Kulde nr 3

Debatt
Drep meg herre konge
– men ikke med flere lærlinger!
Av Per G Vemork,
Lærlinger - bare et heft ?
Fylkespolitikere i Hedmark,
Oslo og Akershus, ja, for den
saks skyld også i Troms, har
tydeligvis dannet seg et bilde av
norsk kuldebransje som feilaktig
kan lede til at vi oppfattes
som en merkverdig gjeng av
halvstuderte skapninger som
sies å drive med en form for
hitech som i så fall må være
samfunnets best bevarte hemmelighet.
Hvordan er det mulig å drive
med dette i lukkede rom, med
de samme folkene år ut og år
inn, riktignok med naturlig
avgang, men med minimalt innslag
av friskt blod, mangel på tilstrekkelig
med idèer og kompetanseheving?
Hva er det
denne bransjen har av skjulte
reserver eller sesam, sesam
som ingen andre har og som
gjør alt livet likevel går ufortrødent
videre mot det som kan
tegne seg som et økende kollektiv
økonomisk armod?
Kuldeteknikken selvfølgelig og
den alene! For det er jo her vi
er ved sakens eller problemets
kjerne - eller er vi ikke det?
Antagelig både ja og nei. Alle
med et spann rødmaling og en
skarve kost, kan male en vegg.
Men skal du tjene penger på
den jobben, så kreves det i tillegg
helt andre kunnskaper. Og
hvis du som daglig leder ikke
selv vil ta i kosten, så finns det
kanskje en og annen lærling -
vel å merke hvis sistnevnte har
kommet seg på jobben i løpet
av formiddagen. Ikke godt å vite
- lærlinger nå til dags sies å
være en sammenhengende tragedie
som topper med fraværsregister
og holdninger som for
15 år siden garantert hadde
stengt oss andre ute fra arbeidslivet
til evig tid. Hvor var
jeg egentlig da folk fra fagopplæringskontoret
lurte meg til å
tegne intensjonsavtale om lærlinger?
Skulle aldri ha gjort det!
Byrdefulle greier. Ingen nytte av
6 KULDE SKANDINAVIA 3/2004
dem. De bare krever - bryter
inngåtte kontrakter og stiller
seg ledig på markedet - for å
oppnå høyere lønn - så lenge
det er rift om å få tak i ledige
kuldefagfolk som nesten ikke
finns. Og forresten - hvorfor
skal jeg bruke av mine ressurser
på å rekruttere og utdanne
unge folk som i neste trekk forsvinner
over til konkurrentene?
Nei takk - aldri mer!
En vellykket lærling
gjør seg ikke selv
Heldigvis så er det ikke alltid
slik som satt på spissen her.
Svært mange av bedriftene
våre har gjort og gjør fortsatt
en strålende jobb med unge
mennesker som ønsker seg en
karriere i faget. Og mange av
bedriftene er kjempefornøyde
med de lærlingene de har tatt
inn gjennom årene. Men den
kollektive ansvarstanken i dette
var nok langt mer fremtredende
tidligere. Trykket på
næringene er blitt atskillig tøffere.
Du skal ha tid og ressurser
til å ta inn personell på
dette nivået, men i alle fall -
erfaringen for de fleste er at
det lønner seg! Folk man lærer
opp på denne måten blir gode,
vel å merke hvis grunnlaget er
der, kandidatene er genuint
interessert og bedriften evner
å følge opp med en personalforvaltning
som gjør at man
beholder dem. Dessverre har
vi opplevd at elever ved inntaket
til VK I kuldemontør er for
unge til å gjøre et reelt yrkesvalg
og faller av lasset. Mange
har kommet inn på 2. og 3.valg
og har i neste omgang ingenting
i bransjen å gjøre. Fylkeskommunene
presser likevel
slike kandidater på oss, og når
vi legitimt velger å takke nei, så
trues vi med skolenedleggelse.
Vi håper at Kvalitetsreformen
og omleggingen av vår grunnleggende
yrkesutdanning skal
endre dette totalt til det bedre.
Men dèt er en annen skål.
Mangel på ettervekst
er livs-farlig
Far til en avgangelev på VK I
kuldemontør, Ringsaker v.g.
skole i Brumunddal, kontaktet
meg for noen dager siden og
var mildt talt oppbrakt og
frustrert fordi han mente at
sønnen hadde blitt forledet til
å ta en utdanning som ikke
kunne fullføres fordi ingen
bedrifter var interessert i å ta
han inn. Dette på tross av at
gutten er både flink og interessert,
men til ingen nytte.
Etter å ha sendt ut hele søknad
til hele 25 bedrifter i østlandsområdet,
hadde ikke èn
reagert! Svært mange av de
øvrige elevene på kullet er i
samme situasjon. I samarbeid
med skolens ledelse og NHO
lokalt, har jeg selv vært på
besøk hos elevene, orientert
om næringen og oppfordret
dem til å være villig til å flytte
på seg ut av eget fylke. Alle
rakk hånden i været og sa at
det var null problem. Lignende
henvendelser fra bekymrede
foreldre har vi hatt
mange av opp gjennom årene.
Hvilket inntrykk sitter samfunnet
igjen med av oss? Jeg
trenger ikke karakterisere
dette nærmere, men jeg tror
de fleste vil være enig i at det
som synes å være dagens
bransjeholding til et så viktig
spørsmål som det å ta inn lærlinger,
ikke er til å leve med.
Mange bedrifter har med rette
klaget høyt de to siste årene
over at andre fag tar over f
eks varmepumpemarkedet. Vi
bør snart ta inn over oss at
andre næringer følger nøye
med i hva som skjer i kuldebransjen
og gjerne slår til der
hvor man ser at vi har svake
punkter og ikke tar grep i det
hele tatt for å beskytte eget
fag- og næringsområde. Når
man i tillegg ser at interessen
Per G. Vemork, daglig leder i KELF -
Norske Kulde- og Varme pumpeentreprenørers
Landsforening
for etterveksten i bedriftene
ikke er særlig fremtredende,
så er det min påstand at dette
er et livsfarlig næringspolitisk
signal.
Fremfor alt - langsiktig
tenkning og handlig
KELF's oppfordring til både
medlemmer og ikke medlemmer,
er at det trengs et kollektivt,
skikkelig løft på lærlingesiden.
Dette kan ikke være av
engangs- eller skippertakskarakter,
men helhjertet, solid og
kontinuerlig. Det holder ikke å
klage over mangel på statstøtte,
at lærlinger er en belastning,
dyre og dårlige, og at vår
kollektive utfordring her skulle
være andres bord. La oss være
enig om dette: Næringen må
sørge for at de elevene som
om få dager uteksamineres fra
VK I kuldemontørlinjene, skal
tas hånd om og få jobb i bransjen.Vi
trenger dem, og det skal
være plass til dem. La oss dessuten
bedre forstå den nære
sammenhengen det alltid er
mellom det å kunne levere den
kvalitet som markedet forventer
og den totalkompetanse
som via mange hender og hjerner
trengs for å få det til. La oss
tenke langt mer langsiktig enn
kortsiktig. Lærlingene hører
hjemme i det langsiktige perspektivet,
kort og godt fordi de
utgjør en naturlig og nødvendig
del av den fremtiden som
bedriftene skal bygge på. Festtale?
Kan så være, men ikke
denne gangen!