Les mer her - Helgeland Historielag

Samiske stedsnavn på Helgeland
Ved Leif Elsvatn

Det språklige grunnlaget. Finsk
ugriske språk
Samisk er et finsk- ugrisk språk
Andre finsk- ugriske språk er finsk.
ungarsk, estisk og karelsk
Mange små språkgrupper i Russland
Disse språka har noen fellestrekk, først
og fremst ord som er felles, men som
skrives og uttales litt forskjellig
Store strukturelle forskjeller
Har noen eldre låneord felles

De samiske språka/dialektene
Det er tre samiske hovedspråk i Norge;
nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
Store forskjeller mellom språka.
Nordsamisk og sørsamisk som norsk og
tysk.
Men samtlige språk er kasusspråk
Sørsamisk mest arkaisk
Også flere mindre språk – umesamisk,
pitesamisk og så videre

Språkhistorie
Historikere hevder at de samiske språka skilte lag i de
første hundreåra etter Kristi fødsel
Sørsamisk har flest felles trekk med det samiske-
finske opphavsspråket
De første tekstene på sørsamisk kom i 1660- åra. Den
samiske presten Olaus S. Graan oversatte en
katekismus og ei kirkelig handbok til samisk
På 1820- tallet skreiv presten Nensen ned et antall
tekster og gloser
Fra 1880- åra fram til 1920 ble sørsamisk undersøkt
vitenskapelig av en rekke forskere, blant anna Just
Knut Qvigstad og finnlenderen Eliel Lagercrantz

Vokalene i sørsamisk
Mange ord og begreper i sørsamisk
har lange vokaler. Aahka; bestemor
er et eksempel på lang a
Båårke; fjellpass har lang å
Tjeepes; svart har lang e
Ae- lyden i aehtjie; far uttales som
lys æ

Grammatikk
En kan bøye substantivet i 8 ulike
kasus. Jeg skal nevne noen av disse:
Gåetie er hus (nominativ), gåetien er
genitiv (husets), gåetesne er inessiv
(på/i huset), gåetese er illativ, (til
huset), gåeteste er elativ (av eller fra
huset).
Genitiv er mye brukt i stedsnavn. Et
eksempel: Vaapsten-jeanoe

Låneord i sørsamisk
Alle levende språk har eldre og yngre
låneord. Det gjelder både norsk og
sørsamisk
Mange norrøne og norsk/svenske ord
i sørsamisk. Gruvhte i Gruvhtegenvaerie;
Krutfjellet er et låneord: gryte
Muffie – Mo i Mosjøen er et ord som
er innlånt i vikingtid
Vaapste for Vefsn – innlånt i vikingtid

Bakgrunn for de eldste låneorda
Forskere forutsetter at det har vært en viss
kulturell symbiose mellom samer og
norrøne folk
Utveksling av religiøse symboler
Ingen stigmatisering av samer før ut på
1800- tallet
De kulturelle impulsene gikk begge veger
Benevnelsen ”rev” for Mikkel er nok lånt fra
nord- eller sørsamisk. Reban eller riepie

Stedsnavnet ”Grubben”
Dette stedet ble i 1740- åra kalt for ”Ole
Pedersen- Viken”
Benevnelsen Grubben kommer fram i
kildene fra ca 1860
I følge Norsk stadnamnleksikon er ei
grubbe et søkk (grunn dal)
Den samiske parallellforma er Grobpoe.
Termen opptrer flere steder i Hattfjelldal
Ble låneordet lånt tilbake til norsk dialekt
på 1860- tallet?

Sørsamiske landskapstermer
Aaha, stille stekning i elv
Baarmoe, kanten av lågfjellet
Boelte; bjørkeskogområde
Bririe; skogli, bratt skogvokst helling
Burrie;snau knaus på fjellet
Båvloe; brei åpen dal med bjørkeskog
Båvne; åsrygg. Lågfjell uten skog
Båårke; fjellpass
Deava; bakke, haug – også mark
Durrie; skar, dal mellom fjell
Gielese; langstrakt skogvokst høgdedrag

Flere landskapstermer
Jaevrie; vatn, innsjø
Jeanoe; stor elv
Johke; bekk, lita elv
Luspie; elveutløp
Loekte; bukt
Pluevie; myr
Tjahke; fjelltopp
Tjåelmie; sund
Tjårroe; fjellrygg
Vaerie; fjellområde
Vealma; stille strekning i elv
Vaajja; fjelldal

Registrering og forskning
Da gradteigskarta ble utarbeidd fra 1894 –
1917 ble de samiske navna registrert
Just Knud Qvigstad tolka disse navna. ”De
lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland
fylker”. 1938
Samme forfatter gav ut ”De lappiske
appellative stedsnavn” i 1944
Ny innsamling og kartfesting på
begynnelsen av 1980- tallet
Knut Bergsland var navnekonsulent. Skreiv
flere artikler som han publiserte

Fornorskning av samiske stedsnavn
NGO foreslo alt i 1886 fornorskning av
samiske stedsnavn
Formalisert i instruks av 1905
De samiske navna skulle oversettes til
norsk
De samiske navna skulle settes i parantes
I enkelte tilfeller (begrepslikhet) kunne de
samiske navna sløyfes helt
De norske navna ble hovedformer

Konsekvenser av fornorskninga
Gav opphav til noen merkelige, og til
dels, latterlige konstruksjoner
”Hjemmeluft” (kobbebukta) i Alta
mest kjent
Luspievaardoe (Storburstinden) i
Hattfjelldal ble til ”Fossefjellet”
Elsvatnet ble til Elgsvatnet
Mange navn som ikke har rot i lokale
tradisjoner

Samiske stedsnavn, hovedsakelig
fra Hattfjelldalen og omegn
Aalesjaevrie (Elsvatnet). Aales betyr fredelig, lite
rovdyr. Jaevrie er vatn
Aarborte (Hattfjelldal). Fra aare; tidlig og borte av
baertie; kant eller egg
Aarpije (Hatten) aarpije er enke, den som står aleine
Garsemehkie (Garsmark) garse er fors, mehkie er
krok eller krå i lanskapet
Gråpbpoe (Grubben). Ei grop eller et søkk i
landskapet
Vaapsten- jeanoe (Vefsna). Jeanoe er ei stor elv

Flere stedsnavn
Njaarke; Øyfjellet og fjella sørover. Betyr
opprinnelig d. s. s. nordsamisk
Njarge;halvøy
Maaje- tjahke. Majaklumpen i Grane.
Maaje; lang avstand, en ser langt
Dåeriesvaerie i Vefsn – Tørresfjellet.
Dåeries; tverrstilt. Vaerie; fjellområde
Mussere (Mosjøen)
Luktvatnet i Vefsn: Loektejaevrie. Loekte er
bukt i vatn og innsjøer

Litteratur
Bergsland, Knut. 1994. Samiske perspektiver i
Helgelands historie
Bergsland, Knut og Mattson Magga, Lajla. 1993.
Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja
Lagercrantz, Eliel. 1926. Wörterbuch des
südlappichen. Nach der mundart von Wefsen
Sandnes, Jørn og Stemshaug, Ola. 1990. Norsk
stadnamnleksikon
Qvigstad, Just Knud. 1938. De lappiske stedsnavn i
Finnmark og Nordland fylker
Qvigstad, Just Knud. 1944. De lappiske appellative
stedsnavn