Knut Walde: - den 12. mann

Nummer 2•2002 

Knut Walde: 

Branns 

nye 

stopper- 

stjerne

Brann Supporter Team 

Den 12. Mann 

Den 12. mann er Brann Supporter 

Teams medlemsblad. Det utkommer 

4 ganger årlig, og sendes gratis til 

medlemmene i BST. Bladet er redigert 

av en uavhengig redaksjon, og 

innholdet reflekterer derfor ikke 

nødvendigvis BSTs syn i ett og alt. 

I redaksjonen for dette 

nummeret: 

Åshild Samnøy (redaktør) 

Tor Henrik von der Ohe 

Per Arne Flatberg 

Agnethe Paulsen 

Leif Morten Nygård 

Åse Oen 

Stine Lines Steffensen 

Mats Hansen 

Tom Johannessen 

Andre bidragsytere: 

Alexander Osdal, Jone Malmin, 

Vidar Evje, Silje Nordtveit, 

Kjell Morten Hjartøy 

Grafisk Produksjon: 

Leif Morten Nygård 

Trykk: Designtrykkeriet, Bergen 

Foto: 

Rune Olsen, Tom Engelbrecht, 

redaksjonen 

Redaksjonsarbeidet avsluttet 

7. april 2002 

Brannbutikken 

Markeveien 11 

5012 Bergen. 

Telefon: 55 96 23 35. 

Fax: 55 96 24 37 

Adresse: 

Den 12. mann 


Postboks 870 - Sentrum 

5807 Bergen 

Arbeidsoppgavene i BST: 

Personene i styret i Brann Supporter 

Team har hver sine hovedansvarsoppgaver: 

Leder: Silje Nordtveit 

Talsmann/TIFO: Tom Johannesen 

Kasserer: Svein Hopland 

Sekretær: Agnethe Paulsen 

Butikk/effekter: Vidar Ebbesvik 

Effekter: Helge Sanden 

TIFO: Per Børge Hillestad 

Turopplegg/ 

web: Hans Petter Franck-Nielsen 

Turopplegg/ 

sikkerhet: Svein-Erik Mæhlum 

Arrangement: Tanja Vinje 


Postboks 870 – Sentrum 

5807 Bergen 

Epost: bst@bst.no 

URL: http://www.bst.no/ 

Telefon: 55 96 23 35. Fax: 55 96 24 37 

Oblat til partoutkortet 

klart i Brannbutikken 

BST-medlemmer som har skaffa seg partoutkort, 

har nok venta på det nye oblatet til «smartkortet» 

som viser at de har tilgang til alle seriekampane på 

Brann Stadion denne sesongen. No er oblatet klart, 

men de må sjølv henta det i Brannbutikken. 

Innhold: 

Side 1: Knut Walde 

Side 3: Leder 

Side 4-7: d12m tipper 

sesongen 2002 

Side 8-11: Portrett: 

Knut Walde 

Side 12: Kapteinens hjørne 

Side 14: Brann-cup/ 

Supporter-cup 

Side 15: Om homohets 

Side 16: Lesere tatt på alvor 

Side 17-19: Bjørn Dahl 

lover bedre tider 

Side 20-21: Fotballen 

endres igjen 

Side 22-23: Fotball er følelser 

Side 24-25: Kjell Tennfjord 

om kontrakter 

Side 26: NISO seg selv nok 

Side 27-28: Bosman-spillere 

Side 30: Er du en ekte 

fotballspiller? 

Side 31: Om fotballspillere 

Side 32: Tveitevannet Rundt 

Side 33: Tors spalte 

Side 34-35: Overtro hos 

supportere 

Side 38: Darlington FC 

Side 39: Er det sunt å være 

supporter 

Side 40: Vegar Landro 

Side 42: Det nye BST-styret 

Side 43: BST-leder 

Side 44-47: Styrets visjoner 

Side 48-50: Portrett: 

Egil Ulfstein 

Side 52: Daniel Moen Hansen 

Side 54-55: På fotballtinget 

Side 58-59: Religion og sjel 

til salgs 

Side 2 Den 12. mann 2/2002

Syng for slitarane! 

Etter nokre år som medarbeidar 

i d12m, er eg brått hamna her 

som redaktør. Eg har ikkje vorte 

vant til tanken enno, og på mange 

måtar kjenner eg det som om eg 

skulle ”hoppa etter Wirkola”. 

Eg har stor respekt for innsatsen som ”gamleredaktøren” 

Per Arne Flatberg har lagt 

ned i supportarmiljøet – ein god del av dette har 

kome d12m til gode. Dei færraste av oss kjem i 

nærleiken av dei tusenvis av timane han har 

spandert på BST – eg kjem i alle fall aldri på 

det nivået. Heldigvis får me framleis nyta godt 

av kompetansen og arbeidskapasiteten hans i 

d12m-redaksjonen, sjølv om han ikkje lenger er 

redaktør. 

Når eg likevel vågar meg på å ”hoppa etter 

Wirkola”, er det fleire grunnar til det. Den 

enklaste er at nokon måtte ta jobben. Men eg 

trur også det blir kjekt. I d12m-redaksjonen får 

eg prata om, skriva om og arbeida med Brannstoff 

saman med ein flott gjeng som er ei bra 

blanding av erfarne supportarveteranar og unge, 

lovande entusiastar. I tillegg har redaksjonen 

gode bidragsytarar elles i BST-miljøet. Alle 

desse har verkeleg stått på for at de skulle få 

mykje Brann-stoff å kosa dykk med til seriestarten. 

Somme av dei har ofra litt av påskeferien. 

Me har også plass til nye medarbeidarar. 

Dersom du kan tenkja deg å vera med å 

skriva om Brann for medsupportarane, ”dei 

sanne ekspertane”, så ta gjerne kontakt. Elles 

set me pris på tilbakemeldingar frå dykk som 

les bladet: Gode idear, ris eller ros. Me prøver å 

bruka ressursane me har, på best mogeleg måte, 

men har heile tida ein ambisjon om å bli betre. 

Særleg velkomen er den gode humoren. (Ja, eg 

veit at smaken er ulik, men har du ein idé, så ta 

sjansen og send han til oss.) 

Det er ikkje berre i produksjonen av d12m 

me opplever at ressursane set grenser. Slik 

er det i supportarlivet elles også. For dei fleste 

set tida eller pengane – helst begge delar – 

grenser for kor mange borteturar me kan reisa 

på. For min del set definitivt stemmevolumet 

mitt grenser for kor høgt og lenge eg kan syngja 

på tribunen. Difor må eg prioritera strengt. 

Eg vel først og fremst å støtta mitt eige lag – 

sjølv om både og spelarar på motstandarlaget 

og dommaren innimellom skaper irritasjon og 

det som verre er. 

Eg ynskjer også at flest mogeleg – helst alle 

– av dei nye (og gamle) spelarane i 

Brannstallen får sin eigen song – i takt med at 

dei får speletid på laget. Sist eg kan hugsa at 

supportarane song for kvar enkelt spelar på 

Brann-laget, var då Brann spela mot Werder 

Bremen på Weser Stadion hausten 1998. Det er 

altfor lenge sidan! (Resultatet av kampen i 

Tyskland hadde neppe noko med synginga å 

gjera – Brann har tapt styggare etter det.) La 

oss syngja for heile laget, men for min del prioriterer 

eg gjerne dei lojale slitarane. Men eg vil 

heller ikkje gløyma dei unge talenta. I dette 

nummeret av d12m har me intervju med Egil 

Ulfstein og Knut Walde. Eg håpar dei begge har 

fått sin eigen song før neste nummer av d12m 

kjem. (La oss byrja med namnet medan me 

ventar på dei meir kreative songtekstane.) Så 

må me passa på at me ikkje syng altfor mykje 

for einskildspelarar. Då kan dei tru dei er storkarar 

- og bli Bosmenn. Sjå berre korleis det 

har gått med Raymond og Thorstein! 

Så kriblar det skikkeleg hos meg i forventningar 

til sesongen. d12m-tipset plasserer 

Brann på 6.plass. Supportarhjarta mitt vil ha 

laget fem plasser høgare (minst). Uansett – eg 

vil prøva å gjera mitt beste for å støtta laget. 

Håpar dette nummeret av d12m også inspirerer 

deg til det same. Heia Brann! 

Åshild Samnøy, redaktør 

Den 12. mann 2/2002 Side 3

d12m tipper 

14. plass 

Moss 

Farmerklubben til RBK kan vel ikke 

regne med mer hjelp fra Trondheim nå 

når Eggen jr. er forsvunnet. Har av en 

eller annen grunn ansatt Erik Brakstad 

som trener. Han som ikke har klart å 

fullføre en sesong i de to siste klubbene 

han har vært trener i. Har i tillegg fire 

av eliteseriens eldste spillere. Det blir sisteplass 

og nedrykk på oldboyslaget fra 

Moss. 

Nye spillere: Anders Askheim (MFK), 

Jon Andrè Fredriksen (Råde), Clas 

Guttulsrød (Bodø Glimt), Morten 

Moldskred (Hødd), Magnus Riis (MFK), 

Thomas Solberg (Ekholt), Øyvind 

Storflor (RBK). 

Spillere mistet: Magnus Amundsen (Eik 

Tønsberg), Rino Andre Hansen 

(Fredrikstad FK), Christian G. Petersen 

(Oslo Øst), Øyvind Svenning (RBK), 

Johan Petter Winsnes (LSK). 

Treningskamper: 

180102 Moss FK–FFK 3–1 

010202 Moss FK–Skeid 4–0 

090202 Moss FK–Ham-Kam 2–2 

190202 Moss FK–Odd Grenland 2–1 

230202 Moss FK–Sandefjord FK 1–2 

260202 Moss FK–FFK 2–2 

160302 Moss FK–Stabæk 2–4 

230302 Moss FK–VIF 2–1 

Snappet 

Hellesund foran 

nesen til Brann 

og det skal bli 

spennende å se 

om sotrastrilen 

vil lykkes i eliteserien. 

Har 

de to sesongene 

sesongen 2002 

I år er tippeligaen mer åpen, både når det gjelder medaljestriden og nedrykksstriden, 

enn den har vært på mange mange år. Men d12m gir som vanlig de som 

ikke klarer å vente til oktober, resultatet av årets tippeliga før sesongsstart. 

13. plass 

Bryne 

som er gått siden opprykket endt på 11. 

plass og 12. plass. Det er vel derfor 

naturlig at det i år blir 13. plass og nedrykk 

på Bryne. 

Nye spillere: Kim Rune Hellesund 

(Nest-Sotra), Marek Leemsalu (Start), 

Johan Paulsson Örebro, Espen Seheim 

(Asker), Christer Voll Frøyland. 

Spillere mistet: Anders Friberg 

(Landskrona), Knut Henry Haraldsen 

(Vålerenga), Jonas Johnsson (Brann), 

Thor Mikalsen, Eivind Karlsbakk 

(Åsane). 


300102 Bryne–Vidar 3–0 

130202 Bryne–Vard 6–5 

170202 Bryne–Haugesund 0–2 

230202 Bryne–Mandalskameratene 1–0 

020302 Bryne–Start 0–1 

110302 Bryne–Öster 2–3 

130302 Bryne–Tromsø 0–0 

150302 Bryne–Vålerenga 1–3 

200302 Bryne–Viking 0–0 

230302 Bryne–Bodø/Glimt 0–0 

12. plass 

Start 

Alle snakker om at Start har mistet 

mange spillere og nesten er konk siden 

opprykksfesten i fjor høst. Men Start har 

i det ”skjulte” hentet seks nye spillere 

inkludert 

Morten 

Knutsen på lån 

fra RBK. Vi 

tror de fleste 

lag vil undervurdere 

Start i 

år, så de vil 

klare å karre til 

seg nok poeng 

Dejan Pavlovic Ousman Nyan 


at de klarer kvalifiseringsplassen. 

Nye spillere: Dime Jankulovski (Västra 

Frölunda), Morten Knutsen (RBK), 

Ricardas Benicius (Inkaras), Jukka 

Hakala, Donatas Vencevicius (FC 

København), Morten Larsen (Aalborg). 

Spillere mistet: Tore André Dahlum 

(lagt opp), Terje Ellingsen (lagt opp), 

Raymond Hofsædter (Ørn), Marek 

Leemsalu (Bryne), Harald Lødemel 

(Raufoss), Trond Nordseth (Romerike 

Fotball), Henrik Nyhus 

(Mandalskameratene), Stian Ohr 

(Vålerenga), Andreas Ottosson (Öster), 

Roger Risholt (Fredrikstad). 

Treningskamper 

020202 Start–Vålerenga 0–1 

080202 Start–Odd 1–1 

160202 Start–Tollnes 2–1 

230202 Start–AGF 3–1 

020302 Start–Bryne 1–0 

110302 Start–Örebro 0–1 

260302 Start–Viking 3–1 

11. plass 

Odd Grenland 

Idyllen er brutt 

i Skien, og det 

hele toppet seg 

med tidenes 

oppsigelsesbrev 

fra Erik 

Pedersen. 

Mister sannsynligvis 

også 

Morten Fevang 

snart, kanskje 

til Brann eller 

Stabæk. Alt i 

alt tror vi dette 

blir den dårligste 

sesongen til 

Odd siden Erik Holtan 

comebacket i toppdivisjonen. 

Nye spillere: Rune Almenningen 

Jarstein (Herkules), Bengt Inge Johnsen 

(RBK). 

Spillere mistet: Erik Bo Andersen 

(Aalborg), Bård Borgersen (Aalborg), 

Svein Roger Dahlen (lagt opp), Erik 

Pedersen. 


050102 Odd Grenland–Ørn Horten 4–1 

120102 Odd Grenland–Sandefjord 1–0 

160102 Odd Grenland–Tollnes 1–1 

190102 Odd Grenland–Ham-Kam 4–1 

260102 Odd Grenland–Vålerenga 1–3 

020202 Odd Grenland–Stabæk 1–1 

190202 Odd Grenland–Moss 1–2 

270202 Odd Grenland–L. Moskva 1–0 

050302 Odd Grenland–Malmö FF 1–3 

060302 Odd Grenland–Brann 3–0 

080302 Odd Grenland–GIF Sunds. 3–2 

240302 Odd Grenland–Godset 3–2 

10. plass 

Vålerenga 

Kjetil Rekdal 

Har siden forrige gang de var i eliteserien 

fått seg en toppkeeper. I tillegg har de en 

del spennende spillere framover på 

banen som Stian Ohr og Tobias Gran. 

Spesielt sistnevnte vil de fleste andre 

lags tilhengere garantert legge merke til 

pga sin noe grisete spillestil. Men fortsatt 

mye å rette på i forsvar som er lagets dårligste 

del. Vi spår mange mål i begge 

ender i Vålerengas kamper. 

Nye spillere: David Hanssen 

(Strømsgodset), Knut Henry Haraldsen 

(Bryne), Stian Ohr (Start). 

Spillere mistet: Steffen Karl, Bjørn 

Viljugrein (L/F Hønefoss), Espen 

Musæus (Brann), Rune Hagen 

(Strømsgodset), Michel Dinzey. 


100102 Vålerenga–Oslo Øst 3–1 

190102 Vålerenga–Brann 4–3 

200102 Vålerenga–GIF Sundsvall 1–3 

260102 Vålerenga–Odd 3–1 

020202 Vålerenga–Start 1–0 

090202 Vålerenga–Stabæk 3–2 

130202 Vålerenga–Rosenborg 1–1 

160202 Vålerenga–Skeid 3–0 

230202 Vålerenga–Ham-Kam 3–2 

270202 Vålerenga–Ham-Kam 2–6 

060302 Vålerenga–Sogndal/Tromsø 2–1 

110302 Vålerenga–Malmö FF 4–3 

150302 Vålerenga–Bryne 3–1 

230302 Vålerenga–Moss 1–2 

9. plass 

Sogndal 

Vi tror at 

Sogndal for første 

gang i historien 

vil klare å 

holde seg to 

sesonger på rad 

i eliteserien. 

Fikk Håvard 

Flo tilbake fra 

proffspill i fjor 

Tommy Øren 

sommer, og han forsterket laget umiddelbart. 

Har nå i tillegg Tommy Øren skadefri, 

og disse to alene vil være nok til at 

Sogndal vil klare å fornye kontrakten. 

Nye spillere: Thormod Ness (FK 

Haugesund), Bjarte Hovland (egen ustall) 

og Kjetil Holvik (Byåsen). 

Spillere mistet: Filip Apelstav (IFK 

Norrköping), Rune Eckhoff, Roar 

Fredriken, André Herfindal (Åsane), 

Vegard Skjeldestad (Løv-Ham). 


060102 Sogndal–Lillestrøm 3–4 

120102 Sogndal–Brann 3–6 

130102 Sogndal–Norge U21 1–2 

200102 Sogndal–Åsane 2–1 

030202 Sogndal–Aalesund 1–1 

170202 Sogndal–Oslo Øst 7–0 

170202 Sogndal–Ham-Kam 1–3 

200203 Sogndal–Førde 3–2 

040302 Sogndal–GIF Sundsvall 1–2 

090302 Sogndal–Landskrona 3–1 

170302 Sogndal–Viking 0–4 

8. plass 

Lyn 

Lyn hadde i fjor 

mange gode 

spillere og har 

også før årets 

sesong forsterket 

stallen ganske 

kraftig. 

Men det er en 

ting som er 

total mangelvare 

i Lyn, og 

det er klubbfølelse. 

Nå er det 

kanskje ikke så Kjetil Løvvik 


mye igjen av dette andre steder heller, 

men i Lyn er det totalt fraværende. Men 

stallen er så bra at klubben vil havne rett 

under midten av tabellen. 

Nye spillere: Tommy Berntsen 

(Eintracht Frankfurt), Jonny Hanssen 

(Tromsø), Tomas Lagerlöf (AIK), Steven 

Lustü (AB). 

Spillere mistet: Runar Berg 

(Bodø/Glimt), Gudbrand Ensrud (L/F 

Hønefoss), Frode Fredriksen 

(Sandefjord), Espen Haug (Ham-Kam), 

Andreas Heggelund (Frigg). 


220102 Lyn–Skeid 4–1 

020202 Lyn–Brøndby 0–2 

130202 Lyn–Chunnam Dragons 3–3 

160202 Lyn–Debrecen (Kypros) 3–1 

220202 Lyn–L/F Hønefoss 1–3 

280202 Lyn–Brann 1–1 

110302 Lyn–Elfsborg 2–0 

130302 Lyn–Alicante 1–3 

150302 Lyn–Öster 3–3 

220302 Lyn–Lillestrøm 2–2 

7. plass 

Bodø/Glimt 

Bodø Glimt 

Har allerede mistet Ludvigsen og 

Staurvik og står i fare for å miste 

Sæternes snart. Men vi tror ikke savnet 

etter disse vil bli så stort og forventer 

mange mål fra Stig Johansen på pasning 

av hjemvendte Runar Berg. 

Nye spillere: Olav Råstad (Tromsø IL), 

Runar Berg (Lyn). 

Spillere mistet: Tommy Bergersen, (GIF 

Sundsvall), Chad Gibson (Marconi 

Stallions), Eivind Eriksen (L/F 

Hønefoss), Thomas Breivik (Lofoten), 

Trond Fredrik Ludvigsen (Hertha 

Berlin), Tom Kåre Staurvik (Shanghai 

Shenua FC). 


190102 Bodø/Glimt–Tromsø IL 3–3 

200102 Bodø/Glimt–Tromsdalen 2–1 

250102 Bodø/Glimt–Stabæk 3–2 

010202 Bodø/Glimt–Rosenborg 3–4 

080202 Bodø/Glimt–Ålesund 0–2 

100202 Bodø/Glimt–Harstad 2–2 

160202 Bodø/Glimt–Alta 12–0 

220202 Bodø/Glimt–Brann 8–4 

240202 Bodø/Glimt–Lofoten 6–1 

280202 Bodø/Glimt–Tromsø 2–0 

050302 Bodø/Glimt–Landskrona 1–3 

080302 Bodø/Glimt–Kalmar 0–1 

230302 Bodø/Glimt–Bryne 0–0 

6. plass 

Brann 

Hadde det vært hvilken som helst annen 

klubb enn vårt kjære Brann vi skulle 

analysert på bakgrunn av treningskamper 

og det som ellers foregår i klubben, ville 

vi puttet den klubben mye lenger ned 

enn 6. plass. Men vi er jo optimister, om 

enn noe nøkterne. Så har vi også et ørlite 

håp om at Brann viser hvilke dårlige 

spåmenn vi er, og overrasker alle med å 

ta det gullet vi har ventet på så lenge. 

Nye spillere: Helge Haugen (Åsane), 

Cato Helle (Nest-Sotra), Jonas Jonsson 

(Bryne), Espen Musæus (Vålerenga). 

Mistet spillere: Tomas Razanauskas 

(Akratitos), Svante Samuelsson (AIK), 

Harri Ylönen (Haka), Azar Karadas 

(RBK). 


110102 Brann–Norge U21 4–0 

130102 Brann–Sogndal 6–3 

190102 Brann–Vålerenga 3–4 

200102 Brann–Lillestrøm Jr. 8–1 

270102 Brann–Viking 1–2 

070202 Brann–Molde 1–3 

090202 Brann–Åsane 6–1 

160202 Brann–Aalesund 2–2 

220202 Brann–Bodø Glimt 4–8 

280202 Brann–Lyn 1–1 

040302 Brann–IFK Norrköping 1–6 

060302 Brann–Odd Grenland 0–3 

080302 Brann–Malmö FF 0–2 

140302 Brann–Fana 4–2 

190302 Brann–AS Cannes 2–2 

210302 Brann–Sanremese 5–2 

010402 Brann–Viking 1–2 

070402 Brann–Haugesund 3–1 

Alex Valencia (Foto: Rune Hansen) 

5. plass 

Lillestrøm 

Overrasket alle 

i fjor og vil 

neppe klare det 

samme i år. 

Mister nok 

Powell og kanskje 

Zane i 

løpet av 

sesongen og 

har arvet pro- 

Peter Werni 

blemet Fjørtoft fra Stabæk. Blir nok 

neppe like mye bråk rundt ham i LSK 

som i Stabæk, men vi tror ikke LSK blir 

like bra som i fjor. 

Nye spillere: Frode Kippe (Liverpool), 

Johan Petter Winsnes (Moss), Jan Åge 

Fjørtoft (Stabæk), David Vidarsson (FH 


Hafnarfjordur). 

Spillere mistet: Sveinung Fjelstad 

(Ham-Kam), Espen Haug (Raufoss), 

Arne Vidar Moen (Tromsø), Olav 

Zanetti (L/F Hønefoss). 


041201 LSK–Skeid 0–2 

201201 LSK–L/F Hønefoss 3–4 

060102 LSK–Sogndal 4–3 

120102 LSK–Strømsgodset 3–0 

190102 LSK–GIF Sundsvall 2–2 

260102 LSK–Molde 1–1 

300102 LSK–Austria Wien 1–1 

100202 LSK–Tromsø 3–1 

180202 LSK–Helsingborg 4–1 

200202 LSK–Stabæk 0–1 

230202 LSK–AIK 3–1 

260202 LSK–Rosenborg 1–0 

010302 LSK–Helsingborg 2–2 

090302 LSK–Stabæk 1–3 

130302 LSK–Sandefjord 1–1 

220302 LSK–Lyn 2–2 

4. plass 

Molde 

Det har vært 

stille fra Molde 

i år sammenlignet 

med på 

samme tid i 

fjor. Det tror vi 

vil slå positivt 

ut for Molde. 

Har ikke mistet 

noen viktige 

Magne Hoseth 

spillere men har istedenfor forsterket 

med en del gode utlendinger. Dette vil gi 

fjerdeplass til Molde i år. 

Nye spillere: Joar Harøy (egen u-stall), 

Olafur Stigsson (Fylkir), Fredrik 

Gustafson (Halmstad BK), Eddie 

Gustafsson (IFK Norrköping). 

Spillere mistet: Ante Juric (Olympic 

Sharks), Torgeir Ruud (Ramsli). 


260102 Molde–Lillestrøm 1–1 

300102 Molde–Malaga CF 0–0 

070202 Molde–Brann 3–1 

180202 Molde–Anzhi 0–0 

200202 Molde–Rosenborg 1–4 

230202 Molde–Örgryte 4–0 

260202 Molde–Halmstad 0–1 

010302 Molde–AIK 1–0 

090302 Molde–Aalesund 1–0 

130302 Molde–Rosenborg 2–2 

200302 Molde–Farum 0–0 

240302 Molde–Helsingborg 2–1 

3. plass 

Stabæk 

Har kvittet seg 

med bråkmakeren 

Fjørtoft 

samt mistet en 

del viktige spillere 

som 

Svindal Larsen 

og Linderoth. 

Vi tror likevel 

at Stabæk har 

så mange klassespillere at de vil være 

med i medaljestriden. Bronse til Stabæk. 

Nye spillere: Fredrik Hesselberg-Meyer 

(egen stall), Petter Sand (Barnsley). 

Spillere mistet: Rickard Ackon, Jan 

Åge Fjørtoft (LSK), Jonas Johannessen, 

Tommy Svindal Larsen (Nürnberg), 

Tobias Linderoth (Everton), Petur 

Marteinsson (Stoke). 


