03.09.2013 Views

Les hele saken

Les hele saken

Les hele saken

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

14 | mandag 8. juli 2013<br />

Økonomi |<br />

Økonomi<br />

Jo lenger barn bor hjemme med en uføretrygdet far<br />

eller mor, jo større er sannsynligheten for at barnet<br />

selv blir trygdemottager, viser norsk studie.<br />

Foreldrenes<br />

uførhet<br />

går i arv<br />

FORSKNING<br />

Ragnhild StenvaagneS<br />

Professor tror barna lærer<br />

holdninger til trygd av foreldrene.<br />

– Sannsynligheten for å bli ufør<br />

ser ut til å være påvirket av sosiale<br />

normer som etableres i familiene,<br />

sier Øivind Nilsen, professor<br />

ved Norges Handelshøyskole.<br />

Han står sammen med professorene<br />

Espen Bratberg og Kjell Vaage<br />

ved Universitetet i Bergen bak en<br />

ny studie om uføretrygd.<br />

Fastlege Jørgen Skavlan tror få<br />

foreldre bevisst vil påvirke barna<br />

sine til å benytte seg av trygdesys-<br />

temet, men at barnet vil lære hvilke<br />

muligheter trygden gir.<br />

– Dette er en bekreftelse på hva<br />

vi vet fra tidligere forskning. Det<br />

finnes en smitteeffekt i bruk av<br />

velferdsytelser som synes å være<br />

er koblet til holdninger, moral og<br />

etikk, sier fastlege Jørgen Skavlan.<br />

– Lærer av sine foreldre<br />

Han er selv ikke i tvil om at barn<br />

av uføre foreldre har lettere for<br />

selv å bli uføretrygdet sammenlignet<br />

med andre i samme helsesituasjon.<br />

– Man lærer av sine foreldre at<br />

problemer kan løses via det offentlige.<br />

Dette er som med all annen<br />

læring hos barn. Har foreldre<br />

holdninger til visse ting, er sjan-<br />

Fastlege Jørgen Skavlan tror trygdebruk<br />

«smitter» gjennom holdninger<br />

og kunnskap om ordninger.<br />

– Dette er en massiv utfordring<br />

for Norge, sier han. Foto: Dan<br />

Petter neegaarD<br />

sen stor for at barnet får samme<br />

holdning. Dette er en massiv utfordring<br />

for Norge som har en så<br />

utviklet velferdsstat, sier Skavlan.<br />

Motivasjonen bak studien er<br />

Tips oss! okonomi@aftenposten.no<br />

den høye andelen som mottar<br />

uføretrygd i Norge sammenlignet<br />

med andre land. Nær én av ti<br />

i arbeidsfør alder er uføretrygdet.<br />

– Samtidig viser alle objektive<br />

helseindikatorer at vi blir friskere<br />

og friskere. Da kan man begynne<br />

å lure på hva som er år<strong>saken</strong>. Er<br />

det så vondt å bo i Norge? Har vi<br />

for sjenerøse velferdsordninger?<br />

Eller kan det ha blitt mer sosialt<br />

akseptert å benytte seg av trygdeordninger,<br />

spør Nilsen.<br />

Oftere uføre innen 40<br />

Sammenlignet med barn med arbeidsføre<br />

foreldre, viser studien at<br />

barn med en uføretrygdet far eller<br />

mor oftere selv blir ufør innen de<br />

er 40 år.<br />

– Dette er som forventet, ettersom<br />

arvet helse kan være en forklaring.<br />

Men når vi kontrollerer<br />

for en rekke faktorer, som helse,<br />

inntekt og utdanning, finner vi<br />

fortsatt en forskjell mellom barn<br />

av arbeidsuføre og arbeidsføre foreldre,<br />

sier Nilsen.<br />

Botid hjemme påvirker<br />

Forskerne så kun på familier med<br />

to eller flere barn. Dermed kunne<br />

de undersøke hvorvidt ulikheter<br />

i hvor lenge en bor hjemme med<br />

uføretrygdede foreldre har noe å<br />

si. Samtidig vil sammenligningen<br />

av søsken innad i hver familie føre<br />

til at arvet helse og andre familiespesifikke<br />

forhold trolig ikke kan<br />

forklare hvorfor barna har ulik


XPå<br />

nettet<br />

mandag 8. juli 2013<br />

sannsynlighet for å bli ufør.<br />

De så da at jo lenger barnet bor<br />

sammen med en far eller mor<br />

som mottar uføretrygd, jo større<br />

er sannsynligheten for at barnet<br />

