Dokumenter/rapporter/Årsmelding 1986.pdf - Norges ...

0 

-I 

z 

(D 

00 

‘i i 

I 

zz 

0 

z

Sivile tjenestepliktige 

Sekretariatet pr. 31.desember 

O 60, 

0 60J 

I 

vedkommende - en løsning som forbundet ikke fullt ut kunne si seg 

tilfreds med. Derimot kunne vi si oss ubetinget tilfreds med 

Breheimens skjebne var ved årsskiftet fremdeles uviss, mens 

Regjeringen la opp til en kompromissløsning for Saltfjellets 

Representasjon i offentlige råd, komiteer og utvalg 

Landsstyrets saniniensetning 

0 

Samarbeid med og representasjon i andre organisasjoner 

Midlertidige utvalg 

rådets forslag til en ny nasjonalparkplan - der naturtypen, 

uavhengig av eiendomsforholdet, er det primære utvalgskriteriet. 

NNV må imidlertid innstille seg på en hard kamp om Rådets forslag. 

Faste komiteer 

Gledelig var det også at vi i løpet av året fikk etablert en ny 

nasjonalpark (Reisa) . Spesielt gledelig var dessuten Naturvern— 

Oversikt over fylkeslagene 

0. Norges Naturvernforbund 

vassdrag som har utbyggingsarosjekter i kategori III og II i 

Samlet plan. 

Kontakt ied skoler 

MØter/seminarer/kurs/utstillinger 

forbindelse ga grønt lys for utarbeidelse av en Verneplan IV og 

at objektene i denne planen i første rekke måtte bestå av 

Kontakt med massemedia 

Salasartikler og rublikasjoner 

45 

utbyggingsrekkefølge for planlagte vannkraftprosjekter (Samlet 

plan) . Av avgjørende betydning var det at Stortinget i denne 

“Norsk Natur” 

Gaula, vosso, Flåmsvassdraget og Risa. Samtidig sluttet Stortinc 

seg til alle de viktigste prinsippene i Regjeringens forslag til 

C. Informasjon 

0 

et gledelig varig vern av store, verdifulle vassdrag som Forra, 

Andre naturvernsaker 

Forurensning 

Rent nasjonalt var imidlertid naturvernåret —86 ikke uten lyspunkter. 

Stortingets vedtak av Verneplan III for vassdrag sikret 

Dvreliv, jakt, fangst og fiske 

Energi 

Dounreay—anlegget. Men også “sur nedbør”—probleinene forsterket 

seg i 1986. 

Jern av naturområder og —forekomster 

“ 22 

Forvaltning — lover ca bestemmelser 

Tejernobyl—ulykken) gjennom den oppmerksomhet som blant annet 

Naturvernforbundet viet Nordsjø—problematikken og det planlagte 

E. Naturvernsaker 

I Norge ble de voksende internasjonale miljøproblemer og —opp 

gaver kanskje best dokumentert(ved siden av virkningene av 

Forbundets samarbeid med og reQresentasjon i 

andre organisasjoner 

økonomien 

luft- g havforurensning, avskogning, erosjon og ørkenspredning. 

som ble enda mer åpenbare i løpet av året — med en tiltagende 

over de nordlige strØk. I tillegg kom “de gamle problemene - 

Arbeidet i forbundets komiteer og utvalg “ 

Organisasjonsarbeidet “ 

Sannheten i denne konklusjon ble i 1986 ytterligere understreket 

gjennom de alarmerende signaler om reduksjon av osonlaget også 

‘, 

Organi sas j onsutviki ing 

sammen om globale, felles tiltak for å møte miljøtruslene. 

Sekretariatet 

Landsstyret og stvreurvalget 

var den brå erkjennelsen Tsjernobyl—ulykken ga folk verden over 

on at vi lever på en liten klode og at det er nødvendig å gå 

Landsmøtet 

Det som slår en sterkest ved et tilbakeblikk på året 1986, 

A. Organisasjonen 

ÅRET 1986. 

ret 198S. 

INNECLDSFORTEGNELSE i 

-1-

Årsmelding og regnskap, årsrrogran og budsjett-37 ble vedtatt. 

Kontingenten for hovedmedlemmer ble fastsatt til kr. 150.—, 

pensjonister kr. 75.-. For familiemedlemmer fortsatt kr. 20.—. 

Famtsettelme av konbingent for 937. 

Erik Thoring redegjorde for alternativene. Landsstyret vedtok at 

NN—utvalgets modell A legges til grunn for utviklingen av 

tidsskriftet. Når NNV’s økonomi tillater det, bør det tas sikte 

på en kvalitetsheving av NN som svarer til modell 8. 

forenngers Forour.d, Den Norske Turzstforeninv, Norges JePeil 

og F:skerforound, de frrtstående vassdragsverngruopene og 

våre nordiske søsterorpaolsasjoner. 

Nevnes må også vårt fortsatt gode samarbeid med Norske Turis: 

Kongsoerg’. 

-‘ 14-orsk .4atur. 

Endella må nevnes vår kontakt med medta - som gennomgående har 

vært oosrtiv og som har gItt oss bra deknsng av våre Utspjli. 

Det ble vedtatt uttalelser om “Natur- og miljøhensyn i den 

kommunale planleggingen”, “Atomreknikk’, “Ensidige industristeder 

og alternativ sysselsetting’ og “Dammene på Knuteijell ved 

puntet for utformingen av NNV’s syn å jordbruket. 

så og s ferdig. Essensen i dette materialet vif danne tganas— 

For øvrig må ordbruksutvalaets arbeid frernheves. Ved årets slur: 

var grunniagsmateriaiet for en publikasion om norsk jordbruk 

Under tema “Søkelys på det internasjonale miljøsamarbeidet” 

innledet Mignar Nordernaug. an understreket at internasjonalt 

miljøvernsamarbeid trenger en radikal fornyelse. Norge kan 

spille en sentral rolle i det videre arbeid. Det forutsetter 

imidlertid at en greier å prioritere innsatsen, klarlegge 

målsettlngene og vurdere resultatene kritisk i forhold til 

målsettingen. 

faakomte - som vi generelt hadde stor nytte og glede av i 

løper av året. Det samme må sies om oganasasjonskomiteen og 

den juridiske komite. 

Bertl Anderson fra fylkesmannens miljevernavdeling orienterte om 

samarbeidet mellom kommunene og fylkesmannens miljøvernavdeling. 

faglire innhold ble tatt hånd om av representanter for vår 

høstnarten - 

med 

gift- ot icrurensningssaker som tema. Det 

i 

i 

Ellers bør nevnes det vellvkede organisasjonssemnar på 

Hovedtema på landsmøtet var naturforvaltning på kommunalt nivå. 

Terje Kronen, Larvik og Omland Naturvernforening innledet om sitt 

lokallags erfaringer med naturvernsaker i den kommunale 

forvaltning. 

Karl Husabø fra MD orienterte om departementets arbeid med å få 

natur— og miljøvernhensyn ivaretatt i den kommunale 

planleggingen. 

lys av våre stadig mer påtrengende og alvorlige forpliktelser 

som opinionsdanner. 

om en gradvis økning av medlemstaliet - den viktigste hemskoer 

for vår virksomhet. Dette faktum er spesielt frustrarende i 

Lederen i NNV, Honoria Hamre holdt en tale der hun kom inn på de 

viktigste sakene forbundet arbeider med for tiden. 

NNV’s svake øonami er mdlertid fortsatt - 

på 

tross av håpe: 

39 representanter fra fylkeslagene og NU deltok ved siden av 

landssrvrets medlemmer, spesielt inviterte og ansatte fra 

sekretariatet, totalt 107 personer. 

å ha en orraolsas-on som vår, må hovedårsaken tilskrlvas en 

markert økt satslng på vervlnc fra sentralt old. . - 

Landsmøtet ble avholdt på Darbu foikeheyskole 23. og 24. mai. 

gledelige økningen rnedle.’nstailet. Selv om det er rnelzo å 

anta en økende bevtsstvørinc nos mange om st det er nødvendig 

LANDSMØTET 

Når det geder mer interne, rene orranasas-onsforbold, må vi 

første rekke regIstrere den lille, men likefulit svært 

vassdroet - 

Rec:ern ens avs.a gå ifiner-.e senkint av n-en 

A. Organisasjonen 

I 

i 

_3..

forbundets syn på forholdet jordbruk/naturvern. 

samarbeide med forbundets jordbruksutvalg for å komme frem til 

forbundet. Han begynte 3. november og har som oppgave å 

Gjerrnund Andersen avtjener sin resttjeneste på 4 måneder i 

og har som prosjektoppgave å foreta en undersøkelse om gaupa. 

Jan Olav Nybo begynte sin siviltjeneste i forbundet 4. desember 

Grenlandsregionen i Telemark som eksempeL” 

Styreutvalg: Hoc.orVla Hamre, Erik Soibe:m og E:rik Wærner. 

på natur og miljø i sterkt belastede industriområder - 

med 

Jon Lurås har som prosektoppgave ‘Vuraering av totalbelastniagen 

Varamedlem: Inge: Næss V 

V 

Sekretartatets reoresentant landsstyret.Ar: Ådnem 

Tom Gbr. Axeisen sluttet i sin tjeneste 24. januar. 

V 

arbead. 

Pers. varamedlem: Anne Bree Siaver Asker 

Styremedlem: Eirik ærner, Oslo •V 

hjelper de oss med diverse aroeiasopgaver og forerailende 

- 

pliktige som arbeidskraft. I tillegg til sitt prosjektarbeid 

Pers. varamedlem: Ketil Bevanger, Trondheim Forbundet har også i 1986 hatt gleden av å ha siviltjeneste— 

Styremedlem: Inger Johanne Per-rersen, Trondheim 

Sivile tjenestepliktige tilknyttet sekretariatet. 

Pers. varaxnedlem: Ketl Larsen, Høn 

Styremedlem: Inaer Marie Hagen, Oslo 

1. februar. 

Pers. varamedlem: Ketil Hofgaard, Toivsrød Ellem Hensten ?ettersen gikk tilbake til 40% stilling fra V 

Styremedlem: Erik Thcrina, Stavanger Hun arbeider 1 gang i uker, i resesjonen/seritralbordet fordi 

Vibeke Graatrud ble ansatt 14.februar i 20% stilling. 

Pers. varajnedlem: Roald Tobiassen, Alta 

Styremedlem: Hans Prestbakmo, doen 

Hans arbeidsoppgaver var medlemsregistreringer m.v. 

Tom Chr. Axelsen ble ansatt 13. februar i 60% stilling. 

Pers. vararnedlem: Liv Soiemdal, Røbekk 

Styremedlem: Tere øiesvcld, Bodø Sekretariatet. 

Pers. varamedlem: Ceir Myrstad, Trondheim 

Styrsmedlem: Arne MoKsnes, StØrda 

V 

2 møter. 

Pers. varasnedlem: Johan Rørvik, Haukdajen 

Lanasstyret og styreutvalget hadde oldsvjs 9 og 

Nestleder: Erik Solheim, Førde Landsstyret og styreutvalget. 

Leder: Honorie Hamre, Berren 

Lelv Lagereen. 

ø1aende- 

- - 

LM ga generalsekretæren fullmakt til å oppta forhandlinger med 

de forskjetlge kandidatene. Landsstvrets sammemsetning ble 

Jag.mV.._ee..s lemer 

Ragnnio undbv rientere ro oresenrarte - 

V . - oi ny valokomite. 

7air. 

Inger Johanne Pettersen, Jon Sylte oo Jens Halvorsrud ble valgt

fordelt med 3000 på sentralt og 1500 på lokal- og fylkeslag. 

vervet 4500 nye medlemmer i verveåret 1986 (1.10.75—1.10.86), 

fort løpende behovsvurderiflg. 

medlemmer som fornyer medlemskapet. I tillegg har det blitt 

Troms inntil videre til 1/4—87. Ordningen undergis en 

26.500 til ca. 29.500. Fortsatt er det drøyt 90 prosent av våre 

I 1986 har NNV hatt en markert framgang i medlemstallet, fra ca. 

Landsstyret har vedtatt å forlenge fylkessekretærstillingen i 

Troms (Lenvik) og Målseiv har skaffet mange nye medlemmer. 

fordoblet i denne perioden fra 3 til 6, og spesielt lagene i Ytre 

Med lemsutvikl ingen 

større aktivitet enn tidligere. Bl.a.er antall 1oka11ag-’ 

Troms Naturvern. I perioden har Troms Naturvern generelt hatt 

Norce kan en slå fast at stillingen har hatt stor betydning for 

Etter den 2-årige orøveordningen med tylkessekretærer i Nord 

• 

—“Vanlig’ studieaktivitet er ikke redusert. - 

som er mulig å gjøre. 

utradisjonelle mârer. Dette kan kanskje gi lagene tips om hva 

TOTALT NNV 

— NNV har økt sin aktivitet betraktelig. 

— økningen har skjedd ved at studieringer har blitt arrangert på 

29464 26602 

studieaktiviteten i 1986: 

Natur og Ungdom 

Det er følgelig flere positive punkter å trekke fram for 

3470 3200 

Utlandet 

177 29 14 0 0 10 230 125 

som i 1985. 

TOTALT 20771 1200 3089 81 242 381 25764 23277 

ringene. Tallet på “andre’ ringer er 22, dvs, omtrent det samme 

Svalbard 6 0 1 0 0 0 7 5 

organisert som studleringer. Disse utgjør 31 av de organiserte 

Finmark 288 9 68 3 8 1 377 325 

av sommerens Vassdrags—treff, Breheimen og Saltfjellet ble 

Troms 668 18 117 2 12 13 830 671 

fjor. (21 studieringer i 1985) Den store økningen skyldes at to 

Nordland 832 44 128 6 19 9 1038 1068 

at NNV i 1986 gjennomførte 2.5 ganger så mange studierinaer som i 

Nord—Trøndelag 623 32 93 1 14 6 769 739 

53 studieringer til Studiforoundet natur og miljø. Dette betyr 

Ser—Trandelag 1447 55 197 3 14 18 1734 1670 

NIV lokalt, på tylkesplan og sentralt hadde pr. 1/1—87 seldt inn 

Møre & Romsdal 939 21 140 4 15 5 1124 1042 

Antall arrangerte studieringer. 

Sogn og Fjordane 381 12 50 0 17 2 462 417 

Vestlandske 1901 162 207 9 li 20 2310 2145 

Rogaland 1273 51 199 4 13 li 1551 l4. 

Vest—Agder 488 24 55 1 9 5 582 5 

Aust—Agder 324 17 43 0 li 7 402 385 

Telemark 781 36 112 2 15 12 958 834 

endringer som gjøres årlig. 

