Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern - Ekstranett

SAKSFREMLEGG
Sak 19/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern
Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF
Dato: 23.06.11
Saksbehandler: Åge Lien
Arkivsak: 10/6002-53
Arkiv: 030.1
Innstilling
1. Styret for St. Olavs Hospital HF tar framlagte ”Konseptrapport Generalplan
Bygningsmessig utvikling Psykisk Helsevern for voksne” dat. 15.6.2011 til foreløpig
orientering.
2. Styret ser behovet for å komme i gang med utvikling av eiendomsmassen innenfor
Psykisk Helsevern, og ber direktøren arbeide videre med forslag til gjennomførings
og finansieringsplan.
3. Saken bes framlagt til realitetsbehandling innen 31.12.11.

VEDLEGG
Nummererte vedlegg som følger saken:
Vedlegg 0 Generalplanutkast pr 15.6.2011
Vedlegg 1 Idefaserapport Tiller DPS
Vedlegg 2 Vurdering av eksisterende bygningsmasse
Vedlegg 3 Grunnnlagsdokumentasjon framskrivning
Vedlegg 4 Areal og kostnader Alternativ 1
Vedlegg 5 Areal og kostnader Alternativ 2
Vedlegg 6 Prosjektorganisasjon
Vedlegg 7 Drøftingsprotokoll 20.05.11 og 09.06.11
Vedlegg 8 Drøftingsprotokoll 15.06.11 (ettersendes)
Vedlegg 9 Protokoll fra møte i AMU 16.06.11
BAKGRUNN
I sak 29/10 ble styret for St. Olavs Hospital orientert om den bygningsmessige situasjonen i
Psykisk Helsevern. I særdeleshet er forholdene for akuttpostene på Østmarka prekær, mens Tiller
DPS har ufunksjonelle døgnposter. I sakens anledning var styret på omvisning på Tiller DPS,
Brøset og Østmarka i august. Styret fattet følgende vedtak:
”Styret for St. Olavs Hospital HF gir administrerende direktør i oppdrag å gjennomføre et
utredningsprosjekt om bygningsmessig utvikling innenfor Psykisk Helsevern med følgende
mandat:
• Det utarbeides en ny generalplan for en fremtidig helhetlig disponering av
bygningsmassen innenfor Psykisk Helsevern.
Nybygg for psykiatrisenter og sikkerhetsavdelingen skal inngå i planen.
• Planen skal tilpasses de endringer i virksomheten som har skjedd siden siste gjeldende
utviklingsplan for psykisk helsevern og også ta høyde for antatt utvikling i neste 10årsperiode.
Dette skal også inneholde en vurdering av dimensjonering og sammensetning
av tjenestetilbudet.
• Det legges vekt på løsninger som gir god drifts- og arealeffektivitet.
• Det utarbeides en plan for hvordan man på kort sikt kan oppgradere bygningsmassen på
Østmarka, Brøset og Tiller uavhengig av langsiktige løsninger for de funksjoner som er
lagt inn i psykiatrisenteret og sikkerhetsavdelingen. Den oppgradering som utføres på
kort sikt skal i størst mulig grad ha varig verdi i forhold til generalplanen.
• Rehabilitering og videreutvikling på Østmarka utredes som et selvstendig alternativ i
tillegg til planene om psykiatrisenter på Øya.
• Utredningskostnadene dekkes innenfor eksisterende driftsbudsjettrammer. ”
FAKTISKE OPPLYSNINGER
På grunnlag av vedtaket har det vært gjennomført et utredningsarbeid som har omfattet:
1. Dimensjonering av tjenestetilbudet fram mot 2030 som grunnlag for arealbehov
2. Utredning av
• Vedtatt løsning med psykiatrisenter på Øya og spesialposter på Østmarka,
alternativ A
• et selvstendig alternativ med rehabilitering og videreutvikling på Østmarka,
alternativ B

