Kulde nr 3

TIDSSKRIFT FOR KULDETEKNIKK OG VARMEPUMPER 3/2004 

Scandinavian Refrigeration and Heat Pump Journal

INNHOLD 

Utnyttelse av overskuddsvarme 

fra kunstisanlegg.Av Vidar Havellen 

Nord-Norsk Kuldedag ble 

”Nordisk Kuldedag” . 

8 

4 Leder 

- Nå må ED tas på alvor 

- Energiinspeksjoner for kjøleanlegg kommer 

- Lærlinger – bare et heft? 

6 Drep meg herre konge – men ikke med lærlinger 

Av Per G.Vemork 

8 Utnyttelse av overskuddsvarme fra kunstisanlegg.Av 

Vidar Havellen 

13 Debatt: Min erfarenhet och syn på CO2. Feilslåtte 

krisetiltak – hva har vi lært? 

13 Har din bedrift forslag til prosjekt- og masteroppgaver? 

14 De mest vanlige feil i kjøledisker – og hva bør vi 

gjøre for å rette på dem? 

15 Fortsatt lovlig å bruke KFK, men forbudt å etterfylle 

med KFK 

16 PED 97/23EC, hva er det? Av Rune Grytnes 

18 Norsk Kuldebransje anmoder Stortinget om å 

fjerne særavgiften på HFK/PFK 

19 Produktnytt 

22 Internasjonalt prosjekt om grunnvannsbaserte 

varmepumpesystemer for oppvarming og kjøling 

av bygninger 

22 Doktorgrad i varmepumper 

24 Den amerikanske kuldeforeningen ASRE 100 år 

2 KULDE SKANDINAVIA 1/2004 

33 

Kan du kunsten å hardlodde? 

Kuldegrossisten – 

Samarbeidspartner 

eller fiende? 

Intervju med 

Norman Thune 

41 42 

24 Nordens förste fullskalalaboratorium inom 

kyl och värmepumper 

24 Om installation av värmepumper i Sverige 

26 Energiförhållande för indirekte kylsystem 

Av Anders Lindborg 

31 Firmanytt 

32 AREA – Kuldebransjens viktigste drivkraft i 

Europa.Av Per G.Vemork 

33 Kuldegrossisten – Samarbeidspartner eller fiende? 

Intervju med Norman Thune 

34 50 år med fleksibel rørisolasjon 

35 Manglende branntetting – en viktig brannårsak 

36 Firmanytt 

38 Brandförhållande och brandklassifisering av rörisolasjon 

39 Spørrespalten: Hva er maksimaltrykk PS på 

anlegget mitt? 

40 Vil uteluft-vann varmepumper være fremtiden 

i norske bygg? 

41 Nord-Norsk Kuldedag ble ”Nordisk Kuldedag” 

42 Kan du kunsten å hardlodde? 

45 Vil uteluft-vann varmepumper være fremtiden 

i norske bygg og boliger? 

Kulde betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i bladet i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. 

Artikler honoreres normalt ikke. Man kan sitere artikler i bladet så lenge kilde oppgis. Ettertrykk er ikke tillatt uten etter avtale med opphavsrettsinnehaveren.

Når det er snakk om kulde, 

kan ingenting måle seg 

med lokal support 

REFRIGERATION AND 

AIR CONDITIONING 

Bjørn Bergstein og hans kolleger er her for deg. 

Vi i Danfoss, ser det som svært viktig å ha et team med godt kvalifiserte medarbeidere 

til din disposisjon. 

Vårt omfattende program av førsteklasses produktløsninger og komponenter, er det 

vi er kjent for. I tillegg til dette, gir vår profesjonelle support deg en merverdi som er 

enestående i kuldebransjen. 

Representert med eget kontor i Norge, vil Bjørn og hans kolleger hjelpe deg med ethvert 

spørsmål eller problem du måtte ha. Danfoss har utviklet sertifiserte opplæringsprogram 

som sikrer support med høy kvalitet på systemløsninger i hele Europa. 

Vi kaller dem Intern Teknisk Support. Du kan kontakte dem når som helst. 

DANFOSS AS, Årenga 2, 1340 SKUI I, Tlf.: 67 17 72 00, Fax. 67 13 68 50, 

E-post: kulde@danfoss.no, www.danfoss.no

www.kulde.biz 

Nordic Refrigeration and Heat Pump Journal 

NR.3 - 2004 - 19. ÅRGANG 

Kulde er Skandinavias største kulde- og varmepumpetidsskrift. 

Fagtidsskriftets målsetting er å informere om ny teknologi og 

trender innen kuldebransjen.Videre tar fagtidsskriftet Kulde opp 

miljøspørsmål og kuldebransjens næringspolitiske problemer. 

REDAKSJON ANNONSER 

Redaktør: 

Siv.ing. Halvor Røstad 

Tlf.: +47 67 12 06 59 

Mobil: +47 41 47 40 27 

E-post: halvor.rostad@kulde.biz 

Fagredaktør Sverige: 

Civ.ing. Klas Berglöf 

Tel.: +46 8 55 61 55 75 

Fax: +46 8 55 61 55 76 

E-post: 

info@berglof-kyleteknologi.se 


Annonsesjef, 

redaksjonssekretær: 

Åse Røstad 

Tlf.: +47 67 12 06 59 

E-post: ase.rostad@kulde.biz 

Registerannonser 

i «Leverandører til kuldebransjen» 

og «Kuldeentreprenører til tjeneste» 

Pris 2003 kr. 150,- pr. linje pr. halvår. 

ABONNEMENT 

Bladet utgis 6 ganger årlig. 

Abonnementssjef: Åse Røstad 

Tlf.: +47 67 12 06 59 - Fax: +47 67 12 17 90 

E-post: ase.rostad@kulde.biz 

Abonnement kr. 420,- pr. år. 

Medarbeiderabonnement 50% rabatt. 

UTGIVER 

KULDEFORLAGET AS 

Marienlundsveien 5, 1358 Jar, Norge 

Telefon: +47 67 12 06 59 

Telefax: +47 67 12 17 90 

Mobil: +47 41 47 40 27 

Ansvarlig utgiver: Halvor Røstad 

Trykkeri: Hestholms Trykkeri As, 1483 Skytta 

UTGIVELSER I 2003 

Nr. Bestillingsfrist Utgivelse 

4 1. august 31. august 

5 1. oktober 31. oktober 

6 1. desember 31. desember 

ISSN 0801 - 7093 

CIRCULATION: 

KULDE Skandinavia has the largest circulation 

in Scandinavia - on the subject of cooling and 

refrigeration! 

Circulation: 4100 - Norway 1906, Sweden 1278, 

Denmark 703, Iceland 83, Finland 77, other countries 52 

Redaktørens egen spalte 

Nå må PED tas på alvor 

Den 29 september 1999 trådte forskriften for trykkpåkjent utstyr i kraft. Dermed ble 

tidligere bestemmelser om rykkbeholdere opphevet. Overgangsfasen varte frem til 

29.mai 2002. Etter denne tid skal alt produsert utstyr CE-merkes i henhold til 

Pressure Equipment Directive (PED). Hensikten med direktivet er at trykkpåkjent 

utstyr fritt kan omsettes over landegrensene 

Men i juni 2004 er det fortsatt en god del bransjefolk som ikke har tatt dette inn 

over seg og innser alvoret ved det. Det gjelder dessverre spesielt for mindre firmaer. 

De ser ikke fullt ut å ha forstått konsekvensene av å ikke ta dette på alvor. For riktig 

å mane fanden på veggen, som det heter kan det opplyses at det medfører straffeansvar 

om noe skulle gå riktig galt om man ikke følger reglene. I mindre alvorlige tilfelle 

vil et anlegg kunne stoppes. 

Det er også konkurransevridene å ikke følge reglene fordi det tross alt koster en 

del å følge de oppsatte regler, med dokumentasjon, sertifisering osv. 

Man skal også være oppmerksom på at bruken av brukt utstyr hvor opprinnelsen 

ikke kan dokumenteres, ikke lenger er mulig. 

I hvilken grad kuldebransjen påvirkes av direktivet, kan du lese mer om på side 16. 

i dette nummer av bladet. Men det blir også stilt krav om sertifisering når det gjelder 

å hardlodde kobber til stål, messing eller kobber på samme måte som det tidligere er 

satt krav til sveisere. Mer om dette kan du lese på side 42. 

Energi-inspeksjoner av kjøleanlegg 

og luftkondisjonering kommer 

I følge et nytt EU-direktivet skal det for klimaanlegg med avgitt kjøleeffekt over 12 kW 

etableres regelmessig kontrollprogram. Den norske regjering vil derfor innføre nye energibestemmelser 

i byggeforskriftene. Kontrollen skal inkludere vurdering av anleggets 

effektivitet og dimensjonering i forhold til kjølebehov, og råd om forbedringer. Det er ca 

100.000 ventilasjonsanlegg i Norge hvorav ca 60% inspiseres jevnlig og ca 70.000 kjøleanlegg 

hvorav 70 %. inspiseres jevnlig. Dessverre er det i dag ingen etablerte ordninger. 

selv om man har relativ gode bransjestandarder (og mye bra kompetanse). Dagens 

inspeksjoner er ikke spesielt energifokusert, men man regner likevel med en energibesparelse 

på mellom 1- 2% ved dagens ordninger. Men det er helt klart at det ligger et 

vesentlig høyere potensiale til å spare energi, om man mer systematisk følger opp kuldeanleggenes 

energibruk. 

Løsningen synes å være at man videreutvikler dagens serviceordninger til i større grad 

også å omfatte systemtiske energibesparelser. I dette kan det også ligge betydelig kostnadsbesparelser 

med de sterkt stigende prisene på strøm og olje. 

Men det er ikke bar en bransjeutfordring. Like viktig er det at også anleggets brukere 

blir mer energibevisste. 

Fristen for innføre direktivet i EU/EØS området er for øvrig satt til 4. januar 2006. 

Lærlinger – bare et heft? 

Vi er inne i en fortvilet situasjon. Svært få firmaer vil ta inn uteksaminerte lærlinger etter 

VK1kuldemontørlinjen. Nå må kuldebransjen skjerpe seg og foreta en full omlegging og 

ta hånd om lærlingene. Det holder ikke å klage over mangel på statsstøtte og at lærlingene 

er en belastning og at de ikke holder mål. Norske kulde- og varmepumpeentreprenørers 

Landsforening KELF ved daglig leder Per G.Vemork oppfordrer medlemmer og 

ikke-medlemmer om å ta et kollektivt løft på lærlingsiden. Det må ikke bare bli et skippertak, 

men et solid, langvarig løft over tid. 

Dette er en oppfordring man bare kan slutte seg til. Ellers går nok dessverre kuldebransjen 

en dyster fremtid i møte. 

Halvor Røstad

Skapt for proffer 

Vil du lykkes må du velge riktig partner. 

Glavaflex cellegummi er det riktige 

isolasjonsproduktet for den profesjonelle 

i kuldebransjen. Glavaflex gir de beste 

løsninger for rør og tanker, der medietemperaturen 

er lav og kondensen et 

problem. 

Velg Glavaflex hvis du er profesjonell 

www.glava.no

Debatt 

Drep meg herre konge 

– men ikke med flere lærlinger! 

Av Per G Vemork, 

Lærlinger - bare et heft ? 

Fylkespolitikere i Hedmark, 

Oslo og Akershus, ja, for den 

saks skyld også i Troms, har 

tydeligvis dannet seg et bilde av 

norsk kuldebransje som feilaktig 

kan lede til at vi oppfattes 

som en merkverdig gjeng av 

halvstuderte skapninger som 

sies å drive med en form for 

hitech som i så fall må være 

samfunnets best bevarte hemmelighet. 

Hvordan er det mulig å drive 

med dette i lukkede rom, med 

de samme folkene år ut og år 

inn, riktignok med naturlig 

avgang, men med minimalt innslag 

av friskt blod, mangel på tilstrekkelig 

med idèer og kompetanseheving? 

Hva er det 

denne bransjen har av skjulte 

reserver eller sesam, sesam 

som ingen andre har og som 

gjør alt livet likevel går ufortrødent 

videre mot det som kan 

tegne seg som et økende kollektiv 

økonomisk armod? 

Kuldeteknikken selvfølgelig og 

den alene! For det er jo her vi 

er ved sakens eller problemets 

kjerne - eller er vi ikke det? 

Antagelig både ja og nei. Alle 

med et spann rødmaling og en 

skarve kost, kan male en vegg. 

Men skal du tjene penger på 

den jobben, så kreves det i tillegg 

helt andre kunnskaper. Og 

hvis du som daglig leder ikke 

selv vil ta i kosten, så finns det 

kanskje en og annen lærling - 

vel å merke hvis sistnevnte har 

kommet seg på jobben i løpet 

av formiddagen. Ikke godt å vite 

- lærlinger nå til dags sies å 

være en sammenhengende tragedie 

som topper med fraværsregister 

og holdninger som for 

15 år siden garantert hadde 

stengt oss andre ute fra arbeidslivet 

til evig tid. Hvor var 

jeg egentlig da folk fra fagopplæringskontoret 

lurte meg til å 

tegne intensjonsavtale om lærlinger? 

Skulle aldri ha gjort det! 

Byrdefulle greier. Ingen nytte av 


dem. De bare krever - bryter 

inngåtte kontrakter og stiller 

seg ledig på markedet - for å 

oppnå høyere lønn - så lenge 

det er rift om å få tak i ledige 

kuldefagfolk som nesten ikke 

finns. Og forresten - hvorfor 

skal jeg bruke av mine ressurser 

på å rekruttere og utdanne 

unge folk som i neste trekk forsvinner 

over til konkurrentene? 

Nei takk - aldri mer! 

En vellykket lærling 

gjør seg ikke selv 

Heldigvis så er det ikke alltid 

slik som satt på spissen her. 

Svært mange av bedriftene 

våre har gjort og gjør fortsatt 

en strålende jobb med unge 

mennesker som ønsker seg en 

karriere i faget. Og mange av 

bedriftene er kjempefornøyde 

med de lærlingene de har tatt 

inn gjennom årene. Men den 

kollektive ansvarstanken i dette 

var nok langt mer fremtredende 

tidligere. Trykket på 

næringene er blitt atskillig tøffere. 

Du skal ha tid og ressurser 

til å ta inn personell på 

dette nivået, men i alle fall - 

erfaringen for de fleste er at 

det lønner seg! Folk man lærer 

opp på denne måten blir gode, 

vel å merke hvis grunnlaget er 

der, kandidatene er genuint 

interessert og bedriften evner 

å følge opp med en personalforvaltning 

som gjør at man 

beholder dem. Dessverre har 

vi opplevd at elever ved inntaket 

til VK I kuldemontør er for 

unge til å gjøre et reelt yrkesvalg 

og faller av lasset. Mange 

har kommet inn på 2. og 3.valg 

og har i neste omgang ingenting 

i bransjen å gjøre. Fylkeskommunene 

presser likevel 

slike kandidater på oss, og når 

vi legitimt velger å takke nei, så 

trues vi med skolenedleggelse. 

Vi håper at Kvalitetsreformen 

og omleggingen av vår grunnleggende 

yrkesutdanning skal 

endre dette totalt til det bedre. 

Men dèt er en annen skål. 

Mangel på ettervekst 

er livs-farlig 

Far til en avgangelev på VK I 

kuldemontør, Ringsaker v.g. 

skole i Brumunddal, kontaktet 

meg for noen dager siden og 

var mildt talt oppbrakt og 

frustrert fordi han mente at 

sønnen hadde blitt forledet til 

å ta en utdanning som ikke 

kunne fullføres fordi ingen 

bedrifter var interessert i å ta 

han inn. Dette på tross av at 

gutten er både flink og interessert, 

men til ingen nytte. 

Etter å ha sendt ut hele søknad 

til hele 25 bedrifter i østlandsområdet, 

hadde ikke èn 

reagert! Svært mange av de 

øvrige elevene på kullet er i 

samme situasjon. I samarbeid 

med skolens ledelse og NHO 

lokalt, har jeg selv vært på 

besøk hos elevene, orientert 

om næringen og oppfordret 

dem til å være villig til å flytte 

på seg ut av eget fylke. Alle 

rakk hånden i været og sa at 

det var null problem. Lignende 

henvendelser fra bekymrede 

foreldre har vi hatt 

mange av opp gjennom årene. 

Hvilket inntrykk sitter samfunnet 

igjen med av oss? Jeg 

trenger ikke karakterisere 

dette nærmere, men jeg tror 

de fleste vil være enig i at det 

som synes å være dagens 

bransjeholding til et så viktig 

spørsmål som det å ta inn lærlinger, 

ikke er til å leve med. 

Mange bedrifter har med rette 

klaget høyt de to siste årene 

over at andre fag tar over f 

eks varmepumpemarkedet. Vi 

bør snart ta inn over oss at 

andre næringer følger nøye 

med i hva som skjer i kuldebransjen 

og gjerne slår til der 

hvor man ser at vi har svake 

punkter og ikke tar grep i det 

hele tatt for å beskytte eget 

fag- og næringsområde. Når 

man i tillegg ser at interessen 

Per G. Vemork, daglig leder i KELF - 

Norske Kulde- og Varme pumpeentreprenørers 

Landsforening 

for etterveksten i bedriftene 

ikke er særlig fremtredende, 

så er det min påstand at dette 

er et livsfarlig næringspolitisk 

signal. 

Fremfor alt - langsiktig 

tenkning og handlig 

KELF's oppfordring til både 

medlemmer og ikke medlemmer, 

er at det trengs et kollektivt, 

skikkelig løft på lærlingesiden. 

Dette kan ikke være av 

engangs- eller skippertakskarakter, 

men helhjertet, solid og 

kontinuerlig. Det holder ikke å 

klage over mangel på statstøtte, 

at lærlinger er en belastning, 

dyre og dårlige, og at vår 

kollektive utfordring her skulle 

være andres bord. La oss være 

enig om dette: Næringen må 

sørge for at de elevene som 

om få dager uteksamineres fra 

VK I kuldemontørlinjene, skal 

tas hånd om og få jobb i bransjen.Vi 

trenger dem, og det skal 

være plass til dem. La oss dessuten 

bedre forstå den nære 

sammenhengen det alltid er 

mellom det å kunne levere den 

kvalitet som markedet forventer 

og den totalkompetanse 

som via mange hender og hjerner 

trengs for å få det til. La oss 

tenke langt mer langsiktig enn 

kortsiktig. Lærlingene hører 

hjemme i det langsiktige perspektivet, 

kort og godt fordi de 

utgjør en naturlig og nødvendig 

del av den fremtiden som 

bedriftene skal bygge på. Festtale? 

Kan så være, men ikke 

denne gangen!

Større ytelse, mindre trøbbel 

Alfa Laval introduserer en ny serie 

fordampere for det kommersielle 

markedet. Perfekt tilpasset for små 

kjølerom opp til 200 m 2 , vil den kraftige 

AlfaCubic gi stor kapasitet og verdi for 

pengene. 

Alfa Lavals lange erfaring og arbeid innen 

teknologi for varmeoverføring er tydelig 

i den nye AlfaCubic fordamper serien. 

De nyutviklete korrugerte lamellene, 

antall lameller pr. enhet og rørene med 

innvendige riller vil tilsammen tilby deg 

en eksellent varmeovergang og liten 

kuldemediefylling. Dette sammen med 

godt tilpassede og kraftige vifter muliggjør 

en større kastelengde. 

Andre fordeler er et epoksybelagt 

aluminiumskabinett for økt korrosjonsmotstand 

og høy kvalitets viftemotorer 

som vil redusere energiforbruket og 

nødvendig vedlikehold. AlfaCubic krever 

både færre og kortere avrimingsperioder 

enn konvensjonelle fordampere som vil 

bringe driftkostnadene enda lenger ned. 

Fra et bredt produktspekter er AlfaCubic 

tilgjengelig for direkte ekspansjon og 

pumpesirkulasjon, tilpasset kuldemedier 

som ammoniakk, karbondioksid og HFK’er. 

I tillegg kan alle kjente sekundærmedier 

benyttes. 

Alfa Laval har en verdensdekkende 

salgs- og serviceorganisasjon. www.alfalaval.com/nordic 

Alfa Laval Nordic AS • Billingstadsletta 13 • Postboks 96 • NO-1300 Sandvika • Tlf: 66 85 80 00 • Fax: 66 85 80 90

Energiutnyttelse 


fra kunstisanlegg 

Av siv. ing.Vidar Havellen, Norconsult AS 

Kunstisanlegg produserer 

mye overskuddsvarme 

som egentlig er en 

"forurensning" i et lokalmiljø 

gjennom bl.a. støy. 

Denne energien er 

interessant å utnytte til 

oppvarmingsformål. Samtidig 

bør det manes til 

noe edruelighet hvor 

mye av varmen som kan 

utnyttes. Denne artikkelen 

tar for seg prinsipper 

for utnyttelse av overskuddsvarme 

og krav til 

mottagere av slik varme. 

Utendørs kunstisbaner kan 

være energikrevende anlegg i 

mildt klima/milde vintre. All 

varme fjernet fra isen inkludert 

tilført kompressorarbeid skal 

fjernes fra kuldeanlegget, normalt 

i tørrkjølere eller kjøletårn. 

Dette er utstyr som kan 

være støyende og som ofte gir 

en del driftsmessige utfordringer. 

Samtidig fyres det for kråkene. 

Avhengig av banestørrelsen 

må millioner av kWh 

dumpes på denne måten. 


Varmens kvalitet 

I et kunstisanlegg uten varmepumpe 

dumpes varmen ved 

relativt lav temperatur, mellom 

20 - 30° C avhengig av utetemperaturen. 

10-15% av varmen 

kan tas ut ved noe høyere 

temperatur (opp til 50-60° C i 

hettgassvarmeveksler og oljekjøler). 

Dette begrenser bruken 

ettersom det er relativt få 

bruksområder som er velegnet 

for så lave temperaturer. I 

tabell 1 er det satt opp en del 

bruksområder for varme ved 

ulike temperaturnivåer. Generelt 

kan det sies at uten ekstra 

varmepumpe er det begrenset 

hvilke energimengder som kan 

utnyttes ettersom det normalt 

finnes få avtagere som kan benytte 

varme ved så lave temperaturer. 

Varmepumpen øker 

varmens kvalitet 

Ved å installere varmepumper 

i anlegget, kan temperaturen 

på varmen økes til 60-65° C. 

Dette øker anvendelsen betraktelig 

ettersom man nå kan 

varme opp bygninger med 

varmen fra kunstisbanen. Det 

koster selvfølgelig strøm til 

drift av denne varmepumpen, 

men effektfaktoren vil være 

høy - i størrelsesorden 5-6 (dvs. 

man får ut 5-6 ganger så mye 

varme som man bruker av 

strøm til drift av varmepumpen). 

Økonomisk er det mest fordelaktig 

å bygge varmepumpen 

direkte koblet sammen 

med kjølekompressorene for 

kunstisbanen, helst samtidig 

som anlegget bygges. Installeres 

dette senere vil det normalt 

bli vesentlig dyrere. 

Investeringer må til! 

Salg av varme kan være med 

på å finansiere driften av et 

kunstisanlegg. Samtidig må 

man regne med vesentlige investeringer 

for å kunne utnytte 

varmen, både til varmepumpen 

og distribusjonsnett 

samt spisslastkjel, varmevekslere 

hos kunder, drift/overvåkningssystem 

etc. Man må 

heller ikke glemme varmemengdemålere 

slik at mottagerne 

av varme kan avregnes 

(og pengene strømme inn!). 

Varmen fra et kunstisanlegg 

er på langt nær gratis, i de 

fleste tilfeller må det legges 

rør og gjøres ombygginger 

lokalt i bygningene som skal 

motta varmen. Sannsynligvis 

ligger de totale investeringene 

til distribusjonsnett, abonnentsentraler, 

SRO-anlegg etc. 

på et nivå som kan være like 

mye som de samlede kostnadene 

til kuldemaskiner og 

varmepumper. 

Forpliktelser 

Skal man starte opp med varmesalg, 

må man huske på at 

dette forplikter også. Kundene 

forventer å få varmen til 

avtalt pris, til riktig temperatur 

og i riktig mengde. Derfor 

stiller det krav til drift av slike 

anlegg, samt at man har spisslast/reservelast 

i tilfelle varmepumpen 

stopper opp eller 

det er så kaldt at det ikke er 

drift på varmepumpen. I eksisterende 

bygg har kundene 

kanskje systemer som kan tre 

inn hvis varmen faller ut. Men 

det beste hadde vært om kunden 

hadde koblet ut sitt anlegg. 

Da er det grunnlag for å ta en 

høyere pris på varmen man 

selger ettersom kunder slipper 

å drifte eget anlegg. 

