Kulde nr 6

More documents

Recommendations

Info

Diverse Stopp biologisk vekst i kjøletårn - og husk at biocider som tilsettes ikke klarer å penetrere slam og kontrollere mikroorganismene. Dette er en fortsettelse av artikkelen om Vannbehandling for kjøletårn i Kulde nr 5 Luftbåret rusk og rask vaskes ut av luften i kjøletårnet og tårnbassenget akkumulerer betydelige mengder slam hvert år fra denne prosessen. Noen typer forurensninger kan tette varmevekslere, kontrollutstyr og ventiler. Men slammet har en annen effekt også; så snart det dannes, vil mikroorganismer etablere seg i slammet. Det blir "grobunn" for biolgisk vekst. Disse organismene vil akselerere korrosjonen på metaller i tårnbassenget og hurtig forsterkes. Viktig: Biocider som tilsettes for kontroll av biologisk vekst, klarer ikke å penetrere slam og kontrollere mikro-organismene. Desinfisering minst to ganger pr år For kjøletårn som benyttes i forbindelse med luftkondisjonering, anbefales det derfor å 10 KULDE SKANDINAVIA 3/2002 foreta en grundig rensing og desinfisering minst to ganger pr år. Rensingen bevirker at biomassen kan kontrolleres med biocider, og reduserer risiko for Legionellaoppblomstring. Kloring med for eksempel natriumhypokloritt desinfiserer anlegget 100%, men det forutsettes Fisk kjølt for slakting gir enklere filetering og unik kvalitet Nå er det mulig for norsk industri å filetere, og bearbeide fisken umiddelbart etter slakting, slik at den kan eksporteres helt fersk og med en unik kvalitet. Vanligvis må laksen ligge i to til seks dager etter slakting for dødsstivheten (rigor mortis) slipper taket og videre bearbeiding er mulig. Ved å minimalisere stresspåvirkning og kjøle fisken før slakting forlenges tiden før døds-stivheten inntrer. Det åpner for at industrien rekker å filetere og fjerne beina før den blir stiv og uhåndterlig. Dermed har norsk industri allerede skaffet seg mange dagers forsprang på konkur- Fig 3. Regulering og styring av kjemikaliedosering ved kjøletårn rentene når det gjelder oppdrettsfiskens ferskhet og kvaliteter som fasthet og rødfarge. I sitt doktorgrads-arbeid har dr. agric på Norges Landbrukshøgskole, Per Olav Skjervold evnet å se sammenheng mellom slaktemetode, fiskens fysiologi og produktkvalitet. En slik multidisiplinær forskning har vært med på å endre forutsetningene for bearbeiding av oppdrettsfisken i Norge.Bremnes Seafood AS har utviklet og allerede tatt i bruk teknologi som muliggjør den nye slakteog fileteringsmetoden. www.matforsk.no (Matnyttig 5-2002) altså at kjemikaliet når frem til bakteriene. Har man mistanke om fremvekst av legionellabakterier, bør man i etterkant av kloringen ta ut en prøve som sendes akkreditert laboratorium for analyse. Ytterligere opplysninger se f. eks: www.folkehelsa.no og www.legionella.org Køleenergi er ikke dyrere end varmeenergi Dette skriver civilingeniørerne Peder Kjerulf-Jensen, Per Danig og Jørgen S.R. Nielsen i en interessant artikel i Danvak Magasinet nr. 8, 2002. I ingressen heder det: "I fagtidsskrifter og dags-pressen fremføres det ofte fejlagtigt, at køleenergi er meget dyrere end varmeenergi. Tværtimod kan køleenergi i veldimensionerede anlæg være billigere end varmeenergi. At Av Erik Sonerud og Tor Halvorsen Arcon AS Sjokkdosering med anerkjente biocider For å motvirke mikro-biologisk vekst, bør det periodevis sjokkdoseres med anerkjente biocider; f. eks Arcocid K910 / K920. Frekvensen av biocidtilsetningen avhenger av systemet og tiden på året. Biocidbehovet øker når vannet eksponeres for sollys og vanntemperaturen stiger. I sommerhalvåret behøves altså mer biocider for å kontrollere systemet. Da kan frekvensen av biocidtilsetning være tre ganger pr uke, mens man vintertid kan sløyfe den helt eller gjennomføre en beskjeden behandling. Om arbeidskraft ikke er tilgjengelig hver annen uke, bør det installeres et automatisk doseringsanlegg som tilsetter biocider og inhibitorer etter et forutinnstilt program. Se nedenstående systemskisse. anvendelse af køling af komforthensyn i fx kontorbygninger i de fleste tilfælde er overflødig er en anden sag.Ved intelligent anvendelse af solafskærmning, lokaludsugning, bygningsfysik og fx nattekøling med udeluft vil investering i køleanlæg til komfortformål i de fleste tilfælde kunne undgås. Det burde bygherrer, rådgivende ingeniører og arkitekter i højere grad være opmærksomme på". Abonnement på Kulde Skandinavia koster Nok 400,- Ring Åse Røstad + 47 67 12 06 59
