Kulde nr 3

More documents

Recommendations

Info

Forskrifter PED 97/23/EC; hva er det? - og i hvilken grad påvirkes norsk kuldebransje Av Rune Grytnes, teknisk sjef i Børresen Cooltech AS Den 29. november 1999 trådte forskriften for trykk-påkjent utstyr i kraft. Med innføringen av dette, ble tidligere bestemmelser om trykkbeholdere opphevet. I en overgangsfase frem til 29. mai 2002 kunne imidlertid de gamle bestemmelsene brukes. Etter denne tid skal alt produsert utstyr CE-merkes i henhold til Pressure Equipment Directive (PED). Bakgrunnen for å innføre et slikt direktiv er at man skal sørge for et felles regelverk, slik at trykkpåkjent utstyr fritt kan omsettes over landegrensene. CE merket skal være et bevis på at utstyret, ved første gangs idriftsettelse, oppfølger et minimumskrav til sikkerhet. Både når det gjelder skade på person og materiell. Direktivet omfatter alt trykk-påkjent utstyr med tillatt maksimaltrykk over 0,5 bar. Hvordan påvirker så dette oss kuldeteknikere? Når det gjelder serviceinngrep, vil ikke dette påvirke oss i stor grad, da direktivet gjelder første gangs idriftsettelse, og omhandler dermed ikke driftsfasen.Verdt å merke seg er at ved n vema K u l d e a s 16 KULDE SKANDINAVIA 3/2004 større inngrep som ombygginger og modifikasjoner, må anlegget bli betraktet som nytt produkt, og faller inn under PED (ref. guideline 1/3). Ved nye installasjoner vil vi derimot påvirkes i stor grad. De fleste kuldeentreprenører i dag driver ikke med produksjon av utstyr, men sammensetting av allerede CE-merkede produkter. §14 i PED definerer en enhet som et produkt som er sammensatt av en eller flere trykkpåkjente komponenter, hvilket vil si et kuldeanlegg.I følge §26,skal enheter som omtalt i bla. §14 underkastes full samsvarsvurdering. Et hvert kuldeanlegg må derfor vurderes i henhold til PED. Som de fleste andre direktiver, er også PED direktivet relativt vidt. Dvs. at det gis noe rom for tolkninger. For at dette skal tolkes mest mulig likt i alle land, og hos alle brukere, er det, og utarbeides det noen såkalte veiledninger/guidelines, samt harmoniserte standarder. Veiledninger er svar på spørsmål i forbindelse med tolkningen av PED. En harmonisert standard er en mer nøyaktig beskrivelse på hvordan for eksempel et kuldeanlegg skal bygges, hvordan sammenføyning skal utføres, kvalitetskrav til kobberrør eller lignende. Disse harmoniserte standardene utgis av European Committee for Standardization (CEN). Hardlodding og sveising Når det gjelder hardlodding og DX og isvann sveising, finnes det harmoniserte standarder for dette, og retningslinjene sier at personer som utfører hardlodding på en trykkpåkjent enhet eller komponent må være sertifisert av teknisk kontrollorgan. Det er med andre ord en forutsetning at hardlodding på trykkpåkjent utstyr må være utført av sertifisert personell for at et anlegg skal kunne bli godkjent og CEmerket i henhold til PED. Norsk <strong>Kulde</strong>norm For vårt fag, kuldeteknikk, er derimot ikke den harmoniserte standarden godkjent enda, og dermed gjelder nasjonale standarder som tolkningsgrunnlag, hvilket i stor grad vil si norsk kuldenorm. Dvs, dersom vi i dag bygger et kuldeanlegg etter norsk kuldenorm, gjør vi allerede mye riktig i forhold til PED. Mesteparten av det som gjenstår er derfor ”papirarbeid”. Alt trykkpåkjent utstyr skal tilfredsstille de grunnleggende krav i PED, og alt utstyr skal samsvarsvurderes. Når det gjelder de grunnleggende krav, dekker norsk kuldenorm de fleste. Det som ikke er dekket så godt er de punktene som omhandler risikovurdering, som er en viktig del av PED, samt kravene til tilgjengelig dokumenter ved ferdigkontroll. Hvilke dokumenter er det så som skal være tilgjengelige? Guideline 6/2 gir oss et svar på dette: Generelt skal følgende tilhørende dokumenter være tilgjengelig: Tele- og datakjøling Rune Grytnes ● Bekreftelse på NDT*personelletskvalifikasjoner