Hvordan utvikle legitimitet for ledelse i ... - Helse Midt-Norge

innført i de anglosaksiske landene i begynnelsen av 1980 åra som et mottiltak for å løse
effektivitetsproblemene i offentlig sektor. Klausen (2001) deler NPM inn i to dimensjoner, en
økonomisk og en som omfatter prinsipper for organisasjon og ledelse. Det er den sistnevnte
som er mest aktuell for oss i denne oppgaven. Den har fokus på entreprenøraktig ledelse,
strategisk ledelse, teamledelse og transformatorisk ledelse.
Det er mange eksempler på at sykehusene er vanskelige å lede. Et lite blikk i en lokalavis
uansett hvor en er i landet vil ofte kunne bekrefte dette. Helseforetakene har store økonomiske
utfordringer, toppledere blir skiftet i raskt tempo og helsepersonell er ikke lojale mot egen
organisasjon og tar ofte interne diskusjoner på debattsidene i lokalavisen. Hver dag kommer
ny næring til sykehusaksjonistene slik at de kan vokse seg stadig større og sterkere.
En av hensiktene med helsereformen er at det skal være sterk styring fra toppen av
organisasjonen. Samtidig ser vi at den faglige styringen fra bunnen er så sterk at den enkelt
kan stoppe mange vedtatte endringer.
I forbindelse med innføring av sykehusreformen laget Sosial- og Helsedepartementet en
rapport som blant annet satte søkelys på og prøvde å forklare hva som gjør at ledelse i
sykehus er så vanskelig. Der står det blant annet:
Om vi søker etter svaret internt i sykehusorganisasjonen, er det særlig spenningen
mellom den faglig-medisinske virksomhet og den overordnede ledelse som gjør
lederskap vanskelig. Denne spenningen er primært uttrykk for at sykehusledelsen har
et legitimitets- og autoritetsproblem i forhold til fagmiljøene, og at fagmiljøene vegrer
seg mot å ta medansvar for helheten. (Rapport fra Sosial- og helsedepartementet 2001)
Vi tror at ledelse av kunnskapsorganisasjoner innebærer særlige utfordringer og forutsetter at
toppledelsen kommer i konstruktiv dialog og samhandling med de som faktisk utfører
oppdraget.
4