Vestfold 1091 59 233 0 13 6 1402 1284 

relativt få klager sett i forhold til de ca. 6000 regIster- 

BusKerUd 991 45 141 4 15 20 1216 1112 

fortsatt i 1986. Registeret fungerer nå svært bra, og vi har 

Oppland 1459 122 389 4 16 9 1999 1752 

Den opprvdningen i medlemsregisteret som ble startet i 1985, har 

Hedmark 781 39 163 7 14 16 1020 942 

østlandske 5353 390 555 28 12 204 6542 5668 

Natur (verv og få vervepremie) vært mye brukt av våre medlemmer. 

Østfold 1145 64 198 3 14 17 1441 1202 

nye medlemmer. I tillegg til dette har vervetalongen i Norsk 

ga anslagsvis 250.000 kroner i inntekter i tillegg til ca. 700 

FYLKESLAG HOVED PENSJ FAI4 ST KOM LIVSV TOTALT 1985 

samtidig utf ordre venner og kjente til å melde seg inn. Tiltaket 

Norsk Natur: Medlemmene ble oppfordret til å gi et beløp og 

var imidlertid en økonomi— og vervestafett som ble satt i gang i 

vist seg å være økonomisk lønnsomt. Det mest vellykte utspillet 

S1.a. har utsendelse av uadressert C-rost med innbetalingskort 

MEDLENSTALIET PR. 31.12.1986 

feile-år, med mange erfaringer vunnet om hvordan vi bør verve. 

Det har i 1986 blitt satset ter bevisst på sentrale vervetiltak 

enn de foregående år. P mange måter har 1986 vært et prøve og 

3 

: 

-7-

Environment Europe (YEE). 

Environmental Studies snd Conservation (IYF) og Youth and 

ungdomsorganisssjoner, International Youth Federstion for 

Norden. FN—ssmbandet, Hold Skjærgården ren, Landsrådet for norske 

Nu står tilsluttet følgende paraplyorgsnisasjone: Foreningen 

for NAK. 

oppdragsgivergruppa for Alternativ Framtid og samordningsgruppa 

NU har fortsatt sin deltakelse i NAK, med representanter i 

NNV-korttakt kom ut med 2 nummer i 1986. 

— Vi markerte vårt syn på Storbritaniss miljøpolitikk. 

— Skogkaravanen 

ble gjennomført med godt resultat. 

NNV—kontakt. 

— Energi/vassdrag 

har vi hatt flere uttalelser på. 

— Titaniasaken er ennå ikke vunnet, miljedep. har saken. 

vassdragsvernsarbeid, rkavandringer etc, etc. 

Andre saker: 

S 

politiske ungdomspartiene for å prate om miljøspørsmål. 

Sentralt har man også fått til et miljøforum der man samler de 

og sentralt har det vært jobbet aktivt med enkeltsaker. 

Aktivitetene har spent fra kampanjeopplegg, f.eks. deltakelse 

i sur—nedbørkampanjen, skoleringsopplegg, søppelaksjoner, • 

I forurensningssaker, sur nedbør, vassdrag/energi m.m. Både lokalt 

Viktige srbeidsfelt for NU i år som ifjor har vært 

Oppland 

kr. 1.000,— 

og Kjetil Brageli Alstadheim de resterende. 

Troms Naturvern 

kr. 1.000,— 

Redaktører har vært Runar Forseth (nr.l), Ole Mikalsen (nr.2/3) 

varierende mellom3500 og 5000, ssmla sideantall ca. 200. 

følgende fylkeslag: 

Natur og samfunn kom ut med 6 nummre hvorav et dobbeltnr. Opplag 

2 nye i løpet av året. Det ble gitt støtte til etablering i 

kommer lokale seminarer og “kjappiserinskurs” 

Ved årsskiftet hadde forbundet 102 lokallag. Det bLe etablert 

Det ble i løpet av året holdt 5 sentrale seminarer. I tillegg 

Sannes for å fylle vår kvote på 2 stk. 

Fylkes— og lokallagene. 

sivilarbeidere har vi hatt Kai Mikalsen, Kjetil Lenes og Joar 

O.Ringen og Inger Kvifte vært ansatt i løpet av året. Som 

Østfold og Vestlandske samlet menge deltakere. 

(ekspedisjonssekretær). Ellers har Ole Mikalsen, Stein 

leder), Christine Myrvsng (redaksjonssekretær). Ellen Hofavang 

sentralt på de fleste saiulinger. Spesielt lørdagstreffene i 

av året besto staben av følgende: Yngve Kristiansen (daglig 

Lokallagsheftet og gift— og forurensningsspørsmål har stått 

hadde to halvtid og to heltidsanaatte på kontoret. Ved utgangen 

forandringer. Strukturen har skiftet slik at man i en periode 

Det ble avholdt helgetreff i de fleste fylkeslag. 

Sekretariatet har i løpet av året vært preget av relativt store 

Fylkeslagene — treff for tillitsvalgte. 

møtene. 

enkeltpersoner, mens arbeidet har blitt planlagt og fulgt opp på 

og behandlet 40 saker. Arbeidet har vært gjennomført av 

gift— og forurensningskomite deltok som innledere. 

Arbeidsutvalget har bestått av 11 medlemmer. Au ha.r hatt 15 møter 

Nøkkelpersoner fra M, SFT, LO’s miljØvernkontor og NNV’s 

Larsen. 

til gift— og forurensningmproblematikk. 

sentralutvalget hadde han Inger Marie Hagen (nestleder) og Kjetil 

11 medlemmer, ed Tom Chr. Axelsen som leder. Med seg i 

mellom SFT og NNV og LO og NNV samt fagforeningeneS holdning 

Landsstyret har hatt 8 møter og behandlet 35 saker. Det besto av 

tiltak ved gift— og forurensningsprOblemer, samarbeidsformer 

representanter fra NU/Danmark, Feltbiologerns og NEA—1 i India. 

forurensningsloven, Miljøverndepartemefltets prioriteringer og 

12. januar . 84 deltakere fra 16 lokallag. 4 kretser, 

på industriforurenaning. Under seminaret ble det fokusert på 

NU’s 1. ordinære landsmøte ble arrangert i Sandefjord i tida 9.— 

Tema for seminaret var gift— og forurensning, med særlig vekt 

abonnement på Natur og Samfunn. 

fra fylkes— og lokallag, NU, landsstyret og sekretariatet. 

,i. 

Xedlemskontigenten var kr. 50,— (25,— for nye), inkludert 

Hotel og samlet over 100 deltakere. Det deltok representanter 

NU hadde ca. 3500 medlemmer fordelt på 45 lokallag og 12 kretser. 

organisasjonssetninaret ble avholdt 5. - 7. september på Støtvig 

Natur og Ungdom (NU). 

OrganisaS j onsseminaret. 

ORGANISASJONSAP.BEIDET 

• 

—9— 

i

sin stilling. 

deltemaer innenfor forurensningsonrådet. 

om fremmedatoffer i matvarer. Fra 1.11 fratrådte akoleaekretmren 

lever av”, tekathefte til lyabildeaerien om fugl og en utstl1ing 

vediden av å utforme forslag til NNV’s syn på viktige 

NNVs skolekomite laget bl.a. lærereveiledning til “Jorden vi 

arbeidsredakap for forbundet i den løpende saksbehandling - 

Sko iekom teen: 

Komiteen har etterhvert utviklet seg til å bli et meget nyttig 

og behandling av apesialavfall. 

Dounreay, avfailsforbrenning, utarbeidelse av en vannbrosjyre 

saker kan nevnes forurensningen av Nordsjøen, osonlaget, 

Komiteen avholdt 7 møter i løpet av året. Av større enkelt- 

3. Sammenheng mellom informasjon, salg og verving. 

PR—verdi og informasjonaverdi av salget. 

medlemmer — Jørn Siljeholm og Kjell Terje Nedland. 

4. Salgsregnakap — reelle inntekter og utgifter. 

I løcet av året ble konuteen styrket med ytterligere to nye 

3. RarJner for økonomistyring og budsjett. 

Gift—_og forurensningskomiteen. 

Il 

profesjonelle opplegg. 

4 

2. Opplegg for inntektabringende aktiviteter inkl. vurderir.g av det 

1. Tiltak for å bedre NNV’s økonomi. 

Forslag til endringer i forbundets vedtekter. 

Komiteen avholdt ett møte, og behandlet 

fra betenkelig politierbeid i 

Henvendelse Kvalaund om 

niljøvernsaker, 

natur— og 

misjonen. 

minskede støtte til IUCN og økt nordisk støtte, Brundtlandjcom— 

Av disse kan nevnes fangst av grindehval, luftforurensning, WF’s 

Saker av felles interesse ble drøftet. 

møter, ett i april i København og ett i november i Stockholm. 

Finland, Færøyene, Island, Norge, Sverige og Åland har holdt to 

Sekretariatene for de ideelle naturvernorganisasjonene i Danmark, 

Samarbeidet med NNV’s SøsterOraanisasjoner i Norden. 

.1 

prosektet om bruk og naturstitasJe i Femndsmarka. 

Endelig har Utvalget fortsatt i rollen som observatør i KOMNIT 

FORBUNDETS SA1ARBEID NED OG REPRESENTASJON I ANDRE ORGANISASJONER. 

vernområde - 

bruk av veien mellom Langodden og Revlzngen i Femundsmarka landskaps 

Femundutvalget har også gitt uttalelse om utkast til bestemmelse for 

-møte i l 1/lo der fornold onkrang vernet av Vidda ble ti-’kuert. 

det aktuelle området ga Femundutvelget sterk støtte til Fylkesmannens 

standpunkt. 

—møte om ardangeiidda auseiro i Dagali 26/9 

bestemmelsene. Såvel av prinsirialle grunner som uttra hensynet til 

— befaring av trak-torslepa Soraeimstuien—3kr-kken 1/7 

Fvlkesmannens avslag på deres søknad om dipensason fra verne- 

— mote om verm av vil1reinssar-nens trekkveier over Dagalifjell 18/ 

Representanter for Verneringen har deltatt i: 

i Rendalen. grunneierne har her klaget tl Miljøverndepartementet Dvs: 

spørsmålet om fremfring av ve gennom Lille Sølensjøen naturreserva: 

17/10. med befaring langs liøsvatn 18/lo. 

Av andre saker som Jtvalget har behandler kan nevnes uttalelse i 

saker til møtet i Rådet for ardangeiidda, og Irsmøte Rjkan 

Verneriner. tar hatt to mm-ter, ett på ei1o 28/5 for å dioru:ere 

Forøvrig vises til artikkel i Norsk Natur 1986 s. 23 i Nr. 3. 

Femundutvalget hadde nedlagt et betyde1i OP intenst arbeid for å 

hindre at senkinnsolacene srulle ga oenrom i. dette andre forsøKet I 

Vermerinoen for Hardanervldda. 

regjeringen Ncrdli i 1978, aVSlO søknaden om senkng av Langsjøen. 

Årets største begivenhet var at reg3eringen Willoch, i likhet med 

dette. 

å få inn stoff fra forskjellig hold og sammenstille/redigere 

Femundutvalget. 

redningen (Karen Johanne Baalsrud) arbeidet nært sammen for 

(Arne 1oksnes) og redaktøren for den konunende jordbruksut— 

1. halvår ri.kk arbeidet inn i en annen form ved at formannen 

Utvalget avholdt bare tre ordinære møter i 1986. Etter 

Jordbruksutvalaet. 

AdEIDET I FORB(flDETS 4IDLERTIDICl OTVAL 

. ) 

— 12 — 

— 13 —

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 

_Arets(under5db0et

(prøveavslutning, ikke revidert) 

samt spesifikasjon over diverse mellomvmrender. 

Kr. 4.311.612,80 

IITITIUTT I!I TIIItfl liTt 

Det vises forøvrig til resultatregnskap og status pr. 31/12 1586 

Vassdragsvern og andre prosjekter 

gevinsten på kr. 56.092,50 er tatt til inntekt i 1966. 

Pnnen opplysrringsvirksomhet 

Disponert tilskudd fra Miljødep. 

— 

“ 28.300.— 

5.783,63 

24.752,27 

Kr. 34.083,83 

vesentlig ved lån på kr. 90.000,— av egne Pondsmidler. 

ksjeposten som var oppført under fondsmidler er evhendet og 

Tidsskriftet “Norsk Natur” 

Tilskudd fra Miljsverndepartementet 

Kr. 690.563,77 

— “ 200.000,— 

490.563 ,77 

Utgifter til nytt telefonenlegg UNlPX 32, er finansiert i alt 

ED8—utstyr er i 1986 nedskrevet med kr. 60.000,— som utgjør 

avdrag på lån eom gjenstår med kr. 180.000,— 

Kontingenter og semarbeid med andre org. 

Nedlemsverving 

210.527,40 

Dr isasjons—oppbygging 

40.807,04 

40.793,9C 

v tilskudo fra WWF gjenstår det kr. 24.500,— srmmerket 

informasjon om havets biologiske rassurser. 

Medi ernsrsgister/kontingentinkssso 

Tilskudd Natur og Ungdom 

Tilskudd oppstart av lokallsg 

Kr. 70.000,— 

“ 2.000,— 

72.000,— 

kr. 42.000,— til brosjyre om avfall og havbruk, 

kr. 22.000,— til opptrykk av “Jorden vi lever av” 

150.614,62 

71.908,67 

kr. 41.700,— til brosjyre og utstilling om forurmnsninger, 

Off, utredninger, aviser, klipp m. v. 

Landsmøte og styremeter 

P,ndre møter, reiser, bef’aringer 

Kr. 86.686,33 

63.928.29 

Til produksjon av publikasjoner som blir ferdig neste år, 

er det av aremerkede midler overfart kr. 150.200,— til 1987; 

— lånt fra fonds 

‘I 9flflfl_ 109.303,42 

416.158,57 

49.186,99 

tilskudd til inforrnasjonsmsta om atomtaknikk kr. 20.000,— og mv 

tilskudd til utstilling om forurensning kr. 8.300,— 

Po rto 

Telefoner 

Kr. 199.303,42 

Fra iljsueoNenartementet er det i 1926 disponert kr. 228.300,— 

tilskudd til tidsskriftet ‘Norsk Natur” med kr. 200.000,— 

Kontorleie, renhold, varme, oppussing 

Leie inntekter 

Kontorutstyr 

Rekvisjta 

Kr. 161.325,90 

71.298,99 

74.230,26 

regninger ble betalt far årsskiPtt. 

Lønninger 

Pnd re personelikos tnader 

Kr. 1.862.940,— 

423.545,26 

Kr. 466.830,49 

— “ 14.800,— 

452.030,49 

Kr. 2.286.485,24 

Forskuddsbetalts kantingenter bidro dessuten til at Porfallte 

UTGIFTER: 

kr. 450.000,— for å styrke likvioiteten i siste kvartal. 

