Til Potetlefsa 2010 - Fjellmandel fra Oppdal

Mandelpotetdyrking
1 Sortsegenskaper
Mandelpotet er en halvsein, gammel landsort som har overlevd i fjellbygdene takket være
mindre sjukdomspress enn i lavlandet. Den gir normalt litt mindre avlinger enn andre matpotetsorter,
men har et delikat utseende og svært god matkvalitet.
Mandelpotet er meget svak mot tørråte på ris og knoller. Den blir raskt oppsmittet av ulike
virus – spesielt PVA og PVY. Virussmitte gir stor avlingsnedgang. En regner at gjennomsmitta
settepoteter gir en avlingsreduksjon på 1000 kg per dekar. Flatskurv og vorteskurv kan også
gi stor frasortering og økonomiske tap i mandelpotetproduksjonen.
Indre blåfarging er et tilbakevendende fenomen ved dyrking av mandelpoteter. Blåfarginga er
ikke smittsom, og slike poteter kan derfor uten fare brukes som settepoteter.
God jordoverdekking og tilstrekkelig radavstand (minst 70 cm – helst 75-80 cm), samt godt
drenert og varm jord, reduserer tendensen til blåfarging. Modne knoller synes å være mindre
utsatt (lavere sukkerinnhold). Sterk nitrogengjødsling forsinker modningsprosessen. Muligens
kan også fysiologisk unge settepoteter bidra til blåfarging fordi slike settepoteter gir potetplanter
som utvikler seg seinere og forsinker modningsprosessen. Rask transport fra åkeren og inn
på mørkt lager er viktig. Lagertemperaturen økes gradvis fra jordtemperatur og opp til ca. 12 o
C de første dagene etter opptak og holdes på dette nivået i ca. 2-3 uker (sårheling). Deretter
gradvis nedtrapping til 4 o C resten av lagringstida (8 o C for evt. Chipspoteter) Relativ luftfuktighet
på lageret bør være over 90% i hele lagringsperioden. Svartskurvangrep fører til at knollene
kommer høyere i fåra og dette øker risikoen for blåfarging. Det er påvist variasjon mellom
mandel-«kloner» m.h.p. tendens til blåfarging.
2 Krav til vokseplass
Jorda
● Det er viktig å velge den tidligste, varmeste og minst frostutsatte jorda på garden til mandelpotetene.
Lett, moldrik sandjord (6 - 12% mold), er den beste potetjorda.
● Mye stein kan gi dårligere knollform og skaper problemer under opptakinga. I tillegg vil
stein skade knollene og gi innpass for råteorganismer. Særlig phomaråte kan bli ille med
mye sårskader ved innlagring. Strengleggingsutstyr for stein vil forhindre steinskader, men
dette er kostbart utstyr som krever stort areal for å lønne seg.
● Det er spesielt viktig at jorda er godt drenert (god luftveksling = god vekst og mindremindre
angrep av vorteskurv og svartskurv).
● I likhet med de fleste andre jordbruksvekstene, vokser mandelpotetene best ved pH 6,0-6,5.
Jordreaksjonen bør likevel ikke komme vesentlig over pH 6,0 fordi høyere pH øker risikoen
for flatskurv. Evt. kalking av sur jord må gjøres i forkulturen – ikke i potetåret.
● Frostvatningsanlegg er ønskelig for årsikre mandelpotetavlinger i fjellbygdene – selv om vi
de senere år stort sett har unngått frost i veksttida. Småsprederanlegg som dekker hele arealet
gjør det også enklere å vanne potetene rett (ofte og lite), og er den beste løsningen der
det må vannes for å motvirke flatskurvangrep.
1

Vassbehov
Fra setting og fram til begynnende knollsetting er vassbehovet lite, og det er sjelden nødvendig
med kunstig vatning. Ved ekstrem tørke med svært høye jordtemperaturer den første tiden
etter setting, bør det likevel vatnes fordi settepotetene ikke spirer på grunn av at blant
annetrotutviklingen hemmes når det blir for tørt.
● Når veksten av ris og knoller er sterk (juli/august) kreves det mye og jevn tilførsel av vatn.
Problemet med flatskurv reduseres også når vasstilgangen er rikelig fra begynnende knollsetting
og 3-4 uker framover. Overdreven vatning som medfører en reduksjon av luftinnholdet i
jorda, gir ofte problemer med vorteskurv og økt knollansetning (mange og små knoller).
● Bruk dyser og trykk som gir små dråper og små vassmengder per tidsenhet for å unngå nedvasking
av drillene. Ofte og lite er god strategi for potetvatning.
Plass i omløpet/vekstskifte
Mandelpotet kan dyrkes etter alle andre vekster og egner seg ypperlig som forgrøde til f.eks.
grasdyrking. Det finnes eksempler på at potet etter potet (monokultur) kan gå bra, men faren
for angrep og oppformering av ulike sjukdomsorganismer øker (bl.a. skurvsjukdommene).
Ved monokultur er det ekstra viktig med friske settepoteter.
For å unngå de negative følgene av ensidig potetdyrking, anbefales det ikke å dyrke poteter
mer enn max. 2-3 år på samme åkeren, og la jorda hvile i 4-6 år før det settes poteter igjen.
Jordbytte med naboen
Dersom det er for lite areal egna potetjord på egen gard for å få til et fornuftig vekstskifte, kan
løsningen være å spørre naboen om jordbytte. Dette burde også naboen være interessert i fordi
potet er en ypperlig forgrødevekst. Det blir vanligvis meget store grasavlinger de første åra
etter potetdyrking, og med moderne plantevernmetoder blir også mengden av rotugras (kveke)
kraftig redusert i potetåra.
2 Krav til settepotetene
Friske settepoteter – kjøp KUN statskontrollerte!
