Samiske kulturminner

Kulturhistoriske registreringer – Ny nasjonalpark i Sørdalen – Isadalen Bardu kommune
2.2 Den norske turistforening
Nord i Sørdalen der bilveien slutter ved siste gård, fortsetter en traktorvei innover
Sørdalen et godt stykke, der terrenget blir brattere og trangere fortsetter en sti, merket
av turistforeningen, og går gjennom dalen til Lappjordhytta. Nedenfor stien kan vi se
store varder langs hele dalen, dette er en eldre sti, som ble vardet på 1900-tallet. Det
var den gang stor trafikk over fjellet i forbindelse med byggingen av Ofotbanen. Det var
mange på norsk side som hadde arbeid på banen, og denne stien gjennom Sørdalen
var veien til og fra arbeidsplassen. Vardene er en severdighet i seg selv, de er så store
at de skal kunne synes i all slags vær. De er bygd i stein og er velholdte. Fra
Lappjordhytta går det merkede stier mot Altevann og Gaskashytta, og over grensen til
Tornehamn.
2.3 Sørdalinger og kulturminner
Både Sørdalen og Isdalen har setre i tilknytning til gårdene i Sørdalen. I den nordlige del
av Sørdalen ligger noen Sætre, disse ble brukt av de øvre Sørdalsgårdene. Setra til
Sørmo ligger 5 km opp i Sørdalen fra Sørmo, denne kalles Sørgårdsetra. Setra ligger
innenfor Tverrelva. Under andre verdenskrig (1940-1945) flyttet tyskerene bygningene
på Sørgårdsetra 2 km mot Sørmo. Bygningene ble flyttet tilbake etter krigen, og står nå
der de opprinnelig ble oppført. I Isdalen, nærmere bestemt Tverrelvdalen, har gårdene
Sørmo og Fagerhaug setre. De ligger på hver sin side av elven, kalt Sørgård og
Strømseng. I Renbeteskommissionens af 1913 handlingar I:1 står det om setrene i
Sørdalen og Isdalen at de ligger vanligvis i grupper på to til tre i sidedalene til
Bardudalen og Sørdalen. ”I Sørdalen er de for nærværende i bruk i Melhusskaret og i
Tverrelvdalen (Isdalen). På disse setrene brukes i stor utstrekning beitemarkene, som
ikke utnyttes av kyr annet enn under tiden de bor på setrene.” (s 414) Setrene ligger
imidlertid utenfor grensa til verneområdet.
Stiene gjennom både Sørdalen og Isdalen har vært viktige for kontakt med andre
områder. Den tidligere omtalte stien gjennom Sørdalen, har også vært viktig for
bøndene som dro over til Sverige for å selge kjøtt. Dessuten var denne ruten sentral
under andre verdenskrig (1940-1945) for mennesker på flukt fra de tyske okkupantene.
(Prestbakmo 2002; 24) Gjennom Isdalen gikk den såkalte ”frierruta” til Bones.
Bygdeboken antyder at unge menn fra begge dalførene har vært på frierføtter over
fjellet, særlig da setrene var i bruk. (Eggen 1950; 51) Kontakten mellom de forskjellige
områdene hadde sannsynligvis ikke bare et økonomisk aspekt, men også et sosialt.
Rett over Lappjordhytta sør i Sørdalen ligger restene etter to gammer, den ene gammen
kalles for «Frydenlundgammen» av sørdalingene, fordi «det var slik en fryd å komme
hit». Denne gammen ble bygd av sørdalingene. I sin bok skriver Prestbakmo at gammen
var en jaktgamme. (Prestbakmo 2002; 10) Jakt og fiske har alltid vært et godt
supplement til husholdningen. Området rundt gammen har et rikt dyreliv, med både elg,
bjørn, rev og mindre dyrearter.
Norsk Institutt for Kulturminneforskning
12