Kassakredittan ble med sikkerhet i varsdeholoningen øsst til 

Kr. 4.311.612,80 

underbalansan til kr. 820.263,22. 

Resultatregnskaet er Porelopig gjort cop med et underskudc 

på kr. 122.333,72 og balansekonto meo kr. 126.226,il som ssr 

Renter og utbytte av Ponds m. v. 

Rentekostnader 

ED6—jnntekter 

inntekter 

Underskudd 1986 

21.202,30 

122.333,72 

84.268,25 

59.419,68 

Kr. 137.501,08 

“ 53.232.79 

ØKONOMIEN 

Pbonnenter, annonser, ‘Norsk Natur” 

286.006,99 

65.083,— 

seg Samlet Plan for vassdrag, Verneolan 3 oa 4 og Energimeldingen. 

Salg av publikasjoner m. re. 

Inntak salgsvarer inkl. salgskost 

Kr. 

i .044.280,48 

758.273,49 

vassdragsverngruopene. Seminaret samlet 75 deltakere og ook for 

Medlemssttte 

Pndre bidrag 

energiforvaltning for f’lkes Lagene i NNV og de frittstående 

31/1 — 2/2 ble det arrangert seminar om vassdrags— og 

Statstilskudd 

Haldor Viriks legat 

Kr. 

1.330.000,— 

250.000,— 

277.543,82 

28.91 5,— 

1.886.458,82 

Fra sak oil sak har NNV samarbeidet med diverse vassdraasvern— 

grupoer i ldpet av året. 

Kontingenter 

ndeler til fylkeslag 

Kr. 

2.462.450,— 

681.610.— 

Kr. 1.786.840,— 

INNTEKTER; 

De frittstående vassdraasverngrurrene (SAK) 

. 

Resultatregnskao 1/1 - 31/12 1986:

(prmveavslutning, ikke revidert) 

(prøveavslutning, ikke revidert) 

Oslc, 31/3 -1987 

31/1 2—1986 

NORGES NATURVERNFORBUND 

t 

DIVERSE KREDITORER 1986 

+avsatt for nye medl. 

Aventurø Forlag, barnebeker 

12.000 94.800,— 

ti 132.675,— 

43.560,— 

31.400,— 

Livs’.,. medi. fond 

i’ 

82.800 

5. Hammerstads Boktrykkeri, salgskatalog 

F1aren Stamso Knutsens gave 

10.000,— 

Metromail, ekspedisjon NN 6/86 rn.m. 

88.345,63 

Fonds: Albert Grsvs ?ond 

Ansmttes pensjonsordning 

fl 

Kr. 27.875,— 

248.995,— 

Salgskasse, uoppgjort salg 1965 

4.144,50 

Kreditkassen, ED6—lån 

180.000,- 

Grønten Pilrnmanus, udisponert 

25.000,— 

5.000,— 

Avsatt til produksjon av publikasjoner 

Kr. 2.266.858,07 

130.200,— 

Berg Breheimen tilgode 

Fylkeslagene til auregning 

324.129,27 

Diverse kreditorer 

Frskuddsbetalte kontingenter 1987 

1.156.660,— 

Bladporto, rest NN 1986 

44.769,70 

Naper Eoktrykkari, Kragerø, NN 4 & 5/86 

14.500,— 

142.260,— 

Siviltjenesteadvninistrasjonen, Dillingøy 

Kommunekassereren i Oslo, arbeidsgiveravg. 6/86 

51.76a,— 

Inntrukne ikke betalte skatter 

Kr. 86.326,— 

Underskudd 1966 

126.226,41 

Underbalanse pr. i/i 1986 

i, 820.233,22 

Kr. 694.056,81 

DIVERSE DEBITORER 1986 

Fondsmidlsr, tl?.lån UNIPAX 32 

90.000,— 

132.675,_ 

flhl fl tifl il ti fl flfluifl (ti tt fl 

Kr. 514.820,71 

Fondsmidlar, bankinnskudd 

Kr. 42.675,— 

Seminar om genteknologi 1987 

1.741,— 

ED8 — utstyr 

15.000,— 

180.300,— 

Uerveutgifter 1987 

23.774,40 

Beholdning av vervepremier 

Isaksen & Co, Sergen, aksjon grønne kroner 

23 • 868,— 

Pilestredet 41 6, deponert husleie 

78.672,34 

Beho1cjnjru av salgavarer 

— 300.000,— 

Televerket, ebonnentlån 

4.000,— 

Diverse debitorer 

Idun, premiefond pensjons?orsikring 

298 • 542,— 

• 

514.820 ‘ 

ti 

• Storebrand 

2 Postgirokonto 36 22 59 

5 Postgirokonto 09 46 32 

2.640,— 

221.056,01 

Kr. 746.95’,14 

Andre fordringer ansatte 

— Norden, forskuddsbetait premie 

2.012,91 

29.174,19 

Reiseforskudd v/generaisekretaren 

8.736,50 

Postgirokontc 2.10 10 20 

3.729,60 

Natur og Ungdom til avregning 

POstsparebankg525 02.09361 

40.802,70 

86.326,— 

Studiei’orbundet Natur og Niljø, tilleggsbevilgning” 

Bergen Sank 5001.36.50442 

4.000,— 

141,24 

Danmarks Naturfredningsforening, p1&atsalg 

4.OD0— 

Kredjtkasen 6026.05.03033 

405.844,10 

Fylkeeskattesjefen i Oslo, re?. moms Kr. 

22.030,86 

Kassa 

Kr. 683,— 

AKTIUP: 

NORGES NATURUERNFCRELJND i regning med: 

Status pr. 31,12 1986: 

Soesifikasjon over diverse meilornværender: 

— 19 —

til å måtte bli foretatt på vinterføre. 

motorisert ferdsel på barmark at nødvendig transport ble “tvunget 

I tillegg foreslo NNV innført egne og så strenge regler for 

fartsgrense 60 km/t. 

- cilrettelegging av områder for undervisning og forskning. 

- begrensning 

- oppsy>i med natur- og friluftsområder og 

- aldersgrense 

for snøscooterførere på 18 år 

av mctorstørre]sen nå scorter til 40 8k og 

- problemer omkring ferdsel i utmark, 

- årsavgift 

på minimum kr. 500 pr. sc000er 

- friluftsliv, 

- vilt og fiskestbll, 

nvttebehov. 

gående kjøretøyer. Konsesjon måtte bare ti doKumentert 

- konsekvensanalyser ved inngrep, 

— nærmiljøsaker, 

— konsesjonsordning for kjøp a snoscroter og andre terreng- 

— forurensningsspørsmål, 

forbundet følgende 

omfatte saksområder som 

vernarbeid på kommuneplan ved siden av planleggingsarbeid også 

I mars henvendte NNV seg på nytt oil 4iløverndePartementet 

med krav om snarlige og effektive tiltak. Konkret foreslo 

Etter forbundets mening måtte det offentlige natur- og miljø 

kvensene av dette blir stadig større. 

Motorisert ferdsei i utmar (Jfr. årsmelding -85> 

vekt på natur- og miljøvern på kommuneplan. De negative konse 

Bakgrunnen for henstillingen var at det hittil er lagt for liten 

kommunens forvaltnang. 

alle kommuner. Nemndene må få delegert reelt ansvar innen 

Økologiske/miljølflessige hensyn i den norske oistandsvirksomheten. 

Samtidig måtte det etableres en egen natur- og miljøvernnemnd i 

departementet måtte få tilstrekkelig fagkapasitet til å ivareta 

vernarbeid. 

nærstående saksfelt. ‘Ji ba ellers sneseit om at Utvtklings 

Fortundet henstilte bl.a. til den norske Reger:ng om å foreta 

en kritisk gjennomgang av 4rljøVerndepartemefltet5 innsats på 

en egen kommunal miljøvernstilling/—etat med faglig tyngde, status, 

økonomiske betingelser og rammer som muliggjør et effektivt natur 

forbur.det uttrykk for at det var nødvendig at det ble bygd oro 

2øprobiemene. 

mon de globalemil 

L. 

I en uttalelse fra landsmøtet til 4iljøverndepartementeE ga 

srsce sjanse verdenssarnfir.flet har ttl en. samordnet moOiliserlriq 

Det offentlige naturvernarbeid på kommunalt nivå. 

støtte til BrundtlafldkofllmiS]OneflS arbeid og karakteriserte 

deres kommende konklusjoner og anbefalinger som trolig den 

Forbundets landsmøte D sin uttalelse til Reajeringen sin 

De internasjonale znilØpronlemene. 

og andre terrengkjøretøyer i Norge. 

ferdselen. Regjeringen ble bedt om å begrense bruken av snøscooter 

FDRVLTNING - 

tDVR 

DC sESTEMMEE 

ble det uttrykt stor bekymring over den økende motortserte 

landsomfattende organisasjoner med til sammen ca. i million medlemmer 

I en felleshenivendelse til statsministeren i desember fra 16 

kontroll. 

B. Naturverflsak& 

tiltak som bør treffes med sikte på å brine utviklingen under 

Departementet svarte at man nå ville ta stilling til ‘hvilke 

— 21 —

trykk for tilfredshet med forslaget, fordi Neturvernrådet utelukkende 

har lagt anerkjente kriterier for 

naturgeografisk inndeling 

til grunn,— uten å skjele til eiendomsforhold. 

Det negative ved planen var etter Forbundets mening at Rådet hadde 

vist en defensiv holdning til kraftutbyggingsinteressefle i visse områder 

I juli forelå Statens Naturvernråcis utredning “Ny lamdsplan for nesjo— 

nalparker i Norge” (NOU 1986: 13). I en pressemelding ga forbundet ut 

Viveli). 

— Opprettelse av Fivlingen landskapavernområde (vest for 

Ny landeplan for nasonaloarker. 

— Utvidelse av Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde 

til også å omfatte Bjoreidalen som er viktig sonunerbeite— 

område for reinen. 

I -tillegg kommer 238 naturminner og 30 andre områdefredninger etter 

naturvernloven, til sammen 52 kui 

Som utgangspunkt for prosentberegningen er nyttet 324.000 2 j 

I 

I 

3. Opprettelse av andre viktige verneområder. 

2. Opprettelse av verneplaner som forutsatt i verneplanen. 

Dette gjelder Dagaliseterdalen, Møsvasstangen, Reinsnos 

med Låte. 

2. 

nasjonalparken, er det av største betydning for villreinens 

eksistens å få stoppet slik utbygging. 

Naturreservater 

landsk. vernområd. 

675 

57 

2029 

13400 

0.à3 

4.14 

vernestatus. Disse områdene trues stadig av utbygging. I og 

med at 90 % av vilireinens vinterbeiter ligger utenfor 

1. Vern avde områdene på Vidda som ikke er gitt spesiell 

Nas jonalpa.rker 

Kategori 

Antall 

16 

Areal in2 Prosent av landets areal 

10455 

3.23 

916 

0 • 28 

Verneringen for Hardangervidda har arbeidet med følgende 

saker i løpet av året: 

Flere mye omrâder ble fredet og status pr. 31.12.1966 er: 

Hardangervidda. 

-rslag om opprettelse av Rydalen landskapsvernområde,Eemsedal, 

Buskerud fylke. 

Se omtale under punktet “energi s. 

Verneområder på Saltfjellet/Svartisen. 

moen naturreservat,Sør—Trøndelag og Møre og Romsdal fylker 

-framlegg om Jostedaløbreen nasjonalpark, Sogn og Fjordane fylke og 

der resten av Breheimen og Mørkrisdalen er med (Jfr. foragående 

sak). 

— “ for kvar-tærgeologiske områder i Redmark, 

- om opprettelse av Trollheimen iandskapsvernområde og Svartå— 

—forslag 

i’ ‘ 

“ myrer i Nord—Trøndelag, 

forslaget i sammenheng med konsesjonssøknaden for Strynevassdraga 

og forslaget fra Statens Naturvernråd om et større verneområde 

-utkast til verneplan for våtina.rksområder i Oppland, 

— ti il fl II i Telemark, 

gitt uttrykk for at forslaget betraktes som et minimumsforslag. 

Det ble framhevet at det nå var viktig å se nasjonalpark— 

—forslag om opDrettelse av nasjonalpark og landskapsvernområde i Reisa— 

dalen,Nordreisa kommune ,Troms, 

Forbundet har støttet et forslag fra Miljøverndeartementet 

om oporettelse av Jostedalsbreen Nasjonalpark, men samtidig 

Forbundet med fylkeslagene er høringsorganer for natnrvernmyndighete— 

ne når nye områder skal fredes i medhold av naturvernioven. I 1986 ble 

det avgitt uttalelser vedrørende 

Forslag om Jostedalsbreen NasjonalPark. 

Områder fredet etter naturvernioven. 

Saken er nå til intern høring i fylkeslagene. Landsstyret 

vil vedta Forbundets uttalelse før 1. juli 1987. 

va; Av NALCÅLER O -FOREKO1STER. 

•22 i 

— 23 —

få et bedre lov— og regelverlc, bl.a. med krav om konsekvensanalyser. 

motorisert ferdeel i utmark. Forbundet hahde dessuten flere ruerknader 

skjelltråling må. ikke tillates. Forbundet slår til lyd. for at vi må. 

noe som etter forbundets mening ville bety en uthuling av loven om 

i verneområder nord. for Spitebergen. iier er også havbunnen fredet og 

og at presset på å. få utnytte nye felter øker. Flere av disse ligger 

bl.a. innebære etablering av en snøscooterløype fram til Somasjavri, 

at lovverket som regulerer oppbygging av fiskeflåten er for dårlig 

nalparken og gitt lavere status som landskapsvernområde. Dette vilie 

de skologiske virkningene denne kan medføre. Det ble videre pekt på. 

frarådet forbundet at omrâdet ved Råisduottorhåldi ble tatt ut av nasjo— 

brev til Fiskeridepartementet pekt på. farene for overbeskatning og 

I sin uttalelse om forslaget til uasjonalpark og landskapevernoinrå.de 

kjente forekomster og den viten en har om diese, har Forbundet i et 

Reisa Naejonaloark og Rå.isduotte.rhåldi Landskapsvernområde,Troms fylke. 

trålere i et antall og med en kapasitet som ikke står i forhold til 

I forbindelse med at det på. kort tid er bygget opp en flåte av skjeL 

veruplanen svart viktig og bevilget kr. i million for 1987. 

4 Skel1tråling og verneområder på Spitsbergen. 

forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Komitéen fant kultur 

forening, denne gang med Stortingets kommunal— og miljøvernkomité i 

verneområ.der er opprettet. 