Starter man opp med ener- 

Bruksområder for varme ved ulike temperaturnivåer (turtemperatur på produsert varme) 

20 - 35° C 35-45° C 45-55° C 55-65° C 65-80° C 

Direkte kondensatorvarme 

Varmepumpe Varmepumpe Varmepumpe Varmepumpe 

+ spisslastkjel 

Gatevarme Gatevarme Gatevarme Gatevarme Gatevarme 

Direktekoblet gulvvarme 

Forvarming av ventilasjonsluft 

Tabell 1 

Gulvvarme via varmeveksler 

Forvarming av tappevann 


Radiatorkurser beregnet 

for lavtemperaturvarme 


Oppvarming av ventilasjonsluft 


for middels høy 

temperatur 

Oppvarming av tappevann 


Radiatorkurser 



Bassengvann Prepareringsvann Prepareringsvann Prepareringsvann 

Bassengvann Bassengvann Bassengvann 

Vidar Havellen



fra kunstisanlegg 

Av siv. ing.Vidar Havellen, Norconsult AS 

Kunstisanlegg produserer 

mye overskuddsvarme 

som egentlig er en 

"forurensning" i et lokalmiljø 

gjennom bl.a. støy. 

Denne energien er 

interessant å utnytte til 

oppvarmingsformål. Samtidig 

bør det manes til 

noe edruelighet hvor 

mye av varmen som kan 

utnyttes. Denne artikkelen 

tar for seg prinsipper 

for utnyttelse av overskuddsvarme 

og krav til 

mottagere av slik varme. 

Utendørs kunstisbaner kan 

være energikrevende anlegg i 

mildt klima/milde vintre. All 

varme fjernet fra isen inkludert 

tilført kompressorarbeid skal 

fjernes fra kuldeanlegget, normalt 

i tørrkjølere eller kjøletårn. 

Dette er utstyr som kan 

være støyende og som ofte gir 

en del driftsmessige utfordringer. 

Samtidig fyres det for kråkene. 

Avhengig av banestørrelsen 

må millioner av kWh 

dumpes på denne måten. 


Varmens kvalitet 

I et kunstisanlegg uten varmepumpe 

dumpes varmen ved 

relativt lav temperatur, mellom 

20 - 30° C avhengig av utetemperaturen. 

10-15% av varmen 

kan tas ut ved noe høyere 

temperatur (opp til 50-60° C i 

hettgassvarmeveksler og oljekjøler). 

Dette begrenser bruken 

ettersom det er relativt få 

bruksområder som er velegnet 

for så lave temperaturer. I 

tabell 1 er det satt opp en del 

bruksområder for varme ved 

ulike temperaturnivåer. Generelt 

kan det sies at uten ekstra 

varmepumpe er det begrenset 

hvilke energimengder som kan 

utnyttes ettersom det normalt 

finnes få avtagere som kan benytte 

varme ved så lave temperaturer. 

Varmepumpen øker 

varmens kvalitet 

Ved å installere varmepumper 

i anlegget, kan temperaturen 

på varmen økes til 60-65° C. 

Dette øker anvendelsen betraktelig 

ettersom man nå kan 

varme opp bygninger med 

varmen fra kunstisbanen. Det 

koster selvfølgelig strøm til 

drift av denne varmepumpen, 

men effektfaktoren vil være 

høy - i størrelsesorden 5-6 (dvs. 

man får ut 5-6 ganger så mye 

varme som man bruker av 

strøm til drift av varmepumpen). 

Økonomisk er det mest fordelaktig 

å bygge varmepumpen 

direkte koblet sammen 

med kjølekompressorene for 

kunstisbanen, helst samtidig 

som anlegget bygges. Installeres 

dette senere vil det normalt 

bli vesentlig dyrere. 

Investeringer må til! 

Salg av varme kan være med 

på å finansiere driften av et 

kunstisanlegg. Samtidig må 

man regne med vesentlige investeringer 

for å kunne utnytte 

varmen, både til varmepumpen 

og distribusjonsnett 

samt spisslastkjel, varmevekslere 

hos kunder, drift/overvåkningssystem 

etc. Man må 

heller ikke glemme varmemengdemålere 

slik at mottagerne 

av varme kan avregnes 

(og pengene strømme inn!). 

Varmen fra et kunstisanlegg 

er på langt nær gratis, i de 

fleste tilfeller må det legges 

rør og gjøres ombygginger 

lokalt i bygningene som skal 

motta varmen. Sannsynligvis 

ligger de totale investeringene 

til distribusjonsnett, abonnentsentraler, 

SRO-anlegg etc. 

på et nivå som kan være like 

mye som de samlede kostnadene 

til kuldemaskiner og 

varmepumper. 

Forpliktelser 

Skal man starte opp med varmesalg, 

må man huske på at 

dette forplikter også. Kundene 

forventer å få varmen til 

avtalt pris, til riktig temperatur 

og i riktig mengde. Derfor 

stiller det krav til drift av slike 

anlegg, samt at man har spisslast/reservelast 

i tilfelle varmepumpen 

stopper opp eller 

det er så kaldt at det ikke er 

drift på varmepumpen. I eksisterende 

bygg har kundene 

kanskje systemer som kan tre 

inn hvis varmen faller ut. Men 

det beste hadde vært om kunden 

hadde koblet ut sitt anlegg. 

Da er det grunnlag for å ta en 

høyere pris på varmen man 

selger ettersom kunder slipper 

å drifte eget anlegg. 

Starter man opp med ener- 

Bruksområder for varme ved ulike temperaturnivåer (turtemperatur på produsert varme) 

20 - 35° C 35-45° C 45-55° C 55-65° C 65-80° C 

Direkte kondensatorvarme 

Varmepumpe Varmepumpe Varmepumpe Varmepumpe 

+ spisslastkjel 

Gatevarme Gatevarme Gatevarme Gatevarme Gatevarme 

Direktekoblet gulvvarme 


Tabell 1 

Gulvvarme via varmeveksler 




for lavtemperaturvarme 




for middels høy 

temperatur 



Radiatorkurser 



Bassengvann Prepareringsvann Prepareringsvann Prepareringsvann 

Bassengvann Bassengvann Bassengvann 

Vidar Havellen


gisalg, må man også huske på at 

i områder hvor det er fjernvarmekonsesjon, 

kan det være 

begrensninger på salg av varme. 

Dette må vurderes fra tilfelle 

til tilfelle. 

Hvor mye varme 

kan hentes ut? 

Teoretisk kan all varmen produsert 

i et kunstisanlegg utnyttes. 

Økonomisk er dette 

nesten aldri interessant. Kunstisbaner 

dimensjoneres normalt 

med en installert kuldeytelse 

på 150-200 W/m 2 isflate. Dette 

gir en tilgjengelig kondensatoreffekt 

på 180 - 240 W/m 2 - når 

det er full drift på kompressorene. 

Det er det stort sett kun 

under innfrysing eller når det 

er mildt, sol og vind. Når det er 

under -5° C er det sjelden eller 

aldri noen grunn til å ha kuldeanlegget 

i drift. 

For de aller fleste kunstisbaner 

vil det være varmeleveranser 

til bygningsoppvarming som 

er det aktuelle bruksområdet. 

Som alle vet synker behovet 

for oppvarming ved stigende 

utetemperaturer.Derfor er det 

viktig at nettet man leverer 

varme til er tilstrekkelig stort 

til å utnytte varmen fra kunstisbanen. 

I tillegg er det viktig at 

returtemperaturene fra dette 

nettet er lave nok til at varmepumpen 

kan avgi sin varme. 

Blir returtemperaturen over 

55-60° C er det lite sannsynlig 

at man kan levere noe varme i 

det hele tatt. Generelt må det 

tilstrebes et nærvarmenett 

hvor returtemperaturene er 

under 50° C i den tiden varmepumpen 

er i drift. 

Figur 1 over viser varmebe- 

Figur 3. Det er forutsatt at varmenettet 

holder tilstrekkelig lave returtemperaturer 

til at varmepumpen kan 

levere all sin varme til nettet.Varmesalget 

forutsetter at man leverer all 

varme til mottageren slik at det også 

er regnet med spisslast/reservelast i 

systemet. Det totale energiforbruket 

er inkludert både elektrisitet til drift 

av kjølekompressorer og spisslast/reservelast. 

Det er forutsatt at man 

holder en istemperatur på ca -6° C 

gjennom sesongen. Det er videre forutsatt 

en installert kuldeytelse på 

200 W/m 2 . Klimaet er Oslo-klima med 

driftssesong på banen fra 15.okt - 

20. mars. 


Figur 1. Diagrammet viser varighetskurven på utetemperatur (Oslo-klima) og samtidig varmebehov. 

Figur 2. Fordeling av varmebehovet over kunstisanleggets driftssesong fra 

15. oktober til 20. mars. 

hovet og utetemperaturen i et 

såkalt varighetsdiagram. Forenklet 

kan man si at arealet 

under linjen for varmebehov 

representerer den totale varmemengden 

som skal produseres. 

Det viktige med et slikt 

diagram er å vise hvor liten 

andel av det totale varmebehovet 

som forekommer ved lave 

utetemperaturer.Temperaturer 

under for eksempel -10° C forekommer 

kun litt i overkant 

av 320 timer i året. Et kunstisanlegg 

vil normalt ha drift på 

kjølekompressorene i større 

eller mindre grad ned til -5 - 

-6° C. Under dette vil det være 

lite hensiktsmessig å ha drift på


anlegget. I løpet av et år fordeler 

dette seg som vist i figur 2. 

Av figuren over ser vi at 

omtrent halvparten av bygningsoppvarmingenforekommer 

når kjøleanlegget (og dermed 

varmepumpen) er i drift. 

Det betyr at minst halvparten 

av energibehovet til oppvarming 

må dekkes på andre 

måter. 

Hvor store bør 

varmepumpene være? 

Dette er i hovedsak et økonomisk 

spørsmål. Varmepumpen 

skal være en lønnsom investering. 

Aller helst bør den tjene 

så mye penger inn at kunstisbanen 

er "gratis" i drift. Men - 

jo større varmepumpen er - jo 

større må nærvarmenettet 

være. Noe som på sin side i de 

fleste tilfeller fører til enda 

større investeringer.Vi har i diagrammet 

i figur 3 vist hvor stor 

varmepumpen kan være i forhold 

til banestørrelsen og varmebehovet 

som skal dekkes. 

Det høyeste "utbyttet" av 

kunstisanlegget får vi når varmepumpen 

er 50% ift kuldeanlegget 

og varmeanlegget er 1,5 

ganger så stort som kuldeanlegget. 

Da kan vi regne med å 

selge 1,25 ganger så mye varme 

som vi kjøper av strøm og 

for eksempel olje som spisslast. 

Hvorvidt anlegget er lønnsomt 

er helt avhengig av den 

prisen vi kan oppnå på salg av 

energi og de investeringer som 

må gjøres for å bringe varmen 

frem til forbrukerne. 

Utnyttelse av andre lavtemperaturenergikilder 

Varmepumpens lønnsomhet 

Fra maskinrommet. 

kan forbedres betraktelig hvis 

driftstiden kan økes, både utenfor 

og innenfor issesongen. 

Hvis det finnes andre lavtemperaturvarmekilder 

i nærheten av 

kunstisbanen, kunne disse vært 

benyttet for varmepumpen. 

Dette kan være sjøvann, grunnvann 

eller lavtemperatur prosessvarme 

fra for eksempel 

industri. Fordel-en med sjøvann 

og grunnvann er at disse også 

kan benyttes til dumping av 

overskytende kondensatorvarme 

som varmepumpen ikke 

kan utnytte. Dermed kan man 

helt unngå å bruke kjøletårn 

eller tørrkjøler og mange 

drifts- og støyproblemer er 

fjernet. 

Det er relativt kostbart å 

utnytte sjøvann eller grunnvarme, 

så det må gjøres en vurdering 

i hvert enkelt tilfelle om 

dette er mulig. Alternativt kan 

også tørrkjølere benyttes til å 

kjøle hente varme fra uteluften. 

Men da er ikke støyproblemene 

redusert, heller økt. 

I sommerhalvåret kan kunstisbanen 

benyttes som en solfanger. 

Varmebehovet er normalt 

lavere i denne perioden, 

men det er overgangsperioder 

i mars/april og september/ 

oktober hvor det er en del varmebehov 

som kan dekkes på 

denne måten. Utendørs svømmebasseng 

er en annen storforbruker 

av varme om sommeren. 

Figur 4 viser varmesalget ift. 

totalt energiforbruk når vi har 

en alternativ varmekilde. 

Salg av varme 

Hvor mye man kan regne med å 

få for salg av varme er avhengig 

av en rekke faktorer som: 

● Hvilken kvalitet (temperatur) 

og leveringssikkerhet som tilbys 

● Kan man dekke alt varmebehovet 

til kunden, eller 

skal man kun levere når det 

er tilgjengelig varmepumpeenergi. 

● Hvilken energipris kunden 

har i dag 

● Ombyggingskrav og forstyrrelser 

for kunden 

Hvis kunden i dag har en fyrsentral 

med for eksempel olje 

og el, og man kun ønsker å 

selge varme fra varmepumpen 

uten å dekke opp spisslast, kan 

KULDE SKANDINAVIA 3/2004 11


man ikke regne med å få mer 

for energien enn det rimeligste 

kunden har i dag minus en rabatt.Hvis 

kunden har oljefyring i 

dag,er energiprisen rundt 40-50 

øre/kWh. Hvis det skal være interessant 

for han å kjøpe varme 

fra kunstisanlegget, må prisen 

være lavere - minst 10-15%, dvs. 

35-40 øre/kWh. Kunden må 

fortsatt drifte sitt eget anlegg. 

Alternativt kan man dekke 

hele varmebehovet til kunden. 

Da må man installere fyrkjeler 

for gass eller olje i eget anlegg 

slik at varme kan leveres hele 

året. Kunden på sin side kan 

legge ned egen varmesentral og 

kun kjøpe ferdig varme. Dette 

åpner for en høyere varmepris, 

i slike tilfeller kan den beregnes 

etter oljepris pluss et påslag for 

at kunden slipper å drifte egen 

sentral. Prisen vil kunne være 

50% høyere enn om man kun 

leverer varme når varmepumpen 

og kuldeanlegget er i drift. 

I alle tilfeller må man være 

oppmerksom på at det i mange 

bygninger vil det bli høye returtemperaturer 

når det blir mildere 

vær. Dette vil ødelegge for 

varmeleveransen fra varmepumpen, 

slik at tiltak må gjøres i 

bygget. Dette må man regne 

med å bekoste. 

Vurdering av lønnsomhet 

i et varmegjenvinningsprosjekt 

Skal varme selges fra et kunstisanlegg, 

må det gjøres en studie 

som vurderer alle de faktorene 

som er nevnt i denne artikkelen.Tekniske 

løsninger i kuldesentralen 

må vurderes og 

kostnadsberegnes. Vurderinger 

av potensielle varmemottagere, 

ombyggingskostnader, fremføring 

av varmeledninger etc. må 

også ligge til grunn i en slik vurdering. 

Vurderinger må gjøres 

mht hvor mye man kan regne 

med å få solgt energien for. Sist 

men ikke minst må det hele 

lønnsomhetsberegnes. Det er 

nødvendig med kompetanse 

både om kuldeanlegg, kunstisbaner, 

varmepumper, fjernvarmenett, 

varmeanlegg i bygninger 

osv for å gjennomføre troverdige 

beregninger. 

Husk - en varmepumpe 

som ikke er lønnsom skal ikke 

installeres! 


Figur 4. Forutsetningene er som i figur 3, men det forutsettes at en alternativ varmekilde kan utnyttes når kjølema-skinene 

ikke er i drift. I et slikt tilfelle kan varmepumpen dimensjoneres i forhold til varmeanlegget og ikke kuldean-legget. 

Stikkord for varmeutnyttelse 

● Varmemottager må være stor ift banen 

● Returtemperaturene i nettet må holdes lave (helst under 50 °C) 

● Varmepumpen må tas ut i riktig størrelse ift banen og varmemottagerne 

● Vurdér utnyttelse av kunstisbanen i sommerhalvåret - betydelige energimengder kan 

tas ut! 

● Energibrønner eller andre lavtemperaturvarmekilde kan øke varmeleveransen fra 

varmepumpen fra under 50 % til 90-95%. 

● Salg av fullverdig varme (tilstrekkelig høy temperatur) i tilstrekkelig mengde under 

alle forhold gir de høyeste salgsprisene. 

Figur 5. Kunstisbaner kan gi betydelige varmeoverskudd, men det må vurderes hvor mye som kan utnyttes på en 

lønnsom måte.

Debatt 

Debattinlägg till ”Har utvecklingen i CO 2gått för fort fram?” 

Min erfarenhet och syn på CO2 

Det är mycket "snack", men 

hur bra "saker och ting" är har 

inte jag upplevt. 

Däremot så skrivs det mer 

och mer artiklar, utredningar, 

seminarier om CO 2, det är ju 

positivt och intressant. Jag får 

mycket förfrågningar på CO 2anläggningar 

både pumpad och 

direktexpansion där handlingarna 

är gjorda av kylkonsulter. 

CO 2-anläggningar som jag varit 

med att tillverka och installerat, 

både pumpad och DX är godkända 

enligt PED-direktivet 

och CE-märkt med riskanalys. 

Ackrediterat kontrollorgan jag 

anlitar är DNV (Det Norske 

Verkas) Aggregaten är tillverkade 

i Modul G, Kat.IV, EN13445. 

Anläggningarna är besiktigade 

av besiktningsmän. För att und- 

Energidebatten 

Feilslåtte krisetiltak 

– hva har vi lært? 

Av Jostein Skree, 

adm. direktør 

NELFO - Foreningen for EL og 

IT Bedriftene, registrerte at 

mange politikere mente det var 

”kraftkrise”, da prisene i fjor 

KAI MYHR AS 

vika läckage är det viktigt att 

vid tillverkning välja rätt komponenter. 

Hittar man inte rätt 

komponenter i Sverige så finns 

ju hela EU-marknaden att tillgå. 

En butik som har en CO 2anläggning 

för DX har så lite 

fyllning i förhållande till rumsvolymen 

att fara för liv är obefintlig. 

Men i små utrymmen 

exempelvis ett frysrum kan 

fara uppstå vid ett läckage. 

Därför är det viktigt att gaslarm 

är installerat samt varningsskyltar. 

Ett freonsystem 

med ett läckage i små utrymmen 

är ju också fara för liv. 

Energieffektiva kaskadanläggningar 

med CO 2 direktexpansion 

har en framtid anser jag. 

Hans Eklund 

Francks Kylindustri AB 

vinter kom over 50 øre/kWh. 

NELFO ser derfor med undrng 

på at mange av de tiltakene 

som foreslås for å hindre en ny 

krise koster 2-3 ganger så mye. 

Det kan være vindmøller, fjernvarme 

og andre alternativer til 

Isolerte rør Væskeførende rør: Enkle eller doble rør i alle typer materialer 

Isolasjon: PUR eller PUR+steinull, tilpasset medietemperaturen 

Mantelrør: Glatte, hvite eller sorte plastrør (PE) 

fra 75-600 mm standard 

Temperatur: Fra -196 til +200 o C 

Leveres med alarmtråder eller tomrør 

for varmekabel 

Thermo-Click: Benyttes til rettskjøter, 

bend og T-rør 

Opplandske Rørsystemer AS, 2647 Sør-Fron Tlf: 61 29 52 40 Fax: 61 29 52 41 

E-mail: post@rorsystemer.no www.rorsystemer.no 

elektrisk romoppvarming. 

Forbrukerne ville altså være 

bedre tjent med fjorårets krise 

enn mange av de ”lindrende” 

løsningene. Smarte forbrukere 

satser nå på effektiv energibruk 

Ideportalen 

Har din bedrift forslag til 

prosjekt- og masteroppgaver? 

Ideportalen er et nytt 

nettsted der bedrifter og 

organisasjoner kan legge 

inn forslag til problemstillinger 

for prosjekt- og 

masteroppgaver ved blant 

annet NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet 

Forslaget må studenten sammen 

med bedriften eller organisasjonen, 

utvikle til en prosjekt- 

og masteroppgave. 

Hovedveileder på institusjonen 

må godkjenne problemstillingen, 

herunder ha et riktig 

akademisk nivå og omfang. 

Ideportalen oppdateres kontinuerlig. 

Forslagene ligger i 

portalen i maksimalt 12 måneder 

eller til forfallsdato som 

legges inn av bedriften eller 

organisasjonen. 

Søkeprofil 

Studentene legger også inn sin 

gjennom bygningsmessige tiltak 

og styring og regulering. Det 

spiller ingen rolle hva den kWh 

du ikke lenger har bruk for koster. 

søkeprofil og angir hvilke kriterier 

som skal være oppfylte 

for at forslaget skal være 

interessant. 

God økonomi 

Det er vanlig at bedriften/ 

organisasjonen står for kostnadene 

i forbindelse med 

eventuelle utsendelser, reiser 

og lignende som kreves for at 

prosjekt- og masteroppgaven 

skal kunne gjennomføres. 

Formidling via 

utdanningsinstitusjonen 

I enkelte tilfelle kan bedrifter 

ha ønske om å kunne legge ut 

et forslag uten at bedriftsopplysninger 

blir synlige i portalen. 

Bedriften/organisasjonen 

tar da direkte kontakt med 

portalens redaktør. 

Informasjon 

www.ideportalen.no 

til kjøle- og fryseanlegg, 

prosess- og næringsmiddelindustri 


Myndigheter 

De mest vanlige feil i kjøledisker 

– og hva bør vi gjøre for å rette på dem? 

Av Jeanette Sveen 

De kommunale næringsmiddeltilsynene 

har i 

flere å hatt fokus på 

temperaturer i kjøleinnretninger. 

Det har vært 

gjen nomført flere prosjekter 

både regionale og 

landsdekkende, men fortsatt 

finner man ofte 

grove feil 

Bakgrunn 

Kravet til kjølelagring av lettbedervelige 

næringsmidler er - 

1°C til +4°C, jfr forskrift om 

næringsmiddelhygiene § 42. 

En forhøyet kjøletemperatur 

vil kunne resultere i en rask 

vekst av bakterier, som videre 

kan medføre endring i smak, 

lukt og utseende av kjølevarene. 

Vekst av bakterier vil gi 

redusert holdbarhet av produktet 

og kan i verste fall gi en 

matforgiftning. 

Undersøkelser har vist at en 

økning av temperaturen fra +4 

til +8 °C, reduserte holdbarheten 

med 80% for røkelaks med 

bakterien Listeria monocytogenes 

tilstede. Lignende studier 

er også gjort for andre vareslag 

med tilsvarende reduksjoner av 

holdbarheten. 

Ved temperaturer over 

+12° C vokser sykdomsfremkallende 

og andre bakterier 

vesentlig hurtigere enn ved 

+8° C.Ved slike høye temperaturer 

kan noen sykdomsfremkallende 

bakterier produsere 

giftstoffer som også kan repre- 


sentere en mulig helsefare. 

Næringsmiddeltilsynet, NMT 

fatter ofte vedtak om å stenge 

kjøledisken, og nedlegger omsetningsforbud 

for matvarer 

lagret ved temperaturer over + 

12 °C, dette på grunn av mulig 

helsefare. 

Forskrift om næringsmiddelhygiene 

§ 38 krever også at det 

i utstyr for lagring, transport og 

frambud skal finnes måleutstyr 

som viser representativ temperatur. 

Her er det ofte at det 

svikter i praksis. 

Hvordan måler 

næringsmiddeltilsynet? 

Temperaturen måles med en 

trådføler klemt mellom to like 

pakninger, til stabil avlesning 

oppnås. 

Resultatet regnes som representativt 

for temperaturen i 

varen, med mindre inspektøren 

finner at spesielle forhold spiller 

inn.Når NMT måler temperaturene 

i spesielle varer er 

hensikten ikke å finne gjennomsnittstemperaturen, 

men høyeste 

temperatur for aktuelle 

varer i hver disk. 

Vi går etter de mest lett 

bedervelige varene slik som 

røyket laks/ørret, skivet pålegg, 

rå kjøttvarer og farsevarer. 

Hvor finnes de høyeste 

temperaturene?: 

I de prosjektene som SNT har 

ledet har det vært hensikten å 

finne de høyeste temperaturene. 

I åpne reoldisker finner man 

ofte denne temperaturen på 

Gjør som resten av Europa, 

bruk Fujitsu-General Ltd. 

øverste piggheng. Rekordmålingen 

ved NMT, Romerike er 

på + 22° C. Andre steder man 

finner høye temperaturer er 

blant de fremste og mest eksponerte 

varene generelt i hele 

disken. I brønndisker er temperaturen 

erfaringsvis høyest i de 

øverste mest eksponerte varene 

i hjørnene av disken. 

De vanligste feilene: 

Årsaken til disse overskridelsene 

er mange og her er noen av 

de vanligste feilene: 

1. Dårlig planlegging 

av butikkene 

Vi har sett eksempler på at 

man ikke har tenkt på hvor 

man plasserer varmevifter i forhold 

til kjøledisker, slik at lufta 

fra varmeviften blåser rett ned 

i kjøledisken. Særlig gjelder dette 

brønndisker plassert nær 

inngangen eller kassa. 