relevant til utstyrets kategori. ● Bekreftelse på sveisepersonellets kvalifikasjoner relevant til utstyrets kat-egori. ● Data som omfatter varmebehandling (for eksempel temperaturdiagrammer). ● Inspeksjonsdokumenter for grunnmaterialer og sveisepinner; prosedyrer for sikring av sporbarhet for materialer. ● NDT* prøverapporter, inkludert radiografifilmer. ● Prøverapporter for destruktive prøver (for eksempel prøvekuponger). ● Rapporter over feil eller avvik fra produksjon. ● Data relatert til forberedelse av komponentdeler (for eksempel forming, skråskjæring). ● Bekreftelse på kvalifikasjon på sammenføyningsprosedyrer. ● Konseptdesign og produksjonstegninger og diagrammer for komponenter, subenheter, diagrammer, etc. ● Resultater fra utførte konstruksjonsberegninger eller testresultater i tilfelle av eksperimentell konstruksjon. *Non Destructive Testing Disse dokumentene skal være tilgjengelig for ferdigkontroll (avsluttende inspeksjon) enten inspeksjonen er utført av produsenten, brukerinspektoratet eller det tekniske kontrollorganet. Minisplitt og varmepumper Skedsmo • Bergen • Fredrikstad • Trondheim • Tlf 63 87 07 50 • www.novema.no
Forskrifter Samsvarsvurdering For å se hvilken prosedyre som skal følges ved samsvarsvurdering av utstyret, må det vurderes hvilken kategori enheten (kuldeanlegget) befinner seg i. I forhold til §26 pkt. b. vil dette si det samme som den høyest kategoriserte komponenten, bortsett fra sikkerhetstilbehøret. Normalt sett, i et kuldeanlegg, vil det være væsketanken som bestemmer dette. Kategorien væsketanken befinner seg i bestemmes ut fra tillatte mak-simaltrykk (PS) og volumet i tanken (V).Ut fra diagram 2 i vedlegg 2 til direktivet,kan vi dermed finne hvilken kategori denne befinner seg i. Tilsvarende for rørsystemer brukes diagram 7 i vedlegg 2. De fleste komponenter i kuldeanlegget kategoriseres etter disse dia- grammene. For eksempel vil en væskeutskiller kategoriseres som en tank, og en kuleventil som et rør. For ytterligere informasjon vises til tabell 1. Anlegget i kategori I eller høyere Dersom anlegget havner i kategori I eller høyere, vil dette innbefatte en oppmelding til et godkjent teknisk kontrollorgan (TI eller DNV), som avhengig av prosedyrevalg, vil være involvert i større eller mindre grad. Ved oppmelding av et anlegg vil man få et nummer fra kontrollorganet, som skal påføres CE - merket. CE - merkingen må gjøres i henhold til §33 i PED, og vedlegg 6. Et eksempel på en CE - merking kan være som følger: Tabell 1: Hentet fra ANIMA/Co.Aer, Interpretation and clarification paper. Tabell 2: Noen harmoniserte standarder aktuelle for kuldebransjen. KULDE SKANDINAVIA 3/2004 17
Page 1 and 2: TIDSSKRIFT FOR KULDETEKNIKK OG VARM
Page 3 and 4: Når det er snakk om kulde, kan ing
Page 5 and 6: Skapt for proffer Vil du lykkes må
Page 7 and 8: Større ytelse, mindre trøbbel Alf
Page 9 and 10: Energiutnyttelse Utnyttelse av over
Page 11 and 12: Energiutnyttelse anlegget. I løpet
Page 13 and 14: Debatt Debattinlägg till ”Har ut
Page 15: Myndigheter 5. Kjøledisker brukes
Page 19 and 20: Produktnytt Ny återvinningsstation
Page 21 and 22: Produktnytt Ny mobil kjøleenhet fr
Page 23 and 24: Integrasjon er enkelt med den nye A
Page 25 and 26: Tradisjonelle kuldemedier Du Pont N
Page 27 and 28: Indirekta kylsystem Jämförelsen i
Page 29 and 30: Indirekta kylsystem högre för ind
Page 31 and 32: Firmanytt Varmepumpe forhandlere s
Page 33 and 34: Kuldegrossisten Samarbeidspartner e
Page 35 and 36: Litteratur Manglende branntetting -
Page 37 and 38: Firmanytt Kylmagruppen växer Förv
Page 39 and 40: Spørrespalten Hva er tillatt maksi
Page 41 and 42: Foreningsnytt Nord-Norsk Kuldedag b
Page 43 and 44: Norges Varemesse Lillestrøm 20. -
Page 45 and 46: Klimarapport Vil uteluft - vann var
Page 47 and 48: Trondheim tekniske fagskole Kuldete

Kulde nr 3

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?