Saken ble i november tatt opp igjen av forbundet og Østlandek Naturvern 

ønske om å. verne Svaioards natur gjenspeiles også. i det faktum at st: 

saken måtte skrinlegges av økonomiske grunner. 

nest mulig spart for menneskelige inngrep og påvirkning. Det generel 

gjort og hva man aktet å gjøre. I sitt svar beklaget departementet at 

Forbundet ser helst at øygruppen med Sin sårbare arktiske natur blir 

ble det overfor Miljøverndepartementet etterlyst hva som til nå var 

det en viss motorisert transport, noe NNV vanskelig kan akseptere. 

planen ut i livet og fordi det ble meidt om planer om bilvegbygging, 

1987. Selv om IT’s opplegg i utgangspunktet er enkelt, forutsetter 

Ettersom forbundet ikke hadde registrert noe initiativ for å få satt 

har fått tillatelse til å starte organisert turisme på Svalbard fra 

visning og opplevelse. 

sterke betenkeligheter i forbindelse med at Den Norske Turistforening 

å. bevare gamle kulturminner og brukertradisjoner for forskning, under 

I et brev til 1iljeverndepartementet har forbundet gitt uttrykk for 

For deler av området ble det utarbeidet en kulturverupian med sikte på 

Turisme på. Svalbard. 

Dette landskapsvernområdet ble opprettet ved Kgl.res. den 28.6.1985. 

Kulturvernplan. Indre Vasafa ret iandskapsvernområ.de ,Duskerud fylke. 

turlandskapet plutselig og undvendig ble utarmet. 

hevdet at det ville virke uforståelig og meningsløst dersom dette kul 

råd om IrNatur og kulturiandskapet i arealplanleggingen. Foroundet 

4 

Østfold er utpekt som prøvefylke for et prosjekt i Nordask :•Iinis-ter— 

kommunen ikke befant seg i noen tvangseituasjon og bl.a. vist til at 

— Sata. 

uttalt seg on plasserang av uasserie fra der. planlae tunoelefl ;j 

gjennom utarbeideleen av kommunens generalplan. Det ble pekt på at 

5 

kommunale myndigheter anbefalt å. sikre områdets mangslungne verdier 

Samarbeidsråoet for oaturvernsaksr har nr det gjelder ardangerv1dda 

ble tatt i bruk til boligformå.l. I stedet ble de kommunale og fylkes 

7. Styrkang av orrsyneu. 

Forbundet skrev i mars til SDydeberg kommune og frarådet at Hylliåsen 

Verneringen har akseter-t en viss utbedrang av tra1coreleper. 

Eylliåsen/Hylliskogefl i Sydeberg kommune,Østfold. 

. Traktorsleoer. utbedrang og bruk. 

t_ser.ge av .isce De-te eler srii notoriert er--l 

(80 kr 

5. Rette ott tll inger vernebestenoelsene ov vectektene ov orak— 

2) ble opprettet ved ggl.res. den 28.nov.1986. 

Reisa sjonalpark (803 kr 

2) og Råisduotterhdldi landakapevernomhåde 

tt Degrensing av trafikken p. Tirr_:lveierz. 

til de foreslåtte vernebestemmelSene. 

. 

— 

— 

— 25 —

v fellingstiliatelser på skadejerv. Forbundet ever at det oPereres 

dårlig samvittighet,angre-t ikke og ville betale en ev. bot med godt humør 

reagert mot at den 15.februar er fastsatt som sluttdato ved utetedeiser 

gaupa.De hadde også skutt den på langt bold,ca.300 si, de hadde ikke 

in’sm. 1965) straks etter at den hadde født fire unger, har forbunue-i 

Iflg.pressen hadde ikke jegerne tenkt på at det var ulovlig å skyte 

:ed utgangspunkt i at en jervetispe ble skutt i lesjafjeliet i 1985 (Jfr. 

ble det i månedsskiftet januar—februar felt en gaupe ulovlig i Troms. 

erveforvajtnjnzen. Siuttda-co for tillatt 

I forbindelse med lovlig jakt på skadejerv, bl.a. ved bruk av snøscooter 

til kvalifikasjoner. 

pupnevning av jak-tlag til felling av rovdyr som gjør skade.Kravet 

orvaltningsvlanen blir tatt far ut-talefris-ten u-tieper den 1.februar 1987 

orbundets landsstyre drøftet saken i to møter. Fndelig stilling til 

;il å utatede fellingstillatelse etter søkkad og pà bestemte vilar. 

.erfart fra Fiskeri— til ?Iiljøverndepartemente-t. (Jfr.årsrn. 1985). 

-- 

5ikrmn5område,men med mvndihet for Direktoratet for Naturforvaltning 

rbundets forslag om at forvaltningen av kystbundne sjøpattedyr blir 

gikk inn for at den nåvsirende ordning burde beholdes. Nå er heie landet 

av bvalkjøtt.Endelig ble det overfor Miljøvernepartementet minnet om 

.nterne høringafristen utløp i oktober, var det åpenbart at flertallet 

større årvåkenhet av de organer som er satt til å kontrollere omsetninger 

)m at man -tok stilling til dette nye prinsipp for forvaltningen. Da den 

lov og rett ble styrket. Overfor Landbruksdepartementet ble det krevet 

aken ble sendt fylkeslagene til intern børing, og det ble spesielt bedt 

ble etterforskat og med henstilling om at informasjonen om gjeldende 

akt. 

Forbundet reagerte overfor Fiskeridepartementet med krav om at forholdet 

;jennom felling. Utenom sikringsområdene kan det bli åpnet for lisens— 

matrett nordpå. 

,ker utover en viss starrelse,skal stammen etter planen holdes i sjakk 

retter.6er ble den fredede tannhvalarten nise presentert som en vanlig 

Lv bjørn,jerv og dlv. Dersom antallet av individer i disse områdene 

I fjernsynets lørdagsrevy 1.nmv. var det et innslag om nord—norske mat— 

ikringaområder hvor det tas sikte på i opprettaolde levedyktine stanmer 

Fangst og omsetning av nise (Phocaena phocaena). 

april forelå denne landaplanen med forslag om at det bi.a. etableres 

‘orslag til landsolan for forvaltning av bjern,jerv og dlv i Norve. 

leder av verdenskommisjonen for miljøvern og utvikling. 

til Gro 6arlem Brundtland, både i egenskap av norsk statsminister og som 

fra 1986. Saken ble i juni fulgt opp med en henvendelse fra forbundet 

DRlLI ,JAKT, ?IGST ,CG FISKI 

nasjonale hval!angs-tkommisjon om stans av all kommersiell hvalf angst 

itt tidligere standpunkt om å resei-vere seg mot vedtaket i den inter— 

ble tatt opp med sikte på d få den norske regjering til å revurdere 

I et brev til Nordisk Råd i februar ba forbundet om a-t hvalspærsmålet 

Fangst av vågehval (Jfr.årem.1985). 

for arbeidet og hvilken fremdriftsplan som foreligger. 

Nordisk :.linis-uerrid. Forbundet bar bedt om i bli orientert om etatna 

geise i Drosjektet “Iarine reservat på nordisk basis”, initiert av 

arbeidet ville bli v;dereført gjennom :1iijøverndepartementets delta— 

sie marine biooper (Jfr. dram. 1972—78). Forbundet har forutsatt at 

inn for 4iljøverndepartementet,men har ikke fått medhold. 

I 1970— årene nedla forbundet et betydelig forarbeide for d 

flere av Direktorateta avgjørelser om feilings-tillatelser for jerv 

som sluttdato for slik jakt. .v den grunn har forbundet i 1986 anket 

ern av marine bo-tD-Der. 

Viltiovena bestemmelser om yngletidsfrednin, og har foreslått 1.februar 

ned en større sikkerdetsmargim slik at man ikke kommer i konflikt med 

( 

— 

27

veruloven også måtte vurderes. 

eiere, vil imidlertid reservatfredning etter natur— 

det aktuelt med strenge restriksjoner overfor grunn 

Dersom hensynet til spesielt sårbare arter gjør 

het for å hindre forstyrrelser for dyrelivet visse 

deler av året. 

bestemmelsen hjemmel til å regulere næringsvirksom— 

“Ifølge forarbeidene til viltiovens § 7, gir 

refereres: 

spørsmål som .Iiljøverndepartementet svarte på i oktober. Fra svaret 

skogsdrift. Forbundet reiste i den forbindelse en del prinsipielle 

Våren 198 ble en rik fuglebiotop ved G-aula i Ser—Trøndelag ødelagt ve 

Skogadrift i hekketida. (Jfr. årsmeld. 1985) 

bør åpnes for jakt på gaupe i noe fylke sør for Nord—Trøndelag. 

i forbindelse med høringen om jakttidsrammer— om at det ikke lenger 

bl.a. ved at det opprettes en stilling som dyrevernombud i Norge. 

Samtidig ble det minnet om NNVs forslag fra 1984 —gjentatt i 1985 

3us-tisministeren om at Dyrevernloven av 1974 blir gjennomført i praksis 

Direktorat et. 

Forbunaet bar støttet et krav fra foreningen Drenes eskytteise til 

gaupe som gjør skade idag tilligger Viitnemndene, blir tilbakeført til 

at myndigheten etter Viltiovena 14 som ifig. forskrift om felling av 

yr evernombud. 

dram. 1984.), har forbundet bedt Direktoratet for Naturforvaltning om 

På grunn av at gaupebestanden i Norge åpenbart er i tilbakegang (Jfr. 

G-aure som gjør skade på. tamrein og buf&. Viltnemndenes myndiahet. 

4 

nemnaene og at man inntil videre aktet å følge samme prosedy-re. 

arts— og områdefredning etter naturvernloven de mest 

aktuelle.” 

kommunen.Videre uttalte man at man hadde full tillit til de lokale vilt 

forhindre næringsvirksomhet i yngle- og he1cketida er 

ter at viltneandene ‘atpeker erfarne jegere i samråd med lensmannen i 

Av andre bestemmelser som kan gi hjemmel til å 

I sitt svar viste direktoratet til gjeldende forekrifter som forutset 

for Oslomarka. 

skogbrukslovens § 17 b er som kjent bare utarbeidet 

i det aktuelle område. Forskrifter med hjemmel 1 

geiser ikke skulle gjenta seg. 

være at økonomisk skogbruk fortsatt skal kunne farega 

også om hva DN aktet å gjøre for at slike beklagelige tildra— 

( 1). Forutsetning for en eventuell regulering vil 

til gjeldende lover og forskrffter og høy aktmoral. Forbundet spurte 

vil mitte foretas under hensyn til formålsparagrafen 

hjemmel i forskrifter etter skogbrukslovens § 17 b, 

ning omfatte ikke bare praktiske ferdigteter,men inngående kennskap 

En regulering av skogdrift i hekke- og yngletida med 

jegere når skadedyr skal avlives. Et ninstekrav måtte etter NNV’s me 

forskrifter etter 17 b. 

drift i hekke- og yngletiden, eventuelt med 

forvaltning om hvilke krav som stilles til personer som oppnevnes som 

skogvern gir skoaopsynet hjemmel til å stanse skog— 

Forbundet reagerte ved i rette en forespørsel til Direktoratet for Natur— 

Naturvernorbundet spør 2) øst lov om skogbruk og 

29 

— 

g 

- 23 

— 

L

-30- — 31 — 

Verneplan III for vassdrag. (jfr. årsin. 1985) 

ENERGT. 

Som nevnt under omtalen av Samlet plan for vassdrag, avholdt 

representanter for sekretariatet et møte med energi— og industri— 

komiteen før innstillingen om verneplan III ble avgitt — den 

12. juni. 

Nordisk energipol itikk. 

I en pressekommentar etterpå karakteriserte NV innstillingen 

(og også SP—innstillingen) som en seier for vassdragsvernarbeidet 

I en fellesuttalelse til Nordisk Råd fra de nordiske naturvern— 

organisasjonene ble det slått til lyd for at 

i Norge. Mange verdifulle vasadrag ble sikret et varig vern mot 

kraftutbygging gjennom verneplanen — spesielt gledelig var vedtaken 

- Norden må stabilisere sitt totale eriergiforbruk. 

om vern av store og kontroversielle vassdrag som Forra, Cauia, 

- Avhengigheten av olje og elektrisitet til oppvarmingsformål 

måtte reduseres. 

Vosso (hele), Flåmsvassdraget og Reise. 

Videre var det gledelig at såvel energi- og industri som kommunal— 

- SamkjØringsmulighetene for elektrisitet mellom Nord—Sverige 

og Nord-Norge burde utnyttes bedre, likeledes mellom Danmark 

og miljøvernkomiteen erkjente behovet for nok en verneplan (nr. 4) 

og Norge. 

Det ble klart uttrykt fra begge komiteers side at man snarest 

burde få avklart hvilke vassdrag som har utbyggingsprosjekter 

innenfor kategori III og dels II som burde foreslås medtatt på 

verneplan IV. 

Kraftkrevende industri og ensidige industristeder 

Et skår i verneplan-gleden var at Lomsdalsvassdraget ikke fikk 

sitt velfortjente varig vern-stempel. Vassdraget ligger imidlertid 

Subsidieringen av den kraftkrevende industri fører tl et 

betryggende plassert i kategori III i SP — slik at dets faglige 

uakseptabelt press for ytterligere kraftutbygging, hevdet 

avklaring som et klart verneplan IV—objekt allerede er skjedd. 

forbundets landsmøte i en uttalelse til Regjeringen. Fordi 

denne industrien ikke betaler det ny kraft koster, må strøm— 

regniriga i stor grad i. stedet betales av den vanlige forbruker, 

annen industri og staten. 

I uttalelsen gikk forbundet inn for en stttepalitikk overfor 

Manglende formelle vernevedtak for Veig og Dagalifallene. 

- ensidige industristeder der målet måtte være å skape og 

opprettholde flest mulig arbeidarlasser i andre næringer. 

I samband med verneplan 111-behandlingen ba forbundet i en hen— 

vendelse til Stortingets energi- og industrikomite om at 

Styresmaktene må sette klare sysselsettingsmål for de ensidige 

Stortinget måtte fatte et formelt vernevedtak for Dagalifallene 

industristedene, hevdet NNV. Pengeoverføringene må gå til 

(øvre del av Numedalslågen ned til Pålsbufjorden) og Veig. 

næringsfond som kommunen og fagbevegelsen disponerer til utvikling 

Vi viste til Stortingets mfsforståelse av sine tidligere vedtak 

av nye arbeidsplasser. Slike fond må komme i takt med at pris 

og presiserte at dette er imidlertid ikke korrekt. Regjeringen 

subsidiene på strøm til kraftkrevende industri går ned, het det 

har avslått en bestemt utbyggingssøknad for Dagalidallene og 

uttalelsen. 

at Stortinget har avslått en anke over avslaget. Men Veig og 

Dagalifallene har ikke fått noen formell vernestatus som umulig- 

gjør en eventuell frexnleggelse av en endret utbyggingssøknad. 

