Supplerende Miljø-, transport- og anleggsplan 132 kV ... - Statnett

UK
Gradering
Åpen
Ansvarlig enhet
BU
Oppdragsgiver
BP
Statnett SF
Divisjon Nettutbygging
Husebybakken 28B
Postboks 5192 Maj.
0302 OSLO
Sammendrag, resultat
Dokumenttittel
Supplerende Miljø-, transport-
og anleggsplan
132 kV-kabel Naustdal-Grov,
kryssing av Nausta
Projectnummer
10089
Dokumentnummer
1703931
Oppdragsgivers kontakt
Ove Brattberg
Arkivkode
SAK
Antall sider + vedlegg
26
Bestillingsnummer
NVE har som en del av konsesjonsvilkårene stilt krav om at det utarbeides en ny
miljø-, transport og anleggsplan, dersom det det ikke er mulig å krysse Nausta
med styrt boring.
Formålet med denne planen er å beskrive viktige forhold knyttet til naturmiljø,
ut over det som er beskrevet i Miljø- og transportplan for 420 kV ledning,
strekningen Sogndal – Ålfoten, godkjent 04.08.2011.
Distribusjon
Rev.
1a
Dato:
31.010.2012
Revisjonsbeskrivelse
Versjon til
godkjenning hos NVE
Utarbeidet:
John Alvsvåg
Kontrollert
Sign:
G. V. Johnsen
C. Færø
Godkjent
Sign:
O. Brattberg

Innhold
1. INNLEDNING ....................................................................................................................................3
2. ARBEIDSBESKRIVELSE .................................................................................................................3
3. MILJØUTFORDRINGER ...................................................................................................................3
3.1 Maskiner i elven .......................................................................................................... 3
3.2 Fylling .......................................................................................................................... 4
3.3 Sprengning ................................................................................................................... 5
3.3.1 Partikler ................................................................................................................ 5
3.3.2 Forurensning ......................................................................................................... 5
3.3.3 Skremming ........................................................................................................... 5
3.4 Partikler fra grøftegraving ........................................................................................... 6
4. VEDLEGG .........................................................................................................................................7
5. ..........................................................................................................................................................8

1. Innledning
Statnett SF viser til tillatelse til å kable eksisterende 132 kV Moskog-Grov over
Naustdalen, referanse NVE20070125-2539, av 30 juli 2012.10.30
Statnett SF har forsøkt styrt boring under elvebunnen, men operasjonen ble avbrutt.
Borstrengen møtte på fast fjell, slik at boringen kunne ikke gjennomføres. For å
gjennomføre kablingen må det derfor graves grøft over elven. Etter tillatelsen skal
det i forkant av arbeidet utarbeides en ny plan for dette arbeidet.
2. Arbeidsbeskrivelse
Det er utarbeidet en anleggsplan for kryssing av Nausta, en beskrivelse av ulike
alternative grøfteutforminger og en miljørisikoanalyse for arbeidet. Anleggsplanen er
gitt i vedlegg 1. Kryssingen forventes ikke å avvike fra planlagt trase. Fylkesmannen
i Sogn og Fjordane har etter møte med Statnett SF utvidet perioden der det et gitt
tillatelse til overgraving av Nausta, til også å være gjeldende gjennom perioden
oktober-november, under de samme forutsetningene gitt i e-post sendt Bjørn Gulli,
13.april 2012.
For å kunne gjennomføre arbeidet er det behov for å legge ut en midlertidig fylling i
elven. Fylling blir etablert på en side av gangen, slik at elven ikke demmes opp.
Fyllmassen er beskrevet i avsnittet miljøutfordringer.
Grøften graves ut fortløpende, og massene lagres midlertidig oppstrøms fylling.
Trekkerørene buntes sammen fire og fire, og legges ned i grøften. Maskinene legger
tilbake mellomlagrede masser. Fylling fjernes og legges ut på den andre siden av
elven. Her graves grøften tilsvarende, og trekkerørene legges ned. Grøften gjenfylles
med de utgravde massene, og fyllingen fjernes. Prinsippskisse for grøft og trekkerør
er vist i figur1.
3. Miljøutfordringer
Nausta er en nasjonal lakseelv. Alle negativ påvirkninger vil være uheldig. Utførende
entreprenør har gjennom sin miljørisikoanalyse (vedlegg 2) identifisert potensielle
negative konsekvenser av den anleggstekniske utførelsen av overgravingen. For å
redusere eventuelle negative påvirkninger på den nasjonale lakseelven, planlegger
utførende entreprenør arbeidet slik at en reduserer arbeidstiden i elven maksimalt. De
potensielle negative påvirkningene og avbøtende tiltak er beskrevet under.
3.1 Maskiner i elven
Utførende entreprenør planlegger å benytte tre gravemaskiner for graving i elv. Ved
å bruke tre maskiner vil en kunne redusere tiden som må til for overgraving, samt
mere effektivt kunne utnytte periode med lav vannføring.