250102 Stabæk–Bodø/Glimt 2–3 

020202 Stabæk–Odd 1–1 

090202 Stabæk–Vålerenga 2–3 

130202 Stabæk–Raufoss 1–1 

180202 Stabæk–AIK 1–2 

200202 Stabæk–Lillestrøm 1–0 

230202 Stabæk–Helsingborg 0–2 

260202 Stabæk–Örgryte 3–1 

010302 Stabæk–Hammarby 3–1 

090302 Stabæk–Lillestrøm 3–1 

160302 Stabæk–Moss 4–2 

260302 Stabæk–Djurgården 2–1 

2. plass 

Rosenborg 

RBK har gått i 

den klassiske 

fellen lag med 

suksess over 

lang tid gjør, de 

glemmer å fornye 

seg. Førsteelleveren 

er 

omtrent uforandret 

de siste 

Martin Andresen 

Arni Gautur Arason 

årene, og selv om kontinuitet er bra, finnes 

det grenser. Men laget er fortsatt 

godt nok til å kjempe i toppen. Men 

ikke helt oppe. 

Nye spillere: Azar Karadas (Brann). 

Spillere mistet: Jørn Jamtfall (lagt opp), 

Bengt Inge Johnsen (Odd Grenland), 

Sigurd Rushfeldt (Austria Wien), 

Kenneth Storvik (lagt opp), Fredrik 

Winsnes (Hammarby). 


150102 RBK–Ismaily 0–1 

170102 RBK–Al Ahly 0–1 

190102 RBK–Hammarby 2–2 

250102 RBK–Fredrikstad 7–1 

010202 RBK–Bodø/Glimt 3–4 

080202 RBK–Raufoss 4–1 

130202 RBK–Vålerenga 1–1 

180202 RBK–Örgryte 1–2 

200202 RBK–Molde 4–1 

230202 RBK–Anzji 4–4 

260202 RBK–Lillestrøm 0–1 

010302 RBK–Viking 0–1 

130302 RBK–Molde 2–2 

170302 RBK–GIF Sundsvall 2–3 

260302 RBK–Aalesund 4–3 

1. plass 

Viking 

Et par pinlige 

tap for 

Haugesund og 

Start til tross, 

Viking er 

d12ms favoritt 

til å vinne årets 

seriemesterskap. 

Viking startet 

veldig godt i 

fjor, men holdt ikke helt inn. Det tror vi 

de vil gjøre i år, og vi utroper derfor 

Viking til årets seriemestere! 

Nye spillere: Abdul–Karim Ahmed 

(Kongsvinger), Peter Kopteff (HJK 

Helsinki), Magnar Nordtun (Bremnes), 

Rolf Magne Olsen (Vidar), Hannes 

Sigurdsson (Hafnafjordur). 

Spillere mistet: Morten Berre (St. 

Pauli), Trond Heggestad, Patrick Holtet 

(Skeid), Leif Gunnar Smerud (lagt opp), 

Tore Snørteland, Jørgen Tengesdal 

(Skeid). 


270102 Viking–Brann 2–1 

030202 Viking–Åsane 4–1 

090202 Viking–Vidar 2–2 

180202 Viking–Hammarby 2–2 

200202 Viking–Lokomotiv Moskva 5–1 

230202 Viking–Halmstad 1–1 

260202 Viking–Helsingborg 1–2 

010302 Viking–Rosenborg 1–0 

090302 Viking–Haugesund 1–2 

170302 Viking–Sogndal 4–0 

200302 Viking–Bryne 0–0 

240302 Viking–Haugesund 1–2 

260302 Viking–Start 1–3 

010402 Viking–Brann 1–2 

Tor Henrik von der Ohe 

Hannu Thihinen 


Mannen som satte 

Azar på benken 

Knut Walde er den nye midtstopperstjernen som nå inntar midtforsvaret til Brann. 

Han er bare 20 år og har allerede sjarmert Teitur Thordarson med sine fotballegenskaper. 

d12m møtte Natlandsgutten på stadion for en nærmere prat. 

Knut Walde spilte i Brann frem til han 

var 16 år, men fikk da beskjed om at han 

ikke lenger var god nok for rødtrøyene, 

og gikk derfor til Trane. Der spilte han 

samtidig som han gikk på Danielsen vgs. 

og levde vel et ganske alminnelig tenåringsliv. 

Tilbudt stipend i USA 

Da han var 17 reiste han sammen med 

vel 30 andre jevnaldrende elever til 

USA for å gå et år på High School. 

Skolen som fikk besøk av de eventyrlystne 

bergenserne, var Hillcrest Lutheran 

Academy i Fergus Falls, Minnesota. Det 

er en liten privatskole med rundt 200 

elever som kommer fra forskjellige steder 

i USA. Dette var en mulighet han fikk 

gjennom Danielsen vgs. sitt utvekslingsprogram 

med den skolen. 

Der spilte han på skolelaget og ble svært 

godt mottatt. Han ble så godt likt at han 

fikk tilbud om stipend ved et universitet 

dersom han gikk der og spilte for deres 

skolelag. Dette takket han imidlertid nei 

til, og vendte hjem til Bergen sammen 

med de andre norske elevene ved skoleslutt. 

Vel hjemme i Bergen begynte han å spille 

for Trane igjen, men det tok ikke lang 

tid før bergensklubbene Fana og Brann 

meldte sine interesser for det unge talentet. 

Knut Walde valgte å gå tilbake til 

Brann for å søke lykken enda en gang. 

Og denne gangen gikk det straks mye 

bedre, det tok ikke lang tid før den 

beskjedne bergenseren fikk fast plass og 

ble utpekt til kaptein på u-laget. 

Knut hevder selv at han ikke begynte å 

trene mye før etter jul da han gikk i 3. 

klasse på videregående. Han fikk en grei 

avtale med treneren slik at han kunne 

prioritere skolen midt oppe i fotballen. 

Bergenseren trente da tre ganger i uken, 

og fikk styre en del av treningen selv. 

Dette mener han har vært en enkel og 

grei løsning slik at han fikk fullføre 

videregående uten at det gikk ut over 

fotballen, på samme måte som han fikk 

spille fotball uten at det gikk ut over 

skolen. 

Beskjeden ung mann 

I desember 2001 signerte den unge og 

lovende u-lagskapteinen a-kontrakt med 

Brann, og har vært med a-stallen på treningsleirer 

og treningskamper hele vinteren. 

Selv synes den nokså beskjedne bergensgutten 

at han har fått vist det han er 

god for, og så får det være opp til Teitur 

og Thor om det er godt nok. Skal vi ta 

treningskampene i betraktning, velger 

d12m å tro at det kan gå rette veien for 

det unge talentet. 

Det å komme til Brann synes han var 

ganske spennende, og hevder han ble 

godt mottatt og at han har fått god 

behandling. –Ja, her er det mye greie 

folk, og slett ingenting å klage på. Jeg 

har fått god oppfølging og trenerne gir 

meg tilbakemeldinger, sier han. 

Da vi spør hva han forventninger til serien 

2002 er, svarer han beskjedent: 

– Det må være å få debutere i eliteserien, 

det tror jeg kan være realistisk, sier 

Knut som få dagere senere ble plukket ut 

i U21-troppen. 

Vi spør om han har ambisjoner om å 

satse på en karriere innen fotballen. Han 

blir stille og trekker litt på det og sier at 

han slett ikke er sikker på at han vil lykkes, 

men vil prøve og se hvordan det går. 

– Men blir det kjedelig, finner jeg på noe 

annet, det er ikke så viktig for meg. Slik 

det er nå har jeg ingen proffplaner, det 

må skje forandringer før noe slikt skjer, 

forteller han. 

Den nye Azar? 

Når vi spør om Azar, blir han straks 



Knut Walde kan nok virke beskjeden utenfor fotballbanen. Men i kamp er han en tøffing. Her fra 

treningskampen mot Viking på Sotra 1. april. (Foto: Rune Olsen) 

beskjeden igjen, og 

poengterer med at det er 

flere gode spillere om den 

plassen, og tror neppe det 

kommer til å bli lett å ta 

hans plass. Selv spiller 

han nå kun midtstopper, 

men forteller at han var 

sentral midtbanespiller da 

han var i USA. 

Om behandlingen av 

Azar Karadas overgang til 

Rosenborg sier han at 

den med fordel kunne 

vært taklet på en annen 

måte fra supporternes 

side. Han synes måten 

den tidligere lagkameraten 

fikk gjennomgå på var lei og ikke 

fortjent, men mener også at det skal 

være lov å synes det han gjør er dumt. 

Synger i kor 

Når Knut ikke spiller fotball går han i 

Salem. Det er en kristen forsamling som 

tilhører Norsk Luthersk Misjonssamband 

– en organisasjon innen Den norske 

kirke. Der synger han i koret Laudate og 

er med i styret i forsamlingens ungdomsforening. 

Det er imidlertid ikke mange 

av spillerne på Stadion som har stått 

fram som personlig kristne. De som har 

det utenom Knut, er Vegar Landro og 

Cato Helle. 

Men den unge herren spiller ikke bare 

fotball og går i kirken, han studerer også. 

Han tar nå kristendom mellomfag på 

Norsk Lærerakademi (NLA). – Det vil 

si, jeg prøver i hvert fall å studere. Det er 

Knut Walde trives på Stadion – Her er det mye greie folk, og 

slett ingenting å klage på, sier Brann sitt nye stjerneskudd. 

ikke alltid like lett, men jeg trives med 

det og synes det er interessant. Dessuten 

er det ikke obligatorisk oppmøte til 

undervisningen, og av den grunn er det 

ganske greit å kombinere med fotballen, 

sier han. 

BST 

Walde har ikke noe spesielt forhold til 

BST, men mener helt klart det er en 

svært viktig del av klubben. – De gir 

laget en enorm støtte, og det er utrolig 

artig at folk følger med. Det å få høre sitt 

eget navn bli ropt fra StoreStå må være 

noe helt spesielt, tror han. Om Knut 

Walde får høre sitt eget navn bli ropt og 

sunget fra Store Stå, vil tiden vise. Han 

har i alle fall allerede blitt hyllet av supporterne 

etter et flott mål i treningskampen 

mot Viking tolv dager før seriestart. 

Av Åse-Norunn Oen og Stine Steffensen 

Sakset fra 

aviser: 

Dagbladet 3. april: 

Mange bergensere mener Knut 

Walde kan være Guds gave til 

Brann-forsvaret. 

VG 2. april: 

SOTRA (VG) (Brann-Viking 2-1) Han 

har sørget for at få snakker om 

Azar Karadas, han har bidratt til å 

tette Branns forsvar - og i går ble 

ukjente Knut Walde (20) matchvinner 

med et kanonskudd mot 

Viking. 

- En utrolig artig spiller. Han kommer 

fra ingenting og har tatt kjempesteg 

i vinter, sier Brann-trener 

Teitur Thordarson. 

Bergensavisen 17. mars: 

Knut Walde (20) er sterkere i troen 

på Gud enn på en plass på Brannlaget. 

Ydmykheten har gjort ham 

til Teitur Thordarsons nye yndling. 

Ingen behøver lenger bli overrasket 

dersom 20-åringen kaprer en 

plass på serielaget. Alt før Azar 

Karadas ble solgt til Rosenborg, 

utropte Thordarson ham til en het 

kandidat. 

Og om han lykkes og blir helt i 

Bergen over natten, er folk i Brann 

overbevist om at han takler suksessen. 

– Knut er en fantastisk gutt. Han 

har helt andre ting i bagasjen enn 

enkelte andre, roser Thordarson, 

som i vinter stadig har latt seg 

overraske over kvalitetene til den 

sterke stopperen. 

– Han er innbitt. En spiller helt etter 

mitt hjerte, fortsetter islendingen. 

BA 8. mars: 

Først var det Azar Karadas. Så kom 

Alex Valencia og Petter Furuseth 

Olsen. I år tyder mye på at Knut 

Walde blir Teitur Thordarsons blomstrende 

talent. 

Den sindige midtstopperen gjør lite 

av seg utenfor trening. Han er 

rolig, intelligent og snill. På banen 

er han en mester i knallharde dueller, 

men opptrer med en ro det 

vanligvis tar flere år å opparbeide 

seg. 

Han minner ganske enkelt om Roy 

Wassberg. 

BT 8. februar: 

Knut Walde ble kastet ut av Brann 

som juniorspiller. Fire år senere er 

han Teitur Thordarsons nye midtstopperyndling 

og et av få lyspunkter 

i vinter. 


Nå er det under 14 

dager til seriestart, 

og vi spillere begynner 

å glede oss til å 

komme i gang. 

Det har vært en vinter med en 

del motgang, men den siste tiden 

har det begynt å snu. Vi spiller 

bedre enn på lenge, og resultatene har 

også begynt å ligne noe. Vi får håpe at vi 

har lært noe av motgangen og at vi kan komme 

styrket ut av det. Bruker vi den siste tiden fram til lørdag 13. 

april godt, så har jeg stor tro på at vi er godt forberedt når alvoret 

starter! 

Dempede forventninger 

Forventningene til laget er dempet, og det tror jeg er både fornuftig 

og realistisk. Siden jeg kom til klubben, har vi mistet 

mange spillere, de fleste rutinerte. Nå har vi en meget talentfull, 

men ganske urutinert spillergruppe. Hvordan dette vil slå 

ut, er usikkert, men det er nok sannsynlig at det vil svinge litt 

denne sesongen. Jeg har stor tro på at vi vil være meget gode 

på vårt beste, og utfordringen blir å få stabilitet inn i spillet 

vårt. Målsettingen vi har satt oss i år, er å gjøre det bedre enn i 

fjor, og det tror jeg vi skal klare. Skulle det vise seg at ting 

Team MC & 

Stabilitet blir den 

store utfordringen 

stemmer og vi får skikkelig flyt, så er det jo ikke noe i veien for 

å oppjustere målsettingen underveis… 

Viktige supportere 

Jeg tror dere supportere vil spille en viktig rolle denne sesongen. 

Stemningen vi opplevde i de beste stundene i fjor, var elektrisk, 

og det er klart at slikt gir oss spillere litt ekstra krefter og 

lyst til å ofre noe for klubben. Uansett om vi opplever medgang 

eller motgang i Brann, så håper jeg spillere, supportere, 

ledere og alle som er engasjert i og rundt klubben, kan stå sammen. 

Bare slik kan vi utvikle oss og på sikt bli et vinnerlag 

igjen. 

Bruk energien riktig! 

Jeg har forstått det slik at supporterne vil behandle de spillerne 

som kommer til å forlate klubben, på lik linje med oss andre. 

Det mener jeg er helt riktig. Så lenge de spiller for Brann, er vi 

avhengige av at de presterer, og dersom de blir dårlig behandlet, 

så vil det kunne gå utover resten av laget og klubben generelt. 

Vi spillere er blitt vant til å se lagkamerater komme og gå, 

og vi er bare nødt til å akseptere det, uansett om vi liker det 

eller ikke. Slik er det vel for dere supportere også, og jeg oppfordrer 

dere til å bruke energien riktig når sesongen setter i 

gang! 

Med ønsker om en morsom og engasjerende sesong! 

Vennlig hilsen Joachim Walltin 

Team Bilopplæring 

Team Trafikkskole er en av Bergens 

ledende kjøreskoler på bil og MC. 

Team trafikkskole har blitt kåret til 

byens billigste kjøreskole av BA. 

Foruten dette har Team Trafikkskole 

lange tradisjoner i Bergen etter 20 år 

i bransjen, med erfarne kjørelærere 

og fornøyde kunder. Vi tilbyr sikker 

kjøreopplæring og har pakkeløsninger 

for kurs ut over selve kjøretimene. 

Vårt mål er å gi deg den sikreste 

og enkleste mulige inngangsbilletten 

til å rulle på egne hjul. 

Medlemmer av BST 

får 15% rabatt på 

ordinære kjøretimer! 

Team MC&Team Bilopplæring as 

Strandgaten 223 

Telefon: 55 23 01 80 

Telefaks: 55 23 13 68 

www.teamtrafikkskole.no 


Nytt 

tifo-magasin 

Som noen av dere allerede 

har fått med dere, 

så kommer det ut et nytt 

magasin fra BST om ikke 

så lenge. 

Magasinet det er snakk om, er et magasin 

fra BSTs tifo-gruppe. Vi har brukt 

vinteren til å finne ut om det var noen 

mulighet for tifo-gruppen å få inn litt 

penger til arrangementene, og vi håper i 

så måte at BST-TIFO og www.tifo.no 

skal være med å hjelpe til med penger til 

tifo-gruppen. 

Flere andre tifo-grupper i Norge har de 

seneste årene forsøkt, noen med hell og 

andre uten hell, å få inn penger til sine 

respektive tifo-grupper. Mye av det som 

har blitt gjort, har vært bra, vi har også 

hatt visse planer om å gjøre noe lignende 

for at BST-TIFO skulle få inn litt penger. 

Vi satt med valget på følgende aktiviteter 

til å få inn penger i vinter: lotterier, 

kronerulling, åpen tifo-konto der medlemmer 

og andre kunne sette inn penger, 

eget nettsted, sponsorer og et eget magasin. 

Etter mye om og men fant vi ut at 

det som ville gi mest tilbake til dem som 

er interessert i tifo, mest tilbake til tifo- 

gruppen, som ikke ville koste tifo-gruppen 

altfor mye å gjennomføre, og ta opp 

for mye tid for tifo-gruppen å gjennomføre, 

var å lage et eget magasin. Et ekstra 

puff i ræven fikk vi oss på årsmøtet da 

det ble foreslått fra enkelte medlemmer 

at tifo-delen av BST skulle legges ned 

ettersom det ble brukt for store summer 

til denne posten i budsjettet for kommende 

år. 

Målet er at vi skal få BSTs samarbeidspartnere 

til å hjelpe til med trykkekostnadene 

på magasinet ved å selge annonser 

til magasinet. Magasinet vil så bli 

solgt på Branns kamper hjemme og 

borte, første gang under hjemmekampen 

mot Moss 21. april. 

Dårlig tifo-innsats 

Foruten siste hjemmekamp mot RBK der 

over 80 personer var med og hjalp til 

med tifoen, har oppslutningen rundt 

tifo-arbeidet til BST vært skandaløst 

dårlig. Normalt er det kun 4–6 personer 

som er med og hjelper til med tifoen. 

Når vi har bluss-show, må vi nesten be 

på våre knær for at vi skal få noe hjelp. 

Kun to personer har vært interessert i å 

sitte i tifo-gruppen, og alt arbeid ved å 

arrangere 6-13 tifo-show, organisere, 

fra BST 

ringe, sende mail og gjennomføre, ligger 

kun på to personer. 

Så her kommer derfor oppfordringen fra 

tifo-gruppen: BST-TIFO trenger din 

hjelp. Vi trenger hjelp til å utvikle de 

showene vi skal gjennomføre, personer 

til å være med på gjennomførelsen, flere 

impulser slik at vi finner ut hva som er 

bra og hva som er dårlig. Vi ønsker ikke 

å være noe middelmådig tifo-gruppe, 

men for at vi skal klare å bli flinke, større 

og bedre, trenger vi hjelp. Da trenger 

vi deg til å stille opp et par ganger i løpet 

sesongen for å hjelpe til med å dele ut 

ballonger, konfetti, flygeblader, holde 

bluss og lignende. 

Og for ikke å glemme, vi trenger penger, 

så vår siste oppfordring blir da å hjelpe 

til å få inn penger til tifo-gruppen. Se 

etter våre BST-TIFO-selgere som vil stå i 

inngangspartiene og KJØP magasinet 

vårt. Magasinet er proppet med bilder, 

artikler om TIFO, kontaktmuligheter til 

tifo-gruppen og mye annet godt stoff. 

Magasinet koster kun kr. 20,- og er en 

god investering for deg og en kjærkommen 

inntekt for tifo-gruppen. 

Av Mats Hansen 


Ta tak for 

Brann Cup! 

Brann Cup fyller 30 år, 

og vi feirer dette med 

en overnattingsturnering 

på gress for 7er-lag. I 

tidsrommet 8.–11. august 

inviterer vi fotballspillende 

jenter og gutter 

fra så og si hele Sør- 

Norge til en fotballopplevelse 

av de sjeldne. 

For å få dette til er vi avhengig av hjelp 

fra dere. BST sine medlemmer har alltid 

vært kjent for å ta et tak for klubben i 

sitt hjerte, og jeg håper noen også denne 

gang finner mening i å gjøre en dug- 

nadsinnsats for oss. Vi kan love lønn for 

strevet i form av følelsen av å ha gjort 

noe godt for klubben og ikke minst de 

tusener av deltakerne. 

Konkrete arbeidsoppgaver vil bli tildelt 

på et senere tidspunkt, men stort sett 

dreier det seg om alt som har med å få 

gjennomført en skikkelig fotballturnering. 

Alle har noe å bidra med, og vi 

setter stor pris om du tar din tørn. 

Har du lyst og anledning, send oss en 

mail; branncup@support.no eller ring 

Knut Iversen, tlf: 55 59 85 27. 

Rune Bakervik 

Turneringsleder 

Supportercupen 

– årets begivenhet 

Årets store supporterbegivenhet 

er supportercupen. 

I år som i fjor går den på 

Lillestrøm. Datoen blir lørdag 

7. september. I fjor stilte 

BST fire syverlag i supportercupen. 

I år håper vi å være 

langt flere. Skal vi få til det, 

må du samle sammen 

kameratgjengen til et lag 

og legge dere i trening. BST 

subsidierer både det ene 

og det andre for lagene 

våre. Supportercupen er en 

glimrende anledning til å 

møte supportere fra andre 

lag og ha det gøy sammen. 

Påmeldingsskjema kommer 

i sommer. 


Om homohets 

og originale 

skjellsord 

– Homo, homo, homo! 

Mens resten av Kanari- 

Fansen tar seg 30 sekunders 

pause i synginga på 

Haugadn i Sogndal lyder 

ropet taktfast. 

Tre pekefingre rettes mot Jørn Jamtfall i 

målet, som kaster et kjapt blikk bakover 

mot oss før han sparker ballen sikkert ut 

på banen igjen. 


Ropet høres igjen også neste gang 

Jamtfall er i nærheten av ballen. 

Merkelig nok knekker han heller ikke 

denne gangen sammen psykisk og lar 

ballen trille inn i målet bak seg. Hvor 

mange ganger må man rope homo før 

han må byttes ut som en skjelvende geleklump? 


En siste kraftanstrengning i denne kampen, 

men nei – det vil seg ikke. Jamtfall 

står en av sine beste kamper for Sogndal. 


Kanari-Fansen er på plass på Bryne stadion. 

Cupfinalen venter, og vi snakker om 

hvordan vi skal fylle hele svingen på 

Ullevaal stadion. Både øvre og nedre 

felt! Vi skal bare feie Bryne av banen 

først. En enkel match. 


En fire, fem unggutter har lært at dette 

er et morsomt rop. Dessuten skal vi jo 

støtte laget vårt, skal vi ikke? 


Heller ingen av Brynespillerne bryter 

sammen. Det gjør imidlertid gutta våre, 

uten at jeg tror det har noe som helst 

med homofili å gjøre. 

Er det nå engang så veldig farlig om det 

dukker opp noen homorop på tribunen? 

Kanskje ikke isolert sett, men som jeg 

har prøvd å illustrere innledningsvis, så 

skjønner jeg bare ikke hvorfor. Tror noen 

at dette faktisk har gitt oss uttelling i 

form av flere mål eller poeng? Nei vel? 

Kanskje man skal bruke kreftene på 

andre typer kampsanger da? 

Det er noe rart med fotball. Det er liksom 

en av de siste heterobastionene, i 

hvert fall hvis vi måler i oppslutning. Og 

så er det stort sett et samlingssted for 

gutter og menn. Hunkjønnet er i hvert 

fall kraftig underrepresentert på tribunen. 

Her står gutta og synger. (Er ikke 

egentlig det litt homo?) Her danser man 

av begeistring. (Er ikke egentlig det litt 

homo?) Her kaster man seg rundt halsen 

på hverandre etter en scoring og klemmene 

sitter løst. (Er ikke egentlig det litt 

homo?) Spillerne feirer mål på en måte 

som man kunne tro var innledningen til 

en pornofilm. (Homseporno???) Sånn 

sett er det kanskje forståelig at en del 

føler sterkt for å formidle at det er damer 

man egentlig er interessert i. Og siden 

menn er generelt dårlige på å vise 

følelser, nettopp unntatt når man er på 

stadion, da er det homsevitser som best 

forklarer at man er 100 prosent hetero og 

at den heite omfavnelsen for 20 sekunder 

siden ikke betyr at man er litt 

soper på bånn. 

Det samme skjer faktisk ute på bana. 

Rekk opp hånda den som veit om en 

åpen fotballspillende homse i de to øverste 

divisjonene i Norge. Tenkte meg det. 

Hvis vi tenker de ti siste åra da? Nope. 

Thomas Berling, tidligere U-landslagsspiller, 

ga seg i fjor i Lyn én uke etter at 

han sto fram som homse. Han fiksa ikke 

vitsinga og homohetsinga i garderoben. 

Noen støtte fra Vidar Davidsen, som 

burde være godt kjent med homotilrop, 

var det ikke å hente. Davidsen kunne 

nemlig fortelle avisene at det var skivebom 

å kalle vitsing for homohets. 

Berling spiller nå for øvrig for 

Drøbak/Frogn i 3. divisjon, klubben som 

tidligere også har hatt den eneste andre 

åpne norske fotballspilleren i stallen. 

Engelsk fotball er jo stort for mange i 

Norge. Hvor mange av proffene der 

borte veit vi har blitt kjørt til treninga 

av den mannlige kjæresten sin? Faktum 

er at i hele proffsystemet er Justin 

Fashanu, spiss på Nottingham Forest 

Denne artikkelen er hentet fra 

Kanari-Fansens medlemsblad 

Humbug & Kanari. Vi har valgt å trykke 

den i den 12. mann fordi den setter 

fingeren på et ømt punkt - sjikanering 

av menneskegrupper fra tribunene. 