I praktisk dyrking vil potetene våre ganske raskt bli gjennomsmitta med ulike virustyper. Som
nevnt innledningsvis går avlingene av mandelpotet kraftig ned ved virusoppsmitting. Friske
knoller har dessuten et gjennomsnittlig høyere tørrstoffinnhold. Smitte av ringråte og potetsystenematode
(potetål) må ikke forekomme i settepotetene. Statskontrollerte settepoteter er
garantert fri for disse sjukdommene. Settepotetene bør også være mest mulig fri for skurv og
tørråte.
Handel med settepoteter dyrkerne i mellom er ikke tillatt i følge forskrift om settepoteter.
Kjøp av usertifiserte settepoteter fra andre produsenter medfører alltid smitterisiko
for farlige potetsjukdommer.
Heller ikke statskontrollerte settepoteter er garantert fri for tørråtesmitte. Det finnes mange
eksempler på tørråtespreding som kan tilbakeføres til sertifiserte settepoteter.
Settepotetene bør dyrkes i egen åker, helst i en viss avstand fra annen potetåker. Dette gjør det
enklere å luke ut sjuke planter i veksttida, og det forsinker oppsmitting av blant anna virus.
Settepoteter fra 1 dekar er nok til 8-12 dekar potetland året etter. Målsetningen må være innkjøp
av nok statskontrollert vare årlig til å dekke behovet for settepoteter på hele potetarealet
påfølgende vekstsesong. Dermed blir potetene dyrket bare 2 år på garden før utskifting.
Størrelsen på settepotetene har betydning for avlingsmengde/kvalitet. Store morpoteter gir
som regel høyere bruttoavling og stort antall knoller under hvert ris. Mindre settepoteter gir
færre og større knoller. Årsaken til at potetene er små kan være sjukdom. Derfor bør vi bruke
større knoller (50 g og over) av egenproduserte settepoteter enn av statskontrollert vare. Det er
en vanlig erfaring at settepoteter med virussmitte setter færre knoller enn friske. Derfor bør det
vurderes å gå opp i knollstørrelse når en vet at settepotetene er virussmitta.
2

Fysiologisk alder ved setting/apikal dominans
«Fysiologisk alder hos settepoteter kan defineres som ”utviklingsstadiet hos en knoll som er
påvirket av kronologisk alder, dyrkings- og lagringsforhold.” Hovedstadiene i denne utviklingen
fra fysiologisk ung til gammel settepotet beskrives ofte som dvale, apikal dominans,
normal spiring, senilitet og inkubasjon.
Optimal fysiologisk alder er først og fremst avhenging av dyrkingssted (vekssesongens lengde
og temperatur) og hva avlingen skal brukes til. I områder med kort eller kjølig vekstsesong
bør en bruke fysiologisk eldre settepoteter (med kortere vekstsyklus) enn under varmere
forhold for å oppnå tilsvarende modenhet.» (Sitat fra: Grønn kunnskap vol. nr.114- 2005 av Tor J. Johansen,
Planteforsk Nordnorsk Kompetansesenter Holt)
Dvalestadiet
I dvale vil ikke potetknollen gro selv under optimale forhold.
Stadiet Apikal dominans
Straks etter dvalestadiet vil knollen bare få en eller svært få groer. Vi snakker om apikal
dominans som kan oversettes med overherredømme. Så ”unge” settepoteter vil gi planter
med bare en eller svært få stengler og produsere få, men store knoller. Totalavlingen vil bli
liten, selv i områder med lang veksttid. Så ”unge” settepoteter er uaktuelle i praksis.
Stadiet Normal spiring
Etter normal lagring under våre forhold, vil potetens fysiologiske alder befinne seg et eller
annet sted i utviklingsfasen ”normal spiring” når våren nærmer seg. De fysiologisk yngste
knollene i stadiet utvikler bare få groer og planter med noen få, men kraftige stengler. Disse
potetplantene utvikles seint, får kraftig ris og forsinket knolldanning og modning. Stort avlingspotensiale
i områder med lang vekstsesong, men lite ønskelig her i Oppdal.
Fysiologisk noe eldre poteter i stadiet Normal spiring vil danne mange groer. Plantene får
mange stengler, utvikler seg raskere, og har stort avlingspotensiale med mer modne knoller
der vekstsesongen er kort. Det er settepoteter i denne utviklingsfasen som må være målsetningen
her i Oppdal.
Senilitet og inkubasjon
Dette er fysiologisk svært gamle knoller som er helt uegnet som settepoteter
3. Produksjonsprosessen
Lysgroing
Groingstid i døgn ved ulike temperaturer og ønsket varmesum
Temperatur
Varmesum, døgngrader over 4 o C
o C 150 200 250 300
8 38 50 63 75
10 25 33 42 50
12 19 25 31 38
14 15 20 25 30
3

Fordeler ved lysgroing
● Raskere spiring
● Økt avling og høyere andel salgbare knoller
● Potetene blir mer modne og får et høyere tørrstoffinnhold (lenger veksttid). Sukkerinnholdet
i knollene blir lavere – minsket risiko for blåfarging.
● Modne poteter har sterkere skall. Dette gir mindre skader, og dermed færre innfallsporter
for angrep av lagerråter.
● Mindre sjukdom. Rask spiring gir mindre skader av svartskurv og blæreskurv.
● Gir bedre mulighet til å sortere fra sjuke knoller før de blir satt i jorda.
Høy luftfuktighet og mye lys (100 lux/m 2 ) gir spenstige, sterke groer og setter i gang rotutviklinga.
Fukt golvet eller bruk fuktingsanlegget under groinga. Et oppfukta lag med sagflis,
torvstrø eller lignende på golvet, gir jevnere fuktighetstilgang. Lite lys og tørr luft gir
lange og svake groer som lett faller av ved håndtering. Uttørka knoller har redusert vekstkraft
og dårlige groer. Ikke overfyll grokassene. For tykt lag poteter hindrer lystilgangen og gir
lange, bleke groer som lett faller av.