2. Lyssetting i butikken 

er også viktig 

Fokus på eksponering av varene 

kan gå på bekostning av kjøletemperatur. 

Kraftige halogenpærer 

til å belyse disken kan 

også føre til sterk oppvarming. 

Likeledes er det ikke alle som 

er klar over at de skal bruke 

"kalde" lysrør i reoldiskene. Vi 

har også sett eksempler på ar 

taket har vært senket over disken 

og belysningen har kommet 

for nært varene. 

3. Kjøleinnretningens 

oppbygning 

I gamle disker er det ikke helt 

Jeanette Sveen. Leder av tilsynsavdelingen 

ved Det kommunale Næringsmideltilsynet 

KNT på Romerike 

utenfor Oslo 

perforert bakvegg, men huller i 

rader nedover bakveggen. Vi 

har sett tilfeller der man har 

plassert hyllene akkurat over 

disse åpningene, og dermed 

hindret luftstrømmen i å komme 

fram til varene. Uoriginale 

deler, slik som piggheng, kan 

også virke på samme måte. I 

nyere disker er ikke dette lenger 

et aktuelt problem da de 

som regel har helperforert 

bakvegg. 

4. Overfylte disker er 

noe vi veldig ofte møter. 

Kontrollmåling mellom varene 

viser at varene oppbevares ved 

for høy temperatur. Ved overfylling 

av diskene får ikke luften 

sirkulert slik som det er tenkt. 

Luftstrømmen hindres og kommer 

ikke fram til alle varene. 

Det kan være at det er stablet 

for høyt med varer, eller at 

varene er i kartonger, som hindrer 

luftstrømmen i å passere. 

Her har både selgere og butikkpersonale 

et ansvar.

Myndigheter 

5. Kjøledisker brukes til 

nedkjøling av varme varer 

slik som grillet kylling, 

ribbe og lignende. 

Diskene er ikke laget for slike 

formål og de varme produktene 

fører også til oppvarming 

av de omkringliggende produktene. 

6. Manglede vedlikehold av 

disk og kjøleaggregat. 

Diskene bør støvsuges jevnlig 

og søl far ødelagte varer 

fjernes. Elles vil gammelt støv 

og skitt gjøre luftsirkulasjonen 

dårligere. 

7. Butikken måler 

temperatur nederst i disken 

og har ikke undersøkt om 

dette er representativt for hele 

disken. Ved manuell måling for 

registrering på IK-Mat skjema, 

ser vi ofte at butikkene måler 

på de kaldeste stedene i disken, 

mens vi bevisst går etter de 

varmeste. 

Ved automatisk måling hender 

det at vi oppdager at måleren 

er plassert slik at den 

måler den kalde lufta som blåser 

inn i disken, og ikke returlufta 

som har sirkulert i disken. 

Her er det forskjeller på gammelt 

og nytt utstyr, og også 

variasjon blant kjedene. 

Tiltak butikkene 

kan iverksette: 

1. Sette opp forheng, 

slik at man skjermer for varm 

luft og styrer den kalde luftstrømmen 

bedre. 

2. Sørge for god opplæring 

av personalet, 

slik at de blir i stand til å foreta 

representative målinger, ogogså 

fokusere på de vanligste feilkildene. 

3. Regelmessig vedlikehold 

av utstyret. 

Det er ikke nok med bare service 

på selve kjølemaskinen, 

men diskeen må vaskes og 

støvsuges, slik at skitt, søl fra 

ødelagte varer og støv fjernes 

fra disken. 

4. Senke mengden varer 

i de mest kritiske periodene 

om sommeren. 

5.Tenke seg om 

hvor de plasserer sjokkselgere 

i forhold til ventilasjon og varmevifter 

Hva kan teknisk 

personell bidra med: 

1. Se helheten 

I den grad man er med på planlegging 

i forbindelse med en ny 

butikk eller ved ombygging av 

eksisterende lokaler er det viktig 

å se helheten, ikke bare kjøleanlegget. 

2. Se hvordan øvrige tekniske 

installasjoner (ventilasjon, 

varmevifter) og lyssetting 

er plassert. 

Når man har levert et kjøleanlegg 

til en butikk, er det viktig å 

gi de ansatte opplæring i hvordan 

man skal behandle kjølediskene 

for at de skal virke. 

3. Bruksanvisning og opplæring 

i vedlikehold 

bør være like selvfølgelig som 

en lapp som viser telefonnummer 

man ringer når feil oppstår. 

4.Ved tilkalling til butikker 

som har problemer med å 

få kald nok temperatur 

er det viktig å også leggemerke 

til ytre faktorer som hylleplassering, 

varemengde og hvordan 

varene er presentert i hylla. 

Det kan ofte være at feilen ligger 

her.Vi har vært borte i tilfeller 

der vi kommer til butikken 

og får opplyst at servicefolkene 

ikke greier å lage disken 

kaldere (det er ikke mer å justere 

på), og så ser vi at diskene 

er fullstendig overfylte slik at 

lufta ikke sirkulerer. 

4. Plassering av følere for 

automatiske loggere 

skal gjøres slik at diskene viser 

representativ temperatur. 

Ellers får butikkene hyggelige 

målinger, men falsk trygghet. 

Man er ikke tjent med et anlegg 

som viser temperaturer som 

er kalde, mens varene er 

omgitt av varmere luft. 

Fortsatt lovlig å bruke KFKanlegg, 

men forbudt å etterfylle 

med KFK 

Det er fortsatt er lovlig å ha 

kulde- og varmepumpeanlegg 

i drift med KFK som 

kuldemedium, men det er 

ulovlig å etterfylle disse med 

KFK. 

Etterfyll med drop-in 

Slik som situasjonen er i dag 

med høye avgifter på HFK 

og en del usikkerhet med 

overgang til naturlige kuldemedier, 

vil det i mange tilfeller 

være klokt å vinne tid 

ved å etterfylle tapt KFK 

med et passende drop-in 

kuldemedium. 

Viktig å ha en plan 

For å unngå en langvarig 

stopp på kuldeanleggene er 

det viktig å ha en plan for 

hva en skal foreta seg. 

Valget av drop-in avhenger 

av pris og tilgjengelighet 

Hvilke drop-in kuldemedier 

en skal bruke, avhenger av 

pris og tilgjengelighet på 

drop-in mediet og hvor 

lenge det er teknisk og økonomisk 

tilrådelig å lappe på 

de gamle kuldeanleggene. 

Dette er forhold som 

anleggseieren må diskuteres 

med kuldeentreprenøren 

slik at begge parter er forberedt 

på å takle en slik 

situasjon. 

Fra FOKU nr 2-2004 


Forskrifter 

PED 97/23/EC; hva er det? 

- og i hvilken grad påvirkes norsk kuldebransje 

Av Rune Grytnes, teknisk sjef 

i Børresen Cooltech AS 

Den 29. november 1999 

trådte forskriften for 

trykk-påkjent utstyr i 

kraft. Med innføringen av 

dette, ble tidligere 

bestemmelser om trykkbeholdere 

opphevet. 

I en overgangsfase frem 

til 29. mai 2002 kunne 

imidlertid de gamle 

bestemmelsene brukes. 

Etter denne tid skal alt 

produsert utstyr CE-merkes 

i henhold til Pressure 

Equipment Directive 

(PED). 

Bakgrunnen for å innføre 

et slikt direktiv 

er at man skal sørge for et felles 

regelverk, slik at trykkpåkjent 

utstyr fritt kan omsettes 

over landegrensene. CE merket 

skal være et bevis på at utstyret, 

ved første gangs idriftsettelse, 

oppfølger et minimumskrav 

til sikkerhet. Både når det 

gjelder skade på person og 

materiell. 

Direktivet omfatter alt 

trykk-påkjent utstyr med 

tillatt maksimaltrykk over 

0,5 bar. Hvordan påvirker så 

dette oss kuldeteknikere? 

Når det gjelder serviceinngrep, 

vil ikke dette påvirke oss i stor 

grad, da direktivet gjelder første 

gangs idriftsettelse, og omhandler 

dermed ikke driftsfasen.Verdt 

å merke seg er at ved 

n vema 

K u l d e a s 


større inngrep som ombygginger 

og modifikasjoner, må anlegget 

bli betraktet som nytt produkt, 

og faller inn under PED 

(ref. guideline 1/3). 

Ved nye installasjoner vil vi 

derimot påvirkes i stor grad. 

De fleste kuldeentreprenører i 

dag driver ikke med produksjon 

av utstyr, men sammensetting 

av allerede CE-merkede 

produkter. §14 i PED definerer 

en enhet som et produkt som 

er sammensatt av en eller flere 

trykkpåkjente komponenter, 

hvilket vil si et kuldeanlegg.I følge 

§26,skal enheter som omtalt 

i bla. §14 underkastes full samsvarsvurdering. 

Et hvert kuldeanlegg 

må derfor vurderes i 

henhold til PED. 

Som de fleste andre 

direktiver, er også PED 

direktivet relativt vidt. 

Dvs. at det gis noe rom for 

tolkninger. For at dette skal tolkes 

mest mulig likt i alle land, og 

hos alle brukere, er det, og utarbeides 

det noen såkalte veiledninger/guidelines, 

samt harmoniserte 

standarder. Veiledninger 

er svar på spørsmål i forbindelse 

med tolkningen av 

PED. En harmonisert standard 

er en mer nøyaktig beskrivelse 

på hvordan for eksempel et 

kuldeanlegg skal bygges, hvordan 

sammenføyning skal utføres, 

kvalitetskrav til kobberrør 

eller lignende. Disse harmoniserte 

standardene utgis av 

European Committee for Standardization 

(CEN). 

Hardlodding og sveising 

Når det gjelder hardlodding og 

DX og 

isvann 

sveising, finnes det harmoniserte 

standarder for dette, og 

retningslinjene sier at personer 

som utfører hardlodding på en 

trykkpåkjent enhet eller komponent 

må være sertifisert av 

teknisk kontrollorgan. Det er 

med andre ord en forutsetning 

at hardlodding på trykkpåkjent 

utstyr må være utført av sertifisert 

personell for at et anlegg 

skal kunne bli godkjent og CEmerket 

i henhold til PED. 

Norsk Kuldenorm 

For vårt fag, kuldeteknikk, er 

derimot ikke den harmoniserte 

standarden godkjent enda, og 

dermed gjelder nasjonale standarder 

som tolkningsgrunnlag, 

hvilket i stor grad vil si norsk 

kuldenorm. Dvs, dersom vi i 

dag bygger et kuldeanlegg etter 

norsk kuldenorm, gjør vi allerede 

mye riktig i forhold til PED. 

Mesteparten av det som gjenstår 

er derfor ”papirarbeid”. 

Alt trykkpåkjent utstyr skal 

tilfredsstille de grunnleggende 

krav i PED, og alt utstyr skal 

samsvarsvurderes. Når det gjelder 

de grunnleggende krav, 

dekker norsk kuldenorm de 

fleste. Det som ikke er dekket 

så godt er de punktene som 

omhandler risikovurdering, som 

er en viktig del av PED, samt 

kravene til tilgjengelig dokumenter 

ved ferdigkontroll. 

Hvilke dokumenter er det så 

som skal være tilgjengelige? 

Guideline 6/2 gir oss et svar på 

dette: 

Generelt skal følgende tilhørende 

dokumenter være tilgjengelig: 

Tele- og 

datakjøling 

Rune 

Grytnes 

● Bekreftelse på NDT*personelletskvalifikasjoner 

relevant til utstyrets 

kategori. 

● Bekreftelse på sveisepersonellets 

kvalifikasjoner relevant 

til utstyrets kat-egori. 

● Data som omfatter varmebehandling 

(for eksempel 

temperaturdiagrammer). 

● Inspeksjonsdokumenter for 

grunnmaterialer og sveisepinner; 

prosedyrer for 

sikring av sporbarhet for 

materialer. 

● NDT* prøverapporter, inkludert 

radiografifilmer. 

● Prøverapporter for destruktive 

prøver (for eksempel 

prøvekuponger). 

● Rapporter over feil eller 

avvik fra produksjon. 

● Data relatert til forberedelse 

av komponentdeler 

(for eksempel forming, 

skråskjæring). 

● Bekreftelse på kvalifikasjon 

på sammenføyningsprosedyrer. 

● Konseptdesign og produksjonstegninger 

og diagrammer 

for komponenter, subenheter, 

diagrammer, etc. 

● Resultater fra utførte 

konstruksjonsberegninger 

eller testresultater i tilfelle 

av eksperimentell konstruksjon. 

*Non Destructive Testing 

Disse dokumentene skal være 

tilgjengelig for ferdigkontroll 

(avsluttende inspeksjon) enten 

inspeksjonen er utført av produsenten, 

brukerinspektoratet 

eller det tekniske kontrollorganet. 

Minisplitt og 

varmepumper 

Skedsmo • Bergen • Fredrikstad • Trondheim • Tlf 63 87 07 50 • www.novema.no

Forskrifter 

Samsvarsvurdering 

For å se hvilken prosedyre som 

skal følges ved samsvarsvurdering 

av utstyret, må det vurderes 

hvilken kategori enheten 

(kuldeanlegget) befinner seg i. I 

forhold til §26 pkt. b. vil dette si 

det samme som den høyest 

kategoriserte komponenten, 

bortsett fra sikkerhetstilbehøret. 

Normalt sett, i et kuldeanlegg, 

vil det være væsketanken 

som bestemmer dette. Kategorien 

væsketanken befinner 

seg i bestemmes ut fra tillatte 

mak-simaltrykk (PS) og volumet 

i tanken (V).Ut fra diagram 

2 i vedlegg 2 til direktivet,kan vi 

dermed finne hvilken kategori 

denne befinner seg i. Tilsvarende 

for rørsystemer brukes 

diagram 7 i vedlegg 2. De fleste 

komponenter i kuldeanlegget 

kategoriseres etter disse dia- 

grammene. For eksempel vil en 

væskeutskiller kategoriseres 

som en tank, og en kuleventil 

som et rør. For ytterligere 

informasjon vises til tabell 1. 

Anlegget i kategori I 

eller høyere 

Dersom anlegget havner i kategori 

I eller høyere, vil dette innbefatte 

en oppmelding til et 

godkjent teknisk kontrollorgan 

(TI eller DNV), som avhengig 

av prosedyrevalg, vil være involvert 

i større eller mindre grad. 

Ved oppmelding av et anlegg vil 

man få et nummer fra kontrollorganet, 

som skal påføres CE - 

merket. CE - merkingen må gjøres 

i henhold til §33 i PED, og 

vedlegg 6. Et eksempel på en 

CE - merking kan være som 

følger: Tabell 1: Hentet fra ANIMA/Co.Aer, Interpretation and clarification paper. 

Tabell 2: Noen harmoniserte standarder aktuelle for kuldebransjen. 


Norsk kuldebransje anmoder Stortinget 

om å fjerne særavgiften på HFK/PFK 

Skaper vansker for kuldebransjen og vrir konkurransen 

Landets kuldemediumimportører, Norske Kuldegrossisters Forening, Forum for kuldebrukere og Kulde- og varmepumpeentreprenørenes 

landsforening sendte 12.mai i år følgende brev til Stortingets finanskomité Stortingets energiog miljøkomité: 

Avgiften på HFK/PFK og forholdet til EØS-avtalen 

Den særlige avgiften på gassene HFK/PFK som ble innført fra og med 2003 skaper vansker for kuldebransjen og vrir konkur-ransen. 

Finansdepartementet var i brev fra ESA (EFTA's overvåkingsorgan) av 14. april 2003 første gang informert om at aktører i den norske 

kulde- og varmepumpebransjen hadde sendt inn klage på avgiften for å være i strid med EØS-avtalens artikkel 10 og/eller artikkel 14. ESA 

har saken til aktiv behandling. En samlet norsk kuldebransje oppfordrer igjen norske myndigheter til å fjerne særavgiften til fordel for de 

helt andre typer virkemidler som EU nå planlegger å innføre for effektivt å redusere bruk og utslipp av fluorholdige klimagasser. En kortfattet 

oppsummering av hovedpunktene i saken følger til informasjon: 

● Fra l. januar 2003 ble det innført en avgift på gassene hyrdofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK). Gassene brukes hovedsakelig i 

kuldeanlegg og varmepumper, som brannslokningsmidler og til produksjon av isolasjonsmaterialer. 

● Disse gassene er utviklet for å erstatte stoffer som er ozonnedbrytende og som skal fases ut i henhold til Montreal-protokollen. 

● Det er ingen produksjon av disse gassene i Norge.Avgiften får derfor den samme virkning som en importavgift, og dette forbyr artikkel 

10 i EØS-avtalen. 

● Alternativt er den en intern avgift som strider mot artikkel 14 i EØS-avtalen fordi den er innført for å stimulere bruk av andre stoffer 

som alle produseres i Norge. Den faller i sin helhet på importerte varer og beskytter produksjonen av norske varer. 

● EFTAs overvåkningsorgan har innledet en undersøkelse av saken. Kopier av korrespondansen med norske myndigheter følger vedlagt. 

Det ventes at ESA i nær fremtid vil sende advarsel til Norge om at formell sak blir åpnet. 

● De bestemmelser som det er vist til, er i kraft av EØS-lovens virksomme bestemmelser, tatt inn i norsk lovgivning siden l. januar 1994. 

Når avgiften er i strid med avtalen, må den betales tilbake. 

● Norge vedtok med virkning fra l. l .2003 et revidert forskriftssystem for utfasing av ozonnedbrytende stoffer - dette som et ledd i oppfølgingen 

av EØS-regler om gjennomføring av Montreal-protokollen. Her inngår ingen avgifter. 

● I oppfølgingen av Kyoto-protokollen om klimagasser, er EU nå i ferd med å vedta en forordning som skal regulere bruk av fluorholdige 

gasser, herunder SF6, og da ved bruk av helt andre og mer samfunnsøkonomiske virkemidler enn avgifter. Dette skal forhindre at enkelte 

land innfører tiltak som er unødig handelshindrende og som kan motvirke utfasingen av ozonnedbrytende stoffer. Gjennom EØS-avtalen 

blir denne forordningen gjeldende også for Norge.Avgiften blir derfor overflødig. 

● Avgiften virker i dag konkurransevridende for en rekke næringer som fra norsk side opererer inn mot det internasjonale mar-kedet, herunder 

næringsmiddelindustri, skipsfart og transport. 

● Avgiften er unødvendig også fordi bransjen hele tiden har vært og fortsatt er klar til å inngå en avtale med myndighetene med sikte på 

å begrense bruk og utslipp (slik tilfellet er for SF6) ved hjelp av virkemidler som er i samsvar med innholdet i den kommende EU-forordningen. 

I tillegg vil etablerte, godkjente mottaks- og behandlingssystemer for HFK/PFK som farlig avfall, fortsette å fungere som før. 

På basis av ovennevnte og i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2004, anmoder norsk kuldebransje Stortinget 

om å fjerne særavgiften på HFK/PFK. 

Med vennlig hilsen 

På vegne av norsk kuldebransje 

Ragnar Torsæter 

Den 26.mai sendte kuldebransjen et nytt brev til Stortingets Finanskomité og Stortingets Energi- og miljøkomité. 

Avgiften på HFK/PFK og forholdet til EØS-avtalen - fritak og refusjonsordning 

En samlet norsk kuldebransje gjorde i brev av 12. mai 2004 oppmerksom på forhold som tilsier at den ovennevnte avgiften fjernes 

og erstattes med andre virkemidler for å redusere bruk og utslipp av fluorholdige klimagasser. 

Bransjen registrerer med beklagelse at Finansdepartementet i St.prp. nr. 63 (2003-2004) om Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer 

i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 også lar denne anledning gå fra seg til å gjøre Stortinget kjent med de aktuelle reguleringstiltak 

som er på gang i EU når det gjelder slike klimagasser. Departementet kommer heller ikke inn på de sterke rettslige innvendinger 

som reises mot avgiften på grunnlag av EØS-avtalen. 

I proposisjonen foreslås nå avgiftsfritak ved gjenvinning for salg. Fra tidligere var gjenvinning for eget bruk fritatt. Dessuten skal en 

refusjonsordning omfatte gass som leveres til destruksjon. 

Det foreligger ikke realistiske muligheter for selvstendig produksjon av HFK/PFK i Norge. 

Fritakene for gjenvinning og refusjon av avgift for gass levert til destruksjon innebærer at avgiften i sin helhet faller på import og betales 

av importørene.Avgiften virker derfor utelukkende som en importavgift, som EØS-avtalens artikkel 10 uttrykkelig forbyr. 

Kuldebransjen er rede til, slik det er angitt i vårt brev av 12. mai, å inngå avtale med myndighetene om å begrense bruk og utslipp av 

HFK/PFK og til å opprettholde de etablerte mottaks- og behandlingssystemer. 

Avgiften bør derfor avskaffes.

Produktnytt 

Ny återvinningsstation 

Nu lanserar Waeco Svenska 

AB en ny återvinningsstation 

som år konstruerad for svenska 

förhållanden och som uppfyller 

alla de speciella krav 

markanden och Svensk Kylnorm 

ställer. Alla som arbetar 

med A/C har länge vetat om 

att arbetet kan underlättas 

mycket med hjälp av modern 

teknisk utrustning och den 

här stationen är ett bra exempel 

på detta. Genom att den är 

helt automatisk, hjälper den 

till med att evakuera, vakuumsuga 

och fylla på såväl köldmedia, 

spårvätska och ny olja 

medan mekaniken kan arbeta 

med någonting annat. En manometer 

som går ända till 

32,5 bar gör kontrollen av 

tryckvakten enkel och saker. 

Det integrerade diagnossystemet 

underlättar felsökningen, 

en inbyggd gasanalys säkerstäl- 

Carrier lanserar 

en ny serie 

robusta takaggregat 

50AZ/ 

UZ med ny 

design. Takaggregatetarbetar 

med köldmediet 

R-407C 

och är anpassad för lättare 

kommersiella och industriella 

applikationer, t ex lagerlokaler, 

byggvaruhus och köpcentra. 

Aggregatet tillverkas i Carriers 

Alarkofabrik i Turkiet, den 

senaste i raden av Carriers 

produktionsenheter. Alarko 

producerar vanligtvis luftbehandlingsaggregat 

och har 

använt sig av den tekniken vid 

framtagningen av det nye takaggregatet. 

Enheterna har 

utrustats med styrsystemet 

Pro-Dialog, vilket gör att de är 

integrerade i Carriers övriga 

produktsortiment. Pro-Dialog 

har tidigare med stor framgång 

använts i Carriers Aqua- 

ler kvaliteten på återvunnet 

köldmedium, och såväl display 

som skrivare levererar resultaten 

på svenska. 

Priset år ca SEK 40.000,beroende 

på utrustning. 

www.waeco.se 

Den nya återvinningsstationen med 

inbyggd vacuumeter och återvinning 

enligt SAE J2210 presenteras nu av 

Waeco Svenska AB. 

Carrier med ny serie enhetsaggregat 

för takmontage 

snapoch 

Global Chillerproduktserie. 

Styrsystemet 

optimerar aggregatets drift 

och energiförbrukning.Användaren 

får omedelbar tillgång 

till samtliga driftsparametrar 

och kan ansluta enheten till 

Carriers styr- och övervakningsprogram, 

Comfort View, 

eller till Carriers web-server 

via internet. Aggregatet finns i 

sex storlekar med kyleffekter 

mellan 43 och 116 kW.Värmepumps-modellema 

täcker området 

45-85 kW.Aggregaten är 

Erovent-certifierade. 

Carrier ABs huvudkontor i 

Göteborg Tel.+46-31655500 

Manometerstall for tuffa tåg 

Waeco Svenska AB presenterar 

nu två olika manometerställ 

byggda for att klara tuffa 

tåg. For dem som ofta jobbar 

ute på fältet har man tagit 

fram ett 4-vägsställ med synglas, 

som klarar fyra olika köldmedier 

- R134a, R404A, R407c 

och R507. Manometerklockorna 

år av klass 1,0 och manometerstället 

levereras med 

två serviceslangar med 1/4 

tumsgänga, en slang till cylinder 

(även denna med 1/4 

tumsgänga) samt en vakuumslang 

av heavy-duty-typ med 

3/8" SAE-anslutning – samtliga 

Denne påstanden fremsettes 

av markedssjef Gunnar Solem 

i ABK Kuldeteknikk. Han 

forklarer: ”Våre nye viftekonvektorer 

(fancoils) 

kombinerer små byggemål, 

stort fargespekter 

og stilig italiensk design. 

Kundene er spesielt imponert 

over den siste 

modellen i tidsriktig metalldesign. 

I tillegg er de 

meget lydsvake og kan 

1,5 meter langa. 

For rent verkstadsarbete är 

det andra nya manometerstället 

avsett – ett 2-vägsställ, som 

även det är försett med synglas. 

