Broen 2008-6.pdf - Den katolske kirke

”Humanae Vitae” 40 år
Et fremsynt og kjærlighetsfremmende
rundskriv
Den 25. juli i år var det 40 år siden
pave Paul VIs rundskriv om
fødselsregulering ble offentliggjort.
Her i Norge har man forbigått
datoen i taushet, men ute i
Europa og ellers i verden er det
avholdt en rekke konferanser og
seminarer for å markere denne
milepælen. Viktigst er likevel
pave Benedikts forskjellige stadfestelser
av at rundskrivet er aktuelt
som aldri før.
Paven peker på flere grunnleggende
elementer i ”Humanae Vitae” som ble
oversett i all motstanden rundskrivet
vakte. Det viktigste begrepet for å
forstå ”Humanae Vitae” rett, er kjærlighet.
Dette forutsetter at mennesket
anerkjennes som en person, hvis sjel
og kropp utgjør en udelelig enhet; for
det er ikke sjelen alene eller kroppen
alene som elsker, men hele personen.
Uten denne forståelsen av mennesket,
reduseres dets verdighet, og kroppen
blir et objekt som kan kjøpes eller
selges.
Videre påpeker paven at naturretten
fortjener å anses som kilden til inspirasjon
for ekteparets unnfangelse av
barn. Med dette tenker han på den
naturlige lovmessighet som ligger
nedfelt i mannens og kvinnens biologi,
der deres felles fruktbarhet, og særlig
kvinnens syklus med vekslende
fruktbare og ufruktbare perioder, gir
ektefellene reelle valg i måten de kan
utøve sitt seksualliv på. Videreføringen
av livet er en iboende og uløselig
dimensjon ved seksualiteten; å hindre
eller fornekte den er å gjøre vold mot
Skaperens opprinnelige hensikt med
ekteskapet, som Kristus refererer
til (Mt 19,4-6). Å samarbeide med
naturens lovmessigheter frigjør menneskene
fra selviskhet, og lar kvinnen
og mannen ta ansvar for livet idet de
gir seg selv som gave til hverandre.
Dette er resultatet av en kjærlighet
som kan bruke fornuften og velge i
fullkommen frihet uten å ta urettmessige
forbehold om de mulige ofre den
totale overgivelsen innebærer.
Et felles ansvar for mann og kvinne
Her berører paven et emne som ofte
glemmes i vurderingen av ”Humanae
Vitae”, nemlig rundskrivets betoning av
at mannen og kvinnen har et felles ansvar
for sin fruktbarhet, og derfor behøver
å samarbeide om fødselsregulering.
Når ektefeller klarer å meddele hverandre
med den største naturlighet all
informasjon de trenger for å ha oversikt
over kvinnens fruktbare og ufruktbare
dager, er dette noe som styrker kommunikasjonen,
intimiteten og samholdet på
en helt unik måte. Respekt for kvinnens
tider er det botemiddel mange par
trenger for å kunne oppleve likeverdet
i forholdet som reelt. ”Humanae Vitae”
er i så måte et undervurdert redskap
for å få bukt med kulturelt betinget
kvinneundertrykkende seksualatferd.
Minst like viktig er mannens og kvinnens
erkjennelse av at det ikke er dem
som råder over livets kilde; det er det
Gud alene som gjør. Ekteparet er kalt
til å samarbeide med Guds skaperkraft,
stille seg til disposisjon for den med en
kombinasjon av generøsitet og selvbe-
herskelse. Å ta seg tid til å rådføre seg
med Gud om utøvelsen av seksualitetens
livgivende mulighet, vil hjelpe
mange til å ta mer ansvar i seksuallivet,
vise kjærligere omtanke for hverandre,
og oppøve større tillit til Gud.
Profetisk konsekvensanalyse
Pave Paul VI var profetisk i sin konsekvensanalyse
av prevensjonsbruken.
Han advarte mot at terskelen for utroskap
kunne bli betraktelig senket, likeså
nivået på den allmenne moral. Offentlig
styring med familiestørrelsen har vi
Modul 7
– I livets tjeneste
• Livets ukrenkelighet
• Evangelium Vitae
• Naturlig familieplanlegging
En av modulforsidene i Familiesenterets
ekteskapsforberedende kurs.
sett eksempler på (senest nå går Filippinene
inn for tobarnspolitikk), likeså
statlig foreskrivelse av prevensjonsmidler
myndighetene mener er best. Paul
VI advarte mot at når enkeltpersoner
forsøkte å unngå den guddommelige
lov og dennes vanskelige krav, ville vi
lett få en situasjon der man overlot til
offentlige instanser myndigheten til å
gripe inn i mannens og kvinnens mest
personlige og intime ansvar.
Vi er langt på vei kommet dit at ansvaret
for videreføringen av livet er
Det viktigste begrepet for å forstå ”Humanae Vitae” rett, er
kjærlighet. Dette forutsetter at mennesket anerkjennes som
en person, hvis sjel og kropp utgjør en udelelig enhet.
blitt overlatt til menneskers vilkårlige
avgjørelser, til fertilitetsklinikker og
forskningsmiljøer med utsikter til god
profitt, og til politikere med ideologiske
agendaer som hyppig tøyer grensene
for hvordan levende embryoer behandles,
og for hva slags foreldreskap barn
vedtas født inn i. Situasjonen er faktisk
blitt enda mer kritisk, i og med at barn
i dag ofte stemples som en fiende for
den personlige utviklingen, karrieren
og parforholdet, og altfor ofte drepes
i morslivet dersom psykisk og fysisk
utrustning ikke svarer til drømmen om
14 BROEN 6 - 2008