Jordarbeiding – behold jordlufta er stikkordet
● Potetene trenger rikelig med luftig og løs jord for å oppnå optimal vekst og utvikling. Djup
harving uten finsmuldring er det beste. Finsmuldring med fres, steinrive e.l. bør unngås fordi
slik jord får en struktur som lett faller sammen i forbindelse med regn og/eller vatning. Dette
vil hemme luftveksling i jorda. Husk at skikkelig pløyearbeid er grunnlaget for et godt resultat.
Pløy gjerne noe djupere enn til for eksempel gras hvis jordforholdene tillater det.
● Plogen lager i utgangspunktet den ideelle vokseplassen sett med "mandelpotetøyne," og kan
faktisk med fordel være den eneste jordarbeidinga enkelte steder hvis det er lite torv, klump og
stein.
Gjødsling
Balansert gjødsling er svært viktig for avlingsstørrelse og kvalitet. Jordprøver bør derfor alltid
foreligge der det skal dyrkes poteter.
Næringsstoffenes innvirkning på kvaliteten (Etter Hydros «Gjødslingsråd for jordbruksvekster» fra 2000)
Nærings- Knoll Tørr- Mørk- Bløt- Sund-
stoff Størrelse stoff farging koking koking
Nitrogen Øker Reduseres Øker Øker Reduseres
Fosfor Uendret Øker svakt (Reduseres) Reduseres Øker
Kalium Øker Reduseres Reduseres Øker Reduseres
Nitrogen (N)
N er det plantenæringsstoffet som påvirker avlingsstørrelsen mest. Rett N-tilførsel virker positivt
på smaksegenskaper og kvalitet, og er viktig for oppbygging av proteiner av stor betydning
i kostholdet vårt.
Gul kjøttfarge, høyt tørrstoffinnhold og skikkelig «potetsmak,» kjennetegner god mandelpotet.
Sterk nitrogengjødsling virker negativt på disse egenskapene. Derfor må kvalitet gå foran
kvantitet ved planlegging av nitrogengjødslinga. Litt for lite er bedre enn litt for mye i denne
sammenhengen.
● 6-8 kg nitrogen pr. dekar bør være maksimumtilførsel på jord med normalt moldinnhold.
● På særlig moldrik, luftig og varm jord kan det faktisk vurderes å sløyfe nitrogengjødslinga
– i alle fall det første året etter ompløying av eng. Ellers bør 4-6 kg N pr. dekar være
maksimum under slike forhold.
● På ekstremt moldfattig sandjord kan en økning til 9-12 kg N/daa vurderes, det samme
gjelder hvis det vatnes mye (utvasking).
4

Observasjoner de senere åra tyder på at det kan lønne seg å øke nitrogengjødslinga noe hvis
det er mye virussmitte i settepotetene i forhold til friske settepoteter, men en bør foreløpig ikke
overdrive dette.
Delt nitrogengjødsling?
Nitrogenbehovet vurderes på grunnlag av forsøk, erfaringer og god lokalkunnskap om jord og
klima. Videre har vekst og gjødsling forrige år (spesielt husdyrgjødsel) og vinterklimaet
(tele/ikke tele) betydning for hvor mye nitrogen som naturlig er tilgjengelig i jorda om våren.
Endelig er temperaturen i jorda om våren/forsommeren avgjørende for hvor mye nitrogen som
blir mineralisert (frigjort) fra planterester m.v.
Disse forholda gjør at risikoen for å feilberegne nitrogengjødslinga om våren er stor. Ved å
tilføre bare en del av nitrogenet om våren, og vente med resten til like før siste hypping, vil
plantenes utseende sammen med kunnskap om vær og temperatur fra settetidspunktet, være en
korreksjonsfaktor i vurderinga av behovet. Tilleggsgjødsling med nitrogen må gjøres før hypping
slik at gjødsla blir med jorda opp i drillen.
Fosfor (P)
P virker bare svakt inn på avlingsstørrelsen, men har positiv virkning på tørrstoffinnhold og
matkvalitet. Liten fare for skadevirkninger ved overdosering. ca. 3 kg fosfor pr. dekar er en
brukbar norm. På nydyrka jord og jord med lave P-AL-verdier, kan en økning til 4 kg/daa
være aktuelt. Det samme gjelder jord med lav pH der fosfor kan være mindre tilgjengelig.
Kalium (K)
K er nest etter nitrogen det næringsstoffet som øker avlinga mest. Dette skyldes for det meste
økt knollstørrelse. Mørkfarging og støtblått reduseres, og saftspenninga øker (bedre frostherdighet).
14. - 15. august 2003 vasket voldsomme nedbørsmengder kalium ut fra jorda i Oppdal,
og førte til problemer med mørkfarging av potetene. Mørkfarginga skyldes oksidasjon av
aminosyra Methionin. Litt sitronsyre og Seltin (kaliumklorid) i vannet kan redusere mørkfarging
etter koking.
Husk å bruke klorfri kaliumgjødsel. I vanlig «grasgjødsel» finnes kaliumet i form av kaliumklorid
(KCl), mens det i klorfattig potetgjødsel er til stede som kaliumsulfat (K2SO4). Klorholdig
gjødsel senker tørrstoffinnholdet i potetene (blir kvit og vassen)..
10-15 Kg kalium pr. dekar, avhengig av jordanalysene, dekker behovet. Overdrevet sterk
kaliumgjødsling kan gi symptomer på bl.a. magnesiummangel (antagonisme), men det er likevel
viktig at K-behovet er godt dekket med tanke på mørkfarging. Det er enkelt å bladgjødsle
med magnesium hvis mangelsymptom skulle oppstå (se under magnesium).