Med detta ställ följer två 

serviceslangar samt en slang 

for anslutning till cylinder, gasflaska 

eller vakuumpump av 

samma typ som till 4-vägsstället, 

och även i detta ställ är 

manometerklockorna av klass 

1,0. Det nya 2-vägsstället är 

avsett for R134a, R404A och 

R22. 

www.waeco.se 

Selv fancoils kan være vakre! 

leveres med aktivt elektrostatisk 

filter.” 

www.kulde.biz 


Produktnytt 

Elektronisk 

luftströmningsövervakning 

Under många år har Automatikprodukter 

AB marknadsfört 

elektroniska sensorer för 

öv-ervakning av strömmande 

me-dier. För att kunna erbjuda 

en ekonomisk fördelaktig lösning 

vid övervakning av luftströmmar 

har luftströmningstransmitterns 

FAT utvecklats. 

Metoden bygger på den 

kalometriska principen och 

luftströmningstransmittern 

er-bjuder hög tillförlitlighet, 

enk-elt handhavande samt en 

konstruktion och design som 

är lämplig för industriella 

applikationer. 

Luftströmningstransmitterns 

Jobba säkert med CO2 

För att jobba säkert med 

koldioxid ska man 

hantera det med 

respekt för de höga 

tryck som kan uppstå 

samt vara medveten om 

riskerna vid exponering 

av höga halter. 

Trycken kan man lära 

sig att hantera, men för att 

jobba säkert i en miljö där 

det kan förekomma koldioxid 

införskaffar man en egen 


kompakta elektroniska sensorsystem 

indikerar förändringar 

i luftflödet. 

Inom ventilation och luftkonditionering 

kontrollerar 

luftströmningstransmittern t. 

ex. fläkt och ventilationsfunktionerna, 

luftdiffusion och filtrens 

tillstånd. 

handburen koldioxidmätare. 

Kylma har tagit upp ett 

handburet koldioxidinstrument 

i sortimentet, 

avsedd att ha med sig i 

olika arbetsmiljöer där 

man vill ha kontroll på 

koldioxidhalten. Det 

aktuella värdet avläses 

på en tydlig display där 

även tidsvägt medelvärde 

visas. Instrumentet är lika stort 

som en mobiltelefon och 

väger 135g. Två larmgränser 

är förprogrammerade; 1,5% 

ThermaCAM E 1 fra FLIR Systems 

er et nytt er kompakt, 

batteridrevet, bærbart termografikamera, 

som veier mindre 

enn 700 gram. Med en robust 

utførelse (IP 54) passer kameraet 

til termografering i alle 

miljøer. 

Leverandøren fremhever at 

kameraet bruker den nyeste 

detektorteknologien som gir 

høy bildekvalitet og nøyaktig 

temperaturmåling. Kameraet 

har dessuten innebygd laserpeker, 

for å lokalisere avvik 

och 3,0%. 

Pris netto: SEK 5.000 

Elektronisk 

luftströmningsövervakning 

Under många år har Automatikprodukter 

AB marknadsfört 

elektroniska sensorer för övervakning 

av strömmande medier. 

För att kunna erbjuda en 

ekonomisk fördelaktig lösning 

vid övervakning av luftströmmar 

har luftströmningstransmitterns 

FAT utvecklats. 

Metoden bygger på den 

kalometriska principen och 

luftströmningstransmittern erbjuder 

hög tillförlitlighet, enkelt 

handhavande samt en kon- 

struktion och design som är 

lämplig för industriella applikationer. 

Luftströmningstransmitterns 

kompakta elektroniska sensorsystem 

indikerar förändringar 

i luftflödet. 

Inom ventilation och luftkonditionering 

kontrollerar 

luftströmningstransmittern t. 

ex. fläkt och ventilationsfunktionerna, 

luftdiffusion och filtrens 

tillstånd. 

Nytt kompakt termografikamera 

som synes i det termiske bildet 

på en sikker måte. 

I et eget program kan man 

lagre inntil 100 termiske bilder 

for analyse og rapportering 

i ettertid. 

Kameraet bruker Li-ionbatteri, 

med en driftstid på to 

timer mellom hver ladning. 

Levetiden på batteriets øker 

ved hjelp av en batterisparefunksjon. 

Presisjons teknikkAS 

Firmappost@prestek.no 

www.prestek.no

Produktnytt 

Ny mobil kjøleenhet 

fra Pingvin Klima 

Pingvin Klima AS er kommet 

med en portabel kjølemaskin 

fra Promac. Kjølekapasiteten 

er på 3.5 kW, som tilsvarer et 

lokale på 30-60 m2. 

Kjølemaskinen har: 

● Innebygd drenspumpe med 

løftehøyde inntil 1,8 m 

● Forstøvningspumpe 

● Tidsinnstilling inntil 12 t 

● Lufteslange på 1,6 m med 

tilhørende munnstykke for 

utblåsning ut av vindu 

● Mulighet for avtapping av 

drensvann (for transport) 

Ny allsidig datalogger 

Instrumentcompaniet AS introduserer 

nå en ny datalogger 

Almemo 2690-8. Med denne 

kan man måle alt fra temperatur, 

fuktighet, energi, digitale og 

analoge signaler til mer spesifikke 

applikasjoner, som eksempel 

målinger på kjølemaskiner, 

varmepumper og lignende. 

Den har fem fysiske innganger, 

og kan måle opp til 24 parametere 

ved å kombinere ulike 

typer følere. Dataloggeren har 

stort grafisk display med belysning, 

hvor data også kan vises 

grafisk som linje eller stolpediagram. 

Den nye dataloggeren benytter 

det siste innen teknologi, 

som 24 bit - Delta-Sigma-ADkonverter 

og 16bit-Flash-mikroprosessor. 

I den såkalte 

Almemo pluggen som forbinder 

føler og instrument, kan 

man blant annet programmere 

måleområde og kalibreringsda- 

Ett genombrott i fickformat 

distansmätare 

Med Hilti PD 30 presenterar 

man marknadens minsta distansmätare. 

Hilti tar ett banbrytande 

steg ner i storlek 

och flera steg upp i teknik! 

Tack vare de unika egenskaperna 

mäter PD 30 med enastående 

precision på nolltid. 

Du räknar area och volym 

genom att sikta och trycka, så 

enkelt är det. Lasermätaren 

laddas antingen från elnätet 

Informasjon Tlf 22 65 04 15 

www.pingvin.no 

ta. Pluggene kan leveres ferdig 

programmert, eller man kan 

gjøre dette selv via instrumentet. 

Det finnes et bredt utvalg av 

programvare hvor man kan 

kombinere ulike type diagrammer 

samtidig. 

Instrumentcompaniet AS 

Tlf.: +47 23 30 21 00 

www.instrumentcompaniet.no 

eller i bilen, precis som en 

mobiltelefon. 

www.hilti.se 

Fjernstyrt 

og låsbar 

transmitterserie 

for ventilasjonsmålere 

Instrumentcompaniet AS lanserer 

nå en ny serie med transmittere. 

Dette innebærer at de 

bærbare ventilasjonsmålerne 

fra KIMO får sitt stasjonære 

supplement for kontrollering 

og styring av ventilasjonsanlegg. 

Transmitterne består av et 

stort utvalg modeller. 

Instrumentene kan kalibreres 

på stedet, noe som gir lave 

driftskostnader og lang holdbarhet.Transmitterne 

kan programmeres 

og kalibreres via 

fjernkontroll. For å tilfredstille 

dokumentasjonskrav er det 

mulig ”å låse" instrumentene 

med en firesifferet kode for å 

hindre utenforstående å endre 

målestasjonen. 

Transmittere dekker de fleste 

behov for måling og styring 

av blant annet: 

● luftfuktighet 

● temperatur 

● trykk 

● lufthastighet 

● luftmengde 

De enkleste instrumentene 

transmitterer verdier til SD 

anlegg, mens de største i tillegg 

har display og innebygd lyd- og 

visuell alarm. 

Transmitterne brukes i komfortventilasjon, 

industri og miljøer 

hvor det stilles høye krav 

til stabile omgivelser (farmasøytisk 

industri, sykehus, lagring 

etc.) Transmitterne er konfigurerbare 

og kan derfor kombineres 

med andre måleinstrumenter 

i eksisterende system 

eller settes sammen i nye driftog 

kontrollsystemer. 

Instrumentcompaniet AS 

Tlf.: +47 23 30 21 00 

www.instrumentcompaniet.no 

www.kulde.biz 


Varmepumper 

Internasjonalt prosjekt 

Grunnvarmebaserte varmepumpesystemer 

Grunnvarme er som kjent 

en fellesbetegnelse på uttak 

og lagring av lavtemperatur 

termisk energi i 

berggrunnen, grunnvann 

og jord. Ved hjelp av varmepumper 

kan grunnvarmesystemene 

utnyttes til 

energieffektiv og miljøvennlig 

oppvarming og 

kjøling av alle typer bygninger. 

I de senere årene 

har antall grunnvarmebaserte 

varmepumpeanlegg 

økt betraktelig i mange 

europeiske land, Canada 

og USA. 

Annex 29 

Innen IEA Heat Pump Programme 

er det startet opp et 

internasjonalt prosjekt, 

Annex 29: IEA Heat Pump 

Programme - Annex 29 (2004- 

2006) Ground-Source Heat 

Pumps Overcoming Technical 

and Market Barriers 

med tema grunnvarmebaserte 

varmepumpesystemer. 


Hensikten med prosjektet 

er å utvikle mer kostnads- og 

energieffektive løsninger, identifisere/analyseremarkedsbarrierer, 

bidra til teknologi- 

overføring samt synliggjøre 

energisparepotensialet og miljøgevinstene 

for denne typen 

systemer. 

Fra 2004 til 2006 

IEA Annex 29 løper fra mars 

2004 til oktober 2006, og deltakerlandene 

er Canada, Japan, 

Norge, Spania, USA og 

Østerrike. 

SINTEF har ansvaret 

for planlegging og 

gjennomføring 

Norges deltakelse er finansiert 

av ENOVA SF, mens SIN- 

TEF Energiforskning AS har 

ansvaret for planlegging og 

gjennomføring av prosjektaktivitetene. 

Egen hjemmeside om grunnvarmebaserte 

varmepumpesystemer 

Dr. ing. Jørn Stene, SINTEF 

har utarbeidet en norsk 

hjemmeside: 

http://www.energy.sintef.no/pr 

osjekt/Annex29/ 

som er inndelt etter følgende 

tema: 

Introduksjon til hjemmesiden 

Presentasjon av IEA Annex 

29 ● Beskrivelse av ulike typergrunnvarmesystemer 

(grunnvann, fjell, 

jord - direkte og indirekte 

anlegg) 

● Anleggseksempler fra 

Norge og utlandet 

● Oversikt over relevante 

norske og utenlandske 

publikasjoner 

● Oversikt over relevante 

norske og utenlandske 

Internettsider(lenker) 

● Nyheter 

● Aktuelle forskningsprosjekter 

og -rapporter 

Doktorgrad i 

Varmepumper for kombinert romoppvarming og varmtvannsberedning 

Væske/vann CO 2-varmepumper 

er godt egnet for 

kombinert romoppvarming 

og varmtvannsberedning, 

og vil kunne medvirke 

til høyere energisparing 

enn dagens beste varmepumpeteknologi. 

Det viser sivilingeniør Jørn 

Stene (41) fra Stjørdal i Nord- 

Trøndelag i doktoravhandlingen 

sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet, NTNU. 

Stene har utført målinger på 

en 6,5 kW væske/vann CO 2varmepumpe 

utstyrt med en 

unik tredelt gasskjøler, samt 

en 200 liters varmtvannstank 

hvor det er brukt en bevegelig 

isolerende plate for å redusere 

de termodynamiske tapene 

i tanken. 

Simuleringsmodeller 

Med utgangspunkt i målingene 

har han utviklet simuleringsmodeller 

for å analysere varmepumpeprosessen 

og varmtvannstanken. 

Høyere energisparing enn 

dagens beste varmepumper 

Arbeidet har vist at denne 

typen CO 2-varmepumper vil 

kunne oppnå høyere energisparing 

enn dagens beste væske/ 

vann-boligvarmepumper. 

Forutsetningene 

er at varmtvannsbehovet i 

boligen utgjør minimum 25 til 

30 prosent av boligens årlige 

varmebehov, at anlegget leverer 

varme til et lavtemperatur 

varmedistribusjonssystem (for 

eksempel gulvvarme), og at de 

termodynamiske tapene i 

varmtvannstanken kan holdes 

på et lavt nivå. 

Avhandlingen har tittelen 

”Residential CO 2 Heat Pump 

System for Combined Space 

Heating and Hot Water Heating” 

Boligvarmepumpe med 

karbondioksid (CO 2) som arbeidsmedium 

for kombinert 

romoppvarming og varmtvannsberedning». 

Arbeidet er 

utført ved Institutt for energiog 

prosessteknikk, NTNU, med 

professor Arne M. Bredesen 

som hovedveileder. Medveiledere 

har vært professor 

Jostein Pettersen og førsteamanuensis 

Rolf Ulseth.Arbeidet 

er finansiert av Norges forskningsråd 

og SINTEF Energiforskning 

AS. 

Jørn Stene er sivilingeniør 

Sivilingeniør Jørn Stene fra Stjørdal i 

Nord-Trøndelag har tatt sin doktoravhandling 

ved Norges teknisknaturvitenskapelige 

universitet, NTNU. 

(1986) fra Fakultet for maskinteknikk, 

Norges tekniske høgskole, 

og disputerer for graden 

dr.ing. 3. juni. Han er ansatt som 

forsker ved SINTEF Energiforskning 

AS,Avdeling for energiprosesser.

Integrasjon er enkelt med 

den nye AK2-PC Pack Controller 

Rask montering av AK2-PC gjør det enkelt å forbedre ytelsen 

ADAP-KOOL® AK2-PC optimaliserer sugetrykket og forbedrer energieffektiviteten, for å øke 

ytelsen og senke levetidskostnadene. Komplett med automatisk feilsøking og diagnoseteknologi, 

er det mulig å løse problemer før det oppstår havari. 

En intelligent, kompakt snap-lock I/O design som lar brukerne lett legge til moduler for å overvåke 

og regulere kompressorer og kondensatorer. Og siden den er bygget spesielt for ADAP-KOOL®, er 

den klar til å integreres i ditt eksisterende system, for den mest pålitelige, fleksible og brukervennlige 

løsning i supermarked til nå. 

I Danfoss, er vi stolte av å være firmaet som hjelper kjøpmenn over hele verden til å gjøre sitt beste. 

Ring oss i dag - for å få vår kunnskap til å arbeide for deg. 

ADAP-KOOL® - Solutions you can grow with 

REFRIGERATION AND 

AIR CONDITIONING DANFOSS AS, Årenga 2, 1340 SKUI, Tlf.: 67 17 72 00, Fax. 67 13 68 50, www.danfoss.no

Nyheter 

Den amerikanske kuldeforeningen ASRE 100 år i 2005 

På det første møtet i The 

American Society of Refrigerating 

Engineers (ASRE) in 

1905 rapporterte W.T. Robinson 

om behovet for utbygning 

av kuldelagre for oppbevaring 

av fødevarer. 

- Kjølelagring er ennå i sine 

spede begynnelse, sa han, men 

vi kan knapt forestille oss hvor 

viktig dette vil være i fremtiden 

og hvilket omfang det vil få. 

Noe som ettertiden naturligvis 

fullt ut kan si seg enig i. 

Hvor riktig hans spådom 

egentlig var, redegjorde Gordon 

Follette for 28.juni i sitt 

innlegg med tittelen ”Refrig- 


eration Applications over the 

Past 100 Years” under ASHRAE 

American Society of Heating, 

Refrigerating and Air-Conditioning 

Engineers´ årsmøte i 

Nashville, USA 

Men den virkelig store utviklingen 

på kuldeområdet kom 

40 år senere i årene etter 2. 

verdenskrig da utviklingen eksploderte. 

Denne utviklingen 

førte til mange nye systemer, 

nytt utstyr, nye kuldemedier, 

nye lagringsmuligheter osv. Det 

ble også raskt vanlig med kjøleskap, 

og etter hvert frysere i de 

aller fleste amerikanske hjem. 

Dog denne utviklingen fort- 

Sverige 

Nordens förste fullskalelaboratorium 

inom kyl- och värmepumpsområdet 

IUC i Katrineholm bygger 

Nordens första fullskalelaboratorium 

för tillämpad forskning, 

industriella tester och 

utbildning inom kyl- och värmepumpsområdet. 

Nu kan du 

följa uppbyggnaden av laboratoriet 

på IUC:s hemsida: 

www.iuc.katrineholm.se. 

Laboratoriet kommer att ta 

SVEP vill nå informera kunder 

som köper luft/luftvärmepumpar 

om vad som, enligt lagstiftningen, 

gäller vid installation. 

Installation av luftvärmepump 

med ute- och innedel, så 

kallade splitaggregat, är att 

betrakta som en platsbyggd 

anläggning. Detta medför krav 

på ackreditering enligt Naturvårdsverketsköldmediekungörelse 

§ 14 för det företag som 

utför installationen. 

Att dra fram köldmedierör 

samt montera och ansluta rören 

är nämligen en del av installationen 

och förutsätter ingrepp 

i köldmediesystemet. För 

att utföra en korrekt installation 

skall anläggningen också nog- 

emot företag, forskare och 

andra intressenter som har 

behov av att prova komponenter 

eller system i full skala: 

-Tillverkare och importörer 

kan prova hur deras produkter 

ska installeras och underhållas 

för att erhålla maximal 

driftekonomi. 

-Myndigheter får möjlighet 

grant vakuumsugas och täthetsprovas 

i syfte att förebygga 

och förhindra utsläpp av köldmedium. 

Riskerar förkortat livslängd 

Dessutom, installeras inte aggregatet 

korrekt är sannolikheten 

stor att de förväntade energibesparingarna 

uteblir samt att 

man riskerar att förkorta livslängden 

för aggregatet avsevärt. 

Ackrediterat kontrollorgan. 

Vi vill därför rekommendera 

potentiella köpare av dessa 

aggregat att nogsamt kontrollera 

att installatören man använder 

sig av är ett ackrediterat 

kontrollorgan. 

Är man osäker kan man kon- 

setter også i våre dager med 

stadig flere anvendinger av kjølte 

og fryste varer. 

Også innen luftkondisjonering 

har det skjedd en utvikling 

som har endret bosettingsmønsteret 

i USA med en jevn 

folkeforflytning fra nord til syd i 

landet. Tidligere var sommervarmen 

i sørstatene nesten 

uutholdelig og spesielt på arbeidsplassene. 

I forbindelse med markeringen 

av 100 års jubileet ble det 

avholdt et eget kuldeseminar i 

Nashville i regi av ASRE. Her 

fikk man en innføring i hvordan 

noe kuldeteknikkens teknologi 

att testa sina, och därmed ställa 

realistiska, krav på förändringar 

allteftersom påvisade 

förbättringar framkommer i 

forskningen. 

-Entreprenörerna kan snabbt 

utbildas i den nya anläggningstekniken 

och undviker oförutsedda 

kostnader i fält. 

-Anläggningsägarna får ener- 

Om installation av värmepumpar i Sverige 

trollera företaget hos Swedac, 

den statliga myndighet som 

utfärdar ackrediteringar. 

(www.swedac.se) 

Lagbrott 

Observera att det faktiskt är 

ett lagbrott att låta utföra 

installationen på annat sätt än 

genom ackrediterat kontrollorgan. 

Böter, eller till 

och med fängelse 

Påföljder blir böter, eller till och 

med fängelse, både för den som 

utför installationen samt för 

den som anlitar ett icke ackrediterat 

kylföretag. En miljösanktionsavgift 

på 10 000 kronor 

drabbar dessutom den som åsi- 

er blitt beholdt, mens andre 

deler av kuldeteknologien er 

lagt om totalt. 

Man skal heller ikke glemme 

at det allerede i 1830, for 175 

år siden var vanlig med ishus i 

USA basert på kjøling vha av 

lagrede isblokker fra innsjøer i 

vinterhalvåret 

ASRE er med årene knyttet 

opp mot ASHRAE fordi man 

fant det gunstig med et nært 

samarbeide mellom de to foreningene 

som arbeider innen 

så faglig beslektede områder. 

ASHRAE som ble stiftet i 

1894 har i dag 55.000 medlemmer 

over hele verden. 

gieffektiva anläggningar med 

hög tillförlitlighet. 

Laboratoriet beräknas vara 

klart i december 2004. 

Kontaktperson för laboratoriet 

är Göran Lundin,VD för 

IUC. 

goran.lundin@iuc.katrineholm.se 

dosätter krav på ackreditering/certifiering 

vid installation 

och andra åtgärder som förutsätter 

ingrepp i köldmediesystemet 

Artikeln är et utdrag hämtad 

ur Kylentreprenörernas Förenings 

tidning "Kyla". 

SVEP Svenska 

Värmepumpföreningen, 

är en oberoende branschorganisation 

och den 

officiella informationskanalen 

för värmepumpar, 

till allmänheten, 

myndigheter, organisationer 

och beslutspåverkare 

i Sverige.

Tradisjonelle kuldemedier 

Du Pont 

Norge: Tempcold www.tempcold.no 

Sverige: AKA Kyla AB 

www..akakyla.se 

Danmark: AKA Tempcold 

www tempcold.dl 

Solvay 

Norge: Ahsell, Div Kulde: 

e-post info@ahsell.no 

Sverige:Ahsell AB Div Kyl: 

info@ahlsell.se 

Danmark: Ahlsell Div.Køl: 

ahlselkol@ahlsell.dk 

Rhodia 

Norge: Yara www.yara.no 

www.hgc.hydro.no 

Norge: Ahsell, Div Kulde: 

e-post info@ahsell.no 

Sverige:Ahsell AB Div Kyl: 

info@ahlsell.se 

Kylmatriel Ab 

Danmark: Ahlsell Div.Køl: 

ahlselkol@ahlsell.dk 

Ineos Fluor 

Norge Børresen Cooltech: 

Firmapost@borresen.no 

Sverige: Jessen Jølrgensen: 

T+46 31 51 45 46 

Danmark: Jessen Jørgensen 

T+45 70 27 06 07 

Honeywell 

Norge: Schløsser Møller Kulde AS 

post@schlosser-moller.no 

Sverige: Kylmateriell AB 

T46 85 98 90 800 

Guide til nye kuldemedier 

Messen Intercool 

Düsseldorf 26.- 29 september 

Den internasjonale fagmessen 

Intercool omfatter frysevarer, 

iskrem og kuldeteknikk. 

Den avholdes samtidig 

med messene HoGatec for 

hotell, gastronomi og catering, 

Intermeat for kjøttvarer, 

kjølevarer og pølser samt 

InterMopro for meieriprodukter. 

Messereiser AS i Drammen 

arrangerer tre turer fra 

IKK 2004 

Nürenberg 13.- 15. oktober 

Verdens største kuldemesse, 

med utstillere fra hele verden 

avholdes i Nürnberg for 25 

gang 13-15 oktober 2004. 

I samarbeide med Norsk- 

Tysk Handelskammer arrangerer 

Messereiser AS i Drammen 

to reiser til messen som 

inkluderer flyreise og hotel- 

Interim 

medier 

Suva 

R409A 

R401A 

Isceon 49 

R413 A 

Klea 

R410A 

R409A 

R413A 

Genetron 

R409A 

R12 

Langtids 

erstatninges 

medier 

Suva 

134a 

Solkane 134a 

R134A 

Klea 

134A 

Genetron 

R134a 

Oslo, Bergen, Sandefjord, 

Stavanger 25-28, 26-29, og 

27-30 september. 

Tilbudet omfatter flyreise 

og hotell med frokost i tre 

døgn. Priser fra kr 5890 i 

dobbeltrom og fra kr 6850 i 

enkeltrom. 

T: 32 21 71 90 

F: 32 21 71 99 

post@messereiser.no 

www.messereiser.no 

lopphold med frokost. 

Ons 13. - fre15 oktober og 

ons 13. - lør 16. oktober 

Priser fra 5950 i dobbeltrom 

og kr 7270 i enkeltrom. 

T: 32 21 71 90 

F:32 21 71 99 

post@messereiser.no 

www.messereiser.no 

Interim 

medier 

Suva 

R408A 

R402A 

Isceon 69L 

R403b 

Klea 

R407A 

R408B 

R408 

Genetron 

R402A 

R408A 

R502 

Langtids 

erstatninges 

medier 

Suva R507 

R404A 

Solkane 404A 

Solkane 507 

Isceon 79 

R404A 

Klea 

R404A 

R507 

Genetron 

R404A 

R507 

(AZ50) 

Interim 

medier 

R22 

RS44 

Klea 

R22 

R22 

Isceon 59 

R417A 

Genetron 

R22 

Langtids 

erstatninges 

medier 

Suva 410A 

Suva 407C 

Solkane22 Solkane 

Solkane 410 A 

R410A 

R407C 

Klea 

R407C 

Genetron 

R407C 

R410A 

(AZ 20) 

R 13 R13B1 

Erstatnings 

medier 

Suva A95 

R23 

407C 

Solkane 23 

Erstatnings 

medier 

Suva 

R410A 

Isceon 89 

Kurskalender 

Høsten 2004 

Ønsker du å lære deg grunnleggende kulde- og varmepumpeteknikk? 

