Kulde nr 3

More documents

Recommendations

Info

Myndigheter De mest vanlige feil i kjøledisker – og hva bør vi gjøre for å rette på dem? Av Jeanette Sveen De kommunale næringsmiddeltilsynene har i flere å hatt fokus på temperaturer i kjøleinnretninger. Det har vært gjen nomført flere prosjekter både regionale og landsdekkende, men fortsatt finner man ofte grove feil Bakgrunn Kravet til kjølelagring av lettbedervelige næringsmidler er - 1°C til +4°C, jfr forskrift om næringsmiddelhygiene § 42. En forhøyet kjøletemperatur vil kunne resultere i en rask vekst av bakterier, som videre kan medføre endring i smak, lukt og utseende av kjølevarene. Vekst av bakterier vil gi redusert holdbarhet av produktet og kan i verste fall gi en matforgiftning. Undersøkelser har vist at en økning av temperaturen fra +4 til +8 °C, reduserte holdbarheten med 80% for røkelaks med bakterien Listeria monocytogenes tilstede. Lignende studier er også gjort for andre vareslag med tilsvarende reduksjoner av holdbarheten. Ved temperaturer over +12° C vokser sykdomsfremkallende og andre bakterier vesentlig hurtigere enn ved +8° C.Ved slike høye temperaturer kan noen sykdomsfremkallende bakterier produsere giftstoffer som også kan repre- 14 KULDE SKANDINAVIA 3/2004 sentere en mulig helsefare. Næringsmiddeltilsynet, NMT fatter ofte vedtak om å stenge kjøledisken, og nedlegger omsetningsforbud for matvarer lagret ved temperaturer over + 12 °C, dette på grunn av mulig helsefare. Forskrift om næringsmiddelhygiene § 38 krever også at det i utstyr for lagring, transport og frambud skal finnes måleutstyr som viser representativ temperatur. Her er det ofte at det svikter i praksis. Hvordan måler næringsmiddeltilsynet? Temperaturen måles med en trådføler klemt mellom to like pakninger, til stabil avlesning oppnås. Resultatet regnes som representativt for temperaturen i varen, med mindre inspektøren finner at spesielle forhold spiller inn.Når NMT måler temperaturene i spesielle varer er hensikten ikke å finne gjennomsnittstemperaturen, men høyeste temperatur for aktuelle varer i hver disk. Vi går etter de mest lett bedervelige varene slik som røyket laks/ørret, skivet pålegg, rå kjøttvarer og farsevarer. Hvor finnes de høyeste temperaturene?: I de prosjektene som SNT har ledet har det vært hensikten å finne de høyeste temperaturene. I åpne reoldisker finner man ofte denne temperaturen på Gjør som resten av Europa, bruk Fujitsu-General Ltd. øverste piggheng. Rekordmålingen ved NMT, Romerike er på + 22° C. Andre steder man finner høye temperaturer er blant de fremste og mest eksponerte varene generelt i hele disken. I brønndisker er temperaturen erfaringsvis høyest i de øverste mest eksponerte varene i hjørnene av disken. De vanligste feilene: Årsaken til disse overskridelsene er mange og her er noen av de vanligste feilene: 1. Dårlig planlegging av butikkene Vi har sett eksempler på at man ikke har tenkt på hvor man plasserer varmevifter i forhold til kjøledisker, slik at lufta fra varmeviften blåser rett ned i kjøledisken. Særlig gjelder dette brønndisker plassert nær inngangen eller kassa. 2. Lyssetting i butikken er også viktig Fokus på eksponering av varene kan gå på bekostning av kjøletemperatur. Kraftige halogenpærer til å belyse disken kan også føre til sterk oppvarming. Likeledes er det ikke alle som er klar over at de skal bruke "kalde" lysrør i reoldiskene. Vi har også sett eksempler på ar taket har vært senket over disken og belysningen har kommet for nært varene. 3. Kjøleinnretningens oppbygning I gamle disker er det ikke helt Jeanette Sveen. Leder av tilsynsavdelingen ved Det kommunale Næringsmideltilsynet KNT på Romerike utenfor Oslo perforert bakvegg, men huller i rader nedover bakveggen. Vi har sett tilfeller der man har plassert hyllene akkurat over disse åpningene, og dermed hindret luftstrømmen i å komme fram til varene. Uoriginale deler, slik som piggheng, kan også virke på samme måte. I nyere disker er ikke dette lenger et aktuelt problem da de som regel har helperforert bakvegg. 4. Overfylte disker er noe vi veldig ofte møter. Kontrollmåling mellom varene viser at varene oppbevares ved for høy temperatur. Ved overfylling av diskene får ikke luften sirkulert slik som det er tenkt. Luftstrømmen hindres og kommer ikke fram til alle varene. Det kan være at det er stablet for høyt med varer, eller at varene er i kartonger, som hindrer luftstrømmen i å passere. Her har både selgere og butikkpersonale et ansvar.