Selv om homohets ikke er 

utbredt på Brann Stadion, er det viktig 

å ikke bagatellisere hovedproblemet 

Kanari-Fansen peker på. Enten 

det er homser, samer eller negre det 

går ut over, synes vi det er like ille. 

Artikkelforfatteren oppfordrer til å 

komme med mer originale skjellsord 

enn som så. Vi stiller oss bak oppfordringen. 

gjennom 

80-tallet, den første og til i dag den eneste 

som har åpent stått fram som homse. 

Fashanu kom heller ikke ut før helt på 

slutten av karrieren, etter å hatt et særdeles 

vanskelig samarbeidsklima med 

manager Brian Clough. Noen støtte fra 

familie eller fotballen så han aldri noe 

til. Justin Fashanu tok livet av seg i 

1998. 

Som homse synes jeg det er trist at det 

ikke finnes flere mannlige fotballspillere 

som kan være åpne om sin seksuelle legning. 

Visst er det i og for seg en privatsak, 

men det at det skal være så vanskelig 

å kunne vise at man er homo gjør at 

det skapes grobunn for fordommer og 

rein uvitenhet. Dessuten er det mange 

fotballfans på tribunen som hadde hatt 

veldig godt av å ha noen personlige forbilder 

også. 

Sånn reint statistisk sett er det store 

muligheter for at 50–100 Kanari-Fans 

har en homofil legning. Like sikkert er 

det at flesteparten av disse aldri vil gi 

dette til kjenne – i hvert fall ikke i en 

fotballsammenheng. Og for hvert 

«homo, homo» blir det ett hakk vanskeligere. 

Ikke det at det er noe mål å 

danne Homo-Kanaris, men siden homo 

– særlig med forstavelser som jævla – er 

et av norsk språks mest brukte skjellsord 

så kunne kanskje vi prøve å være litt 

mer originale? 

I erkjennelsen av at man trenger en del 

kraftuttrykk for å lette på trøkket under 

en kamp, enten frustrasjonen skal gå ut 

over dommer, linjemann, Apeberget 

eller Martin Andresen, utlyses det herved 

en uhøytidlig konkurranse om hvem 

som greier å komme opp med det mest 

geniale skjellsordet. Homo burde nemlig 

være oppbrukt i 2002! 

Vidar Evje 


Lesere tatt på alvor 

En bekjennelse: Jeg er 

dritt lei av å lese om 

knærne til Carew, hårsveisen 

til Beckham og 

kommentarene til Are 

Nakkim. 

Norsk sportsjournalistikk er neppe verken 

verre eller bedre enn andre plass. 

Det gjør at vi som ønsker å lese om de 

viktige tingene i fotballen – spillet, 

følelsene, pengene – vi må lete utenlands. 

Da leter vi heldigvis ikke forgjeves. 

I 1981 tenkte en brite mange av de 

samme tingene. Han var lei den ekstreme 

tabloidiseringen av engelsk fotballjournalistikk. 

Han startet noe som 

siden er blitt en britisk institusjon. 

WSC 

When Saturday Comes (WSC) er et blad 

skrevet av supportere 

og for 

andre supportere. 

Bladet kommer 

ut månedlig og 

har vanligvis 

noen og førti 

sider. Bladet har 

gjennom årene 

sluppet til 

svært kjente 

fotballskribenter 

som Harry 

Pearson, 

Simon Kuper 

og Nick 

Hornby. Alle 

har i perioder 

skrevet fast 

for WSC. 

Der andre blader er opptatt av idoldyrking, 

kan WSC slå til med en lengre 

artikkel om hva som egentlig går galt i 

York, eller like gjerne om skandaløs 

behandling av United-fans utenlands. 

Selv om bladet er skrevet med entusiasme 

og hjerte, går de ikke i fellen og blir 

sjåvinistiske i forhold til eget lag. Her 

kan Hartlepool-supportere lese historien 

om Darlington og ha dyp medfølelse 

med supporterne til erkefienden i nordøst. 

Fokus i WSC er på britisk fotball. 

Samtidig dekkes det mest interessante 

av det som skjer ellers. En begivenhet 

som Afrika-mesterskapet nå nylig fikk 

en større artikkel, hvor vi også kan lese 

hvorfor det var et skuffende mesterskap. 

De aller fleste artiklene i WSC er rene 

reportasjer eller kommentarer. Som 

regel er det en supporter som skriver 

grundig og engasjert om begivenhetene 

rundt sin klubb. I 

tillegg byr WSC 

på lengre intervjuer 

med personer 

som har betydelig 

makt i den 

britiske fotballverdenen, 

temaartikler 

rundt emner som Champions 

League/den europeiske superligaen og 

andre høyaktuelle temaer i den nye fotballverdenen. 

Narvesen førte WSC 

en periode, men har 

dessverre kuttet det til 

fordel for enda flere 

intetsigende bildemagasiner 

med engelske og 

italienske testosteronbomber. 

Brannbutikken 

hadde også dette utmerkede 

bladet i en periode, 

men det stoppet av forskjellige 

grunner. Den 

eneste måten å få tak i 

bladet på her i Bergen er 

derfor et abonnement, 

som kan bestilles fra websidene 

til When Saturday 

Comes (http://www.wsc.co.uk/). 

Prisen er £32 pr. år, 

og det er verdt hvert eneste pund. 

Offside 

Også i Sverige er det folk som har blitt 

lei tabloidjournalistikken rundt sport. 

For to år siden kom det første nummeret 

av «pockettidningen» Offside ut. 

Rundt 200 sider i pocketformat fire 

ganger i året er det svenskene har å by 

på. Dette er neppe noe for dem som 

synes vi har for lite bilder i den 12. 

mann. Offside er for deg som liker å lese 

grundige, dyptpløyende artikler og 

intervjuer – først og fremst om fotball, 

men en del av bladet brukes i hvert 

nummer også til annen idrett. Offside 

holder en kvalitet på sportsjournalistikk 

som er hinsides det aller meste 

annet. Her kan man lese artikler om da 

supporterne tok makten i Hammarby, 

om Louis Figos mottakelse da han kom 

tilbake til Barcelona som Real-spiller. 

Om en av verdens tøffeste derby- 

matcher i Istanbul, om Rosenborgs 

suksess i Europa og dybdeintervjuer 

med spillere som Magnus Hedman, 

Joachim Björklund, Zlatan 

Ibrahomovic og mange flere. Offside er 

et produkt som tar fotball og sport på 

alvor. Både litterært og temamessig holder 

dette svært høy kvalitet. 

Heller ikke Offside er tilgjengelig i 

Norge. Vi anbefaler abonnement, som 

bare koster 199,- kroner og kan bestilles 

på Offsides hjemmeside 

(http://www.svenskafans.com/offside/). 

Der kan du også bestille tidligere utgaver, 

samt samleboken «Fotbollsfeber – 

det bästa ur Offside», som inneholder 

noen av de beste artiklene fra den første 

årgangen av Offside. 

Ære være svensker og briter som klarer 

å få gitt ut så gode og nøytrale trykksaker 

om fotball. Her hjemme kan vi 

neppe håpe på noe tilsvarende WSC 

eller Offside. Da kan våre venner i 

Sverige og England trøste oss med kvalitetslesning 

med jevne mellomrom. 

Av Per Arne Flatberg 


Brann Stadion: 

Mulighetenes 

arena 

At Bjørn Dahl går rundt å drømmer om et nytt stadionanlegg, 

er kjent langt ut over Bergens grenser. Nå ønsker han 

imidlertid at Sportsklubben og supporterteamet skal samarbeide 

tettere sammen, og han lover bedre tider i Brann.

Bjørn Dahl mener tiden nå er 

inne for å slutte å krangle 

med hverandre og heller 

starte en dialog dersom man 

skulle være uenige om noe. 

– BST er en svært viktig del av klubben, 

og vi er avhengige av hverandre. Det er 

derfor viktig at vi må kunne snakke sammen 

om ting, mener Brann-direktøren. 

Han mener også at BST kanskje burde 

vært en egen avdeling i S.K. Brann og 

ser på et eventuelt samarbeid med supporterne 

som en kjempeutfordring. 

Brannveteranen har også merket seg at 

Manchester Uniteds supporterklubb har 

vervet rundt 4000 medlemmer bare i 

Bergen. At de har nærmest dobbelt så 

mange medlemmer som BST, synes han 

er på grensen til skandaløst. – Vi burde 

vært flinkere til å rekruttere nye BSTere, 

doble medlemstallet og få 

Brannlogoen ut til folket! slår han fast. 

Den snakkesalige bergenseren skryter 

nærmest hemningsløst over de elleville 

supporterne, men har merket seg at noe 

av det som blir sagt og gjort, gjerne ikke 

har vært så godt gjennomtenkt. Dette 

tar han imidlertid som et tegn på entusiasme 

rundt laget. 

Brev i BA og BT 

Om brevet han fikk på trykk i BA og BT 

i forbindelse med Azar Karadas sin overgang 

fra Brann til erkefienden 

Rosenborg, sier han at det var en nødvendighet. 

En nødvendighet for at bergenserne 

skal forstå hvorfor det som 

skjedde skjedde. Brevet gjenspeiler situasjonen 

i Brann per dags dato. Han legger 

ikke skjul på at det er historien som gjør 

at Brann sliter slik de gjør i dag, men 

kan forsikre om skuta er på rett kurs. 

– Brann var avhengige av spillersalg, 

men har nå fått lettet skuldrene med salget 

av Karadas. Dette gjør at salg av 

Thorstein Helstad og Raymond Kvisvik 

ikke lenger er en nødvendighet, sier 

Dahl. 

Bak Brann-logoen 

Når det gjelder å få ”budskapet” ut til 

mye mennesker, har Dahl jobbet sammen 

med Ola Rones fra GILVI. Det har 

vært en prosess som har gått over et 

halvt år, og som nå er like ved mållinjen. 

Det som her har vært temaet, er hva 

som er viktig, hvilke verdier som teller, 

og hva disse verdiene er. Hva er bak 

– Vi burde vært flinkere til å rekruttere nye 

BST-ere, doble medlemstallet og få 

Brannlogoen ut til folket! 

Brann-logoen? 

Rosenborg kom i sin prosess frem til folkelighet, 

og har endt opp med REMA 

1000 og Fokus Bank som sine hovedsponsorer. 

– Men hva står Brann for? Hva ønsker vi 

at folk skal forbinde oss med? 

Undersøkelsen gikk blant annet ut på å 

intervjue spillere, medlemmer, supportere 

(BST) og sponsorer. Hva er folks 

kjerneverdier? spør Dahl. 

– Spillerne trakk frem ord som tilhørighet 

– det å kunne inkludere seg i en helhet, 

det å kunne si ”vi”, bevegelse og 

ryddighet. Konklusjonen her ble samhandling. 

Medlemmene nevnte blant 

annet solidaritet og underholdning og 

fikk nøkkelordet tilhørighet. 

Supporterne (BST) pekte på at klubben 

er noe for seg selv, noe ekte. Noe som 

skal være følelser og engasjement rundt. 

Her ble konklusjonen lidenskap. Sist, 

men ikke minst, sponsorene. De mente 

de viktigste verdiene er at det skal være 

moro og underholdende, og det magiske 

ordet her ble underholdning. Da står vi 

igjen med fire grunnleggende verdier 

som Brann ønsker å bli assosierte med; 

samhandling, tilhørighet, lidenskap og 

underholdning, sier Dahl. 

Bypatriotisme 

– I Bergen finner man en tilhørighet og 

en bypatriotisme man skal lete lenge 

etter i noen andre byer. Og det at bergenserne 

ikke går stille og rolig i gangene, 

er et faktum som er velkjent rundt 

om i vårt langstrakte land. Det er da 

ikke så underlig at Brann ønsker å fremstå 

som et offensivt lag som serverer teknisk 

og underholdende fotball, påpeker 

Bjørn Dahl. Han presiserer her at det av 

den grunn ville vært lite gunstig med 

trenere som for eksempel Drillo. Han 

legger også vekt på at et 5–4 resultat vil 

gi mye mer fart og spenning enn for 

eksempel 1–0. 

Branndirektøren er også svært opptatt 

av at klubben skal være inkluderende. I 

det ligger det at det er slutt på den tiden 

da alt skulle skje uten hjelp utenfra. 

– En skal også tenke på at enhver annen 

bedrift ville gått konkurs, men Brann er 

mye mer enn bare en vanlig bedrift, det 

er en bevegelse der det ligger svært sterke 

følelser rundt. Det å gå rundt med 

hevede hoder og være for stolte for å 

kunne ta i mot hjelp fra dem som tilbyr 

det, blir for dumt, mener han. 

Han ser for seg at Brann må fremstå som 

en fargerik og glad klubb med god stemning, 

og mener det å være ambisiøse er 

et mål Brann må prøve å ha. 

Noe helt magisk 

Når man omsider summerer verdiene og 

kravene fra alle parter, sitter vi igjen 

med at Brann har en slags magi rundt 

seg. Det er ikke til å stikke under en stol 

at det hersker en enorm interesse rundt 

Brann. Dahl trekker også inn barn, gjerne 

syke barn, som får oppleve det å 

komme ned i Brann-corner å få møte 

spillerne før eller etter kampene. 

– Det er helt merkelig hvor magisk det 

er for dem å få være med på noe slikt. Vi 

som jobber her synes gjerne det er litt 

rart at det kan være så stort for enkelte 

mennesker, sier han og smiler nesten 

overbegeistret. 

Den entusiastiske bergenseren mener 

Brann stadion bør være mulighetenes 

arena. I det legger han at det skal være 

muligheter for spillere, trenere, sponsorer, 

publikum og supportere. Muligheter 

for å kunne få utvikle seg, prestere noe, 

oppleve noe, og – for sponsorene – selge 

noe. Navnet Brann Stadion – mulighetenes 

arena er noe Dahl er svært ivrig 

med å få ut til folket, og understreker at 

det ikke er nok å bare si det, man må 

gjøre noe med det også. 

Fotball er følelser 

Den tidligere Brann spilleren beskriver 

Brann Stadion og livet der som noe helt 

unikt. Det er et sted der man kan gi 


utslipp for sine følelser. Voksne mannfolk 

omfavner gjerne en fremmed som 

tilfeldigvis sitter ved siden av en, dersom 

Brann skulle skåre et mål. Det elleville 

engasjementet rundt klubben er noe 

Dahl tviler på vi finner noen andre steder 

i landet. 

Ny Stadion 

Men hva er vel en samtale med Bjørn 

Dahl uten snakk om et nytt stadion? Nei 

det er ikke til å unngå. Han blir nok en 

gang helt i hundre! Dette er tydeligvis 

noe mannen elsker å snakke om, så vi 

lar ham bare snakke. Han mener dagens 

”Stadda” er for gammel og har gjennom 

media blitt rangert til den dårligste arenaen 

i Tippeligaen. Dersom det er storkamper 

på Stadion, er det rett og slett 

ikke nok plass. Dersom Brann ikke 

hadde snublet ut av Mesterligaen, ville 

det vært nærmest umulig for Brann å 

kunne være verter for en europeisk storklubb. 

Bare pressen i seg selv skal ha de 

500 beste plassene, så kommer ting som 

VIP-losjer, spisefasiliteter osv inn. 

Når et nytt stadion bygges, må også supporterne 

inkluderes, og det er jo ingen 

hemmelighet at de ønsker å stå, og dette 

drømmer Dahl om å løse ved å sette inn 

en type stoler en kan dra ut dersom det 

skulle dukke opp en europacupkamp i 

Bergen. 

Den nye stadion skal være bratt og 

intim og publikum skal kunne ”ta” på 

spillerne, og spillerne skal kunne ”ta” på 

publikum. – Det skal være en fryktet 

arena der det aldri skal herske tvil om 

hvem som er ”sjefen”, poengterer Dahl 

før han fortsetter: – Uten et godt stadion 

har man ingen god klubb. 

En annen sak Dahl brenner for, er å ha 

en egen pub på Stadion. Han mener 

pengene som blir innkasserte på ulike 

restauranter og puber rundt i byen, like 

gjerne kunne gått til Brann, og lover 

dette er en sak han skal jobbe med. 

Nytt overgangssystem 

Når det gjelder det nye overgangssystemet 

som trer i kraft fra november av, er 

ikke Dahl den som setter seg på bakbeina 

for å få stoppet det. Han mener tvert 

i mot det inneholder en del reelle og bra 

punkter. 

Et av punktene sier at 5 prosent av en 

salgssum av en spiller skal fordeles til 

alle klubbene spilleren har spilt for fra 

han var 12–23 år gammel. Det vil bety 

– Brann Stadion skal være en fryktet arena der det aldri skal herske tvil om hvem som er 

”sjefen”, sier Bjørn Dahl. 

at vi nå kan hente inn penger dersom 

tidligere Brannspillere som Kalle 

Bjørklund og Tore Andrè Flo skulle bli 

solgt fra sine nåværende klubber. Dette 

mener direktøren er bra. – Klubbene vil 

få noe igjen for at de har satset på ungdommer. 

For vår egen del har vi fotballgymnaset 

og Brann Ung. Vi er inne på 

rett rekruttering ved å utvikle lokale 

spillere, mener han. 

Et annet punkt i det nye systemet er at 

dersom en spiller får mindre spilletid 

enn 10 prosent av alle kampene, kan 

spilleren bli fristilt fra kontrakten og gå 

gratis til en ny klubb. Ifølge Dahl er 

dette en fordel for klubbene. De vil da få 

en mulighet til å kunne fristille spillere 

som ikke slår igjennom, på en lovlig 

måte. Han vet det ikke alltid er like lett 

å forutse en spillers suksess, og mener 

dette er en grei og ordentlig, lovlig løsning 

som begge parter er godt tjent med. 

Dobbeltmoral? 

Brann har uttalt at de bare er interessert 

i å hente Bosmannspillere til klubben. 

Disse spillerne er de eneste spillerne 

klubben per i dag har råd til. Stabæk, 

derimot, har uttalt at de ikke ønsker å 

hente slike spillere, dette fordi de mener 

slike spillere er illojale. Da d12m nevner 

dette for Branndirektøren, bekrefter han 

dette og innrømmer at det dessverre er 

det eneste klubben har mulighet til. 

Brann har rett og slett ikke økonomi til 

å kjøpe inn spillere, derfor må man 

hente de spillerne man kan gratis. 

Mange spør seg da: Blir ikke dette på 

grensen til dobbeltmoralsk når klubbene 

misliker at spillerne ikke skriver nye 

kontrakter og kan gå gratis til nye klubber? 

Dahl klør seg litt i hodet før han 

svarer: – Jo, dette blir selvsagt fryktelig 

dobbeltmoralsk, men uansett hvordan vi 

snur og vender på det, står vi med rumpa 

bak. 

Selv har han foreslått at en spiller kun 

skal bli utbetalt 50 prosent av lønnen 

det siste året av kontrakten, og tror dette 

kunne vært en måte å få flere til å forlenge 

kontraktene sine. 

På grunn av NFF og NIF sine regelverk 

må S.K. Brann og Brann ASA ha hver 

sine styrer. Nå har begge parter fremdeles 

hvert sitt styre, men færre medlemmer 

og felles styremøter. Han hevder de 

nå snakker samme språk, og at de oppfatter 

problemene og dette letter hele 

opplegget. 

Feigt å ikke ha forventninger 

Forventningene foran fjorårets sesong 

var enorme, og slik laget hadde prestert 

høsten og vinteren i forveien, var det 

helt greit å ha ambisjoner om gullmedalje. 

Den evig optimistiske bergenseren 

tror ikke det skal være umulig at Brann 

kan være med å kjempe blant de beste 

også i år, og mener det burde være et ok 

mål å ta medalje. – I Bergen er det i 

utgangspunktet feigt ikke å ha forventninger, 

sier den evig optimistiske bergenseren 

med et glimt i øyet, et glimt av 

gull kanskje….. 

Av Åse-Norunn Oen 


FOTBALLEN E 

15. november i år kommer det nye overgangsregler 

igjen. Årsaken er den langvarige diskusjonen 

mellom EU på den ene siden og UEFA/FIFA på den 

andre. Endringene vil få store konsekvenser – også 

for Brann. 

Kort oppsummert betyr endringene følgende: 

• Et definert skille mellom bredde- og 

profesjonell fotball. Dette går mellom 

første og andre divisjon. 

• Overganger er kun tillatt i to overgangsperioder 

årlig. 

• En spiller kan bare skifte klubb to 

ganger innenlands i løpet av året og bare 

en gang internasjonalt. 

• Vanskeligere å leie ut spillere. 

• Kompensasjon for trening og utdanning 

av yngre spillere. 

• 30 måneders «karantene» når en spiller 

legger opp. 

• Karantene ved kontraktsbrudd fra 

spillere og strenge sanksjoner mot klubber 

som bryter kontrakten. 

• Spillere kan ensidig si opp kontrakten 

av sportslige grunner. 

• Kontrakter kan heves av begge parter 

etter tre år for spillere under 28 år og 

etter to år for spillere over 28 år. 

• Solidaritetsmidler ved alle profesjonelle 

overganger. 

Dette virker relativt kjedelig og byråkratisk, 

men betyr store endringer i klubbøkonomien, 

både for klubber som er flinke 

til å utvikle egne spillere, men også for 

klubber som henter inn mange unge spillere. 

Spillere under 23 år kan nemlig ikke 

lenger gå vederlagsfritt som Bosman-spiller. 

Profesjonell fotball 

og breddefotball 

Tidligere har vi ikke hatt noe klart skille 

mellom breddefotball og profesjonell fotball 

i Norge. Nå blir dette endret. Alle 

spillere i eliteserien og første divisjon skal 

ha profesjonelle kontrakter med sine 

klubber. Det er også kommet frem at dette 

er den eneste typen kontrakter som vil bli 

respektert internasjonalt. For Branns vedkommende 

betyr dette at vi må skrive 

profesjonelle kontrakter også med våre 

beste juniorspillere. Hvis for eksempel 

Ajax bestemmer seg for å hente Erlend 

Storesund med det nye regelverket og han 

bare har U-kontrakt, slipper Amsterdamklubben 

unna med å betale noen få hundre 

tusen. En profesjonell spiller kan 

lånes eller leies ut til en annen klubb, 

men bare en gang pr. sesong. Han må 

videre spille for «eierklubben» i minst tre 

måneder før han kan leies ut igjen. Det er 

kronglete å finne ut hvordan dette vil slå 

ut for f.eks. samarbeidsavtalen mellom 

Fana og Brann. Det ligger i hvert fall 30 

dagers karantene for en spiller som går fra 

profesjonell fotball (Brann) til breddefotball 

(Fana). Den andre veien kan spillere 

gå hele året uten karantene, men spilletillatelse 

kan bare gis i overgangsperiodene. 

Overgangsperiodene 

Med de nye reglene blir det bare mulig å 

gå til en profesjonell klubb i løpet av to 

overgangsperioder. Hovedperioden i 

Norge blir fra 15. november til 31. mars, 

med en tilleggsperiode fra 15. juni til 31. 

august. Utenom disse periodene blir det 

ikke mulig for en spiller å få spilletillatelse 

for en profesjonell klubb. Igjen får dette 

konsekvenser også hos oss. Vi kan ikke 

lenger leie eller kjøpe en ny spiller i september 

eller mai, men er nødt til å forholde 

oss til overgangsperiodene. Så vidt 

jeg skjønner, gjelder dette også for en 

breddespiller i egen klubb. Vi må derfor 

sørge for at stallen vår er solid nok til å 

håndtere skader, spillersalg, etc. Samtidig 

betyr det ro og forutsigbarhet for klubbene 

utenom disse periodene. Fra 31. 

mars til 15. juni vet vi hvilke spillere vi 

har, og fra 31. august vet vi at det ikke vil 

kunne selges og kjøpes flere spillere før 

etter serieslutt. 

Kompensasjon og solidaritet 

Brann har hentet en god del Bosmenn de 

siste årene. Det kan de fortsette å gjøre – 

men bare spillere over 23 år kan gå vederlagsfritt 

til en annen klubb. For ungdommen 

gjelder egne regler. Reglene for 

utregning er kompliserte, men det er gitt 

noen eksempler. Vi kan for eksempel 

tenke oss at Brann henter en 22 år gammel 

Bosman-spiller fra Fana (i andre divisjon). 

I så fall må vi betale til sammen 

rundt 500 000 kroner i kompensasjon for 


NDRES IGJEN 

utdanning av spilleren. Disse pengene 

fordeles til alle klubber spilleren har spilt 

i fra han var 12 år gammel. Denne summen 

er halvparten av hva det egentlig 

skal være, men forbundet har innsett at 

summene allerede er drøye, og derfor 

redusert dette. Det er verdt å merke seg at 

Brann antagelig vil tjene en del på dette i 

og med at vi har vært og er flinke til å 

utdanne spillere. Imidlertid kan det bli 

svært vanskelig å gi et tilbud til spillere 

som ikke er gode nok for Brann og derfor 

går til andre lokale klubber, uten å gi 

avkall på denne kompensasjonen. Det er 

også en utbredt frykt for at disse reglene 

vil gjøre at toppklubbene i mye mindre 

grad henter lokale spillere fra andre- og 

tredje divisjon, siden disse vil bli vesentlig 

mye dyrere enn i dag. 