Trenger du å dokumentere kompetanse som kuldeoperatør eller 

kuldemaskinist? Navitas i Trondheim tilbyr deg de kursene 

du trenger for å kunne bli sertifisert som 

kuldeoperatør eller kuldemaskinist. 

Grunnleggende Kuldeoperatørkurs 

13. til 23. september. Varighet: 10 dager (70 timer) 

Påmeldingsfrist: 30. august 

HMS-Kurs For Kuldeanlegg 

Trykk- og bruksdirektivet, kuldemediebehandling, hvordan 

oppfylle de krav som gjelder for kulde- og varmepumpeanlegg 

18. til 22. oktober. Varighet: 5 dager 

Påmeldingsfrist: 4. oktober. (35 timer) 

Videregående Kuldeoperatørkurs 

Avsluttes med sertifiseringsprøve 

15. til 25. november. Varighet: 10 dager (70 timer) 

Påmeldingsfrist:1. november 

Navitas Tel: 73 87 05 64/*73 87 05 00 

Fax: 73 51 36 70/73 80 50 01 

navitas@ladejarlen.vgs.no www.fagskole.no/navitas

Indirekta kylsystem 

Energiförhållanden för 

När man rätt dimensioner 

indirekta kylsystem för tillämpningar 

inom kylområdet 

får man lägre anslutningseffekt 

och lägre energiförbrukning 

jämfört med direkta system. 

Indirekta kylsystem är ett bra 

alternativ att avveckla CFC/ 

HCFC köldmedier. 

Val av köldbärare är inte alltid 

styrt av kemikaliens termofysikaliska 

och hygieniska 

egenskaper utan av känslor 

som inte alltid är grundade på 

objektiv analys. 

Kaliumsalterna (KCOOH 

och CH 3KOOH) som har blivit 

populära sedan ca 10 år är 

ogiftiga och är termofysikaliskt 

jämförbara med etylenglykol 

och kalciumklorid. Men 

kaliumsalterna är mycket korrosiva 

och kräver kunskap 

beträffande utförande och val 

av komponenter för systemet. 

Läckage av kaliumsalter 

förorsakar negativa konsekvenser 

som yttre och inre 


indirekta kylsystem 

Av Anders Lindborg Anders Lindborg 

Många personer i kylbranschen 

anser att 

indirekta kylsystem konsumerar 

mer energi än 

direkta kylsystem. 

Orsaken är att jämförelse 

görs med kyleffekt och 

driveffekt i dimensionerande 

förhållanden. Man 

faller i den klassiska fällan 

och jämför äpplen med 

päron. Men man får en 

helt annan bild när man 

mäter energi i jämförbara 

verksamheter över årets 

8760 timmar och tar 

hänsyn till belastningsvariationer 

mellan dag 

och natt, sommar och 

vinter och gör studien 

över flera år. 

korrosion och driftstörningar. 

1. Distributionsterminal 

Ägaren till en distributionsterminal 

för frukt, grönsaker och 

blommor beslöt för ca 30 år 

sedan att bygga ut terminalen 

till dubbel volym och kapacitet. 

■ Befintliga kylrum och hanteringslokaler 

hade en 

central kylanläggning med 

industriella kompressorer, 

direkt förångning med 

termostatiska expansionsventiler 

och köldmedium 

R22. 

■ De nya rummen försågs 

med en vätskekylare för 

R22, luftkyld kondensor 

och fyra semihermetiska 

kompressorer som arbetade 

i sekvens. Kylutrustningen 

var indirekt med 

köldbäraren kalciumklorid, 

CaCl2. Kylsystemets 

ytor för värmeväxlare var 

alltid i drift medan kompressorer 

anpassades till 

behov. Kylsystemet arbetade 

i dellast under större 

tid av året och det är 

driftförhållanden som 

innebär ekonomisk drift 

för denna typ av system. 

Den äldre och ny delen av 

terminalen hade samma typ av 

varor, aktiviteter, gemensam 

personal och utrustning. 

Isoleringen för den äldre 

delen kan ha varit sämre än 

den nya, men omsättningen av 

varor var större i den nya 

delen. Energi till kylsystem och 

tillhörande hjälputrustning 

kunde mätas separat för de 

två systemen och efter några 

års drift var det tydligt att det 

nya systemet konsumerade 

mindre specifik energi jämfört 

med det gamla, Fig. 1 och 2. 

■ Äldre delen förbrukade 

40 kWh/m 3 ,år. 

■ Nya delen förbrukade 21 

kWh/m 3 ,år. 

Resultatet var så tydligt att 

man sökte efter liknande 

observationer på andra kylinstallationer 

där man kunde 

jämföra direkta och indirekta 

kylsystem som hade samma: 

■ Aktivitet, verksamhet. 

■ Termisk belastning, varuomsättning. 

■ Lokal- eller objekttemperatur. 

■ Lokalvolym eller löpmeter 

kyldisk 

Jämförelserna hade samma 

tendens nämligen att indirekta 

system hade lägre energiförbrukning 

än direkta. Jämförelse 

på bussar med direkt och 

indirekt AC i buss gav samma 

resultat. 

Den äldre distributionsterminalen 

var inte lika modern 

som den nya, men kompressorer 

och expansionsventiler 

sågs över av andra orsaker. 

För att minska läckage av 

köldmedium tog man bort 

”flare”-kopplingarna och 

lödde in nya expansionsventiler. 

Förångarna hade elavfrostning. 

Trots moderniseringar 

så var det indirekta sys- 

Figur 1 

temet bättre, lägre effektanslutning 

och mindre energikonsumtion 

per volymenhet 

och år. 

2. Direkta/Indirekta 

kylsystem 

Direkta kylsystem kallas för 

”direktexpansion”, eller DXsystem. 

Fig. 3 beskriver förenklat 

skillnaden i direkta och 

indirekta system för kylfallet - 

ej frys, för att producera 

samma kyleffekt [kW] och 

hålla samma temperatur [°C]. 

I det indirekta systemet behöver 

man en köldbärarpump 

och hålla lägre förångningstemperatur 

för att rumstemperaturen 

skall vara densamma 

i båda driftfallen. 

Detta illustreras i Fig. 4 där 

det indirekta systemet har 

lägre förångningstemperatur. 

Carnot-faktorn skrivs som 

=T 2/(T 1-T 2) och det leder till 

att dir> indir. 

Är detta rätt? Ja, i teorin 

därför att T 2dir>T 2indir, men 

praktiska observationer över 

längre tid ger ett annat resultat, 

som kan skrivas som 

COP dir


Jämförelsen i Fig.4 har man 

gjort i dimensionerande punkt 

som är den varmaste dagen på 

året. Kalkylen är gjord i 

kW/kW i effekt medan driften 

är energi för att bortföra kylenergi 

som är kWh/kWh. 

När man påstår att driveffekt/kyleffekt 

är samma sak 

som drivenergi/kylenergi har 

man inte förstått skillnaden på 

effekt och energi, den klassiska 

fällan med att jämföra äpplen 

med päron. 

Fig.5 visar jämförelse med 

energi och det indirekta systemet 

har lägre förångningstemperatur 

medan båda systemen 

kan dra fördel av varierande 

omgivningstemperatur under 

årets 8760 timmar. Men kan 

DX-systemet verkligen arbeta 

så gynnsamt? Det går i teori, 

men inte i verkligheten, därför 

att termostatiska expansionsventiler 

kräver en minsta tryckdifferens 

för att fungera, man 

håller upp kondensortrycket. 

Förångaren i DX-systemet 

kommer stor del av årets tid 

att arbeta med dellast och 

ventilen kommer att pendla, 

förångningstemperaturen 

sjunker och stiger. En termostat 

kommer att stänga köldmediet 

till förångaren när 

lokalen är kall och öppna 

efter en stund. Den verkliga 

förångningstemperaturen 

kommer ofta att vara lägre än 

förångningstemperaturen i 

det indirekta systemet. Detta 

leder till ökad frostbeläggning 

för DX-systemet och torrare 

rumsluft. Behov att avfrosta 

ökar för DX-systemet och 

brukaren vill ha jämn lokaltemperatur, 

inte svängningar. 

3. Att mäta kylenergi 

När man studerar DX-systemet 

i Fig. 3 är frågan hur man 

mäter kylenergi Q 2 eller kondensorenergi 

Q 1. Det är lätt 

att mäta drivenergi Ec med en 

kWh mätare. Men utanför ett 

välutrustat laboratorium med 

avancerad mätutrustning är 

det sällan eller aldrig som 

Q 1eller Q 2 blir uppmätta med 

acceptabel tolerans och därmed 

förblir ekvationen 

Q 1=Ec+Q 2 olöst. 

En kvalitativ mätning av Q 1 

eller Q 2 innebär mätning av 

köldmediets varierande massflöde 

inne i systemet eller 

massflöde av luft/vätska över 

förångare/kondensor. Man ska 

mäta temperaturdifferenser 

och kanske tryck med en 

noggrannhet som är svår att 

åstadkomma med varierande 

driftsförhållanden över lång 

tid. Konsekvensen blir att 

resultat blir mycket osäkra 

eller totalt värdelösa. Man kan 

få en indikation i en driftpunkt. 

Det finns metoder att 

bestämma en kompressors 

drift genom att registrera 

dess temperatur och tryck 

och utgå ifrån att kompressorn 

presterar vad tillverkaren 

presenterat. Åter är detta 

information i en driftpunkt och 

ger inte information om energi. 

En kolvkompressor har 

ofta goda prestanda efter lång 

användning medan rotationsmaskiner 

kan få försämrad 

volumetrisk verkningsgrad be- 



roende på driften. Metoderna 

ger inte övergripande information 

om godheten eftersom 

korrekt kylenergi inte 

presenteras. 

Många personer i kylbranschen 

kommer att fortsätta 

framhärda att DX-system är 

bättre än indirekta kylsystem. 

Objektiv mätning av kylenergi 

är svår att genomföra och 

därmed kan många projektörer 

göra vad som helst. Man 

väljer det som är billigast. 

Jämförande drift är nödvändig 

för att visa att bra utförda 

indirekta kylsystem är bättre 

och ofta överlägsna DX-system 

för energi och lönsamhet. 

4. DX-system, direkta 

system, direktexpansion 

4.1 Kylsystem 

I DX-systemet sprutas köldmediet 

in i förångaren med en 

termostatisk expansionsventil, 

TX-ventil. Systemet kan vara 

en central anläggning eller 

flera mindre system. Beroende 

på val och specifikation kan 

kondensor vara gemensam för 

flera system eller flera individuella 

mindre kondensorer. 

Det är vanligtvis inte möjligt 

att driva kylsystemet med låg 

kondensering under hela året, 

eftersom TX-ventilen fordrar 

en minsta tryckdifferens. Man 

måste hålla upp kondensortrycket 

även när omgivningstemperaturen 

är låg. 

Denna typ av system har 

ofta lägre investeringskostnad, 

men flera mindre system kommer 

att öka anslutningseffekten 

och dessutom innebära 

risk för köldmedieläckage. Ett 

centralt kylsystem med många 

långa rördragningar är inte 

aktuella att bygga numera och 

är risk för köldmedieläckage. 

4.2 Avfrostning 

Förångarna i ett direkt kylsystem 

kräver energi för 

avfrostning. Detta gör man 

vanligen med elstavar i förångarna 

och mängden energi som 

krävs för att få förångaren ren 

från is är stor. Förångarna är 

gjorda för att kyla och inte alltid 

optimala för avfrostning. 

Förångaren måste stängas av, 

värmas och denna värme går 


till det kalla rummet. Att 

avfrosta DX-system kräver 

extra energi. 

4.3 Installerad effekt och 

utjämning av kylbelastningar 

När man installerar många 

system för ett specifikt behov 

kommer de att behöva större 

installerad driveffekt jämfört 

med ett system för samma 

uppgift. Ansluten effekt betyder 

en fast kostnad för abonnemang 

under hela året. 

Dessutom kan inte många små 

system använda alla värmeöverföringsytor 

när de inte är i 

drift vid dellast. DX-system 

måste dimensioneras med 

mer effekt än ett indirekt system 

för samma uppgift som 

kan utjämna belastningen. 

5. Indirekta system 

5.1 Kylsystem 

Kylsystemet med indirekt kylning 

kan man utföra med valfritt 

köldmedium HFC eller 

naturliga som HC och ammoniak. 

Zeotropa blandningar 

med glide bör undvikas och 

man bör använda förångare 

med flödande förångning ger 

bästa COP. Kylsystemet kan 

placeras i ett maskinrum som 

är anpassat till köldmediet. 

Det är fördel att ha en förångare 

och en kondensor med en 

eller flera kompressorer som 

arbetar i sekvens. Det ger 

besparing av energi under hela 

året vid dellast värmeväxlarytor, 

som är ägarens kapital, kan 

alltid vara i drift och kondenseringen 

kan hållas låg vid låg 

utomhustemperatur. Flödande 

förångning har enkel expansionsventil, 

vanligtvis en flottör. 

5.2 Avfrostning 

Man kan avfrosta på flera sätt 

genom att ställa av en kylare 

och låta köldbäraren cirkulera 

genom denna eller ställa av 

kylsystemet och låta hela systemet 

ha cirkulerande köldbärare.Temperaturen 

får stiga till 

några grader över 0°C. Alla 

förångare blir snabbt rena från 

is utan att onödig energi förs 

till kylda lokaler. Ofta kan 

antalet avfrostningar per dygn 

reduceras jämfört med direkta 

system. Orsaken är att 

avfrostningen med cirkulerande 

köldbärare är effektiv, 

kylarna blir rena och temperaturen 

på kylarna är vid drift 

ofta högre än förångare i DXsystem. 

5.3 Köldbärarsystemet 

Det förekommer projektörer 

som har svårt att beräkna rör 

för köldbärarsystemet jämfört 

med köldmediesystem. Optimal 

beräkning för köldbärarsystem 

är en balans mellan 

värmeöverföring och energitransport 

i värmeväxlare, tryckfall 

och bestämmande av 

köldbärarpumpens storlek. En 

dimension större rör kan vara 

ekonomi för brukaren och flödet 

i värmeväxlare skall vara 

turbulent och inte laminärt. 

5.4 Val av köldbärare 

Klassiska köldbärare är koksalt 

(NaCl), kalciumklorid (Ca Cl 2) 

etylalkohol (C 2H 5OH) och etylenglykol. 

Dessa kemikalier i 

vattenlösning har använts med 

framgång sedan lång tid. De 

moderna kaliumsalterna (KO 

OH och CH 3KO OH) har termofysikaliska 

egenskaper som 

är bättre eller jämförbara med 

de bästa av klassiska köldbärare.Alla 

köldbärarsystem skall 

utföras täta och hålla övertryck 

i alla delar. Detta är extra 

väsentligt när man använder 

kaliumsalter eftersom de är 

mycket korrosiva i närvaro av 

luftens syre. I den låga temperatur 

som gäller för köldbärare 

har de större förmåga att lösa 

syre och då behövs utrustning 

för avgasning. Om vätskan läcker 

ut från systemet är skadorna 

tydliga och när man efterfyller 

köldbärare är den syresatt. 

Användning av kaliumsalter 

ställer krav på projektören som 

måste göra instruktion till 

installatör och se till att alla 

instruktioner från leverantören 

av köldbärare efterlevs. 

Propylenglykol är en ”förlåtande” 

köldbärare som tillåter 

”misstag” i beräkningar och 

utförande. Men propylenglykol 

har dåliga termofysikaliska 

egenskaper för lägre temperaturer 

som medför hög energiförbrukning. 

Räknar man det 

minsta fel får man även kapacitetsförluster 

ofta beroende på 

laminär strömning i värmeväxlare. 

Propylenglykol och kaliumsalter 

anses vara ”livsmedelsgodkända” 

och många brukare 

anser att de gör det enda 

riktiga valet när de begär ”livsmedelsgodkänd” 

köldbärare. 

5.5 ”Livsmedelsgodkänd” 

köldbärare och 

läcksäkra system 

När man skall kyla eller 

frysa ett livsmedel som under 

processen kan komma i kontakt 

med köldbäraren, då skall 

”food proof ” köldbärare användas. 

Detta anvisar bl.a. 

USFDA (Food and Drug Administration). 

Ett slutet köldbärarsystem 

skall vara säkert 

för läckage, varför val av köldbärare 

är helt fritt. Man skall 

välja köldbärare som har bästa 

termofysikaliska egenskaper 

och som kan inneslutas utan 

risk för läckor. Det är fel att 

välja köldbärare där man 

anser att köldbäraren skall 

läcka, då bör man ifrågasätta 

sin leverantör. 

Det finns ingen köldbärare 

som är ”livsmedelsgodkänd” 

av Fresenius institutet i Tyskland 

eller Statens Livsmedelsverk 

i Sverige, detta är en verbal 

konstruktion för att motivera 

vissa kemikalier som 

köldbärare. Alla köldbärare är 

olämpliga för livsmedel eller 

farliga vid läckage, även vatten 

som kan vara smutsigt. Livsmedel 

som är förorenat av 

köldbärare kan inte marknadsföras. 

Att välja ”livsmedelsgodkänd” 

köldbärare är fel, 

systemet skall vara tätt och 

hantering av köldbärare görs 

bara av person som är kompetent 

för uppgiften. Börjar ett 

system att läcka får ägaren 

inte bara driftproblem, det 

kommer att kosta energi, försämrad 

hygien och produktionsbortfall. 

Ett läckande system 

kan inte försvaras. Således 

kan alla köldbärare användas 

även giftiga. Köldbäraren skall 

inte läcka ut. 

6 För- och nackdelar 

med köldbärarsystem 

6.1 Nackdelarna 

med köldbärarsystem 

Investeringskostnad är ofta


högre för indirekta system 

jämfört med direkta kylsystem. 

Skillnaden minskar när 

entreprenörer blir mer skickliga 

och vana att göra indirekta 

system så att merkostnaden 

är måttlig. Ofta är 

detta en gissning utan kalkyl 

och följs av en jämförelse 

driveffekt/kyleffekt i kalkylerad 

driftpunkt och då vinner 

det direkta systemet, DXsystemet. 

Det är svårt att 

bevisa fördelarna med låg 

energiförbrukning för indirekt 

system när man gör denna 

jämförelse med effekter. 

Flera dåliga läckande köldbärarsystem 

har gjorts under 

senare år ofta med kaliumsalter, 

som kräver kunskap. Ägaren 

har många gånger accepterat 

att leva med problemen och 

det är svårt eller omöjligt att få 

rättelse utan hjälp av expert 

och kanske rättslig tvist. 

6.2 Fördelarna med 

köldbärarsystem 

■ Ett stort system har normalt 

bättre verkningsgrad 

än många små system. 

■ Ett system har lägre anslutningseffekt 

och därmed 

lägre fast årskostnad. 

■ Köldbärarsystem tillåter 

utjämning av belastningar, 

vilket möjliggör mindre 

total installerad effekt och 

lägre anslutningseffekt. 

■ All ackumulering av energi 

är till fördel för god 

drift och ett köldbärarsystem 

har ackumulering av 

energi även för avfrostning. 

■ Ägaren/brukaren får alltid 

användning för sitt kapital 

eftersom alla värmeväxlarytor 

kan användas även i 

dellast. 

■ Val av köldmedium är helt 

fritt, det för ändamålet 

bästa köldmediet kan 

användas. 

■ Fabrikstillverkade vätskekylare 

med rätt fyllning, 

ofta liten, har hög kvalitet 

och ett minimum av köldmedieläckage.Köldmedier 

är inte bara kostsamma, 

förluster betyder 

driftstörningar och vissa 

köldmedier påverkar global 

miljö 

■ Flödande förångare kan 

användas till 100 %. Det 

gäller inte för DX-system 

där förångare med TXventil 

bara kan användas 

till ca 70 %. 

■ Avfrostning är effektiv 

och kan utföras utan att 

onödigt höja temperaturen 

på kylare. Intervallen 

mellan avfrostning kan 

ökas och detta sparar 

energi. 

■ Kylrum och distributionslokaler 

har bättre klimat 

med jämn temperatur 

och det är möjligt att 

hålla högre fuktighet i 

lokalerna. Det beror på 

att kylare med indirekt 

kylning kan hålla en liten 

■ temperaturdifferens till 

luften, medan direkta 

kylare ofta pendlar i temperatur. 

Jämn temperatur 

är skonsam för de flesta 

varor. 

Ring oss 

Tlf.dir.: 911 79 932 

917 19 972 

Telefax: 22 62 31 70 

METOS AS 

Rosenholmveien 4a, 

Postboks 184, Holmlia 

1203 Oslo 

metos.norway@metos.com 

http://www.metos.com 

KULDEANLEGG 



■ LCC är god eftersom 

indirekta system har lång 

livslängd, låga underhållskostnader 

och gott restvärde. 

■ Systemet är flexibelt och 

kan med enkla medel ändras. 

■ I äldre system som konverterats 

från direkt kyla 

till indirekt kyla, där man 

återanvänt förångarna 

efter modifiering till annan 

slinggeometri visar att 

man får bättre drift ekonomi. 

Således var val av 

förångare från början rätt, 

men ett DX-system gav 

dom inte rättvisa. 

■ Det är lätt att följa upp 

kostnader för driften. 

■ Det är ofta besparingar 

som rör ljud, vibrationer 

och miljö. 

■ Uppmätning av kylenergi 

och temperatur under 

dag/natt, sommar/vinter 

kommer att visa att energiförbrukningen 

över ett 

eller flera år är lägre för 

ett indirekt system.Tyvärr 

går det inte att göra mät- 

Når varmen tar deg. 

Tlf 63 87 07 50 www.novema.no 


ningen på ett objektivt 

sätt. Jämför specifik energiförbrukning 

kWh/m3 

eller kWh/frysdisk per år 

för jämförbara verksamheter. 

7 Slutsats 

Under de senaste 25 åren har 

många DX-system gjorts om 

till indirekta system. I en del 

fall har förångarna efter 

ombyggnad återanvänts och 

det har visat att värmeväxlarna 

var rätt dimensionerade 

från början. Tyvärr betyder 

DX-system med TX-ventiler 

att förångarnas yta inte helt 

kan användas. TX-ventilen 

arbetar alltid så att förångaren 

skall ha överhettning på en del 

av ytan. 

Rätt beräknat och utfört 

indirekt system kommer över 

året att ha lägre energiförbrukning 

jämfört med DXsystem, 

som arbetar med jämförbar 

uppgift. Den högre anläggningskostnaden 

för det 

indirekta systemet är måttlig 

för en erfaren installatör och 

besparingarna kommer inom 

kort. Detta är än mer väsent- 

ligt när kostnaden för energi 

ökar. 

Det finns köpare som anser 

att flera system är tryggare 

för verksamheten. Det kan 

vara erfarenhet från dåliga 

installationer. Man kan mycket 

väl ha ett system med måttlig 

fyllning. Värmeväxlare havererar 

inte när de är rätt installerade. 

Kompressorer, två eller 

fler i sekvens, kan arbeta på 

gemensamma värmeväxlare 

och då får det totala systemet 

den bästa verkningsgraden 

över årets drift. 

Indirekta kylsystem är svårare 

för kylentreprenören, är 

en utmaning och han skall ta 

ansvar för hela systemet, även 

den indirekta kretsen och därmed 

är den en del av affären. 

Att delegera köldbärarsystemet 

till rörentreprenör är fel, 

han saknar ofta kunskap att 

göra köldbärarsystemet på 

rätt sätt. 

Det finns ingen köldbärare 

som är ”livsmedelsgodkänd”. 

För kylning, frysning och förvaring 

med metoder där livsmedel 

kommer i direkt kontakt 

med köldbärare skall den 

ha egenskaper som inte skadar 

livsmedlet. 

För frysfallet gäller andra 

kriterier och val av direkt system 

eller andra köldbärare. 

Under ca 10 år har koldioxid 

CO 2 med god erfarenhet använts 

som köldbärare i frysdiskar 

i livsmedelsaffärer för 

att ta till vara fördelen med 

gas/vätska. Nu finns även här 

direktförångning med koldioxid 

från -40°C till överkritisk 

gaskylning. Det blir en grannlaga 

uppgift för installatörer att 

bevisa att denna systemlösning 

har lägre energiförbrukning 

jämfört med konventionella 

systemlösningar. Det 

kommer att dröja några år 

innan man vet resultat. 

Urvalet av komponenter för 

de höga tryck det rör sig om 

är begränsat, men leverantörerna 

kan säkert erbjuda lägsta 

pris. 

Denna presentation är 

gjord för att utmana den inom 

kylbranschen spridda förutfattade 

uppfattningen att DXsystem 

förbrukar mindre energi 

än indirekta system. Orsaken 

till detta är att det inte 

är möjligt eller ovanligt att 

objektivt mäta kylenergi i kylsystem. 