Behovet for et formelt vernevedtak er spesielt påkrevet for 

Dagalifallenes vedkommende fordi Buskerud kraftverk er i ferd

kunne akseptere en redusert utbygging i Storglomfjord og 1e1f jord. 

Derimot ble det krevd ingen utbygging av Nord-Rana— og Saltdals 

NJFF Miljøverndepartenentet forslag til verneonråder i Saitfjeilet/ 

Svartisen. Samtidig ble det gitt uttrykk for at oranisaS3Oflene 

konkluderte med å be departementet vurdere Breheimen—planene 

på en langt mer seriøs og faglig forsvarlig måte enn hva Hoved 

styret hadde gjort. 

I en uttalelse oil Regjeringen mars støttet NNV, NTF og 

I en lengre uttalelse fra NNV til Olje— og energidepartementet 

ble Hovedstyrets innstilling grudnig drøftet og imøtegått og vi 

SaLtfjellet/Svartisen 

lagt fram. Dermed ville Høvedstyrets innstilling få status som 

basisdokument og ‘veileder” under befaringen, hevdet NNV. 

Ellers kritiserte NNV Stortingets energi- og industrikomite 

for at man foretok en befaing i området før proposisjonen var 

Også energi- og industrikomiteen sa seg enig i prinsippene for 

SP. 

mentet fastslo disse organisasjonene at utbyggingen dessuten 

ikke var saxnfunnsøkonomisk forsvarlig. 

at prosjekter bare innenfor kategori 3, d.v.s. de minst kontro 

versielle, foreløpig skulle frigis for konsesjonsbehandling. 

Breheimen/Stryn. Vandalisme, fastslo NNV i en pressekommentar. 

I en uttalelse fra NTF, NNV og NJFF til Olje— og energideparte— 

komiteinnstillingen. Stortinget sluttet seg til alle de viktigste 

prinsippene i Regjeringens ooolegg. Det ble dessuten slått fast 

Hovedstyret i NVE gikk i april inn for full utbygging av 

Breheimen (Jfr. årsmelding 1985) 

den 13. juni og sluttbehandlet i pienum av Stortinget den 19. juni. 

I en pressekommentar sa forbundet seg meget godt fornøyd med 

Kommunal- og miljøvernkomiteens innstilling om SP ble avgitt 

meldingen Da Verneplan 111—proposisjonen ble behandlet samtidig, 

hadde TNV også møter med energi- og industrikomiteen og finans 

kona teen. 

3. Glomdalen landskapsvernområde må gjennomføres slik Fylkesmannens 

verneforslag og Verneplanutvalget har gått inn for. 

kjerneområde blir for mye redusert ved dette forslaget. 

om Regjeringens SP—meldlng, hadde representanter fra forounders 

sekretariat et møte med komiteen. Fordi enermimeldinoen, Sp— 

2. Flomkraftverket i Bjøllåga 

- Tespa må utgå. Nasjonalparkens 

Før Stortingets kommunal- mo mil:øvernkomite avga sin innstilling 

kan innlemmes i nasjonalparken. 

Samlet plan for vassdrag (jfr. årsrn. 1985) 

1. Beiarvassdraget bør vernes. I det minste nå overføringen til 

Glomfjord av Blakkåga og øvre Beiarn utgå slik at øvre Beiarn 

( 

i 

else til Stortinget kommunal- og miljøvernkOmit og energi- og 

industrikomitø om at følgende endringer ble foretatt: 

tilpasset utbyggingsinteressene. Organisasjonene ba i en henvend— 

Vår henvendelse ble imidlertid ikke tatt til følge. 

SRN-organisasjonene var ikke uten videre fornøyd med Regjeringens 

forslag, bl.a. var nasjonalparkforslaget i altfor stor grad 

av vassdraaers -iernestatus. Et formelt vernevedtak - som bekrefter 

Stortnaets Dcciatnng - vil imidierttd i vassdrcget et langt 

mer betryggende og reelt vern mot enhver form for kraftutbyggng. 

vernonrådet omfattet både Gåsvatn og Kvitbergsvatn. 

Disse planer er åoneoartstrud med Stortjngets egen opofatning 

vern — med forslag om en 2100 km2 park og to landskapsvernområder 

V 2 

(Saltfjellet, 4o0 km og Gasvatn, 110 cm ). Det Siste landscaps 

I slutten av august la så Regjeringen frem sin stortingsmelding 

med I :Dreta undersøkelser med sikte på bvaoinc cv- de nedre 

deler av vassdrsaet, ploekte forrundet. 

vassdraget. Dessuten krevde organisasjonene at Kvitbergvatn og 

GåSvatna ble trukket ut av utbvggingsolanene for Beiarvassdraget. 

0 

— 33 —

til 6000 becguerel sonet ritt overgreP mot den samiske befolkning’. 

utviklet innen relativt kort tid. 

I en pressemelding fra november karakteriserte NNV Helsedirekroratets 

beslutning om å heve ‘tiltaksgrensan’ for reinsdvrkjØtt fra 600 

stoffer for KFK til en rekke formål og flere kan bli 

registrsrngen Di norsk side — av va1tktt, bær m.v. 

Det finnes allerede i dag gode og mer mi1jØvennlge erstatnings 

internasjonale samarbeid med sikte på å ocpnå et snarlig 

totalforbud mot fremstilling og bruk av klorfluorkarboner. 

reinsdvrkØtt på svensk side av Femundmarka, ba NNV i juni 

Direktoratet for naturforvaltning om straks å sette i gang 

1ed oak;runn i registrerte meget høye verdaer av cesium 137 i 

et foregangsiand og en aktiv pådriver i det høyst nødvendige 

tykkelse og utbredelse over Svalbard ga vi i en henvendelse til 

Miljøverndepartemenret i november uttrykk for at Norge må være 

at IAEA offeniliggjør all sin informasjon om atominstalasjoner 

over hele verden. 

I lys av den alarmerende registrerte reduksjon av osonlagets 

istedet ble konsentrert om nedbvgg ing av atornkraftverk 

— at en pianlaat konferanse 1321 for utbredelse av atomkraft 

Trusselen mot osonlaget 

- umddeibar 

stans i IAEAs marksdsførjnc av stomkraft 

som medlem av det snternascnale atDmenargirådet (:AEA) — påvirket 

IAEA til flcende t1tak: 

FORURENSNING 

I en uttalelse til Reojerangen fra landsmøtet krøvde NNV at Norge - 

i regstrerng og mållog av det radinaktve nedfallet. 

mangelfulle overvåknncsberedskapen i. Norge og den åpenbare svtkten 

for Raumavassdraget i samband med stortingsbehandiinger. av Samlet 

plan våren 1986. 

strålingsfaren etter Tsjernobvlulvkken og konsekvensene av den 

for folk og tiljø. Dessuten uttr-,kte vI sterk misnøye med den 

komiteen vlie avvise behandling av de nye utbygginesalternativene 

I en pressameldng datert 15.nai etterivste forbundet en skikkelig 

organIserIng av informasjor.en fra det offentliges side om 

I tråd med dette syn forutsatte NNV st kommunal- og mil jØvern 

Samlet pLan som forsvarlig beslutningscrunnlac. 

Tsjernobvlulykken 

valgte å ta stilling til prosjektalternativer som ikke var vurdert 

i stortingsmeldinaen, ville dette bety et totalt sammenbrudd for 

Dersom Stortanget ved sin behandljnq av Samlet plan—meldingen 

Naturveroforbundet pekte på at en slik fremgangsmåte klart var i 

strid med forvaitninasintensjonene for Samlet plar.-opolegget. 

vil bl redusert med 20 % innen år 2010, hevdet forbundet. 

Lnstanser på de forskjellice forvaltnlngsnivåer. 

Derscm Norge velger å følge det kanadiske forslag, er det svært 

sannsynlig at dette vil bety at osoniaget ved våre breddegrader 

endelig behandlint av nye omfattende planer ftr utbvaginc flere 

vassdrac fr planene hadde vært til ordinær behandlina av ulike 

totale utsiipp av k!orfluorkarboner. 

utfiating av veksten, eller nest sannsynlig en svak økrmn , i 

var det et sterkt press fra utbyqcincsznteresser om en rask og 

kanadisk forslag til en internasorial norm som innebar en 

om og forsøk på å få oehandlet nye prosjektalternettver utenom 

den forutsatte saksgang i Samlet plan—opolegget. På denne tiden 

naoaatv til at de samme normer og nåisettinaer kan bli gjennomført 

og opnådd de øvrige land. Vi advarte not at Norme falo-te et 

januar, ga v uttrykk for at NNV så alvorlig på de mange forslac 

innen 1995. Dessuten må de norske railjgverninvndighetene ta 

I en henvandese til Stortingets aommnaI- Dc mI-everoKomite 

Raunavassdraget - 

som innebærer at det norske forbruk av KFK redaseres med 80 % 

løcet av de korende 3 år og at et rotalforu må tre kraft 

Norucret fereslo Naturveroforbundet at det iverksetttas tiltak 

I 

— 32 —

synspunkter både ut fra at Nordsjøen er en del av “menneskehetens 

hørinqsinstansen understreket vz at det var naturlig å presentere 

NO 

bl.a. gjennom Friends of the Earth til britiske medier. Overfor 

med minst 75% for at den økologiske balansen skal gjenopprettes. 

problemstilling. NNV fikk formidlet sin protest på et slikt syn 

reduseres med 90% i økologisk sårbare områder (som i Sør—Norge) og 

aksept for at skadevirkninaene på norskekysten var en “lokal” 

ekspertgruppen knyttet til Nordisk Råd som viser atSO2—utslipoene ni 

var en “lokal” hØring og at det ville være vanskelig å vinne 

I denne sammenhengen viste Naturvernforbundet til de nyeste tall fra 

for Norge. Hørtnasinsransen ga imidlertid beskjed on at høringen 

ut i tid, slik at en ny britisk regjering kunne omgjØre beslutningen. 

radioaktive utslipp . 

Nordsjøen, 

med vekt på skadevirkningene 

med 30% innen 1993 ) . Dessuten var de britiske tiltakene skjØvet lang 

NNV ønsket å gå nærmere inn på skadevirkningene ved økte jevne 

• seg til den såkalte 30%—klubben ( landene må minst redusere utslippen 

Thurso, Skottland, i løpet av året. 

ikke en gang være av en slik størrelsesorden at britene kunne slutte 

langvarige “høringen” som de britiske myndigheter arrangerte i 

ifra var tilstrekkelige. De britiske utslippsreduksjonene ville 

NNV forsøkte ellers å få presentert sine synspunkter under den 

verk betraktelig, gikk forbundet ut og erklærte at disse tiltakene lar 

regjeringens løfter om å redusere utsliopene av S0 

2 fra britiske kraf 

forpliktelser dersom anlegget ble bygd. 

I forbindelse med Margareth Thatcers besøk i Norge og den britiske 

om man kunne få medhold i at Storbritannia har brutt konvenajonens 

1. 

de ulike stof fane og at det derfor ville være svært tvilsomt 

er også en av pådriverne til å få til en avtale om NO-reduksjoner. 

i seg selv ikke medfører noe umiddelbart forbud mot utslipp av 

seg til å minske utslippene av svov-eldioksja med 50% innen 1994, og 

I svaret fra Miljøverndeparternentet het det at Pariakonvensjonen 

luft komme til å øke. I internasjonal sanunenheng har Norge forpliktet 

gjennom en tnternasjonal voidgiftsprosess. 

økning i biltrafkk, vil utalippene av forsurende forurensninger til 

sjonen, ba NNV Regjeringen om å få problemstillingen prøvet 

som antyder at med den planlagte Økonomiske veksten i industri og 

heter til å erkjenne at anlegget ville stride mot Paris-konven 

punktet for NNVs uttalelse var en rapport fra Statistisk Sentralbyri 

Dersom den norske regjering ikke maktet å få de britiske myndig 

feie for egen dør mht. utslipp av svovel- og nitrogenoksider. Utgans 

radioaktve utslipp til luft og vann - selv ved normal drift. 

Naturveroforbundet gikk ut i forbindelse med landsmøtet og ba Norge 

I bre’et åpekte forbundet at Dounres’i—anleget vl1e gi betydelige 

prioritert svært høyt i MiljØverndepartementet. 

mil;Ø fra alle atomanlegg inklusive genvinningsanlecg”. 

områdene i Norge. Denne saken fikk store opslag i pressen, og ble 

til at partene skal ‘redusere radioakttve utslipp til det marine 

drikkevann og overdødlighet av presenilitet og senilitet i sur nedir 

landbaserte kilder”. Pariskomrnisjonan presiserre senere dette 

Statistisk Sentralbyrås rapport om sammenhengen mellom aluminiujn i 

å treffe tiltak for å eliminere radioaktzv forurensning fra 

sur nedbrs innvirkning på menneskers helse. Forbundet fulgte opp 

konvensonens artikkel 5 der det heter at partene “påtar seg 

Norges Naturvernforbund engasjerte seg i sterkt i spørsmålet om 

planer om å bygge gjenvinningsaniegget. Vi viste spesielt til 

vensjonen til å forlange at Storbritsr,nia ikke realiserte sine 

I november henstilte NNV til Reajerinqen om å bruke Pariskon 

Sur nedbør. 

(jfr. årsmelding 1985). 

Genvtrrnintsanlear for rtutor.ium ved Dcunreav, Skottland, 

svar før hørinaen var avsluttet. 

erstatnIr.asbe]Dper.e til reine.erne. 

svnspunktet skulle vurderes av hørinaens jurister, men fikk ikke 

NNV :o’et vedtaket som et nse fra statens side or i redusere 

fanget av skadevrkningene. Vi ble gitt beskjed om at dette 

fellesarv” og at norskekysten blir “Lokal” i forhold til om 

‘I 

— 37 —

falle utenfor systemet. 

fjernes - sammen med saltsyre og finstøv. 

i Brevik står klart, Vti store mengder organisk sp.esialavfall 

anlegg. I vasketrinnet må kvikksØlv, PAH og klorert miljøgif ter 

- Selv når Norcems planlagte destruksjonsanlegg for spesialavfall 

- Gassvasking må bli et obligatorisk rensekrav - også for små 

For slikt avfall må det bygges en egen forbrenningsovn. 

hvert enkelt anlegg. 

innsamling av spesialavfail fra husholdninger og små bedrifter. 

grunnlag i forekrif ter — ikke etter en separat vurdering av 

- MiljØverndepartementetSFT nå snarest etablere ordninger for 

- SFTs vurdering av avfallsforbrenningsanlegg bør skje med 

foriates. 

