Kulde nr 3

More documents

Recommendations

Info

Energiutnyttelse Utnyttelse av overskuddsvarme fra kunstisanlegg Av siv. ing.Vidar Havellen, Norconsult AS Kunstisanlegg produserer mye overskuddsvarme som egentlig er en "forurensning" i et lokalmiljø gjennom bl.a. støy. Denne energien er interessant å utnytte til oppvarmingsformål. Samtidig bør det manes til noe edruelighet hvor mye av varmen som kan utnyttes. Denne artikkelen tar for seg prinsipper for utnyttelse av overskuddsvarme og krav til mottagere av slik varme. Utendørs kunstisbaner kan være energikrevende anlegg i mildt klima/milde vintre. All varme fjernet fra isen inkludert tilført kompressorarbeid skal fjernes fra kuldeanlegget, normalt i tørrkjølere eller kjøletårn. Dette er utstyr som kan være støyende og som ofte gir en del driftsmessige utfordringer. Samtidig fyres det for kråkene. Avhengig av banestørrelsen må millioner av kWh dumpes på denne måten. 8 KULDE SKANDINAVIA 3/2004 Varmens kvalitet I et kunstisanlegg uten varmepumpe dumpes varmen ved relativt lav temperatur, mellom 20 - 30° C avhengig av utetemperaturen. 10-15% av varmen kan tas ut ved noe høyere temperatur (opp til 50-60° C i hettgassvarmeveksler og oljekjøler). Dette begrenser bruken ettersom det er relativt få bruksområder som er velegnet for så lave temperaturer. I tabell 1 er det satt opp en del bruksområder for varme ved ulike temperaturnivåer. Generelt kan det sies at uten ekstra varmepumpe er det begrenset hvilke energimengder som kan utnyttes ettersom det normalt finnes få avtagere som kan benytte varme ved så lave temperaturer. Varmepumpen øker varmens kvalitet Ved å installere varmepumper i anlegget, kan temperaturen på varmen økes til 60-65° C. Dette øker anvendelsen betraktelig ettersom man nå kan varme opp bygninger med varmen fra kunstisbanen. Det koster selvfølgelig strøm til drift av denne varmepumpen, men effektfaktoren vil være høy - i størrelsesorden 5-6 (dvs. man får ut 5-6 ganger så mye varme som man bruker av strøm til drift av varmepumpen). Økonomisk er det mest fordelaktig å bygge varmepumpen direkte koblet sammen med kjølekompressorene for kunstisbanen, helst samtidig som anlegget bygges. Installeres dette senere vil det normalt bli vesentlig dyrere. Investeringer må til! Salg av varme kan være med på å finansiere driften av et kunstisanlegg. Samtidig må man regne med vesentlige investeringer for å kunne utnytte varmen, både til varmepumpen og distribusjonsnett samt spisslastkjel, varmevekslere hos kunder, drift/overvåkningssystem etc. Man må heller ikke glemme varmemengdemålere slik at mottagerne av varme kan avregnes (og pengene strømme inn!). Varmen fra et kunstisanlegg er på langt nær gratis, i de fleste tilfeller må det legges rør og gjøres ombygginger lokalt i bygningene som skal motta varmen. Sannsynligvis ligger de totale investeringene til distribusjonsnett, abonnentsentraler, SRO-anlegg etc. på et nivå som kan være like mye som de samlede kostnadene til kuldemaskiner og varmepumper. Forpliktelser Skal man starte opp med varmesalg, må man huske på at dette forplikter også. Kundene forventer å få varmen til avtalt pris, til riktig temperatur og i riktig mengde. Derfor stiller det krav til drift av slike anlegg, samt at man har spisslast/reservelast i tilfelle varmepumpen stopper opp eller det er så kaldt at det ikke er drift på varmepumpen. I eksisterende bygg har kundene kanskje systemer som kan tre inn hvis varmen faller ut. Men det beste hadde vært om kunden hadde koblet ut sitt anlegg. Da er det grunnlag for å ta en høyere pris på varmen man selger ettersom kunder slipper å drifte eget anlegg. Starter man opp med ener- Bruksområder for varme ved ulike temperaturnivåer (turtemperatur på produsert varme) 20 - 35° C 35-45° C 45-55° C 55-65° C 65-80° C Direkte kondensatorvarme Varmepumpe Varmepumpe Varmepumpe Varmepumpe + spisslastkjel Gatevarme Gatevarme Gatevarme Gatevarme Gatevarme Direktekoblet gulvvarme Forvarming av ventilasjonsluft Tabell 1 Gulvvarme via varmeveksler Forvarming av tappevann Forvarming av ventilasjonsluft Radiatorkurser beregnet for lavtemperaturvarme Forvarming av tappevann Oppvarming av ventilasjonsluft Radiatorkurser beregnet for middels høy temperatur Oppvarming av tappevann Oppvarming av ventilasjonsluft Radiatorkurser Oppvarming av tappevann Oppvarming av ventilasjonsluft Bassengvann Prepareringsvann Prepareringsvann Prepareringsvann Bassengvann Bassengvann Bassengvann Vidar Havellen
Energiutnyttelse Utnyttelse av overskuddsvarme fra kunstisanlegg Av siv. ing.Vidar Havellen, Norconsult AS Kunstisanlegg produserer mye overskuddsvarme som egentlig er en "forurensning" i et lokalmiljø gjennom bl.a. støy. Denne energien er interessant å utnytte til oppvarmingsformål. Samtidig bør det manes til noe edruelighet hvor mye av varmen som kan utnyttes. Denne artikkelen tar for seg prinsipper for utnyttelse av overskuddsvarme og krav til mottagere av slik varme. Utendørs kunstisbaner kan være energikrevende anlegg i mildt klima/milde vintre. All varme fjernet fra isen inkludert tilført kompressorarbeid skal fjernes fra kuldeanlegget, normalt i tørrkjølere eller kjøletårn. Dette er utstyr som kan være støyende og som ofte gir en del driftsmessige utfordringer. Samtidig fyres det for kråkene. Avhengig av banestørrelsen må millioner av kWh dumpes på denne måten. 8 KULDE SKANDINAVIA 3/2004 Varmens kvalitet I et kunstisanlegg uten varmepumpe dumpes varmen ved relativt lav temperatur, mellom 20 - 30° C avhengig av utetemperaturen. 10-15% av varmen kan tas ut ved noe høyere temperatur (opp til 50-60° C i hettgassvarmeveksler og oljekjøler). Dette begrenser bruken ettersom det er relativt få bruksområder som er velegnet for så lave temperaturer. I tabell 1 er det satt opp en del bruksområder for varme ved ulike temperaturnivåer. Generelt kan det sies at uten ekstra varmepumpe er det begrenset hvilke energimengder som kan utnyttes ettersom det normalt finnes få avtagere som kan benytte varme ved så lave temperaturer. Varmepumpen øker varmens kvalitet Ved å installere varmepumper i anlegget, kan temperaturen på varmen økes til 60-65° C. Dette øker anvendelsen betraktelig ettersom man nå kan varme opp bygninger med varmen fra kunstisbanen. Det koster selvfølgelig strøm til drift av denne varmepumpen, men effektfaktoren vil være høy - i størrelsesorden 5-6 (dvs. man får ut 5-6 ganger så mye varme som man bruker av strøm til drift av varmepumpen). Økonomisk er det mest fordelaktig å bygge varmepumpen direkte koblet sammen med kjølekompressorene for kunstisbanen, helst samtidig som anlegget bygges. Installeres dette senere vil det normalt bli vesentlig dyrere. Investeringer må til! Salg av varme kan være med på å finansiere driften av et kunstisanlegg. Samtidig må man regne med vesentlige investeringer for å kunne utnytte varmen, både til varmepumpen og distribusjonsnett samt spisslastkjel, varmevekslere hos kunder, drift/overvåkningssystem etc. Man må heller ikke glemme varmemengdemålere slik at mottagerne av varme kan avregnes (og pengene strømme inn!). Varmen fra et kunstisanlegg er på langt nær gratis, i de fleste tilfeller må det legges rør og gjøres ombygginger lokalt i bygningene som skal motta varmen. Sannsynligvis ligger de totale investeringene til distribusjonsnett, abonnentsentraler, SRO-anlegg etc. på et nivå som kan være like mye som de samlede kostnadene til kuldemaskiner og varmepumper. Forpliktelser Skal man starte opp med varmesalg, må man huske på at dette forplikter også. Kundene forventer å få varmen til avtalt pris, til riktig temperatur og i riktig mengde. Derfor stiller det krav til drift av slike anlegg, samt at man har spisslast/reservelast i tilfelle varmepumpen stopper opp eller det er så kaldt at det ikke er drift på varmepumpen. I eksisterende bygg har kundene kanskje systemer som kan tre inn hvis varmen faller ut. Men det beste hadde vært om kunden hadde koblet ut sitt anlegg. Da er det grunnlag for å ta en høyere pris på varmen man selger ettersom kunder slipper å drifte eget anlegg. Starter man opp med ener- Bruksområder for varme ved ulike temperaturnivåer (turtemperatur på produsert varme) 20 - 35° C 35-45° C 45-55° C 55-65° C 65-80° C Direkte kondensatorvarme Varmepumpe Varmepumpe Varmepumpe Varmepumpe + spisslastkjel Gatevarme Gatevarme Gatevarme Gatevarme Gatevarme Direktekoblet gulvvarme Forvarming av ventilasjonsluft Tabell 1 Gulvvarme via varmeveksler Forvarming av tappevann Forvarming av ventilasjonsluft Radiatorkurser beregnet for lavtemperaturvarme Forvarming av tappevann Oppvarming av ventilasjonsluft Radiatorkurser beregnet for middels høy temperatur Oppvarming av tappevann Oppvarming av ventilasjonsluft Radiatorkurser Oppvarming av tappevann Oppvarming av ventilasjonsluft Bassengvann Prepareringsvann Prepareringsvann Prepareringsvann Bassengvann Bassengvann Bassengvann Vidar Havellen
Page 1 and 2: TIDSSKRIFT FOR KULDETEKNIKK OG VARM
Page 3 and 4: Når det er snakk om kulde, kan ing
Page 5 and 6: Skapt for proffer Vil du lykkes må
Page 7: Større ytelse, mindre trøbbel Alf
Page 11 and 12: Energiutnyttelse anlegget. I løpet
Page 13 and 14: Debatt Debattinlägg till ”Har ut
Page 15 and 16: Myndigheter 5. Kjøledisker brukes
Page 17 and 18: Forskrifter Samsvarsvurdering For
Page 19 and 20: Produktnytt Ny återvinningsstation
Page 21 and 22: Produktnytt Ny mobil kjøleenhet fr
Page 23 and 24: Integrasjon er enkelt med den nye A
Page 25 and 26: Tradisjonelle kuldemedier Du Pont N
Page 27 and 28: Indirekta kylsystem Jämförelsen i
Page 29 and 30: Indirekta kylsystem högre för ind
Page 31 and 32: Firmanytt Varmepumpe forhandlere s
Page 33 and 34: Kuldegrossisten Samarbeidspartner e
Page 35 and 36: Litteratur Manglende branntetting -
Page 37 and 38: Firmanytt Kylmagruppen växer Förv
Page 39 and 40: Spørrespalten Hva er tillatt maksi
Page 41 and 42: Foreningsnytt Nord-Norsk Kuldedag b
Page 43 and 44: Norges Varemesse Lillestrøm 20. -
Page 45 and 46: Klimarapport Vil uteluft - vann var
Page 47 and 48: Trondheim tekniske fagskole Kuldete

Kulde nr 3

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?