Tron på att DX-system 

är överlägsna bygger på 

teoretiska kalkyler och bedömningar 

i dimensionerande 

driftpunkt. Praktisk drift över 

året är något helt annat. Effekt 

och energi är två olika saker, 

liksom äpplen och päron. 

Anders Lindborg 

Ammonia Partnership AB, 

Nyponv. 24, 

260 40 Viken, Sverige 

Tel +46 42 23 81 55, 

Fax +46 42 23 81 70, 

alg@ammoniapartnership.se 

www.ammoniapartnership.se 

Nord-Norsk Kjøleindustri både i 

Harstad, Bodø og Tromsø 

Nord-Norsk Kjøleindustri AS 

er i dag en av landsdelens ledende 

leverandører innen comfortkjøling, 

datakjøling, store og 

små varmepumper og kommersiell 

kjøling. Firmaet er 

blant annet direkte importør 

fra verdens ledende kuldeprodusent 

Carrier. 

Betydelige endringer 

Det siste året har man 

gjennomført betydelige endringer 

og forbedringer i totaltilbudet. 

Foruten styrket bemanning 

ved hovedkontoret i Harstad 

med en prosjektleder, en 

servicekoordinator og en servicemontør, 

har man etablert 

avdelingskontor i Tromsø med 

de samme funksjoner, l tillegg 

har man avtale med Elektro 

Bodø AS som firmaets forhandler 

i Bodø-området. 

Tilstedeværelse i landsdelen 

Dette betyr i følge firmaet at 

gjennom dokumentert kompetanse, 

referanser og tilstedeværelse 

i landsdelen fremstår som 

det "nordnorske alternativ" til 

den sentralisering man har sett 

også i kuldebransje.

Firmanytt 

Varmepumpe forhandlere søkes 

Varmepumper både for luft-luft og luft- vann 

Varmepumpespesialisten as 

introduserer nå Thempo 

luft/luft/vann inverter varmepumper 

på det norske markedet. 

Varmepumpene produseres 

i Japan av Chofu Seisakusho 

co ltd. 

De kan leveres enten som 

kombinert luft til luft og luft 

vann, eller som ren luft til 

vann. Varmepumpene er DC 

invertere som bruker R410A 

og har høy COP. 

For nordiske forhold 

De leveres fra fabrikken med 

vinterutrustning og har derfor 

Størst utvalg innen 

splitt aircondition og 

varmepumper 

2004 prisliste er sendt 

ut, har du ikke fått den 

gi beskjed og vi sender 

en i posten. 

Anti-Freezing heater montert i bunden 

betyr at selv minus 20 kuldegrader 

ute ikke er noe problem. 

driftsgaranti til -20 o 

C. Varmepumpene 

har varmeveksler i 

utedelen og leveres med sir- 

God kvalitet til en 

rimelig pris! 

kulasjonspumpe og tank. 

Informasjon 

Tlf 52 77 10 80 

Antarctic – ny fordamper og 

luftkjølerserie fra AIA 

Den tredje mai lanserte AIA 

sin nye fordamper- og luftkjølerserie 

under felles betegnelse 

Antarctic. Serien vil på 

sikt erstatte deler av EVFC, 

EVFI, CBFC og CBFI, som 

fremdeles vil bli produsert i en 

overgangsperiode. 

Den nye serien finnes med 

effekter fra ca.1 til 106kW og 

er fordelt på 24 modeller med 

opp til fire vifter. Serien er 

fremstilt med tanke på dagens 

Fax 52 77 10 81 

Mobil 45 00 62 81 

www.thempo.no 

krav til høy virkningsgrad, kastelengde 

på luften samt energiforbruk. 

Lamelldelingen er 4 og 7mm 

for henholdsvis kjøle- og fryseapplikasjoner. 

Serien oppfyller 

miljøklasse C4. 

Materialvalg og tilpasninger 

har gjort den nye serien mer 

konkurransedyktig i forhold til 

den tidligere serien. 

Schløsser Møller Kulde AS 


Foreningsnytt 

AREA 

– Kuldebransjens viktigste drivkraft i Europa 

Av Per G Vemork, 

daglig leder i KELF 

AREA (Airconditioning 

and Refrigeration 

European Association) 

er den organisasjonen 

som nå samler de fleste 

firmaene innen dette 

nærings- og fagfeltet 

fra så og si alle europeiske 

land. 

Markert seg kraftig inn 

i EU-systemet 

AREA har i samarbeid med 

EPEE (European Partnership 

for Energy and Environment), 

markert seg kraftig inn i EUsystemet. 

Organisasjonen er 

involvert i de fleste påvirkningprosesser 

hva angår den kommende 

EU-forordningen om 

regulering av fluorerte gasser. 

Videre arbeider den med et 

system for alleuropeiske minimumskrav 

til kuldeteknisk utdanning 

og kompetanse. 

Resultatet av dette arbeidet 

vil vi på norsk side få betydelig 

nytte av når forordningen som 

følge av EØS-avtalen, blir iverksatt 

tidligst i slutten av 2005. 

Dette er ikke blitt mind-re 

aktuelt etter den seneste utvidelsen 

av EU og potensialet 

for arbeidsinnvandring fra de 

nye medlemslandene. 

Viktig for KELF 

KELF har vært med fra starten 

av AREA og deltatt aktivt i oppbyggingen 

og oppfølgingen av 

denne organisasjonen. Den er 

svært verdifull fordi vi møter 

kolleger og trekker veksler på 

hverandre i alle viktige saker og 

utveksler verdifulle erfaring-er. 

Mer informasjon om AREA 

finner du på websidene under 

adressen www.area-eur.be 

AREA gjennomfører to medlemsmøter 

i året, ett i Bryssel 

hvor sekretariatet befinner seg 

og det andre på omgang mellom 

medlemmene. I år var det 

Norges tur med KELF's styre- 


leder, Gunnar H Hanssen, som 

vert for et 50-talls delegater. 

Generalforsamlingen sto i 

fokus med: 

- valg av ny president og visepresident, 

- EU-kommi-sjonens forslag 

til regulering av f-gasser og 

- det AREA-styrte og økonomisk 

EU-støttede Leonardo 

da Vinci-prosjektet for 

minimums kompetanse og 

kvalifikasjon innen Europas 

kuldebransje. 

- I tillegg ble det gjennomført 

tre viktige komitèmøter 

innen teknologi, miljø, strategi 

og kompetanse. 

Ny AREA president 

Etter seks år i presidentstolen, 

overlot Norman Mitchell 

fra BRA i England, klubben til 

sin franske kollega, Jean Jaquin, 

fra SNEFCA. Visepresident 

ble Christian Schulz fra 

det tyske VDKF (samme organisasjon 

som står bak IKKmessene). 

Vellykket Oslo-møte 

KELF hadde lagt opp til et 

omfattende og rikholdig program 

for gruppen med utgangspunkt 

i Grand Hotell i 

Oslo. Fagekskursjon til varmepumpe/enegisenteret 

på Oslo 

Lufthavn med adm dir Egil 

Paulshus fra York Kulde som 

dyktig guide, ble en fin og interessant 

opplevelse. Selvfølgelig 

måtte vi vise frem Oslo fra 

fjordsiden og eller de beste 

severdighetene vi har i hovedstaden. 

Og for ikke å glemme 

et 17.mai som ble en opplevelse 

av de sjeldne for våre 

gjester. Arrangementet ble 

meget vellykket. 

KELF takker Danfoss, Alfa 

Laval og DuPont (Tempcold) 

for fin sponsorstøtte til den 

formelle AREA-middagen som 

fant sted i hyggelige omgivelser 

på Oslo's tak, Frognerseteren. 

Fra venstre mot høyre: Gunnar H Hanssen (styreleder i KELF) Jean Jaquin 

(nyvalgt president i AREA), Norman Mitchell (avtroppende president i AREA), 

Gunnar Otterbech (adm dir i Danfoss AS, invitert gjest og sponsor av den formelle 

middagen). 

Fra AREA's generalforsamling i toppetasjen på Grand Hotell 

Gruppen entret Jomfruen i Pipervika for hyggelig fjortur og uformell middag. 

Vi takker også Eva Brodahl 

fra Kurs- og konferansesepesialisten 

i Oslo og som bisto oss 

på en glimrende måte med en 

rekke praksisk/økonomiske 

sider av arrangementet.

Kuldegrossisten 

Samarbeidspartner eller konkurrent? 

Dette kjennslige temaet 

hadde kuldeentreprenør 

Norman Thune, tidligere 

viseformann i Kulde- og 

varmepumpeentreprenørenes 

landsforening - 

KELF tatt opp på KELFs 

møte på Tenerife i februar. 

Normann Thune har 

arbeidet 32 i kuldebransjen 

og er nå daglig leder 

av kuldeentreprenørfirmaet 

Brødrene Thune 

AS i Haugesund 

Kulde: Du har uttalt at 

kudeentreprenørene lar 

andre bestemme for seg? 

Ja det er riktig. Mye av dette 

skjer fordi det er for dårlig 

kompetanse i eget hus hos kuldeentreprenørene. 

Derfor overlater 

man til kuldegrossistene 

å velge systemer og utstyr.Vi 

er kort sagt lite flinke til 

å sette sammen systemer til 

salg 

Kulde: Hvordan mener du 

vi kan rette på dette? 

Først og fremst må vi øke egen 

kompetanse. Dette bør skje 

gjennom et bedre samarbeide 

mellom KELF og Norsk Kjølteknisk 

Forening. 

Men det er også grossistenes 

ansvar å overføre kunnskaper 

om sine produkter og om 

bruke av dem på enn vesentlig 

bedre måte enn slik det skjer i 

dag. Grossistene burde være 

flinkere til å samarbeide og 

ikke konkurrere. 

I dag leveres mer og mer 

komplette kuldeanlegg slik at 

kuldeentreprenørene bare blir 

en montør og vedlikeholder. 

Kulde: Er dette en 

ønskelig utvikling og 

en god utvikling? 

I en slik situasjon blir kuldeentreprenøren 

bare et fordyrende 

mellomledd og salget 

kan derfor lett gå utenom kuldeentreprenøren. 

Kulde: Det du beskriver er 

en overgang fra skreddersydde 

anlegg til ferdig 

konfeksjon? 

Ja, men min oppfatning er at i 

denne nye situasjonen er det 

viktigere enn noen gang at 

markedsføringen av produkter 

og systemer går gjennom kuldeentreprenøren 

og ikke direkte 

til kundene. I siste instans 

er det kuldeentreprenøren som 

kan utføre service og oppfølging 

av de ferdige anleggene. 

Kulde: Du har også uttalt 

at dagens rabatt fra grossist 

til kuldeentreprenører er 

for lav? 

Jeg kjenner til flere konstellasjoner 

og kjeder som oppnår 

betydelige rabatter hos grossistene.Her 

må kuldeentreprenørene 

i større grad samle seg 

for å stå sterkere i kampen om 

rabatt. Jeg tror ikke dette bør 

være en KELF oppgave. 

Når jeg nevner rabatt tenker 

jeg ikke bare i kroner og ører. 

Like viktig er det at man oppnår 

denne "rabatten" i form av 

kursing og systematisk opplæring 

av nye systemer og nytt 

utstyr. 

Kulde. Hvorfor er dette 

så viktig? 

Jo, vi som kuldeentreprenører 

må kunne levere kvalitetsanlegg 

og unngå reklamasjoner. 

Det er for eksempel svært viktig 

å kjenn til nytt utstyrs 

begrensninger slik at vi bruker 

det riktig og ikke overbelaster 

det. 

Kulde: Hva med garantien? 

Dette er et annet viktig forhold 

jeg vil gjerne ta opp. 

Mange kuldeentreprenører har 

dårlig erfaring i sitt forhold til 

grossistene når det gjelder 

reklamasjoner. De føler seg 

ofte avvist på et tynt grunnlag 

og saksbehandlingen tar ofte 

svært lang tid. Kuldeentreprenørene 

føler at han sitter alene 

og er svak i forhold til den 

sterke grossisten. 

Kulde: Hvordan kan 

man bedre dette? 

Her kunne det være en tanke 

at man oppretter en egen 

reklamasjonsnemnd som tar 

seg av slike konflikter, for disse 

er det en god del av. 

Kulde: Hva med 

leveringsbetingelsene? 

Vi har NS 3430, men disse dekker 

ikke alt. Men det største 

problemet er at kundene har 

tre års garanti og grossistene i 

praksis bare yter to års garanti. 

Det tredje garantiåret må 

entreprenørene bære selv.. 

Dette er en sak organisasjonene 

bør ta opp og finne en løsning 

på. Dette er for øvrig et 

problem som er størst i de tett 

befolkede områdene av Norge 

hvor kuldeentreprenørene ligger 

tett slik at man lettere hopper 

over til konkurrenten om 

det oppstår en konflikt 

Kulde: Du har uttalt at 

det svikter på informasjonssiden? 

Problemet i dag er at vi mangler 

inngående produktinforma- 

Normann Thune 

sjon fra både grossister og leverandører.Kuldeentreprenørene 

ønsker seg vesentlig mer 

teknisk informasjon. 

Kulde: Men blir 

informasjonen lest? 

Ja det gjør den absolutt. Men 

jeg savner også grossistenes 

informasjonsmøter hvor vi tok 

med ”guttene" dvs de ansatte. 

Det er viktig å få med også 

disse når det gjelder å heve 

bransjens kompetansenivå, slutter 

Norman Thune. 


Firmanytt 

Femti år med fleksibel rørisolasjon 

Armaflex - ”mor” til alle fleksible teknisk isolasjonsprodukter feirer sitt femtiårsjubileum 

Kjemikerne i USA som i 1954 

utviklet de første Armaflex 

slangene med fleksibel rørisolasjon 

ante nok ikke rekkeviddene 

av sin oppfinnelse. I løpet 

av femti år er dette produktet 

blitt kjent og utbredt over 

hele verden. 

Armaflex synonymt med 

fleksibel rørisolasjon i 

mange land 

I mange land er Armaflex faktisk 

synonymt med fleksibel 

rørisolasjon på samme måte 

som for eksempel firmanavnet 

Primus er synonymt med kokeapparatet 

primus. 

I alle årene etter 1954 frem 

til i dag har det foregått en 

utvikling av produktet med 

nye anvendelser. Den nye 

rørisolasjonen ble raskt 

populær fordi den gir god 

isoleringseffekt og er lett og 

renslig å arbeide med. I alle 

år har firma også lagt stor 

vekt på miljøhensyn i produksjonen 

og med gjennomtenkte 

løsninger i returen av 

avfall. Faktisk var fleksibel 

rørisolasjon ett etterlengtet 

produkt som ble meget godt 

mottatt da den ble lansert i 

markedet. 

Ekspandert cellegummi 

med lukkede celler 

Produktet består av ekspandert 

syntetisk cellegummi 

med lukkede celler, noe som 

gir en meget god isolasjon. 

Dette er naturligvis et meget 

viktig produkt i verden hvor 

energisparing blir stadig viktigere 

ut fra miljøhensyn. Men 

også ut fra andre egenskaper 

som motstand mot vanndampdiffusjon 

(m), gode egenskaper 

mot brann gjorde produktet 

raskt til en suksess. 

Stadig nye produktområder 

I starten ble produktet benyttet 

hovedsakelig innen kjøle 

og airconditioning industrien. 

Men senere har produktet 

også fått en stadig større 

anvendelse innen sanitær- og 


varmeteknikken. Det har også 

vært en utvikling mot produksjon 

av plater for isolasjon og 

støydempning. 

Selvklebende rørisolasjon 

I 1994 kom man i markedet 

med selvklebende rørisolasjon 

som et ledd i å gjøre arbeidsoperasjonene 

lettere. 

Halogenfri og 

PVC-fri isolasjon 

I 1996 kom man med NH/ 

Armaflex den første halogenog 

PVC-frie fleksible iso-lasjon 

som kan benyttes opp til 105 

grader Celsius. 

Rør for solvarme 

og tvillingrør 

Det ble også utviklet ferdig 

isolerte rør for solvarmeanlegg 

samt ferdig isolerte tvillingrør 

for kjøleinstallasjoner 

og air-conditioning, Armaflex 

Split og HT/Armaflex som kan 

benyttes opp til 150 grader 

Celsius. 

Belegg som reduserer faren 

for infeksjoner og allergier 

Det siste i utviklingen, nå i 

2004 er en fjerde dimensjon 

innen teknisk isolering Armaflex 

ActiShield med antimikrobiologisk 

belegg som skal 

redusere faren for infeksjoner 

og allergier 

15 produksjonsanlegg 

i 22 land 

Det var i slutten av femtiårene 

at fleksibel rørisolasjon ble 

introdusert i Europa, og den 

første produksjonsbedriften 

ble bygget i Münster i Tysk-land. 

I dag har konsernet Armacell 

15 produksjonsanlegg i 22 

land i Nord- og Syd-Amerika, 

Asia, og Europa. I Tyskland har 

man i dag faktisk tre fabrikker. 

Omsetningen ligger i dag på 

ca 270 millioner euro og konsernet 

har 1650 ansatte over 

hele verden. 

Et Cola Cola koncept 

Råstoffet blir fortsatt produ- 

Giel Vaessen (i midten) Armacells salgsansvarlige for Norden, Håkan 

Smedbro(t.v.) salgsansvarlige for Sverige og Bjørn Frostmann (t.h.) salgsansvarlig 

for Norge. 

sert i Münster og det foregår 

en stadig utvikling mot materialer 

med enda bedre egenskaper. 

Råstoff blir deretter sendt 

ver-den rundt til de forskjellige 

fabrikkene hvor slanger og 

plater blir produsert. På 

mange måter kan man kalle 

dette et Cola Cola konsept 

hvor produksjonen av råstoffet 

blir produsert under 

streng bevoktning i Münster 

for deretter å blir sendt ut til 

de forskjellige fabrikker verden 

over. 

Transport av ”luft” 

er kostbar 

Men like viktige er at det er 

enkelt og hendig å transportere 

plastråstoffene i kompakte 

storsekker. Om man f. 

eks skulle transportere rørisolasjonen 

verden rundt ville 

dette bety enormt store lastvolumer, 

hovedsakelig bestående 

av ”luft” At 

dette ville vært 

kostbart er enkelt 

å forstå. 

Manglende 

felles europeisk 

brannstandarder 

Det legges stor 

vekt på å utvikle 

kvalitetsprodukter.Dette 

er imidlertid 

et stort 

problem med de 

mange forskjellige standarder 

og tester man f. eks har innen 

brannkvalifisering i Europa. 

Men gjennom den samordningen 

som nå skjer innen EU 

for å fjerne tekniske barrierer, 

arbeider man nå for å utvikle 

en felles europeisk standard 

innen brannkvalifisering. 

Denne vil også vil bli gjort 

gjeldende for rørisolasjon. 

The Technical CEN Committee 

TC 88 er ansvarlig for 

standardiseringen på dette 

området. I mars 2003 la Tyskland 

frem et forslag til ny felles 

europeisk standard og man 

håper at den ferdige standarden 

skal foreligge innen 

utgangen av 2004. 

Eget selvstendig 

firma fra år 2000 

Armacell var frem til juni 2000 

en divisjon i verdenskonsernet 

Armstrong World Industries. 

Det foregår en stadig utvikling av nye produkter 

innen rekke markeder 

>>

Litteratur 

Manglende branntetting – en viktig brannårsak 

Branner koster hvert år 

meget store summer. l 

1996 hadde man for eksempel 

i Norge 2,3 milliarder 

NOK i brannskadeutbetalinger. 

Årsakene kan være flere, 

men mye kunne vært spart 

ved skikkelig utført branntettingsarbeid 

ved gjennomføringer 

av elektriske 

kabler, rør og kanaler av 

ulike slag. 

Håndboka ”Branntetting”, 

av Hjalmar Ottesen er et viktig 

bidrag fra Nelfo for å kvalifisere 

både planleggere og montører 

innefor flere fag slik at branntetting 

og brannsikring skal 

kunne bli utført skikkelig og 

forskriftsmessig. 

Målsetting med boka 

Målsettingen med boka er å 

vise hvordan branntetting skal 

>> 

Ny Ny fordamper fordamper og og luftkjølerserie luftkjølerserie fra fra AIA 

AIA 

www.schlosser-moller.no 

utføres og å gi leseren en forståelse 

for hva branntetting og 

brannbeskyttelse er, hvilke produkter 

som finnes, hvordan 

arbeidet gjøres rent praktisk og 

ikke minst hvilke krav forskriftene 

stiller. l tillegg ser man på 

de enkelte ledd i prosessen 

som påvirker sluttproduktet. 

Med ledd mener man i denne 

sammenheng at det er flere 

aktører som påvirker sluttproduktet. 

Myndighet, konsulent, arkitekt, 

entreprenør og installatør 

er de enkelte ledd i tillegg til 

leverandører av produkter. 

Man har bygd opp denne 

boka på en slik måte at alle 

aktører vil ha glede av boka og 

få gode råd innen produkter og 

løsninger i tillegg til de forskrifter 

som gjelder. 

Praktisk bruk av håndboka 

Boka gir en teoretisk informa- 

sjon som vil være til nytte for 

alle ledd, men med spesiell 

fokusering på utførende entreprenør 

og installatør.Boka viser 

en rekke eksempler og praktiske 

løsninger. 

Intensjonen er at montøren 

med hjelp av denne håndboka 

skal kunne utføre arbeidet på 

en forskriftsmessig og kvalitetsmessig 

måte. 

Entreprenøren skal med 

denne montørhåndboka kunne 

se hvor behov for de ulike løsninger 

er, og hvordan de skal 

utføres. Det er valgt ut kjente 

produkter og tjenester, selv om 

ikke alle kan være med. Da produktene 

avviker veldig i montasje 

og installasjonsprinsipp, har 

man lagt inn montasjeanvisninger 

for de enkelte produktene. 

Dette pga. at montør og andre 

skal kunne bruke boka som en 

praktisk monteringsveileder.. 

Bak i boka gjengis forskrifter 

(Armstrong Insulation Products) 

Det ble da vedtatt å selge 

ut denne divisjonen da den 

ikke helt passet inn i konsernets 

utviklingsprofil. Dermed 

ble Armacell International 

GmbH opprettet som et eget 

selskap med ny kapital og med 

hovedsete i Münster i Tysk- 

Fra Armacells hovedsete og 

fabrikker i Münster i Tyskland. 

«Antarctic» er betegnelsen på serien som dekker et kapasitetsområde fra 

ca.1 til 106kW. Den består av 24 modeller med opptil 4 vifter. Forøvrig 

kjennetegnes serien av; 

Høyeffektive vifter med lavt energiforbruk 

Redusert lydnivå 

Konkurransedyktige priser 

som gjelder. 

Det er viktig å skille mellom 

nybygg og eksisterende bygg. 

Den stedlige bygningskontrollen 

har ansvaret for nybygg for 

brukstillatelse er gitt. Først når 

bygget er gitt brukstillatelse, 

kommer brannvesenet med 

brannsjef inn i prosedyren. 

Branntetting 

ISBN 82-7345-372-3 A6 

Pris NOK 190 

land. Det er også verdt å nevne 

at Armacell arbeider innen andre 

områder med isolasjon 

under merkenavnene Tubolit og 

OKA. 

Firmaet har siden starten i 

2000 stadig gått inn i nye 

markeder og med en jevn utvikling 

av nye produkter. 

Armacell er derfor en meget 

livskraftig jubilant som er i 

stadig vekst. 

Vi gjør jobben lettere! 


Firmanytt 

Samarbeide mellom Ahlsell 

og Varmeteknikk Øst 

Varmeteknikk Øst AS i Oslo 

har fire ansatte og har direkte 

import av Panasonic og Toshiba 

varmepumper. 

Firmaet, som besitter lengst 

kompetanse på Panasonic i 

Norge, er nå blitt forespurt av 

Ahlsell om å håndtere firma- 


ets garantioppdrag på produkter 

fra Sanyo, noe man selvfølgelig 

takket ja til. Den langsiktige 

avtalen med Ahlsell ble 

undertegnet 4.mai. 

Informasjon på: 

www.varmeteknikk.as 

Ivar Christiansen, teknisk sjef i Ahlsell (t.v.) og Robert Ljøner i Varmeteknikk 

Øst AS 

Nytt nyhetsbrev: 

Danfoss KuldeNytt 

Danfoss Norge er kommet 

med et nytt nyhetsbrev, med 

tittelen Danfoss KuldeNytt. 

Det skal sendes ut til interesserte 

fire ganger i året og vil 

inneholde informasjon fra 

Danfoss om tekniske og organisasjonsmessige 

utviklinger i 

kuldebransjen. 

Hydro Gas and Chemicals 

har skiftet navn til : 

Til EURO 2004 

i Portugal. 

Som velkomstgave hadde 

Danfoss valgt å gi bort en baseball 

cap til de 250 første som 

meldte seg på som mottakere. 

