Karen Helene Ulltveit-Moe - Paraplyen

Bevaringsverdig?
Omstilling og vekst i krisetider
Karen Helene Ulltveit-Moe
Professor, Universitetet i Oslo
NHHs høstkonferanse 2009
KHUM 2009

Norge – en rolig øy i et opprørt hav
• Lavere arbeidsledighet (3% vs. 10%)
• Høyere verdiskaping pr. hode
• Høyere vekst i Bruttonasjonalprodukt
Men ikke desto mindre...
KHUM 2009

Tid for endring I:
Norges utenrikshandel 1976-2009(april)
KHUM 2009
90000
80000
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
1976M01
1976M10
1977M07
1978M04
1979M01
1979M10
1980M07
1981M04
1982M01
1982M10
1983M07
1984M04
1985M01
1985M10
1986M07
1987M04
1988M01
1988M10
1989M07
1990M04
1991M01
1991M10
1992M07
1993M04
1994M01
1994M10
1995M07
1996M04
1997M01
1997M10
1998M07
1999M04
2000M01
2000M10
2001M07
2002M04
2003M01
2003M10
2004M07
2005M04
2006M01
2006M10
2007M07
2008M04
2009M01
Import i alt
Eksport i alt

Tid for endring II:
Fallende marginer og avkastning
50
0
-50
-100
-150
-200
-250
KHUM 2009
Endring i driftsmargin 2007-08
Endring i egenkapitalavkastning 2007-08

Tid for endring III:
Økt antall konkurser
KHUM 2009

Vanskelige valg:
1) Farvel til norsk industri
2) Aktiv industristøtte og bevaring
3) Industridød og nye skudd
KHUM 2009

Alternativ 1:
Farvel til norsk industri?
Sysselsetting:
KHUM 2009
– Norsk industri sysselsetter kun 13 prosent av de yrkesaktive, og bidrar med mindre enn 9 prosent av
samlet verdiskaping
– Industrien sysselsetter ikke flere enn Varehandelen, og sysselsetter færre enn Helse og omsorg.
Valutainntekter:
– Olje- og gass gir oss 50 prosent av alle valuatinntekter fra eksport.
– Tjenesteeeksport gir oss over 20 prosent av valutainntektene – lik industriens bidrag
Komparative fortrinn innen kraftkrevende industri:
– Statkraft hadde i 2008 et inntektstap på 2 mrd NOK pga industri- og konsesjonkraft
Industri som garantist for inntekter når oljen og gassen er pumpet opp:
– Langt frem
– Industrien som er liv laga om om 30 år ikke den som idag sliter med høy krone og lønnsvekst
Frontfagsmodellen og sentrale oppgjør som disiplinerende virkemiddel:
– Mer en tvangstrøye; hindrer offentlig sektor i sentrale strøk i å tiltrekke seg gode hoder

Alternativ 1:
Farvel til norsk industri?
MEN: Ringvirkninger for norske tjenesteytende næringer
MEN: Store regionale konsekvenser
KHUM 2009
– Sammenheng mellom industrinedleggelse og uføretrygding
– 60% flere uføretrygdede blant de arbeidstakerne som har vært rammet av nedleggelser
(Huttunen, Møen, Salvanes; Rege, Telle, Vortruba)
– Smitteeffekter knyttet til uførepensjonering uføreclustere
MEN: Tap av ”exporting skills”
– Empiriske studier viser at industriforetakenes produktivitet påvirkes av deres ansattes nærhet til
andre innen eksportindustrien

KHUM 2009
Andel uføretrygdede 2007
4
3
2
1
0
-1
-2
-3
-4
Uføretrygding og endring i industrisysselsetting, fylker
(avvik fra landsgjennomsnittet)
Kilde: Statistisk Sentralbyrå, kommune- og sysselsettingsstatistikk
Finnmark
Telemark
Hedmark
Troms
Aust-Agder
Sogn og Fjordane
Oslo
Østfold
Vestfold
Oppland
Nordland
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Buskerud
Hordaland
Akershus
-25 -20 -15 -10 -5 0 5 10 15 20
Endring industrisysselsetting 2000-2007
Vest-Agder
Nord-Trøndelag
Rogaland