Kalsium og magnesium (Ca, Mg)
Kalsium: For lite kalsium kan gi indre defekter i knollene (rustflekker, kolv). Fullgjødsel ®
12-4-18 mikro inneholder 2,0% kalsium og Fullgjødsel ® 6-5-20 mikro 3,0 %. Men det er
Kalksalpeter som er den beste kalsiumkilden med 18,8% Ca. Det er ofte liten sammenheng
mellom pH og kalsiuminnholdet i lette jordtyper (sandjord). Derfor bør en ta Ca-AL analyse
av jord som skal brukes til mandelpotetdyrking. Mg-AL får en vanligvis automatisk ved bestemmelse
av Ca-AL.
Magnesium: Magnesiummangel er godt kjent – som oftest i forbindelse med sterk kaliumgjødsling
(mye møkk for eksempel), og kan gi stor avlingsreduksjon. Det anbefales å bruke
dolomitt til kalking av jord der det senere skal dyrkes poteter. Grovdolomitt levers nå ferdig
spredd i Oppdal. Fullgjødsel ® 12-4-18 mikro inneholder 1,4% Mg og Fullgjødsel ® 6-5-20
mikro 3% Mg. Bladgjødsling med magnesium forholdsvis tidlig i veksttida er aktuelt der
mangel erfaringsmessig kan oppstå.
5

Svovel
Blautgjødsel inneholder lite lett tilgjengelig svovel. Svovelmangel i eng er for eksempel ganske
vanlig i Oppdal der det brukes møkk sammen med svovelfrie N-gjødselslag. Derfor er det
grunn til å anta at svovelforsyningen til potetene også kan være knapp ved bruk av bare blautmøkk.
Mangel på svovel medfører økt nitratinnhold og ufullstendig proteinsyntese (oppbygging) i
potetene. De klorfrie mineralgjødseltypene, der kalium er til stede som kaliumsulfat, gir god
dekning av S-behovet.
Husdyrgjødsel eller mineralgjødsel?
Innledningsvis: Møkk fra dyr som er fôra med potet må ikke brukes på potetåkeren.Det
er sterk mistanke om at slik møkk sprer og vedlikeholder
smitte av blant annet vorteskurv i jorda. En undersøkelse i regi av
Fjellmandel Oppdal BA fra 2005 bekrefter denne mistanken. Se mer
under potetsjukdommer på side 9.
2-3 tonn/daa blautgjødsel fra storfe og 1.5-2 tonn/daa sauegjødsel fra spaltegolv bør være
maksimum til mandelpotetene. Nitrogenvirkningen – særlig av sauegjødsel – kan variere svært
mye. Med tanke på god potetkvalitet er det sikrere – og langt mer forutsigbart å bruke småmoderate
møkkmengder og heller dekke resten av næringskravet med klorfattig mineralgjødsel.
Se også avsnittet om delt nitrogengjødsling). Med tanke på potetkvalitet og risiko for
spredning av sjukdomssmitte, er det absolutt sikreste å sløyfe møkk til potetene. og heller bruke
den til andre vekster i omløpet.
Eksempler på gjødslingsalternativer
Tabellen viser eksempler på kombinasjoner av mineralgjødseltypene for optimal gjødsling
av mandelpotet (Se også http://www.yara.no/ for gjødselsortiment med mer.)
Vårgjødsling Fullgjødsel ® 12-4-18 mikro Fullgjødsel 6-5-20 mikro
+ + +
Evt. tilleggsgjødsling
før hypping
Tilleggsgjødseltype velges etter jordanalyser og erfaringer
Kalksalpeter Kalksalpeter
Kombinasjoner av Fullgjødseltypene og Kalksalpeter gir en balansert gjødsling som dekker
potetenes næringsbehov godt i de fleste tilfeller. NPK-gjødsla gir rikelig med fosfor og kalium.
Unntaket er nydyrka jord med svært lavt fosforinnhold. Her kan det for eksempel være
aktuelt å bruke OPTI-P TM 0-8-0 eller OPTI-START TM 12-23-0 i tillegg til Fullgjødsel, men
dette hører til sjeldenhetene. Behovet for magnesium blir også godt dekka ved bruk av Fullgjødseltypene,
pluss at det blir tilført flere viktige mikronæringsstoffer. I kombinasjon med
Kalksalpeter som inneholder mye kalsium i tillegg til nitrogen, blir dette en meget god potetgjødsling.
Mengde Kalksalpeter reguleres ut fra nitrogenbehovet i den enkelte åker (avhengig
av moldinnhold, forgrøde mv.).
6

2. Noen kombinasjoner av husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Mineralgjødsla kan med
fordel gis like før hypping.
Mengde Tilførte næringsstoffer i kg/dekar
kg/dekar Gjødseltype Nitrogen Fosfor Kalium
2000 Blautgjødsel storfe 7% ts 4.0 1.4 *)
+ 25 Fullgjødsel ® 12-4-18 mikro 2.9 1,0 4.4
1500 Sauegjødsel, spaltegolv 4.2 2.7 10.3
+ 25 Fullgjødsel ® 12-4-18 mikro 2,9 1,0 4,4
*) + 20 kg OPTI-P TM 0-8-0 på jord med middels og lavt fosforinnhold
Ved bruk av husdyrgjødselalternativene på ompløyd eng, bør blautgjødsla reduseres til ca.
1000 kg/dekar, og sauegjødsla til ca. 800 kg/dekar.
Det kan også vurderes å sløyfe mineralgjødsla og bruke 3000 kg blautmøkk evt. 2000 kg tørr
sauemøkk/dekar, men denne gjødslingspraksisen gir som tidligere nevnt mindre kontroll med
nitrogentilførselen og er derfor kvalitetsmessig en usikker gjødslingspraksis.
Tabellen forutsetter nedmolding av møkka like etter spredning. N-virkningen av møkka reduseres
med 15-50% per dag mellom spredning og harving – avhengig av lufttemperatur og
vind. Dette kan vi utnytte hvis vi vil redusere nitrogenvirkningen.