- Et 

mer effektivt samarbead mellom SFT og Arte:dsttisynet. 

- En politikk basert på fortynnings- og spredningseffekter må 

ulønnsomt, bør all smøreolJe ilegges en miljøvernoerit. 

- For 

å motivere til innievering av spiliolje og gjøre innbtandi 

Våre konklusjoner var fØlgende: 

en mer forsvarlig måte. Våre konkiusjtner var ellers følgende: 

3 avfallsforbrenningsanlegg. 

for myndighetene snarest å løse dette alvorllge miløproblem på 

hadde varslet en strengere holdning til utslipp fra kommunale 

av de siste to år og at det måtte bli en høyt prioritert oppgave 

forbundet med detaljerte merknader i samband med at departementet 

bedres. Vi konstaterte at forholdene var blitt forverret i løoet 

I en henvendelse til Miljøverndepartementet i februar kom 

februar, slo NNV fast at Norges behandling av spesualavfaii måtte 

P.ensekrsv for avfallsforbrenningsanlegg. 

I en grundig utredning som ble sendt Miljøverndeoartementet i 

Behandlingen av spesialavdall. 

hele tatt ikke var representert. 

dominerende innflytelse - og hvor de regionansvarlige i det 

slutningen av norske behandlingsanlegg for spesialavfsll) fikk 

PAH, kadmum, kvikksØiv, klororraniske forbindelser n.f I. 

gikk inn for en enhet der Norges Industriforbund og NORSAV (Sammen 

ifølge denne skal vz eliminere utslipp av miljøgifter som 

overbygning”. Vi sa oss dermed uenige med kontaktgruppen - som 

NNV. Fur 10 år siden ratifiserte Norge Pariskonvensjonen og 

burde bestå av de regionansvarlige samt ‘en nasjonal, koordinerende 

Det er en skandae at dette kar. sKe norge dag, hevdet 

enhet for spesialavfallsystemet. Forbundet foreslo at enheten 

Norre. 

SFT og Industridepartementet) om etablering av en administrativ 

i 

i meldingen. PH-utslipDene her er blant de 3 sturste i 

kontaktgruppe (med representanter fra Mil jØverndepartementet, 

PH, aadmtuin, bl, cobber ur flurr til Årdalsfjorden, het det 

For Øvrig kommenterte forbundet i august et forslag fra en 

vi har her i landet, er årfal or Sunndal Verks utslioo av 

Finland - snarest satse på et sentralisert opplegg. Forprosjekt 

eringen av et slikt system må settes i gang straks. 

Et konkret eksempel på den uaksepnable forurensningsstuasonen 

for å rydde tor. 

tilfredsstillende, må Norge — i likhet med Danmark, Sverige og 

-ç. 

etter år, men norsae mvndgneter a:Ør lite eller ngentng 

behandling av spesislavfall fortsatt viser seg å ikke fungere 

NNV i en pressemelding oktober. Utalippene fortsetter år 

- Dersom det billige og desentraliserte norske opplegget for 

fjorder scm ar glaant.ske internasjonal målestokk, hevdet 

— Forsvarlige behandlingsrutiner ved Statens egne bedrifter. 

Det slappes ut rnilø— og betsefarlire frrurensnrer ttl norske 

etableres et tilbud om kjemisk fiksering. 

Forurensnlnaen av norske fjorder 

løsninger av bl.a. kadmium, kvikksølv, arsen og selen må det 

— For lettløselig uorganisk avfall som slam, salter og syreopp— 

— 39 —

— 41 — 

noe tilfeldig 

sendes melding om ti Arbeidstiisyriet — 

vtrket 

fra 

valot. Vi Ønsker oss en mer stoff—sesafikk grenseverdi — 

ut 

- Avfallet fra gassvaskingen må benandies forsvarilg. 

det enkelte stoffs farlighetagrad. 

- Det må snarest organiseres en innsamlinos- behandlinsprosedyre 

for batterier og annet sgesialavfall fra husholdninger og små— 

Ellers ba vi om at de kreftfremkallende stoffene formaldenyd og 

bedrifter. 

trikloretyien ble satt på lista. Endelig ba vi om en vurdering av 

sikte på 

med 

beandling/uskadeiiggjørinq av reatmengder av diverse farlige 

og grenseoppgang mot spesialavfalls—forskriftene — 

stoffer. 

Avgasskrav tIl personbiler. 

Forurensning ved fremstilling av papir 

I en uttalelse til Miljøverndepartementet i juni sa NNV seg 

tilfreds med at SFT foreslår innført skjerpede avgassbestemmelser 

r 

for personbiler fra høsten 1988 (fra og med 1989-modellene) 

I samband med av tegne— 

revisjonen et par pairstandarder for 

og NNV desember 

skriveparpir til skolebruk, henvendte seg i 

til 4orges Standardiseringsfcrbund. Vi ba forbundet om å 

Det er på tide at Norge går til verks mot bilavgassene, som er 

den største er.keltkilde til luftforurensninger i Norge. 

vurdere en redusering av kvaiitetskravet til slikt papir - 

i lys av at fremstillingsprosessen spesielt for finpapir 

Videre hevdet vi at det måtte innføres restriksjoner også på 

gir stor og alvorlig forurensning. 

utslippene fra dieseimotorer, serlig fra tunge kjøretøyer. Krav 

som USA og delstaten California har satt, kunne i så måte 

danne et mønster. Utslipp av sot med betydeliae mengder kreft 

fremkallende PAN og nitro—PAH må begrenses sterkt, hevdet NNV. 

Glyfosatsprøyting i Losbymarka ved Oslo. 

Vi foreslo også at man innførte obligatorisk påbud om motor 

varmer i bilene (for å begrense kaldkjØrinen vinterstid) 

I juni godkjente fylkeslandbruksstyret i Akershus en revidert 

sprøyteplan for I/S Losby Bruk i Lørenskog kommune. Planen 

Det nye renseutstyret måtte belsoea biirisen bare med selvkcst, 

innebar at ca 800 da skulle sprøytes med glyfosat i løpet av 

hevdet forbundet (ca. kr. 2.000,-) . Dermed kunne man også nøye 

sommeren/høsten. 

seg med å øke drivstoffprisene med bare ca. 10 øre Dr. liter. 

NNV protesterte overfor Landbruksdepartementet. Med sine 

Vi slo også til lyd for at det samtidig ble innført skjerpede 

støyeinisjonskrav til biler. 

stadige sprøyteplaner provoserer bedriften sterke natur— og 

miljØverninteresser og faglige og politiske kommunale organer, 

hevdet forbundet. 

Protester. førte ikke til noen endring av pianene. 

Erskrif ter og giftige og kreftfremkailende stoffer oa produkter. 

V 

ANDRE NATURVERNSAKER 

I november 1985 la Direktoratet for arbei.dstjls;’rxt fram et 

forslag til forskrifter om tillatelse og meldeplikt ved frem 

stilling, pakking og bruk av meget giftige, giftige og kreftfrem 

Hovedflyplass i Oslo—området 

kallende stoffer og produkter. Forslaget ble fremmet i medhold 

av arbeidsmiljøloven. 

I sin uttalelse til Samferdselsdepartementet tok ikke forbundet 

stilling til stedsvalget for en mer permanent hovedflyplass— 

Forbundet sa seg generelt godt fornøyd med forslaget. Vi påpekte 

Imidlertid at grenseverdien på 1 kg. - for stoffer som det skal 

løsning i Oslo—området. Vi innså imidlertid nødvendigheten av

— 13 — 

‘IL 

at Stortinget så snart som mulig bestemte seg, men først ville 

- Cansett må prosjektet utredes nærmere før politisk vedtak blir 

fattet. Ett av prosDektalternativene må være ingen vel i det he: 

forbundet st en arbedsgrure med representanter fra samferdsels— 

tatt. 

Landbruks— og Miljøverndepartementet skulle foreta en konsekvens 

analyse etter modell av Miljøverndepartementets samlede plan 

Forbundet fikk gjennomslag for sine synspunkter; komiteen tok 

for vasadrag. 

ikke standpunkt til veiplanene og I desember opplyste miljø— 

vernministeren at planene nok en gang var besluttet lagt på is. 

I tillegg til en analyse av de primære virkninger for natur-, 

miljø— og landbruksforhold ved de forsk;ellige anleagsalternatver, 

anså NNV det svært viktig å få kartlagt og analysert vrrknngene 

av den såkalte infrastruktur i tilknytning til flyplassen. Vi 

ba dessuten spesielt om at et sporbasert kollektivtilbud ble 

Senking/kanalisering av Søya, Nordmøre. 

vurdert mot en tradisjonell veiløsning. 

Søya ble varig vernet i 1973 - i samband med verneplan I. I 1979 

ga CED en ekspropriasjonstillatelse til senking/kanallsering av 

Ellers ba vi om at stortngsmeldingen om flyplass—saken måtte 

inneholde en grundig vurdering av det essensielle spørsmålet 

elva i samband med oppdyrkingsplaner. Mlljøverndepartenentet mot 

satte seg ikke senkangslanene - 

arbeidet ble igengsatt. 

og 

om vi passivt må la oss styre av et uberegnelig etterspørsels 

om vi i stedet bør ta sikte å å styre utviklingen 

press - 

I en uttalelse tl Miljøverndepartementet i januar, påpekte NNV 

eller 

i en ønsket retning. 

at vedtaket om senking åpenbart var i strid med Stortingets uttrvk 

syn på VI inngrep I vernede vassdrag. henstilte til departenentet 

å å den av forsøke få stanset videre gjennomføring senkingen/ 

kanaliseringen - av hensyn til det rike fuglelivet i nedre del av 

Planer om mellomriksvei mellom øvre Pasvik og Enare. 

vassdraget og av prinsipielle hensyn. 

Tidlig på året fikk NNV kjennskap til at utsagn fra enKelte 

Videre påpekte vi at departementets generelle, forvaltnlngsmessage 

ansvar for slike saker for tiden øyensynlig befant seg i et slags 

medlemmer av Stortingets energi— og industrikomite lokalt var 

vakum. Vi henstilte derfor tl departementet om snarest mulig 

blitt tolket dithen at komiteen ville tilrå bygging av en mellom— 

riksvei mellom Pasvik og Enare. Anleggsstart skulle skje allerede 

å få behandlingen av senkingsseken inn i mer betryggende former. 

sommeren 1986. 

Ved årets slutt hadde forbundet ikke mottatt noe svar på 

henvendelsen. 

Bakgrunnen for st disse gamle (men skrinlagte) planene på nytt 

ble aktualisert, var Stortingets forestående behandling av 

Reg;eringens proposisjon “Cm 1/5 Sydvaranger og omstillings- og 

I: 

utviklingstiltak i Sør-Varanger kommune - 

C Infonnasjon 

I en lengre uttalelse samt i et møte med komiteen, slo DTNV fast 

følgende: 

“NORSK NATUR” 

- Det må ikke tas standpunkt til et veiprosjekt mellom Enare og 

Tidsskriftet “Norsk Natur” utkom med seks musmier a 32 sider 

Øvre Pasvik i semband med Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 

om RIS Sydvaramger. 

i opplag som steg fra 22 000 til 25 000. Utgivelsen ble ved 

- De faglige naturverm— og samferdselsmyndigheter i såvel Norge 

et par anledninger sterkt forsinket hvilket skyldtes skifte av 

som Finland vurderer veiprosjektet som uønsket, unødvendig og 

samfunnsøkonomisk meget tvilsomt. NNV støtter disse vurderinger.

— 45 — 

trkkeri to ganger samt store samarbeidsproblemer ned ett av 

SALSARTIKLER OG PUBLIKASJONER 

dis se. 

Nye Salgsprodukter. 

Arild Ådnem fungerte som redaktør (60 ‘ stilling) og Erlend 

Naturkalenderen 1987 

Skaare var engasjert som redaksjonsmedarbeider (20 

Baker: 

Øystein Kohn / Aventura forlag: 

VILLMARKSKATALOGEN 86 / 87 

Helårs utstyrsguide 

Anton Bragger og Karl Georg Høyer / Det Norske Samlaget: 

DET RADIOAKTIVE NORGE ETTER TSJERNOBYL 

Til denne boka ble det laget studieplan 

Ann og Magnar Norderhaug / Universitetsforlaget: 

NATUREN OG VI, Håndbok i Naturvern 

Til denne boka ble det laget studieplan 

Stefan Jonsson / Det Norske Samlaget: 

GAUPA 

Roland Staav / NNV & Norsk Ornitologisk Forening: 

F UGLEVERl 

Jon Østeng Boy / Gyldendal Norsk Forlag: 

ROVFUGL 

Bisse Falk og Lena Kallenberg / Aventura Forlag: 

BARNAS FUGLEBOK i 

BARNAS FUGLEBOK 2 

BARNAS FLORA 

IVAR B.M. ALVER I Aventura Forlag: 

LYKKELIGE BILDER 

Et kunstnerportrett av Jan Harr 

Etter utlysning av ledig redakterstilling, ble. A. Ådni ansatt 

fra 1. oktober. Erlend Skaare sluttet i sitt engasjement i 

desember. 

Tidlig på året la Norsk Natur-utvalget’ (jfr. årsmeld, 1985) 

frem sin utredning. Utredningen som ble sendt ut ti]. haring i 

organisasjonen, viste fire modeller for utvikling av NN: 

A) 1. NN utvikles i NNV’s regi. 

2. Ingen endring i sidetall, antall utgivelser og utsty-r-. 

3. Stillingsramme 1 års-verk + deltid lavout. 

4. Honorarer: ca kr 11 500 pr. nr. 

B) 1. Som alt. A. 

Postkort: 

Fjellrev ( motiv Staffan Ullstrom ), enkle og dobie kort 

Nisse som mater småfugler ( motiv Staffan Ulistram ), enkle og 

doble kort 

2. Sjdetallet økes til 48. Ellers uendret, 

3. Stillingsramme: 1,5 årsverk + deltid layout, 

4. Honorarer ca. 25 000 pr. nr. 

T-trayer: 

NNV - traye med uglemotiv; rad eller grønn 

Stopp forsuringen; hvit 

C og D) Inneholdt forslag om forlagsutgivelse av NN med henholdsvis 

48 og 64 sider. 

Brevsett av resirkulert papir; 

Blokk ( 40 ark ) med konvolutter( 25 stk 

Brevsett ( 25 ark og 20 konvolutter 

Høringen og behandlingen i redaksjonskomiteen viste at org-anis— 

at. 

asjonen klart foretrakk en utvikling av tidsskriftet i egen regi. 

Salget i 1986 slo alle tidligere rekorder og sprengte kapasiteten 

i salgs- og informasjonsavdelingen. Forbundets egne medlemmer var 

den viktigste kundegruppa. Salget viste en markert økning 

gjennom hele Iret, selv om den største toppen kom rundt 

juletider. Alle våre viktigste produkter solgte godt, men 

barriebakene kan nok utpekes som bestselgere. 

Alternativene A og B fikk omtrent lik oppslutning, Landssty-rets 

innstilling til vedtak på Landsmøtet gikk inn for alternativ A 

med en kvalitetaheving evarende til alternativ B når NNV’s 

økonomi tillater det. Landsstyrets innstilling ble enstemmig ved 

tatt. 

Det økte salget skyldes et variert utvalg av salgsprodukter og at 

salgskalogen og Norsk Natur kom ut til omtrent riktig tid. Det 

ble også laget et eget salgsbiiag til barnebøkene. I tillegg ble 

enkelte av produktene avertert i bl.a. ‘Fjeil og Vidde” og 

“Folkevett. 

Etter ansettelse av ny redaktør ble det innledet samarbeid 

med Boksenteret as. med henblikk på tilrettelegging og ny 

formgivning av NN i fig. landsmetevedtaket om NN.

4) 

— 47 — 

Pressekonferanse om motcrjserr fersei; 

I november 1986 arrangerete SRN en 

skadevlrkningene 

pressekonferanse 

av 

om 

motorlsert 

lagt 

ferdsel 

fram 

i utmark. 

et brev 

Samtidig 

til Gro 

ble 

Harlem 

det 

i Norge 

Brundtjand 

der 

fra 16 

Statsministeren organisasjoner 

ble bedt 

hindre 

om å 

den 

innføre 

ulovlige 

tiltak 

kjøringen. 

for å 

Det møtte få 

presse—konferansen 

journalister 

Stoffet 

pâ 

fikk 

med at 

allikevel 

både 

stor 

NRK spredning 

Dagsreren i og 

og Dagsnyt, NTB 

reportasjer 

og A—pressen 

omkring laget 

temaet og pressekonferansen 

i tilleco til media—, skolsarreid on salaet har nformas3onsavdelinaen 

arreidet med vervina oo pianiegang av kempanjer som 

sur nedbør, vannforurening Dc miljø og utvikling. 

ONTAKT MED HASSEMEDIA 

29erninar Stø Hotel: 

NNV arrangerte et seminar om glft— og 

Snøtvtg Hotell forurensinasprObleme 

ved Moss 6. og 7. 

på 

september. 

miljøkjemiker B].a. 

Jørn 

la 

Slljenolm fram 

2000” og 

“Miøperspektjver 

kåret Norges 

fram 

ti 

mot 

på 

år 

topp 

Jan 

blant 

Odvar From 

vannforurensere 

satte Siv. 

“søkelys ing. 

på forurensningslovenn 

ê 

Kontakten med massemedia ble intensivert i 1986. Dette førte 

bl.a. til en markert økning i antall presseklipp. Sekretariatet 

hadde ikke kapasitet til å lace statistikk over fordelingen av de 

innkomr.e klippene. Mengden var imidlertid sA stor at budsjettet 

ble sprengt, noe som førte til at sekretariatet i 1987 bare 

mottar såkalt selvstendig stoff. Dette innebærer at vi ikke får 

registrert spredningen på stoffet som trykkes om NNV og NU. 

Semjnaret fikK en meget god Pressedekning, 

Dagsrevyen og 

bl.a 

Dagsnyt 

laget både NRK 

reportasjer. 

Det ble sendt ut 29 pressemeldinaer og brev til pressen. Av disse 

tok 7 opp energi— og vassdracsutbyggingsspørsmål, 10 omnandlet 

forske1lige forurensninqssaker og 7 tok for seg ulike 

forvaltningsspørsmål. 

JulePressekonfersnse 

Pressekonferanser — Møter: 

NNV invirerte til julelunchi6.desernber. 

med Her 

Stororitannia, 

ble Norge, 

utropt som 

sammen 

Europas 

tillegg største 

ble bl.a. Vannfourenser 

luftforurensningenes 

I 

og temperaturbalansen 

innvirkning på 

på 

OZonlaget 

Jorda tatt 

og 

opp. 

det som 

12 journalister 

kom fram på stilte, 

pressekonferansen 

Flere aviser, 

vakte 

bl.a. 

stor oppsikt. 

Dagbladet og 

og 

Vårt 

støttet 

Land, gikk 

NNVs 

ut 

“påstander”. 

A lederplass 

Landsmøtet på Darbu Folkehøgskole. 

NTB dekket hele landsmøtet slik at dette fikk en bra lands 

omfattende dekning. Noen journalister fra lokal— og 

hovedstadsavisene var tilstede under deler av møtet, i tillegg 

til at andre aviser og NRK — Dagsnytt laget stoff “hjemme’. Alt i 

alt fikk landsmøtet en rimelig bra pressedekning. 

Apent møte om Risiko ved atomulykker. 

“World Safari.” 

•rges Naturvernforbund reagerte kraftig Overfor NRK på WWFs 

]ubileumssending “ World Safari “ som ble sendt i ty 26.10.86. 

Norges Naturvernforbund arrangerte 2. juni et søte om “Risiko ved 

atomulykker’. Professor Eiliv Dahi og Professor Torbjørn 

Sikkeland holdt hovedinniedningene, og panelet bestod av 

sosialminister Tove Strand Gerhardsen, statssekretær Frede 

Cappeien (MD) , Direktør Johan Baarlie (SIS), Seksjonssjef Ingvar 

Lindal (NGU) , Avdelingsdirektmr Helge Fredriksen (Norges 

Industriforbund) og representanter fra NNV. 

I et åpent brev til NRK spurte !3NV om det var NRKs hensikt å stille 

Publikumsoepsiutningen kunne vært større, men møtet ble meget 

godt dekket av pressen idet de største hovedstadsavisene, NTB og 

NRK Dagsnytt var tilstede, 

norsk naturvernarbeide i gapestokke? Forbundet hevdet bl, a. at innslac 

fra Norge om kraftutbygging, motorisert ferdsel i utmark og tamrein— 

Pressekonferanse: omhhv. Saltfjellet/ Svartisen on Breheisen, 

drift var svært lite representativt for vår enestående norske natur 

og dyreljv og for en prisverdig naturverninnsats gjennom flere år. 

Sommeren 1986 arrangerte SRN NNV, Norske Turistforeningers 

Forbund og Norges Jeger— og Fiskerforbund ) to pressekonferanser; 

en om Breheimen og en om Saltfjellet/Svartisen. 

Brevet fra NNV ble tatt inn i et Stort antall aviser og også, i 

en viss grad,fulgt opp av NRK. 

Begge pressekonferansene var uvanlig godt besøkt, 16 journalister 

dekket Breheimen og 19 Saltfjeliet!Svartisen.

I-. 

— 49 — 

Landsdeisurvalget hadde ett møte 1986 og diskuterte 

informasjonsstrategi og samordning av sur nedbør aktivitetene til 

UTSTILLINGER 

de enkelte lagene. 

NNV har vært representar på Nacura - 86 i juni med en utstilljnc 

Informasjonsgruppefl mot sur nedbør (IMSN) i Norge har eksistert 

som ol.a. anformerte om sur nedbør. i tillegg har Naturvern— 

siden 1982 og består av representanter fra følgende 

forbunaet deltatt på Livssynsutstjlljngen i Oslo Rådhus, på de 

organisasjoner: 

Nordiske Jakt- og F:skedaaene ( ved HedmarK Naturvern ) oc på 

ulike larerstevner. 

* Natur og Ungdom 

* Norges Naturvernforbund 

* Norges Jeger— og Fiskerforbund 

* Det norske Skogselskap 

Teknoteket: 

* Norske Turistforeningers Forbund 

NNV deltar den permanente utstillige på teknisk museum i 

Oslo; Teknoteket 

* Verdens Vjllmarksfond 

I 

I(UL’TAKT MED SKOLER 

Aktiviteter i 1986. 

Kontaktutvalget for miljøundervisning: 

1. Materiellproduksjofl 

NNV deltar aktivt i Kontaktutvalget for miljøundervisning som 

IMSN har produsert 

etter en reorganiserlng av arbeidsmåte og struktur har arbeidet 

* på Fossekalibrosjyre, finnes norsk, engelsk, tysk 

* Eiefte om på og sur nedbør, finnes norsk engelsk 

for fullt f.o.m. mai 1986. 

* Lysbildeserie, teksthefte pâ og norsk engelsk 

på og * Praktiske sur nedbør-aktiviteter, finnes norsk engelsk 

NNV har også hatt redaktøransvaret tor tidsskriftet ‘Skole og 

Miljø”. 

* Plakatserie på norsk 

2. InformasjonskamPanje i Norge. 

2.1 Busskampanje. 

Det ble sendt ut brev til alle lokallag tilknyttet IMSN’s 

Henvendelser etter materiell: 

medlemsorganisasjoner. Med bakgrunn i vårt materiell ble 

disse oppfordret til å arrangere en sur nedbør dag/—Kveld på 

Sekretariatet mottar svært mange henvendelser etter materiell og 

hjemstedet. Hvert av de lokale arrangementene ville deretter 

en stor del av disse kommer fra skoler og skoleelever. De mest 

populære emnene er stoff om truede dyr og planter og forskjellige 

få besøk av IMSN5 buss. 

forurensningstemaer. Sekretariatet har i 1986 hatt liten 

Dette resulterte i at det i perioden 5.—12.juni gikk to 

kapasitet til å produsere informasjonsmateriell, noe som savnes 

busser fra hhv. Trondheim til Oslo og fra Stavanger til Oslo 

sterkt. Denne mangelen gjør at det blir mer tid— og arbeids 

og “hendt sammen” ulike arrangementer. Det var også 

krevende å dekke etterspørselen. 

arrangementer andre steder i landet som ikke fikk bussbesøk. 

Svært mange mennesker var engasjert i dette, presseoppsiagens 

var uvanlig mange. 

2.2 Tegnekonkurranse 

IMSN arrangerte i løpet av våren 1986 en tegnekonkurranse. Vi 

IJFORASJONSKepAjEN ON SUR NEDBØR 

gikk ut med invitasjon til alle landets skoler, og fikk inn 

omkring 10 000 tegninger. Av en av vinnertegningene ble det 

laget kampanjeplakat. 

Også i 1986 gikk imidlertid mesteparten av sur nedbør arbeidet 

til Norges Naturvernforbund gjennom Informasjonsgruppen mot sur 

2.3 “Norges sureste vann”. 

nedbør. 

Vi oppfordret også skoleklasser, privatpersoner, 

organisasjoner osv til å hjelpe oss med å finne Norges 

sureste vann. Vi fikk inn mer ennn 1000 målinger som vi 

sjekket med Miljeavdelingenes bakgrunnsdata i de ulike 

I 1986 ble det opprettet et Landsdelsutvalg mot sur nedbør. 

fylker. “Undersøkelsen” vakte stor oppsikt i media, bl.s. 

Utvalget består av representanter fra fylkeslagene i Telemark, 

fordi den avslørte at forsuringsprobiemene finnes i stadig 

Aust— og Vest Agder og Rogaland. I tilegg er sekretariatet 

representert. 

større deler av Norge.

51— 

KonKurranse SoiKerspca. 

D. Norges Naturvernforbund 

:a use€ om tal Oslo arranaerte IMSN en fisKekonsurr3nse 

Spiaersura Oslo sentrum. V satte ut 10 regnoueorre:ter a 

i 

I Ro oc invitarte tidligere og nåværende miljøverominister i 

Norce; RaKel Sur1en og Sissel Rønbeck, Oslos ordfører og 

varaordfmre cc andre prorinente gjester til å delta. De 

stilte i svært varaerende utstyr når det g3elder klær og 

fiskeutstvr ingen fikk fisk. Stort oopoud av uolzkum og 

Presse. 

NATUR OG UNGDOM 

2.5 Avslutningskcnsert. 

Stenersgt. 16, 0184 OSLO i 

Den norske kampanjen ble avsluttet med en 

“familieforestilling” i Oslo Nye Teater. Der deltok 

Tif. 41 93 il 

miljøvernministeren, kjente artister, fagfolk osv. Norges 

Postgiro 202702 

sureste vann og vinnerne av tegnekonkurransen ble kåret. 

Daglig leder: Stein Olav Ringen, samme adresse som sekretariatet (t1 i 

3. Skoqkaravannen i Europa. 

Ynove Kristiansen .. fl (fra 

Po1itisk leder: Tom Chr. Axelser, “ 

iMSN hadde med 2 representanter på skogkaravanen nedover i 

Euroca. Vi betalte ogsâ reise for to representanter fra øst- 

ØSTLANDSKE NATURVERNEORENING 

Europa. Hadde med vårt engelske og tyske materiell på turen. 

Pilestredet 41 B, Postboks 6804 St. Olava p1., 0130 OSLO i 

4. Samarbeidsprosjekt mellom norske og engelske skolebarn. 

Tif. 42 95 00. Bankgiro 1600.84.00.583. Postgiro 5 34 24 31 

Leder: Jens Gram, Oscarsgt. 41, 0258 OSLO 2 

IMSN ønsker å arbeide mer målrettet overfor enkelte grupper såvel 

i Norge som i Storbritannia. Vi etablerte kontakt med britiske 

Tif. arb: 60 54 94, pr: 44 76 90 

lærere og WATCH—senteret i Storbritannia , samtidig som vi fant 

Daglig leder/sekretær: Nancy Sand, samme adresse som sekretariatet. 

personer som var villige til å koordinere et samarbeidsprosjekt. 

Prosjektet går ut på at britiske og norske skolebarn gjør de 

pr.: Granerud, 2040 KLØFTA. TIf. 06/98 03 97 

samme sur nedbørforsøkene og at klasser ‘adopterer” hverandre og 

utveksler resultater etc. Forsøkene tar delevis utgangspunkt i en 

ØSTFOLD NATURVERN 

“forskningspakke” som WATCH—senteret har utarbeidet, og delevis 

aktiviteter IMSN har laget forslag til. 

Postbcks 1151, 1601 FREDRIKSTAD 

Tif. 032 — 14980. Postgiro 5 36 47 40 

Prosjektet har blitt en stor suksess. Over 6000 norske barn er 

med og omtrent like mange britiske. Mange skoleklasser fikk ikke 

Leder: Pål Bugge, Dypedal, 1674 VESTERØY 

være med fordi kapasiteten vår ganske raskt ble sprengt. 