Alle som sendte inn sin påmelding 

fikk også sjansen til å vinne 

en tur til EURO 2004 i 

Portugal, i følge med en fra 

Danfoss. I premien har man 

inkludert reise, overnatting og 

billett til en fotballkamp for en 

installatør. 

Den glade vinner er 

Knut Olav Brendøymoen 

fra Linde K.T. Norge As 

Bestilling av nyhetsbrev 

Dersom du også ønsker å 

motta dette nyhetsbrevet kan 

du ta kontakt med Danfoss AS, 

Tlf: 67 17 72 00, 

Faks. 67 13 68 50, 

E-post: kulde@danfoss.no, 

Innhold 

I det første nummeret omtales 

en rekke nyheter og i et kort 

sammendrag kan nevnes: 

DML tørrefilter i 

overensstemmelse med 

trykkdirektivet PED 

For nye kuldemedier med høye 

arbeidstrykk, har Dan-foss 

utviklet tørrefiltret DML. 

Maksimalt arbeidstrykk for filtrene 

er 35 til 42 bar, avhengig 

av størrelsen på filteret. Beskrivelsen 

av filterets volum 

stemplet på filteret, har nylig 

blitt endret. Under produksjonsprosessen 

får hvert av 

Den glade vinner Knut Olav Brendøymoen fra Linde K. 

T. Norge (t.h.) og Bjørn Bergstein fra Danfoss Norge på 

fotballkamp i Portugal. 

Vi distribuerer fortsatt Isceon, ammoniakk 

og CO2 til kjølesegmentet 

Yara Nytt tlf.nr.: 24 15 76 00 www.yara.no 

tørrefilterene merkelapp som 

forteller type, bestillingsnummer 

og filtervolum. 

Burn-out filter 

I tillegg til DML tørrefilter for 

installasjon i væskeledningen, 

tilbyr Danfoss nå et bredt program 

av burn-out filter, type 

DAS. Disse filtrene er laget for 

installasjon i sugeledningen 

etter motorbrann. Filteret kan 

installeres i hvilken som helst 

posisjon, men strømningsretningen 

indikert på filteret må 

overholdes. Disse burn-out filtrene 

passer utmerket i anlegg 

med R410A. 

Komponentene for syre- og 

fuktopptakt er lokalisert i filtrenes 

faste innsats. 

Seglasset forandrer farge 

når kuldemediets relative 

fuktighet blir overskredet 

Seglass, type SGN forandrer 

farge når fastsatte verdier for 

kuldemediets relative fuktighet 

blir overskredet. De installeres 

i væskeledningen mellom tørrefilteret 

og ekspansjonsventilen. 

Sammenlignet med andre seglass 

på markedet, er fuktighetsindikeringen 

fra Danfoss SGN 

seglass svært lite avhengig av 

temperaturen 

på kuldemediet. 

Denne artikkelen 

har informasjon 

om denne 

viktige egenskapen. 

Seglasset blir 

brukt for å indikere: 

● kuldemediets 

tilstand i anleggetsvæskeledning. 

● kuldemediets 

fuktighetsinn- 

hold.

Firmanytt 

Kylmagruppen växer 

Förvärva Danfoss´kylgrossistverksamhet 

Beijer Kyla fördubblar omsättningen 

och blir Europas största 

kylgrossist. Kylmas moderbolag 

G&L Beijer har tecknat 

ett Letter of intent med danska 

Danfoss om att förvärva 

deras kylgrossistverksamhet. 

ABK representant 

for Sabiana i Norge 

ABK, en av Østlandets største 

kuldeentreprenører, er blitt 

representanter for Sabiana i 

Norge. Sabiana er Europas 

tredje største produsent av 

viftekonvektorer (fancoils). 

Firmaet vant designprisen på 

Mostra Convegno i Milano 

2004, for sine nye takkassetter 

som finnes i dimensjon 600 x 

I två somrar har Aggreko 

levererat en temporär lösning 

med ventilation med tillskottskyla 

för att sänka inomhustemperaturen 

under 

de varmaste månaderna till 

Eriksborgs äldreboende i 

Västerås. 

Systemet är enkelt. Man 

ansluter två separata system 

till befintligt ventilationssystem 

och genom att man 

Affären beräknas att slutföras 

under det andra kvartalet i år. 

Verksamheten omfattar bolag 

i England, Irland, Nederländerna, 

Schweiz och joint ventures 

i Polen och Ungern, vilket 

kompletterar Beijer Kylas 

geografiska spridning i Europa. 

600 og 800 x 800 mm.Vegg og 

takmodeller finnes med tangentialvifte 

og har svært lavt 

lydnivå. Et bredt fargespekter 

er tilgjengelig. 

I tillegg har ABK et bredt 

spekter av airconditioning 

produkter fra produsenter 

som Toshiba, Technibel og 

KTK Klimatechnik. 

Temporär ventilation och 

kyla till äldreboende 

kyler ner uteluften får man 

ett behagligare inomhusklimat 

för boende och personal. 

Systemen består av en 

200kW luftkyld vätskekylare 

med fläktbatteri och en 

100kW luftkyld vätskekylare 

med fläktbatteri. Aggreko 

levererar kompletta system 

inkl pumpar, slangar, bufferttankar 

och flänsar. 

Intresset för CO2 köldmedium ökar 

Kylma jobbar med CO 2-lösningar 

för frysapplikationer i 

DX-system. Framgångarna med 

Bjørn Knudsen til Pingvin Klima 

Bjørn Knudsen (39) er ansatt 

som kuldemontør hos Pingvin 

Klima AS. Han gjennomførte 

fagbrevet som kuldemontør i 

1985, og hadde praksis hos 

Kværner Kulde. Han har lang 

Aermec gör att man nå utökar 

sortimentet med ytterligare en 

serie splitaggregat för kyla. 

og allsidig erfaring innen komfortkjøling, 

kjøl, frys og automatikk. 

Han har tidligere vært 

ansatt hos Norpe Kulde, 

Hamstad og Klimanor. Pingvin 

Klima AS har nå seks ansatte. 


Brannsikring 

Ett hett ämne 

Brandförhållande och brandklassifificering av rörisolering 

Bedömningen av hur ett 

byggmaterial förhåller sig 

vid brand är det kriterium 

som avgör när 

materialet kan användas. 

När det gäller brandskydd 

är målet alltid att 

minimera riskerna vid en 

brand genom lämpliga 

åtgärder för att skydda 

människors liv, hälsa och 

ägodelar. 

Här ligger lagstiftningen till 

grund för utformningen av 

standarder, riktlinjer och 

andra regelverk. Inom byggväsendet 

har det hittills mest 

varit frågan om nationella 

föreskrifter. 

Varje land har sina egna 

regelverk och provningsförfaranden 

Dessa har vuxit fram under 

lång tid och praktisk erfarenhet. 

Den segdragna processen 

för den europeiska harmoniseringen 

inom byggväsendet 

visar tydligt hur svårt det är 

att finna en gemensam linje 

inom denna sektor. 

Olika 

säkerhetsuppfattningar 

("brandfilosofier") i de enskilda 

länderna motarbetar en internationalisering, 

vilket avspeglar 

sig i olika brandtester 

och klassificeringar. Trots att 

grunduppfattningen egentligen 

Nyhet! 

Luft-vann inverter 


är densamma, skiljer sig 

"brandfilosofierna" avsevärt på 

vissa punkter i de olika länderna. 

Klassindelningen av byggmaterial 

efter brandförhållande 

i de olika länderna kan 

därför bara i vissa fall jämföras 

med varandra. 

Förutom de oftast nationella 

föreskrifter som finns om 

användning av byggmaterial, 

finns det i många länder ytterligare 

normer och föreskrifter, 

t.ex. för byggmaterial i rälsfordon. 

Militären har ofta egna 

krav som avviker från de nationella 

föreskrifterna, liksom 

stora försäkringsbolag som 

delvis har utvecklat egna 

brandtester. För marin- och 

skeppsbyggnad gäller internationella 

föreskrifter, exempelvis 

de brandklassificeringar 

som ställts upp av International 

Maritime Organisation 

(IMO). 

Provningsförfarande för 

bedömning av brandrisker 

Först och främst kan det konstateras 

att brandtester i regel 

inte klarar av att efterlikna de 

verkliga brandförhållandena 

för byggmaterial. Exempelvis 

testas ofta enskilda byggmaterial 

medan man bortser från 

den verkliga inbyggnadssituationen.Alla 

brandtester är lika 

så till vida att brandbidraget 

från byggmaterialet mäts för 

att erhålla en bedömning av 

"brandrisken" för ett byggmaterial. 

Resultaten indelas sedan 

i brandklasser. Själva tes- 

tanordningen kan däremot 

variera mycket. Hänsyn tas 

främst till påverkan av typ av 

provstycke, placering av provstycket, 

antändningskällans typ 

och intensitet, placering av 

antändnings-källan. Dessutom 

har typen av inverkan (t.ex. 

antändning i en kant eller på 

en yta) samt den tid antändningskällan 

påverkar stor 

betydelse. I de respektive provningarna 

beskrivs olika brandfenomen 

som t.ex. brännbarhet, 

antändbarhet, flammans 

utbredning och värmeavgivning 

samt de fenomen 

som uppstår genom branden, 

dvs. rökutveckling, toxicitet 

och korrosivvitet hos brandgaserna. 

Den europeiska brandklassificeringen 

i framtiden 

De nationella byggmaterialklasser 

som beskrivits här 

ersätts inom den europeiska 

harmoniseringen av Euro-klasser 

som ska gälla i alla medlemsländer 

inom Europeiska 

unionen. Byggmaterial kommer 

i framtiden att testas med 

SBI-test (SBI står för "Single 

Burning Item", ordagrant 

översatt "enskilt brinnande 

föremål"). 

På initiativ av Armacell startades 

1998 WG 10 Adhocgruppens 

brandtester av CEN 

TC-isoleringsmaterial med 

syfte att stödja Europeiska 

kommissionen och CEN-standardiseringskommittén 

vid 

fastställande av nya europeiska 

– THEMPO – 

Kvalitets varmepumper produsert i Japan. 

DC invertere med stort arbeidsområde. Tre forskjellige modeller. 

Ny modell med COP 5,33 (Eurovent). 

Driftsgaranti til -20 o C. Konkurransedyktige priser. 

FORHANDLERE SØKES! 

Varmepumpespesialisten as 

5563 Førresfjorden 

Tlf.52 77 10 80 Fax 52 77 10 81 

www.thempo.no 

brandprovningar för linjära 

isoleringsmaterial. Gruppens 

centrala mål är att finna en 

praktisk placering av rörisoleringar 

vid brandtest som ger 

en realistisk bild av brandförhållandet 

hos olika material. 

I och med att den europeiska 

brandklassificeringen införs, 

etableras även värderingsklasser 

för rökutveckling 

och brinnande neddroppning. 

Ofta omkommer människor 

vid bränder inte av själva 

lågorna, utan istället för brandföljderna, 

dvs. den kraftiga 

rökutvecklingen gör att det 

inte går att finna räddningsvägarna 

i tid. Med NH/Armaflex 

lanserade Armacell 1995 det 

första halogenfria elastomera 

isoleringsmaterialet på marknaden, 

vilket har en mycket låg 

rökutveckling. NH/Armaflex 

uppfyller de höga kraven enligt 

EB 4013 från amerikanska 

militären och används av US 

Navy. 

Abonnement 

på Kulde 

nkr. 420,tel. 

Åse Røstad 

+47 67 12 06 59 

Nyhet ! 

Isolerte kobber rør, 20m ruller. Hvite 

reklamefrie, produsert i Japan. 

Netto priser eksl. mva.: 

1/4"-3/8" 680,- 

1/4"-1/2" 820,- 

1/4"-5/8" 1000,- 

3/8"-5/8" 1050,- 

3/8"-3/4" 1200,- 

1/2"-3/4" 1300,- 

Også enkle ruller fra 1/4" til 7/8"

Spørrespalten 

Hva er tillatt maksimaltrykk PS på anlegget mitt? 

Det er mange som er 

usikre på hva tillatt maksimaltrykk 

(PS) egentlig 

er.Tidligere var dette 

betegnet som ”Største 

ArbeidsTrykk” (SAT). De 

som skal prosjektere og 

bygge nye anlegg må 

kunne bestemme hva PS 

skal være. De som eier 

eller bruker anlegget må 

vite hva PS for aktuelt 

anlegg er. 

Av egen erfaring vet jeg at det 

er svært mange som ikke kan 

nok om dette. Særlig for de 

som skal bygge anleggene og 

oppfylle kravene i PED (trykkdirektivet) 

er det viktig å vite 

noe om dette da PS er helt 

bestemmende for hvilke kategori 

anlegget kommer i. 

På rørskjemaet er et 

anlegg prinsipielt tegnet. 

Anlegget skal benytte R 407C 

som kuldemedium. Når anlegget 

skal prosjekteres må du 

fastlegge anleggets maksimaltrykk 

PS. I Norsk Kuldenorm 

(NKN) er det angitt minimumskrav 

for å bestemme 

anleggets PS. 

Av tabell 6.1 finner vi at ved 

luftkjølt kondensator er 

PS H_min lik metningstrykket ved 

55∞C og lavtrykksiden vil få 

en PS L_min lik metningstrykket 

ved 32 o C. 

Aktuell PS for høy og lavtrykksiden 

finner vi da av tabell 

5.1 i vedlegg 5 til å være: 

PS H = 23,5 bar (overtrykk) 

og PS L 13,1 bar. 

Dette vil nå kunne være 

aktuelle trykk men en må vurdere 

om det er grunner for å 

Du spør: Kuldeteknikeren svarer 

Har du spørsmål av kuldeteknisk 

art, eller problemstillinger 

du ønsker å lufte? Nøl ikke 

med å sende det inn til vår 

spørrespalte! 

Ingeniør Svein Gaasholt, som 

har 20 års fartstid som adjunkt 

ved Kuldeteknikeren, vil svare på 

de spørsmål som kommer inn. 

heve disse PS-verdiene. 

I Norsk Kuldenorm er det 

listet opp punkter fra a til g 

som kan være aktuelle. 

a) Omgivelsestemperaturen 

b) Mulig oppbygging av ikkekondensbare 

gasser 

c) Settpunkt for trykkavlastningsanordning 

d) Avriminingsmetode 

e) Anvendelsen (kuldeanlegg 

eller varmepumpe) 

f) Solstråling 

g) Fouling 

På resiveren skal 

det være sikkerhetsventil 

Oppgaven til sikkerhetsventi- 

Han oppfordrer leserne til å 

sende inn spørsmål om alt innen 

kuldeteknikk. og særlig praktisk 

problemløsning i forbindelse 

med montasje, drift og vedlikehold 

av kuldeanlegg. 

Spørsmål kan sendes til 

redaksjonen Kulde eller direkte 

til Kuldeteknikeren. 

Kuldeteknikeren 

Ladehammerveien 6, 7041 Trondheim 

Tlf.: (+47) 73 87 05 64 (Sentralbord: 73 87 05 00) 

E-post: kulde@ladejarlen.vgs.no 


Spørrespalten 

len er å sikre mot for høyt 

trykk ved ekstreme forhold for 

eksempel ved brann. Da minimum 

PS for anleggets trykkside 

er 23,5 bar, må sikkerhetsventilens 

åpningstrykk være lik 

dette eller høyere. Vanligvis så 

vil en av økonomiske årsaker 

velge å bruke standard sikkerhetsventiler. 

Fra en leverandørs 

katalog finner vi standard sikkerhetsventiler 

med åpningstrykk 

på henholdsvis 13, 18, 21 

og 25 bar. 

Velger da en ventil med åpningstrykk 

på 25 bar for høytrykkside. 

Dersom det hadde 

vært komponenter på lavtrykksiden 

som hadde krevd 

sikkerhetsventil, kunne en ha 

valgt en ventil med åpningstrykk 

18 bar. 

Etter dette vil tillatt maksimaltrykk 

for høytrykksiden 

PS H være 25 bar og PS L eventuelt 

vært 18 bar. 


Viktig å være klar over 

Det er altså viktig å være klar 

over at dersom anlegget har 

sikkerhetsventil så vil anleggets 

PS være lik denne sikkerhetsventilens 

åpningstrykk. 

Det betyr at alle komponenter 

på dette anleggets trykkside 

skal ha et designtrykk på 

25 bar eller høyere. For å 

finne ut hva PS på et eksisterende 

anlegge er så kan en 

altså finne dette bl.a. ved å 

avlese sikkerhetsventilens åpningstrykk. 

Etter at anlegget er 

ferdig montert skal 

dette styrkeprøves 

Kravene som er gitt i Norsk 

Kuldenorm tilsier at dette skal 

skje ved et trykk minst lik PS 

og ikke mer enn 1,3 x PS. Det 

er mange som tror at det skal 

være 1,3 x PS. Det er viktig å 

være klar over at styrkeprø- 

ving av et anlegg skal gjøres på 

en sikker måte. Det betyr at 

området skal sperres av slik at 

ingen personer kan komme til 

skade dersom for eksempel 

en kobling skulle svikte. 

I følge det nye trykkdirektivet 

punkt 7.4 skal det utføres 

en hydrostatisk styrkeprøve 

hovedsakelig ved et trykk som 

er 1,43 x PS. Det sier seg selv 

at det er umulig å trykkteste 

et ferdig anlegg med vann. 

Men en kan heller ikke uten 

videre styrkeprøve med så 

høye trykk pneumatisk. På 

anlegg som kommer under 

§18 regelen (god ingeniørpraksis) 

så vil jeg tro at reglene 

gitt i Norsk Kuldenorm 

fortsatt kan benyttes mens for 

de anlegg som kommer i en 

eller annen kategori bør man 

få en godkjenning fra kontrollorganet. 

Også når det gjelder innstilling 

av anleggets hp-pressostat 

er PS trykket viktig. 

Det maksimale trykket du 

kan stille denne til å slå ut på i 

følge NKN er PS x 0,9 = 25 x 

0,9 = 22,5 bar. Det er altså 

viktig at en av sikkerhetsmessige 

grunner ikke stiller utslaget 

høyere enn dette. Dersom 

normalt driftstrykk er for eksempel 

12bar så vil det likevel 

være fornuftig å stille utslaget 

på for eksempel 16bar.Ved det 

trykket vil det helt klart være 

noe som er galt. 

Et anlegg skal altså tåle å 

bli utsatt for et trykk lik PS 

Ved drift skal høytrykkspressostaten 

stoppe kompressoren 

i god tid før PS trykket 

nåes. Ved for eksempel brann 

skal sikkerhetsventilen åpne 

når trykket pga temperaturen 

er PS. 

”Ammoniakkforskriften” gjelder 

ikke lenger for nye anlegg. 

I 2002 ble trykkdirektivet 

(PED) gjort gjeldene og 1. 

mars i år ble ”bruksdirektivet” 

innført som gjeldende 

forskrift når det gjelder bruk 

og vedlikehold av trykksatte 

systemer herunder alle kulde 

og varmepumpeanlegg. Dette 

direktivet setter ikke forskriftsmessige 

krav bare til 

ammoniakkanlegg men også til 

kulde og varmepumpeanlegg 

med andre typer kuldemedier. 

Det er kommet en veiledning 

til ”bruksdirektivet” og vi venter 

nå på at også en temaveiledning 

for kulde og varmepumpeanlegg 

skal komme. 

Opplæring nødvendig 

I vår opplæring på skolen og 

på vårt sikkerhetskurs i regi av 

NAVITAS, har vi nå korrigert 

innholdet og tilpasset dette 

med hensyn på de nye forskriftene. 

Alle som har eier 

eller driftsansvar for kuldeeller 

varmepumpeanlegg uansett 

type kuldemedium bør 

gjennomføre en slik opplæring 

når det gjelder HMS for kulde 

og varmepumpeanlegg. Dermed 

vet en hva en skal forholde 

seg til og kunnskapen kan 

dokumenteres. 

EKM-gruppen inngår samarbeide med italienske Galletti 

EKM-gruppen har inngått 

samarbeid med Galletti, italias 

Fan coils leveres i gulv, 

vegg og takmodell 

ledende produsent av fan 

coils. 

Estro fan coil serien er 

Eurovent godkjent, og består 

av 12 basismodeller med 

kulde kapasitet fra 1,1 til 

11kW. 

De er driftsikre og med elegant 

regulator for innmontering 

i fan coil, eller for veggmontering. 

Utvendig har fan coilene 

avrundede hjørner, og en 

estetisk utførelse i grå farge 

samt plastdetaljer i varm grå 

som passer til moderne interiør 

i både næringsbygg og 

private bygg. 

Den er for bruk med kaldt 

vann for kjøling, eller varmt 

vann for oppvarming, for 

eksempel i kombinasjon med 

vannbåren varme. 

Lydnivået er lavt. Den minste 

modellen er knapt hørbar 

på minste hastighet (25 dBA) 

For informasjon ta kontakt 

med nærmeste EKM medlem, 

www.ekm.no eller 

Tlf.: 69 15 94 20 

henning@ekm.no

Foreningsnytt 

Nord-Norsk Kuldedag ble ”Nordisk Kuldedag” 

Nord-Norsk Kuldedag på 

Tromsø Maritime skole i en 

by med skinnende midnattssol, 

nyutsprunget bjørkeløv, 

hvite snøfjell og blå fjorder 

ble et meget vellykket arrangement. 

Det var ca. 70 påmeldte 

som fikk høre tre 

glimrende foredragsholdere: 

Espen Aune, Knut Bakken og 

Pert Skærbæk Nielsen, alle 

eksperter på sitt felt. Arrangementet 

omfattet også en 

miniutstilling med seks firmaer. 

”Nordisk Kuldedag” 

Med deltakere både fra Sverige, 

Danmark, Finland og 

Norge ble det på mange 

måter en ”Nordisk Kuldedag. 

Spesielt hyggelig var det at 

elevene ved kuldelinjen ved 

”Utbilding Nord” i Övretorneå 

i Sverige kunne delta på 

seminaret. 

Deltakerne ga uttrykk for 

at de var godt fornøyde med 

meget nyttige og lærerike 

foredrag som ga et glimt inn i 

en ny hverdag med CO 2 som 

et viktig kuldemedium. 

Brobygging mellom 

skole og bransje 

Det viktigste med seminaret 

var dog å være en brobygger 

mellom kuldeavdelingen ved 

Tromsø Maritime skole og 

kuldebransjen i Nord Norge. 

Deltakerne fikk også anledning 

til å besøke kuldeavdelingen 

ved skolen hvor man 

har en fin samling av gjennomskåret 

utstyr både nytt som 

gammelt. 

Det må også nevnes at skolen 

var meget imøtekommende 

og stilte flotte møtelokaler 

gratis til disposisjon. 

Svikt 

Noe forbausende var den 

relative dårlige oppslutningen 

fra kuldeentreprenørene i 

Tromsø. 

Foredragsholderne (f.v) Espen Aune, Per Skærbæk Nielsen og Knut Bakken 

var imponert over den vakre utsikten fra Den Maritime Skolen til blå fjord, 

hvite fjell og grønne bjørker. 

Den var også en liten miniutstilling hvor bl.a, Stiftelsen Returgass ved Pia 

Andersen(t.v.) og Mona Kirkeseter fikk anledning til å fortelle nordlendinger 

hvor viktig og lønnsomt det er med retur av kuldemedier. 

Muligens er forklaringen 

høyt arbeidspress etter liten 

aktivitet i januar og februar. 

Nyttig 

Deltakerne fikk en fin og nyttig 

innføring av Espen Aune i 

fordeler og ulemper ved bruk 

av CO 2 som kuldemedium. 

Knut Bakken fortalt om 

erfaringen, både gode og dår- 

lige med et nytt patentert system 

for butikkjøling. 

Ny tid for trålere 

Per Skærbæk Nielsen fortalte 

om det nye NH 3/CO 2 kaskade 

anleggkonseptet for fiskebåter 

med platefrysere. Her har 

mant fått sensasjonelt gode 

resultater med nærmere halvert 

innfrysningstid, vesentlig 

lavere energiforbruk og 

bedre kvalitet på sluttproduktet. 

Dette vil bli omtalt nærmere 

i et senere nummer av 

kulde. 

Verdifull forbedringer av 

platefrysere med R22 og 

NH 3 

Erfaringene fra utviklingen av 

CO 2 anleggene har også ført 

til optimering av eksisterende 

R22 og NH 3 platefryseanlegg 

med 10-15% forbedring av 

innfrysningskapasiteten og 

drastisk reduksjon av utslippene 

av kjølemedier. Dette vil 

også bli omtalt nærmere i 

senere nummer av Kulde. 

Hva kan vi gjøre med 

eksisterende RSW anlegg 

når R22 utfases. 

Her viser det seg at en god 

løsning kan være å gå over til 

R134a ved anvendelse av economizere 

og større volum på 

kompressoren, kunne Per 

Skærbæk Nielsen fortelle. 

Han understreket også hvor 

viktig det er at kuldebransjen 

prøver å tenke nytt og ikke 

henge seg opp i gamle kunnskaper. 