For spillere over 23 år gjelder ikke disse 

reglene. Disse spillerne kan gå som 

Bosman-spillere til en annen klubb uten 

at det blir snakk om noen penger til den 

ene eller andre. Hvis derimot en spiller 

(uansett alder) blir solgt fra en klubb til 

en annen, skal fem prosent av salgssummen 

gå til klubbene spilleren var i fra 

12–23 år som et solidaritetsbidrag. Hvis 

for eksempel Tore André Flo blir solgt til 

en annen klubb neste år, har Brann rett 

på en del av overgangssummen. Er salgssummen 

100 millioner, får vi utbetalt en 

million. Stryn vil få to–tre millioner, 

mens Sogndal og Tromsø får noen kroner 

hver. Dess lengre spilleren var hos oss 

mens han var under 23, dess mer penger 

får Brann av overgangen. Det er verdt å 

merke seg at dette gjelder gjennom hele 

karrieren. Hadde reglene vært aktive for 

ti år siden, ville vi i årenes løp blant annet 

hentet inn anselige summer på Joachim 

Björklunds mange klubbskifter. 

Det er neppe noen overraskelse at NISO 

er sterkt imot alle disse reglene som skal 

sikre at klubbene som utvikler spillere får 

deler av pengene senere. De mener dette 

strider mot reglene om fri flyt av arbeidskraft 

(sukk). 

Kontraktsbrudd 

De nye reglene definerer en del retningslinjer 

for hva som skal til for å kunne 

heve en kontrakt. Tidligere var som kjent 

både klubb og spiller bundet av kontrakten 

i hele kontraktsperioden. Hvis en 

spiller ikke slår til sportslig, har ikke klubben 

noen mulighet til å bryte kontrakten 

annet enn ved å selge/leie ut spilleren. 

Det forutsetter selvsagt at spilleren vil 

dette. Klubbene står ikke særlig mye sterkere 

med de nye reglene. Rett nok kan en 

kontrakt heves etter tre år for spillere som 

skrev kontrakt før de fylte 28, og etter to 

år for eldre spillere. Dette vil likevel bety 

lite i Norge, siden klubbene stort sett er 

svært forsiktige med å skrive så langsiktige 

kontrakter. Verre er det at en spiller 

kan bryte kontrakten av sportslige grunner. 

Hvis han ikke er god nok eller ikke 

får tillit av andre grunner, og derfor spiller 

mindre enn 3–4 A-kamper i året, kan 

spilleren bryte kontrakten av sportslige 

grunner. Dette kan være et minefelt, spesielt 

i forhold til unge spillere som trenger 

tid og forsiktig matching. En spiller 

som Daniel Moen Hansen som klubben 

har stor tro på, ville hatt muligheten til å 

bryte kontrakten dersom de nye reglene 

gjaldt nå, og gå «gratis» til en hvilken 

som helst annen klubb. Dette vil igjen 

kunne føre til at vi ikke alltid mønstrer 

vårt beste lag, men tar med spillere ut fra 

at de ikke skal kunne bryte kontrakten på 

grunn av dette. Overgangsutvalget presiserer 

ellers at det også kan være andre kriterier 

som gjør at en kontrakt er brutt på 

sportslig grunnlag. For eksempel at det er 

en uholdbar konkurransesituasjon. 

Antagelig vil det bli svært vanskelig å 

holde på andrekeepere som ikke er fornøyd 

med tingenes tilstand, i årene som 

kommer. Disse vil nesten uten unntak 

kunne gå vederlagsfritt til en annen 

klubb. 

Karantener 

NFF har presisert drakoniske sanksjoner 

mot klubber og agenter som bryter 

kontrakter. Hvis en spiller uten saklig 

eller sportslig årsak bryter kontrakten, er 

det den nye klubben og agenten til spilleren 

som får svi. I tillegg skal det betales 

kompensasjon. Det vil vi nok se lite til. 

Hva vil imidlertid skje dersom en klubb 

sparker en spiller som ikke gjør jobben? 

Relativt mye. For det første får klubben 

forbud mot å hente nye spillere i løpet av 

den eksisterende og neste overgangsperioden. 

I tillegg kan klubben idømmes bøter, 

tap av poeng og utestengelse fra konkurranser. 

Interessant nok gjelder dette også 

for klubben en spiller går til hvis han har 

brutt kontrakten. 

Med nesen i lovbøkene: Per Arne Flatberg 


Den innerste kjernen i 

fotball er følelser. Sterke 

følelser. Det er kjærlighet 

og hat, glede og sorg, 

tap og seier, oss mot 

dem. Det er på den bakgrunnen 

reaksjonene 

mot Azar Karadas må 

sees. 

Debatten etter Azars overgang fra Brann 

til Rosenborg har dessverre dreid seg om 

ordbruken min for å beskrive overgangen 

– ikke det han faktisk har gjort. Sånn 

sett fremstår jeg som en nyttig idiot for 

dem som mest ser fotballen som et 

underholdningsspill, kamp om penger og 

gode jobber for spillerne. Sånn sett har 

jeg gjort oss alle en bjørnetjeneste. 

Naive supportere og spillere 

Azarsaken tok fra meg naiviteten rundt 

spillere. I den nye fotballverdenen er ord 

som lojalitet og klubbfølelse fremmedord. 

Å tro på den slags fra spillerne er 

naivt, og stort sett har jeg ikke forventet 

det. Unntaket er en spiller som benyttet 

en hver anledning til å fortelle hvor høyt 

han elsket Brann og hvor uaktuelt det 

var å spille for andre klubber i Norge. 

Azar var kanskje ung og naiv han også. 

Han kunne vel ikke forutse at han ville 

få et godt tilbud fra Rosenborg, samtidig 

som han fremsto som et klart fjerdevalg 

på midtstopperplass? For det er det paradoksale 

i denne saken. Azar har – etter 

at beslutningen om kun å være midtstopper 

var tatt – vært så dårlig som 

midtstopper i Brann at det nærmest er et 

mirakel å få penger for ham. 

En av oss 

Likevel: Azar fremsto som en av oss – en 

som like gjerne kunne stått på tribunen 

og sunget seg hes på Brann som å spille 

på banen. Til syvende og sist står vi igjen 

med to alternativer for det han har gjort. 

Enten har han ikke snakket sant om at 

Fotball er 

følelser 

det bare var Brann som var aktuelt å 

spille for i Norge, eller så har han gitt de 

prinsippene på båten da det buttet mot 

og han fikk sjansen til mer spilletid og 

mer penger en annen plass. 

Sviktet 

Da nyheten om Azars overgang til 

Rosenborg kom, føltes det omtrent som 

om kjæresten min skulle fortelle meg at 

hun hadde funnet en annen mann – 

etter at hun senest i går hadde forsikret 

meg om hvor høyt hun elsket meg. Da 

føler jeg meg lurt, sviktet og tråkket på. 

Vi kan ha hatt mange fine stunder sammen, 

men det er sviket som står igjen. 

Følelsen av å ha blitt lurt av en kynisk 

person som utnyttet følelsene mine for 

det de var verdt og deretter tråkket på 

dem. 

Salt i såret 

Azar presterte også noen enestående klønete 

uttalelser i forbindelse med overgangen 

til Rosenborg. Da han slet som 

verst på midtstopperplass i Brann og 

Teitur ymtet frempå om han heller skulle 

spille spiss, kom svaret kontant: – Det er 

midtstopper jeg er. Vil de bruke meg en 

annen plass, får de heller selge meg. Det 

gjorde for så vidt også Brann. Etter to 

dager i Rosenborg-drakt debuterer Azar, 

som spiss. Denne gang er det en litt mer 

spak nordfjording. – Det er Eggen som 

tar ut laget. Jeg spiller der det er behov 

for meg. Det gir ikke akkurat inntrykk av 

enestående lojalitet og vilje til å sette 

Brann fremfor seg selv. For mange av oss 

var det også tungt å lese uttalelsene fra 

Azar da han ble vist frem for publikum i 

Abra-hallen i Trondheim… bare timer 

etter at kontrakten var klar. – Rosenborg 

er min klubb, uttalte Azar da. Dette 

bidrar ikke akkurat til å dempe gemyttene. 

Kunne vært en ikke-sak 

Azarsaken kunne vært en ikke-sak hvis 

det ikke var for at han har vært så tydelig 

på at han elsker Brann og for at han 

gikk til Rosenborg. Brann er i en despe- 

rat økonomisk situasjon og har derfor 

ikke særlig mange valg når det kommer 

et tilbud fra trønderne, men i prinsippet 

bør vi holde oss for gode til å selge til 

dem. For Brann kan det ikke være lett å 

selge til Rosenborg. Skal vi bli bedre enn 

dem, nytter det ikke at de får forsyne seg 

av spillere hos oss. Samtidig er de den 

eneste klubben i Norge som virkelig har 

økonomi til å kjøpe kostbare spillere. 

Brann har nok ikke hatt noe valg, og 

denne gangen har de satset på at Azar 

fikk ta støyten. Det fikk de rett i. 

Samtidig kan vi ikke fortsette å svekke 

vårt eget lag samtidig som vi styrker konkurrentene. 

Her har Brann en for defensiv 

holdning når det gjelder hvem som 

skal selges hvor. Samtidig har det ikke 

vært noe stort problem med spilleravgang 

til andre norske klubber. Det skyldes 

nok at alt annet blir litt smått og 

uengasjert etter noen år i Bergen og 

Brann. Brann-spillere går liksom ikke 

direkte til Odd, Molde eller Stabæk. 

Derfor vil nok Rosenborg være de som 

fortsetter å forsyne seg – også hos oss – 

også de neste årene. 

Hva har vi lært? 

Vi bør ha lært ganske mye av Azarsaken. 

Det viktigste er kanskje dette: 

Ingen spillere har det samme forholdet 

til klubben som vi har. Uansett hva spillerne 

sier, er klubben bare en vanlig 

arbeidsgiver for dem. En arbeidsgiver de 

lett forlater om de får noen ekstra kroner. 

For oss er klubben noe mye mer. 

Det andre vi kan lære, er at klubben er 

det som bør holde oss sammen. Å hylle 

spillere som kommer og går, har lite for 

seg. 

Det tredje jeg har skjønt, er at vi skal 

være takknemlige for de få spillerne vi 

har igjen som kjenner betydningen av 

ordet lojalitet. De finnes fortsatt. La oss 

vise at det er noe vi setter pris på. 


Foto: Tom Engelbrecht 


– Ver profesjonell og 

oppfyll kontrakten 

– Mellom ein kvar profesjonell fotballspelar og klubben eksisterer det ein kontrakt 

som før eller seinare går ut. Det er avgjerande viktig at begge partar er profesjonelle 

og legg tilhøva til rette for at kontrakten kan fullførast utan noko tull. 

– Når klubbleiarar eller trenarar seier at 

ein spelar ikkje får spela på laget så lenge 

han ikkje skriv ny kontrakt, så er dette 

uprofesjonelt. Dette kjem tydeleg fram 

om ein ser situasjonen motsett: Kva 

hadde skjedd med ein spelar som ikkje 

møter opp til neste kamp fordi klubben 

ikkje vil forlenga kontrakten mens spelaren 

ønskjer forlenging? Like eins er det 

uprofesjonelt av ein spelar å sutra i 

media for at han må sitja på benken. 

Han veit at det er trenaren som tek ut 

laget. 

Dette er gamletrenaren i Brann, Kjell 

Tennfjord sin hovudbodskap når d12m 

ber han kommentera situasjonar der ein 

spelar ynskjer seg bort eller ikkje ynskjer 

å skriva ny kontrakt med klubben. 

Tennfjord understrekar at han uttalar seg 

på heilt generelt grunnlag og vil ikkje ha 

sagt noko om aktuelle situasjonar i 

Brann anten det gjeld Thorstein, 

Raymond eller Azar. 


Ikkje bygd på kjensler 

– Kan det ha ein negativ verknad for 

laget når somme av spelarane har signalisert 

at dei vil bort? 

– I praksis verkar dette langt mindre 

negativt enn folk ofte vil ha det til. 

Tilhøvet mellom klubb og spelar er ikkje 

først og fremst bygd på kjensler. Klubben 

er ein arbeidsplass for spelaren, og folk 

byter jobb – også i fotballen. Så lenge 

dei fungerer bra i kontraktsperioden, så 

er det det som er avgjerande for laget. 

Kjell Tennfjord meiner likevel det finst 

ei allmennmenneskeleg side som kan 

gjera seg gjeldande i fotballen på lik line 

med ein kvar annan arbeidsstad: Når 

nokon har bestemt seg for å slutta, er det 

ikkje uvanleg at motivasjonen vil dala. 

Overdimensjonerte 

reaksjonar 

– Forstår du oppstyret rundt Azar 

Karadas sin overgang til Rosenborg? 

– Reaksjonane har vore overdimensjonerte, 

synest han og vil gjerne understreka 

at for spelarane handlar fotball om 

eit profesjonelt forhold, ikkje om kjensler. 

– Kva ein ungdom seier det eine året, 

kan ikkje brukast mot han det neste. Det 

går an å ombestemma seg. Dessutan veit 

vi ikkje om Azar er rett sitert i media, 

påpeikar han og trur i alle fall at det 

Azar har sagt, har vorte overdimensjonert 

i media. – Så langt vi kan sjå, er 

Azarovergangen heilt kurant. Dei tre 

partane, spelar, seljande klubb og kjøpande 

klubb, var einige og godt nøgde, 

seier Tennfjord. 

Tennfjord vil likevel gjerne understreka 

at heile sanninga rundt ein overgang 

ikkje alltid kjem fram i media. Det kan 

ha skjedd noko bak kulissene som vi 

ikkje kjenner til. Han understrekar at 

dette er eit heilt generelt synspunkt som 

ikkje er kopla til Azarsaka. Derimot er 

det bygd på eigne erfaringar frå tidlegare 

saker. 

Supportaren ”elskar” drakta 

– Men kan du ikkje forstå at supportarane 

reagerer på Azar sin overgang til 

“erkefienden” Rosenborg sett i lys av 

Azars tidlegare kjenslereaksjonar som 

Brannspelar? 

– Nei, det kan eg ikkje gå med på. Azars 

ungdommelege entusiasme der og då er 

ikkje avgjerande. Ein supportar “elskar” 

ikkje spelaren, men drakta. For supporta- 

ren er det uinteressant kven som er inni 

drakta – så lenge laget vinn. Drakta er 

det avgjerande, påpeikar Tennfjord og 

nemner som døme det store innslaget av 

utlendingar som spelar i klubbar som 

Chelsea, Arsenal og Liverpool – utan at 

supportarane gjev opp laget sitt av den 

grunn. 

– Azar insisterte på at han var forsvarspelar 

i Brann, sjølv om Teitur helst 

ville bruka han som spiss. No spelar 

han spiss i Rosenborg. Kva tenkjer du 

om dette? 

Trenaren bestemmer 

– Dette har to sider. Den eine gjeld kven 

som bestemmer kva posisjon ein spelar 

skal ha. Her er det heilt klart at trenaren 

bestemmer; det er den profesjonelle 

haldninga. Ein spelar kan sjølvsagt koma 

fram med kva han har lyst til, og er dette 

i samsvar med trenaren sine prioriteringar, 

er sjølvsagt ingenting betre. Men spelar 

og trenar sine ynskje går ikkje alltid i 

hop. Medan spelaren ser på seg sjølv, må 

trenaren ha totalbiletet for auga. Då er 

det heilt klart at spelaren må innretta 

seg etter det trenaren bestemmer. 

– Den andre sida er kvar eg meiner at 

Azar har sin styrke. Vi henta Azar til 

Brann og vurderte det slik at han hadde 

klart størst potensiale som stoppar. Han 

kan nok vera god som spiss, men vil 

neppe nå eit høgt internasjonalt nivå i 

den rolla, meiner Kjell Tennfjord, som 

derimot ikkje ser problem med at Azar 

vert brukt som spiss i einskildkampar og 

samanliknar med korleis han brukte Per 

Ove Ludvigsen i Fyllingen. 

Av Åshild Samnøy 


NISO seg selv nok 

NISO er Norske Idrettsutøveresinteressorganisasjon 

– en fagorganisasjon 

som blant annet 

organiserer de fleste profesjonelle 

fotballspillere i 

dette landet. 

Som en fagorganisasjon har de et mål: 

Sine medlemmers beste. Av og til er ikke 

det som virker best for medlemmene, det 

beste likevel. Et sånt tilfelle er de nye 

overgangsreglene. 

De nye overgangsreglene tar først og 

fremst sikte på å styrke klubbenes posisjon 

i den nye fotballøkonomien. Den er 

i stadig større grad preget av mye penger 

– og at disse pengene går til spillerne, 

mens det store flertallet av klubber sitter 

igjen med store økonomiske problemer. 

Kanskje den viktigste hensikten med 

overgangsreglene er å sikre en bedre fordeling 

av godene. Både nasjonalt og 

internasjonalt har dette vært en lang 

prosess hvor mange har vært involvert – 

også NISO og deres internasjonale organisasjon 

FIFPRO. 

Egoister 

NISOs kommentarer i etterkant av de 

nye overgangsreglene er tankevekkende. 

NISO synes nemlig det er bra med alle 

bestemmelser som gagner deres medlemmer, 

men går sterkt imot solidaritetsbidraget 

(5 % av salgssummen på eldre 

spillere, som skal gå til klubbene spillerne 

var i som ung) og utbetalingene til 

klubbene for de yngre spillerne. NISO 

mener dette strider mot prinsippet om fri 

flyt av arbeidskraft. En spiller som har 

gått kontraktstiden ut, skal stå fritt til å 

gå hvor han vil uten at det skal betales 

noe mellomlegg for dette. 

For de eldre spillerne mener NISO at 

dette slett ikke er noe solidaritetsbidrag, 

men bare går til å styrke de store klubbene. 

NISO trekker frem undersøkelser 

fra blant annet Nederland, som viser at 

klubber som Ajax vil sitte igjen med mye 

av disse pengene, siden Ajax er flinke til 

å få frem talenter. 

NISO fremstår i denne sammenhengen 

For meg blir det himmelropende urettferdig at 

Tore André Flo har tjent seg søkkrik på fotballen 

uten at klubbene som har gjort ham god, 

får noe igjen for sin innsats. 

som en egoistisk organisasjon uten forståelse 

for fotballens beste. 

På andres skuldre 

Brann har nedfelt i sin sportsplan en 

tanke om at ingen blir god alene. 

Spillere som Tore André Flo står på skuldrene 

til medspillerne og til klubben. 

Samtidig har han mye å være takknemlig 

for overfor klubber som Stryn, 

Sogndal, Tromsø og Brann som hjalp 

ham dit han er i dag. For meg blir det 

himmelropende urettferdig at han har 

tjent seg søkkrik på fotballen uten at 

klubbene som har gjort ham god, får noe 

igjen for sin innsats. Et lite solidaritetsbidrag 

vil tross alt bidra til at klubbene vil 

kunne få frem nye spillere med store 

kvaliteter, til beste for alle som er glad i 

fotballen. 

Her er NISO ekstremt korttenkte. De 

ofrer tilsynelatende ikke en tanke på at 

noen står bak og har hjulpet deres medlemmer 

til rikdom og berømmelse. De vil 

bare at deres medlemmer skal kunne 

grabbe til seg flest mulig penger på kortest 

mulig tid. En bedre fordeling av inntektene 

i fotballen vil også gjøre det 

mulig for klubber som Start og 

Haugesund å slippe å måtte si opp spillere. 

Det skaper tryggere arbeidsplasser 

for det store flertallet, også blant NISOs 

medlemmer. 

En god jobb 

Det kan virke som NISO ikke helt vet 

hvor de står. I komitéarbeidet rundt de 

nye overgangsreglene kom NISOs synspunkter 

i liten grad til syne, selv om forbundsleder 

Morgan Andersen satt i 

komiteen. Etter tillitsmannskonferansen 

i Fredrikstad er det blitt mer liv over 

organisasjonen. NISOs utsendte på fotballtinget 

var knallhard i sin kritikk av 

forslaget da. 

Samtidig ser vi at NISO har gjort en 

svært god jobb når klubber som Start og 

Haugesund virkelig har slitt. Da har 

organisasjonen vært på medlemmenes 

side og arbeidet for det som er bra for 

fotballen. 

NISO slites i et dilemma. De har kravstore 

og egoistiske spillere med millioninntekter 

i sine medlemsregistre. NISO 

må også fremme deres syn. Samtidig bør 

NISO vite at det som er bra for norsk 

fotball, også er bra for de fleste av deres 

medlemmer. Det beste for norsk fotball 

er ikke om noen millionærer får enda litt 

mer penger, men at godene blir bedre 

fordelt. 



Vil ha minst mulig 

Bosman-spillere 

Debatten rundt Bosmanspillere 

herjer norsk fotball. 

Enkelte klubber har 

gått så langt som at de 

ikke lenger ønsker å 

hente Bosman-spillere i 

det hele tatt. 

Årsaken er at slike spillere svært sjelden 

har noen følelse av lojalitet for klubben 

de kommer til. De kommer som Bosman 

og går som Bosman. Da får klubben liten 

glede av utviklingen spillerne har hatt. 

Samtidig tyder alt på at europeisk fotball 

står overfor et krakk. – Både lønninger og 

overgangssummer kommer til å gå dramatisk 

ned i årene som kommer, tror Branns 

direktør Bjørn Dahl. 

Årsaken til krakket ligger i langvarige, 

høye priser på TV-rettigheter. Både det 

engelske ITV, med rettighetene til 1. –3. 

divisjon i England og det tyske medieselskapet 

med TV-rettighetene til blant 

annet Bundesliga og de neste to VMsluttspillene 

ligger med brukket rygg. 

Denne utviklingen tror Bjørn Dahl på 

sikt vil resultere i mye lavere overgangssummer 

og lønninger til andre enn de 

største stjernene. 

–Vil helst ikke ha 

Bosman-spillere 

Heller ikke Bjørn Dahl er spesielt begeistret 

for å hente Bosman-spillere. 

– Nei, vi ønsker ikke at våre spillere skal 

gå som Bosman-spillere, og vi ønsker også 

å føre penger tilbake til norsk fotball, slik 

blant annet Rosenborg gjør. Vi mener vi 

som en stor klubb også har forpliktelser til 

småklubbene. Dahl presiserer imidlertid 

at dagens summer i norsk fotball gjør at 

alle som står utenom mesterligaen, står i 

fare for å brekke ryggen økonomisk. 

– For å kunne bidra mer med penger til 

småklubbene, må både lønninger og overgangssummer 

ned på et fornuftig nivå, 

mener Dahl. 

– Samtidig har vi en økonomisk virkelig- 

– Vi ønsker ikke at våre spillere skal gå som Bosman-spillere, og vi ønsker også å føre penger tilbake 

til norsk fotball, slik blant annet Rosenborg gjør. Vi mener vi som en stor klubb også har 

forpliktelser til småklubbene, sier Bjørn Dahl. (Foto: Åse-Norunn Oen) 

het som alle kjenner til. Vi betaler penger 

for noen få lokale spillere, men må 

hente mye av rutinen fra Bosman-spillere. 

Samtidig både vil og skal vi satse enda 

mer på egenutviklede spillere. Teitur har 

en målsetning om å ha hele 75 prosent av 

spillerne fra egen stall. Det kan vi ikke 

gjøre på kort sikt, selv om vi har utrolig 

mange gode spillere i juniorstallen. Jeg er 

overbevist om at 6–7 av disse vil komme 

til å bli viktige A-spillere i løpet av nokså 

kort tid. Våre egne spillere har forutsetningene 

for å bruke kortere tid på å ta steget 

til å bli elitespillere, tror Dahl. 

Han legger heller ikke skjul på at det også 

er økonomiske grunner til satsingen på 

egen stall. Det nye overgangssystemet sikrer 

penger til alle klubber spilleren har 

vært innom fra han var 12 til 23. Det 

betyr blant annet at Brann nå venter inn 

penger fra Joachim Björklunds overgang 

til Sunderland. Brann kan også vente seg 

penger fra de fremtidige overgangene til 

en spiller som Tore André Flo. 

– Jo lenger spilleren har vært hos oss i 

disse årene, dess mer penger får vi, forklarer 

Dahl. 

Bosman-spillere til besvær 

Brann vil fortsette å hente inn Bosman- 


spillere, men det er langt fra en forutsetning 

for at spillere skal komme til Brann. 

Det viser blant annet forhandlingene 

med Tromsø om Karim Essediri. I følge 

media er Brann villige til å bla opp med 

inntil 1,5 millioner for marokkaneren. 

Brann har vært overraskende harde i 

omtalen av Raymond Kvisvik og 

Thorstein Helstad som har nektet å signere 

ny kontrakt fordi de tror sjansene for 

å kunne komme til utlandet er større hvis 

de er Bosman-spillere. Brann har vurdert 

å sette de tidligere så populære spillerne 

på benken, men har latt være – både ut 

fra at det ville være i strid med hovedavtalen 

mellom NISO og NHO og ut fra 

sportslige hensyn. Det er ikke så lett å 

sette de to siste års toppscorer og kelneren 

bak på benken. Brann legger imidlertid 

ikke skjul på at spillerne skal vekk så fort 

som overhodet mulig. Etter det den 12. 

mann erfarer, ligger det to vurderinger 

bak dette. Den ene og viktigste er økonomisk. 

De to spillerne er verdiløse som 

salgsobjekter om kort tid. Derfor er det 

avgjørende viktig å få penger for dem 

mens vi ennå kan. Brann har hatt store 

forventninger til inntjening på Thorstein 

Helstad og forventer å få litt igjen av verdiøkningen 

han har hatt i Brann. Også 

Raymond Kvisvik kan være interessant 

for klubber som har behov for en spiller 

som ham. Den andre grunnen er den 

negative effekten det kan ha på spillergruppen 

å ha spillere som er på vei vekk i 

klubben. 

Har ikke råd 

Brann har slett ikke råd til å holde seg 

med prinsipper rundt spillerkjøp og spillersalg. 

Klubbene i fotballen ønsker seg 

nok tilbake til de «gode, gamle dagene», 

da det alltid ble betalt en overgangssum 

når en spiller skiftet klubb. Da slapp vi 

spekulasjoner i Bosman-dommen slik vi 

nå opplever fra stadig flere. Mange spillere 

ser ikke på klubben sin som noe 

annet enn en ren arbeidsgiver og synes 

det er helt greit å forlate dem for en 

annen som betaler bedre, når kontrakten 

går ut. Klubbene er – mildt sagt – ikke 

like begeistret når det er ens egne som går 

som Bosman. Det er lettere å akseptere 

når man skal hente spillere fra andre. 

Også Bjørn Dahl ser dilemmaet: – Vi har 

fått mye pes fra andre klubber og også 

kommentarer fra spillere på at vi faktisk 

henter Bosman-spillere og derfor må forvente 

at en og annen går som Bosman, 

sier han. Underfortstått skulle også 

Brann ønske at de slapp å hente Bosmanspillere. 

En sentral klubbleder i Norge har 

sagt det slik: 

– Vi har hentet vår siste Bosman-spiller. 

Vi vet hva slags typer vi får da. Spillere 

som kommer som Bosman, går svært ofte 

på samme måten. Vi ønsker spillere som 

føler lojalitet for klubben, og ønsker at vi 

skal få noe igjen, hvis de går videre. 

Brann for markedsføring 

Det er liten tvil om at en spiller som 

Karim Essediri ønsker seg til Brann for å 

være mer synlig – både overfor landslag 

og for andre og større klubber. For noen få 

år siden hadde Brann dette som en uttalt 

politikk. Vi skulle hente spillere som ville 

bli proff i utlandet. Brann ville være et 

perfekt utstillingsvindu. I dag er Bjørn 

Dahl mer forsiktig: 

– Vi ser jo at spillere fort kan bli veldig 

synlige i Brann, men vi ønsker ikke å 

oppmuntre til at spillere på død og liv skal 

videre. For noen spillere vil det være riktig 

og viktig, mens andre igjen vil være 

fornøyd med å spille for Brann. Men det 

er ikke noe viktig poeng for oss. 

Støtt lojale spillere 

Vi ønsker alle gode spillere som er lojale 

mot klubben. I den sammenhengen tror 

jeg ikke nøkkelen ligger i å være hyggelig 

og forståelsesfull overfor de som forlater 

oss som Bosman-spillere. Løsningen ligger 

heller i å støtte og backe opp spillere som 

har valgt å være lojale mot Brann over 

tid. Vi har faktisk noen sånne. Da er det 

et paradoks at den kanskje mest lojale i 

moderne tid, Geirmund Brendesæter, får 

såpass mye pepper fra tribunene som han 

gjør. Han er en spiller fra «nærmiljøet» 

som har vært en lojal og trofast spiller 

lengre enn de fleste av oss kan huske. Jeg 

synes det blir et paradoks at nettopp han 

skal være hakkekylling for mange. 



VELG MELLOM 27 PIZZA SORTER 

Kjøpe 

Film (VHS) 

Kjøpefilm + Stor Pizza + 1,5.l Brus 

Kr. 

249.- 

Bergen Vest, Lille Sotra, Fyllingsdalen,Bønes, Laksevåg, 

Danmarksplass, Minde,Bergen Sentrum, Sandviken 

Stor Pizza, 1,5 l. Brus 

1. pose potetgull, 

1. sjokolade 

Kr. 199.- 

Vi tilbyr alle BST-medlemmer følgende rabatter: 

VI LEVERER TIL 

15% Ved utkjøring 25% 

Ved henting 

D U r i n g e r V I b r i n g e r 

Laksevåg (like ved Puddefjordsbroen) 

Tlf: 55 34 53 13 

Skareveien 10 (500m fra Haakonsvern) 

Tlf: 55 93 35 80 

“RYKENDE” VARM 

Med varmeskap i alle våre biler, er du garantert 

“rykende” varm pizza helt frem. 

w w w . r o s e l l o p i z z a . n o

ER DU EN EKTE 

FOTBALLSPILLER? 

Mange av oss har vel på et eller annet tidspunkt drømt at det var 

vi som stod der ute på det grønne teppet og mottok folkets hyllest 

etter en scoring. 

Nå er det nå dessverre en gang slik at dette er en glede som bare er få forunt, 

og mye skal klaffe for å oppnå en slik status. d12m har derfor laget en 

personlighetstest som vil vise om du har det som kreves for å bli en ekte fotballspiller. 

På hver av påstandene under er det listet opp ulike alternativer. 

Plukk ut den som passer best for deg og legg så sammen poengsummen til 

slutt. Da vil du se om du har det som kreves for å bli en ekte fotballspiller. 

1 Klubben du spiller for, har akkurat 

rykket ned. Hvordan reagerer du? 

a Du blir sittende hjemme i dagevis i 

skuffelse og svarer verken på 

telefoner eller andre henvendelser. 

b Du er trist en liten stund, men 

livet går videre. 

c Du bestemmer deg for å bite tennene 

sammen og gjøre alt for at klubben 

rykker opp igjen neste sesong. 

d Ringer agenten din og skjeller ham 

huden full over at han enda ikke har 

klart å finne en ny klubb til deg. 

2 Plukk ut det alternativet som er 

viktigst for deg som fotballspiller. 

a Treneren din 

b Agenten din 

c Medspillerne 

d Klubben 

e Supporterne 

3 Du er akkurat blitt nektet adgang 

på et av byens utesteder fordi du 

er for ung/for full. 

Hvordan reagerer du? 

a Tusler hjem med halen mellom beina 

og innser at dørvakten nok har rett. 

b Brøler ut ”Veit du ikkje kven eg e for 

nokon?” 

c Prøver lykken på et annet utested. 

d Går på Fotballpuben for å se om 

det er noen supportere som vil 

spandere øl. 

4 Formiddagstreningen er akkurat 

over. Hva skal du gjøre nå? 

a Skal på BI for å ha forelesning. 

b Skal på jobb. Har halvdagsstilling 

for å ha noe å falle tilbake på etter 

karrieren. 

c Skal bli igjen for å trene på ting jeg 

er svak i. 

d Skal hjem for å sove. 

5 Sesongen er i gang, og du har ikke 

fått så mye spilletid som du mener 

du fortjener. Hvordan reagerer du? 

a Syter og klager til den første 

journalisten du treffer. 

b Biter tennene sammen og prøver å 

jobbe deg tilbake via 2. laget. 

c Forlanger møte med treneren for å 

fortelle ham at han ikke har greie 

på laguttak. 

d Ringer agenten og ber ham finne 

en ny klubb. 

6 Hvem er din favorittforfatter? 

a Franz Kafka 

b Ernest Hemingway 

c Walt Disney 

d Har ikke tid å lese bøker, for mye 

bra på TV. 

7 Du har akkurat kommet til en ny 

klubb. Hvorfor valgte du akkurat 

denne klubben? 

a Lønnen var høyest. 

b Et naturlig steg for å komme seg ut 

i Europa. 

c Vil kunne utvikle deg som spiller. 

d Gode supportere. 

8 Hva forteller du journalistene? 

a Lønnen var høyest. 

b Et naturlig steg for å komme seg ut 

i Europa. 

c Vil kunne utvikle deg som spiller. 

d Gode supportere. 

9 Hva er ditt beste sjekketriks? 

a Bare være deg selv. 

Det går som oftest bra. 

b ”Veit du ikkje kven eg e for nokon?” 

c Tilby autograf. 

10 Som fotballspiller tjener du 

ganske bra. Hva bruker du 

pengene dine på? 

a Investerer dem i fond med tanke 

på framtiden. 

b Investerer dem på travparken 

med tanke på framtiden. 

c Vet ikke. 

d Prøver å bruke dem fornuftig. 

Dette vil jo ikke vare evig. 

Poeng: 

1:a=0; b=1; c=0; d=4, 

2:a=4; b=5; c=2; d=0; e=0, 

3:a=0; b=4; c=2; d=3, 

4:a=3; b=0; c=1; d=4, 

5:a=4; b=0; c=4; d=4 

6:a=0; b=0; c=4; d=4, 

7:a=4; b=3; c=2; d=0, 

8:a=0; b=0; c=3; d=4, 

9:a=0; b=3; c=2, 

10:a=0; b=4; c=3; d=0 

Resultat: 

0–10 Beklager, du vil nok aldri kunne bli 

fotballspiller. Du må nok nøye deg med å 

se på. 

11–20 Du bør konsentrere deg om 

bedriftsfotball. Høyere nivå er nok ikke 

for deg. 

21–30 Du har det som kreves for å spille 

opptil 2. divisjon. 

31–38 Gratulerer, du har alt som skal til 

for å bli en dyktig fotballspiller. 

39–40 Hmmm. Du heter vel ikke Azar 

Karadas? 

Hvis du ikke klarer å regne ut poengsummen 

din, så fortvil ikke. Det kan bety at du har det 

som kreves for å nå langt som fotballspiller. 


Om fotballspelarar, musikk 

og trav – og ein sterk mann 

Fotballspelarar er ikkje 

særleg smarte. Det er 

berre å sjå på kva 

musikk dei likar. 

Nesten ingen har peiling på musikk. Har 

du peiling på musikk, har du òg innsikt 

på andre område. Klart det. Eg skal 

vedde Elvis-samlinga mi på at cd-hylla, 

ikkje hyllene, men hylla, merk det, til 

Helstad og Kvisvik er fulle av Mr.Music, 

Absolute Music og VG-listemusikk. 

Hadde Kvisvik stått fram og sagt at, jo, 

han likte best å lytte til rockemusikk frå 

60- og 70-talet, og Neil Young er nok 

favoritten, skulle eg tatt fleire springmarsjar 

rundt Tveitevatnet enn det spelarane 

har gjort til saman gjennom ein 

lang vinter. Den einaste som har peiling 

på musikk er Erlend Hanstveit. Men han 

er i ei heilt anna klasse på det intellektuelle 

nivået, ikkje sant? Han har lært seg 

å stave ordet LOJALITET. 

Kva er det så fotballspelarar normalt 

interesserer seg for? Er det ikkje trav? 

Jau, såmenn. Trav...TRAV står sterkt i 

fotballmiljøet. Smak på ordet. Trav. 

Traaav. Trrrav. Travvv. Det luktar lang 

veg. Av Atle Hamre og andre bandittar. 

Roy Wassberg er i slekt med ein travkusk. 

Geddi, Peddi og Kvisvik er medeigarar 

i travhestar, og er ikkje dei i ferd 

med å frelse andre spelarar til å gi seg 

hen til hopper med varmt og kaldt blod 

om kvarandre? Jau, så menn. 

Tom luft 

Alle på Store Stå som synest travsport er 

ein fantastisk idrett, kan rette opp 

handa. Der var tom luft, ja. 

Det finst få ting som er så lite inspirerande 

å sjå på som trav. Ikkje går det 

særleg fort. Ikkje er det forbunde med 

fare (som galopp har meir enn eit sneis 

av). Der er ikkje nokon variasjon over 

eit løp. Ein spring rundt og rundt og 

rundt til ein blir reint svimmel og øren i 

hovudet. Det er som 10 000-meteren på 

skøyter og femmil i Kollen. 

[…] 

Nei, vi må innsjå det, sjølv om vi ikkje 

likar det. Fotballspelarar har ikkje snøring. 

Dei er nøydde til å ha ein sterk 

mann over seg som kan fortelje dei korleis 

dei skal utføre tinga. Teitur 

Thordarsson er ein sånn mann. Teitur er 

smart. 

Eg hugsar i fjor då spelarane vart sjuke, 

og Brann måtte spele med u-laget sitt i 

fleire månader. Teitur skjelte ut NFF, 

samstundes som han oppeldna dei som 

trass alt skulle representere Brann på 

bana i denne trengselstida. Det skapte 

ein stemning i troppen av at ein pokker 

ikkje skulle la NFF få øydelegge sesongen 

for oss. Om det var slik, veit eg sjølvsagt 

ikkje, men det såg slik ut, og det var slik 

eg følte som supportar. Brann tok poeng, 

dei. 

Spelarane treng ein som kan bestemme 

over dei. Fotball har med andre ord ingenting 

med demokrati å gjere. Det er ein 

idrett kor diktatorisk makt er meir viktig 

enn i nokon annan idrett. Er du ein god 

diktator, er du ein god trenar. 

Trudde på intelligens 

Om spelarane på eit lag byrjar å leike 

ego, rykker laget ned. Det var det som 

skjedde under Hallvar Thoresen. 

Thoresen hadde for stor tiltru til spelarane 

sin intelligens. Han trudde dei var i 

stand til å tenke sjølv. Med det resultatet 

at spelarane begynte å bli i overkant 

sjølvsikre på sine eigne evner, også utanfor 

bana. Det gjekk føre seg ting den 

gongen som hadde lite med fotball å 

gjere. Eg har høyrt at det var kvinner 

involvert. Sportsredaksjonane i BA og 

BT veit alt om dette, men deira område 

er jo sport, ikkje sex og samliv, så dei har 

aldri skrive noko om det. 

Ein kan ikkje ha det på den måten. 

Involvere kvinner. Det heldt på å sende 

Brann som klubb like i fortapinga. 

Teiturs livsverk 

Teitur derimot er diktator og Gud. Over 

laget. Over byen. “Han har hele Bergen i 

sin hånd, og hans navn er Teitur 

Thordarsson”, syng ein på Store Stå. 

Den einaste Branntrenaren i moderne 

tid som faktisk har ført Brann fram til 

ein seriefinale (mot RBK i 1990). Eg elskar 

Teitur. Fordi Teitur elskar Brann. 

Brann er livsverket hans. Teitur er ein 

Absolutt Favoritt. Eg trur han har den 

rette balansen mellom å vere både 

bestemt og kamerat med gutane på laget. 

[…] 

No er vi i rute att. Teitur er komen tilbake 

for å fullføre livsverket sitt. 

Det er dette livsverket som no skal ut 

mot Moss, i første seriekamp. Eg trur 

Brann i dag kjem til å gå på ein smell. 

Det er venta opp imot 20 000 tilskodarar. 

Forventningane er med andre ord 

normale. Brann driter lett på draget 

under slike høve. Middels god motstandar 

som vi bør feie av bana, og 

Bergensfolk som forventar fest. 

Bergensarane er glade i fest. 

Værar blod 

Bergensarane er òg glade i blod. Eg trur 

dei værar begge delar i dag, der dei går 

mot Stadionportane. Med andre ord: 

ingen kjem til å gå misnøgde heim. 

Sjølv sit eg på flybussen frå Gardermoen 

til Rygge under kampen, kor eg bur. 

Rygge ligg rett utanfor Moss. Eg veit det 

ikkje då, men det å vere på reise skal 

vise seg å bli ei sentral oppleving av 

Brannkampane denne sesongen. 

Etter rapportane skjer det ikkje mykje på 

Stadion. Brann dominerer, men vinn 

ikkje meir enn 1–0. Blodet rann ikkje, 

men tre poeng kom inn på kontoen. 

Berre det er eit godt teikn. Fleire teikn 

skal det bli. 

Utdrag frå kapitlet ”Ventetida er omme” frå 

Jone Malmin si bok «Den brennande sitaren» 

som nett er lansert. Trykt med løyve frå 

forfattaren. 


TVEITE- 

VANNET 

RUNDT 

- og mysteriet 

med den elendige 

kondisen 

Vinteren er kommet og vi slikker våre sår. 

For Brann skal bli så gode når det somler seg mot vår. 

Nå skal de trene slik at de blir best i dette landet. 

Det klarer de med fugledans og løp rundt 

Tveitevannet. 

Marerittet starter rett ved Sletten Shopping Senter. 

Når Teitur starter klokken, vet de alle hva som venter: 

Den som kommer aller først, får melkesyren nyte. 

Den som kommer aller sist, skal i den sorte gryte. 

Først i mål er Petter, og han vinner med et smil. 

Men Teitur vet nok ikke det at Petter brukte bil. 

Og Azar hadde BMW og brukte samme triks. 

Han kjørte opp til Trøndelag med fire unge chicks. 

Raymond han tok Harley’en, og Tommy han tok båt. 

Geddi veltet sulkyen og la seg ned og gråt. 

Så kom en som lignet litt på unge Marcus Bakke. 

Så kom Thorstein Hoftefest med hodet litt på skakke. 

Roy er hypokonder, så han klagde på sitt lår. 

Erlend han tok tog til Haus, hvor toget ikke går. 

Ivar han tok flybussen, og havnet langt av sted. 

Og reiste mye lenger enn man kan med LSD. 

Dette var et lite dikt om svette, gørr og slim. 

Tveitevannet Rundt på snø, gikk denne gang på rim. 

Får Teitur vite dette, blir han ganske sikkert vred. 

For nå vet alle hvorfor vi til høsten rykker ned. 

Av Alexander Osdal 

Gunstige priser med 

BST-abonnement! 

Brann Supporter Team har avtale med Ecom om eget 

medlems-abonnement. Dette innebærer at BST’s medlemmer 

kan ringe for kun 99 øre minuttet og ringeprisene vil 

bli ytterligere rabattert ut fra BST sitt ringevolum. Ut fra 

dagens volum vil dette være cirka 10%. 

NOKIA 3310 

Kr. 290,- 

ERICSSON T65 

Kr. 1.890,- 

SIEMENS C45 

Kr. 460,- 

NOKIA 5210 

Kr. 1.290,- 

Alle priser er inkl. mva. Priser på 

mobiltelefoner er gyldig til 30. April 

og forutsetter nytegning eller videreføring 

av NetCom businessTALK med 

24 mnd. binding Ved tegning av 

BST-abonnement må dokumentasjon 

på medlemskap i BST forevises. 

Tlf 55 94 44 00 • Fax 55 94 44 01 

Besøksadresse: Carl Konowsgt. 36, 5161 Laksevåg 

E-post: firmapost@ecom.no 

Internett: www.ecom.no 

Side 32 Den 12. mann 2/2002 

Dolve Reklame AS

Tor Todesen: 

– Støtt hver enkelt av de røde! 

Følelsen er nok den samme enten man lever for eller av fotball, eller begge deler: 

Den beste tiden av året starter nå. Ferdig med de lange mørke kveldene, klar for 

spenning og dramatikk på det grønne gresset! Treningskamper og Vestlandshallen 

aldri så mye, det er når poengene skal deles ut, at «suget» kommer. 

Det er så klart fristende for en trener å 

benytte en sjanse som dette til å «gardere 

seg». Fortelle (mer) om den anstrengte 

økonomien; nedskjæringene på de sportslige 

rammebetingelsene; hvor håpløst det 

er å ønske seg de mest attraktive spillerne 

i markedet osv. Jeg tror jeg dropper 

det. Dere som følger med, har for 

lengst fått et bilde av realitetene. 

Hva gjør vi nå? Legger oss ned 

og sutrer over at verden er 

urettferdig? Ikke faen. 

(Unnskyld uttrykket.) 

Jeg nøyer meg med å si 

at i den tiden vi har 

vært her, har klubben 

vært inne i en 

helt nødvendig 

prosess og så langt 

vi kan se gjort 

nødvendige grep. 

At du som supporter 

ikke alltid 

ser det sånn, er 

noe vi må ha full 

forståelse for. Og 

lytte til. Vi bør 

forstå at dersom 

din klubb spiller 

dårlig, blir du misfornøyd. 

Dårlig råd 

eller ikke. 

«Juniorhjørne» 

Vi som er så heldige at vi får drive 

med dette, må fokusere på mulighetene. 

Før jeg sier noe om det, vil jeg gå 

et par sesonger tilbake. Så man rundt seg 

i garderoben, satt det ganske mange voksne 

menn der. Riktignok hadde man et 

«juniorhjørne» med Alex, Erlend og 

Azar. Men det var ikke så mange flere 

som var født på 1980-tallet... To år senere 

tar man seg i å tenke på dem blant de 

«rutinerte». Riktignok har de blitt eldre, 

men i Brann har denne statusen endret 

seg for fort. Sjekk hvor mange A-kamper 

de faktisk har, og du vil finne ut at de 

burde fått være «læregutter» en stund til. 

I den samme perioden har ikke mindre 

enn åtte spillere mellom 29 og 35 år for- 

svunnet. Poenget er ikke at alle disse 

ville ha spilt på laget i dag om de hadde 

vært her, men når de fleste av disse 

erstattes av «talenter», skjer det noe med 

kjemien i gruppen. 

Og der ligger den store utfordringen for 

oss som er rundt laget. Når spillergruppen 

forandres drastisk, må vi også forholde 

oss annerledes til den. Læringsprosesser 

må startes på nytt. Samtidig som vi hele 

tiden jobber med å videreutvikle laget og 

spillemåten, må vi «bla tilbake i boken» 

og starte på nytt med mange av spillerne. 

I vinter har vi sett eksempler på hvor vanskelig 

det blir når mange nye skal løse 

sentrale oppgaver samtidig i et lag. Har 

for mange spillere i et lag nok med seg 

selv og forståelsen av sin rolle, faller kanskje 

det viktigste elementet i fotball ut, 

nemlig samhandlingen. Evnen til å gjøre 

lagkameratens jobb enklere. 

Fotballspillere som gjør andre gode, kan 

ikke overvurderes! 

Et lag for fremtiden 

Så var det dette med mulighetene. 

Hva skjer når mange 

av disse unge «finner 

tonen»; begynner å samhandle? 

Samtidig som de 

som nå er eldst er sitt 

ansvar bevisst og 

leder an? Jo, da har 

vi virkelig et lag for 

fremtiden. Og det 

er – slik jeg ser det 

– vårt eneste reelle 

håp for å komme ut 

av den økonomiske 

hengemyren. Og 

her kommer vårt 

spørsmål til deg som 

supporter: Er du rede 

til å være med på 

denne «prosessen»? 

Vi vet at du fortsatt 

kommer til å være steike 

forbannet når vi gjør 

en dårlig kamp (og det 

kommer sikkert til å skje – 

igjen). Og det er alle supporteres 

rett. Brenner man for en sak, blir man 

forbannet når det ikke fungerer. Likevel 

kommer vi med en liten «bønn»: Støtt 

hver enkelt av de røde så langt du klarer! 

Husk at dersom en av våre føler at du er 

imot han, blir laget dårligere! Enten han 

ikke har tenkt å være med oss mye lenger 

eller om han ikke lykkes i den enkelte 

kamp, så er han viktig for klubben og 

laget hver gang han tar på seg den vakre 

røde drakten. 

Vi ses på Stadion! 

Hilsen Tor 


Vi har tidligere skrevet i d12m om det å være overtroisk som fotballsupporter, 

men da vi fant følgende artikkel på http://www.svenskafans.com/fotboll/artiklar.asp?id=5829, 

kunne vi ikke la være å dele 

den med dere. Den er skrevet på svensk, men vi regner med at det 

ikke skal by på så store problemer med å lese den likevel. 

Vidskeplighet hos 

en supporter 

– så funkar det 

Signaturen «Glenn», på forumet, 

bjuder på en gästkrönika 

om det udda livet 

som supporter. 

Under säsongen 2000 stod jag på ståplats 

som vanligt och gapade fram Blåvitt. 

Bredvid mig lade jag märke till en lite 

äldre supporter som nästan aldrig kollade 

på matchen, utan höll för ögonen, kollade 

ner i marken eller upp i skyn, allt medan 

hans kompisar refererade matchförloppet. 

Jag tänkte för mig själv: «Vilken hjälte, 

här har denne gubbe gått och blivit blind, 

men inte ens det hindrar honom från att 

fortsätta stötta sitt lag i med- och motgång.» 

Det är riktigt engagemang. 

Nu var det inte så fantastiskt som jag trodde. 

Det var ändå värre. Denne gubbe 

vägrade helt enkelt att se när motståndarna 

hade bollen, varpå hans kompisar fick 

rycka in och återge händelseförloppet. 

Detta hade fått följden, vilket var motivet, 

att han inte hade sett Blåvitt släppa 

in ett enda mål sedan 70-talet. Jag flinade 

för mig själv när jag tänkte på detta original 

samtidigt som jag undrade vilket det 

sista baklängesmålet var som han såg. 

Efter ett tag började jag också reflektera 

över huruvida det fanns incitament till 

liknande galenskap hos mig. Svaret blev 

självklart, vilket leder mig till denna lilla 

texts huvudtema. Vidskeplighet. 

Visst alla har sina små egenheter man har 

för sig i form av magiskt tänkande. Erra 

hade tydligen förr i tiden en alldeles egen 

”lyckostig” inne i omklädningsrummet, 

en särskild väg, likt målade fötter på golvet 

som ofta finns med på dansskolor i 

tecknade filmer. Han var tvungen att flacka 

runt i detta mönster inför match och 

drev lagkamraterna till vansinne. Ravelli 

körde någon sorts Ave Maria-grej precis 

innan match, vilket gjorde att han alltid 

kom sist ut på planen. Själv måste flickvännen 

säga ”Heja Blåvitt” när det bär 

av till match, fast inte på uppmaning, 

utan självmant. Hon har lärt sig vad jag är 

ute efter nu efter några år, då jag ett antal 

gånger stått och stampat i hallen klädd i 

full matchmundering (vilket i detta avseendet 

är ett kapitel för sig), och undrat 

varför i hela friden jag inte går någon 

gång. Sedan kommer dessa två magiska 

ord, och jag har pipit iväg på två röda. 

Såvida jag inte glömt något i hallen så att 

hela proceduren måste tas om en gång till. 

Fast detta är varken särskilt originellt eller 

påfrestande. Det riktigt jobbiga är detta 

ständiga teckenletande jag har för mig. 

Precis allt som händer i detta universum 

på en matchdag faller inom kategorin 

onda och goda tecken. På morgonen inför 

Blåvitt-Hammarby förra året var jag en 

dryg timme sen till skolan. Orsak: första 

spårvagnen som kom var den av Öis 

sponsrade, otäckt rödblå linje fem. Nästa 

som kom bar namnet Karl-Alfred (Gaislegend), 

och förseningen var ett faktum. 

Våren innan, när argumentet ”jag har inte 

råd” tappat sin bärkraft och jag släpades ut 

på shopping-runda på hennes bekostnad, 

vägrade jag ens prova en tröja som jag var 

förtjust i. Orsak: den var himmelsblå, och 

vi skulle möta MFF dagen efter på Malmö 

Stadion. I stället tog jag pengarna och fick 

snällt och i glädjerus gå och köpa den två 

dagar senare. ”Du är ju helt dum i hövvet”, 

är väl den mest vanligt förekommande 

responsen jag får för denna typ av 

verksamheter inför en match. 

Den kom väl till pass en annan gång, fast 

då med en hel del svärord emellan, då en 

annan vidskeplighet uppdagades, en av 


den typen man gärna håller käften om. 

Hon hade trott att jag anammat ännu en 

tvångstanke, nämligen att rasta hunden 

timmarna innan matchen. Det var delvis 

rätt. Det började samma dag som Blåvitt 

skulle premiärspela mot Häcken år 2000. 

Som vi alla vet hade vi två stycken helt 

miserabla säsonger i bagaget, och jag var 

nervös den gången då jag rastade hunden. 

Så hände det. Min irländska setter sätter 

sig och skiter precis utanför Häckens träningsanläggning 

Fjärdingplan, där de 

gulsvarta i lugnt tempo laddade upp inför 

matchen. När jag med min svarta plastpåse 

plockade upp den där vidriga, stinkande 

högen med havregryngrötens konsistens, 

så kom dom där vanliga tankarna 

upp i huvudet: Är det här ett gott eller ont 

tecken? Några timmar senare trodde jag 

mig ha svaret, då den där talangen vid 

namn Källström som alla hade snackat 

om i två år, i sin första allsvenska match, 

vid 17 års ålder, redan efter 45 sekunder 

gör mål. Hur det gick sedan, vet vi alla 

om. Rosen kvitterar efter 44 minuters helt 

miserabelt spel, och i andra spelar vi ut 

och vänder till en övertygande 3–1 seger. 

Jag kan tänka mig att spelarna i Häcken 

började känna igen mig när jag under de 

18 månader som följde gick fram och tillbaka 

i en evighet med min hund, precis 

framför Fjärdingsplan på en matchdag. 

Förtrollningen bröts vid nästa besök på 

Rambergsvallen, och är inget jag vill prata 

om. 

Sett ur ett vidskepligt perspektiv är det 

inte helt otroligt att vi tar SM-guld i år. Vi 

blir sämst tvåa. Mot oss har vi tre stockholmslag, 

Halmstad och Helsingborg i 

kampen. Där – som jag ser det – vi, 

Djurgården och Helsingborg är de tre 

huvudfavoriterna. Ur det vidskepliga perspektivet 

går det åt skogen för stockholmslagen. 

Vår huvudstad är ju nämligen 

numera även fotbollshuvudstad. Det 

är ett mycket gott tecken. Jag är nämligen 

av den åsikten att: 

Göteborgsalliansen borde utmana sitt 

Stockholms-dito i en match om titeln, en 

gång för alla. Och förlora med flit. Om det 

finns någon titel i Sverige det vilar en förbannelse 

över, så är det den. Det hela började 

någon gång på 90-talet då Göteborgs 

fotbollsförbund gav sig denna kaxiga titel. 

Motiven till titeln fanns där. Svensk fotboll 

föddes i Göteborg, här spelades de 

första matcherna, här vanns de första och 

flesta SM-gulden, här fanns Sveriges enda 

europa-titlar, här fanns alla sorters publikrekord, 

och det är Göteborg som haft 

flest lag i Allsvenskan. Den första smällen 

kom redan något år efter då HBK gick och 

tog SM-guld framför Blåvitt vilka vunnit 

4 år i rad. Skandal! Året efter kom nästa 

smäll. AIK går och vinner ett helt otippat 

guld med hjälp av en effektiv grisdefensiv, 

samtidigt som Blåvitt efter kaos, tränaravhopp 

och värdelöst spel kommer åtta. 

Givetvis var ju stockholmarna dumma 

nog att anta utmaningen och utnämnde 

sig själva till fotbollshuvudstad. AIK var 

ju mästare, och de hade tokvärvat under 

vintern i en CL- satsning utan like. 

Dessutom hade Hammarby kommit trea 

året innan, och Djurgården gjorde allsvensk 

comeback. I DN gjorde man en 

jämförelse av de båda städernas 6 lag och 

kom fram till att nu var Stockholm titelinnehavare. 

PANG! sa det. AIK som 

även tokvärvade under sommaren och 

inhandlade två landslagsmän, stod för den 

mest spektakulära guldmissen sedan 

Blåvitts 86, Djurgården åkte ur med 

ändan före och Hammarby klarade sig 

kvar med nöd och näppe. Samtidigt höll 

sig Göteborgslagen kvar och två nya tillkom. 

För första gången hade en stad fem 

lag i allsvenskan. Huvudstadstiteln var 

tillbaka i väst under högljutt pipande från 

diverse ”experter” i diverse rikstäckande 

media. Vi var titelinnehavare igen, och 

stora i käften var vi också. Lite mindre 

kaxiga blev vi när de tre sista lagen vid 

seriens slut kom från Göteborg, men då 

många ansåg att alla de tre göteborgslagen 

som helhet höll högre klass än åtminstone 

två av stockholmslagen året efter, så 

klängde vi oss fast vid titeln ett år till. Det 

skulle vi inte ha gjort. Det har vi smärtsamt 

fått erfara, och det är inget jag vill 

prata om. 

Så här står vi nu, med en huvudstad som i 

sin fåfänga även stoltserar som fotbollshuvudstad, 

och får medhåll av en enig presskår 

och befolkning. Utgångsläget kunde 

inte vara bättre för oss, i synnerhet med 

tanke på att Djurgårdens viktigaste kugge, 

Maestro Rehn, förra året utnämndes till 

”årets järnkamin” av sin supporterklubb, 

vad det nu betyder med hockey- kvartarna 

i allmänhet och Nils Ekman i synnerhet 

i åtanke, då den sistnämnde även han 

är innehavare av samma titel. Som sagt, är 

det ett gott eller ont tecken? Är denna 

texten ett ont eller gott tecken? ÄR......... 

etc etc... 

Till sist: ordet gais-legend går inte igenom 

stavningskontrollen. 

Petter Lundgren 


• Troppen 2002 • Troppen 2002 • 

2 Joakim 

Hagabakken 

Født: 

15.12.78 

Posisjon: 

Forsvar 

Tidligere 

klubber: 

VIF, Kjelsås 

Født: 

01.10.71 

Posisjon: 

Forsvar 

T. klubber: 

Hødd, 

Viking, 

Sivilstand: 

Samboer 

Født: 

10.11.75 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

AIK, 

Assyriska, 

Bryne 

Født: 

04.01.78 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Fyllingen, 

Viking 

3 Egil 

Ulfstein 

4 Jonas 

Jonsson 

5 Martin 

Knudsen 

Født: 

15.02.82 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Åsane 

Født: 

10.01.81 

Posisjon: 

Back/ 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Bærum 

Født: 

25.06.74 

Posisjon: 

Midtbane 

T. klubber: 

Strindheim, 

VIF 

Sivilstand: 

Kjæreste 

Født: 

21.10.75 

Posisjon: 

Angrep 

Tidligere 

klubber: 

KFUM Oslo, 

VIF 

6 Helge 

Haugen 

7 Marcus 

Bakke 

8 Joachim 

Walltin 

9 Espen 

Musæus 

11 Geirmund 

Brendesæter 

Født: 

22.03.70 

Posisjon: 

Forsvar 

T. klubber: 

Bremnes, 

Stord; 

Arminia B. 

Sivilstand: 

Samboer 

Født: 

11.06.82 

Posisjon: 

Keeper 

Tidligere 

klubber: 

Odda 

Født: 

18.04.75 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Sapam 

Tallin, Flora 

Tallin 

Født: 

28.01.81 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Fotlands. IL, 

Osterøy IL 

Sivilstand: 

Kjæreste 

12 Håkon 

Opdal 

14 Sergei 

Terehov 

15 Erlend 

Hanstveit 


Troppen 2002 • Troppen 2002 • 

Født: 

01.04.78 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Nest Sotra 

Født: 

22.09.79 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Åsane 

Sivilstand: 

Singel 

17 Cato 

Helle 

19 Alex 

Valencia 

20 Petter 

Furuseth Olsen 

Født: 

14.08.78 

Posisjon: 

Angrep 

Tidligere 

klubber: 

Flint, 

Eik/Tønsberg 

Født: 

14.02.78 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Kvernbit, 

Åsane 

21 Endre 

Hansen 

Født: 

28.04.77 

Posisjon: 

Angrep 

T. klubber: 

Fart/Vang, 

Ham Kam 

Sivilstand: 

Samboer 

Født: 

01.11.79 

Posisjon: 

Angrep 

T. klubber: 

Skjergard, 

Leeds Utd. 

Sivilstand: 

Samboer 

Født: 

13.02.75 

Posisjon: 

Keeper 

T. Klubber: 

Lunder, VIF, 

LSK 

Sivilstand: 

Ingen 

kommentar 

Født: 

28.09.70 

Posisjon: 

Forsvar 

T. klubber: 

Fyllingen, 

Ethnikos, 

Panionios 

Sivilstand: 

Samboer 

22 Thorstein 

Helstad 

23 Tommy 

Knarvik 

24 Ivar 

Rønningen 

25 Roy 

Wassberg 

Født: 

09.06.82 

Posisjon: 

Midtbane 

Tidligere 

klubber: 

Hordabø, 

Radøy 

Født: 

08.11.74 

Posisjon: 

Midtbane 

T. klubber: 

Moss, 

Greåker, 

Sarpsborg 

Sivilstand: 

Singel 

Født: 

16.06.81 

Posisjon: 

Forsvar 

Tidligere 

klubber: 

SK Trane 

26 Sindre 

Marøy 

27 Raymond 

Kvisvik 

28 Knut 

Walde 

Tor Thodesen 

– assisterende trener 

Født: 03.03.66 

Tidligere klubber: Lyn, VIF, 

FC Flora Tallin, Estland landslag 

Sivilstand: Gift 

Teitur Thordarson 

– hovedtrener 

Født: 14.01.52 

Tidligere klubber: Skøvd AIK, 

Brann, Lyn, Lillestrøm, Grei, 

FC Flora Tallin, Estland landslag. 

Sivilstand: Gift 


Darlington FC er ingen storklubb, 

men har sin historie. 

Darlington FC ble stiftet i 

1883, og deres beste ligaplassering 

er 15. plass i 

andre divisjon i 1925/26. 

Andre divisjon den gangen er det som er 

første divisjon i dag. Darlington og 

Hartlepool lever totalt i skyggen av de 

tre store klubbene i nordøst-England 

(Newcastle, Sunderland og 

Middlesbrough) både økonomisk og 

sportslig. De kjemper sine slag i 3. divisjon, 

og det er en evig kamp om hvem 

som blir best av de to klubbene. 

I 1999 skjedde det noe som alle Darlosupportere 

trodde skulle løfte dem ut av 

3. divisjon og til en bedre tilværelse i det 

engelske ligasystemet. George Reynolds, 

som var eier av en VIP-boks på 

Sunderlands bane Stadium of Light, fant 

ut at det hadde vært gøy å eie en klubb, 

og han kjøpte Darlo. Han slettet all 

gjeld, investerte i nye spillere og startet 

arbeidet med å få bygget et nytt stadion, 

som vil stå ferdig til seriestart i august 

2002. Dette resulterte i at Darlo spilte 

seg frem til play-off-finale, men den 

tapte de, og de var fremdeles i 3. divisjon. 

Manager og spillere ble etter dette 

fjernet, og de sparket igjen manageren 

året etter. Det sportslige resultatet uteble, 

og både supportere og eier ble misfornøyd, 

selv om de ikke var enige om 

grunnen til dette. 

Etter at Darlo spilte sin sjette kamp på 

rad uten seier, ble det torsdag 28. februar 

kalt inn til et møte som var åpent for 

supportere og alle som ville komme. 

Spillere, manager og trenere ble pålagt å 

møte. Ca 100 supportere kom seg inn, og 

et 30-talls supportere sto utenfor. 

Tidlig på møtet gikk Susan Reynolds på 

talerstolen. Susan Reynolds er direktør i 

klubben og konen til eieren George 

Reynolds. Hun startet talen sin med å 

forklare hvorfor de hadde kjøpt Darlo og 

sa også en del om penger som var brukt i 

klubben uten å komme inn på summene. 

Hun fortalte at lønnsnivået var altfor 

Darlington FC: 

Hvor ille det kan gå 

George Reynolds slettet all gjeld, investerte i 

nye spillere og startet arbeidet med å få bygget 

et nytt stadion, som vil stå ferdig til seriestart 

i august 2002. (www.darlington-fc.net) 

høyt da de overtok klubben og at det var 

mange spillere som fikk tredoblet lønnen 

sin uten at de hadde spilt noe særlig. 

Videre sa hun at hun aldri hadde sett en 

sånn grådighet som spillerne viste på den 

tiden. Spillerne trodde de var superstjerner 

og oppførte seg også sånn. Det positive 

den sesongen var at de fikk nok publisitet 

til at de doblet publikumstallene og 

nådde Wembley og Play-off-finalen. Den 

tapte de, noe Susan Reynolds var veldig 

glad for. – Hadde de rykket opp en divisjon, 

hadde de også gått konkurs, mente 

hun, fordi spillerlønningene da hadde 

steget enda mer. 

– Men lønnskravene økte i klubben, og 

den som krevde mest, var stjernespissen 

på laget, fortalte Susan Reynolds og sa at 

spillerne trodde de hadde støtte fra supporterne 

til å kreve skyhøye lønninger. 

Lønnsutbetalingene i klubben var dobbelt 

så høye som billettinntektene. Da 

satte eier Reynolds ned foten og nektet å 

bruke mer på lønninger enn de hadde i 

inntekter. De kunne ikke øke billettinntektene, 

for det var så å si utsolgt på alle 

kamper. Derfor besluttet de å bygge et 

nytt stadion, sånn at inntektene kunne 

øke. 

Hun kritiserte også en eksdirektør som 

mannen hadde tatt inn i klubben, men 

som etter han ble direktør trodde at han 

var større enn Gud og dolket George 

Reynolds i ryggen og ble en Judas. 

Denne direktøren var en av sju personer 

i klubben som hadde tatt i mot en 

Merzedes i gave fra Reynolds. På en bitter 

måte hadde de oppdaget at lojalitet 

ikke kunne kjøpes. 

Susan Reynolds satte videre fram en 

rekke påstander: 

• Tidligere manager David Hodgeson 

var en grinete drittunge i forhandlinger 

om strategi for både egen og klubbens 

framtid. Tidspunktet han valgte å forlate 

klubben var veldig strategisk, og de fleste 

av spillerne fulgte ham som en flokk med 

sauer. Det var tross alt han som hadde 

gitt dem så store lønninger. 

• Det ble startet stygge kampanjer mot 

familien Reynolds på Internett, og det 

ble satt fram trusler som førte til at de 

måtte ha ekstra beskyttelse ved enkelte 

anledninger. 

• De ble spyttet på av fans på sittetribunen 

når de forlot en kamp tidlig. Susan 

Reynolds hadde da utalt til mannen at 

bruker du en penny til på denne klubben, 

så tar jeg ut skilsmisse. 

• Spillerne i dag bryr seg ikke om de 

spiller eller ikke, så lenge de får lønningene 

sine. 

• Spillerne bryr seg ikke om hvordan de 

spiller før de skal forhandle ny kontrakt; 

da spiller de plutselig mye bedre enn tidligere. 

• Publikum vender seg mot oss, siden vi 

ikke vinner alle kamper. 

• Det er en kjent sak at på denne tiden 

av året taper lag kamper med vilje som 

tjenester til andre. 

Etter den siste uttalelsen reiste samtlige 

spillere seg og forlot rommet. 

Susan Reynolds spurte da om å få snakke 

ferdig, men hun og mannen ble buet ut 

av rommet. Manager Tommy Taylor tok 

deretter ordet og sa at han var litt opprørt 

over hva Susan Reynolds hadde sagt 

og at han ikke visste om noen profesjonell 

spiller som tapte kamper med vilje. 

Det gikk etter dette mange rykter om at 

spillerne ikke ville stille opp i neste 

kamp, men det gjorde de og tapte med 

stil 4–2 mot Exeter. Susan Reynolds tør 

ikke vise seg i Darlington etter dette 

møtet. Hun er redd fans vil ta livet av 

henne. Darlington vant ingen kamper 

den neste måneden. 30. mars slo de Hull 

2–1. Darlo er fremdeles et ”Shit fotball 

team”. 

Av Kjell Morten Hjartøy 


Er det sunt å vera 

fotballsupportar? 

Korleis er den generelle helsetilstanden for fotballsupportarar? 

No kan du kjenna etter hos deg sjølv (send ikkje eigenmelding til d12m) 

– eller du kan tenkja på sunne og usunne medsupportarar. 

Somme trimmar for lite, et, røykjer eller 

drikk for mykje, medan andre på dagen 

kunne stilt opp som stjerneeksempel på 

sunn livsstil. Dei fleste finn seg sjølve ein 

plass mellom ytterkantane. Denne variasjonen 

overraskar nok ingen. Men er det 

fellestrekk ved supportarlivet som fører til 

betre eller dårlegare helse? 

Mindre depresjon 

Godt nytt for ivrige supportarar: 

Forskning viser nemleg at fotballsupportarar 

har færre anfall av depresjon og 

sinnsjukdom enn dei som ikkje er fotballinteresserte. 

(Depresjonstesten vart 

neppe målt etter siste seriekamp på 

Stadion i fjor.) Det kan også sjå ut som 

supportarar har høgare sjølvrespekt enn 

menneske som ikkje er interesserte i 

sport. Nyare forsking peikar også på at 

somme supportarar får ein positiv psykologisk 

reaksjon når dei får sjå bilete av 

laget sitt. 

Det burde elles ikkje vera nødvendig med 

forskning for å kunna seia at dei ivrigaste 

supporterane vert meir psykologisk opphissa 

under kampane og brukar mest 

pengar på billettar og supportarutstyr. 

Våre representantar 

Dr. Miriam Stoppard har studert supportarpsykologien. 

Ho sporar røtene tilbake i 

historia til tider der krigarar som slåss for 

å verna si eiga gruppe, vart rekna for dei 

ypperste representantane for folket sitt. 

Ho samanliknar også kampen på fotballbanen 

med gladiatorkampane, der gladiatorane 

var representantar for tilskodarane 

på tribunen – som sette pengar på sin 

representant. 

I vår tid har idrettsutøvarane overteke 

denne rolla, meiner ho. Dei er våre representantar 

når dei kjempar ein liksomkrig 

på idretts- eller fotballbana. Då vert ein 

fotballkamp, særleg mellom rivaliserande 

lag, noko langt meir alvorleg enn berre ei 

oppvisning av atletiske prestasjonar. Me 

vert sjølv emosjonelt involverte i resultatet, 

sidan dei me heiar på, representerer 

oss. I følgje forskaren, skaper altså fotballkampar 

dei same intense kjenslene hos 

oss som stammekrigar skapte hos forfedrene 

våre. 

Medgangssupportarar 

Stoppard hevdar altså at supportarane får 

respekt frå motstandarane via prestasjonane 

til representantane våre på bana. 

Det gjev status å heia på det vinnande 

laget – eller å ha eminente enkeltspelarar 

på «sitt» lag. Mange supportarar har også 

ein tendens til å skulda laget sitt nederlag 

på partiske dommarar eller rett og slett 

uflaks. Heller sjeldan forklarar dei tapet 

med at det andre laget var betre. 

Men studiar viser at innbitne supportarar 

– anten det er menn eller kvinner – har ei 

sterk og ubryteleg forplikting overfor 

laget sitt slik at dei i svært liten grad sviktar 

laget sitt når det gjer det dårleg. (Ja, 

dette visste me. Medgangssupportarer er 

ikkje av den ekte sorten.) 

Gruppeidentitet 

Miriam Stoppard peikar på at å vera ein 

ivrig supportar kan handla om noko så 

enkelt som ynskjet om å høyra til ei gruppe 

eller ein fellesskap. Før i tida fekk 

mange dekt denne trongen gjennom å 

høyra til ein politisk eller religiøs gruppe, 

eller gjennom nære band til familien. 

Sidan desse institusjonane ikkje står like 

sterkt i dag, kan supportargruppa bli «den 

nye familien». 

Dette forklarer, meiner ho, kvifor somme 

supportarar er lojale gjennom tjukt og 

tunt, og trass i at laget deira taper igjen og 

igjen. Når du på ein fotballkamp er saman 

med menneske som tydeleg støttar din 

eigen entusiasme og gjev uttrykk for å 

høyra til same gruppa ved hattar, skjerf, 

”bølgen” og songar, så får dette deg til å 

føla ein unik fellesskap. 

Er testosteron ein faktor? 

Testosteron-nivået hos mannlege supportarar 

stig markert etter ein siger, men 

dalar like markert etter eit tap. Under fotball-VM 

i 1994 i USA vart testosteronnivået 

målt hos 21 brasilianske og italienske 

menn før og etter Brasil slo Italia. 

Brasilianarane sitt testosteronnivå steig 

gjennomsnittleg med 28 prosent, medan 

det italienske gjekk ned med 27 prosent. 

Dr. Stoppard seier at dette er same mønsteret 

som har vorte dokumentert hos 

hanndyr som sloss om ei ho. Biologane 

trur at mennesket har utvikla dette reaksjonsmønsteret 

for å gjera ein rask ende 

på konfliktane. Dersom det er slik, er det 

ei interessant biologisk forklaring på fotballhooliganisme 

etter store kampar. 

Farleg å vera supportar? 

Kan det også vera helseskadeleg å vera 

supportar? Ja, det kan det. Det kan til og 

med vera dødeleg. Spenninga som fotballsupportarar 

opplever når eit straffespark 

skal takast (ved straffekonkurransar), kan 

løysa ut hjarteinfarkt og slag hos mannlege 

tilskodarar. Same dagen som 

Nederland tapte for Frankrike i fotball- 

EM i 1996, var det 50 prosent fleire 

nederlandske menn som døydde av hjarteinfarkt 

og slag. 

Bygd på ein artikkel av dr. Miriam Stoppard 

i The Mirror 7. mars 2002. 

Av Åshild Samnøy 


Vegar Landro

Bli medlem i 

Brann Supporter Team! 

Som medlem i Brann Supporter Team (BST) 

har du en rekke fordeler. Vi nevner i fleng: 

- Adgang til Store Stå. Prisen er 90 kroner for 

voksne og 40 kroner for barn. Partoutkort koster 

850/500 

- Fritt tilsendt fire nummer av medlemsbladet 

den 12. mann 

- 10 % rabatt på Branndrakten i 

Brannbutikken, Markeveien 11 

- 10 % rabatt på årsabonnement hos 

Bergensavisen 

- 25 % rabatt ved henting av pizza hos (Nye) 

Rosellos Pizza på Laksevåg og i Mathopen, 

- 15 % rabatt ved utkjøring av pizza fra (Nye) 

Rosellos Pizza på Laksevåg og i Mathopen 

- 15 % rabatt på ordinære kjøretimer hos Team 

MC og Team Bilopplæring 

- Nedsatt pris på etablering av ADSL hos 

NextGenTel, Kr 698,- på 1 og 2 års bindingstid 

- Norges billigste mobiltelefon abonnement fra 

Netcom, samt markedets laveste priser på 

mobiltelefoner 

- Rimelige abonnement på spill og tippeavisen 

TIPS 

Se for øvrig annonsene til våre 

samarbeidspartnere i den 12. mann 

og på våre internettsider 

Medlemskapet koster kr. 150,- pr. år 

for voksne og kr. 100,- for barn 

Du kan melde deg inn i BST ved å bruke innmeldingsskjemaet 

på nettet (www.bst.no). 

Du vil da få tilsendt en innbetalingsgiro i 

løpet av en uke. Når innbetalingen din er 

registrert, vil du få tilsendt medlemskort. 

NB! Er du medlem fra før, blir giroen sendt 

deg automatisk. IKKE bruk skjemaet på 

nettet! Du kan også ringe Brannbutikken på 

tlf: 55 96 23 35 og be om å få tilsendt en 

medlemsgiro til innbetaling. 

MELD DEG OG DINE VENNER INN NÅ!

DET NYE BST-STYRET 

På årsmøtet 4. mars i år ble det valgt nytt BST-styre. En vedtektsendring gjorde at vi i år 

ikke stilte til valg som kandidater til ledervervet, nestledervervet osv. Istedenfor ble det 

valgt 10 styremedlemmer som selv organiserte styret ut fra ønsker og kvalifikasjoner. 

Dette har gitt denne oppgavefordelingen i BST-styret anno 2002: 

Silje Nordtveit, leder: 

Silje er ikke mer enn 19 år og 

går siste året på Danielsen 

videregående skole. Silje er 

inne i sitt andre år i styret, og 

hennes primære oppgave er å få 

styret til å fungere. 