Prosjektet har fått stor medieoppmerksomhet, både i Norge og 

TLf. arb: 32 — 41 44 35, pr: 032 — 

Storbritannia. 

Sekretær: Hans II. Utgård, N. Utgård, 1674 VESTERØY 

77746 

5. Margareth Thatcher til Norge. 

BUSKERUD NATUR- OG MILJØVERNFORENING 

Da Margarth Thatcher kom til Norge var IMSN i den britiske 

Postgiro: 3 62 59 10 

ambassaden kort tid før statsministerens ankomst og overrakte 

henne de 10 000 barnetegningene vi hadde fått inn under kampanjen 

Dobson, Kragsyt. 9 B, 3600 KONGSBERG 

tidligere på året. 

.der:.Sissel 

28 41 

Tif. art: 03 — 73 20 09, pr: 03 — 

73 

!MSN laget også en pressemapPe som ble delt ut til alle de 

britiske pressfolkene som fulgte Thatcher til Norge. Vi 

HEDMARK NATURVERN 

kcmenterte bl.a. det rense—utspl1et” som den bratske 

v/Per Åsbjørn Reitan, Postboks 43, 2201 KONGSVINGER 

statsministeren presenterte under besøket. 

Leder: Asbjørn Reitan 

6. Utvidet kampanje Norge 

Tif. 066 — 15933 

IMSN har invitert en lang rekke norske organisasjoner og 

Sekretær: Erling Mortmann, Morterudsgt. 22, 2300 HAMAR 

iiriske partier til å være med i en utvidet kampanje. 26.11.86 

Postgirokcnto: 3 20 48 15, Bankgirokontor: 6164.20.02022 

hadde vi det første møtet. Responsen var ganske bra, og tiltaket 

oemer til å bli fulgt opp i 1987.

Til. art: 04 — 53 41 40, pr: 04 — 37 53 71 

Postgirokorito: 3 43 13 19. 

Leder: Hanne Thcmsen, Gauselvågen 8 I, 4032 GAUSEL 

Tif. 076 — 81190 

Postgirokonto: 3 04 25 6, Sankg.roconto; 6350.05.02160 

Sekretær Lucie Kjelvik, Nordsivn. 7, 7600 LEVANGER 

Postboks 441, 4001 STAVANGER, Til. 04 — 52 08 94 

Tif. 077 — 85120 

ROGALAND NATURVERN 

Leder: Magne Rønning, 7860 SKAGE I NAMDALEN 

Til. pr: 042 

NORD- TRØNDELAG NATURVERN 

— 11892, art: 042 — 25515 

Leder: Bjørn Benjarrinsen Lindeveien 12, 4620 VÅGSBYGD 

‘I 

Postgiro: 5 88 42 26. 

Postgirokonto: 3 45 63 32, BankglrDkofltO: 3000.30.03007 

Pstboks 718, 4651 KRISTIANSAND 

Bankgiro: 8601.21.72550 

VEST-AGDER NATURVERN 

Tif.: 07 — 51 52 24 

Kontor: “Avant Garden”, Kjøomannsgt. 42, rom 403 

Til. art: 041 — 

25860 

linje 337 

Postboks 5633 Møilenberg, 7001 TRONDHEIM. 

Sekreoær: Gunnar Dag Tdrå, Fvlkeshuset Arendal, 4800 ARENDAL 

Til. art: 041 

— 40407 pr: 041 — 44181 

Skolesekreter Jens Hjort, Kapt. iloosens vei 38, 7000 TRONDHEIM. 

— TIf. 07 52 98 76 

Leder: Stig Olsen, MøiIeve1e 5, 4890 GRIMSTAD 

Tlf. arb. : 07 — 52 99 70, pr.: 07 — 93 51 32 

Postgirokcnto: 32 65 90 7, Bankirokonto: 2800.23.10750 

Leder: Kaare Kopreitan, Jonsvannsveien 50, 7000 TRONDHEIM 

Pcstbks 1031, 4801 ARENDAL 

SØR-TRØNDELAG NATURVERN 

AUST-AGDER NATURVERN 

Tif. arb. : 072 — 58861, pr.: 072 —44430. 

Til.: 035 — 

254il 

Kontaktperson: Liv Solemdal, Boks 53, 6452 RØBEKK 

KcntaktperSon: Kart Dahi Frogner, Frogner Ring 98, 3700 SKIEN 

Postgirokonto: 3 23 49 60 

Postgirokonto: 5 50 85 10 

Adj. Dørumsgt. 13, 6400 MOLDE 

Postboks 85, 3701 SKIEN 

MØRE OG ROMSDAL NATURVERN 

TELEMAPJK NATUR- OG NILJØVERN 

Tlf. art: 033 

— 62616, pr: 033 — 60108 

Bankgirokonto: 3710.30.44309. 

Leder: Sjørn Ricmvhr, Jonsrid, 3118 7ALE 

Tif. arb/pr. : 057 —23 873 

Leder: Erik Solheim, Kåsen I D, 6800 FgRDE 

Postgirokor.00: 5 20 17 02, Sanlrirnkcr.tD: 6263.31.23689 

VESTFOLD NATURVERN 

SOGN OG FJORDANE NATURVERN 

Til. art: 062 — 51322, pr: 062 — 51248 

Privat: Brerinhaugen 25, 5040 PARADIS, tlf. 05 13 52 28. 

Sekrerar: Lars Helling, Nvmcsvingen 2, 2600 LILLEHAMMER 

Sekretær: Ingegjerd Waale Næss, samme sdr. som sekretariatet 

Til. art: 062 — 30055, pr: 062 

— 31073 

T1f. arb. : 05 — 21 35 78/21 35 81, pr. 05 — 10 00 83 

Leder: Jon Sylte, Dahieveien 12 A, 2670 OTTA 

Leder: Frode Bekkestad, Ulsmågåsen 21 8, 5050 NESTTUN. 

Postriro: 3073970, Bankgiro: 2000.20.43441 

Postgirokonto 5 69 19 10, Bankgirokorito: 5214.30.10783 

Postbcks 454, 2601 LILLEHAMMER 

Postboks 1201, 5001 BERGEN, tif. 05 — 31 38 51 (ti. og to.) 

OPPLAND NATURVERN 

VESTLANDSKE NATURVERNFORENING 

. — 

53 —

Generalsekretæren 

Energikonsulent 

unnar Sarider 

Sekretær: Arild Ådnem 

Jørri RattstØ 

Redaktøren 

Kar-l Georg Høyer 


Thor Heyerdahj. jr. 

Guro Tarjem 

Eirik Werner 

Rezi Fave 

Geir Mvrstad 

NAncy Sand 

Tutta May Endresen 

Orgar.Isasj cnssekretæren 


Rasmus Haiison 

Erik Solheim 

Jan Borr ing 

Ragnar Vik 

Olav Benestad 

Trond A. Svensson 

Ragnhild Sundby 

Anders Goksøyr 

Organssaonskcniteen 

Olje— og energikomite 

Redaksjonskomiteen 

O Bredo Berntsen 

FASTE KOMITEER 

Generalsekretærn 

sekretær: Liv Mile 

Eivind Smith 

Sekretær: Sissel Eilertsen, Blåbærveien 7, 9510 ELVEBAKKEN. 

Til. 084 — 31361. 

Ketil Lind 

Eva Funder Fleischer 

5ankciroknrr: 4901.23.61899 

Cari August Fleischer 

Til.: ard. : 084 — 35il4, Dr.: 224 — 34227 

Morten Aspaas 

Leder: Jens Ha1-,orsrd, Lunien 2, 9500 ALTA. 

Ragnar Vik, formann 

Bcks 104, 9501 ALTA 

FINNNARK NATURVERN 

Juridisk komite 

Generalsekretren. 

Til.: 083 — 56736. 

Sekretær: Thor Midteng 

Roar Sæther/Synnøve Velva: 

Sekretær: Are Bie, Strandvn. 113, Dostoks 924, 9001 TROMSØ. 

General sekretæren 

Jostein Myklebust 

Til. arb. : 083 — 70011, Dr.: 083 — 31194 

Kjell Terje Nedland 

Inger Johanne Pettersen 

Leder: Eilif Nrsse, IA. Løvdslsat. 102, 9022 KROKELVDALEN. 

Jørn Siljehol.m 

Svein Oppegaard 

Postgirrknntr: 3 31 09 63 

Økonomjkomiteen: 

Bcks 324, 9001 TROIISS 

Olav Skulberg 

TROMS NATURVERN 

Toralf Metveit 

Jens Hjort. 

Mdrten Laake 

Edvard Brernset 

Leder: Orete Lieng 7enc, Iankat. 16 3, 8000 BODE 

115. :arb. , Dr.: 081 — 24634 

Torgeir Gillebo 

Tore Fagerli 

Jn Cddvar Frozn 

Geir Myrstad 

PostDirnkrnto: 3 25 53 53 


Kåre Kopreitan 

?ostboks 2, 5201 IdE 

NORDLAND 3TURVERNFORENING 

Gift— og forurensningskomiteen 

Skolekomiteen: 

v 

I -53-

Peter Valeur 

Steffen Mjaaland 

Olav Benestad 

Aasmund Tveiteri 

(deltakelse i referansegrgen: 

Kjell Hvoslef 

tabilisering av energiforbruket i Norge 

Rolv Egelandsdal 

Arne Kr. Bragdø 

Lederen og generalsekretæren 

Vestheiutvalget (Njardarheimutvalget) 

Samarbeidsrådet for natur’ernsaker (SRN) 

e 

. 

Thor Midteng 

Norsk Skogbruksmuseum 

- Representantskap 

Honoria Harnre. 

Arild Ådnexn 

Hildeborg SkjerVer 

Helge Bitustyl 

Honoria Hamre 

Miljø 86 

Rune Voie 

.Enger Næss 

Hans Traaen 

Kontaktutvalget for jluniervisning: 

Lars Sekse 

Tov Sandnæs 

Guro Tarjem 

Magne Midttun. 

Svein Moen 

Hjalmar Munthe Kaas Lund, 

lnformasjonsgruppa not sur eDbør: 

Morten Devor, 

Verneringen for Hardangervidda 

General sekretæren 

med foredling/domesti 

sering av ville planter 

og dyr: 

Rådet og styret: 

Hold Skjærgårderi Ren: 

Sekretær: Thor Midteng 

Utvalg til å utrede 

spørsmål i forbindelse 

Torbjørfl Paule 

Harald Hegnar 

Tor Næss 

Føderasjonen for natur- 2: -..sjcnalparker i Europa: 

Ulf E. Nilsen 

Thore Svingen 

Anne tilvik 

Olav Skulberg 

Arne Moksnes (formann) 

Ragnar Vik 

i, 

Thor Midteng 

Det Norske Skogselskap 

- Laisn:et: 

Jordbruksutvalget 

Çundutvalget 

Energ ikonsulenten 

Alternativ Framtid (Oppdrasr:vergruppefl): 

MIDLERT GE TVLE 

SÆMARBEID MED OG REPRESENT.SJCN I _‘DRE ORGANISASJONER 

. 

-57-

Varamedlem: Thor Midteng 

Ottar Krchn 

Sarnarbeidsrådet for skoglig flerbruksforskriing: 

Honoria Harnre 

Inger Johanne Pennersen 

Jon Svite 

Jens Halvorerud 

Utvalg for revisjon av lakse— og innlandsfiskeloven: 

Valgkomiteen: 

Eirik Werner 

Erik Solheim 

Erik Nærmer 

Honoris Hamre 

Forbrukerkamranjer_ 

5 tvreutvalget: 

Ragnhild Sundby, varainedlem: Arme Moksnes 

Norges landbruksvitenskapellge Sorskningsråd: 

Sekretariatet 

rettiahetshavere: 

Sekrenariatstsrepresnnann :-stret: 

Varamedlem: Iriger Nass 

Arild Ådnem 

Retningslinjer for 0—idrettens forhold til naturmiljø og 

Pers. varamedlem: Anne .a-:r, As:-:er 

Vararnedlem: Torbjørn Paule 

Styremedlem: Eirik Nerner, Cs.: 


Forurensningsrådet: 

Styremedlem: Inger Jcnanne Petnersera, Trnc.theira 

Pers. varainedlem: Ketil Hevancer, :r:nhei 

Pers. varamedlem: Kjetil Larsen, NOra 

Varamedlem: Inger Joharine Pettersen 

Styremedlem: Inger Marte Nren, Oslo 

Torbjørn Paule 

Pers. varamed].em: Ken Hofraari, Trlvsri 

Produktkontrollrådet: 

Styremedlem: Erik Thorinr, Stavanrer 

Varamedlem: Thor Midteng 

Pers. varamedlem: Roald Tnbsssen, Alta 

Inger Johanne Pentersen 

0 

Det Meteorolociske Råd: 

. Styremedlem: 

Hans Presobakran, Moen 

Pers. varamedlem: Liv Soleradal, Røbekk 

Styremedlem: Terje ølesvold, Sod 

REPRESENTASJON I OFFENTLIGE RÅD, KOMITEER OG UTVALG 

Pers. varamedlem: Geir Mvrsnad, Trondhetm 

Styremedlem: Arme Hoksnes, Stjørdal 

Norske Svklisters Landsforenings Råd: 

Pers. varamediem: Johan Rør-ik, Haukdalen 

Nesnleder: Erik Solheim, Førde 

Organisasjonssekretren. 

leder: Eor.ora Hamre, Herren 

Studieforbundet Natur og miljø: 

. 

lANDS STYRETS SAÆIENS ETNING ETTER LANDSMØTET 

— 59 —

-å. 

Jan Olav Nvbo 

Jon brIs 

Erlend Skaare - 

- 

Tom Chr. Anelsen 

SIVILE TJENESTEPLIECTIGE: 

Redaktor: Arild Ådnem 

Regnskapssekreter: Svnnøve Velveng 

Informasjonssekreter: bro Tarjem 

Oraanlsas-onssearster: lathrane Søberg 

Kontors:ef: Roar Sether (til 30.5.) 

Kontorfullmeatov: Ellen Hensten Pettersen 

Generalsekretær: Torbjørn Paule 

informasjonskonsulent: Gerd inger Nass 

Salgsiconsulent: Per Nesset 

Sekretær: I_v Mole 

Konsulent: Magne Midotun 

Konsulent: Thor Madteng 

Kontorfullmeatog: 3:srg Eusebv 

Konsulent: 

Ter:e larsen 

AedIemsansvar’ia: Tom Chr. Axelseri 

Kontorassostent: 7:oeke Graetrud 

SEKRETARIATET PR. 31. DESEMBER:

Dokumenter/rapporter/Årsmelding 1986.pdf - Norges ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?