• en plan for de tiltak som kan gjennomføres på kort sikt og som har varig verdi i
begge alternativ (utviklingsfase 1)
3. Beregning av investeringsbehov og driftsøkonomiske konsekvenser
Dimensjonering av døgntilbudet
Det er foretatt både en kvantitativ framskrivning (Sintef) og en faglig vurdering av behovet
for døgnplasser fram til 2030. Sintefs beregningen tar kun hensyn til forventet
befolkningsvekst og forutsetter at oppgavefordelingen mellom kommune- og
spesialisthelsetjenesten blir uforandret. Framskrivningen tilsier et behov for 24 flere
døgnplasser enn i dag.
Imidlertid bygger den faglige vurderingen på
• nasjonale fagligpolitiske føringer om fortsatt endring av tjenestetilbudet mot mindre bruk
av døgnplasser
• Strategi 2020 som bl.a. vektlegger at psykiatritjenester til den voksende gruppen eldre
skal prioriteres
• Samhandlingsreformen med sitt forebyggende perspektiv og økt vektlegging av
kommunens ansvar for pasientenes totalbehov.
En samlet vurdering konkluderer med at framtidas døgnplassdekning, med unntak av
alderspsykiatri, vil bli noe lavere enn i dag. Dette vil skje dels ved en faktisk
reduksjon, dels ved at det ikke kompenseres for en betydelig forventet befolkningsvekst.
Dimensjoneringen forutsetter en fortsatt og betydelig omstilling mot mer poliklinisk og
ambulant behandling. Dersom det viser over tid viser seg mulig å redusere antallet
døgnplasser mer enn planen tilsier, kan det korrigeres når man går fra utviklingsfase 1 til
langsiktig løsning.
Bygningsalternativene
Det ansees ikke å være behov for rehabilitering/ oppgradering ved Orkdal DPS og Nidaros
DPS. Disse avdelingene inngår derfor ikke i noen av bygningsalternativene.
Alternativ A viser psykiatrisenter på Øya med akutt- og alderspsykiatrisk funksjon, et nytt
bygg for spesialfunksjonen på Østmarka, ny sikkerhetsavdeling på Østmarka, samt
oppgradering av Tiller DPS.
Alternativ B viser hvordan Østmarka kan bygges ut til et fullverdig sykehus uten
psykiatrisenter på Øya. Da må det bygges to nye bygg på Østmarka – ett for akuttfunksjonen
og ett for spesialfunksjonen (i tillegg til ny sikkerhetsavdeling). Av faglige grunner anbefales
det sterkt å beholde alderspsykiatrisk seksjon på Øya. Dette kan skje i nybygg for funksjonen
eller tilpasning innenfor ledige areal for somatikken dersom det finnes. For Tiller DPS vil
det, som i alternativ A, være behov for oppgradering.
Utviklingsfase 1 viser de tiltakene som kan iverksettes umiddelbart, er felles for alternativ A
og B og har varig verdi. Utviklingsfase 1 tilsvarer det som i mandatet benevnes som
kortsiktig plan, og omfatter et nytt bygg på Østmarka for spesialfunksjonen som kan taes i
bruk for akuttfunksjonen inntil langsiktig plan er vedtatt. Ny sikkerhetsavdeling og
oppgradering av Tiller DPS inngår også i utviklingsfase 1
Som grunnlag for utviklingsfase 1 er det foretatt en gjennomgang av dagens bygninger på
Østmarka (alternativ 0) som viser at en oppgradering av døgnpostene til sengeposter ikke vil