Odd Isaksen, faglærer i kulde-teknikk 

ved Tromsø Maritime Skole 

omfavnet en CO 2-kompressor og 

dermed den nye tid med nye kuldemedier. 

Hold deg faglig oppdatert: www.kulde.biz 


Klimarapport 

Sertifisering av hardloddere 

Kan du kunsten å hardlodde? 

Nå må du kunne det i følge EUs forskrift om trykkpåkjent utstyr 

På Teknologisk Institutt laboratorium 

i Oslo var syv unge 

kuldemontører i full sving 

med å hardlodde en dag i mai. 

De skulle lære å hardlodde for 

det er nå en absolutt nødvendighet 

i følge EUs ”Forskrift 

om trykkpåkjent utstyr”. 

Noen av kuldemontørene 

hadde vært borte i hardlodding 

tidligere, men hadde 

glemt det, andre hadde aldri 

vært borte i hardlodding. 

Noe forskjell var det nok på 

elvene, men i gjennomsnitt lå 

den faglige innsatsen på et 

meget høyt nivå. 

Kjøleanlegg består som 

kjent av trykkpåkjent 

utstyr som skal sikres. 

Sertifisering i hardlodding 

er et ledd i dette 

arbeidet 

Initiativ til kurset 

kom fra kuldegrossisten Børresen 

Cooltech ved verkstedansvarlig 

Jan-Eric Herrstrøm. 

Egentlig var dette tenkt som 

et internt kurs, men han fant 

fort ut at det er et stort behov 

for slike kurs, Dermed 

fikk han til et kurssamarbeide 

mellom Børresen Cooltech, 

Castrolin Skandinavia og 

Teknologisk Institutt i Oslo. 

Distriktssjef Kåre Elvebakken 

i Castrolin Scandinavia 

har til nå vært leder av kurset, 

men etter hvert vil Henning 

Aarøe fra TI overta undervisningen. 

Til nå har 24 stk i Østlandsområdet 

gjennomført kurset, 

men det er et stort behov for 

Overhørt 

Det er hyggelig å gå på 

kurs. Da står det ikke 

en kunde over skulderen 

på deg og venter på 

at du skal bli ferdig med 

jobben. 


Lodding av kobber til messing, kobber til stål og kobber til kobber må du beherske om du skal følge EUs forskrift om 

trykkpåkjent utstyr. 

slike kurs over hele landet.TI vil 

derfor på sikt legge opp kurs 

også i Stavanger og Tromsø 

hvor Ti har avdelinger. Men det 

kan også være aktuelt med 

andre kurs rundt om i landet 

og gjerne som be-driftsinterne 

kurs eller kurs hvor flere firmaer 

går sammen. 

Teori og praksis 

Kurset er lagt opp med et 

sammensatt tilbud bestående 

av en teoretisk del, og en 

praktisk del. 

Den teoretiske delen 

gir en faglig oppdatering på 

lodding og loddeprosessen. 

Dette omfatter generell materialkunnskap, 

og materialenes 

oppførsel ved varmepåvirkning. 

Det er også en gjennomgang 

av de påkrevde prosedyrer 

for lodding av trykkpåkjent 

utstyr. 

Den praktiske delen 

består i å prøve ut og øve på 

ulike sammenføyningsformer, 

og avsluttes med lodding av to 

ulike prøvestykker. Prøve- 

Jan-Eric Herrstrøm fra Børresen Cooltech i bakgrunnen av bildet tok initiativ 

til kurset fordi dette var en ”mangelvare” i kuldebransjen.

Norges Varemesse 

Lillestrøm 

20. - 24. oktober 

VVS-DAGENE 2004 

Tlf. 22 70 83 00 / www.vvs-dagene.no 

UTSTILLING 

Følgende firmaer ønsker deg velkommen 

på VVS-dagene 2004: 

Kuldeutstyr 

- ttc-Norge AS 

- Novema Kulde AS 

- Pingvin Klima AS 

Varmepumpetorget 

- Varmepumpespesialisten 

- Normann ETEK AS 

- Panasonic Eco Consult AS 

- ABK Kuldeteknikk AS 

- Polar Kulde AS 

- Ener-produkt AS 

- Energisentrum AS 

- Foma AS 

Informasjon om utstillingen 

Åse Røstad ase.rostad@kulde.biz 

Tlf 6712 0659 Faks 6712 1790 

Seminarer 

Følgende seminarer skulle også være av interesse: 

Energieffektiv pumpedrift 

Onsdag 20.oktober kl 8.30 kr 1500 

Energieffektiv kjøling av bygg 

Onsdag 20. oktober kl 1330 kr 800 

Godt inneklima- God ventilasjon 

Fredag 22 oktober kl 8.30 kr 1500 

Rør i indirekte systemer med de nye lakene 

Fredag 22.oktober kl 12.30 kr 1500 

Påmelding: 

www.vvs-dagene.no/seminar eller faks 2270 8301 

Bransjetreff 

Besøk også Wallmans salonger med show og 

middag den 20. oktober. Pris kr 600.- 

Påmelding 

www.vvs.dagene.no 

faks 2270 8301 

Fagbøker fra Skarland Press AS 

Praktisk Kuldeteknikk 

3. utgave 

Nå med 50% rabatt 

Ja takk, jeg bestiller 

trekkes fra på fakturaen 

Roald Nydal 

2000, 285 s. kr 465,- 

ISBN 82-90033-04-4 

Roald Nydals grunnbok i varmelære og kuldeteknikk brukes både som 

lærebok og oppslagsverk. Den gir en grundig innføring i dimensjonering 

og beregning av kuldeanlegg, uansett forkunnskaper. 

- Alle eksemplene som skal forklare den kuldetekniske prosessen er 

omarbeidet med bakgrunn i forbudet mot klorholdige kuldemedier. 

- Norsk Standard for tegnesymbol av kuldetekniske komponenter er 

gjort gjeldende med innføring av NS-EN 1861 (1999). De fleste 

tegningene er omarbeidet for å dekke den nye normen. 

- Alle normerte symboler for størrelser og enheter er i overensstemmelse 

med ISO 31 

Praktisk Kuldeteknikk passer svært godt for kuldemontører, 

entreprenører innen kulde- og varmepumpeteknikk og konsulenter 

innen samme fagområdet. Den egner seg som grunnbok både ved 

fagutdanning av montører innen kulde- og varmepumpeteknikk, i de 

videregående skoler og høgskoler med undervisning innen fagområdet. 

I boken finnes det rikelig med løste eksempler og oppgaver relatert til 

anlegg under ulike driftsforhold og med forskjellige typer kuldemedier. 

Sammen med Løsningsbok for oppgaver i Praktisk kuldeteknikk 

gir boken en grunnleggende, systematisk og lettfattelig innføring i 

kuldefaget. 

Bestilling - Fax 22 70 83 01 

...... stk Praktisk Kuldeteknikk, 3. utgave, kr 465,- 

...... stk Løsningsbok for oppgaver i Praktisk kuldeteknikk kr 105,- 

+ porto/eksp. 

Firma ....................................................................................... 

Navn ........................................................................................... 

Adresse ...................................................................................... 

Postnr./-sted ............................................................................... 

Tlf. ......................................................... Fax .......................................... 

Dato ............................... Underskrift .......................................... 

Sendes: 

SKARLAND PRESS AS P.b. 2843 Tøyen, 0608 Oslo. 

Tlf. 22 70 83 00, fax 22 70 83 01 

E-post: firmapost@skarland.no. Internett: www.skarland.no

Klimarapport 

Trykkprøvingen med vann av 40 bar 

avslører om loddigen er helt tett. 

Terje Aleksandersen fra Novema 

Kulde og kursleder Kåre Elvebråten 

fra Castrolin (t.h.)følger nøye med 

om det er noen lekkasjer. 

stykkene er konstruert slik at 

de dekker relevante dimensjoner 

og sammenføyningsvarianter 

for kuldebransjen. Testen 

omfatter også bruk av ulike 

tilsatsmaterialer samt at kandidaten 

følger gitte prosedyrer 

for hardlodding av trykkpåkjent 

utstyr. 

Børresen Cooltech AS fant 

det naturlig å knytte seg til 

Teknologisk institutt (TI) som 

fungerer som teknisk kontrollorgan, 

og TI utfører derfor 

selve trykktestingen av 

prøvestykkene. Ved bestått 

test utstedes sertifikat fra teknisk 

kontrollorgan. 

Bakgrunn 

Den 29. november 1999 trådte 

EUs "Forskrift om trykkpåkjent 

utstyr" i kraft (Direktiv 


97/23/EF). Den gir retningslinjer 

for hvordan man skal sikre 

at trykkpåsatte komponenter 

og utstyr konstrueres og bygges 

på en sikkerhetsmessig 

god måte. 

Sertifiseringen 

Ulike tekniske kontrollorgan 

vil stå for kontrollen av enheter 

som bygges og benyttes i 

Norge. Det er satt opp visse 

retningslinjer som disse organene 

skal følge for å etterse at 

direktivet blir fulgt. En av disse 

retningslinjene sier at personer 

som utfører lodding på en 

trykkpåkjent enhet eller komponent 

må være sertifisert av 

teknisk kontrollorgan. Dette 

for enklere å kunne se over 

og godkjenne et produkt eller 

en enhet. Dersom en enhet, 

for eksempel et aggregat, ikke 

er loddet av en sertifisert lodder, 

kan det tekniske kontrollorganet 

kreve at det tas ut en 

bit av for eksempel rørsystemet 

for prøving i et laboratorium, 

samt fremlegging av loddeprosedyrer, 

før godkjenning 

kan gis. 

Tips om pene 

kobberrør 

Ønsker du pene, blanke 

kobberrør etter lodding, 

kan det være 

smart å smøre 

et fluss-middel på 

hele røret før du 

varmer det opp. 

Da skinner kobberrørene 

etter lodding. 

Maskiningeniør med lang internasjonal 

erfaring innen kulde, ventilasjon 

og automasjon søker jobb 

Gjerne som salgsingeniør eller med ansvar for 

innkjøp internasjonalt. 

● Lang erfaring med forhandlinger på engelsk, 

tysk og nederlandsk. 

● Behersker 7 språk (engelsk, tysk, nederlandsk, svensk, 

fransk og japansk). 

● Lang erfaring med prosjektledelse, produktutvikling, 

markedsføring. 

● God på data. 

● Ellers grei kar med mye humor. 

For mer informasjon, kontakt: 

Åse Røstad, KULDE Skandinavia Tel. +47 67 12 06 59 

TI sertifisering 

Loddere må regne med 

sam-me grad av sertifiseringskrav 

som sveisere. 

Gruppeleder Anne-Mette 

Tøndell ved Teknologis institutt 

fortalte at Trykkdirektivet 

(PED) som nevnt setter krav 

til sertifisering av loddere ved 

lodding av trykkpåkjent utstyr. 

Det forventes derfor økende 

krav fra rørleggerbransjen, kuldebransjen, 

industrien generelt, 

og spesielt ved lodding av 

gassrørledninger. Etter hvert 

må loddere regne med samme 

grad av sertifiseringskrav som 

sveisere. 

TI sertifisering vil etter planen 

bli akkreditert for sertifisering 

av loddere etter NS- 

EN 13133 i juni iår. 

Loddekurs 

TI vil derfor sette i gang loddesertifiseringskurs 

fra høs- 

Test emner til sertifisering: 

Lodding kobber til kobber 

Her brukes f.eks Castolin 

RB 5283 DIN 8513 :L- 

Ag15P som er selvflussene 

på kobber. Spesielle egenskaper 

er at lodde flyter 

rolig uten å koke. 

Lodding kobber 

til messing 


EcoBraz 38240 F DIN 

8513/3 L-Ag40Sn som er 

fluss belagt. Egenskaper er 

lav binnetemperaturingen 

Kadimum Ag 40%. 

Lodding kobber til stål. 


ten. Datoer kommer på 

www.teknologisk.no. 

Loddere vil sertifiseres 

etter loddeprosedyrer som 

anvendes i den aktuelle bedriften. 

Lodde-prøver og -prosedyrer 

utformes av bedriften 

i samarbeid med TI. Kurset 

består av en teoridel og en 

praktisk del som begge avsluttes 

med prøver. 

Loddesertifikater på web 

utstedt av TI-sertifisering vil 

legges inn i et web-basert system 

(Welders passport) hvor 

sertifikat og prosedyrer enkelt 

kan hentes ut. 

TI har avdelinger både i 

Oslo, Kongsberg og Stavanger. 

I tillegg har man et nettverk av 

samarbeidpartnere. Sertifiseringsprøving 

kan derfor foregå 

over hele landet. 

18 XFC :NF A 81-362 som 

er flussbelagt, med fluss som 

tåler bøying av tråden uten 

å falle av. Egenskaper: er høy 

styrke , lav binnetemperatur 

og lett å bygge med. 

Castolin, som er representert 

i 157 land, ble 

startet i 1906 i Sveits og er 

dermed snart 100 år. Det 

hele startet med lodding 

Siden ble det sveising i alle 

former og termisk sprøyting. 

Men det var reparasjon 

av støpejern som var spesialiteten. 

Der av kommer 

cast inn som en del av navnet 

Castolin. 

Om å gå på kurs 

Føler du deg utlært? Ja, da er du ute. 

GEORG FISCHER +GF+ 

Morgendagens teknologi - gjennom dagens produkter! 

Møtestedet for plastteknologi! 

67 18 29 00 

www.georgfischer.no

Klimarapport 

Vil uteluft - vann varmepumper være fremtiden i 

norske bygg og boliger? 

Når det er snakk om 

varmepumper glemmer 

folk lett å tenke på at 

forbruket av varmt vann 

utgjør fra 20 - 30% av 

energiforbruket. 

Små vannbårne anlegg 

kan også knyttes til en 

luft-vann varmepumpe 

for å redusere energiforbruket. 

Kulde Skandinavia har 

vært i kontakt med 

Helge Folkestad i Ener 

Produkt AS, som har 

utviklet et enkelt varmepumpesystem, 

Ener-ULV 

henter energi fra luft 

direkte til vann. 

Utviklingen har skjedd i 

samarbeide med EKMgruppen, 

som ble startet 

for noen år siden. 

Videreutviklingen har 

skjedd i et nært samarbeide 

med kunder og 

markedet. 

Overordnet mål: 

Det overordnede mål har vært 

å utvikle en rimelig luft-vann 

varmepumpe til både romoppvarming 

og forvarme tappe- 

vann. Dette utgjør ca. 80% av 

energiforbruket i dagens boliger. 

Det er mest lønnsomt å 

spare der forbruket er størst, 

spesielt når dette gir en gunstig 

lav investering og medfører 

best økonomi for den enkelte 

boligeier eller bedrift. 

Kravspesifikasjoner 

Det er satt opp en rekke kravspesifikasjoner 

til varmepumpesystemet: 

● Høy effektiv energi-overføring 

fra uteluft til vann 

direkte. 

● Unngå vannrør utenfor 

huset i minusgrader. 

● Unngår frostfare, unødige 

energioverføring og 

glykol eller annet som gir 

dårligere anlegg. 

● En varmepumpe helt uten 

behov for vannpumper 

eller unødige varmevekslere 

som gir økt energiforbruk 

og nedsetter lønnsomhet 

av varmepumpesystemet. 

● Separat stor energitank 

og varmepumpe som gir 

enklere og sikker drift og 

enkelt vedlikehold. 

● Utvikle det system som 

kulde- og varmepumpeteknikeren 

kan håndtere. 

Dog uten at dette vil være 

Vi bevarer miljøet – gi gass, det lønner seg 

Mottak og behandling av brukte 

kuldemedier. 

Analyse av alle typer syntetiske 

kuldemedier. 

av interesse for de ”cowboyer” 

som i dag selger 

luft-luft varmepumper. Det 

er faglig krav til å installere 

CU-spesialrør med sølvloddepunkter. 

● Kunden skal oppnå sin 

ønskede vanntemperatur 

hele året. 

● Det skal være enkelt å 

justere driften med avriming. 

Behovet for avriming 

varierer fra sted til 

sted avhengig av den lokale 

luftfuktigheten, vindforhold 

og nedbør. 

● Avrimingen er avgjørende 

for å oppnå høyeffektiv 

varmeeffekt. 

● Avrimingstid skal ikke 

overstige 5 minutter i 

timen. Dette er viktig å 

oppnå optimal virkning 

igjennom døgnet. 

● Systemet skal kunne samarbeide 

med andre energikilder 

som vedfyring, 

gass, biologisk brensel og 

solvarme osv. 

● Varmepumpesystemet 

skal kunne benyttes ned til 

- 16 o C og fortsatt gi positiv 

oppvarming. 

Oppløftende resultater 

Resultatet er så langt meget 

oppløftende etter målinger ut- 

Rensing av R-22. 

Helge Folkestad i Ener Produkt AS. 

ført ute hos kundene. 

– Kunder med vedfyring 

sparer strøm med ca. 

30% av årsforbruket. 

– Kunder med strømfyring 

sparer over 60% av det 

totale energiforbruket i 

forhold til det som avleses 

på boligens måler. 

Dette gjelder også de tidligere 

system med R22 

som kuldemedium og 

med klima som i Oslo og 

langs kysten. 

Valg av kuldemedium 

I dag benyttes R410A som kuldemedium 

i varmepumpene. 

For Østlandet i Norge, gjør 

dette at man i klimasonen som 

Konsultasjon innen lover/forskrifter, 

transport, mottak og behandling 

av ulike typer kuldemedier. 

Stiftelsen ReturGass 

Horgenveien 227 • 3300 Hokksund • Telefon 32 25 09 60 • Telefaks 32 25 09 69 • E-post post@returgass.no • www.returgass.no 


Klimarapport 

strekker seg fra kysten og ca. 

100 km inn i landet oppnår en 

meget god investering med det 

nye varmepumpesystemet. 

Også i innlandet, f. eks på 

Dovre og i Lillehammer med 

typisk innlandsklima og kalde 

vintre, har man har man hatt 

meget fornøyde kunder. Et krav 

er at utetemperaturen bør 

være høyere enn -15 o C i ca 48 

- 50 uker i året for at dette skal 

være et bra alternativ. 

Dette er fremtiden. 

Helge Folkestad i Ener 

Produkt AS føler at både fagfolk 

og privatfolk med kunnskap 

om varmepumper mener 

at dette er fremtiden når 

det gjelder energieffektive 

løsninger med vanntemperatur 

opp til + 40 o C. Og den 

fremtiden er her i dag 

Avgiftshysteri 

Kuldemediekostnader og hysteriet 

med avgifter, ser Helge 

Folkestad ikke som noe stort 

problem. Fyllingene er små og 

gassen er ikke giftig eller 

brennbar. Det benyttes bare 

fra 0,5 - 1,5 kg i et komplett 

varmeanlegg. 

20 øre pr kWh 

Og dette er en varmepumpe 

som gir kundene energi hele 

året for 20 øre pr kWh. 

Dagens norske el-pris på ca 

70 øre pr kWh dividert på 3,5 

(virkningsgrad) gir ca 20 øre/ 

kWh. 

Konkurransen fra 

andre medier 

De fleste konkurrentene i 

markedet benytter i dag R- 

407C som kuldemedium. 

Derfor sliter de også når det 

er kaldere enn -5 o C. De er 

derfor ikke noen stor konkurrent 

til anlegg med 410A 

Propan medfører som kjent 


brannfare. Dette stiller derfor 

helt andre krav til installasjoner 

i boliger. Helge Folkestad tar 

derfor avstand fra propananlegget 

da disse ofte må plasseres 

i kjeller og i lukkede rom 

og dermed øker fare for 

eksplosjon selv ved små lekkasjer. 

De CO 2-varmepumper som 

er begynt å komme fra Japan, 

er mest effektive for tappevann 

med høye temperaturer. 

De er også avhengig av kaldt 

tilførselsvann for å fungere 

optimalt. 

Folkestad ser derfor ikke 

CO 2 som noen stor konkurrent 

til sin nye varmepumpe 

Lavtemperaturanlegg 

Men han understreker at den 

nye varmepumpen Ener-VP 

bare gir optimal varmeytelse 

i lavtemperaturanlegg med 

temperaturer fra 30 o - 40 o C. 

Lav installasjonspris 

Folkestad kan også med 

stolthet fortelle at prisen på 

Ener-ULV er hele 50% lavere 

enn sammenlignbare system 

med vann-vann eller CO 2varmepumper 

som han kjenner 

til. 

På sikt jobbes det for å 

oppnå en løsning med CO 2 

med rimelig og fullverdig oppvarming 

av både tappevann og 

lavtemperatur vann og samtidig 

med en effektiv virkningsgrad.Men 

dette er fortsatt ikke 

mulig med dagens teknologi og 

kostnadsnivå. Derfor bør vi se 

på dette som et langsiktig prosjekt 

med et tidsperspektiv på 

5 til 10 år. 

Penger å spare 

Folkestad kjenner ikke til 

andre investeringer som gir 

pengene tilbake så hurtig som 

dette. Tenk din totale strømregning 

og ta bort 50% av det- 

Funksjonsbeskrivelse 

Ener-Produkts nye generasjon av luft-vann varmepumpe overfører energi 

fra luft direkte til vann. Her varmes vannet opp til ca 40 grader Celsius 

i en tank. En spesialutviklet VP-spiral i bunnen av tanken varmes direkte 

av varmepumpemediet R410A. Vannet i tanken kan sirkuleres til flere 

varmefordelingssystem som varmeoverføring til gulvvarmerør, konvektorer 

eller lavtemperatur radiatorer. 

Boligens forbruk av varmt forbruksvann forvarmes i den øvre del av tanken 

i egen lukket krets. Når dette tappes til dusj, vask osv vil det kalde 

vannet forvarmes effektivt før vannet strømmer inn i den vanlige berederen. 

Selve berederen må holde en temperatur på ca. 70 o C for å unngå 

Legionella bakterier. Det skilles altså mellom høytemperert og lavtemperert 

vann i separate tanker for at varme ikke uønsket skal overføres til 

det lavtemperert vann inne i tanken. 

Strømforbruket for å varme opp det varme forbruksvannet blir ekstra 

lavt da forvarmet vann erstatter forbruket fra bereder samt at det varme 

vannet på 70 o C blandes ned til 55 o C med forvarmet vann. 

Målinger viser at systemet gir meget stor reduksjon av totalt energiforbruk 

i boliger fra 50 -70% på årsbasis. 

te og se hvor god rente du får 

av besparelsen, og den er att 

på til skattefri. 

- Et strømforbruk på 40.000 

kWh gir for eksempel en energikostnad 

kr. 32.000 med 70 

øre pr kWh.Med vedlikeholdskostnader 

på kr 2.000 pr år 

sparer man kr. 12.000. Dersom 

investeringen er kr.70.000 

vil den skattefrie rente på 

pengene være over 17%. Økt 

komfort i tillegg er gratis. 

I tillegg vil man få økt verdi 

på boligen som gjør at du får 

investeringen tilbake ved et 

eventuelt salg i fremtiden, sier 

Helge Folkestad. 

En oppfordring til samarbeide 

mellom rør- og 

kuldebransjen 

– Jeg vil til slutt komme med 

en oppfordring til bedre 

samarbeide mellom rørleggerfaget 

og kuldebransjen 

om varmepumper slik at 

kunder som investerer i varmepumpe 

får en god faglig 

service. Uten dette samarbeidet 

vil økt bruk av varmepumper 

ikke kunne skje 

uten at enkelte kunder vil bli 

misfornøyd med. Og det er 

ingen tjent med avslutter, 

Helge Folkestad.

Trondheim tekniske fagskole 

Kuldeteknikk 

Kuldemaskinist eller 

kuldetekniker? 

Ja takk!!! 

Begge deler. 

Som den eneste skole i Norge kan du 

velge om du vil gå ett år på skolen og 

få kompetanse som Kuldemaskinist eller om du vil fortsette ett år til 

og få kompetanse som Kuldetekniker. For mer informasjon, se 

www.fagskole.no 


Arcon industriell 

vannbehandling 

Totalleverandør av vannbehandlingstjenester 

● Analytisk gjennomgang og vurdering av eksisterende vannbehandling 

● Igangkjøring av kjemikaliedosering 

● Instruksjon og opplæring 

● Kjemisk rengjøring 

kjølevannsbehandling satt i system 

Doseringsanlegg for kjøletårn 

● Nedvasking og desinfisering av kjøletårn 

● Avanserte kjemikalier for beskyttelse mot korrosjon og beleggdannelse 

● Biocider til bekjempelse av bakterier (Legionella mm) og annen biologisk vekst 

● Analyseutstyr ( Visocolor testsett, fotometre, pH-metre, ledningsevnemålere) 

Ta kontakt med: 

Erik Sonerud: mob 95 02 27 50 erik.sonerud@arcon-as.no 

Tor Halvorsen: mob 91 32 50 98 tor.halvorsen@arcon-as.no 

Se www.arcon-as.no

Kulde nr 3

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?