Julen ringes inn... - Menighetsbladet

selen strakk seg langt over Boknafjorden...”
Sviland og Oddmund Storevik.
De fleste av oss, gamle og unge, er
skjønt enige om at fisk på julaften er en
uting.
“Gå mot Betlehem”
Søndag 17. desember kl.20 blir det igjen julekonsert i
Riska gamle kirke. Hjalmar Arnø, Torgeir Skjælaaen og
Gro Helen Skjælaaen har øvd inn et variert program
som vil bli framført i en stemningsfull atmosfære.
Oljelamper og stearinlys vil være tent, og sangene blir
akkompagnert av trøorgel eller piano.
Tittelen på årets julekonsert er "Gå mot Betlehem."
Programmet består av både kjente julesanger, og julesanger
som kanskje ikke er fullt så kjente. Blant annet
blir det "urpremiere" på en norsk versjon av den
amerikanske julesangen "Beautiful star of Bethlehem".
Teksten er bearbeidet og omsatt til norsk av Hjalmar
Arnø.
Signy Gahnstrøm har feiret jul både
som ung jente i Stavanger og som misjonær
i Kamerun. Selv om det var varmt
ute, ble det julemiddag med oksekjøtt
og ris, og en busk til juletre som bladene
falt av med en gang den kom inn. Da
Rogalandsgården der nede ble bygget,
fikk de nydelige poteter til maten.
Dagfinn Ellertsen bodde fem år i
Canada, i British Columbia, og feiret jul
med familien der. Han husker spesielt
godt én jul da Frelsesarméen gikk rundt
og sang og stilte seg utfor-
bi huset der de bodde. Det
var to meter snø ute, og
offiserene, sammen med
en mann som trengte
noen å støtte seg på, sto
og sang "Glade jul". Kona,
Bertine, bad dem vente og
kokte kaffe. Så sto de der i
snøen med hver sin kopp,
sang og spiste ekte, norske
smultringer.
I Canada var det mye
bjørn, helst svartbjørn. Det
var også mye laks i elvene,
og både folk og bjørn var
glad i laksen. Dagfinn fanget den med
stang og bjørnen med klørne. En gang
han fisket merket han noe bak seg, og
da han snudde seg hadde han selskap
av en svartbjørn som stirret like ivrig ut i
elva som han selv. Bjørnen ventet, og da
Dagfinn fikk en laks ble den overgitt
bjørnen som gave med begge hender.
Oddmund Storevik husker ennå da
“
"Det var mest
klær vi fikk,"
sier Hjørdis
Gjesteland, fra
Gjesteland i Høle
sokn. "Og så var
det noen som kledde
seg som nisse
og kom rundt."
han var med bestefaren ut i marka og
hentet juletre. Før var det som nå, oftest
uten snø ute, men med noen hvite
julaftener. Signy Gahnstrøm husker en
gang hun fikk gå med fine lakksko til
Johanneskirken i Stavanger, men ble våt
langt oppover beina på veien hjem, fordi
det hadde snødd slik under julegudstjenesten.
Margit Seldal vet litt om at det er stor
forskjell på rikdommen før og nå. Faren
døde tidlig, og det var små forhold i familien,
med enkle gaver.
Men det spørs vel om
det ble mindre jul og
julestemning med færre
gaver?
Jeg hadde kanskje ventet
at det var mer som
var forskjellig og nytt når
jeg fikk høre om julefeiringen
før i tida. Det
som slår meg, er hvor
mye som er likt.
Juletradisjonene er noe vi
har felles, på tvers av
generasjonene, og som
holder seg fra år til år. Så
er det bare å håpe på julefred for alle i
2006, både på bofellesskapet og i bygdene
og byene omkring ellers.
Tradisjonene hjelper oss til det.
F.v. Torgeir Skjælaaen, Gro Helen Skjælaaen og Hjalmar Arnø.
AV GEIR SKÅRLAND
15