ha varig verdi for framtiden. De vil ikke kunne gi tilstrekkelig antall døgnplasser og driften
vil bli dyrere. Nye bygg for døgnpostene framstår som eneste forsvarlige løsning.
Investeringsbehov og driftsøkonomiske konsekvenser (Utviklingsfase 1)
Investeringsbehovet i utviklingsfase 1 er beregnet til 266 mill.kr. (jan 2011), fordelt med 207
mill kr. til nytt bygg på Østmarka og 59 mill.kr. til oppgradering av Tiller DPS. Et nytt bygg
på Østmarka vil gi en forbedret driftsøkonomi til tross for økte kapitalkostnader. For Tiller
DPS kan 1/3 av investeringskostnadene dekkes av løpende vedlikeholdsmidler.
Samlet er det beregnet at driftskostnadene etter utbygging vil dekke økte kapitalkostnader.
Forprosjekt for ny sikkerhetsavdeling ble gjennomført i 2003, og det er regionalt gitt tilsagn
om at nytt bygg kan finansieres ved salg av eiendommen på Brøset.
DRØFTING
Et nytt bygg for akuttfunksjonen på Østmarka er det som det haster aller mest med. Allerede
i 1996, da det ble fattet vedtak om delt utbygging mellom Øya og Østmarka, var det kjent at
bygningsmassen på Østmarka var uegnet for moderne sykehusdrift. Det er ikke foretatt noe
ut over nødvendig vedlikehold i de 15 årene som er gått. Forholdene i dagens akuttposter er
uverdige for pasientene, vanskelige for de ansatte, og ineffektive i drift. Det er bl.a. ikke
mulig å overholde taushetspliktbestemmelsene (Pasientrettighetslovens § 3-6 og
Helsepersonellovens § 21) i flersengsrom, og det er økt smittefare som konsekvens av å dele
rom, toaletter og bad med flere andre. Pasientombudet har påpekt at den bygningsmessige
standarden ikke tilfredsstiller de materielle krav som stilles til døgnposter som mottar
pasienter innlagt uten eget samtykke (Forskrift om godkjenning av institusjoner som skal ha
ansvar for tvungent psykisk helsevern, kap II, § 4a). Helsetilsynet uttalte i sin rapport etter
tilsyn med akuttfunksjonen i 2009, at lokalene virket uhensiktsmessig
I et nytt bygg kan akuttpostene samles på ett og samme plan og i større enheter. Ved en slik
organisering vil det ikke være nødvendig med så mange ansatte som i dag. Det finnes et stort
driftsøkonomisk innsparingspotensiale i form av større fleksibilitet i bruken av
miljøpersonell, redusert behov for deltidsstillinger, mindre vikarbruk, færre lederstillinger,
felles støttefunksjoner og reduserte FDV-kostnader (renhold, energi, vedlikehold m.m.).
Beregninger viser at Psykisk Helsevern kan forsvare de økte kapitalkostnader en investering
i et nytt bygg vil gi innenfor eget driftsbudsjett.
Ved Tiller DPS er 27 av de 36 døgnplassene i paviljongbygg forbundet med åpne
svalganger. Disse ble av økonomiske grunner ikke inkludert i ombyggingen til distrikts
psykiatrisk senter. Det er behov for helt andre lokaliteter til dagens
døgnpasienter.Manglende ombygging i 2004 har i dag konsekvenser for hvilke pasienter som
kan mottas til døgnbehandling. Spesielt gjelder dette den voksende gruppen pasienter som
har rusproblemer i tillegg til sin psykiske lidelse. Dette er det svært vanskelig å takle i så
uoversiktlige lokaler som på Tiller DPS. En ombygging er nødvendig for å kunne gi et
tilstrekkelig og godt nok behandlingstilbud. Samtidig er det nødvendig for å kunne utnytte
kapasiteten maksimalt, slik dimensjoneringen av døgnplasser for Psykisk Helsevern
forutsetter den forventete befolkningsveksten i årene som kommer tatt i betraktning.
Bygningene for sikkerhetsavdelingen på Brøset må gjennomgå en omfattende og kostbar
renovering dersom salget av eiendommen ikke kan realiseres.

KONKLUSJON
Den foreliggende utredning viser at ett nytt bygg på Østmarka, ny sikkerhetsavdeling og
ombygging av Tiller DPS er felles for begge alternativene.
Fortsatt drift i nåværende lokaler for akuttpostene på Østmarka representerer et avvik i
forhold til gjeldende lovverk. Det må utarbeides en plan for å lukke avviket innen rimelig
tid. Det er derfor nødvendig å starte planleggingen av utviklingsfase 1 så snart som mulig,
der nytt bygg for akuttfunksjonen på Østmarka prioriteres først.