selv blir uføretrygdet.<br />

– En mulig forklaring til dette,<br />

er at sosial læring og holdninger<br />

til trygd er av avgjørende betydning.<br />

Når man bor i et miljø<br />

hvor andre er på en trygdeordning,<br />

kan dette gjøre trygd mer<br />

sosialt akseptert. I tillegg har en<br />

kanskje lært mer om ordningene<br />

som finnes, sier Nilsen.<br />

– Nesten alle kan jobbe litt<br />

Jørgen Skavlan understreker at<br />

han ikke snakker om personer<br />

som åpenbart ikke kan jobbe.<br />

Rekordkurser. Dyrere ferievaluta<br />

gir nordmenn mindre å rutte med.<br />

<strong>Les</strong> på ap.no/okonomi<br />

fakta<br />

Om studien<br />

– Denne gruppen er imidlertid<br />

svært liten. Nærmest alle i<br />

vårt samfunn har helse til å jobbe<br />

noe. Samtidig vet vi at store<br />

grupper mennesker går på uføretrygd<br />

uten noen form for etterprøving.<br />

At vi bruker så mye<br />

ressurser på mennesker som er i<br />

stand til å jobbe, burde frustrere<br />

alle, sier han.<br />

– Vil skvise mest mulig ut<br />

Skavlan mener problemet for velferdsstaten<br />

er at mange ser på<br />

velferdsordninger som noe som<br />

skal utnyttes mest mulig.<br />

– Av og til blir jeg forbauset. Jeg<br />

kan ha en pasient som jeg vet<br />

er økonomisk bedrestilt, men<br />

som er ekstremt opptatt av å få<br />

XXUtvalget består av 258 000 far- og<br />

barn-par og 289 000 mor- og barn-par.<br />

XXStudien viser at for alle barn er sannsynligheten<br />

for å bli uføretrygdet innen<br />

en er 40 år tre prosent for sønner og fem<br />

prosent for døtre.<br />

XXSer en kun på barn med en uføretrygdet<br />

far eller mor, øker sannsynligheten med<br />

henholdsvis 29 og 21 prosent for sønner<br />

og døtre.<br />

XXBarn som var mellom 0 og 15 år da mor<br />

eller far ble uføretrygdet har 6,5 prosent<br />

høyere sannsynlighet for å bli uføretrygdet<br />

enn andre barn i samme alder.<br />

XXSannsynligheten faller jo senere i barnas<br />

liv foreldrene ble uføre.<br />

blå resept og at den minste helsetjeneste<br />

skal dekkes. Folk ser<br />

på velferdsordningene som en<br />

reiseforsikring som en prøver å<br />

skvise så mye ut av som en kan,<br />

sier Skavlan.<br />

Den viktigste løsningen er å<br />

stramme inn på ordningene og i<br />

større grad sikre at stønader kun<br />

gis til personer som trenger dem,<br />

mener han.<br />

– Vi leger må bli flinkere portvoktere<br />

for velferdsstaten og i<br />

mindre grad pasientadvokater.<br />

Arbeidsevne bør i større grad testes,<br />

og Nav må ikke blankt godta<br />

en legeerklæring. Samtidig må<br />

politikerne tørre å sette strammere<br />

og tydeligere rammer, sier<br />

fastlegen.<br />

Vil ha flere<br />

foreldre i arbeid<br />

Ragnhild StenvaagneS<br />

Statssekretær Cecilie<br />

Bjelland mener studien<br />

understreker behovet for<br />

å få flere arbeidsuføre i jobb<br />

og flere ungdommer til<br />

å fullføre skolen.<br />

– Jeg har stor tiltro til at alle foreldre<br />

gjør så sitt beste for sine unger.<br />

Men vi vet at barn lærer av eksemplene<br />

rundt seg. Det at mor og far<br />

da viser at det er mulig å stå helt eller<br />

delvis i arbeid, vil ha en positiv<br />

effekt, sier Cecilie Bjelland, statssekretær<br />

i Arbeidsdepartementet.<br />

– Må bryte etablerte mønstre<br />

Hun kaller funnene i den nye studien<br />

for interessante.<br />

– Det støtter tidligere forskning,<br />

og understreker hvor viktig det er<br />

med tiltak som gjør at flere kan<br />

kombinere trygd og arbeid. Samtidig<br />

må vi bryte etablerte familiemønstre,<br />

blant annet ved å hjelpe<br />

ungdom til å fullføre videregående<br />

opplæring, sier Bjelland.<br />

Hun viser til et prøveprosjekt<br />