Tom Johannessen, 

talsmann: 

Tom er 23 år gammel og er i likhet 

med Silje inne i sitt andre år 

i styret. Tom har flere forskjellige 

oppgaver utenom å være 

talsmann. Han er også tifoansvarlig 

sammen med Per 

Børge og sitter i den 12. mannredaksjonen. 

Svein Hopland, kasserer: 

Svein er 40 år gammel og inne i 

sitt fjerde år i styret. Svein sin 

oppgave er å ta seg av det økonomiske 

i BST. 

Agnethe Paulsen, 

sekretær: 

Agnethe er 18 år gammel og 

inne i sitt andre år i styret. Også 

i år er hun styrets sekretær. Hun 

går tredje året på Tanks videregående 

skole og er også med i 

redaksjonen for den 12. mann. 

Vidar Ebbesvik, 

styremedlem: 

Vidar er den som har lengst tid i 

BST-styret. Han har sittet der 

siden oppstarten i 1993, bortsett 

ifra et hvileår i 2000. Vidar 

er butikkansvarlig, og sammen 

med Helge Sanden har han 

ansvaret for alt som har med 

effektsalg ved Branns hjemmekamper. 

Vidar er også ansvarlig 

for produktutviklingen av nye 

effekter. 

Helge Sanden, 

styremedlem: 

Helge er 37 år gammel. Han har 

sittet i styret siden 1996 og har i 

år sammen med Vidar ansvaret 

for effekt salg på Stadion. 

Hans Petter Franck- 

Nielsen, styremedlem: 

Hans Petter er 20 år gammel og 

ble valgt inn i år. Hans Petter er 

for tiden sivilarbeider og jobber 

i den forbindelse for Bergen 

Turlag. Sammen med Stein Erik 

vil han ha ansvaret for turopplegget 

for denne sesongen. Han 

er også web- og IT-ansvarlig i 

BST. 

Stein-Erik Mæhlum, 

styremedlem: 

Stein-Erik er ny i årets styre. 

Stein-Erik og Hans Petter vil ha 

ansvaret for BSTs turopplegg i 

år. Stein Erik vil også være styrets 

person i BSTs sikkerhetsgruppe 

som arbeider for sikkerhet 

for oss supportere ved alle 

Brann sine kamper. 

Per Børge Hillestad, 

styremedlem: 

Per Børge er år 28 år gammel og 

ble valgt inn i år. Han skal ha 

ansvaret for tifo sammen med 

Tom. Per Børge skal sammen 

med Silje være styrets kontaktpersoner 

ovenfor Brann og vil i 

år ha månedlige møter med 

Brann. 

Tanja Vinje, styremedlem: 

Tanja er ny i årets styre. Hun 

arbeider innen barnevernet. 

Hun skal være arrangementsansvarlig 

og hjelpe Vidar med produktutvikling 

i butikken vår. 

Silje 

Tom 

Svein 

Agnethe 

Vidar 

Helge 

Hans Petter 

Stein-Erik 

Per Børge 

Tanja 


VI NÆRMER OSS SERIESTART 

Nytt styre 

Styret i BST for 2002 har nå kommet i 

gang med arbeidet. På årsmøtet 4. mars 

ble det vedtatt en vedtektsendring som 

gjør at styret nå konstituerer seg selv, og 

det nye styret valgte undertegnede til 

leder. Jeg har fått en del reaksjoner på det, 

både positive og negative, spesielt etter 

artikkelen i BA angående Azar-saken. I 

denne sammenhengen er vi i styret opptatt 

av å få frem at drapstrusler ikke er 

akseptert. Utover det må supporterne få si 

det de mener, ytringsfriheten gjelder selvfølgelig 

også i BST. Dessverre er det blitt 

slik at man ikke kan drive med toppfotball 

uten å være avhengig av penger. 

Ellers ønsker jeg nå å legge Azar-saken 

død og heller se fremover mot ny sesong, 

og jeg håper at også dere medlemmer ser 

det på samme måte. Fortjener virkelig 

Karadas så mye oppmerksomhet når han 

velger å gjøre trønder av seg? Resten av 

fotball-Norge har fått klare signaler om at 

i Bergen er det et stort engasjement for 

Brann, og vi har vist hvor mye klubben 

betyr for oss. Klubbfølelse er en viktig del 

av det å være fotballsupporter. Nå er det 

viktig å støtte laget og de spillerne som 

velger å være med å kjempe for at Brann 

skal være der de hører hjemme, i toppen 

av norsk fotball. Engasjementet og 

følelsene rundt klubben bør resultere i 

stor stemning på Stadion, og etter et år 

med stadig synkende lydnivå på Store Stå 

er det på høy tid at Brann-supporterne 

igjen blir landets desidert beste supporterklubb 

på og utenfor Stadion. 

Kvinnelig leder 

Det har også vært noen ytterst få reaksjoner 

som går på jenter i styret og kvinnelig 

leder. Til det vil jeg bare si at kommentarer 

og kritikk som er saklig og relevant vil 

bli hørt, men argumenter på ”fotball er en 

guttesport”-nivå er irrelevante og uinteressante. 

Etter min mening har det ikke 

noe å si om man er jente, så lenge man gir 

alt for Brann. Jeg har tro på at jeg, sammen 

med resten av styret, kan gjøre en 

god jobb i BST. Jeg ber om at medlemmene 

gir meg en sjanse til å vise at jeg er 

villig til å stå på for Brann og BST. Jeg 

velger også å tro at de fleste av BSTs medlemmer 

ikke har noen problemer med å 

ha en kvinnelig leder. 

Dårlig oppmøte 

på årsmøtet 

I år som i fjor var det et heller dårlig oppmøte 

på BSTs årsmøte. Jeg håper at flere 

vil engasjere seg i hva som skjer i og rundt 

BST. Styret ønsker selvfølgelig at medlemmene 

skal være fornøyd med BST 

som organisasjon, og at man føler at man 

som Brann-supporter får noe igjen for å 

være medlem i BST. Det blir også lettere 

for oss som prøver å gjøre en god jobb i 

BST, dersom vi får tilbakemeldinger, både 

positive og negative, på det vi gjør. Det er 

gjennom årsmøtet og medlemsmøter at 

medlemmene kan påvirke styrets arbeid 

og ellers det som BST driver med. BST er 

fremdeles en dugnadsdrevet organisasjon 

som er avhengig av frivillig innsats fra 

medlemmene. Det rettes herved en stor 

takk til de som alltid stiller opp, og en stor 

refs til de av dere som bare krever og ikke 

er villige til å ta i et tak selv. 

Norges Fotballforbund 

Det knytter seg vel en del spenning til 

hva NFF finner på av merkelige ting i 

løpet av sesongen. Håpet er at vi unngår 

flytting av kamper for nært opp til kampstart, 

slik at vi kan planlegge borteturer 

uten at alt blir kaos fordi kampen dessverre 

krasjer med ”Vil du bli millionær” eller 

lignende. Her må også TV-kanalene 

innse at de har et ansvar overfor det norske 

fotballpublikum. Når de først insisterer 

på å sende kampene, kan de i det minste 

gjøre det på en skikkelig måte. Ellers 

håper vi at NFF vil høre på forslag og 

ideer fra supporterklubbene. Det ser nå ut 

til at samarbeidet mellom NFF og supporterklubbene 

begynner å bli lettere, spesielt 

på grunn av Norsk Supporterallianse. 

Oppblåste trøndere 

I fjor vant Rosenborg sitt tiende seriemesterskap 

på rad. Sikkert fint for dem. Jeg 

for min del ville ikke byttet bort det vi 

har her i Bergen mot det de har der oppe. 

Rundt klubben vår er det et fantastisk 

engasjement, og trøndernes tilskuere er 

ingenting mot supporterne på Store Stå. 

Det eneste som mangler, er gullet. Når 

Brann igjen vinner serien, vil det bli en 

helt sinnssyk opplevelse. 

I en årrekke har RBK sugd gode spillere 

og talenter ut av andre norske 

Tippeligaklubber ved å komme med tilbud 

som enhver klubb i økonomiske vansker 

ikke kan si nei til. Noen av kjøpene 

ser til og med ut til å ha vært foretatt for 

å svekke motstanderne og ikke nødvendigvis 

for å styrke Eggens lag. Det kan 

nesten virke som at RBK er redd for konkurranse 

i Tippeligaen, selv om de stadig 

hevder det motsatte. Liten konkurranse i 

Tippeligaen kan umulig gagne trønderne 

på lang sikt. Men det er vel kanskje like 

greit… Vi får håpe at noen, helst Brann, 

klarer å jekke ned oppblåste trøndere i 

sesongen som kommer. 

Seriestart 

I skrivende stund er første seriekamp mot 

Molde bare et par uker unna, og jeg må si 

at jeg gleder meg stort. Til tross for at 

resultatene i treningskampene ikke har 

vært som vi kunne håpe, ser det nå ut til 

å gå rette veien for laget vårt, og det blir 

spennende å følge utviklingen de siste 

ukene frem til seriestart. Jeg håper og tror 

at Brann vil gjøre det bedre i Tippeligaen 

i år enn i fjor, og en cupfinale er vel heller 

ikke å forakte… For å klare dette er 

det viktig at de unge talentfulle spillerne 

virkelig slår igjennom for fullt i år. Erfarne 

spillere er i mindretall, og laget er dermed 

enda mer avhengig av ferdigheter og ikke 

minst innsats. Jeg håper at vi denne 

sesongen får se et lag som gir alt for laget 

og supporterne sine i hver eneste kamp. 

Til slutt vil jeg oppfordre alle supportere 

til å gi alt for Brann denne sesongen. La 

oss håpe at vi har en spennende sesong 

med mange gode fotballkamper og stor 

stemning foran oss. 

Silje Karine Nordtveit, leder, BST 


– Vi vil 

ha flere

med på 

borteturer 

Les mer om Tom og Silje sine visjoner for BST på de neste sidene

Med Silje Karine 

Nordtveit (19) har BST for 

første gang fått ei jente 

på topp i organisasjonen. 

Mens det tidligere har vært direkte valg 

på leder, vedtok årsmøtet i vår en ny 

modell som innebar at styret selv fordelte 

funksjonene. Silje er ikke skvetten, så da 

utfordringen kom, tenkte hun: – Ja, ja, 

det går vel bra. Men jammen ble det en 

pangstart. Ikke før var hun blitt valgt som 

leder, før Azar-saken eksploderte. Hun 

har allerede erfart at vervet krever en del 

tid. For at ledervervet ikke skulle bli for 

tidkrevende for én person, er oppgavene 

delt på en ny måte innad i BST-styret. 

Tom Johannessen (23) har derfor fått 

ansvaret som talsperson for BST. Nå 

håper både han og Silje på litt roligere 

tider etter at støyen rundt Azar-overgangen 

stilner. 

– Nå vil vi tenke framover. Det er på tide 

å bli ferdig med Azar-saken. Vi har viktigere 

ting å tenke på. Nå gjelder det serien, 

og vi må konsentrere oss om de spillerne 

som er i klubben, understreker de. 

– Vi stolte på Azar 

d12m treffer Silje og Tom dagen etter 

“oppklaringsmøtet” på Stadion som en 

gruppe supportere hadde kalt inn til på 

eget initiativ for å markere avstand til de 

sterkeste reaksjonene i supportermiljøet 

på at Azar Karadas gikk til Rosenborg. – 

Vi i BST-styret står ikke inne for alt som 

har blitt sagt, men vi så heller ikke det 

store behovet for dette møtet. Vår rolle 

der var som observatører, forklarer de og 

er ganske så lei hele saken. 

Silje gir uttrykk for at hun er mer enn klar 

for å snakke om alt annet enn Azar 

Karadas. Hun slipper likevel ikke helt 

unna: - Jeg kan ikke akkurat si jeg likte 

det, sier hun med tydelig understatement. 

– Det er ikke slik at jeg akkurat må ha 

Azar på laget, men måten han gikk på, ble 

spesiell. Vi forventet det ikke av ham. 

Mange av oss stolte på at klubben betydde 

noe spesielt for ham, sier hun. 

– Jeg syntes ikke at vi skal selge spillere til 

rivaliserende klubber. Men spillere kommer 

og går, så spillersalg er nok noe vi 

bare må akseptere og lære oss å leve med. 

Måten Azar-salget skjedde på var likevel 

slett ikke OK, sier Tom Johannessen. – 

Noen få dager før hadde han stått fram i 

BA og forkynt at han skal skrive under for 

Brann, men så skriver han i stedet 

– Vi vil prøve å gjøre en best mulig jobb for BST. Men det er mye lettere for oss i styret når vi 

vet hva folk ønsker og mener, sier Silje og Tom. 

kontrakt med Rosenborg. 

Mange meninger 

Både Silje og Tom synes å ha lært på den 

harde måten at i en sak som denne er det 

mange meninger 

blant BST-medlemmene. 

– Det er vanskelig 

å profilere 

egne meininger når 

du sitter i BST-styret. 

Dette vil fort bli 

oppfattet som BSTs 

syn, mener Tom. – Det er umulig å si noe 

alle er enige i. Uansett hva du sier, så er 

det noen som ikke er enig med deg. BST 

består av utrolig mange forskjellige typer 

– hver med egne meninger. Det eneste 

alle er enige om, er ønsket om at Brann 

skal gjøre det bra, påpeker Silje. 

– Det er ikke slik at jeg 

akkurat må ha Azar på 

laget, men måten han 

gikk på, ble spesiell. 

Siljes visjon er at alle medlemmene i 

Brann Supporter Team (BST) føler at 

dette er en organisasjon for dem. – Da må 

vi samle oss om det alle er enige i, samtidig 

som vi også må tåle uenighet. 

Stadionsaken er 

noe av det BST-styret 

vil følge opp spesielt 

i tiden som 

kommer. Her gjelder 

det å prøve å 

påvirke slik at supporternes behov blir 

best mulig ivaretatt. Silje tilhører dem 

som helst vil bli værende på det nåværende 

anlegget. – Det er noe eget ved 

Brann Stadion. Jeg får en helt spesiell 

følelse når jeg går inn der, sier hun, men 

innrømmer at hun er klar over begrens- 


ningene f.eks. knyttet til mangel på parkering. 

– Om vi får et nytt stadion, så bør 

i alle fall dette være sentrumsnært, f.eks. 

på Nygårdstangen, mener Tom. 

Ønsker forbedret Store Stå 

En annen oppgave som engasjerer BSTstyret 

er dialogen med Brann. Begge har 

inntrykk av at dette har bedret seg de 

siste årene, og det legges opp til regelmessige 

møter ca en gang i måneden. Blant 

de viktige sakene som her skal drøftes, er 

sikkerheten på Stadion og utbedring av 

Store Stå. – Det bør bygges opp flere 

trinn. Dessuten er det behov for mer enn 

én pølsebod. Toalettfasilitetene må også 

forbedres, mener 

Tom som er opptatt 

av at Store Stå blir 

gjort mer attraktiv. 

– Sittetribunene 

har mye bedre fasiliteter. 

De siste 

årene har vi mistet 

flere og flere medlemmer 

til sittetribunene, påpeker han og 

tror at forbedret standard på Store Stå 

ville stoppet litt av denne flukten. 

Vil ha bedre sang 

og mer stemning 

Det er en utvikling Tom gjerne vil snu. 

– Det hadde vært utrolig artig om alle 

syngende BST-medlemmer kunne samles 

på Store Stå. Om folk heller vil sitte, er 

det ikke noe vi kan gjøre med det. Men 

Store Stå har et særlig ansvar for å skape 

stemning på kampene. Vi må innse at 

stemningen har vært dalende i det siste. 

Jeg tror den viktigste forklaringen er at vi 

har opplevd et generasjonsskifte på Store 

Stå. Mange nye, unge kommer, og det er 

bra. Men i forhold til antallet, har det 

blitt lite lyd. En god del synger, men det 

blir for lite samstemt, forklarer Tom som 

har tro på at stemningen tar seg opp igjen 

når alle de unge ”blir varme i trøya”. – 

Det er ikke lenge til at Brann igjen vil ha 

landets beste supporter, spår han. 

– Vil BST gjøre noe spesielt for å forbedre 

stemningen på Store Stå? 

– Dette handler først og fremst om at de 

som går på Store Stå selv må ta tak – 

synge og støtte laget. De som ikke har 

tenkt å synge, bør heller stille seg mer på 

sidene. Det har vært prøvd å organisere 

med forsangere før – med lite hell, mener 

Tom som ser en mulig løsning i å dele ut 

flygeblad med sangtekster. 

Trenger nye tekster 

– Jeg håper virkelig at vi får opp kvalite- 

– Det er vanskelig å 

profilere egne meininger 

når du sitter i BSTstyret. 

Dette vil fort bli 

oppfattet som BSTs syn. 

ten på syngingen igjen, sier han og etterlyser 

arvtakere til den kreative kjerne 

som tidligere stod bak mange av sangene. 

Han har lite tro på at BST kan gjøre noe 

direkte på dette området. – Sangene oppstår 

fra ”ingenting” og prøves gjerne ut i 

forbindelse med turer. Noen av dem slår 

an. Men det helst på Store Stå det skjer. 

– På årsmøtet ble det antydet at tifo 

kunne virke passiviserende på supporterne. 

Hva mener dere om dette? 

Begge stiller seg noe uforstående: – 

Meningen er at tifo skal være med å 

tenne publikum. Tifo er ganske mye forskjellig 

– også syng- 

ing, påpeker Tom 

som selv har konfettien 

som favoritt. 

– Det er fantastisk å 

se at det er rødt og 

hvitt i hele feltet. 

Bluss er også flott, 

men gjør seg absolutt 

best i mørket under kveldskamper, 

sier han. Silje liker all tifo, men holder en 

knapp på konfetti og flaggborgen. 

Vil gjøre noe for supportere under 18 år 

På arrangementssiden har de klare synspunkter 

på hva som er satsingsområder 

for BST. – Barnefester er viktig i et langsiktig 

perspektiv, understreker Silje. – 

Dessuten må vi gjøre noe med tilbudet for 

de som er under 18 år. Her har ikke BST 

vært gode nok, er begge enige om og 

lover å ta tak i dette. 

De legger vekt på at 

medlemmene skal 

oppleve at de får 

noe igjen for medlemskapet 

i BST og 

nevner borteturer, 

økt sikkerhet rundt 

kampene og forkjøpsrett til Europacupog 

cupfinalebilletter. 

– Fantastisk gøy på tur 

Økt oppslutning om borteturene ser både 

Silje og Tom som kanskje den aller største 

utfordringen for BST: – Vi vil legge til 

rette for at flest mulig drar på turer og 

støtter laget også på bortebane. Det er altfor 

mange som ikke har prøvd å være med 

på turer i BST-regi. Noen tror kanskje at 

det bare er en fast gjeng som reiser. Men 

selv om det er noen gjengangere, er det 

nesten hver gang også med noen nye. Vi 

vil sterkt oppfordre folk til å prøve en tur 

– det er fantastisk gøy, lover de. 

– Det hadde vært utrolig 

artig om alle syngende 

BST-medlemmer kunne 

samles på Store Stå. 

Begge har tydelige minner om sine første 

borteturer. For Tom var det under cupfinalen 

i 1988, mens Silje debuterte med 

turen til Lillestrøm i 2000. – Det var 

kjempegøy. Brann måtte vinne for å 

henge med i sølvkampen. Til slutt vant vi 

2–1 etter scoringer av Raymond Kvisvik 

og Egil Ulfstein. Det siste kvarteret er det 

lengste i mitt liv, forteller hun. 

Når det gjelder den kommende sesongen, 

er begge optimister og tror Brann vil gjøre 

det bedre enn i fjor. – Klubben har mange 

unge, lovende spillere på vei opp, påpeker 

Tom og håper mange av dem slår til. 

Wassberg er favoritten 

Når de blir utfordret på hva som er deres 

favorittspiller i Brann, griper begge først 

til historien. Silje mener Per-Ove 

Ludvigsen er et naturlig valg, mens Tom 

nevner Hassan el Fakiri – og Lars 

Bakkerud i hans glansdager. I dagens 

tropp synes de det er mange bra spillere, 

men kanskje ikke noen som for øyeblikket 

skiller seg så veldig ut. Begge ender 

opp med Roy Wassberg som førstevalget. 

Tom vil gjerne også framheve Joachim 

Walltin, mens Silje nevner Ivar 

Rønningen – selv om hun synes han gjør 

det litt for spennende av og til. 

På årets årsmøte i BST var bare rundt 35 

medlemmer til stede. Silje ønsker seg mer 

aktive medlemmer. – Det er mye lettere 

for oss i styret når vi vet hva folk ønsker 

og mener. Dessuten er BST er organisasjon 

der alt arbeid bygges på frivillig innsats, 

dugnad fra 

medlemmene. Det 

blir lett slik at noen 

få gjør veldig mye, 

men vi ønsker at 

flere skal være med 

og hjelpe til. Derfor 

oppfordrer vi alle 

som kan tenke seg å gjøre en innsats, til å 

ta kontakt – gjerne i Brannbutikken. 

– Frykter dere kritiske medlemmer? 

– Vi vil prøve å gjøre en best mulig jobb 

for BST. Men det synes ofte som det er 

lettere å kritisere enn å gi ros, tror Tom. – 

Vi tar gjerne imot kritikk, så lenge den er 

saklig, sier Silje som også håper på litt ros 

og mange gode forslag fra medlemmene. 

Åshild Samnøy 


Egil Ulfstein 

Den lojale 

sliteren!

Egil Ulfstein er den mannen som briljerer på midtbanen og i forsvaret i Brann, 

men som likevel ikke har gjort seg noe særlig bemerket i løpet av tiden 

på laget. Han som mange andre mottar lovord og skryt fra det evig 

optimistiske trenerteamet, og han fortjener det. 

Når Egil ikke imponerer i Branndrakten, 

jobber han for Teira Invest eller koser 

seg med familien sin. Han er utdannet 

diplomøkonom, og har dermed noe å 

falle tilbake på når fotballen slutter å 

være morsom lenger. – Jeg spiller så 

lenge det er gøy, forteller han og understreker 

at det fortsatt er like gøy å spille 

fotball nå som det var da han først 

begynte. 

Egil fremstår som et meget sympatisk og 

jordnært menneske, som ser realiteten i 

øynene og er klar over at det ikke vil bli 

lett for Brann i kommende sesong. – Får 

vi en god start, har jeg troen på at vi kan 

komme blant de topp tre. Men det blir 

så klart vanskelig, understreker han. 

Spent stemning i Brannstallen 

Med en skuffende syvende plass i fjorsesongen 

går brannspillerne forhåpentligvis 

inn for å gi alt og vise fotball-Norge hva 

de er laget av. Brannsupporterene stiller 

selvsagt høye krav til Brannlaget for 

kommende sesong. Vi kan da spørre oss 

selv om de høye kravene gjør at spillerne 

gjør alt de kan for å forbedre de til tider 

pinlige resultatene de fikk i fjor, eller om 

de rett og slett ikke klarer å komme seg 

opp av gjørma? Egil forteller at stemningen 

i Brannstallen er veldig spent i 

forkant av sesongsstart, men han forsikrer 

at de vil gjøre det de kan for å tilfredsstille 

Norges desidert beste supportere. 

Ved et eventuelt tap av viktige 

nøkkelspillere som Thorstein Helstad og 

Raymond Kvisvik kan det være vanskelig 

å forestille seg at laget vil klare å 

holde seg på samme nivå som de andre 

topplagene. Egil understreker at 

Raymond og Thorstein er to veldig sentrale 

spillere og at det kan bli vanskelig 

uten at de to herjer på topp. 

– Laget vil bestå, men spørsmålet er om 

vi vil være like bra, forteller han. 

Allsidig spiller 

Egil Ulfstein er en allsidig spiller som har 

vist seg å være veldig nyttig å ha i forsvarsrekken. 

Han kan nemlig brukes 

både som midtstopper og på den sentrale 

midtbane. – Jeg foretrekker å være midtstopper, 

men det går greit på den sentrale 

midtbanen også, understreker han. 

Egil har en god evne til å lese spillet, og 

med sine 188 cm klarer han å holde et 

godt overblikk over banen. Med gode 

egenskaper som å være luftsterk, pasningssikker 

og hurtig, er han godt utrustet 

når det gjelder å stoppe motstandernes 

til tider livsfarlige spisser. Selv om 

– Laget vil bestå, 

men spørsmålet 

er om vi vil være 

like bra. 

det er mye fint å si om den sympatiske 

spilleren, har han selv ting å utsette på 

sitt eget spill. – Jeg er litt lite aggressiv, 

men det kan nok utvikles etter hvert, 

konstaterer han. 

Bosmanspillerne 

Det har vel heller vært umulig for 

enhver bergenser å unngå å få med seg 

alt oppstyret rundt Bosmanspillere i 

Tippeligaen som svikter klubben uten å 

blunke. Det har vært en rekke diskusjoner 

om hvorvidt disse spillerne bør få 

være med på laget, og de har mottatt lassevis 

med kritikk for deres frekkhet og 

utroskap. Også supportere har mottatt 

kritikk i denne saken. Det gjelder da 

behandlingen av de utro spillerne, hvor 

drapstrusler og drittkasting har en sentral 

plass. Egil forsikrer at alt som har skjedd 

ikke har klart å forandre den oppfatningen 

han har av Brannsupporterne. – 

Enkelte har selvsagt pekt seg ut med en 

rekke uttalelser, men det er jo ikke alles 

meninger, forklarer han. 