Mine meninger Leserkontakt Som redaktør av Kulde Skandinavia får jeg mange kommentarer og mange telefoner. Jeg vil her gjengi noen av dem: Trenger vi en egen forsikringsordning mot utblåsing av HFKkuldemedier? Nå som HFC-kuldemediene blir så kostbare p.g.a de nye avgiftene, vil en full utblåsing av et noe større anlegg kunne Er kuldeentreprenørene for fine til å påta seg rørleggerarbeid? En kuldeentreprenør kan da like mye om rørlegging som en rørlegger (kanskje ikke om avløpsrør) Men når det er spørsmål om å få lagt noen rør til f.eks et varmeanlegg i forbindelse til et varme-pum- peanlegg overlater kuldeentreprenøren dette til en rørlegger i ni av ti tilfelle. Er kuldeentreprenørene blitt for fine til å legge rør, spør innringeren. Matsnusket måste stoppas ! 17 av 30 smörgåspålägg i Stockholmär dårliga -Matjätterna lovade i januari bättring, men än kryllar bakterierna i smörgåspålägget. Nej, påläggen har inte blivit bättre, säger Pia Hamberg på laboratoriet Analycen till svenske Aftonbladet Alla vet att kyla har stor betydelse för hållbarhete. I svenska kyldiskar med charkvaror får det vara högst +8 grader varmt. Det har Livsmedelverket bestämt och har inga planer på att sänka temperatur-gränsen. Finland har samma högsta gräns som Sverige, +8 grader. I Norge og England är høgsta tillåtna temperatur +4 grader, i Danmark +5 grader, i Holland +7 grader. Efter europeiske EN 441 skal temperaturen vara från –1 till +4 grader. Gång på gång publiceras analyser som viser att det är för mycket bakterier i kött- bety ruin for en mindre kuldeentreprenør. Trenger vi en egen for-sikringsordning for dette?, spør en leser. produkter. Tre nyckelord Det finns tre nyckelord för livsmedel: ● Hygiene ● Kyla ● Hållbarhetstid. Alt detta kan förstås bli bättre. Livsmedelverket skyllar gärna på handeln och tillvärkara. Men kanske der är dags för den myndighet som ska "verka för att säkre livsmedel av god kvalitet” att ta i lite mer. Högsta tillåtna temperatur: Sverige +8 o C Finland +8 o C Holland +7 o C Danmark +5 o C Norge +4 o C England +4 o C Har du noen nyttige kuldetips? Kuldebladet er noe en gleder seg til hver gang det kommer ut. Kan det være en ide å skrive om de forskjellige store prosjekter på kuldesiden da det er ganske interessant å få vite om kapasiteter og hva de Vifte tips I en telefonsamtale kom det frem at vifter er store energiforbrukere, men dette kan det rettes mye på. Det finnes alltid gode og mindre gode løsninger for plassering av alle typer vifter, skal fryse/ kjøle. Det er ganske mange anlegg bare i Norge som er av betydelige dimensjoner. Kanskje de som blir intervjuet har noen nyttige tips til andre f. eks. utstyrvalg. Hvorfor er det ikke lærlingordning for kuldemaskinister? Jeg har mange ganger lurt på hvorfor det ikke er lærlingordning for kulde-maskinister. Det er da ikke bare er å hoppe rett fra skolebenken eller fra kulde-montør yrket og rett inn på et stort NH 3anlegg. På store kjeleanlegg kreves det praksistid, sertifikater og spesiell opplæring ved kompliserte anlegg. De fleste store kuldeanlegg er kompli- og det beste er alltid å ha laminær strøm av luft over vifte. Det betyr at bend og nær plassering av hindringer etc bør unngås. Dette gjelder både på trykk- og sugesiden av vifte. En god flaske vin til E-verkene En lykkelig varmepumpe-leverandører ringte gledestrålende og utbrøt: Hver gang E-verkene legger på strømprisen, - og det er ofte, serte. Man kan oppleve at en må kjøre anlegget over flere år for å bli skikkelig kjent med alle lunene på anlegget. Dette vet jeg av erfaring da jeg har jobbet som montør bare på NH 3 anlegg og de ti siste årene som teknisk sjef ved et større industrianlegg. Dette er bare noen synspunkter som jeg lurte på om Kulde kunne se på. har jeg mest lyst til å sende dem en flaske god vin. For nå kommer det virkelig frem hva man kan spare ved å installere en varmepumpe, både i energi og i penger. STYRETAVLER TIL ALLE TYPER KULDEANLEGG -Prøv oss. Det kan lønne seg. Elnan AS. Transittgt. 10, 7042 Trondheim Telefon 73 99 29 50 Fax 73 99 29 90 KULDE SKANDINAVIA 3/2002 11
Page 1 and 2: REFRIGERATION AND HEAT PUMP JOURNAL
Page 3 and 4: Markedets mest brukervennlige slang
Page 5 and 6: Reportasje Rivende utvikling for ku
Page 7 and 8: Leserbrev Fluorcarboner Mye farlige
Page 9: Sikkerhet Rustne ammoniakk rør - e
Page 13 and 14: Varmepumper re användning och där
Page 15 and 16: Varmepumper Luft/luft varmepumper -
Page 17 and 18: Miljø Kromatogram for innlevert R2
Page 19 and 20: Miljø Effektforbruket til viftedri
Page 21 and 22: Sikkerhet En påminnelse: Varme arb
Page 23 and 24: Diverse Service ved minus 175 grade
Page 25 and 26: APPARATSKÅP BS Elcontrol AB Box 38
Page 27 and 28: DATAPROGRAMMER Hans Güntner GmbH T
Page 29 and 30: Stilling ledig Gunnar Karlsen a.s e
Page 31 and 32: Spørrespalten mener at et riktig b
Page 33 and 34: Foreningsnytt Norsk Kjøleteknisk m
Page 35 and 36: Personnytt Leif Søby 60 år Leif S
Page 37 and 38: VVS-dagene Kulde- og varmepumper p
Page 39 and 40: VVS-dagene Varmelagring over døgne
Page 41 and 42: Produktnytt Nye spennende varmepump
Page 43 and 44: Produktnytt Ny aircondiantion split
Page 45 and 46: IKK 2002 Forskningssenter for kulde
Page 47 and 48: IKK 2002 Aserom 10 år Aserom, samm

Kulde nr 6

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?