3.2 Fylling
Som det fremgår av miljørisikoanalysen inneholder maskinene flere miljøskadelige
komponenter. De komponentene der det er fare for eventuelle utslipp, erstattes med
biologisk nedbrytbare alternativer. For gravemaskinene vil all hydraulikkolje være
biologisk nedbrytbar. Girolje og motorolje er i lukket system, og vil ikke erstattes.
Smørefett er ikke vannløselig, og vil ikke erstattes.
Maskinene vil ta med dagsforbruk av diesel. Dette for å redusere mengde diesel som
ved uhell kan lekke ut i elven. I tillegg vil det benyttes oljeabsorberende lenser.
Utskifting til biologisk nedbrytbar hydraulikkolje, redusert mengde diesel på
maskinene og bruk av absorberende lenser, gjør at faren for negativ påvirkning av
elven er redusert.
For å kunne grave grøft i elven er det behov for å etablere en midlertidig fylling.
Fylling kan ikke etableres med stedegne masser, på grunn av at dette ikke vil gi et
tilstrekkelig stabilt underlag for gravemaskinene. Utførende entreprenør planlegger å
hente ut stein fra et lokalt steinbrudd. I NGUs berggrunnkart [i] er hovedbergarten
diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. I steinbruddet vil utførende entreprenør
plukke ut større stein som skal benyttes som fylling.
Utførende entreprenør estimerer mengde stein i fyllingen til å utgjøremaksimalt 500
m3. Steinen vil bli gjenbrukt, slik at utvasking av partikler bare foregår ved første
gangs bruk.
Ved å anta at 1 % av steinen i et dagbrudd er steinfliser av en størrelse og karakter
som kan være skadelig for fisk i elven, vil uttaket av den estimerte steinmengden
resultere i 7500 kg med uønskede partikler. Videre antas det at omlasting og utplukk
av hensiktsmessig stein reduserer mengden med uønskede partikler med 30 %.
Mengde med uønskede partikler utgjør da 5250 kg.
Vannføringen i Nausta i denne delen av året har en median på ca. 10 m 3 /s. Dette
representerer en døgnmengde på 864 000 m 3 . Dersom fyllingen etableres i løpet av
en dag, og at alt finstoffet vaskes ut, vil vi oppnå en maksimal konsentrasjon på 6.08
mg/l.
Miljørisiko ved dumping av sprengstein er blant annet behandlet i et NIVA-notat [ii].
Her har Bækken og Dale gjennom et litteraturstudie referert til akutt dødelig grense
av partikler for fisk til å ligge i størrelsesorden >= 22 000 mg/l for timeseksponering,
og >= 3000 for 7 timers eksponering. Gjelleskader og stress kan oppstå ved lavere
konsentrasjoner. I Bækken og Bergan, 2012 [iii] angis det at under 25 mg partikler/l,
ikke er noen fare for gjelleskader hos fisk.
Estimert konsentrasjon av partikler etter utlegging av fylling, er vesentlig lavere i
dette prosjektet. I tillegg antas partikler fra harde steinsorter som gneis, å ha mindre
skadepotensiale på grunn av kubisk utforming.
Faren for negativ påvirkning av partikler i elven vurderes som svært lav.