Setting
Settetid
Vi forlenger vekstsesongen ved å sette tidlig. Jorda må imidlertid være laglig med en temperatur
på 6-8 o C, slik at potetene ikke blir stående og sture. Lang spiretid og kald jord kan medføre
at svartskurv ødelegger groer/spirer. Svartskurvsår på groene åpner for angrep av råter.
Sterke svartskurvangrep gir høy knollsetting, og den økte lystilgangen bevirker klorofylldannelse
– grønne poteter. Tendensen til blåfarging vil også tilta. Det kan være rett å utsette settinga
når jorda er kald. Potetene har det bedre i grokassene under slike forhold; i hvert fall
innen rimelige tidsrammer.
Godt lysgrodde settepoteter, der vekstenzymene er kommet godt i gang, tåler likevel å bli satt i
noe kjøligere jord enn poteter direkte fra kjelleren, men vi skal ikke overvurdere denne effekten
av lysgroing.
Settedybde
Dyp setting gir lang spiretid, større risiko for svartskurvangrep og en konkurransefordel til
ugraset.
● Ca. 5 cm er passe jordoverdekning når potetene blir satt 1 cm under flatt land.
● Variasjoner i settedybde gir ujevn spiring og vekst, og ujevn avlingskvalitet.
● Bruken av enkelte plantevernmidler blir vanskeliggjort ved for store variasjoner i oppspiring
og vekst.
● Jevn pløye- og harvedybde er grunnlaget for et godt resultatet. Bruk dybdehjul!
● Skrap toppen av drillen med en enkel slådd hvis potetene kommer for djupt. Tromling
(pakking) av drillen kan være aktuelt på jord som disponerer for flatskurvangrep – noe som
er mer sjeldent akkurat her i Oppdal.
● Gi potetene jordvolum å vokse i ved å hyppe etter at potetene har kommet opp. Hyppeutstyr
som lager fårer med konvekst (kuppelformet) tverrsnitt er bedre en eldre hyppeskjær
7.4
7

som ofte lager en konkav, avkutta pyramideform. Nyere hyppeutstyr med rulleskjær lager
rett drillform. Bruk av drillformer gir kanskje den beste drillforma, og vurderes nå av enkelte.
● Rikelig jordoverdekning er viktig for å redusere tendensen til grønn-/blåfarging og for å
hindre nedvasking av tørråtesmitte til knollene (soppsporer). Ønskelig jordoverdekning er
enklere å oppnå ved bruk av rulleskjærhyppere, men rett innstilling av redskapen er viktig.
Husk at nok løsjord (djup pløying) er en forutsetning for god jordoverdekning ved hypping.
Rad- og setteavstand
Potetplanten har stor evne til å utnytte det jordvolumet den blir tildelt. Derfor vil moderate
variasjoner i rad/setteavstand påvirke totalavlinga lite.
Rad- Midlere Settepotet kg/daa v/ulik
avstand Knollvekt setteavstand i cm
cm gram 25 30 35
30 171 143
70
40
50
228 190
238
163
204
60 245
75
40
50
213 178
222
152
190
Ved lik sette-/radavstand vil store settepoteter som regel gi flere og mindre knoller enn mindre
settepoteter. Setteavstanden bør derfor øke med økende størrelse på settepotetene, slik at vi
holder oss innenfor 190-230 kg settepoteter per dekar.
Anvendelsen av avlinga har også betydning for valg av rad/setteavstand. I settepotetåkeren kan
vi gå ned i setteavstand i forhold til i matpotetåkeren fordi vi er ute etter mange – og ikke nødvendigvis
store – knoller.
4 Potetsjukdommer
Det er spesielt sjukdommene Lys ringråte, potettørråte, fomaråte, svartskurv, vorteskurv og
flatskurv som forårsaker de største økonomiske tapa i mandelpotetproduksjonen. Ved høy
jordreaksjon (pH) og/eller når vasstilgangen er for liten fra knollsetting og de første ukene
etterpå kan flatskurv gi store skader. Dessuten kan vorteskurv gi stor frasortering; spesielt på
tung, moldrik jord og ved mye regn/overdreven vatning. Disse sjukdommene kan gi sterkt
nedsatt avling og kvalitet. Poteter som er befengt med disse sjukdommene kan medvirke til at
mandelpoteten kommer i vanry hos forbrukerne.
Prøv svenskenes nettside http://www.smak.se/website1/1.0.1.0/38/1/index.php Her er det gode
bilder og beskrivelse av ulike sjukdommer.
Svartskurv (soppsjukdom)
Betydningen av lysgroing, settetidspunkt og settedybde for utvikling av svartskurv er nevnt
tidligere. I tillegg kan vi beise settepotetene, skifte potetland og sørge for å redusere smitte i
settepotetene (beising).
8

Flatskurv (bakteriesjukdom)
Potetene er mottagelig for flatskurvsmitte fra begynnende knollsetting og 3-4 uker framover.
Senere i veksttida er skallet tettere og hindrer oppsmitting. Derfor er det typisk for poteter med
flatskurv at skurvtettheten er størst i den enden av knollen som er lengst unna ”navlestrengen.”
Flatskurvorganismen liker varm og luftig jord med høy pH. Tiltak mot sjukdommen:
● Settepoteter med minst mulig flatskurv
● Redusere luftinnholdet i jorda ved å tromle (pakke) drillen etter setting
● Holde jorda jevnt fuktig i 3-4 uker fra begynnende knollsetting.
● Godt vekstskifte.
Store flatskurvangrep har ikke vært vanlig her i Oppdal fram til nå.
Vorteskurv
I faglitteratur kan en lese at vorteskurv først
og fremst er en plage i kjølige strøk med mye
nedbør – for eksempel vestlandet. Og spesielt
på tyngre, moldrik og fuktig jord med lite
jordluft, der vorteskurvsoppen kan ødelegge
potetavlinga fullstendig. Anbefalte tiltak:
● Plogen lager i utgangspunktet den beste vokseplassen. Minst mulig harving og anna jordarbeiding
som kan ødelegge jordstrukturen. Unngå redskaper med roterende arbeidsorganer
(fresere, steinrive). Slike maskiner ”pisker” jorda og lager en struktur som lett faller sammen
ved regn/vatning.