hvor yrkesfaglige skoler har Navansatte<br />

som skal gi elevene oppfølging<br />

og tilrettelegge for utdanning<br />

eller arbeid. Hun viser også<br />

til den nye uførepensjonen som<br />

blir innført fra 2015.<br />

– Den vil gjøre det mulig å prøve<br />

seg i arbeidslivet uten å miste<br />

uføregraden sin. Dermed trenger<br />

en ikke frykte konsekvensene der-<br />

| Økonomi |<br />

– Venner og naboer<br />

påvirker også<br />

Forsker Knut Røed tror<br />

terskelen for selv å bli<br />

trygdemottager synker jo<br />

flere trygdede en omgås.<br />

– Et argument for å få flere<br />

i arbeid, sier han.<br />

– Forskningen illustrerer at det er<br />

store gråsoner i trygdebruken. Det<br />

er ikke slik at du enten er frisk eller<br />

syk. Det handler mye om hvilke<br />

jobbmuligheter man har og hvor<br />

mye man selv strever for å komme<br />

tilbake til arbeidslivet, sier seniorforsker<br />

Knut Røed ved Frischsenteret.<br />

Han er ikke overrasket over resultatene<br />

fra den nye studien.<br />

Han publiserte selv en studie i<br />

fjor som antyder at man har lettere<br />

for å bli trygdemottager dersom<br />

man kjenner andre som mottar<br />

trygd.<br />

– Det er flere andre studier fra<br />

Norge som peker i samme retning,<br />

nemlig at sannsynligheten<br />

for å bli trygdemottager ikke bare<br />

går gjennom biologisk helse, men<br />

også gjennom nedarvede holdninger<br />

eller tålegrenser, sier han.<br />

Røeds studie viser at tidspunktet<br />

for når personer blir trygdemottagere<br />

ofte sammenfaller med<br />

når personer i familien, nabolaget<br />

eller tidligere klassekamerater<br />

blir trygdet.<br />

Cecilie Bjelland, statssekretær i<br />

Arbeidsdepartementet.<br />

Seniorforsker Knut Røed ved<br />

Frischsenteret.<br />

15<br />

som helsen blir dårligere. I tillegg<br />

vil det blir mer lønnsomt for uførepensjonister<br />

å arbeide.<br />

Bjelland er uenig i at trygdeordninger<br />

bør bli mindre lukrative.<br />

– Å straffe folk økonomisk ved å<br />

stramme inn på ordninger, tror vi<br />

ikke vil hjelpe. Vi vil heller tilrettelegge<br />

og stimulere til at man skal<br />

benytte restarbeidsevnen, sier<br />

hun.<br />

Fungerende kunnskapsdirektør<br />

i Nav, Haakon Hertzberg, påpeker<br />

at det er helse som er hovedårsak<br />

til at folk blir uføre. Han mener<br />

studien er viktig, men at det er for<br />

tidlig å konkludere om at det foregår<br />

en uheldig normendring og<br />

sosial læring i familier med uføre<br />

foreldre.<br />

Han tror imidlertid at personer<br />

som er utsatt for «smitteeffekten» i<br />

trygdebruk, i stor grad blir fanget<br />

opp av Nav.<br />

– De gruppene vi tror det dreier<br />

seg om, er prioriterte grupper i<br />

Nav, som unge ledige, psykisk syke<br />

eller de som faller ut av skolen, og<br />

de får tett oppfølging av Nav.<br />

– Derfor trekker vi konklusjonen<br />

om at bruk av trygd har en smitteeffekt.<br />

Det kan skyldes at man har<br />

bedre kunnskap om en trygdeordning<br />

når man kjenner andre som<br />

bruker den. Smitteeffekten kan<br />

også skyldes holdninger til hvor<br />

villig man er til å klore seg fast i arbeidslivet<br />

og kjempe for ikke å bli<br />

avhengig av trygd, sier han.<br />

– Må få flere i arbeid<br />

Røed mener de norske studiene<br />

viser hvor viktig det er å få flere<br />

av dagens trygdemottagere i tilrettelagt<br />

arbeid.<br />

– Myndighetene bør derfor bruke<br />

penger på å få folk til å beholde<br />

plassen i arbeidslivet, fremfor<br />

å bruke penger på å ta dem ut av<br />

arbeid. Å ta folk ut av arbeidslivet<br />

bør kun skje unntaksvis. Jeg tror<br />

de fleste personer har en restarbeidsevne,<br />

sier han.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!