Alternativ 2:
Aktiv industristøtte og bevaring
• Mange foretak sliter
• Store nasjonale kjemper vakler
• Politikere og næringsliv ønsker tiltak som
KHUM 2009
– virker raskt
– gir minst mulig ledighet
– færrest mulige konkurser
• MEN:
– mange slet også før finanskrisen, utfordrende å skille ”dråpen-som-fikkbegeret-til-å-flyte-over”
versus lyn nedslag.
– støttetiltak kan lett virke konkurransevridende og proteksjonistiske
– altfor mange eksempler allerede tiltross for fagre løfter på G20 møtene

Alternativ 2:
Aktiv industristøtte og bevaring
Lærdommer fra tidligere kriser:
• Krisen på 30-tallet ble forsterket av proteksjonisme
• Siste store krise:1970-tallet
KHUM 2009
– Verdensøkonomien voldsomt rystet
– Store industriforetak vaklet
– Myndighetenes respons: motkonjunkturpolitikk og direkte
støttepakker til enkeltselskaper.
• 1970-tallets krisehåndtering virket dårlig:
– Lav økonomisk vekst
– Forsinket restrukturering
– Krisen ble IKKE brukt til å forsere nødvendig omstilling

Alternativ 2:
Aktiv industristøtte og bevaring
Fallgruber for næringspolitikk i finanskrise tider:
• Nasjonale kjemper som vakler: ”to-big-to-fail”
KHUM 2009
Virkelige kjemper trenger ikke hjelp
• Alt skal ikke tilbake slik det var – krisen må få virke:
Eksportindustrien i Tyskland og USA må krympe eller skifte mot hjemme
Bygg- og anlegg + Finanssektoren må krympe
• Vaklende eksisterende aktivitet og foretak prioriteres fremfor det
ufødte fremtidsrettet -- ex. for lite fokus på FoU

Alternativ 2:
Aktiv industristøtte og bevaring
Nasjonale kjemper og creative destruction:
• Nasjonale kjempers versus nasjonale skattebetaleres interesser.
KHUM 2009
– sjelden sammenfallende
– omvendt Robin Hood prinsipp: å ta fra de mange for å gi til de få.
– ikke som styreformann i General Motors uttalte i 1953, at ”...det som er bra
for General Motors er bra for USA.”
• Foretaksstabilitet og økonomisk vekst
– Fogel, Morck og Yeung sammenlignet 44 lands økonomiske vekst over en
periode på 20 år med stabiliteten i top-ten foretaks listen.
– Landene med høyest økonomisk vekst er de samme som de som har hatt
størst utskiftninger i de ti største selskapene.
• Norge: blant de med størst endring i top ten listen!

Alternativ 3:
Industridød og nye skudd
Erfaringer fra sist: 17% realappresiering 24% vekst
320000
300000
280000
260000
240000
220000
200000
KHUM 2009
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Sysselsatte (v.akse) Produksjonsverdi (mill. Kr, h.akse)
850000
750000
650000
550000
450000
350000
250000
150000

Alternativ 3:
Industridød og nye skudd
Erfaringer fra sist:
• Årlig produktivitetsvekst gjennom forrige krise > 6%
• 73 % av veksten skjedde hos eksisterende foretak
• 23% av veksten knyttet til nye foretak
• De minst produktive forsvant
• Signifikant sammenheng mellom sjokk og foretaksendringer:
KHUM 2009
– De som ble mest rammet – høyest produktivitetsforbedring
– Produktivitetsbedring knyttet til
• Bedre kapasitetsutnyttelse og redusert sysselsetting
• Økt tendens til offshoring – oppsplitting av verdikjeden

Alternativ 3:
Industridød og nye skudd
Store strukturelle skift
BNP vekst >20% pr. hode
KHUM 2009
I alt
Annen tjenesteytelse
Helse og sosiale tjenester
Undervisning
Offentlig administrasjon m.v.
Forretningsmessig tjenesteytelse m.v.
Bank og finans
Transport og tele
Varehandel m.v.
Bygg og anlegg
Industri m.v.
Olje og gass
Primærnæringer
Endring i sysselsetting etter hovednæring, 1996-2007
(Personer, prosentvis endring)
-40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 %