I hele diskusjonen rundt Bosmanspillere 

har det dukket opp en rekke spørsmål: 

Hva får spillerne til å svikte klubben på 

denne måten? – Kan noe gjøres for å forhindre 

at slike ting skjer i framtiden eller 

må vi bare ta til takke med det faktum at 

fotballen kun er en kapitalistisk institusjon 

hvor det er umulig å sverge evig troskap 

til en klubb? – Bosmanspillerne er 

Bosmanspillere av en grunn. De har selv 

valgt å bli det, fastslår Egil, før han fortsetter 

med å fortelle at Bosmanspillerne 

gjør det vanskelig for klubbene, når de 

fleste kun ser på Tippeligaen som et 

springbrett ut i verden til nye muligheter 

hos Europas toppklubber med deres prestisje 

og deres noe mer lokkende lønningsposer. 

Økonomiske konsekvenser 

Den økonomiske situasjonen i Brann har 

fått en hel rekke uheldige konsekvenser. 

Ved at spillerne blir dratt inn i alt det 

økonomiske styret har mange av dem 

følt seg ekstra presset i en allerede stresset 

situasjon, noe som indirekte har ført 

til dårligere sportslige prestasjoner. En av 

grunnene til den labre økonomien er 

utbetalingen av høye spillerlønninger, 

noe som har vært mye i fokus når det 

gjelder ulike muligheter for å senke klubbens 

utgifter. Folket er veldig delt i 

denne saken. Noen mener at lønningene 

godt kan reduseres, mens andre syns at 

spillerne fortjener alt de får. På spørsmålet 

om han føler seg privilegert over å 

tjene godt, kun på noen timers arbeid 

eller om det er hardt arbeid, svarer Egil 

at det er klart at han er privilegert. Han 

får gjøre det han liker og samtidig klarer 

han å livnære seg på det. Men han er 

også rask med å understreke at det er 

hardt arbeid mht vintertreningene, hvor 

spillerne trener dobbelt så mye for å 

holde formen oppe. 

Med så pass mye trening spillerne har og 

de regelmessige kampene, løper de – alle 

som en – en stor risiko for å bli utsatt for 

skader som kan ødelegge deres videre 

fotballkarriere. Egil har selv vært utsatt 


– Bosmanspillerne er Bosmanspillere av en grunn. De har selv valgt å bli det. 

for ryggskader en tid tilbake, men hevder 

at han ikke går rundt og uroer seg for 

hva som kan skje med hensyn til nye 

skader. – Jeg går ikke rundt og tenker på 

det, i hvert fall ikke bevisst, forteller 

han, og garanterer at han ikke lenger er 

plaget med ryggen. 

Oppturer og nedturer 

Egil har vært i Brann i fire år og har 

vært med på mange oppturer og nedturer. 

Det som har satt mest preg på 30åringen 

var cupfinalen i 1999 og den 

utrolige sølvkampen i 2000 hvor Brann 

slo Molde 4–1. – Det har vært mye oppturer 

med Brann, men de to må være 

høydepunktene for meg, stadfester han. 

Den forferdelige 6–2-kampen mot 

Rosenborg i fjor og det uheldige utfallet i 

Champions League-kvalifiseringen er 

ikke, overraskende nok, det som har vist 

seg å bli husket som de to største nedturene 

for Egil. 

Etter den skuffende høstsesongen i fjor 

er vi blitt nærmest vant til å se et skuffet 

Brann lag labbe inn i garderoben etter 

kampene. Egil forteller at han er klar 

over ansvaret de har overfor supporterene 

og at de må prøve å gå med hodet 

høyt selv etter et tap, selv om det ikke 

alltid er like lett. – Det er en klar forskjell 

på om du har spilt godt og tapt, 

eller om du tapte fordi du spilte dårlig, 

mener han. 

Tifo er oppløftende 

Egil skrev kontrakt med Brann i 1998 og 

har tre år igjen før den løper ut i 2005. 

Etter det vet han ikke helt hva som skjer 

fotballmessig, men han er fast bestemt på 

å bli i Bergen og Brann ut tiden. Dette 

viste han klart da han ikke ønsket en 

eventuell overgang til den engelske 1. 

divisjonsklubben Huddersfield Town i 

fjor. Da kan vi spekulere i om dette 

avslaget fra Egil førte til at Huddersfield 

rykket ned til 2 divisjon. 

Egil fremstår for øvrig å være meget til- 

freds i Brann, og en grunn til dette kan 

være de fantastiske supporterne som 

støtter laget i tykt og tynt. Han forteller 

at det er en helt fantastisk opplevelse å 

komme ut på banen på Stadion når det 

er fullt på tribunene og føle støtten fra 

folket. – Det er det største i Norge, konstaterer 

han. Han forteller også at han 

syns at tifoen på staddaen virker oppløftende 

og som en klar pådriver for laget i 

forkant av kamper. Egil, som er medlem i 

BST og for øvrig leser d12m, syns ikke at 

det er spesielt plagsomt dersom mannen 

på gaten kommer bort for å slå av en 

prat innimellom. – Det er bare hyggelig 

om det skjer, stadfester han, som den 

hyggelige og vennlige mannen han er. 

Som en liten avslutning ønsker han å få 

kunne rette en appell til supporterne om 

å fortsette i samme takter som i fjor og å 

stå på for laget i de røde draktene. 

Av Agnethe Paulsen 


Alle Branns bortekamper 

hører du på Radio1! 


Daniel 

Moen Hansen

Fotballpuben 

sender non stop sport hver dag. 

Vi har busser for puben`s gjester 

til og fra Brann`s hjemmekamper. 

18 års aldersgrense. 

Wembley Bar 

i 2 etg. sender rikstoto direkte med innlevering. 

Tripler og dobler imellom løpene. 

ALLE RETTIGHETER 

20 ÅRS ALDERSGRENSE. 

Velkommen 

du også! 

Vi sender fotball på widescreen! 

ADSL 

Fast installasjon 

kun kr. 698,- 

Fra kr. 398,- 

pr. måned. 

KUN for 

BST medlemmer 

Besøk www.bst.no for 

bestilling eller ring 

Bredbåndstelefonen på 55 52 79 77 


I løvens hule 

På kvinnedagen – 8. mars samlet norsk fotballs mektigste menn seg i Oslo 

Plaza. For selv om NFF har fått kvinnelig generalsekretær og har to kvinner i 

hovedstyret, var det stort sett mennene som representerte klubber og kretser 

på årets fotballting. For oss supportere var det en milepæl – for første gang var 

supportere invitert på fotballtinget. Det aktet vi å utnytte. 

Fotballtinget er småklubbenes sjanse til å 

gi de store en solid nesestyver. Det er en 

sjanse de akter å benytte. Vi supportere 

har ofte følt at vi er i opposisjon til forbundet 

og alt de står for. På forbundstinget 

skjønner vi at vi ikke er alene om 

det. Den ene etter den andre av delegatene 

går på talerstolen og beskylder forbundsstyret 

for å være virkelighetsfjerne 

og uten kontakt med røttene i norsk fotball. 

Når det kommer til valg, blir de 

likevel gjenvalgt enstemmig. En selsom 

opplevelse. Den kan nok bare forstås ut 

fra at småklubbene trenger å markere at 

de faktisk er viktige for norsk fotball. For 

meg ble forbundstinget en påminnelse 

om at det faktisk stemmer. 

To deler 

Det er ingen hemmelighet at det er til 

dels store konflikter mellom de to delene 

av norsk fotball – breddefotball og toppfotball. 

Småklubbene som utgjør breddefotballen 

synes at forbundet tenker altfor 

mye på de store. Toppklubbene synes det 

er helt feil at inntektene som de skaper, 

skal fordeles også nedover til småklubber 

og et forbund de synes er mest til for 

breddeklubbene. Det er på den knivseggen 

forbundet balanserer. For første gang 

gikk det faktisk opp for meg at forbundet 

har en holdning til dette jeg er helt enig 

i. De store klubbene er helt avhengig av 

arbeidet som gjøres i de små for at de 

skal kunne bli det de er. Samtidig er 

småklubbene avhengig av de store for at 

norsk fotball skal ha økonomi til sin satsing. 

Midt mellom to grupperinger som 

tenker på seg og sitt, skal forbundet 

balansere og tenke på alles beste. Det er 

ingen lett oppgave. 

Tar konsekvensen 

Forbundet har da også tatt konsekvensen 

av dette, og opererer nå med to visepresidenter, 

en for breddefotball og en for 

toppfotball. Det er spesielt gledelig at 

visepresidenten for toppfotball er fotballens 

svar på Kåre Valebrokk, nemlig 

Sondre Kåfjord fra Molde. Etter å ha 

fulgt ham gjennom forbundstinget og 

også pratet med ham i pausene, har jeg 

et inntrykk av ham som en meget kompetent, 

ærlig og ryddig person, som faktisk 

har skjønt hva fotball dreier seg om, 

også for oss supportere. Jeg føler meg veldig 

trygg på at han er rett person for den 

jobben. 

Knuste fordommer 

At vi Brannsupportere har hatt et 

anstrengt forhold til forbundet, er det 

ingen tvil om. Jeg har selv uttalt meg i 

relativt skarpe ordelag om det NFF har 

foretatt seg (eller ikke foretatt seg) ved 

en rekke anledninger. Derfor var det 

overraskende å få knust en rekke fordommer 

på tinget. For meg har NFF 

fremstått som en pampeorganisasjon 

uten bakkekontakt og med sine byråkratinteresser 

som det viktigste. Under tinget 

fremstår både styret og administrasjonen 

i forbundet som folk som er oppriktig 

glad i fotball, ja, jeg har faktisk flere 

av dem mistenkt for å stå på tribunen og 

synge seg hese for sitt lag. Det er bra, for 

NFF forvalter tross alt vanvittige summer 

på vegne av norsk fotball. 

Per Arne Flatberg representerte Norsk 

Supporterallianse (NSA) på fotballtinget. Der 

fikk han knust en rekke fordommer om NFF 

som en pampeorganisasjon. 

– Under tinget fremsto både styret og administrasjonen 

i forbundet som folk som er oppriktig 

glad i fotball, skriver Per Arne. 

Cupfinalebillettene 

For oss var det knyttet ekstra stor spenning 

til forslaget om at flere av cupfinalebillettene 

skulle tilfalle de deltakende 

klubbene. NSA hadde drevet omfattende 

lobbyvirksomhet på forhånd, og 

flere klubber skulle arbeide hardt for å få 

gjennomslag for dette. Vi begynte til og 

med å bli optimister. Det første signalet 

om at dette kanskje ikke kom til å gå så 

bra, kom allerede før åpningen av tinget. 

Tilbakemeldingene fra årsmøtet i Norsk 

Toppfotball var at de «i prinsippet» støttet 

forslaget helhjertet, men ikke var villige 

til å fronte det samlet på tinget. Vi 

visste at sterkt press fra toppfotballen var 


For oss var det knyttet ekstra stor spenning til forslaget om at flere av cupfinalebillettene skulle tilfalle de deltakende klubbene. Men når også 

Rosenborg går på talerstolen og taler varmt for at det er viktigere å tenke på forbundets totaløkonomi enn at supporterne deres skal få cupfinalebilletter, 

var det tid både for forbannelse og oppgitthet. Men kanskje er det håp for gjennomslag senere tross alt? 

det eneste som kunne få forslaget 

gjennom. Der sviktet de, og vi skjønte 

nok at det slaget var tapt. Når også 

Rosenborg går på talerstolen og taler 

varmt for at det er viktigere å tenke på 

forbundets totaløkonomi enn at supporterne 

deres skal få cupfinalebilletter, var 

det tid både for forbannelse og oppgitthet. 

I tillegg får vi tåredryppende historier 

om oppmannen fra småklubben som 

«jobber ræven av seg for klubben» og 

ikke en gang kan få kjøpe en cupfinalebillett 

som takk for innsatsen. Vi tapte så 

det sang. På banketten blir jeg sittende 

ved siden av en av de argeste kritikerne 

av forslaget, en representant fra en typisk 

småklubb. Jeg forteller ham om det vi 

ikke turde ta frem i diskusjonen – at 

svært mange av billettene til småklubbene 

ender opp på svartebørsen og selges 

til supportere for blodpriser. Han virker 

oppriktig overrasket og synes det er dumt 

at det ikke kom frem i debatten. Kanskje 

er det håp for gjennomslag senere tross 

alt? 

En ting var i hvert fall positivt rundt 

dette forslaget: Forbundet ble tvunget til 

å si at de ekstra billettene som kommer 

etter ombyggingen av Ullevaal, skal gå 

til supportere – ikke til sponsorer. 

Andre og tredje divisjon 

Det temaet som virkelig opptok forbundstinget, 

var organiseringen av seriesystemet. 

Særlig var det omleggingen av 

andre og tredje divisjon på forrige ting 

som mange var sure over. De fleste som 

fremmet forslag her, ville vekk fra kvalifiseringsspill 

fra tredje til andre divisjon 

– i hvert fall for deres eget lag. Mest 

ytterliggående var forslaget om at vin- 

nerne av tredjedivisjonsavdelingene på 

Østlandet skulle rykke rett opp, mens 

vinnerne i resten av landet skulle spille 

kvalifisering som i dag. Det var tydelig at 

det fortsatt er motstand mot endringen 

som ble gjennomført før 2001-sesongen. 

Motstanden var imidlertid ikke større 

enn at forbundet fikk bred støtte for å 

beholde dagens seriesystem, ikke bare 

fordi det er så fantastisk, men også fordi 

det er nytt. 

Aller mest kjeft fikk forbundet for å ha 

vært unøyaktige med reisestøtten i andre 

divisjon. Mange lag der må reise langt, 

og må visstnok betale 25 000 mer i året 

enn det som var forutsatt på forrige ting. 

Jeg skjønner at de reagerer. Det er ikke 

greit å få endene til å møtes, men det får 

nå være måte på. 

Cupen nesten uforandret 

I cupen skjer det ikke de store endringene. 

Forbundsstyret fikk gjennomslag for 

det som alt har vært i et år. Det spilles 

ikke omkamper i cupen. De fikk også 

gjennomslag for at en spiller som taper 

cupfinalen, ikke kan bli cupmester (hvis 

han har byttet klubb underveis i turneringen). 

Langt viktigere synes jeg 

Vålerengens forslag om trekning av 

hjemme- og bortekamp fra fjerde runde 

var. Dessverre ble forslaget ikke begrunnet 

av Vålerengen, og falt klart. Litt 

ordentlig argumentasjon og arbeid kunne 

gitt dette gode forslaget gjennomslag. 

Det virket dessverre ikke som om 

Vålerengen var spesielt interessert. 

Scancke 

Fotballtinget er en plass for fest og moro, 

og engasjement rundt fotballen. 

Fotballtinget er også en samling av norsk 

fotballs mest originale og mest plagsomme 

personligheter. I en særklasse her 

kommer Tom A. Scancke – tidligere fra 

Oslo Ballklubb, nå Hønefoss Ballklubb 

og Norsk Fotballs Venner. Han legger 

frem en rekke forslag, noen helt idiotiske 

og andre med en viss fornuft, og bruker 

tinghelgen til å arbeide intensivt for sine 

forslag og endre dem for å få dem akseptable. 

Fotballtinget ser med en viss munterhet 

og overbærenhet på personligheter 

som ham. Jeg har tinget mistenkt for 

å vedta et par av forslagene hans for å 

være litt hyggelige. 

Overgangsregler 

Det er rart med det i sånne sammenhenger. 

De viktigste sakene er ikke alltid 

de som får mest oppmerksomhet og diskusjon. 

Sånn sett var det egentlig ikke 

overraskende at forbundets foreløpige 

forslag til nye overgangsregler ble vedtatt 

uten stor diskusjon. Forslaget var 

gjennomarbeidet og glitrende presentert 

for forsamlingen. 

Fest 

At et fotballting også inneholder bankett, 

dans og fest kommer neppe som 

noen overraskelse. Jeg skal holde meg for 

god til å ta alle detaljene derfra, men 

nøye meg med å si at Hordaland vant 

banketten (med meget solid innsats av 

Brann), og mitt forhold til Per Ravn 

Omdal blir aldri mer det samme etter å 

ha sett ham utfolde seg på dansegulvet. 

I maktens hule: Per Arne Flatberg 


De nye 

vendbare 

Vi leverer 

store deler av 

supportereffektene 

til Brannbutikken. 

Brann- 

draktene

er kommet 

i Brann- 

butikken! 

Løp og kjøp!! 

Brannbutikken: Markeveien 11 - 5012 Bergen • Telefon: 55 96 23 35 - Fax: 55 96 24 37 • E-post: bst@bst.no 

Åpningstider: Mandag - fredag 11 - 18 (torsdag 11 - 19) • lørdag 11 - 15 

Vi leverer 

store deler av 

supportereffektene 

til Brannbutikken.

Religion og sjel til salgs - 

pris 21,3 millioner 

I Oslo fantes det en klubb – vel var det en bydelsklubb, 

men de var stolte av tradisjonene sin, av sjelen sin. 

Supportere hadde de og – en gjeng som 

var nesten like store i kjeften som oss. – 

Du er min religion, sang de om klubben 

sin. Alt dette var med og gjorde at vi 

hatet dem intenst. Så kom bydelsklubben 

i økonomiske problemer, og vi fikk 

se hvor mye som skal til for å kjøpe sjel 

og tradisjon. I Oslo var prisen 21,3 millioner. 

Alt har åpenbart sin pris. 

Det er mye rart med redningsoperasjonen. 

John Fredriksen hylles av det store 

flertallet av Klansmenn som sier sin 

mening i diskusjonsforumet til VPN. 

Noen enslige røster synes det er trist at 

klubben ikke lenger har noen ting de 

skal ha sagt rundt det sportslige. Noen 

synes det er trist at klubben må satse 

mindre på breddefotballen. At det stilles 

krav fra Fredriksen om samarbeid med en 

utenlandsk klubb og at det må bli slutt 

på alle meningene i klubben, nevnes i 

grunnen ikke. 

Taus klan 

I Vålerengen har Klanen en spesiell 

rolle. De er en sterkere merkevare enn 

klubben, og når Vålerengen har spilt 

borte i første divisjon, kommer ikke folk 

for å se Vålerengen spille, men for å se 

og høre Klanen. Klanen har fast observatørplass 

i Vålerengens styre og har en 

sterk posisjon. Svært få viktige beslutninger 

tas uten at Klanen er orientert. 

Du kødder ikke med Klanen. Kanskje er 

det også årsaken til at Klanen har vært 

stille i denne prosessen. Det eneste 

offentlige utspillet fra Klanens side er 

dette: – De kan ikke la det gå i dukken 

nå, ikke med det laget vi har på gang, sa 

Klanens talsmann Kjell Grønningen 

bestemt til Aftenposten. Holdningen til 

Klanen er glede over at «klubben» er 

reddet. Fredriksen har penger til å holde 

tapssluket gående lenge, men ikke nødvendigvis 

vilje. Vålerengen tapte 45 mil- 

lioner i løpet av fjoråret i første divisjon. 

Også i år går bydelsklubben med underskudd, 

selv om de har budsjettert med 9 

000 tilskuere i snitt på hjemmekampene 

sine. 

Er det mulig å forstå dem? 

At Brann skulle foreta en tilsvarende 

nedselging uten protester i klubb og supportermiljø, 

er nærmest utenkelig. Det 

kommer ikke bare av at vi har et bredt 

eierskap med over 1 000 småaksjonærer 

i Brann. Slik har også Vålerengen hatt 

det. Det har mer med tradisjoner og kultur 

å gjøre. Det er først og fremst et skille 

mellom vest og øst som gjør seg gjeldende. 

For her på Vestlandet er vi utrolig 

opportunistiske. Spesielt gjelder det i 

Bergen. Det er en velkjent sak at resten 

av Norge ikke skjønner engasjementet 

vårt i små og store saker. Det være seg 

buekorps, Brann, statuer eller busselskap 

– vi diskuterer like høylydt og engasjert. 

Og skulle en bergensk nasjonalhelligdom 

som Brann komme i hendene på en eller 

annen oppkomling med mye penger, 

ville det skapt furore i hele byen. Noe 

helt annet er det dersom en Hermann 

Friele, en Trond Mohn, en Bjarne Rieber 

tok makten i Brann. De er selv bergenske 

institusjoner, og det bergenske borgerskap 

ville nok akseptert det. Det 

burde ikke vi gjort. Det er der 

Vålerengen er. John Fredriksen er gammel 

VIF-gutt, og i motsetning til spekulantene 

som har vært tungt inne (Ola 

Mæhle, Øystein Stray-Spetalen), har 

han i utgangspunktet et hjerte for klubben. 

Det dreier seg ikke bare om investering 

og avkastning for Fredriksen. 

For å forstå situasjonen i Vålerengen, må 

vi også forstå forhistorien der. I 1996 var 

de nærmest konkurs. De rykket ned i 

første divisjon, og det var krise. 

Investorer gikk inn med mye penger, sør- 

get for at de kunne beholde hele laget fra 

eliteserien og rykke rett opp igjen. 1997 

ble et drømmeår for bydelsklubben – 

opprykk og cupseier. Deretter gikk de til 

kvartfinale i europacupen og møtte 

Chelsea. For mange i Klanen står denne 

perioden som et høydepunkt i nyere tid, 

og det er liten tvil om at de kan takke 

investorene for denne oppturen. Penger 

og omlegging av filosofien fra attraktiv 

fotball til Drillo-fotball utrettet mirakler 

på kort sikt – over tid hjalp det lite. 

Drillo forsvant, nye trenere kom og gikk. 

Vålerengen rykket ned igjen. Også 

denne gang ble pengesekken åpnet på 

vidt gap for å sikre opprykk. Nok en 

gang klarte de det. Prisen er nok en redningsoperasjon. 

Kynisk maktkamp 

Det dreier seg ikke bare om investering 

og avkastning for John Fredriksen og 

Vålerengen. Det dreier seg også om 

sportslige resultater for en hver pris. For 

investorer, klubb og klan har det nesten 

vært en trossetning som de gjentar for 

seg selv hver gang de vakler i troen: 

«Vålerenga er et elitelag». Forsøker man 

å være noe man ikke er, lykkes det sjelden. 

Ofte blir det også dyrt – fryktelig 

dyrt. For en utenforstående virker det 

som John Fredriksen har utnyttet 

Vålerengens økonomiske situasjon i en 

kynisk maktkamp. Målet har vært å bli 

kvitt brysomme klubbfolk og ikke minst 

Stray-Spetalen og Mæhle. Fredriksen er 

sterk tilhenger av at Vålerengen skal 

opptre med en stemme. Det må bli slutt 

på alle meningene internt. Én stemme 

skal høres – og det er hans. Alle andres 

eierandeler er redusert til nesten ingenting. 

Klanen har tapt hundretusenvis av 

kroner. Klanens medlemmer har tapt 

millioner. Ære være dem for å fokusere 

på det viktigste – at klubben ble reddet. 

Det de ikke ser, er at klubben ikke eksis- 


terer i denne sammenhengen lenger. 

Klanen holder nå med VIF Fotball 

ASA, ikke med den hederlige, gamle 

klubben fra Vålerengen. I og med «redningsaksjonen» 

fra Fredriksen har han 

nå sikret seg all makt i 

den klubben, som Atle 

Brynestad har det i 

naboklubben Lyn. 

Rett vei 

å gå? 

Vålerengens fremste 

mål er å bli en 

stabil toppklubb 

i Norge 

og hevde seg 

i Europa. 

Som supporter 

har jeg en 

viss sympati 

med ønsket 

om å bli 

best 

mulig og vinne 

mest mulig. 

Men det kommer 

ikke gratis, 

og jeg er 

ikke en gang 

sikker på om 

veien 

Vålerengen 

går (som er 

veien til både 

Molde og Lyn) er den rette. 

Det er grenser for hvor mye 

penger selv John Fredriksen 

gidder å pøse inn i klubben. 

I Brann vet vi mye om hva 

det koster sportslig å vende 

dramatiske underskudd til 

overskudd. I Brann ga vi oss 

fem år på å snu det. 

Vålerengen har langt større 

underskudd, og gir seg selv 

kortere tid. Alt neste år skal 

de gå i pluss. For meg virker 

det som en umulig oppgave, 

selv om de raserer barne- og 

ungdomssatsingen. Den koster 

tross alt ikke så mye. 

Ikke lenger verdt å hate 

Vålerengens sjel ligger mye i tilhørigheten. 

De er en arbeiderklubb med 

sine røtter godt forankret i de tradisjonelle 

bydelene i Oslo Øst. 

For et år eller to siden 

tolket daværende styremedlem 

i VIF, Petter 

Nome, dette godt. 

Han uttalte at for 

ham var det viktigere 

å få en gutt vekk fra 

gaten og inn i fotballen 

enn at elitelaget 

skulle vinne 

noe. Han fikk 

mye kjeft for den 

uttalelsen – 

både fra klubben 

og fra 

Klanen. 

Likevel 

uttrykte 

han der 

noe 

av klubbens 

berettigelse og 

det som var igjen av 

klubbens sjel da. Det 

var en klubb for østkantungdommen. 

Østkanten er forlatt 

nå. Hjemmekampene 

spilles på Ullevaal 

Stadion – bedre vestkant 

i Oslo. Eierne er 

ikke lenger supportere, 

klanen og klubbmedlemmene, 

men en av Norges rikeste 

menn. Fokus i klubben ligger 

på å skape et best mulig Alag. 

Hvor spillerne har sin tilhørighet 

– følelsesmessig og 

geografisk – betyr lite. Da blir 

Vålerengen bare en klubb som 

alle andre. Mer lik Lyn enn seg 

selv. Vålerengen er ikke lenger 

en klubb som det er verdt å 

hate. For norsk fotball er det 

trist. 



A-BLAD Returadresse: 


Postboks 870– Sentrum 

5807 Bergen 

0 2 

1 9 2 7 - 2 0

Knut Walde: - den 12. mann

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?