Myndigheter 5. Kjøledisker brukes til nedkjøling av varme varer slik som grillet kylling, ribbe og lignende. Diskene er ikke laget for slike formål og de varme produktene fører også til oppvarming av de omkringliggende produktene. 6. Manglede vedlikehold av disk og kjøleaggregat. Diskene bør støvsuges jevnlig og søl far ødelagte varer fjernes. Elles vil gammelt støv og skitt gjøre luftsirkulasjonen dårligere. 7. Butikken måler temperatur nederst i disken og har ikke undersøkt om dette er representativt for hele disken. Ved manuell måling for registrering på IK-Mat skjema, ser vi ofte at butikkene måler på de kaldeste stedene i disken, mens vi bevisst går etter de varmeste. Ved automatisk måling hender det at vi oppdager at måleren er plassert slik at den måler den kalde lufta som blåser inn i disken, og ikke returlufta som har sirkulert i disken. Her er det forskjeller på gammelt og nytt utstyr, og også variasjon blant kjedene. Tiltak butikkene kan iverksette: 1. Sette opp forheng, slik at man skjermer for varm luft og styrer den kalde luftstrømmen bedre. 2. Sørge for god opplæring av personalet, slik at de blir i stand til å foreta representative målinger, ogogså fokusere på de vanligste feilkildene. 3. Regelmessig vedlikehold av utstyret. Det er ikke nok med bare service på selve kjølemaskinen, men diskeen må vaskes og støvsuges, slik at skitt, søl fra ødelagte varer og støv fjernes fra disken. 4. Senke mengden varer i de mest kritiske periodene om sommeren. 5.Tenke seg om hvor de plasserer sjokkselgere i forhold til ventilasjon og varmevifter Hva kan teknisk personell bidra med: 1. Se helheten I den grad man er med på planlegging i forbindelse med en ny butikk eller ved ombygging av eksisterende lokaler er det viktig å se helheten, ikke bare kjøleanlegget. 2. Se hvordan øvrige tekniske installasjoner (ventilasjon, varmevifter) og lyssetting er plassert. Når man har levert et kjøleanlegg til en butikk, er det viktig å gi de ansatte opplæring i hvordan man skal behandle kjølediskene for at de skal virke. 3. Bruksanvisning og opplæring i vedlikehold bør være like selvfølgelig som en lapp som viser telefonnummer man ringer når feil oppstår. 4.Ved tilkalling til butikker som har problemer med å få kald nok temperatur er det viktig å også leggemerke til ytre faktorer som hylleplassering, varemengde og hvordan varene er presentert i hylla. Det kan ofte være at feilen ligger her.Vi har vært borte i tilfeller der vi kommer til butikken og får opplyst at servicefolkene ikke greier å lage disken kaldere (det er ikke mer å justere på), og så ser vi at diskene er fullstendig overfylte slik at lufta ikke sirkulerer. 4. Plassering av følere for automatiske loggere skal gjøres slik at diskene viser representativ temperatur. Ellers får butikkene hyggelige målinger, men falsk trygghet. Man er ikke tjent med et anlegg som viser temperaturer som er kalde, mens varene er omgitt av varmere luft. Fortsatt lovlig å bruke KFKanlegg, men forbudt å etterfylle med KFK Det er fortsatt er lovlig å ha kulde- og varmepumpeanlegg i drift med KFK som kuldemedium, men det er ulovlig å etterfylle disse med KFK. Etterfyll med drop-in Slik som situasjonen er i dag med høye avgifter på HFK og en del usikkerhet med overgang til naturlige kuldemedier, vil det i mange tilfeller være klokt å vinne tid ved å etterfylle tapt KFK med et passende drop-in kuldemedium. Viktig å ha en plan For å unngå en langvarig stopp på kuldeanleggene er det viktig å ha en plan for hva en skal foreta seg. Valget av drop-in avhenger av pris og tilgjengelighet Hvilke drop-in kuldemedier en skal bruke, avhenger av pris og tilgjengelighet på drop-in mediet og hvor lenge det er teknisk og økonomisk tilrådelig å lappe på de gamle kuldeanleggene. Dette er forhold som anleggseieren må diskuteres med kuldeentreprenøren slik at begge parter er forberedt på å takle en slik situasjon. Fra FOKU nr 2-2004 KULDE SKANDINAVIA 3/2004 15
Page 1 and 2: TIDSSKRIFT FOR KULDETEKNIKK OG VARM
Page 3 and 4: Når det er snakk om kulde, kan ing
Page 5 and 6: Skapt for proffer Vil du lykkes må
Page 7 and 8: Større ytelse, mindre trøbbel Alf
Page 9 and 10: Energiutnyttelse Utnyttelse av over
Page 11 and 12: Energiutnyttelse anlegget. I løpet
Page 13: Debatt Debattinlägg till ”Har ut
Page 17 and 18: Forskrifter Samsvarsvurdering For
Page 19 and 20: Produktnytt Ny återvinningsstation
Page 21 and 22: Produktnytt Ny mobil kjøleenhet fr
Page 23 and 24: Integrasjon er enkelt med den nye A
Page 25 and 26: Tradisjonelle kuldemedier Du Pont N
Page 27 and 28: Indirekta kylsystem Jämförelsen i
Page 29 and 30: Indirekta kylsystem högre för ind
Page 31 and 32: Firmanytt Varmepumpe forhandlere s
Page 33 and 34: Kuldegrossisten Samarbeidspartner e
Page 35 and 36: Litteratur Manglende branntetting -
Page 37 and 38: Firmanytt Kylmagruppen växer Förv
Page 39 and 40: Spørrespalten Hva er tillatt maksi
Page 41 and 42: Foreningsnytt Nord-Norsk Kuldedag b
Page 43 and 44: Norges Varemesse Lillestrøm 20. -
Page 45 and 46: Klimarapport Vil uteluft - vann var
Page 47 and 48: Trondheim tekniske fagskole Kuldete

Kulde nr 3

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?