Alternativ 3:
Industridød og nye skudd
Rammebetingelsene for næringsutvikling i
Norge er gode:
• Åpen
• Ubyråkratisk
• Fleksible
• Godt skattesystem
• Lavere skatt enn mange tror
• Gir grunnlag for god og rask
omstilling...
KHUM 2009

Veien fremover
• La krisen få virke!
• Omlegging fra landbruksstøtte til næringsstøtte til
kunnskapsintensiv virksomhet i distriktene
• Farvel til en frontfagsmodell som hindrer offentlig sektor i å
konkurrere om de beste hodene
• Lokale oppgjør som tar vare på regionene
• La en sterk krone få tvinge frem økt offshoring av de delene av
produksjonen hvor vi har en komparativ ulempe
• Økt offentlig støtte til FoU – salderingspost i krisetider men
basis for omstilling
KHUM 2009

EKSTRA
KHUM 2009

Erfaringene fra 70-tallet ga ny giv for
næringspolitikk i Europa :
• markant omlegging av industripolitikken i Europa
• EU kommisjonen en vesentlig pådriver
• støttepakker til enkeltbedrifter forsvant ut
• inn kom:
KHUM 2009
strategiske forskningsprogrammer
regionale arbeidsmarkedstiltak
sektorovergripende miljø- og energiprogrammer

Avkastningen på FoU er høy:
• Avkastningen på forskning er høy
Privatøkonomisk marginale bruttoavkastning: 9 - 56%
Samsfunnøkonomisk avkastning: 10-160%
• Avkastningen på privatfinansiert FoU er 30-50%
Avkastningen på privatfinansiert grunnforskning er signifikant høyere en
avkastningen på privatfinansiert anvendt forskning og utvikling
• Avkastningen på offentlig finansiert FoU svært varierende:
avkastningen på offentlig finansiert grunnforskning utført i næringslivet er høy
avkastningen på offentlig finansiert utvikling er neglisjerbar.
• Risikoen knyttet til FoU-investeringer er svært høy
KHUM 2009

FoU og industriell utvikling:
• Koblingen mellom grunnforskning og industriell innovasjon har økt betydelig i
senere år
Kunnskapsflommen fra vitenskapelig forskning til næringslivet i USA tredoblet i løpet
av 1990 til 1996 (målt ved patentsiteringer)
Farmasiselskaper med en åpen vitenskapelig orientert forskningsprofil produserer
flere patenter per FoU-krone enn andre
• Patentering positivt korrelert med foretaksstørrelse
• Verdien av amerikanske selskaper er i økende grad knyttet til selskapenes
intellektuelle kapital
• FoU investeringer avgjørende for et lands
Innovasjonsevne, og
absorberingsevne (dvs. evne til å hente innhente teknologiforsprang ved å
implementere teknologi utviklet utenfor landets grenser)
• FoU aktiviteter er geografisk konsentrert:
Ex USA: 20 stater sto for 86% av FoU i 1997
KHUM 2009

Levestandarden er seksdoblet siden 1906 parallelt
med en dramatisk strukturomstilling
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
KHUM 2009
1910
1930
1950
1980
2000
Annen tjenesteyting
Transport og kommunikasjon
Bygge- og anleggvirksomhet
Industri, bergverksdrift, kraftforsyning
Oljevirksomhet
Jordbruk, skogbruk og fiske
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
-
59 642
111 728
Målt i 2003-kroner
237 460
295 188
318 000
1906-07 1958 1977-79 1996-98 2003 2006
366 400

Omstilling til hva?
Antall personer 16 år - pensjonsalder (1000):
endring i virksomhet 1996-2006
KHUM 2009
Økt antall personer mellom 16 år og pensjonsalder
Flere uføre og
Flere under utdanning Flere aktive Færre hjemmeværende/annet
førtidspensjonister
Økt antall yrkesaktive
-200 -150 -100 -50 0 50 100 150 200 250
Kilde: Statistisk Sentralbyrå (AKU)

I stor grad til passivitet:
Personer på trygd og AFP:
KHUM 2009
700 000
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
0
AFP
Sykepenger
Attføring og
rehabilitering
Uføre
1997 1999 2001 2003 2005 2007
Kilde: NAV