● Minst mulig vorteskurv på settepotetene
● Minst 5-6 års vekstskifte. Soppen danner hvilesporer som kan overleve minst 6-7 år i jorda
og angripe nye poteter når sjansen byr seg (danskene sier faktisk opptil 12 år!)
I senere tid har vorteskurvangrep forekommet i økende grad selv om jord- og vekstforhold
m.m ikke tilsier angrep av sjukdommen. Hva kan dette skyldes? Svaret er at det vet vi rett og
slett ikke – sannsynligvis er problemet et resultat av flere enkeltfaktorer og samspill mellom
disse. Her er noen mistenkelige faktorer som vi bør se nærmere på:
● Oppsmitting av jorda ved bruk av møkk fra dyr fôra med poteter. Her er vi nå rimelig
sikre på at det må finnes en sammenheng. Derfor anbefaler vi å ikke bruke møkk til potetene
inntil videre – og helst ikke til den andre jorda som går inn i potetomløpet heller (husk
hvilesporene!). Avtal med naboen som ikke dyrker potet om levering av utsorterte poteter
til dyrefôr. Koking (stiming) av potetene før fôring er et godt alternativ, men byr vel på visse
praktiske problemer/utfordringer?
● Har vorteskurvorganismen (”soppen”) tilpasset seg andre vekstvilkår? Sopp er en organisme
med ekstrem tilpasningsevne. For eksempel gjennom mutasjoner (endring av arvestoffet).
Kan dette være tilfelle for vorteskurvsoppen i Oppdal?
● Tunge maskiner og ulike måter for jordarbeiding. Maskinene som brukes i dag er vesentlig
tyngre enn for bare få år siden. Kan jordpakking forklare noe av det voksende vorteskurvproblemet?
Og hvilke jordarbeidingsmetoder fungerer best for de ulike jordtypene?
● Den store jordbunnskartleggingen for noen år siden opererer med siltjord der vi før bedømte
jorda som siltholdig finsand. Derfor er det sannsynligvis mye mer ren silt i Oppdal
enn det vi tidligere regnet med. Strukturen i siltjord faller lett sammen og gir tett og luftfattig
jord ved regn/vanning. Kan dette være en medvirkende årsak til vorteskurvproblemet i
Oppdal?
9

Spørsmålene er mange, men en ting er sikkert: Tapene i forbindelse med utsortering grunnet
vorteskurv har vært svært store enkelte år, og vi må på en eller annen måte finne fram til effektive
mottiltak mot denne sjukdommen. Dette er en stor faglig utfordring for mandelpotetdyrkinga
i Oppdal.
Fomaråte (sopp)
Fomaråte (Phomaråte) synes å være et økende problem ved bruk av moderne høstemaskiner
på steinfull jord. Dette er en typisk lagerråte som kan forårsake store skader utover i lagringssesongen.
Soppen er avhengig av sår i skallet for å infisere potetknollen. Derfor er skånsom
opptaking og handtering, samt rask sårheling ved innlagring de viktigste forholdsreglene mot
foma. Mye stein i jorda gir mye skader og er uheldig med tanke på foma. Sortering om vinteren
kan gi nye skader og kraftig spreding av sjukdommen. Derfor bør vintersorterte poteter
ikke innlagres på nytt, men selges og brukes snarest mulig.
Ringråte (bakteriesjukdom)
Maskinsamarbeid m.v. gjør at mange har fått påvist ringråtesmitte på garden og gjennomført
de arbeidskrevende og kostbare tiltakene som loven krever for å bli kvitt sjukdommen. Husk
at utbrudd, eller mistanke om utbrudd av ringråte, skal innrapporteres i henhold til plantesjukdomsloven.
Forholdsregler:
● Kjøp KUN sertifiserte settepoteter – aldri fra naboen eller andre ikke godkjente settepotetdyrkere!
● Grundig vask og desinfeksjon av redskaper (også møkkutstyr) før nestemann bruker disse
● Husk renhold av fottøy. Sørg for å ha engangs plast sko-overtrekk til besøkende på lageret
eller i åkeren. Desinfiserende fotbad ved inngangsdøra til lageret er et godt tiltak.
● Møkk fra dyr som er fôra med poteter må ikke brukes hvis det finnes den minste mulighet
for at deler av potetene kan havne i møkkakjelleren ufordøyd.
● Husk at ringråtesmitte kan være latent til stede i potetene i årevis uten å gi symptomer på
sjukdommen.
Potettørråte (soppsjukdom)
Vi kan aldri være sikre på at settepotetene våre ikke bærer tørråtesmitte. Bruk av statskontrollerte
settepoteter er ingen garanti mot tørråte (se avsnitt om settepoteter). Dessuten «flyr»
soppsporene milevis med luftstrømmene fra andre potetdistrikter. Med «tørråtevær,» d.v.s
varmt og fuktig, er risikoen for eksplosiv spredning av sjukdommen nesten alltid til stede.
Dette er en kjensgjerning som vi må ta alvorlig! Sørg for å ha sprøytemiddel på lager og
sprøyt straks når vær og værmelding tilsier det. Husk at kunstig vatning og nattedogg i varme
og tørre perioder, skaper fuktige forhold inne i rismassen selv om lufta forøvrig er tørr.
Tørråtesoppens livsløp
Sjukdommens årsak. Poteter som er smittet av tørråtesoppen (Phythopthora infestans) fører
sjukdommen inn i åkeren. Dette kan være settepoteter, eller knoller som har overvintret i åkeren.
De første smittesporene
I riset som vokser opp fra infiserte knoller gror soppen opp gjennom stengelen og bryter ut i
sårflekker på de nederste blad og/eller stengler (primærsmitte). Her dannes de første smittesporene.
I denne første fasen kan det være meget vanskelig å lokalisere sykdommen fordi det
kan dreie seg om noen få infiserte planter i en stor åker.
Spredning
Smittesporene fra de første infiserte plantene spres med regn og vind og smitter andre blad og
planter i nærheten. Nye flekker oppstår, og nye sporer dannes. Slik sprer sjukdommen seg
utover i åkeren, og fra åker til åker. En enkelt infisert plante kan smitte store arealer hvis den
10

er «gunstig» plassert i forhold til vindretningen. Sporene fra tørråtesoppen kan langt på vei
sammenlignes med røyk, og føres milevidt med luftstrømmene.
Vekststadiet
Faren for smitte starter når de første smittesporene er modne for spredning. Da er potetriset
som regel 20-25 cm høyt. Bladverket begynner da å danne en «paraply» over jorda. Under
denne paraplyen blir det i varmt vær fuktig luft som gir et ypperlig klima for utvikling av soppen.
Ved ekstrem varme og fuktighet tidlig i vekstsesongen, kan spredning av soppen starte
enda tidligere. Det er derfor særdeles viktig med inspeksjoner i åkeren under slike værforhold.
Se etter mistenkelige flekker på de nederste bladene/stenglene. Ta ingen sjanser. Begynn
sprøytinga ekstra tidlig hvis det har vært «tørråtevær» i noen dager!
Bekjempingsstrategi
Mandelpoteter for salg må sprøytes forebyggende når potetriset er 20-25 cm eller når riset
vokser seg sammen over radene. Vurder å sprøyte tidligere hvis det har vært uvanlig varmt
og fuktig. Bruk et middel med systemisk virkning Ridomil Gold Pepit eller Tyfon (Ridomil
er mest systemisk) til denne sprøytinga. Ridomil må IKKE brukes hvis det kan finnes syptomer
på tørråte i åkeren (resistensoppbygging hos tørråtesoppen).
Husk at god jordoverdekking (hypping) er viktig for å unngå smitte fra riset til knollene.
Senere sprøytinger er avhengig av værforholdene utover i vekstsesongen. Følg nøye med på
værmeldinga (langtidsvarselet), og i tørråtevarslene i aviser og NRK. Sjekk også nettsida
http://www.vips-landbruk.no/index.jsp Sprøyt hvis du er i tvil!
Hvis det på tross av sprøyting finnes tørråte i åkeren, er det viktig at riset blir fjernet i god tid
før opptakinga for å hindre smitting av knollene. Det sikreste er risdreping med Reglone ca. 14
dager før opptaking. To Reglonesprøytinger er nødvendig hvis riset er ekstra frodig. Tørråtesoppen
overlever ikke på døde plantedeler. Unngå Reglonesprøyting hvis jorda er svært tørr
og det er høy luftfuktighet fordi dette kan gi nekroser i potetknollen.
Ved tørråteangrep tidlig i sesongen er Tyfon det beste kurative midlet. Sprøyt med Tyfon og
følg opp med for eksempel Revus 3-4 dager senere. Ha alltid Tyfon på lager slik at du kan
sprøyte umiddelbart hvis du oppdager symptomer.
Viktig ved tørråtesprøyting
Husk å stille inn og kjøre sprøyta slik at mest mulig av bladoverflata dekkes av sprøytevæska:
30 cm fra dysespiss til topp av ris – 3-6 kp trykk og 30-40 l vann/dekar (høyest ved
stor rismasse).
Kalibrer sprøyta med reint vatn før du fyller på tørråtemidlet.
Vær sikker på at sprøyta er godt reingjort på forhånd hvis den er brukt til sprøyting av f.eks.
gras. Bruk kaustisk soda eller spesialmiddel til reingjøringa. Bare vatn er ikke godt nok!
Inntørka rester av sprøytemidler beregnet på andre kulturer kan løses opp og skade potetene
sterkt.
Sprøyte/beiseplan mot av svartskurv og tørråte
Sjukdom Metode/behandlingstid Middel Mengde
Svartskurv
Svartskurv og
insekter
Beising settepot. v. sortering,
innlagring eller setting
Rizolex 50 FW
Ved lysgroing eller setting Prestige
200-300 ml/tonn.
4% blanding ved
dypping.
600 ml/tonn. 4%
blanding ved
dypping.
11

Sjukdom Metode/behandlingstid Middel Mengde
Foma, sølvskurv,
Fusarium, Blæreskurv
Potettørråte
1. sprøyting
Obligatorisk!
Senere sprøytinger
Kun settepotet. Ved innlagring Fungazil 100 SL
Når riset er ca. 20 cm
Væravhengig hyppighet.
Ved tørråtevær max 7 dager
etter forrige sprøyting.
Heller for ofte enn for sjelden!
Revus kanbrukes helt fram
mot opptaking – 3 dager
behandlingsfrist
Ridomil Gold Pepit
(mest systemisk)
Tyfon
Shirlan
Sereno
Revus (beskytter ny
ristilvekst)
Tyfon (brukes kurativt
ved angrep)
150 ml/tonn. 1%
blanding ved
dypping
200 g/dekar
200 ml/dekar
30-40 ml/dekar
100 g/dekar
60 ml/dekar
200 ml/dekar
Viktig: Bortsett fra Sereno og Ridomil Gold Pepit inneholder ikke de andre tørråtemidlene
mangan. Det bør derfor vurderes å tilsette 50 ml Mantrac per dekar ved 1. sprøyting ved bruk
av Shirlan, Revus eller Tyfon.
Ridomil Gold Pepit kan bare brukes 1 gang i sesongen – fortrinnsvis til 1. sprøyting, evt. 2.
sprøyting. Midlet må ikke brukes hvis det finnes symptomer på tørråte i åkeren på grunn av
resistensutvikling i tørråtesoppen! Det anbefales ellers å veksle mellom ulike middel, nettopp
for å minske risikoen for resistens. Ellers: Les etiketten!
5 Ugrasbekjempelse
Mekanisk/manuell ugrasbekjempelse
Mekanisk ugrasbekjempelse og hypping kan kombineres. Hvis det ikke er rotugras (kveke,
åkertistel) kan 1-3 gangers hypping være eneste ugrasbekjempelse (ikke sprøyting). Husk at
mange kjøringer er ugunstig for jorda (jordpakking) og kan gi avlingsreduksjon. Bruk smale
hjul (radrenserhjul) for å unngå klemskader på potetene.
Handluking er fremdeles aktuell ugraskamp på mindre arealer og i settepotetåkeren der vi
helst vil unngå bruk av kjemiske plantevernmidler. Eksempel på mekanisk ugrasbekjempelse:
● Radrensing når ugraset har spirt
● Når potetene har spirt: Radrensing 1 - 2 ganger.
● Siste hypping når potetriset er 20 - 30 cm.
Kjemisk ugrasbekjempelse
De ulike ugrasmidlene kan bare brukes på bestemte tidspunkt i løpet av veksttida. Midlene er
selektive, det vil si at de bare virker på en eller flere ugrasarter. Derfor må vi ut i åkeren for å
studere ugrasfloraen før vi velger sprøytemiddel.
Kveke(”skjængras”) bør vi ta knekken på med et glyfosat-preparat (eks. Roundup) før vi
pløyer jorda til potetland. Brakk helst høsten året før. Hvis vi må sprøyte mot kveke i potetåkeren,
er det viktig å følge anbefalt dosering og sprøytetidspunkt for det valgte midlet. Dette
betinger skikkelig vedlikehold og nøyaktig innstilling av sprøyteutstyret.
12

Sprøyteresultatet er avhengig av:
● Ugraskjennskap – viktig for valg av rett sprøytemiddel.
● Kunnskap om sprøytemidlene. Studer sprøyteplaner fra plantevernmiddelforhandlerne, og
les etiketten på emballasjen for plantevernmidlet. Kontakt forsøksringen hvis du har
spørsmål. På Norgesfôrs og Felleskjøpets internettsider finner du oppdaterte sprøyteplaner
mv.
Norgesfôr: http://www.norgesfor.no/Produkter/Plantevern/
Felleskjøpet: http://fk-landbruk.no/Planteproduksjon/Plantevern/Sider/default.aspx
● Husk at etiketten gjelder som forskrift, og at feilaktig bruk er straffbart.
Prøv http://www.mattilsynet.no/planter/plantvernmidler/ for fullstendig oversikt over godkjente
preparater og etiketter.
● Skikkelig vedlikehold og nøyaktig innstilling og bruk av sprøyta. Oppdal Landbruksrådgivning
gir råd om dette hvis ønskelig.
● OBS — reinhold av sprøyta! Potetene kan bli sterkt skadet av en rekke ugrasmidler som
brukes f.eks. i gras og korn. Inntørka rester av slike middel kan løses opp av sprøytevæska
og medføre uante konsekvenser for avlinga. Spesielt kvekemidlene som brukes i poteter
(Focus Ultra), har meget sterk vaskeeffekt. Bruk kaustisk soda eller et spesialvaskemiddel
og gjør sprøyta skikkelig rein før bruk i potetåkeren!
6. Opptaking og sortering
Målet er produksjon av poteter med god indre kvalitet og minimalt med ytre skader og defekter.
Det er ikke mulig å «reparere» dårlige poteter med sortering/lagring En god jobb ute i åkeren
danner grunnlaget for et godt resultat og må derfor ha topprioritet. Skader som påføres
potetene under opptaking og sortering gir tap ved forringelse av kvaliteten og skaper innfallsporter
for organismer som kan forårsake råte og misfarging i lagringsperioden. Rett innstilling
og bruk av opptaks- og sorteringsutstyr er viktig for å unngå slike skader. Prøv å dempe høye
fall som kan gi skader.
Kalde poteter (under 8 o C) tåler lite og blir lett skadd under opptakinga. Derfor bør vi helst
ikke starte opptakinga for tidlig etter en kald natt.
En eventuell beising av neste års settepoteter mot phomaråte og fusarium må gjøres like
etter opptaking.
Ellers skal vi huske at:
● Modne poteter har tykkere korklag (skall) og tåler mer
● Forlagre potetene mørkt ved 12 o C i 2 -3 uker etter opptaking (sårheling). Minimum
90% rel. luftfuktighet. Det er viktig at våte poteter tørkes raskest mulig etter innlagring.
For øvrig bør hastigheten på ventilasjonslufta være lav.
● Lagre potetene mørkt ved 4-5 o C resten av vinteren. Lagringstempertur av
Chipspoteter er 8 o C.
● Lagring ved høy luftfuktighet (95-99% rel.) for å hindre lagersvinn (fuktanlegg)
● Ta potetene inn i varmere rom før sortering. Kalde poteter skades lett
● Vær forbruker under sorteringa. Sorter så du får lyst til å kjøpe selv!
7. Huskeliste for et godt resultat
● Friske settepoteter. Beis gjerne mot svartskurv og evt. phomaråte og fusarium
● Lysgroing. Nok lys og fuktig luft gir sterke groer og setter i gang rotutviklinga
● Settedybde. Ikke over 5 cm i løs og varm jord (8 o C)
● Mye plass å vokse i. Skikkelig hypping etter spiring. Radavstand min. 70 cm
● Effektiv ugraskamp. Mekanisk + godt planlagt og utført sprøyting
● Tørråtesprøyting. Når riset er ca. 20 cm. Senere ved behov (været)
● Skånsom opptaking og sortering. Fallhøyde. Ikke for kaldt i rommet/jorda
13