3.3 Sprengning
3.3.1 Partikler
Dersom en ved etablering av kabelgrøft i elven treffer på fjell, er det behov for å
sprenge grøft. Utførende entreprenør planlegger å benytte standard dynamitt.
Estimert forbruk er 1-1,5 kg/m3. Uønskede partikler egger grøftesprengning
forventes å produsere 5 % av sprengningsmengden. Ut fra grøfteprofilen og en
situasjon der hele grøften reskes for sprengstein, forventes en produsere mengde
uønskede partikler i størrelsesorden 150 – 200 kg per løpemeter. Antatt lengde
sprengt grøft på 10 m vil en teoretisk kunne oppnå en maksimal konsentrasjon over
et døgn på 2.3 mg/l.
Fjellgrunnen i elven forventes å være den samme som i steinbruddet. Partiklene har
da her også en kubisk form, slik at skadepotensialet er lavere en for annen type
fjellgrunn.
Mengde uønskede partikler i elven etter sprengning forventes ikke å ha noen
vesentlig negativ påvirkning på fisken i Nausta.
3.3.2 Forurensning
Ved sprenging av fjell, vil det ligge rester av sprengstoff på og blant sprengsteinen.
Etter NIVA rapp. 3920-98 [iv], kan det antas at en får en avrenning av 10 g
ammonium/t sprensgstein. Ved et uttak av 500 m 3 sprensgstein vil en da få en
estimert avrenning på 7,5 kg ammonium. Mengde ammonium forventes å reduseres
med 30 % gjennom omlasting og gjennom utplukk av hensiktsmessig størrelse av
stein. Tilført mengde ammonium til elven gjennom etablering av fylling, blir da 5,25
kg. Dersom hele fyllingen blir etablert på en dag vil en ved en vannføring på 10 m 3 /s,
vil en maksimalt kunne oppnå en døgnkonsentrasjon på 0,006 mg/l. Tålegrensen for
ammonium er av NIVA oppgitt til å være 13.4 mg/l ved pH 7 og 10 °C [iv]. Estimert
mengde ammonium i elven fra fylling ligger langt under dette nivået.
Mengde ammonium i elven fra fyllingen vurderes ikke å ha noen negativ konsekvens
for fisken.
Ved sprenging av grøft vil det også oppstå rester av sprengstoff. Grøftesprengningen
vil pågå etter at fyllingen er etablert. Mengde ammonium ut i elven vil bli vesentlig
mindre enn antatt mengde fra fylling. Døgnkonsentrasjonen vil da pgså være
vesentlig mindre en tålegrense for fisk.
Mengde ammonium i elven etter sprengning av grøft forventes ikke å ha noen
negativ effekt på elven.
3.3.3 Skremming
Sprenging ved elver og i elver kan ha negativ påvirkning på fisk. Energien som
utløses i vannet kan medføre fiskedød. Det antas at aktiviteten i elven i forkant av en
eventuell sprengning, medfører at fisk trekker seg bort fra området, og flytter seg
nedenfor terskelen nedstrøms.

Sprenging av grøft vurderes å kunne ha en lokal negativ effekt på fisk, men det antas
at fisken i forkant er skremt bort fra området, på grunn av aktiviteten med fylling,
graving av grøft.
3.4 Partikler fra grøftegraving
Graving av grøft i elven vil kunne medføre frigjøring av partikler. Partiklene er
stedegne, og har ikke den samme potensielle skadeeffekten på fisk. Ved å grave med
liten vannføring, vil eventuell bunnpåvirkning være av lokal karakter, og vurderes å
ikke ha stor negativ påvirkning på elven.
Figur 1 Grøfteprofil ved bunting av 4 og 4 trekkerør

4. Vedlegg
Vedlegg1

Vedlegg 2

[i] http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
[ii] NIVA-notat: Miljørisiko ved dumping av sprengstein vra vegtunnel i
Vangsvatnet ved Voss av 03.03.2011
http://www.google.co.uk/url?sa=t&rct=j&q=dumping%20vegtunel%20voss&s
ource=web&cd=2&cad=rja&ved=0CCYQFjAB&url=http%3A%2F%2Fwww.
fylkesmannen.no%2FVedlegg_1_til_s%25C3%25B8knad_om_utfylling_og_ut
slepp_i_Vangsvatnet_ZgZoR.pdf.file&ei=Ye2QUI3xOOWA4gTR3oDgAg&u
sg=AFQjCNEngpLKuEqQrBg_1JBxHBicYBXdKw
[iii] Bækken, T., Bergan, M. 2012. Overvåkning av kjemi og biologi i bekker ved
utbyggingen av dobbeltsporet jernbane mellom Barkåker og Tønsberg 2009-
2011. Sluttrapport.
[iv] Bækken, T. 1998. Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse