“Draugjern” – originalmanuskriptet jeg sendte til forlaget

INTRO OG BLURB......................................................................................................................................4
...VITE LITT MER?..............................................................................................................................................4
...VITE ENDA LITT MER?....................................................................................................................................4
VELKOMMEN! ............................................................................................................................................5
HVEM KAN SPILLE DRAUGJERN? ......................................................................................................................5
HVORDAN SKAL DRAUGJERN SPILLES? ............................................................................................................5
NORGE ANNO 1807 ....................................................................................................................................6
Byer og forsteder.........................................................................................................................................6
Christiania...................................................................................................................................................6
Ut fra Christiania - vestover og nordover...................................................................................................7
Drontheim....................................................................................................................................................8
Nord for Drontheim.....................................................................................................................................9
Reiser i Norge............................................................................................................................................10
Småbyer og landsbygder ...........................................................................................................................11
Barkebrød..................................................................................................................................................12
Utlandet.....................................................................................................................................................12
ÅRHUNDRETS BEGYNNELSE ...........................................................................................................................12
AUGUST-NOVEMBER 1807.............................................................................................................................13
VIKTIGE PERSONER ........................................................................................................................................14
Grev Hermann Wedel Jarlsberg................................................................................................................14
Grev Hans Axel von Fersen.......................................................................................................................14
M. von Buch...............................................................................................................................................14
Hans Nielsen Hauge..................................................................................................................................14
J. G. Adler .................................................................................................................................................14
Anne Godlid...............................................................................................................................................14
M. Falssen .................................................................................................................................................14
Deichmann ................................................................................................................................................14
Christian Magnus Falsen ..........................................................................................................................15
Carsten Anker............................................................................................................................................15
Berndt Anker .............................................................................................................................................15
Jacob Aall..................................................................................................................................................15
J. P. Morier ...............................................................................................................................................15
Nicolai Wergeland.....................................................................................................................................15
FOLKESKIKK OG SEDVANER ...........................................................................................................................15
ET PAR ORD OM FORDOMMER OG VERDENSSYN..............................................................................................16
DE ANDRE RASENE .................................................................................................................................16
DEN SKJULTE HISTORIEN ................................................................................................................................17
DRAUGEN.......................................................................................................................................................18
Hvordan spille Draugen............................................................................................................................18
NØKKEN.........................................................................................................................................................18
Hvordan spille Nøkken ..............................................................................................................................19
FOSSEGRIMEN ................................................................................................................................................19
Hvordan spille Fossegrimen .....................................................................................................................19
HULDRER OG UNDERJORDISKE .......................................................................................................................19
Huldregull .................................................................................................................................................20
Huldra og menneskene ..............................................................................................................................20
Landet under jorden ..................................................................................................................................20
Huldretriks ................................................................................................................................................21
Huldra og kristendom................................................................................................................................21
Hvem er hvem av haugfolket .....................................................................................................................21
Hvordan spille Huldra...............................................................................................................................21

Huldra kaller på kyrne sine.......................................................................................................................21
NISSEN ...........................................................................................................................................................22
Hvordan spille Nissen ...............................................................................................................................23
GARDVORDEN ................................................................................................................................................23
Hvordan spille Gardvorden.......................................................................................................................23
TROLL ............................................................................................................................................................23
Hvordan spille Troll ..................................................................................................................................23
KVERNKNURREN............................................................................................................................................24
Hvordan spille Kvernknurren....................................................................................................................24
DE DØDE ........................................................................................................................................................24
Hvordan spille en gjenganger ...................................................................................................................24
TROLLDYR .....................................................................................................................................................24
VARBJØRNER .................................................................................................................................................25
SJØORMEN......................................................................................................................................................25
OSKOREIEN ....................................................................................................................................................25
Hvordan spille Oskoreien..........................................................................................................................25
FORSKJELLIGE FOLK............................................................................................................................25
BØNDER .........................................................................................................................................................26
Gudbrandsdølen ........................................................................................................................................26
Valdres-bonden .........................................................................................................................................26
Hedmark-proprietæren..............................................................................................................................26
Østerdølen .................................................................................................................................................26
Hallingdølen..............................................................................................................................................26
Telemarkingen...........................................................................................................................................26
Follaugingen og Mossingen ......................................................................................................................26
TATERE ..........................................................................................................................................................27
FINNER/LAPPLENDINGER................................................................................................................................28
TROLLDOM ...............................................................................................................................................28
SKJEBNE.....................................................................................................................................................29
ROLLER......................................................................................................................................................29
FERDIGROLLER...............................................................................................................................................30
PREST.............................................................................................................................................................31
OFFISER..........................................................................................................................................................32
OMSTREIFENDE TATER ...................................................................................................................................33
FISKER ...........................................................................................................................................................34
BONDESØNN...................................................................................................................................................35
SIGNEKJERRING..............................................................................................................................................36
ENGELSK UNG DAME ......................................................................................................................................37
SVERMERISK DIKTER......................................................................................................................................38
BONDEFANGER...............................................................................................................................................39
EGNE ROLLER.................................................................................................................................................40
ROLLEPERSONEN............................................................................................................................................41
Styrke.........................................................................................................................................................41
Standhaftighet............................................................................................................................................42
Status .........................................................................................................................................................43
FERDIGHETER.................................................................................................................................................43
ELDRE OG YNGRE ROLLEPERSONER................................................................................................................45
SLÅSSING OG SKYTING ...................................................................................................................................45
Hvordan spille en kamprunde ...................................................................................................................45
KAMPANJEOVERSIKT ...........................................................................................................................46

DEL I: BLOKKADE.........................................................................................................................................46
DEL II: KRIG.................................................................................................................................................46
DEL III: KONGER. .........................................................................................................................................46
ANDRE EVENTYRIDEER........................................................................................................................47
GLASSET MED ALT SOM VAR.........................................................................................................................47
PRØVEEVENTYRET .........................................................................................................................................47
LAPPLAND......................................................................................................................................................48
PÅ TUR MED VON BUCH..................................................................................................................................48
TING Å TREFFE PÅ TUR....................................................................................................................................48
ANDRE IDEER ...........................................................................................................................................50
ALTERNATIVE RAMMEVERK...........................................................................................................................50
ANDRE SPILLIDEER.........................................................................................................................................50
LITEN ORDLISTE.....................................................................................................................................50
APPENDIKS A: HISTORISKE HØYDEPUNKT 1715-1850.................................................................51
1715-1750 .....................................................................................................................................................51
1750-1800 .....................................................................................................................................................51
1800-1806 .....................................................................................................................................................53
1807-1813 .....................................................................................................................................................54
1814...............................................................................................................................................................56
1815-1860, TILFELDIGE SNAPSHOTS ..............................................................................................................58
APPENDIKS B: LITT OM EVENTYR ....................................................................................................59
APPENDIKS C: BOKLISTE .....................................................................................................................61

Draugjern
Kongenes Tid
Draft a.1 - mai 2000
Intro og blurb
“Draugjern: Kongenes Tid” er et rollespill satt i det som skulle bli Norge, i begynnelsen av det 19.
århundre. Det er en forvirret tid, en spent og optimistisk tid. Landet er plaget av krig og sult, styrt av
Danske embetsmenn og geistlige som en spillebrikke, uten selvstyre, uten språk, uten noe. En håndfull
bondetamper, i et land av fjell og hav, med skoger fulle av skrømt og underjordiske.
Men det er nye tider i emning: Frankrikes revolusjon har fått Europa til å tenke nytt, og Napoleons
erobringer har forandret kartet utallige ganger på kort tid. Allianser skapes og brytes mellom de store
landene, mens de små tar det de får - som oftest ingenting.
Der grensene stadig tegnes på nytt, kan den rette person finne lykken - eller skape den selv. I en verden av
kaos, ild og jern, kan en dyktig smed forme mektige ting - hvis han smir mens jernet er varmt. Og hvis
jernet er godt. Draugjern.
...vite litt mer?
Spillerne i Draugjern vil ta på seg rolleskikkelser fra Norge anno 1800-1810 - danske magistrater og
administratorer, storbønder fra Telemark, samiske gannere med mystiske evner, signekjerringer med kraft
til å lege og skade, tjenestepiker i herskapshus, jegere som kjenner skog og vetter, fiskere i stadig kamp
mot havet. De vil oppleve historien som folder seg ut - og de vil påvirke dens gang, for mye er mulig i
denne tiden. Draugjerns historiske bakgrunn er kun fastsatt opp til et visst punkt: etter dette vil meget
avhenge av spillernes innvirkning.
Det som skjedde i vår historie, trenger ikke skje i deres - og det Norge de kjenner skiller seg fra vårt. For
hendelsene i Draugjern finner sted før de underjordiske dro sin vei.
...vite enda litt mer?
Her slutter propaganda-biten. Hovedkonseptet har blitt gjort klart, og det er på tide å klargjøre en del andre
elementer ved spillet.
Det er tenkt at Draugjern skal ta for seg tiden rundt 1807. En krig med Sverige går mot slutten, men etter at
Danmark allierer seg med Frankrike (fordi England konfiskerer danskeflåten), blir Norskekysten utsatt for
en blokkade fra England, som fører til stor sult og nød i landet; barkebrød blir vanlig kost når kornskipene
uteblir. I denne tiden begynner norsk identitet å spire: folket er leie av å være en dansk provins uten
selvstyre, især når det fører til slike katastrofer. Det mumles om selvstendighet, om en egen konge. I de
harde tidene vokser en solidaritet fram, født av nødvendighet: folket mellom, by og land mellom - og
mellom de som bor over og under jorden.

De underjordiske har en del å tilby menneskene. Det er skrale tider for dem også, men de har en del
ressurser de overjordiske ikke har: Noe mer land, en del trolldomsevner - og store, store mengder gull.
Deres største svakhet er deres sårbarhet for kristendom og kirkeklokker, og den stadige spredningen av
kristendom (samt bråket fra sagbruk og jernverk) holder på å drive dem bort fra landet.
Velkommen!
Velkommen til Norge som det aldri var, men kunne vært. Velkommen til muligheten til å ha innflytelse på
verdenshistorien. Velkommen til mørke skoger, til haugfolkets haller, til et land i krig og nød, til en nasjon
med uante muligheter i en verden som har blitt snudd på hodet, pløyet om og vendt opp-ned av en Fransk
keiser, nå klar til å ta imot frø og spirer til framtidens grøde - fra de rette såmenn.
Dette heftet er skrevet først og fremst for spillederen. Det er spillederen som skal kjenne til alt som står her,
vite om hva som skjuler seg i verden, hva som har vært og hva som kan komme, som skal lede spillerne
gjennom eventyr etter eventyr - helst helskinnet, hvis det lar seg gjøre. Enkelte av tingene som er beskrevet
her bør spillerne ikke kjenne til... i hvert fall ikke helt enda.
Hvem kan spille Draugjern?
Draugjern er ikke et komplisert spill. Spillereglene er enkle og liketil, og er med vilje laget slik at man skal
merke minst mulig av dem når man er i gang. Derfor trenger man ikke ha mye erfaring med rollespill for å
være en spiller - eller spilleder, for den saks skyld.
Det du, spilleder, må gjøre, er å sette deg inn i bakgrunnsmaterialet, og hjelpe spillerne med å gjøre det
også. Det er veldig viktig at spesielt du har en noenlunde god oversikt over hvem som er hvem, hva som
skjer når og hvorfor. Dette er den mest utfordrende delen av spillet, for hvis spillederen ikke kjenner til
verdenen Draugjern foregår i, vil han eller hun heller ikke kunne gi spillerne følelesen av å være der.
Det er ikke en vanskelig jobb å forstå bakgrunnen - men det er veldig viktig. Derfor har jeg forsøkt å gjøre
det så lett som mulig å få et overblikk over tingene, spesielt de viktigste hendelsene og personene. Hvis du
leser gjennom de forskjellige delene av heftet nøye, vil du ikke ha noe problem med å lede Draugjern.
Hvordan skal Draugjern spilles?
Det viktigste med ethvert rollespill er at de som spiller har det gøy. Det gjelder både deg og spillerne dine:
Hvis det er noe dere treffer på i regelheftet som dere ikke liker, så bare lemp det overbord - det er ikke
viktig. Det er deres spill; livet er for kort til å leve det etter kjedelige regler.
Men Draugjern har selvsagt blitt lagd med en slags visjon, og det kan være greit å vite spillets ståsted når
du leser. Jeg har tenkt meg at spillet skal ha flere elementer i seg; noen eventyr legger vekt på det ene, noen
på det andre, men når man spiller over litt tid, er disse tingene de jeg ser på som viktige.
* Følelsen av å være med på å bestemme hva som skjer. Draugjern har med vilje blitt lagt til en periode
hvor det er veldig mye forskjellig som kan inntreffe, og det er meningen at spillernes handlinger skal
avgjøre akkurat hva som hender. Noen ting vil skje nesten uansett, men her skal det skapes historie!
* De underjordiske som kommer fram. Det er mye som skjer av “mundane” ting - ikke-overnaturlige
hendelser. Men etterhvert som spillet skrider fram, er det meningen at de andre rasene skal tre klarere fram
i lyset, og ha en viktigere rolle i historiens gang.
* Den særnorske stemningen. Norge var et meget spesielt land på denne tiden (og er det stadig), og det er
viktig for spillopplevelsen at det legges vekt på landets egenart. De dype skogene, de harde og vakre
fjellene, folkets samhold og innsatsvilje, de enkelte menneskenes visjoner - alt dette er viktig.

Norge anno 1807
Vi er i Norge, og året er 1807 - nesten 200 år før vår egen tid. Og en veldig annerledes tid er det - veldig
lite er i grunnen som vi kjenner det.
Den viktigste forskjellen er kanskje denne: Norge finnes ikke. Norge er ikke en klart definert nasjon, med
selvstyre, eget språk og alt det der - det er i grunnen rett og slett en provins under Danmark. De viktigste
folkene i landet - prester, embedsmenn, professorer, administratorer - alle snakker dansk. De fleste er fra
Danmark. Det er ikke noen bank i Norge, den er i København. Det er ikke noe universitet i Norge, det er i
København. Det er ikke... ja, du skjønner tegningen. Folk leser dansk; spesielt utdannede mennesker leser
gjerne også fransk og engelsk, og snakker bokmål. Men ikke norsk. Det er det bare bøndene som driver
med. Landet har tre aviser - Adresseavisen er størst med et opplag på 500; Norske Inteligens Sedeler følger
på annenplass. Så hva er det som foregår i Norge? Det spørs litt hvor du er.
Byer og forsteder
I byene - Christiania, Bergen og slike - vil du finne mange embedsmenn - 20% i Christiania! - og
handelsfolk. Skipsredere og handelsmenn har gode dager: Bergen eksporterer fisk i store mengder,
Christiania selger tømmer fra sagverkene til England og kontinentet. Arendal og Drammen driver også med
det samme. Mellom storbyene går ukentlige postruter, betjent av ubetalte bønder til hest eller ski - de
arbeider mot skattelette og slipper militærtjeneste. Borgerstanden har det godt, de har sine festiviteter, sine
teater-underholdninger, herskapshus og tjenere; de kjører gjennom byen med hest og vogn, og kler seg i
nyeste moter - fra England, for de som bor i Christiania, eller fra Frankrike, for de som bor i Bergen og
Trondhjem. De diskuterer verdensaffærer, religion, politikk. Kjente diktere skriver deres drikkeviser.
Men rikdommen deres er ikke enorm, og relativt ny: dette er ikke gammel adel, og slett ikke en klasse
mennesker som ser ned på de andre. Det er stort sett hardtarbeidende, individualistiske folk, som har skapt
sin egen formue, og som ofte har sympati for andre som ikke har det like bra. Og, på tross av deres ofte
utenlandske avstamning, er mange av disse borgerne veldig patriotiske overfor Norge. Det er faktisk hos
dem at mange forstandere av norsk uavhengighet finnes. Men de lar seg mer enn gjerne inspirere av
utlandet, og snakker gjerne fransk og engelsk seg imellom. Adam Smith, berømt forstander for en friere
handelsøkonomi (såkalt laissez-faire), ble raskt populær i disse kretsene, og det sies at Bernt Anker pleide å
sende klærne sine til et vaskeri i London.
Christiania
Christiania - befolkning ca 10,000 (hvorav 1% er butikkeiere, 2% detaljhandlere, 2% mesterhåndtverkere)
- består for en stor del av steinhus. Det er ikke lov å bygge trehus i byen - skjønt militærhospitalet, en
imponerende bygning, er av tømmer. Husenes eiere er stolte av sine bygg, og har ofte kroket fast sine
initialer og byggeåret på fasaden. På gatehjørnene er vanntønner, hvor regnvannet samles opp til felles
bruk. Byen har to teater (Bergen, Trondheim, Kristiansand og Frederickshall har ett hver; Moss pønsker på
å få seg ett). Om vinteren springer glade amatører over sceneplankene og framfører egne eller andres
stykker for hverandre; det finnes ikke profesjonelle skuespillere her, skjønt man av og til får inn noen fra
Danmark. Operaer vises av og til.
Byen er delt opp i flere bydeler - nesten egne småbyer for seg; innlandshandel i en del, utenlandshandel i
en annen. Kvartalet er området hvor handelsmenn og embedsmenn har sine store hus; et stille strøk ved
gatene som leder opp fra havnen. Hit kommer ikke bønder og utkantsfolk. Brygga - kaien - er en skitten og
ustødig affære; om vinteren frosser havnen til, og tør ikke opp igjen før slutten av april, når skip fra andre
deler av landet forlengst er til havs og gjør handel. Det har hendt at isen blir kuttet i februar; to linjer menn
skjærer ut store is-rektangler i linje og skyver dem under isen, så skipene kommer ut. Militærakademiet er
stedet hvor offiserene utdannes; rundt hundre kadetter går her. Det holdes igang av donasjoner; huset, for
eksempel, var tidligere et bosted for Anker-familien. Her undervises i matematikk, tegning, historie,
naturfilosofi, naturhistorie og fremmedspråk; samt sprang, klatring, taudansing og svømming. Kadettene
bor hos respektable borgere under opplæringen. Langs Akerselven finnes sagmøller og papirmøller.

De velstående borgere har sine herregårder omkring, kalt lukken (løkker?); Wackenitz på Frydenlund,
Collett på Ullevål. Mange av dem er små, og består av et lite hus med en eng, men de har alle god utsikt -
og er dyre. Et lite sted koster 8,000-12,000 daler; 1000 riksdaler kjøper en liten eng. Hver familie har også
en egen ku - og høy fås fra Valdres, Ringerike, England og Irland. Her dyrker man gjerne epler, kirsebær,
pærer og aprikoser.
Drar man oppover gatene mot landet, til Christianias forsteder, bor det flust med mennesker der også;
forstedene til storbyen har sammenlagt like mye befolkning som selve byen. Her bor mindre velstående
folk, som ikke har fått borgerstatus i byene, men som gjerne arbeider der. De har en egen identitet, og står
av og til samlet mot handelsmenn fra byene; for de gode borgerne har ikke alltid så mye til overs for
rakkerpakket fra utkantene, som stadig prøver seg på deres handel og deres steder. Forstedene er en slags
buffersone mellom land og by: Bønder fra landet kommer dit på ukentlige markeder for å selge sine varer
og se på livet, småbutikker og boder selger krimskrams til besøkende, og mange flytter dit for å søke
lykken når det ikke er noe å finne i dalene bortenfor. De få prostituerte holder til her. Her har også de
underjordiske bedre vilkår; forstadsnissene blir gjerne behandlet bedre enn hos de “opplyste” i storbyene,
og kan drive med flere sprell. Bergfolket er gjerne mer frie fra storindustriens støy og larm. Likevel finnes
ikke så mange av dem her.
Forbi Enerhaugen kommer man til Opslo, tidligere kalt Oslo, stedet der elven Lo har sitt os. Hit rømte
mange fra Hamar etter at svenskene, i frustrasjon over at Christiania ikke lot seg erobre, angrep stedet på
1500-tallet.
I oktober ledes tusenvis av okser inn til byen; de byttes mot korn, malt, jern, noe fisk, og småting man ikke
får utenbys. Kornet kommer stort sett fra Danmark med båt, som tar en natts reise hit.
En gang i året - den 13. Januar - holdes stormarkedet. Da kommer folk fra land og strand med alt de har fra
innhøsting, arbeid og sagverk; bønder med sleder med talg, ost, smør og skinn. Tømmersledene kommer
for å legge planken inn på Tømmermagasinet, som dekker området mellom byen og Vaterland. Overseerne
teller over tømmeret, og gir plankekjørerne kvittering: De skriver med kritt på jakkeryggen, og så er det
opp til kjørerne å komme seg til kvartalet og få betalt uten at krittet forsvinner. Dette foregår raskt, og i
taushet: plankekjøreren skritter inn i kontoret, snur ryggen til kassereren, får pengene - samtidig som krittet
børstes av igjen - og går.
Vinteren 1806-1807 har vært ganske mild; slutten av januar hadde rundt 10 grader minus, vinterens
kaldeste. Bønder fra Romerike, Hadeland og Østerdalen kom seg bare såvidt ut av byen igjen med sledene
sine - snøen var allerede borte nederst mot byen, og først mot skogbrynet og Romsås var det snø og
istapper å finne.
Ut fra Christiania - vestover og nordover
Veien vestover mot Krogskoven følger fjorden til Lysager, og går så opp i høydene hvor den deler seg: en
vei går til Ringerige, en annen til Drammen. Videre opp, ved Kolaas mellom Haslum Kirke og Bærums
Verk, møter man veien fra Bogstad til Bærum. Ringerige-veien går gjennom Lommedalen, med sine
bondehus, kornåkre og skogkruller. Her ligger Bærums Verk, et jernverk som får jern fra Langø og
Arendal. Så fortsetter veien oppover igjen - innover i mørke skogen. Her er både bjørn og ulv, og reisende
bør vokte seg; det er en glede å komme fram til skogens eneste hus, Midtskaug.
Veien går mellom loddrette fjellsider videre; Krogskleiven, kalles det her, og det er så bratt at store
kampesteiner har blitt lagt ut for å hindre at vogner ruller rett til bunns. Ut av Krogskleiven ser man
Ringerige-slettene, opplyste og flate med mange hus; bak dem ligger Valdres-haugene. Vannet her kalles
Stensfjorden, men lenger bortover kalles det Holsfjorden og Tyrifjorden.
Drar man oppover fra Christiania forbi Romsås i stedet, finnes flere vertshus den veien: Skydsmovolden,
Moe, og det skitne Roholt. Trebroene her er privateid (den ene kostet 7000 daler i sin tid), og man betaler

for bruken av dem. Ved Eidsvold finnes Ancker Jernverker - eid av Ancker-slekten, selvsagt. Her holder
bøndene auksjon på vårparten, og ved salgets avslutning finnes hundrevis av dem, fulle og dansende over
det hele.
Hedmarken er en rik provins - en av landets rikeste. Husene står tettere en andre steder, og det er flere
kirker. Bygningene er gode og solide, noen er to-etasjes, med store glassvinduer. Her er hekker rundt åker
og eng. Hedmarkingene er kjent for å være glad i silke og luksus: det er ikke mye å bruke pengene på i
området, så de kjøper finvarer fra Christiania.
På Vang prestegård bor prost Pihl; en lærd mann, med interesser for astronomi, meteorologi, mekanikk og
geografi. Han eier flere astronomiske instrumenter: et trefots Herschel-teleskop med bronseføtter laget på
gården, en Troughton-sekstant, to Arnold-kronometre, termometre, elektrisitetsmaskiner osv. Glass-sliperi
og finmekanikk gjøres på gården, og instrumentene brukes flittig: det var prosten som fant de nøyaktige
koordinatene til landets østkyst.
Restene av den gamle byen Hammer finnes her; gamle kirkeruiner viser at det en gang var et sted å regne
med. I 1567 ble det ødelagt av svenskene, etter at de ikke klarte å ta Aggershus festning. Hadde byen enda
eksistert, ville den hatt en meget sentral beliggenhet. Dansken Kaas ville i 1802 begynne arbeidet med å
gjenoppbygge byen, men ble tvunget til å omprioritere.
Videre forbi Bjerke kommer man til Gudbrandsdalen. En vakker og rik dal, på mange måter en av Norges
pulsårer. Glade kirkegangere i Lillehammer og blomstrende kirsebærtrær i Moshuus sees om våren. På
Frøen ligger et kornlager, og en vakker, stenhugget kirke. På Viig bor alle i ett rom - selv grisene; dette er
uvanlig, man gjorde det kanske i gamle dager, men de færreste steder har det slik nå. Her finnes en sten
som markerer stedet hvor Jørgen Zinclar (George Sinclair) og hans 900 invaderende skotter ble beseiret av
300 bønder - “nihundert skotter bley knuset som Leerpotter”. Etter slaget ble 60 overlevende skooter
fanget og fordelt mellom gårdene; men da bøndene ikke lenger ville eller kunne fø dem, ble de samlet
sammen på en eng og drept. Kun en overlevde og klarte å rømme.
Over den fossende elva Louven går broen, og man kommer til Lessøe. Folket her er kledd i stive klær med
folder, og svære flapper over lommene. Ved vannet ligger Lessøe Verk. Veien går ubrutt og buktende
oppover Dovre fjeld; selv om våren er tretoppene bare såvidt synlige over snøen her, og veipålene som
markerer hvor veien går forsvinner også. Heldigvis ligger Fogstuen her oppe, en av fire gamle fjellstuer fra
kongenes tid; her får reisende til og med peis på rommene, og kan låne klær - saueskinnsvotter som rekker
nesten til skuldrende og bindes over ryggen; skinnluer med lapper over ansiktet; ulveskinn over kroppen;
saueskinns-støvler.
Herfra sees Sneehættan, nordens høyeste fjell, som i 1798 ble besteget av M. Esmarck. Veien brytes av en
tregrind, som markerer grensen mellom Aggershus og Drontheim. I en røys av vann og is ligger Kongsvold
(den andre av fjellstuene); denne røysen er Driva, vinterveien, som om sommeren ikke er trygg - reisende
rådes til å t fjellveien og gå Vårstien til Drivstuen - en seterdal med godt gress og 30 melkekyr.
Drivdalen og Ørkedalen passeres stort sett uten hendelser: her bor nesten ingen mennesker, og man er ikke
vant til besøk. Om våren og sommeren sover folk nakne her, for å spare sengetøyet. Ofte innsnødde
Soknedal, arbeidsomme og vakre Guldal med glitrende og rike Medhuus, og Sogness følger - det blir
varmere, mindre snø jo lenger nedover man kommer fra fjellet.
Drontheim
8340 innbyggere. Også Drontheim gjennomsyres av patriotisme og fellesånd; mer enn Christiania og
Bergen, kanskje, ettersom byen er såpass uavhengig av handel med utlandet. Byen preges også av en
gjestfri overklasse, kultivert og smakfull. Handelen består av eksport av torsk, makrell, tran og skinn - samt
kopper fra Røros. Det er konstant trafikk mellom disse to stedene; sleder og kjerrer med kobber reiser hele
året. De mange hestene krever mye mat, og kyrne kommer ofte i annen rekke - de mates faktisk med
hestemøkk, som byens folk har funnet ut fungerer til dyrefor (også for sauer, gjess, høns, ender og griser).

Annen industri er salpeterverk og saltverk, og “stadthauptmann” Lysholms forsøk på å utvinne fargestoffer
av lav og mose. I korreksjonshuset lages lintøy og tepper, og fattighuset er også med på
lintøyproduksjonen. Ved Drontheimsfjorden ligger en 8-9 sagbruk.
Byen er vakker, og laget nesten utelukkende av tre; de er vakkert ornamentert. Det gamle stiftsamthuset i
Munkegade er høyere enn de andre, men litt forvridd av vær og vind - det eies nå av kongen. Kun fire små,
stygge stenhus finnes i bykjernen. Ruinene av katedralen finnes også i Munkegade, og i bakgrunnen, forbi
fjorden, er slottet på Munkholm synlig. Et stort, enkelt steinhus er lenger ned gaten: det er for det
vitenskapelige selskap, samt for gymnaset. Gymnasets lærere bor i huset. Selskapet eier en del kuriositeter
som Justisråd Hammer i Hadeland testamenterte til det; en del penger fulgte også med, men de er
øremerket til å trykke Justisrådens manuskripter.
Nord for Drontheim
Videre nordover ligger Levanger, et leirverk ved Størdalshalsen. Verket har kun 7 dreiebenker; rundt 50
familier bor her, og stedet har både trefortau og gater. Hvert år i begynnelsen av mars holdes marked her;
jern og kobber kommer fra Jæmtland, og mat, korn og tørrfisk byttes mot det.
Forbi Værdalsøren (kjent for sine myke vanter, laget kun på bestilling) leder Tellegrød-veien videre. Denne
beryktede veien kan være farlig; om vinteren setter tælen seg dypt ned i marken, og når våren kommer og
steker jordskorpen tørr, kan det være et gjørmehav under overflaten. Grunnen gynger som ved et jordskjelv
under for stor vekt, og man risikerer å havne nedi.
Forbi Drontheimsfjorden og Elliden er Nansenfjorden, hvor tømmer fløtes nedover.
Nærøen er en tom liten øy, hvor kun en kirke står; men utpå sommeren i juli har de marked ved
Nærøysundet, som fylles slik opp av båter at det nesten går bro over sundet.
I nærheten ligger Rijsø, en øy uten eget vann; om vinteren hentes vann hit fra kontinentet, for å forsyne
både beboere og overvintrende skip fra nordnorge og Arkangelsk. Øyboerne er fiskere, men har også noen
få hester, sauer, kyr og griser, som tramper jorden sort og gjørmete.
* Sidebar: Fisket i nord. Lofotfisket i vinter har vært tragisk for fiskere herfra, fra Helgeland og Salten:
februarstormene har knust flere skip og tatt mange liv, og flere av de som klarte seg gjennom stormene fant
at fisken hadde dratt før de kom fram. I år var 126 sjekter fra Tromsø, Nordland og Senja i Bergen, to
ganger, for å selge fisk; en båtlast fisk (ca 3000 torsk, med 25 torsk pr. Våg) gir omtrent 120 daler. Ikke
bare fisket har hatt et dårlig år; det store snøfallet har ødelagt tørrfisken og kuforet, så kyrne ikke har noe å
leve på. Det er ille; i Drontheim koster en god ku 12-15 daler, her betaler man 20 og mer for en dårlig og
mager en.
* Sidebar: Holmer og vær. Holmer er høye, steinete småøyer, mens vær er lave og flate. Av og til slår
fugleflokker seg ned på et vær og blir boende der; slike eggvær er gode å ha, og fiskere som eier dem går
dit og henter måsegg å spise. De lar alltid ett egg ligge igjen i hvert rede, for hvis de blir tømt helt, drar
fuglene sin vei.
* Sidebar: Ørner. Ørnen er fryktet i nord. Det sies at den ikke bare tar smådyr og lam, men tilogmed kan ta
okser; ørnen dynker seg i havvann, og ruller seg så i sand og grus - og flaksende angriper den oksen, som
blir blindet av småstein og sand den får i øynene. Det skrekkslagne dyret løper useende omkring, og ender
ofte opp med å falle ned en klippeskrent; da blir det ørnefest.
* Sidebar: Sankthans. Sankthansnatten feires også i nord, men nettene er så lyse av midnattssolen på denne
tiden at det slett ikke ser så dramatisk ut som lenger sør.

Ved Forvig bor justisråd Brodkorb. Han har bygget ut stedet med vei og gangstier, og har sitt eget landsted,
Frydenlund, her. Han er en respektert og elsket mann, som på egen risiko har fått korn fra Arkangelsk hit i
trange tider. Her kan også de Syv Søstre ses.
Først i 1804 fikk Nordland og Finnmark sine egne bispeseter. Inntil da lå de under Drontheim, og finnene
måtte klare seg med misjonærskolen. Men nå går flere hundre til kirken på søndagen, alle kledd likt i
jordbrune frakker med blåkantet bryst, store hvite bukser, støvler og røde luer med filthatt over. Folket her
bærer preg av blandede gener: mange har sorte øyne, og utpregede kinnben og neser.
* Sidebar: Lundefuglen. Lundefuglen fanges for sine fjær. Den er en rolig og ufarlig fugl, og lett å ta; enten
jages den med hund, eller med krok. Når fuglene gjemmer seg i sine huler, stikker fangstmannen inn
kroken og drar dem ut en etter en.
På Lurøy finnes lundefugl. Det er en fin liten øy, med grønne enger og sildrende bekker. Etter de tidligere
beboerne finnes stadig tre-fire kjempehauger - gamle gravplasser, som har fått ligge i fred. Et par reinsdyr
gresser på øyen; de tilhører handelsmann Dass.
I Hundholm nær Bodø har en ny brygge (til 10 000 daler) og store lagerhus blitt bygget; det er et nylig
etablert sted, med store forhåpninger om å bli et handelssentrum. 10-12 små trehus og et flott bolighus er
her også, og mellom husene renner en klar bekk. Amtmann Kegges og prostens hus er nær hverandre;
stedet har en kirke; og kun en kilometer unna er husene til sorenskriveren og fogden. Ved fjorden finnes et
hospital med doktor, som betales av en lokal skatt - men det er langt fra folk til folk, og hospitalet er svært
mangelfullt. Her er små kornåkre, og noen få kyr; om vinteren mates disse med løv, fiskehoder, bein, gress
og grut. Fyringsved hentes fra innlandet.
I Grydø har kornlageret blitt kastet på sjøen av julestormene.
I Laskestad finnes en bautasten med runer.
I Stegen prestegjeld bor rundt 1600 mennesker, hvorav 40-50 finner. Prestegården fungerer som skole;
ungene kommer hit i tur og blir noen uker, hvor de lærer å lese og skrive, samt matematikk og geografi.
Presten, Kildal, er en idealistisk mann, og har faktisk lært seg lappenes språk. Han håper på å utgi skrifter
på finsk.
* Sidebar: Malstrømmer. Virvelstrømmer finnes i nord, for eksempel ved Mosken og Værøy om vinteren.
Saltstrømmen ved Saltfjorden er spesielt beryktet. Det sies at hele båter dras ned, og mange fiskere holder
seg fast i sjektene sine i håp om å komme opp igjen; de heldige kommer faktisk til overflaten igjen, langt
unna.
Reiser i Norge
Reiser foregår stort sett med kjerre, slede, hest eller til fots. Kjerrene som brukes er tohjulskjerrer med en
eller to hester foran; disse brukes til kirkes, til handel og til all mulig annen transport. Lukkede vogner med
fire hjul - det er noe man kanskje bruker i København, men ikke i Norge. Sledene blir også trukket av
hester.
Det rådes til ikke å planlegge noen reiser i april eller begynnelsen av mai. På vårparten begynner snøen å
smelte, men er ikke helt borte; reiser man med slede, vil man bli sittende fast i gjørme langs midten av
veien, mens de bredere kjerrene vil kjøre hjulene fast i snøen på siden av veien. Det er mulig å gå eller ri,
men det er ikke uvanlig at hestene synker ned i gjørmehull opp til magen.
Elver er også vanskelige å krysse på denne tiden. Elvebredden er gjerne islagt, men ikke trygg; og i midten
av elven er isen smeltet. Man må begi seg over usikker is til man kommer til ferjene.

Om vinteren er det ubehagelig å reise langt. Kulde og mørke er sikre følgesvenner; men det er også stor
sjanse for å møte bjørn i skogen - eller ulveflokker på slettene. Gråbeinen samles i store mengder på isen;
de liker ikke å ha ting over seg, og holder seg ute av skogene. De er slu jegere, og angriper gjerne sleder
fra begge sider. Noen sier det hjelper å binde et løst tau bakpå sleden; det spreller og spretter, og ulvene
blir nervøse og holder seg unna det merkelige “dyret”.
Det er ikke vanskelig å få folk med til å vise vei - man treffer ofte bønder på vei til og fra steder, og kan slå
følge med dem. Tilogmed barna er ute på tur selv, guttunger fra åtte år og oppover.
Vertshus finner man langs de større ferdselsårene. Her har gjestene vanligvis egne rom; maten spises med
sølvtøy av stentallerkener, og det er ikke sjelden å få kinesisk te og kaffe.
* Sidebar: Ting. De fleste steder har jevnlige ting. Her møtes folk fra fogdet for å gjøre opp i tvister seg i
mellom; sorenskriveren fungerer som dommer. Futen er her også, for å samle inn skatter. Dette gjøres
tålmodig og ordentlig; folk stoler på sine embedsmenn i det meste, og holdningen - spesielt på små steder -
er ikke ovenfra og ned.
Småbyer og landsbygder
De mindre byene i sør- og øst-Norge er gjerne dominert av en eller noen få større familier, som styrer den
lokale industrien - det være seg et jernverk, glassverk, sagbruk eller lignende. Disse familiene har ofte et
ansvar utover det rent økonomiske: Folk som Jacob Aall (ved Nes Jernverker, nær Arendal) tar et aktivt
ansvar for arbeidernes vel - det er hele småsamfunn som er avhengige av dem. Og alle arbeider. Det er
stadig tillatt med barnearbeid i Norge, og det ses ikke nødvendigvis som negativt; forkjemperne mener at
det er en god måte å integrere og lære opp barna til samfunnsnyttige borgere, og at det er godt for
økonomien (og eksporten) med billig arbeidskraft. Barnas familier trenger ofte ekstrainntekten sårt.
Kommer man ut på landet, eller til småstedene (og storstedene - Lofoten teller 20,000) langs kysten, er
situasjonen ganske annerledes. Her overlever en livsstil som har fortsatt nærmest uavbrutt siden
førhistorisk tid. På gårder i dalstrøkene bor familier som har vært der i uminnelige generasjoner, side om
side med underjordiske som har vært der minst like lenge. Fribøndene er konge i eget hus, og i Norge - i
motsetning til mange andre land på denne tiden - er det mange av dem: bare 1/4 av bøndene er leilendinger,
resten har sitt eget land. Tungårder er vanlige: flere bønder med hvert sitt hus deler på skog, enger og setre.
Langs kysten seiler fiskere over det samme havet som i hundevis av år har gitt og tatt liv, og draugen seiler
av og til med dem når bølgene er som svartest. Over snedekte vidder går man på ski som i hundrevis av år
før - en 3 meter lang, bred glide-ski, og en kort, pelskledd til å skyve fra; gjerne en stav til også. (I
Telemark går de på like lange ski).
Livet går sin tradisjonelle gang, selv om det er stadige forandringer - det er ikke lenge siden folk begynte å
danse til felespill, med voldsomme kast og taktfaste tramp, i stedet for å høre på den mer melodiske
langeleiken, og folkekunsten - treskjæring, veving og rosemaling - har begynt å bli klart inspirert av
utenlandske trender. Konfirmasjonen har vært pliktig mindre enn en menneskealder; man har forsøkt å
innføre skolegang for alle, men stort sett er det vandrende skolemestre - gjerne pensjonerte offiserer - som
sliter sine sko for luselønn, som står for opplæringen. Bøndene har blitt mer opplyste, fått mer skolegang
og forståelse for verden utenfor - og som en følge er det en del som slutter å følge de gamle skikkene.
Mange vil ikke lenger innrømme sin frykt for de underjordiske åpent, selv om de stadig unngår å bruke
huldras navn i kveldsmørket; og noen slutter å sette ut mat til gårdsnissen - i hvert fall så presten ser det.
Prester har mye å si på bygdene og i fiskeværene. Folk er ganske gudfryktige - mange har tatt Hans Nielsen
Hauge’s pietistiske livssyn til seg, på tross at han ble fengslet for tre år siden - og presteskapet har en høy
status: de fungerer som organisatorer, leger, åndelige ledere. Samtidig er det ingenting som får folk til å le
så godt som en god presteskrøne: respekten for de geistlige er blandet med en viss forakt for de til tider
oppblåste og småkorrupte kjolekledde. Alle har hørt fortellingene om den gjerrige presten og den smarte
klokkeren, eller om den dumme kullbrenneren som kler seg i prestekjole og klarer å narre bispen. Likevel -
for å holde borte frykten for død og ondskap er det ingenting som hjelper så godt som kirkeklokkene.

Barkebrød
I utlandet er nordmenn kjent for å spise barkebrød; Englenderne tror det er vanlig kost, men det er
heldigvis ikke sant - folk spiser det bare når de må: når det er uår eller krig, og ingen mat å oppdrive. Kun i
enkelte fattige bygder er det fast vinterføde; i Trysild og Østerdals-fjellene. Det er ikke sunn mat - etter å
ha tygget dette en vinter, blir en stakkar svakelig og blek, og det brenner i brystet.
Barkebrød lages av furubark. Man fjerner det ytterste og nest-ytterste laget, og beholder det myke innerste.
Det henges til tørk et par dager. Deretter stekes det; så slås og males det på treblokker; og deretter males
det ferdig i mølla. Melet blandes med mosefrø og tomme kornhylser. Når det blandes med vann og stekes,
blir det et bittert, tommetykt brød.
Utlandet
Utlandet - det er stort, det. De aller fleste har aldri vært utenfor Norges grenser; mange har ikke engang
vært i Christiania eller Bergen. Likevel kjennes innflytelsen fra utlandet klart - moter, for eksempel,
kommer først til storbyene, etter 3-4 år til forstedene, og etter en stund - fra et par år til et par generasjoner
- siver de inn i dalstrøkene. Det er nok av nordmenn som har vært i Danmark og studert på universitetet,
eller som har vært på handelstokt til England eller kontinentet. Danske og svenske kolonier finnes i Afrika
og Asia; og ekspedisjoner til mørkeste Afrika har vendt tilbake med fortellinger om flora, om fauna og om
villmenn med ben i nesen.
* Sidebar: Jøder. Jøder finnes knappest i Norge. I Danmark er det rundt 1500 av dem, de fleste i
København; disse er stort sett velstående, da jøder ikke slipper inn i landet med mindre de kan tilføre
økonomien noe. I Sverige er det rundt 800-900.
Århundrets begynnelse
(Nå er det jo slik at historien hverken begynner eller slutter noe sted, og enda verre: alt som skjer har
sammenheng med det som kom før og siden. Dette gjør at et kort overblikk vil utelate mange viktige
elementer. Hvis du vil vite mer, er det en del gode bøker i boklisten du kan sjekke ut).
Attenhundretallet begynte både godt og dårlig. Handelen blomstret opp, og handelsflåten økte stadig; i
1801 hadde Norge 915 skip, og 10,000 sjømenn. Samtidig var de første årene - 1801 til 1803 - preget av
sult og nød blant befolkningen. Det var dårlige år, lite mat, flere døde. Befolkningen i Norge var 880,000
(930,000 med Island og Færøyene, som tilhørte landet); befolkningen i Danmark var 925,000.
England (som, sammen med Irland, hadde blitt “The United Kingdom” i 1801) var i krig med Frankrike,
og krevde å kunne gjennomsøke alle handelskonvoier fritt, for å se om de hadde ammunisjon. Dette hadde
ikke vært så ille, hadde det ikke vært for at korn telte som ammunisjon, og kunne beslaglegges. Russland
(under tsar Aleksander, som tok over etter at tsar Paul I ble myrdet samme år), Sverige, Prøysen og
Danmark-Norge allierte seg derfor i 1801 som væpnede, nøytrale land mot England, og nektet å la skipene
sine gjennomsøkes. Men England likte ikke denne alliansen - “den andre koalisjonen” - og sendte ut en del
av flåten sin, under admiralene Nelson og Parker, og bombarderte København den 1. April 1801. Store
deler av danskeflåten ble senket. I 1802 sluttet England og Frankrike fred; den såkalte “andre-koalisjonskrigen”
var over.
I mai 1803 begynte England og Frankrike å krige igjen. Napoleon var nå konsul for livstid i Frankrike,
hvor han var forferdelig populær, og en meget mektig mann. England - og mange andre - så ham som en
enorm trussel. Han hadde allerede tatt Belgia i 1801, og var president i Italia fra 1802. (I 1803 ble en av
konsulens marskalker, Jean-Baptiste Bernadotte, spådd at han skulle bli konge “langt borte fra Napoleon”.
Denne mannen kjenner vi bedre som Karl Johan).

I 1804 ble Hans Nielsen Hauge satt i fengsel. Han hadde da i flere år reist rundt i Norge for å vekke folket:
han var en strengt pietistisk og visjonær mann, som brant for kristendommen, og ikke hadde mye til overs
for ting som distraherte fra den - som dans og felespill. Veldig mange mennesker hørte på det han hadde å
si; og i tillegg til å spre ordet, hjalp han også industrien - han startet sagverk og saltverk, drev handel i
Bergen, og skrev og trykket religiøse skrifter. Men kirken var ikke spesielt fornøyd - Hauge var ikke
utdannet prest. Etter konventikkelplakaten av 1741, som forbød uautoriserte, ikke-kirkelige religiøse
samlinger, var det han drev med ulovlig. Han ble derfor arrestert, dømt til 7 års fengsel.
2. Desember 1804 ble Napoleon kronet til keiser. Utrolige mengder pomp og prakt var rundt den lille
mannen. Noen påsto sågar at han ble utålmodig under seremonien, tok kronen og satte den på sitt eget
hode.
Så begynte krigen å gripe om seg. 5. Desember 1804 erklærte Spania krig mot England. I 1805 gikk
Sverige til krig mot Frankrike. 11. April allierte England og Russland seg i “den tredje koalisjon”, og 9.
August ble Østerrike med. I oktober sto sjøslaget ved Trafalgar, hvor Frankrike og Spania led nederlag,
men England mistet sin Admiral Nelson.
I mai 1806 gikk Russland og Tyrkia i krig.
12. Juli ble Rhin-konfederasjonen formet. Denne samlingen av vest- og syd-tyske stater (Bavaria,
Wurttemberg, Baden, Berg, Hesse-Darmstadt og 11 til) slo seg sammen med Frankrike, og hadde
Napoleon som sin “beskytter”. Deres felles hær besto av 200,000 franske, 30,000 Bavariske og 33,000
andre soldater. I effekt ble dette nok et land under Napoleons styre.
25. Oktober gikk Napoleon inn i Berlin med sin hær. Prøyssen hadde tidligere vært en stormakt; nå
kollapset deres militære, og landet ble knukket.
21. November startet Napoleon sitt kontinentalsystem. Planen var å blokkere all handel mellom kontinentet
og England (med allierte). Napoleon hadde nå blitt konge i Napoli; han hadde også overvunnet Nederland,
endt den Bataviske republikken der og satt sin bror, Louis, til å være konge.
Napoleon begynte å trenge venner, og det gjorde Russland også. 8. Juli 1807 ble disse to stormaktene
alliert i Tilsit. En hemmelig klausul i traktaten mellom landene åpnet for å tvinge Danmark-Norge (samt
Sverige, Portugal og Østerrike) med på Napoleons kontinentalsystem, dersom landet ikke frivillig gikk
med på det. Tsaren gikk med på denne litt merkelige avtalen - som han ikke hadde mye å vinne på - mye
for å vise at Russland var en stormakt å regne med, og for å forsøke å tvinge England i kne. England ble i
grunnen ikke sett på som en del av Europa på denne tiden.
England reagerte selvsagt mot kontinental-blokkaden ved å sette inn sin egen blokkade mot Napoleon og
hans allierte. Den internasjonale handelen begynte å lide sterkt.
Det er altså dramatiske tider sommeren 1807. Det er på dette tidspunktet kampanjen starter; men dersom
gruppen deres vil det, starter dere tidligere eller senere. Det som vil skje videre, dersom ingenting
forandres, er følgende:
August-November 1807
Det begynner å bli vanskelig for Danmark-Norge, som er under press fra konfliktens to parter. England vil
ha dem på sin side, og Frankrike på sin; men landet ligger kinkig til, for Danmark er liksom mellom
Frankrike og Russland, mens Norge er mellom Russland og England. 24. August blir den danske prins
Christian August av Augustenborg sendt til Norge for å hjelpe med styringen; landet får en mer uavhengig
administrasjon. Prinsen er øverstkommanderende i hæren, og blir raskt populær i Norge; men han møter
mye motstand fra Københavns byråkrati, som i en presset situasjon favoriserer Danmark framfor Norge.
Den innflytelsesrike landeieren Grev Herman Wedel Jarlsberg er med i den norske kommisjonen; hans

oppgave er å skaffe og fordele korn til landet. Det er dårlig høst i Norge, og lite mat. Man er ikke spesielt
fornøyd med den Danske styringen (eller mangelen på sådan) av utenrikspolitikken.
Presset øker; England kjenner til de hemmelige klausulene fra Tilsit, og er bekymret for at Danmark-Norge
skal bli presset med i kontinentalsystemet. De krever derfor en allianse med Danmark-Norge, og vil at at
den dansk-norske flåten utleveres - midlertidig, selvsagt. Danmark-Norge går ikke med på dette, og den
engelske flåten seiler over til København, bombarderer byen (igjen, i 3 dager) og seiler hjem igjen med det
som er igjen av den dansk-norske flåten. Kongen av Danmark-Norge klarer nå å bestemme seg for hva han
skal gjøre, og allierer seg med den 31. Oktober med Napoleon og Aleksander (Frankrike og Russland).
Oioioi, tenker Norge, var nå dette så lurt... den 4. November erklærer selvsagt Storbritannia krig mot
Danmark-Norge. Handelen mellom Norge og England stanser; kornimporten fra Danmark blokkeres; det er
frost, høsten var dårlig, og folket sulter. Selv hos de rike finnes ingen penger nå.
Viktige personer
Grev Hermann Wedel Jarlsberg
Hermann ble født i 1779. Fra 1790 til 1798 (alder 11 til 19) vokste han opp i England. Hans var var Dansk-
Norsk minister i England. I 1808 kommanderte han norske styrker mot Sverige. I 1809-1810 forsøkte han å
få i stand en union mellom Sverige og Norge. I 1811 arvet han Grevskapet Jarlsberg (i sørvest-Norge).
Forkjemper for svensk-norsk union, og formann for Unionspartiet i 1814. November 1814 - Oktober 1822:
Finansminister i Norge. 1836-1840: Stadtholder i Norge. Dør i 1840, alder 61.
Grev Hans Axel von Fersen
Født 1755. Svenske med en del politiske fiender. Ble i 1810 (grunnløst) mistenkt for å ha forgiftet Kristian
August. I Kristian Augusts gravtog 20. Juni angrep en rasende mobb, instigert av hans fiender, greven og
drepte ham.
M. von Buch
Prøyssisk mineralolog, utdannet ved gruve-akademiet i Freyberg i Saksen. Reiste gjennom Silesia, Italia,
Østerrike og Sveits før han dro til Norge i 1806-1808.
Hans Nielsen Hauge
Holdt uformelle og alvorlige prekener. Skrev 19 bøker mellom 1796 og 1804.
J. G. Adler
Født i 1784 i Danmark. Rektor ved en Haldens-skole. Med på Eidsvollsmøtet 10. April 1814, alder 30,
laget grunnlovsforslag. Meget dyktig i fransk, noe som gjør at Christian Frederik senere gjør ham til
konfidensiell sekretær. Han blir med Christian Frederik tilbake til Danmark og tjener ham der i 1839-1848
(alder 55-64). Dør i 1852, alder 68.
Anne Godlid
Født i 1773. En eventyrforteller av rang, viden kjent. Boded i Seljord i Telemark. Døde i 1836, alder 63.
M. Falssen
Far til Chr. Magnus? Aktiv i teaterlivet, en god dikter. Med i kommisjonen. Døde i en ulykke vinteren
1808. Redaktør for Budstikken, som sporet an i krigen mot svenskene.
Deichmann
Hadde en stor boksamling, som han donerte til gymnasiumet ved sin død rundt 1780.

Christian Magnus Falsen
Født i 1782. Fra en ledende advokatfamilie. Kjent som “grunnlovens far”, etter å ha spilt en viktig rolle i å
lage grunnlovsforslag ved Eidsvollsmøtet, alder 32. Sterk forkjemper av Norsk uavhengighet, og leder for
Uavhengighetspartiet. Bittert skuffet over unionen med Sverige. Aktiv i politikken etter unionen. Død i
1830, alder 48.
Carsten Anker
Eier av jernverkene hvor grunnlovsmøtet 10. April holdes. Delegat sendt til England for å tale Norges sak.
Berndt Anker
Etterlot 1,5 millioner danske daler. Disse ble brukt på et fond til gode formål: Enker, foreldreløse, fattige,
reisende til fremmede land.
Jacob Aall
Eier av Nes Jernverker, ved Arendal. Kjent for å være grei med arbeiderne sine. Med i Unionspartiet og
grunnlovsmøtet.
J. P. Morier
Engelskmann. Født i 1776. Sønn av en sveitsisk Hugenott. Profesjonell diplomat, sendt til Washington i
1810 (alder 34), til Norge i 1814 (aldre 38) for å megle mellom Sverige og Norge, som Lord Castlereaghs
private sekretær. Undersekretær for utenrikssaker i august 1815, minister i Saksen 1815-1825. Død 1853,
alder 67.
Nicolai Wergeland
Prest. Skapte Universitetet i Oslo. Unionspartiet. Med i grunnlovsmøtet. Far til Henrik.
Folkeskikk og sedvaner
• Privatlivet er ikke så strengt separat. Det er høflig å banke på før man går inn i noens kammers eller
hus, men slett ikke nødvendig - og det er ikke vanlig å låse rom eller hus; spiskammers og kister låser
man gjerne, spesielt hvis man har tjenere, og fruen i huset passer nøklene.
• Det er uhøflig å stille direkte spørsmål, spesielt lenger ute på landet eller borte fra byene. Det anses
som ganske familiært.
• Man underholder gjerne hverandre med historier - det er en del status i å ha en god fortelling; en
dyktig forteller er hyggelig å ha i huset.
• Når man snakker til en person med litt status, sier man ikke “du”, og ikke alltid “De”; ofte brukes
tittelen, som i “Har doktoren lyst på en dram til?”, eller “Nå tror jeg studenten skrøner fælt”. Etternavn
kan også brukes på denne måten.
• Snakker man om underjordiske, korser man seg gjerne; og man snakker ikke om dem når det lir mot
natt. På samme måte unngår man gjerne å kalle Mjøsa ved navn når man ror over den. Fanden bør ikke
nevnes med navn - Gamle-Erik er akseptert.
• Gjestfrihet er viktig. Man byr alltid på noe når man får besøk - i hvert fall på landet; der er det til og
med akseptert å spørre om mat og husly for en vandringsmann. Det varierer litt fra sted til sted; noen
plasser skal man nødes til maten - man takker nei to ganger før det er høflig å takke ja.
• Det er mer plass til originaler og surpomper; på noen måter er toleransen for folk som stikker seg ut
stor. Graveren som er frekk og hissig mot folk, har nok rykte på seg for å være vanskelig, men blir
ikke skydd av mennesker for det.
• Skal noen på jakt, eller på fluefiske, må de ikke ønskes lykke til; snarere tvert imot.
• Samfunnene er små, og folk vet gjerne alt om alle: hvem som drikker, hvem som denger kona si, hvem
som er en tjuvradd. Men man gjør sjelden noe med det - selv om et problem er allment kjent, anses det
som en privatsak for dem det gjelder.

Et par ord om fordommer og verdenssyn
O tempora, o mores...
Når man ser på et hvilket som helst samfunn - inkludert vårt eget for to hundre år siden - blir man lett slått
av alle de idiotiske fordommene samfunnet har. (Det er selvsagt bare i Norge år totusenognoe at folk har
blitt opplyste nok til å se virkeligheten for det den er, tenker jeg...) Men disse fordommene er, på godt og
vondt, en viktig del av samfunnet: De viser tidens virkelighetsoppfatning, og hvis man fullstendig
eliminerer dem, mener jeg at samfunnsbildet blir veldig skjevt. Slikt kan du se i dårligere TV-serier (som
den underholdende amerikanske “Hercules”), hvor alle hovedpersonene følger vår tids Europeisk-
Amerikanske moral, og til og med har tatt til seg våre fordommer.
I Draugjern har jeg likevel valgt å tone ned på fordommene - tildels veldig sterkt. Hvis du ønsker å ta dem
med mer, og spillerne dine ikke blir alt for provosert av det, kan du gjøre det. Men vær klar over at en del
av det som var rimelig gjengs oppfatning da, virker nærmest absurd nå: tatere er en underlegen rase med
arvelige kriminelle og tilbakestående egenskaper; kvinners fornuft er ikke i stand til å takle politikk og
stemmerett; jøder er griske tyvradder som har en slags konspirasjon på gang... alt dette mener velutdannede
folk å ha historisk og vitenskapelig belegg for (akkurat som enkelte i dag mener at tyske eller balkanske
folkeslag er kulturelt/genetisk predisponert til å stelle i stand folkemord, eller at menn og kvinner tenker
helt likt - eller er underlegne hverandre).
Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg om, hvis du velger å gjenopplive fordommer i spillet, å tenke nøye
gjennom det på forhånd. Fordommer mot kvinner er vel det klareste eksempelet: Ikke gidd, hvis du har
kvinnelige spillere (skjønt, hvis du er kvinne selv, må du jo gjøre som du vil). Det kan bli veldig
ubehagelig for dem; for hvis en rolleperson blir undertrykket av alle de andre rollepersonene, og av
spillederens rollepersoner, vil spilleren selv også lett føle seg tråkket på. I tillegg til dette risikerer du at
gruppen tror disse fordommene er dine personlige meninger.
De politiske synspunktene fra denne tiden er nesten like sære som de vi har i dag; men disse vil jeg ikke
råde deg til å modifisere for sterkt, for det kan føre til vel mye rart innen internasjonal politikk. Vær klar
over at de fleste europeiske land var basert på opplyst despotisme: Kongen/keiseren/tsaren styrte landet, og
var tildels staten, selv om han/hun ofte handlet i sine undersåtters beste - i navnet. Relasjoner mellom land
var basert på et slags selvregulerende teoretisk prinsipp, hvor tankegangen var at så lenge alle handler etter
egennyttige prinsipper, vil det gå opp i opp, og maktbalansen - en viktig faktor - ville ordne seg selv. Hvis
du noengang har spilt brettspill som Diplomacy (eller muligens Empires in Arms), vil du forstå en del av
statsledernes syn: Hvis noen angrep en leders prestisje, territorier eller handelsområder, ble lederen gjerne
personlig fornærmet, og tok hevn som best han kunne. Allianser ble laget og brutt, og det var underforstått
at de kom til å bli brutt, så lederne forsøkte å kalkulere akkurat når partneren ville bryte. Når man erobret
land, lot man gjerne landet betale for invasjonen...
* Hvor bor folk
* Hvordan er byene
* Viktige forskjeller fra i dag
* Teknologi
* Militæret
* Handel
* Presteskap
* Hvordan man oppfører seg
* Syn på Norge og andre land, spesielt Skandinavia
* By og land
* Kalenderen: Festivaler, helligdager osv
De andre rasene

Dette kapittelet forteller deg, spilleder, om de andre skapningene som deler landet med menneskene. Disse
har levt på jorden like lenge som oss; noen er tenkende og intelligente skapninger, andre er mer som dyr;
noen er vennlige mot menneskene, andre ser på oss som fiender - eller som mat; noen finnes overalt, andre
har ikke blitt observert på lang tid, og det er ikke sikkert at noen av dem er igjen.
Meningen med disse beskrivelsene er å gi deg så mye som mulig informasjon om rasene, slik at du lettere
kan spille dem: beskrive dem for spillerne, og bestemme hva de gjør og hvordan de reagerer. Men du bør
ikke gi spillerne all informasjonen på en gang! De underjordiske skal være litt mystiske, ukjente, og de
fleste rollepersonene har aldri sett noe slikt før. Det bør være en spennende, gjerne skremmende
opplevelse.
Eksempel: Løytnant Askildsen er på vei over fjellene med bud fra prinsen til presten i Hallingdal. Det er en
mørk høstnatt, solen har gått ned, og det er kaldt og rått. Askildsen klatrer i stillhet oppover; det blir
vanskeligere og vanskeligere å se hvor han setter føttene. Så syns han han kan skjelne stemmer inne blant
grantrærne. Han stanser og lytter.
Ganske riktig: Dype, merkelige stemmer snakker i skogen. Og de kommer nærmere. Askildsen står
musestille og venter. En kald dråpe faller ned i nakken hans fra en overhengende kvist, og han gyser. Det
er noe tungt som knaser gjennom kvistverket. En ram lukt han ikke klarer å identifisere blir båret til ham
av vinden. Han klarer stadig ikke skjelne hva stemmene sier.
Så stanser lydene plutselig. Skogen er taus. Stillheten brytes av et snøft, et dypt grynt. “Høh - her lukter
kristenmanns blod!” To stemmer til lager et bjeffende rop. Noe braser mot Askildsen gjennom skogen. Han
ser en mørk skygge, høyere enn tretoppene, som kommer mot ham - altfor fort.
I beskrivelsene av de forskjellige rasene vil du finne informasjon om: Hvordan de ser ut; hva slags forhold
de har til hverandre og til andre folk (så som mennesker); litt bakgrunnshistorie og samfunnsbeskrivelse; et
par viktige individer; og tips om hvordan du kan beskrive eller spille dem. Husk at alt dette bare er
veiledning: du trenger ikke pugge det som står her - bare du gjør spillet spennende.
Den skjulte historien
De andre rasenes opprinnelse er skjult i førhistorisk tusmørke. De har ikke mange nedtegnelser over sin
historie, hvor de kom fra, når de slo seg ned i landet. Det er mulig de alltid har vært her. Skal man høre på
huldrenes prester, kom i hvert den slekten fra Adams første kone, som de kaller Lillo; da hun ville stå på
lik fot med Adam, og ikke underkaste seg ham, ble hun kastet ut av paradis med sine barn, og forvist til å
leve i haugene. Det er kanskje derfor denne rasen ikke kommer overens med kristendommen; de hører til
den gamle religionen, og i den grad de er gudfryktige, holder de seg til gamletestamentet.
Vi kan gå ut fra at de levde blant oss i steinalderen. I vikingtiden må haugfolket ha sett drageskipene sette
ut til havs med kurs vestover; skogtroll har uforstående stått mellom trærne og sett mennesker legge stein
på stein, fylle smelteovnene med ild og jern. Noen vågale, forfrosne underjordiske har om vinteren sneket
seg inn i varme fjøs og låver og lagt seg blant høyet; forgjengerne til nissene. Fossekallen sang og lokket;
fele hadde ingen sett enda, men stemmen hans var forførende nok i seg selv.
Så kom nedgangstider i landet. Vi som levde over bakken fikk det kaldere; mindre mat var det i landet, vi
mistet den glansen som hadde omgitt oss. Om det var Åsene som tok hevn fordi vi hadde tatt Kvitekrist til
våre hjerter, eller om det bare var naturens tilfeldige spill, vil vi aldri vite; men mange mener noen av
Åsene eller deres etterkommere stadig rir i Oskoreien, etterkommere av en storhetstid, som nå er bitre og
hevngjerrige. Andre sier at Tor på sine gamle dager begynte å reke rundt i fjellene alene, og truet til seg øl
fra mennesker han traff, og at han mistet hammeren sin en gang han slo en fjellside til røys. Det er mulig
trollene er etterkommere av ham og huldra - det ville kanskje forklart deres appetitt på kristent blod.

Men mens vi over bakken sakte mistet vår selvstendighet og styrke, og mer og mer lot oss styre av
søsterlandet mot Sør, var det gode tider for de andre rasene. Uten stor konkurranse fra menneskene levde
de videre i sin gamle livsstil, fortsatte sakte å spre seg fra fjell og vann utover i dalene og mot kysten. De
fant gull og sølv i overflod, og om den underjordiske solen ikke er som den vi har på himmelhvelvingen,
fortsatte den å skinne jevnt og varmt over huldre-engene.
Det var ikke mye grunn for et slikt samfunn å forandre seg. Huldrene hadde - og har - stadig sine
småkonger, som styrte over et lite område og en gang iblant kjeklet litt. Krig var ikke noe de bedrev -
kanskje mest fordi de alle hadde et nært slektskap til hverandre; deres lange levetid, kombinert med det
merkverdige tidsløpet i riket deres, gjorde at familiebåndene ikke ble utvannet så fort som hos oss. Og det
at de fikk barn så mye sjeldnere gjorde nok også sitt til at de satte pris på de livene de hadde.
Men de langlivede huldrene har et stort problem. Det at de ser tid i et annet perspektiv - de han forventes å
leve i kanskje et par hundre år - gjør at forandringer trenger inn i huldresamfunnet mye langsommere. Og
deres mangel på kontakt med overflaten gjør at de ikke alltid får med seg viktige framskritt og utviklinger.
De har problemer med å tilpasse seg de nye tingene overflateboerne har begynt med: Sprenge i fjell, skyte
med krutt, forene sine områder i nasjoner og allianser... dette er skremmende og uforståelige ting for dem.
Men de yngre forsøker å forstå; de har begynt å komme opp og delta - flere norske menn sto uten å vite det
side om side med underjordiske i svenskekrigene, og byttingene deres lever godt på steder man minst
skulle vente det. Mange slekter skryter av huldreblodet som flyter i årene deres.
Draugen
“De var korte og tykke som høysåter, hadde full skinnhyre på seg, skinnstakk og sjøstøvler og store votter
som hang nesten ned på bakken. I stedet for hode og hår hadde de en tangvase. Da de krabbet opp i
stranden, lyste det etter dem som av en neverlue, og når de ristet seg, sprutet gnistene om dem.”
(“Tuftefolket på Sandflesa”)
Drauger finnes langs hele norskekysten, men spesielt i Nord-Norge. De er levningene av mennesker som
har dødd til sjøs - drukner en mann uten å få en kristen begravelse, vil han komme igjen som draug.
Draugen seiler i stormer i en halv båt og sprer frykt blant de som ser ham: for ser noen draugen ute til havs,
betyr det at noen på skipet hans kommer til å dø.
Draugens skrik kan høres over de mest tordnende bølger - en isnende og skrekkelig lyd fra den andre siden
av den tynne linjen som skiller levende fra død. Kommer man nært nok til å se ham ordentlig, vil ansiktet
vise seg å være en dryppende, mørk klase av tang og sjøgress.
Det har hendt at en draug har skiftet form, for å lure uvitende mennesker til å ta ham ombord i båten. Dette
skjer ikke ofte, men en slik draug kan skifte form til hva som helst - en stein, et annet menneske.
Det fortelles også om land-drauger. Dette er mennesker som har dødd på land; de kan gjerne ha fått en
vanlig begravelse, og i motsetning til mange andre gjengangere bærer de ikke nag til de levende. Det har
hendt at land-drauger har slåss mot hav-drauger for å holde dem unna de levendes bosteder.
Hvordan spille Draugen
* Draugen snakker ikke, den hveser og skriker.
* Beskriv de surklende lydene den lager hvis spillerne er nær nok.
* Fortell hvordan lyset og skyggen spiller over de våte tangvasene.
* Beskriv lukten av havet, med en understrømning av liklukt.
Nøkken
Nøkken bor i og ved de klare, dype tjern og vann der folk sjelden ferdes. En vakker mann, som gjerne
skaper seg om til en usedvanlig vakker hvit hest og gresse ved bredden av sitt vann. Men skjønnheten er

forræderisk: nøkken er ikke vennlig mot mennesker. Når han er i hesteskikkelse lokker han gjerne unge
gutter til å sette seg opp på ryggen hans - hvorpå han springer ut i vannet med dem. Enkelte drukner av
denne behandlingen - men ikke alle; og det er usikkert hva som skjer med dem som overlever.
Nøkken brukes også som et annet navn på draugen.
Hvordan spille Nøkken
* En sjarmerende mann, som gjerne drar ut ordene litt og ser på sine ofre fra øyekroken.
* Han er en lokker, og det ligger alltid litt ondskap under ting han sier; vær litt tvetydig når du snakker som
Nøkken.
Fossegrimen
I fosser og vannfall holder gjerne fossegrimen til. Går man nærme nok, kan man høre ham spille fele inne
bak fossebruset; ingen spiller så godt som ham, og timene går lett når man sitter og hører på tonene. Han er
ikke fiendtlig innstilt mot mennesker - det finnes historier om spillemenn som har lært sine felekunster hos
fossegrimen. Men fossegrimer kan være lunefulle, og er ikke alltid til å stole på; man bør vite hva man
driver med hvis man har tenkt seg inn bak fossefallet.
Hvordan spille Fossegrimen
* Fossegrimen lever for musikken, for fossebruset, og for en og annen menneskesjel.
* Beskriv hvordan øynene hans lukker seg halvveis når han lytter til en vakker melodi, hvordan han sakte
kjærtegner fela når han begynner å spille, og hvordan han bygger opp musikken til han manisk og
svettende står og vrir seg bak vannet.
Huldrer og underjordiske
Dette er småfolket, de skjulte, vettene, haugfolket, haugtussene, bergfolket som finnes over hele landet,
både der mennesker bor og der de ikke ferdes. De holder til under jorden og i fjellene, og har sine egne
marker og gårder som mennesker sjelden kan se. De kan gjøre seg usynlige, og noen har klær som gjør at
ingen kan se dem (unntatt de som er født på en søndag og har funnet firkløver, eller de som har vasket
øynene med vann fra kirkegården ved midnatt) - huldrehatter, som ser ut som en dott fra en kurompe, men
som altså slett ikke er det.
Skjønt av og til kommer en stakkar ubemerket på dem, og kan se dem i sin daglige ferd. Dette forvarsles av
og til av merkelige sanseforvrengninger - det være seg at hele skogen ser ut som bare tørrfuru, eller at det
høres ut som man har hodet i en bøtte - eller av merkelige fenomener, som rever som danser i ring. Å treffe
de underjordiske slik kan være farlig, man kan bli sinnssyk av det, og mange som har sett de skjulte klarer
ikke fortelle om det etterpå - de mister helt talens gave, blir nervøse og stive, “huldrin”. Slike kan av og til
reddes ved å skyte over dem.
Det er derfor vanskelig å si akkurat hvordan de ser ut; og det blir ikke lettere av at de kan ta på seg et skinn
av menneskelighet, og se ut som de vil for oss. Det er slett ikke uvanlig for en langneset og stygg
huldrekone å gjøre seg om til en vakker pike og gå i skogen for å lokke med seg folk til sitt rike. Enkelte
slike huldrepiker kan kjennes igjen på kuhalen, om de ikke er raske nok til å skjule den; og man ser at de
ikke setter spor etter seg der de går. Men huldrene er kortere enn oss, og har lengre snyteskaft - lange som
en arm, i noen tilfeller - og brede, stutte føtter. Og sterke er de: En huldrejente kan bøye hestesko med bare
nevene.
“Han var inte mye høg, men urimelig dryg; over akslene var 'n så brei som ei låvedør, og hver neva var
mest ei halv alen tversover. I den eine handa hadde 'n en skinnsekk, og gikk og jabba ganske smått; men da
je kom nærmere, så gnistra aua på 'n som varmebranner, og store var dom som tinntalliker. Håret det sto
som grisebust, og skjegget var inte likere det heller.”

Huldregull
Huldrenes gårder er ofte rike (om enn noe merkelige for oss, gjerne med skjeve dører og vinduer), og
bølingene deres fete og gode (men de vil også noen ganger være usynlige, eller se ut som noe annet - harer
eller stein, for eksempel). Huldresølv og gull finnes det mye av, men det er vanskelig å få fatt på, for de
vokter det vel, og vil man ha tak i slikt må man våge seg ned til dem. (Det finnes dog historier om
underjordiske som har lagt sølvtøyet ut til vask i en bekk når de tror ingen er i nærheten). Huldra har til og
med ski av bronse, som er mye glattere og raskere enn vanlige ski.
Men enkelte ganger - så som tre dager før sankthans, eller ved fullmåne på sankthans - kommer gullet til
overflaten. Graver man tre torsdagskvelder på rad på et slikt sted hvor gullet har blitt sett (det er synlig ved
et blått skinn over bakken), vil man finne det; men slik graving er ikke enkel: Den må foregå i absolutt
stillhet, ikke et ord må sies, og huldra vil sende alt mulig av styggedom og fanteri for å skremme og
distrahere graverne. (Synet av gården som står i flammer med kone og barn fanget inne er nok til å sende
en graver hjem). Finner man skjult sølv, er det best ikke å snakke om det; flere som har skrytt av
sølvfunnene sine har dødd like etterpå.
Huldra og menneskene
Haugfolket lever side om side med menneskene. Noen så tett på at det kan bli litt kiv - en mann bygde
fjøset sitt over stuetaket til huldra, og måtte flytte det så grannene hans ikke skulle få kumøkk i maten. Ofte
deler de seter og støl - når menneskene drar, kommer huldrene med sine flokker. Det er ikke lurt å holde
kyrne på seteren for lenge; da risikerer man å gjøre haugfolket sinte. De tåler lite av bråk og larm; leder
man kyr over takene deres, kan de bli illsinte og slenge forbannelser på dyrene, og kommer en jeger på
stuetaket deres og skyter, blir de harme og ødelegger jakten for ham. De holder aldri til lenge i nærheten av
jernverk og lignende, og hater gruvedrift som pesten; kirkeklokkenes klemt makter de heller ikke å leve
med. Sang og spill liker de godt, men ikke for sent på kvelden: de er glad i natteroen sin. Enkelte kommer
opp i mørket, og holder til i kverner, hus og setre som menneskene har forlatt for natten.
Enkelte huldrer er misunnelige på menneskene. De skulle gjerne levd oppe i lyset, og hatt det som vi. Det
er kanskje derfor de ofte forsøker å lokke med seg folk: seterjenter som tilbringer flere uker alene kan
risikere å bli lurt med - gjerne av noen som ligner på kjæresten deres; og passer de seg ikke, kan de ende
opp med å bli gift med huldra. Mennesker har blitt tvunget til å bo hos de underjordiske lenge (se forøvrig
avsnittet om tid under), for å hjelpe dem å stjele ting huldrene ikke selv kan ta. De kan lokke med seg folk
ved å gi dem skatter, mat - eller ved å rope på dem: snakker du om huldra, eller svarer når hun roper, kan
du være i hennes makt. Noen liker å få med seg mannfolk hjem for et kvikt eventyr... og det har tilogmed
hendt at mennesker med fullt overlegg har giftet seg med huldrer; om de kan være stygge, er de rike, og
slektene gavmilde. (Kurompa faller av når de signes av presten).
TIPS: Hvis spillerne skal gjennom et område med mange underjordiske, tenk på forhånd over hva huldrene
driver med og hvordan de vil reagere. Dette er noen av de sluere og mer fremmede vesnene spillerne vil
treffe på, og de har sine egne motivasjoner.
Og ikke minst er haugfolket raskt ute med å ta menneskebarn - de bytter dem ut med sine egne, små stygge
svarte; ikke så mye fordi de vil ha våre unger, men fordi de vil at deres egne skal komme opp i lyset og bli
en del av vår verden. Det er derfor en av de beste kurene mot byttinger er å banke bytting-ungen tre
torsdagskvelder på rad; dette tåler ikke foreldrene, og de vil ta tilbake ungen sin og levere tilbake
menneskebarnet. Men det er en risikabel kur: for noen ganger blir de arge, og det kan gå ut over barnet. En
bytting som får leve, vil vokse veldig, veldig langsomt, og lever i mange generasjoner. De beholder sin
utrolige sult (og latskap) hele livet.
Landet under jorden
Huldrenes rike er et merkelig sted. De har egne marker under jorden, store haller og saler fulle av gull og
sølv, rom på rom med skatter. Mennesker som har vært der sier ofte det er det vakreste de har sett. Men det

er meget farlig; spiser man av maten hos de underjordiske (mose, sopp, kumøkk, ormer, padder,
trollkjerringspy som har blitt forhekset), er man i deres makt, og må bli der for alltid. Og selv om man
slipper ut, kan det vise seg at tiden har gått annerledes over jorden enn under: syv år hos huldra kan være
syv dager hos menneskene. Men: er man der lenge nok til at de får vrengt øynene på en, er man fortapt.
Huldrene har også sine egne steder over jorden; huldretjern kjenner alle fiskere til, det er tjern hvor
mennesker ikke bør gå og fiske - faren for å irritere de underjordiske er stor. Enkelte slike tjern kan man
heller ikke få fisk i; de kan ha dobbelt bunn, så fisken skjuler seg for folk. Noen steder kommer
huldrefisken bare opp hver sankthansnatt.
Huldretriks
Enkelte ting de holder seg unna er dører med en kniv over dørstokken og unger med arvesølv på seg. Noen
urter holder også underjordiske borte (“daphne, honeysuckle and orchid”). Skyter man over hodet på dem,
vil de vise seg i sin egentlige skikkelse; og fyrer man over dem med en brann, vil de dra sin kos. Holder en
av dem hesten for en, kan man se gjennom hulaget; da ser man hvem som holder, og de må slippe. Deres
forhold til signekaller og signekjerringer er ikke alltid godt; signekaller vil kunne oppleve å bli sabotert av
underjordiske på ubehagelige øyeblikk, og mange ender sine dager i huldrin tilstand. Enkelte underjordiske
kan spå i været.
Huldra og kristendom
Et litt merkelig fenomen er de underjordiskes forhold til kristendom. Noen få av dem holder faktisk prester
og gudstjenester - men prekener er annerledes enn hos oss, salmene på ukjente språk, og Jesu navn nevnes
aldri. Mange liker ikke kristendommen noe særlig, og har liten makt mot kristen makt. Ting det har blitt
lest (fra bibelen) eller krikla (korset) over kan de ikke røre, og det er visst ikke bare bråket fra
kirkeklokkene de ikke liker. Men det finnes andre igjen som gjerne vil bli kristne; og det er mulig for en
hulder å bli kristen.
(En merkelig historie forteller at tussene er etterkommere av Adams første kone, som ble tatt bort og satt i
haugene for å bo der. De lever uten synd, og trenger ikke ny-testamentet, bare det gamle. Dette forteller
huldre-prestene. Men en annen historie forteller at de er barn Eva skjulte for Gud, og at de derfor ble skjult
for menneskene. De er like menneskene, men ikke kristne).
Hvem er hvem av haugfolket
Kjente og rike underjordiske er Guri Knutan i Holleia, kanskje den rikeste av dem alle; broren hennes,
Kongsbergkongen; Ekebergkongen, som slåss med nøkken/draugen om å bli gift med datter til
Håøykongen (da han var like gammel som sju trefall på Nesodden), og dro til Kongsbergkongen i 1814 for
å slippe bråket; Tinn i Telemark; Kong Håken i Valdres (som er på jakt etter brud). I Telemark bodde også
en konge (kanskje Tinn?) som hadde en enorm trestamme av sølv, røttene til den er i Kongsberg.
Andre navn er Kari Karina, Vått, Dild, Deld, Kilde, Jutulkongen i Jutulsporten, Gust i Væré, Trond
Valfjellé (som har en ulveflokk han kaller slangene sine), Tjøstol Åbakka og Rolv Eldførpungjé (4 fra
Valseter), Kjersti Langspel og Sigrid Sidserk (Klomsrud), Gyri Haugen (mannen hennes var i krig i
Holstein), Gyri Ørnehovd, Torgun (som ble gift med en mann i Telemark)
Hvordan spille Huldra
* Huldrene snakker ofte i hauger og fjell om det som menneskene rundt dem driver med, og liker å drive
gjøn med de som ikke ser dem.
* I sin naturlige form er de små og sære: Krok litt på ryggen, skyt skuldrene opp og forvreng stemmen,
gjør store øyne og stirr på spillerne.
* De kan være farlige - vis hvordan de kjekler og slåss seg imellom, med negler og klør.
* Husk at det er forskjell på huldrer, og noen er mye mer menneskelige enn andre.
Huldra kaller på kyrne sine

Granehøg og Greve,
og Vindelett og Lave,
og Lurve og Larve
og Spegelglatt,
Rekkje og Snekkje
Lulo
lulolo, lulo, lulo, lulo, lulo, lulo.
Sommarlauv og Sale, og Branderygg og Svale, og Lurve og Larve, og Lita blå. Rekkje og Snekkje Skaute
og Raute, Langt-fram, Skinfakse, Sjulibrand, Lulo Lulolo lulo lulo lulo lulo lulo lulo.
Kari og Mari, statt op nå, tend ti ljos, gakk i fjos! Kua ha børi svartan kælv, kælven han heiter Dagros.
Kælve ku, grise su, kilje geit, lembe sø! Kua ho ligg ti myra. Hei Halvorsen, Halvor Darsen, Dei Dyringen,
Dyring Bramsen, Bram Børresen, Børing Bundersen, Dunder Dangsen og Somme Ringsen, og Somme
Dromlingen. Så lokker vi kua på myra, hurra, hurra, hurra uti skog! Kom late oss leike på Valdris vis! I
Valdris i Valdris, der er så godt å gjæte. Der tuter dom i bukkehònne A A kua! kua! å stakkar!
(Asbjørnsen & Moe: “Fra fjellet og seteren”)
Huldreland og Utrøst
“Ved hjemkomsten hender det ikke sjelden de nordlandske fiskere at de finner kornstrå festet til styret eller
byggkorn i fiskens mave. Da heter det de har seilet over Utrøst eller et annet av de huldreland som det går
sagn om i Nordlandene. De viser seg bare for fromme eller fremsynte mennesker, som er i livsfare på
havet, og dukker opp hvor ellers intet land finnes. De underjordiske som bor her, har akerbruk og feavl,
fiske- og jektebruk som andre folk; men her skinner solen over grønnere gressganger og rikere akrer enn
noe annet sted i Nordlandene, og lykkelig er den som kommer til eller kan få se en av disse solbelyste øyer:
"han er berga," sier nordlendingen. En gammel vise i Peder Dass-manér inneholder en fullstendig
skildring av en øy utenfor Træna i Helgeland, Sandflesa kallet, med fiskerike kyster og overflod på alle
slags vilt. Således skal der også midt i Vestfjorden undertiden vise seg et stort, flatt akerland, som bare
dukker opp så høyt at aksene står tørre; og utenfor Røst, på Lofotens sydspiss, fortelles om et lignende
huldreland med grønne bakker og gule byggakrer; det heter Utrøst. Bonden i Utrøst har sin jekt likesom
andre nordlandsbønder; undertiden kommer den imot fiskerne eller jekteskipperne for fulle seil, men i
samme øyeblikk som de tror at de støter sammen med den, er den forsvunnet.”
(Asbjørnsen & Moe: “Skarvene fra Utrøst”)
(Referanse til Utrøst finnes i D. Brinch, “Prodromus Norvegiaesive Descriptio Loufoudiae”, 1676)
Nissen
Nisser er slektninger av de underjordiske - men de er mer menneskevennlige, og bor gjerne i staller og fjøs
i nærheten av folk. Disse småfolkene er dog sterkt individuelle, og mens noen er veldig glade i bøndene de
bor hos, er andre ondsinnete og krevende; nissen hjelper gjerne bonden mot litt mat, men får han ikke
maten sin, blir han arg og tar hevn - det kan gå ut over dyr, vogner, hus og avling. Mange nisser stjeler fra
andre gårder for å hjelpe sin egen, og dette kan det bli nisse-slagsmål av. Nissen har en spesiell
forkjærlighet for hester, som han gjerne passer ekstra godt. Som andre underjordiske liker han ikke bråk,
og vil gjerne ha ro om kvelden.
Det sies at nissen ikke egentlig spiser maten man gir til ham; at grunnen til at han bor hos menneskene er at
han vil ha sjelene etter dem som dør.
By-nisser er farligere. De har vent seg til å leve nærmere mennesker, og er mer aggressive og mindre
medhjelpelige. De spiller flere puss også; lager lyder og ståk for å plage menneskene.

Nissen er en sær liten fyr; han holder seg for seg selv, og det bor aldri mer enn en nisse på gården. Selv om
man vet han er der, er det nærmest umulig å få sett ham - han liker ikke folk som er for nærgående. Men de
som har sett nisser, sier de er små, kraftige, med lodne bikkjeører og lodne hender med fire fingre på hver
hånd og store runde rødglødende øyne, og som oftest kledd i rød topplue. De lever lett tre mannsaldre eller
mer.
Hvordan spille Nissen
* Han er en smilende liten fyr, med store glødende øyne (akkurat glødingen kan bli litt vanskelig).
* Han ler mye og kaklende, og er skøyeraktig på grensen til det ondskapsfulle.
* Han er overlegen, for han har levd lenge med folk og gjerne overlevd flere generasjoner mennesker.
Gardvorden
Gardvorden blir også kalt tunkall og godbonde. Før enkelte av de underjordiske ble husvarme nok til å bo
på gårder som nisser, var det enkelte gårder som hadde en gardvord boende. Disse svære, sterke
skapningene måtte ha et eget rom eller skur, eller i hvert fall en egen seng, og levde slik usett blant
menneskene. De jobbet ikke så mye med gårdsdrift, som nissene gjør, men passet på at inntrengere ikke
kom til gårds: gardvorder er så svære at de kan lene seg på låvetaket med albuene, og enkelte er så sterke at
de kan banke opp troll.
Man ser lite til gardvordene for tiden, og det er usikkert hvor de har gjort av seg. De pleide å holde til i
vest- og nord-Norge.
Hvordan spille Gardvorden
* Snakk langsomt, men ikke sløvt.
* Forsøk å legge stemmen ned så langt du kan.
* Bruk armene mye og strekk dem ut for å gi et inntrykk av størrelse. Han er vennlig mot mennesker, men
svær nok til å være litt skremmende.
Troll
Troll - alle har hørt om troll. Disse store, groteske, langsomme skapningene holder til i skoger og fjell over
det ganske land og er noe av det farligste man kan treffe på i verden (unntatt små franskmenn med kroner
på hodet). Det er forskjellige former for troll; noen har tre hoder, noen bare ett; mange har bare ett øye,
enkelte må til og med dele på det; noen er bare høye som gamle grantrær, andre svære som fjell - enkelte
fjell er faktisk sovende eller døde troll.
Troll spiser mennesker. Spesielt lukten av kristenmannsblod er noe som får sulten i gang hos dem.
Heldigvis er det sjeldent å treffe troll for tiden: mange har dødd av egen dumhet, i møte med mennesker
med mot og vett i behold, og man ser ikke trollunger - det virker som om de ikke reproduserer seg spesielt
fort, og ikke er vant til å ha naturlige fiender.
Man bør passe seg for trollene. Om de er dumme og trege, er de sterke og enormt blodtørstige, og
luktesansen deres er mye bedre enn synet: de vet hvordan mennesker lukter, og selv om de ikke våger seg i
nærheten av bostedene våre, tar de ikke en halv skilling for å drepe en ensom skogvandrer.
Troll sprekker i dagslys, eller blir til stein. Hunn-troll kalles Gyger.
Hvordan spille Troll
* Litt som Gardvorden - snakk sakte og dypt, men gjør dem dummere.
* Le tregt en gang i blant - “hø hø høøøøø...”
* Knip igjen ett øye for å spille enøyde troll.

* Har de flere hoder, så forsøk å gi hodene litt forskjellig toneleie, og la dem snakke med hverandre og
småkjekle.
* Beskriv hvordan de sikler når de lukter kristenmanns blod.
* Fortell hvordan det dundrer og bakken skjelver når de setter føttene ned.
Kvernknurren
Der hvor man har kverner ved fossen, kan det gjerne bo en kvernknurr. Kvernknurren er et glupsk vesen
som, litt som nissen, kan hjelpe til - ved å dytte på kverna og øke melet - mot litt mat, men som saboterer
for arbeidet hvis han ikke får det han vil ha. Det er en enkel sak for kvernknurren å stanse en kvern; og det
er ubehagelige folk å havne på kant med, for de har et gap svært nok til å dekke over en døråpning.
Hvordan spille Kvernknurren
* Kvernknurren er en skremmende skapning, og han vet det. For å bli kvitt folk går han til direkte
konfrontasjon og sperrer opp gapet.
* Han kan snakke, men er ikke interessert i samtaler: han vil bare skremme unna folk.
De døde
De døde blir ikke alltid liggende, som draugens eksempel viser; men selv godt kristent begravde
mennesker kommer av og til igjen, med minner om livet som var. De holder seg som oftest veldig godt
unna de levende, og lever et hemmelig liv i mørke netter, men er man uheldig nok til å treffe dem, setter
hatet i dem, og de tar liv om de kan.
De døde feirer også jul, i tause gudstjenester mens de levende sover.
Hvordan spille en gjenganger
* Et tomt, stirrende blikk og slappe ansiktsmuskler, gjerne med munnen halvåpen.
* Hvis de ikke har sett rollepersonene enda, så stirr forbi spillerne; men så snart de får øye på dem, så stirr
spillerne rett i ansiktet og sett ansiktet i en rasende grimase.
* De vil rive rollepersonene i filler.
Trolldyr
Hos jegere er det ikke uvanlig å høre snakk om forskjellige dyr som skal være fortrollet - tiurer, bjørner og
lignende, som tillegges en overnaturlig styrke og overlevelsesevne. Selv om mye av dette nok er skryt og
historier fortalt for å dekke over manglende jaktevne, finnes det likevel enkelte dyr som ikke er som sine
artsfrender. Dette er de underjordiskes dyr, som kan være særs vanskelig å få has på med vanlige metoder;
og skulle man klare å ta dem, vil eierne bli bitre - selv om det ikke er mye de kan gjøre med det, om
skytteren ikke er uforsiktig. Disse dyrene har sjeldent andre spesielle egenskaper enn de fysiske; for å få
has på dem, kan man bruke enkelte knep, som å skyte med sølv, eller skyte en orm gjennom børsepipen før
man går på jakt. Eller som Brande-Lars:
"Du skal ta bork av ei flau-rogn, og forsyne svansskruen med, og så skal du skrapa tre sølvsmuler av en
sølvskilling som er arva; men det må væra ta de gamle gode penga som har vøri med ute i krigen; så skal
du skrapa tre fliser av veslefingneglen på den venstre handa, og så skal du ta tre byggkønn, men har du
inte døm, kan du ta tre brødsmuler, og alt det skal du legge for loddet, så blir det dot, om det så var sjølve
fanden du skaut på."
Huldra har også sine egne dyr, og noen av dem ser ikke ut som våre. Storgalten til de underjordiske er
bjørnen. Får noen kyr på en gård tvillinger, er den andre kalven huldras, sies det; men det nesten ingen vet,
er at kyr alltid får to kalver, og huldra alltid tar den ene.

Varbjørner
Disse fantes mye i gamle dager, men har ikke blitt sett på lenge; det er mulig de ikke finnes mer.
Varbjørner er vanlige menn som er fortrollet, slik at de av og til går i bjørneskinn - de skifter form og lever
som dyr. Hvis det blir oppdaget at en mann er varbjørn, brytes trolldommen, men han kan ikke fortelle
noen om det. Varbjørner er farlige for mennesker og for dyr; aller helst spiser de bjellekuer.
Sjøormen
Det bor ormer i mange av vannene i Norge; den største av dem alle bor i Mjøsa. De kommer nesten aldri
opp til overflaten, for de lever sitt eget liv der nede, og ingen vet hvilke lover de lever etter; men det har
hendt at det har stått svære slag mellom sjøorm og sjøhest, og folk husker stadig en natt for mange, mange
år siden da klokkene begynte å klinge av seg selv i kirkene i Hamar, og det sto fullt av dauinger i
bispegården. Da hadde alle ormene samling i Mjøsa.
Sjøormen er stor - en middels svær en strekker seg fra Helgøya til kysten ved Hamar. Den har øyne store
som tønnelokk, og en lang svart man som henger nedover nakken. Sjøormen er mangefarget, men blodet
dens er grønt. Kjøttet dens er giftig - den er nesten farligere død enn levende, for dyr og skog råtner og dør
rundt det stinkende liket av en sjøorm.
Oskoreien
Oskoreien, eller Juleskreien eller Gangferd, ble også kalt Åsgårdsreien i senere tid. Dette er en rasende,
iltrende flokk ledet av Guro Rysserova, som fyker gjennom daler og mellom fjell om vinternettene, ridende
på hester, saler og vogner, noen med hodet under armen. Oskoreien pleier å dukke opp før jul, og sees ofte
i innlandet. De tordner gjennom luften og sprer frykt blant folk - for det hender at de tar med seg
mennesker videre, og det ender sjelden godt: slik som Oskoreien rir, er det sjelden man overlever ryttet.
Når de rir forbi, kommer dauingene opp: opp fra vannet flyr de sjalu jentene som druknet hverandre, opp
fra marka kommer marksteinsflytteren gjennom en brennende eik. Det hender at man kan se gamle
kjenninger igjen blant Oskoreien. De har sine faste steder de stanser for å holde dans.
Noen sier det er åndene etter mennesker som i sin levetid var for onde til å komme til himmelen, men for
gode til å havne i helvete. Andre mener derimot at dette er etterlevningene etter de gamle æsene, sinte og
gale etter hundretalls år, som lar sitt ag få fritt utløp mot de som engang fulgte dem. Noen mener å ha sett
nøkken i følget, blåkledd, ridende forrest på en vakker svart hest. Andre sier at den forrerste er Tostein
Langbein, med nese som rekker til salen og bein som henger ned på bakken fra hesteryggen.
For å holde dem unna, har man stål på låven, i fjøset og i bekken, og trekors på dører og fehus; de kan ikke
ri i nærheten av korset. Noen steder gir de øl til oskoreien for å holde dem blide. Men det er farlig å la dem
bli; slenger de salene av hestene og legger dem på gårdstaket, betyr det fæl ulykke. Ønsker man å se
Oskoreien, kan man legge seg i et veikryss i nettene før julaften.
Hvordan spille Oskoreien
* Det vil sannsynligvis ikke skje at rollepersonene treffer Oskoreien ansikt til ansikt - de rir over
himmelen, og folk skjuler seg for dem, med meget god grunn.
* Skulle rollepersonene likevel treffe Oskoreien, så beskriv raseriet til de døde og vanhellige som stormer
gjennom luften, hvordan gnister og ild står rundt dem, banesårene til de døde som går igjen.
* Larmen av Oskoreien som farer fram er skrekkelig - sporer som klirrer, våpen som klinger, rop og
krangel.
Forskjellige folk

Bønder
Bøndene er ofte noe mistroiske mot ukjente, spesielt byfolk, og da spesielt de av en viss status:
Embedsmenn, proster og prester, kapteiner og handelsmenn. De misliker direkte spørsmål, og snakker lite.
Inntil de blir litt varme på folk - da kan snakketøyet gå uhemmet, fort og lenge.
Bøndene må klare seg selv i det meste. Det er vanskelig å få kjøpt viktige varer, og det er ofte ikke penger
til nødvendigheter; så en bonde må kunne smi, snekre, lage skap, lage tau, veve, være skomaker og
skredder. Dette borger ikke for kvaliteten på det som produseres: ingen kan være ekspert på alt.
Det er forskjell på bønder fra forskjellige landsdeler.
Gudbrandsdølen
Sterk og robust, med lang frakk og rød hette.
Valdres-bonden
Elegant kledd.
Hedmark-proprietæren
I gammeldags kostyme.
Østerdølen
Svensk-inspirerte klær.
Hallingdølen
Ikke vant til byens vaner og skikker; men hardbarkede og utholdende mennesker.
“Det banket på døren, men det var ingen alminnelig banking; ikke noen enkelt bøyd kno frembrakte denne
lyden; det var et gjentatt slag av en knyttet neve med lovott på. Jeg gjettet forgjeves på hvem det kunne
være som meldte seg på en så eiendommelig måte. Før jeg hadde sagt "kom inn", ble døren åpnet, og inn
gjennom den steg en gammel bonde i hallingdrakt, med faste sikre skritt. Den klingende kulden hadde
rimet det grå, tottete, lange håret og bustete skjegget hans; men kulden syntes ikke å være ham til plage,
for en sid kofte og vesten, som bar spor av at den en gang, da den ennu eide farve, hadde vært blå, sto
åpen og viste den bare, hårrike bringen. Hans muskelfulle, men temmelig krumbøyde underlemmer var
dekket med store knebukser og grå snesokker. På føttene hadde han sko av ugarvet kuskinn. En rød
halsklut, et par store lovotter og en saueskinns lue fullendte klededrakten, som bar likeså tydelige spor av
værets og tidens virkninger som ansiktet, og det så helt læraktig ut. I hånden bar han et stort knippe
angelikarot.
"Gu dag, takk for sist; no ha me et finnt vær," sa han og tok av seg luen og vottene.”
(Asbjørnsen & Moe, “En halling med kvannerot”)
Telemarkingen
Røffere og dummere. De eneste som stadig har belter med kniv; denne kommer ofte fram. Skiene deres er
annerledes; to like lange (2.5 m) ski, med en stav til. Kort jakke, liten lue, korte lærbukser med lommer,
alltid en jern-tobakkspipe på seg. Målrettet og noe ensporet.
Follaugingen og Mossingen
Nærmere byen; mere folkevante og oppmerksomme.

“Det var en liten tørr, mager mann med hodet på skakke, røde øyne og en nese som et stort papegøyenebb.
Om munnen hadde han et trekk som om han ville spytte folk i øynene. Han satt lenge og skar ansikter,
gjorde grimaser med underleben, som sto sterkt frem, og det lot i det hele til at han mislikte Tor Lerbergs
fortelling, for han hugg eller nikket til lyden med hodet, som om han misbilligende slo takt til Tor Lerbergs
fortelling. Men da han lukket opp munnen og begynte å snakke, var også forestillingen om hans trollnatur
forsvunnet; hvis han skulle være et overnaturlig vesen, måtte det være en nisse eller en gjekkende skogånd;
men han var ikke annet enn rett og slett en karikatur av en bondemann. Han klesset eller lespet litt, og
enda ivrigere enn til de andres, hugg han med hodet til sin egen tale. I det han fortalte, var det slik en
åndsfraværende forveksling av alle tall- og vekt- og målsangivelser, slik en forbytning og omtumling med
alle begreper og slik en evindelig forsnakkelse, at det iallfall i førstningen var mest uråd å få tak i hva han
egentlig mente”.
(Asbjørnsen & Moe: “En sommernatt på krokskogen”)
Tatere
(En liten påminnelse fra forfatteren: I “Draugjern” har jeg forsøkt å eliminere, eller i hvert fall tone ned, en
del av fordommene som fantes i samfunnet på den tiden. Det virker som om det er slik i mange samfunn at
en folkegruppe lett får skylden for det meste som går galt; slik også i 1800-tallets Norge - der var det ofte
tatere som fikk gjennomgå. I presentasjonen av tatere har jeg forsøkt å balansere mellom å vise hvordan de
ble oppfattet av utenforstående, og å vise hvordan de sannsynligvis egentlig var. Men det viktigste for meg
i beskrivelsen av tatere - akkurat som i beskrivelsen av prester, fiskere og aristokrater - har vært å få dem
til å fungere spillmessig. Det som følger er derfor ingen nøyaktig historisk gjengivelse av deres faktiske
væremåte; taterne i Draugjern er, som alt annet i spillet, i stor grad fiktive).
Tatere - romani - er ikke populære i Norge på denne tiden. De ses på som tyver, løgnere og taskenspillere,
og anses å være av naturen uskikket for hederlig arbeid. Flere av dem lever av tigging og småkriminalitet;
de har ikke land, bor ikke fast, og blir ofte forfulgt av lensmannen. De snakker sitt eget språk, romani, seg
imellom, spesielt hvis de ikke vil at andre skal forstå.
Mange mener at taterne besitter magiske evner. Mange av signekjerringene finnes blant taterne, og de har
kunnskap om det meste av regler og svartekunster, men hvor mye som er lureri og hva som er ekte, skal
være usagt.
Bæng le dero!
Et par Romani-fraser, fra Asbjørnsen & Moe: “Tatere”
Fanden ta deg!
Da aschar jik goshvardo buro Det var en ful bonde
Drabb Gift
Drabrat hos rascho Stått for presten, gått til konfirmasjon
For jik marrapina For en grime
Gi'dero suta i voldron i bængelske bau attmed bule Gi du lå i en seng i heite helvete ved baken av
til sastra bæng!
sjølve fanden!
Hå aschar dero i stillepa for? Hvorfor er du i arrest?
Horta pre På en redelig måte
Jemlom Dovrefjell
Kjårat Gjort innbrudd
Kjatkipa Forhør
Kjatko, pral Det er sant, min bror
Kjeræs pagen Dømmes til slaveri
Kjev Tukthuset
Kji lallaro Ingen finn (ikke en same)
Maskan Trollkatt*
Pre dumon i voldron minschia uppri På ryggen med baken i senga
Ragusta(-er) Trolleri(-er)
Randebrasko Sorenskriver

Spanæt Rapset
Stilla møien raklo! dikkar dero kji'en bængeske Hold munn, gutt! Ser du ikke den fandens
muskroen?
lensmannen?
Summipa(-er) Bedrageri(-er)
Taveske summipaer Bedragerier ved knuten på en tråd.
* Trollkatt, laget av en trekloss overtrukket med katteskinn; inni er det en blære med en rød væske og en
mekanisme så den kan løpe bortover gulvet og skrike. Taterne graver den ned i fjøset, forgifter kuene med
selsnepe eller annet, og kommer så og byr seg til å drive ut trolldommen. Taterne visker bonden om øynene
med en strybunt innsatt med fosfor, så det gnistrer for øynene på ham. Kuene kurerer de med motgift.
Finner/lapplendinger
Finner vet mer enn andre folk. De kjenner til ganne-kunster som søringene ikke har kunnskap om. Slike
kunster blir ikke vist til ukyndige uten videre, selv om de fleste finner kjenner til en del av dem. Noen
selger sine tjenester for sprit eller penger, men helst for en god sak; for mye av det de gjør, er farlig for
dem selv.
En ting noen kan er å reise ut fra kroppen. Finnen tegner en krittsirkel og legger seg ned i den; og jo lenger
han ligger, jo blekere blir han, og ligger dødsens stille - et skremmende syn. Etter en stund våkner han opp
med et rykk, og kan fortelle om hvor han har vært og hva han har sett - og noen kan til og med ta med små
ting som bevis. En slik reise kan være lang; fra Kina-kysten til Norge.
De kan også kalle på slanger, slik som finnen som drev ut slangene fra prestegårdene i Trondheim; han
satte seg i toppen av et brennende tre, og slangene døde i ilden rundt ham. Han må ha brukt litt for kraftig
magi, for han kalte til seg Lindormen, som rev med seg finnen så de begge brant i hjel.
(Finner er egentlig ikke animister lengre, de er kristne)
Trolldom
• Trolldom er ondskap - som kverner-kona som brant ned kvernen to år på rad; hvorfor? Og
skipperkjerringa og vennene hennes som gjør seg til brottsjøer for å senke skuta.
• Trollkoner kan forandre seg til sorte katter og kråker
• På helligdagskvelder er det vanlig for trollkjerringer å holde spell i kirka. De danser og hoier og gjør
generelt det som ikke skal gjøres i en kirke. Det er utrolig hvilke av bygdas kvinner man kan se være
med på noe slikt.
• Møtene holdes gjerne på Dovrefjell eller Bloksberg
• Trollkjerringer kan fly på det meste - sopelimer, møkkagreip, bukker osv - bare de smører dem først,
fra smurningshornet. Men kjenner man dem igjen, og roper navnet på dem, må de ned uansett hvor
høyt de flyr.
• De har skrevet seg inn i boka til Gamle-Erik, som de møter på trollkjerringsmøter. Skriver noen noe
kristent i den boka, kan ikke Gamle-Erik ta i den.
• For å se dem på kirketårnsmøter: “en skal stå med en grastorv i været på hver hand, og den skal være
oppskåret rangsøles, og salmeboka skal de ha på brystet og tre byggkorn i munnen, og det ene korn
betyr Vårherre, og det andre hans sønn, og det tredje den Helligånd. Og når en lager seg til på den
måten, da tør hverken Gamle-Erik eller trollkjerringene yppe seg.” (“Graverens fortellinger”)
• Trollkjerringtriks: Melke kyr ved å stikke en kniv i veggen og sette en bøtte under.
• Svarteboka ble passet på av prester som visste hva de drev med. Nils Dorph (prest i Land 1734-1786)
er en av dem som hadde den. Med svarteboka kan man kalle opp Gamle-Erik; da må han få en
oppgave med det samme.
• En krittsirkel med fadervår rundt holder trolldom ute, en sirkel og korsing over holder underjordiske
inne

• Signekjerringer kan gjøre “åt for vred”: lindre skade, som Berthe Tuppenhaug i Bråten som leser i litt
brennevin: “Jeg red meg en gang igjennom et led, så fikk min sorte fole vred; så satte jeg kjød mot
kjød og blod mot blod, så ble min sorte fole god.” Lært opp av Mads i Hurdalen, som kunne“både
signe og måle og gjøre åt for vred og verk, og stemme blod og støype og vise igjen, og det var ikke fritt
for at han kunne trolle litt og gjøre vondt også.” Per Sannum, fra en av Sannumgardene, signekall.
Signekjerringer er ikke populære blant leger og prester, og det er ofte misunnelse og fiendskap mellom
dem; men mange av folket tror på dem, og tyr til signekjerringen når doktoren ikke kan hjelpe.
• “et sværlemmet kvinnfolk, som så ut til å nærme seg de seksti. Hun var usedvanlig høy av vekst; men
når hun satt, syntes hun heller liten, og denne egenhet hadde hun å takke for at folk hadde føyet
økenavnet Langelår til navnet hennes, Gubjør. I det taterfølget hun hadde flakket om med, var hun
kjent under andre navn. Grå hår stakk frem under skautet, som innrammet et mørkt ansikt med
buskede bryn og en lang nese, bulket ved roten. En lav panne og ansiktets bredde over kinnbenene
tydet på små evner, men det ble motsagt av det umiskjennelige uttrykk av lurhet i de små, spillende
øynene og av den inkarnerte bondefulhet som preget seg i rynker og minespill. Klærne hennes tydet på
at hun kom fra et nordligere bygdelag; ansiktet og hele hennes fremtreden røpet signekjerringen, eller
i det minste den omstreifende fantekjerring, snart frekk og uforskammet; snart ydmyk og smiskende,
alt etter omstendighetene” (“En signekjerring”)
• Det finnes ni slags svekk, bla trollsvekk, vass-svekk, liksvekk. Det er utrolig mange måter et spebarn
kan få svekk på: ved å seile over et vann, tas forbi et berg eller en kirkegård, høre en lom skrike - men
så lenge man leser over det, bør det gå greit. Liksvekk kureres ved å begrave en bylt med tøy med
arvesølv på, så de døde tror de har fått barnet.
• Støping: Man tar vindusbly som er skrapt av kirkevinduer i syv kirkesogn om natten, og nordrennende
vann som må hentes ved midnatt. Vannet has i en bolle, og en brødleiv med et hull i legges over. Blyet
smeltes, og signekjerringen ser på solen, tar støpeskjeen og heller blyet gjennom hullet mens hun
messer (se under). På formen blyet tar, kan man se hvilken form for svekk det er snakk om, og kan
handle deretter.
"Jeg maner for svik og jeg maner for svekk;
jeg maner den bort, jeg maner den vekk;
jeg maner den ut, jeg maner den inn;
jeg maner i vær, og jeg maner i vind;
jeg maner i syd, og jeg maner i øst;
jeg maner i nord, og jeg maner i vest;
jeg maner i jord, og jeg maner i vann;
jeg maner i berg, og jeg maner i sand;
jeg maner den ned i en olderrot;
jeg maner den inn i en folefot;
jeg maner den inn i helvetes brann;
jeg maner i nordenrinnendes vann;
der skal den ete, og der skal den tære;
til mén for barnet skal den inte være."
(Asbjørnsen & Moe: “En signekjerring”)
Skjebne
Skal skjebne være med? “Den drukner ei, som henges skal”. “Tiden er kommet, men ikke mannen”: en
reisende hindres fra å dra over Randsfjorden, og får spasmer, men når de gir ham litt å drikke fra fjorden,
dør han. Han skulle drukne.
Roller
Det er mange forskjellige folketyper som råker rundt i Europa på denne tiden. I storbyene finner man flust
av mer eller mindre kyniske internasjonale handelsmenn; adel fra forskjellige nasjoner bor her, og kommer
på visitter til sine slektninger; veldannede prester og folkelige klokkere driver sin gjerning i bykirker og

ygdehus; skrivere og administratorer fører manntall og politikk; fattige skolemestere sliter sine skosåler
på vei fra gård til gård; buskbrynte jegere farer rundt i fjellheimen på søken etter rein og gråbein; poeter og
diktere synger sanger til landets eller vinens pris; salmesyngende biskoper bekjemper Gamle-Erik på
landeveiene; fiskere seiler over speilblank sjø og håper skyene i det fjerne ikke varsler storm; tatere lever
det frie liv og forsøker å holde seg unna lovens lange arm. Forfattere skriver, svindlere svindler, døgenikter
driver dank. Plankekjørere slåss og drikker, skattegravere ser etter blått skinn i sankthansnatten,
uniformerte løytnanter imponerer ungpikene.
Og under alt dette, på den andre siden av torven, lever tusser og vetter. Gardsnisser jobber for grøt og
sjeler; gardvorder og troll slår hverandre om skallen med trestubber og staurer; dauingene går til
midnattsmesse; huldrene drar på frierferd til seterjenter og gardsgutter; Kongsbergkongen holder seg for
ørene når de sprenger løs nok en steinblokk fra taket hans.
Det er mye å velge mellom for spillerne, og det er to forskjellige måter å velge seg en rolle på.
Ferdigroller
Den raskeste måten å komme i gang på er å la spillerne velge seg hver sin ferdigrolle, fra listen under.
Disse ferdigrollene krever ikke mye arbeid - de kan spilles rett fra arket, uten videre dikkedarer, og er klare
til å hoppe rett inn i eventyret. Du må bare gi spilleren en kopi av det ferdige rollearket (og litt tid til å lese
gjennom det).
Men hvis spilleren har lyst, kan han eller hun forandre på ferdigrollen. Forandringer spillerne kan gjøre
uten videre er: å bytte ut opp til to ferdigheter med andre ferdigheter; å legge til opp til to poeng på en
egenskap (og dermed trekke fra to poeng fra en annen); å legge til et par personlige eiendeler (ikke for dyre
eller tvilsomme); å skrive inn litt flere detaljer i rollehistorien; å forandre på utseendet og klærne (med
måte).
Hvis det skal gjøres noen større forandringer, bør spilleren snakke med deg først; det er opp til deg hva
som er lov, men som en hovedregel kan du godta det meste, så lenge det ikke er noe som kommer i veien
for gruppen, eller gjør at de andre spillerne føler seg urettferdig behandlet. Det bør heller ikke være for
usannsynlig. Slik sett er det greit nok om en bonde for eksempel har en fin ridehest, som presten gav ham
som bytte mot en tjeneste; eller om en adelskvinne har lyst å være søsteren til den tidligere spanske
kongen. Men en fisker som har et arsenal med hundrevis av svenske rifler i kjelleren, eller en tater som er
moren til Napoleon, bør du ikke uten videre tillate.
TIPS: Legg merke til hvilke forandringer spillerne gjør, og noter dem til senere. Dette kan være gode
innfallsvinkler til eventyr og småintriger som dukker opp. Hvis rollepersonen har en hest han fikk av
presten, kan det hende at hesten var med føll, og presten kommer for å kreve inn avkommet; eller at hesten
hadde blitt lært opp til bare å lystre ordrer i form av bibelvers; eller at prestens vakre datter kommer innom
av og til for å se til sin favoritthingst. (Hesten, altså).

Prest
“Vær ikke redd, mitt barn; thi herom taler skriften, og den taler godt. Lad mig berolige ditt hamrende
hierte med en salme. For, som Peter Dass sagde i sin tid, da Gamle-Erik stod ved hans port...”
Presten er en klippefast troende. I et land fullt av gammel overtro og nyere rasjonalisme holder han fast på
sin pietistiske tro, og med et angelisk smil bekjemper han ondskap og vranglære der han finner dem. Han
har alltid et passende bibelvers klart for enhver anledning, og vet å sette sammen en preken som kan
brenne gudfrykten inn i det mest forbarkede sinn.
Men presten er ikke bare en religiøs figur. I små bygdesamfunn er han ofte den eneste med noen form for
utdannelse og bokkunnskap, med tilgang på moderne medisiner og legemidler. Han hjelper sin flokk med å
organisere prosjekter når alle står samlet. Og kirken er et viktig samlingssted hvor bygda møtes i krisetider
- oftest under prestens ledelse.
Prestens hovedmål er å tjene Herren sin Gud, og Jesus Kristus. Han har viet sitt liv til religionen, og følger
bud og bibel så godt det lar seg gjøre for et menneske. Skal du spille en prest, må du til enhver tid huske at
han vil gjøre det han kan for å sikre Guds helligdom på jord - det være seg å konvertere hedninger eller
beskytte presteskapet. Men, selvsagt, han er bare et feilbarlig menneske...
En godt voksen og velfødd mann i sin beste alder, med runde briller og kraftige kinnskjegg.
* Presteklær?
Prest
Styrke 5 Prestelærd (+2) Fiske (med stang)
Standhaftighet 6 Disputas Politikk
Smidighet 4 Sang Terrengkunnskap (bygda)
Status 7 Tysk Rytter

Offiser
“Da så jeg det var som en skog som vokste opp av åsen - det var geværmunningene til hæren som kom
imot oss. Kapteinen ropte ‘Spar jeres krut, mænd’, og kastet seg på hesten og stakk. Dermed la jeg meg
ned bak en kampestein og siktet på den første av dem.”
Offiseren - en løytnant eller sersjant - har vært igjennom ild og vann. Han er en uredd og kampklar mann,
alltid forrerst i frontlinjen, som aldri slår retrett eller dukker for fiendens ild. I hvert fall høres det slik ut
når han forteller, og det er ingen tilstede som kan avkrefte hans historier. Men man merker seg kanskje at
de blir litt sterkere og mer dramatiske fra gang til gang.
Offiseren er glad i sitt land, og lojal til sine overordnede. Han gjør det Danskekongen befaler; og om han er
uenig med en avgjørelse, holder han klokelig munn. Men nå er det en stund iden han har vært i et slag, og
som en handlingens mann blir han litt rastløs. Spenningen søker han ofte i godt lag, når han over en seidel
kan fortelle historier og skrøner med sine kamerater.
Han er en galant og veloppdragen mann, og føler seg som best når han kan beskytte de svakere mot urett
og fare. Lømler og rakkerpakk som plager egnens unge piker får med ham å bestille - de får smake neven,
og kommer sjelden tilbake etter mer. Dette har gitt ham mange venner, og ikke så få fiender. Han inviteres
gjerne til sosiale evenementer, og er en populær kavaler når det spilles til dans.
Offiseren har en kort, rufset pannelugg, og hans mannhaftige kraftige hakeparti stikker fram under en stiv,
svart bart som alltid holdes nyfrisert og rett. Under den høye pannens stolte hvelving er de blå, stikkende
øyne som aldri viker for en annens blikk.
Offiser
Styrke 6 Skyte folk (+2) Svir
Standhaftighet 7 Strategi og taktikk Politikk
Smidighet 6 Rytter Finne spor
Status 5 Skyte dyr Gårdsdrift

Omstreifende tater
“Lensmannen forstår, jeg har aldri truffet denne herremannen før. Gi’ dero suta i voldron i bængelske bau
attmed bula til sastra bæng! Hva? Nei, jeg snakket bare til min bror her. Å nei, det ville ikke falle meg inn
å tale ondt om lensmannen.”
Tateren er ikke så slem som de skal ha det til. Han lever fritt under åpen himmel, reiser fra sted til sted og
nyter den frie natur. Om han er svart som muld, som sangen sier, er hans sjel hvit som sneen, og hans
hjerte banker kraftig i hans bryst, stolt av å være romani.
Men hans livsstil passer ikke alltid inn i bondesamfunnet. Han blir sett på med mistro og fordommer.
Kommer han til et sted hvor han ikke er kjent, får han raskt skylden for ekte og innbilte ugjerninger; er det
et tyveri i bygda, skylder man først på tateren, kjatko. Når han likevel får skylden for alt, er det da rart at
han en gang i blant tar seg mer til rette enn han burde, og kommer ubedt til bryllupsfest, eller låner noen
egg eller en høne hos en goshvardo buro?
Tateren har likevel et slags sosialt nettverk. Mye som han setter pris på sin individualisme og egenart,
hender det ofte at han reiser i lag med andre - gjerne tatere, men også andre som ikke helt passer inn. For
en utenforstående kan det virke som de alle er i slekt - og det er kanskje ikke så langt fra sannheten.
Taterne er derfor veldig solidariske, og vil nesten alltid støtte opp om og dekke for hverandre. Om tateren
av og til skjennes med sin søster, eller slåss med en fetter, betyr det lite eller ingenting hvis lensmannen
kommer og spør etter dem.
Tateren lever fra dag til dag, fra hånd til munn, og trives med det. Han tjener ingen andre herrer, og trenger
ingen knagg å henge sitt liv på; framtiden for ham er en evig reise.
Klærne hans er slitte og fillete, men gjerne fargerike og dramatiske. Hans sorte hårtuft lar seg ikke temme;
sorte øyne under buskete bryn skremmer barn og kvinner; det brede ansiktet markeres av de høye kinnben.
Han er kort av vekst, men kraftig og rask. På lommen har han alltid en kniv, og gjerne en flaske med
“meddisin”.
Omstreifende tater
Styrke 6 Taskenspiller Forkledning Sang
Standhaftighet 6 Svir Knivslåssing Språk (Romani)
Smidighet 7 Finne spor Matlaging
Status 3 Fiske (med stang) Rytter

Fisker
“Jau. Hm? Jau, jau.”
Prate, det kan de gjøre de som ikke har vett til å tie stille. Ute på skøyta er det ikke tid til å la slarva gå, og
når brottsjøene kommer inn er det ikke ørens lyd - kanskje et rop i ny og ne kommer over bølgebruset. Men
en sjelden gang kommer han på gli, og prater villig vekk; og da kommer de merkeligste historier fram - om
draugen og nøkken, om skarver og sjøormer, og om alt som har med havet å gjøre. Og i rorbua hender det
fiskerne møtes og tar en dram og deler historier seg imellom.
Fiskeren har i generasjoner hentet mat fra havet - ikke bare til seg og sine, men også til salg nedover kysten
og til utlandet. Mange land har spist godt av norskefisken. Men når det blir sult i landet, har de fått noe
igjen? Når de store kriger er det de små som tar støyten, må vite. Ikke for det, det er ikke mening i å klage,
en stakkar skal være glad for det han har, og takke sin Gud hver dag for at han har liv og helse. Men det er
nå likevel for gæli.
Hvor fiskeren enn går, ser man pipa først; snadden er alltid i munnviken, tent eller ikke. Skjegget følger
like etter, ukjemmet og sjelden stusset. Sydvest og oljejakke har han på til havs, men på land er det vest og
vadmelsjakke som holder kulda ute. Hans øyne er grå som havet, og er like uutgrunnelige; ofte virker det
som han ser rett forbi alt, med blikk og tanker fokusert på en fjern horisont.
Fiskeren har en gang sett underjordiske - om det er draug, nisse eller trollkjerringer, er opp til spilleren;
men det vil si at han bare trenger å kaste mot sin Standhaftighet to ganger til før han er vant til slikt (se side
XXX). Han har også en gang vært i livsfare, nær drukningsdøden; samme regler gjelder for dette (se side
XXX).
Fisker
Styrke 7 Fiske (med båt) (+2) Terrengkunnskap
(kysten)
Standhaftighet 6 Sjøfart Geografi
Smidighet 4 Sang Språk (engelsk)
Status 5 Knivslåssing

Bondesønn
“Etter at han Pål fikk halve garden, og han Per fikk halve det som var igjen og resten av kyra, vart det ikke
mye igjen til meg. Så jeg pakka nistesekken og tok med meg tollekniven og la i veg med de gamle støvlene
hass bestefar, og her er jeg nå.”
Som yngste sønn av en fattig bonde er det ikke mye man får med seg når man kommer til verden. Men et
uknekkelig humør og et kvikt sinn er to gaver som ikke alle er forunt, og denne gutten vet å glede seg over
dem. Slik sett har han medgang; for hvilken bygd han kommer til er det alltid sengeplass og grøt å få for en
glad vandrer, og han kan snakke seg ut av det meste som skulle skje ham imot.
Men er man ute og frister lykken, kan man ikke hjelpe for at man krøsser en og annen; om bondesønnen
mest har skaffet seg venner der han har fart fram, er det ikke fritt for at han har trødd noen for nære.
Spilleren må velge en person som har lagt bondesønnen for hat, og to personer som har gitt ham sitt
vennskap. Snakk gjerne med spillederen om dette.
Bondesønnen er ikke ute bare for moro skyld; han er ikke en fri fant, og vil nå helst finne et sted å slå seg
ned - om det så er med en prinsesse og et halvt kongerike, eller med gård og godkone. Han prøver å spare
opp nok penger til å kjøpe seg litt land og et hus, men det er ikke mye penger i landet, så det går langsomt.
Han er en lyslugget kar, med store blå øyne og et lyst åsyn. Klærne er ikke de beste, de er lappet både her
og der, men de er da sterke og varme nok for en vandringsmann. Litt mager er han, men rak i ryggen og
klar i blikket. Ryggsekk og staur er hans faste følgesvenner når han legger ut på tur.
Bondesønn
Styrke 5 Gårdsdrift Rytter
Standhaftighet 7 Terrengkunnskap (+2) Skyte dyr
Smidighet 6 Spiselige røtter og bær Dikter
Status 4 Fiske (med stang) Sjøfart

Signekjerring
“Til doktoren? Tvi! Nei, gå til doktoren for detta, det skulle vel Fanden. Ikke kan vel han hjelpe med slikt,
og ikke vil han heller, så lenge det bare er for en fattigfant. La meg nå få i meg denne kaffedråpen, så skal
jeg til. ...har du arvesølv?”
Signekjerringen har kunnskap. Kunnskap om de underjordiske, om byttinger og svekk, om støping og
krikling. Hun vet mer enn de fleste tør kjenne til; noen vil kalle henne en trollkjerring, men det er ikke med
rette, for signekjerringen bruker sin kunnskap til godt, og skader ingen med sine kunster. Stort sett.
Hun stoler ikke mye på prest og doktor, og har lite til overs for de som ikke tar henne alvorlig. For de som
ikke vet hva de snakker om finner det lett å drive gjøn med en signekjerring, og de som har vært på skoler
og universitet og lest bøker fra England og Frankrike tror de vet alt mellom himmel og jord. Kan så være
det, men det finnes ting både i himmelen og under jorda, og det er disse signekjerringen kjenner til.
Signekjerringen nyter likevel en viss status hos folk flest; for hvis doktoren ikke kan hjelpe, springer
bondekonene til henne om råd. Og det er nok av dem som stoler mer på de gamle måtene enn de nye. Det
er kanskje mest derfor doktoren ikke liker signekjerringen: fordi hun stadig har makt i bygda, som han ikke
kan gjøre noe med. Presten sier hun driver med svartekunster; men det er ikke sant, for i nesten alt hun
gjør, korser hun og leser Jesu navn over de hun hjelper. Likevel, det er ikke fritt for at hun har hørt ett og
annet om hvordan man skal få Gamle-Erik til å gi en håndsrekning...
Signekjerringen prøver i ett og alt å få en høyere stjerne; hun vil ha tilbake den statusen hun hadde før, og
ser gjerne at doktor og prest blir hjulpet av sin høye hest. Hun er alltid på jakt etter mer kunnskap, og
holder tett på det hun kan: en regle kan byttes mot en annen, og det er ikke fornuft i å gi dem bort for
ingenting.
Hun er gråhåret og mørk, med buskede øyenbryn og en lang bulkete nese, lav panne og brede kinnbein.
Hun har en bunad fra (XXX sted i nord-Norge), velholdt og ordentlig. I en liten skinnpung bærer hun på
sine skatter: Bein fra dyr og fisker, sølv fra kirkevinduer og arvesølv, jord fra kirkegården hentet på en
torsdagsnatt, kanskje en liten flaske opium, noen tørre planter og røtter.
Signekjerringa har sett de underjordiske to ganger - det er opp til spilleren å avgjøre hvor og hvordan, men
det gjør at hun bare trenger trille mot Standhaftighet en gang til før hun er vant til dem (se side XXX).
Signekjerring
Styrke 5 Signekunster (+2) Terrengkunnskap (bygd)
Standhaftighet 7 Taskenspiller Finne spor
Smidighet 6 Kleslaging Disputas
Status 4 Spiselige røtter og bær

Engelsk ung dame
“Vi vudd' sjå how det ser ut til fjells, og så vudd' vi skuder rein. Men Gud fordumme denne huldrepakk
som fortrollede min gevær! Den reinbukk skal jeg få i morgen, om det blir min siste jakt!”
Hun har kommet over havet helt fra London for å tilbringe litt tid i dette “nudelige” landet, hvor hun har
hørt at det er gode jaktforhold og mye vilt. Lady’en er fascinert av Norge og dets pittoreske bønder og
særegne skikker, men blir lett utålmodig av de til tider uverdige forholdene hun må leve under; man må
kunne kreve en viss standard. Og en viss respekt fra lokalbefolkningen. Men bevares, hun er da tolerant.
Hun har både slektninger og venner i Christiania, og har tilbrakt tid hos borgerskapet der; det er interessant
å diskutere internasjonal politikk og utvikle sine liberale ideer om dette og hint. Men det er også
forfriskende å komme litt ut av byen og opp i de “huie fjell”, hvor luften er klar og kald - noe ganske annet
enn London! - og man kan se fra horisont til horisont uten at det finnes et menneske i sikte. Lady’en har
etterhvert begynt å se Norge fra et litt annet lys - ikke bare som en litt steinete og kald del av Danmark,
men nesten som et land in its own right.
Hun har en ensporet tankegang, og når hun har satt seg noe fore, er det vanskelig å få henne på andre
tanker; spesielt når det gjelder jakt og diskusjoner - hun kaster seg inn i begge deler med stor entusiasme,
og gir seg ikke før hun lukter blod.
Kledd i en smart, skreddersydd drakt for friluftsaktiviteter, med sin trofaste børse under armen. Fra under
en grønn hatt slynger en lang, rød flette seg nedover ryggen hennes, og hennes bleke hud er dekket av et
mønster av fregner. Oppstoppernesen gir henne et noe nesevist utseende.
Engelsk ung dame
Styrke 5 Skyte dyr (+2) Kleslaging Språk (fransk)
Standhaftighet 6 Språk (dansk) Geografi
Smidighet 5 Etikette Politikk
Status 6 Finne spor Historie

Svermerisk dikter
“Aah, hvor de høie Fjeldtinde lokker denne Længsel fram i mit Bryst! Som Blækket flyder fra min Pend,
slik flyder ogsaa Blodet fra mitt Hierte naar jeg tænker paa ham, min dyreste Skat. Men saa falder mine
Øine paa Bækkeblommen, og dens gyldne Aura sender Straaler av Glæde giennem min Digter-sjæl.”
Dikterpiken kommer fra en god familie. Hennes manerer er upåklagelige og hennes tale dannet. Men rett
som det er får hun et blikk i øynene som sier at hennes sjel er et annet sted, på vei mot høyere sfærer; da
springer hun for å hente blekk og fjærpenn; eller - hvis hun er i godt lune - deklamerer hun enkelte
inspirerte strofer, som om musene* skulle talt med hennes lepper.
Dikteren har en sart sjel; hun ser skjønnheten i alt levende, og tåler ikke å se at en naturens skapning lider.
Samtidig har hun en indre styrke som gjør at hun ikke behøver bry seg om hva omverdenen syns. Hun
følger sine egne stier, og de snevre regler som gjelder for borgere og bønder, bryter hun ut av - som en
spirende vårblomst sprenger sin frøkapsel.
Hun er alltid på søken - etter skjønnhet, sannhet, kjærlighet og rettferdighet, etter frihet og lidenskap,
kanskje etter noe som ikke finnes her på jorden. Derfor er hun alltid åpen for nye erfaringer, og griper
muligheten til å oppleve nye ting, treffe nye mennesker, se nye steder.
Dikteren er velkledd, og går gjerne i lange og side kjoler; men hun slenger på seg klærne uten tanke for
orden, og lar ofte det lyse håret henge fritt og løst over skuldrene. Hennes delikate hender er som regel
merket av svarte blekkflekker. Hun smiler mye, og snakker gjerne med sitt kjæledyr: Spilleren kan velge
hva hun har med seg - en katt, en geitekilling eller en spurv med en knukket vinge.
* De greske muser, altså. Ikke smågnagere.
Svermerisk dikter
Styrke 4 Dikter (+2) Språk (engelsk) Sang
Standhaftighet 6 Disputas Teaterkunst
Smidighet 6 Historie Geografi
Status 6 Språk (fransk) Etikette

Bondefanger
“Jovisst vil je følje deg på veien, Jonas Nuten! Berre ta deg en klunk tel av lerka, så er vi framme på
marknaden før du vet ordet av det. ...søv han? Hehehe. Du lyt passe bære på sølvet ditt, Jonas Nuten. Je
får gi meg i vei sjølv.”
Bondefangeren er en sleip og litt skøyeraktig kvinne som ikke tar så alvorlig på tingene. Spesielt ikke
andres ting. Hun lever av lurendreieri og taskenspill, av småsvindel og fanteri og folks dumhet. Men for
henne er ikke hovedmålet å tjene seg rik: hun tar bare det hun trenger - og kanskje litt mer, hvis offeret har
nok å rutte med. Nei, bondefangeren har faktisk en viss yrkesstolthet. Det er om å gjøre å lure folk slik at
de ikke vet det selv, slik at hun går ustraffet hen og offeret ikke føler seg snytt.
Likevel krever hennes livsstil at hun ofte flytter på seg. Bondefangeren er gjerne del av en reisende trupp -
det være seg et spellemannslag eller en vekkelsesmisjon. Det er ikke alltid hennes reisefølge vet hva hun
driver med; hun kan gjerne gjøre ærlig arbeid på si’ - men hvis muligheten til et godt bedrageri byr seg,
faller hun for fristelsen med et plask.
Men bondefangeren har faktisk et mål med det hun gjør. Dette kan spilleren selv bestemme - det være seg å
finne tilbake et familiemedlem, ta hevn på en høytstående person, eller bare å gjøre et stort nok varp til å
kunne leve på det resten av sine dager.
Bondefangeren er en kort, litt lubben og godslig dame. Hun har et humoristisk og troskyldig utseende, og
snakker enkelt og liketil, uten store ord og fakter. Utseendet skal bedra! Klærne hennes skifter fra uke til
uke; hun er dyktig til å forkle seg, og har et bredt repertoare å spille på.
Bondefanger
Styrke 5 Taskenspiller (+2) Terrengkunnskap
Standhaftighet 7 Finne spor Signekunster
Smidighet 6 Spiselige røtter og bær Svir
Status 4 Forkledning (+2)

Egne roller
Har spillerne dine lyst til å lage egne roller, er det ingenting i veien for det. Det gjøres slik:
1. Skriv en rollehistorie. Finn ut når rollepersonen er født, og tenk gjennom hva han eller hun har opplevd
siden da. Hvem har RP’en truffet? Har det ført til fiendskap eller vennskap, kjærlighet eller sjalusi, kamp
eller blodsbånd? Hvor har RP’en vært - i hvilke land og byer, i hvilke ærend, på leting etter noe, på flukt
fra noe? Hvor er RP’ens slekt, hva driver de med?
TIPS: Hvis du vil, kan du gjøre dette til et såkalt førspill. Det vil si at du tar for deg en og en spiller og
rollespiller gjennom en del av bakgrunnen til rollepersonen. I stedet for at spilleren bare skriver “fikk
trening i nasking hos småkriminelle i København”, kan du finne på en episode eller to fra denne delen av
rollepersonens fortid, og spille gjennom episodene. Dette gjør at bakgrunnen blir mye mer levende.
2. Beskriv rollepersonen nå. Hva liker han/hun å gjøre? Hvilket yrke har han/hun? Hvor er RP’en, i
hvilken situasjon? Hvilke evner og ferdigheter har RP’en?
3. Sett ut poengsummer på evner, og velg ferdigheter. Spilleren har 22 poeng å fordele på de 4
egenskapene; ingen egenskap kan ha mer enn 9 poeng. (Hvis spilleren vil, kan han/hun trille terninger for
egenskapene i stedet; denne metoden kan gi mer eller mindre poeng enn den andre. Spilleren triller 2
terninger (husk at seksere er null) og trekker fra 1 poeng for hver egenskap). Deretter kan spilleren velge ut
10 ferdigheter (noen ferdigheter, markert med en stjerne, teller for to; velger spilleren en ferdighet med
stjerne på, teller det som at han/hun har “brukt opp” to ferdigheter). Hvis spilleren ønsker det, kan han/hun
bruke 1 ferdighet på å få 2 poeng mer i en valgfri ferdighet; ingen ferdighet kan økes med mer enn 2 poeng
på denne måten.
4. Tegn rollepersonen. Det trenger ikke være et kunstverk, men spilleren bør forsøke å lage en skisse av
ansiktet og kanskje klærne til RP’en.
Eksempel: Gyri Svartmyra er en signekjerring fra Trondheim. Spilleren hennes har lyst at Gyri skal være
et tøft kvinnfolk, uredd og rappkjeftet. Hun velger derfor å gi Gyri mange poeng i Standhaftighet (8). Som
signekjerring og omflakkende er ikke Gyri så godt ansett i bygda; derfor passer det å gi henne lav Status
(3). Smidigheten hennes er det ingenting i veien med - Gyri skal være kjapp som ei lita rotte, og får derfor
en god poengsum i Smidighet (7). Resten blir satt på Styrke (4) - Gyri er ikke kraftig bygd.
Blant ferdighetene er Signekunster, som teller for 2 ferdigheter; derfor har hun bare 9 ferdigheter i alt.
Gyri Svartmyra
Styrke 4 Svir Finne spor Taskenspiller
Standhaftighet 8 Signekunster Forkledning
Smidighet 7 Spiselige røtter og bær Sang
Status 3 Knivslåssing Matlaging
Eksempel: Løytnant Askildsen er en ferskbakt offiser fra Drammen. Spilleren hans ser gjerne at løytnanten
er både kraftig og modig, men har ikke lyst at det skal gå for mye på bekostning av hans anseelse, og vil
heller ikke spille en løytnant som ikke klarer å holde bajonetten rakt. Han velger derfor å gi Askildsen
gode summer i Styrke (7) og Standhaftighet (6), uten å ta i for hardt; han har da 9 poeng igjen, og etter å
ha brukt 5 på Status, har han igjen 4 å bruke på Smidighet. Det kan han leve med.
Askildsen har også valgt en dyr ferdighet - Gårdsdrift. I tillegg har han valgt å være ekstra god i Strategi
og Taktikk, slik at han får 2 ekstrapoeng der. Derfor har han også bare 9 ferdigheter. Han har så vidt lov å
velge Etikette, ettersom han har 5 poeng i Status.
Løytnant Askildsen

Styrke 7 Strategi og taktikk (+2) Kleslaging (uniform)
Standhaftighet 6 Skyte folk Engelsk
Smidighet 4 Rytter Gårdsdrift
Status 5 Dikter Etikette
Rollepersonen
Rollepersoner har fire egenskaper. Dette er viktige trekk ved personen, som tildels er medfødte og tildels
brakt av erfaring, og som er vanskelige å forandre på. Disse egenskapene kalles: Styrke, Standhaftighet,
Smidighet og Status. Hver av disse egenskapene har en poengsum fra 1 til 10, som viser hvor RP’en ligger
på skalaen.
Sum Styrke Standhaftighet Smidighet Status
1 Som en femåring Nervevrak Spastisk Landsforræder
2 Krøpling Kraftige fobier Kan ikke gå Tatertyv
3 Svakelig og spinkel Fryktsom Utrolig klønete Plankekjører
4 Svak Nervøs eller apatisk Klums Signekjerring
5 Middels Middels Middels Leilending, fribonde
med liten gård
6 Sterk Bestemt Fingerferdig eller
smidig
Storbonde
7 Sterk som en sjømann Modig eller våghals Atletisk og grasiøs Handelsmann,
embedsmann,
8 Sterkeste smeden i Bein i nesa og ikke Kjapp som lynet Prest, handelsmagnat
mils omkrets
redd for skrømt
9 Kan løfte en hest Kjent for sitt heltemot Beste hallingkast i
manns minne
Dansk adel, biskop
10 Trollstyrke Vet ikke hva frykt er Gamle-Erik Konge eller keiser
De forskjellige egenskapene brukes oftest sammen med ferdigheter (se avsnittet Ferdigheter, under), men
brukes noen ganger for seg selv, i spesielle tilfeller:
Styrke
Styrke brukes når en rolleperson blir syk eller skadet: hvis løytnanten blir skadet i et slag, eller
signekjerringen faller i det isnende havet, vil de miste styrke-poeng. Disse poengene får RP’en tilbake
senere, etterhvert som kroppen leger seg, men i mellomtiden brukes den lavere Styrke-verdien for alle kast
og lignende.
Eksempel: Når løytnant Askildsen med Styrke 7 får et bajonettstikk i skulderen og mister 3 Styrke-poeng,
teller det som at han har 4 i Styrke inntil han blir bedre; hvis han underveis for eksempel må dytte løs en
vogn som står i gjørma, får han bare bruke en Styrke-verdi på 4 når terningkastet kommer.
En rolleperson får tilbake 1 poeng Styrke hver uke som går forbi. Hvis skaden blir forbundet eller
behandlet på annen måte, får RP’en tilbake 1 poeng med det samme (dette kan bare gjøres en gang pr.
skade). Hvis skaden ikke forbindes i det hele tatt, får RP’en tilbake Styrke bare halvparten så fort - 1 poeng
annenhver uke.
Eksempel: Løytnanten - som har Styrke 4 på grunn av skaden - får såret sitt forbundet av en feltskjær. Han
får tilbake 1 Styrke med det samme, og har nå 5 poeng; hver uke vil han få tilbake 1 poeng. Hadde han
ikke fått skaden forbundet, hadde han hatt 4 poeng, og fått tilbake 1 poeng annenhver uke.
Skulle en rolleperson miste alle Styrke-poengene sine, er vedkommende dødelig såret. RP’en besvimer, og
vil dø hvis han/hun får mer skade, eller ikke forbindes innen en time. (En rolleperson med 0 Styrke-poeng
får ikke igjen 1 poeng når han/hun forbindes - bare tiden kan helbrede slike harde sår). Det går ikke an å få

mindre enn 0 Styrke-poeng; selv om en RP mister flere poeng enn han/hun har på ett slag, teller det som at
RP’en nå har 0 poeng.
Eksempel: Løytnantens våpenbror blir truffet av en granat. Våpenbroren har 6 i Styrke, og granaten gjør 8
poeng skade. Selv om granaten gjør mer skade enn våpenbroren har Styrke, teller det som at han nå har 0
poeng i Styrke. Skulle han få mer skade, vil han dø umiddelbart. Heldigvis er løytnanten der, og forsøker
som best han kan å fjerne splinter og forbinde sår; våpenbroren får ikke tilbake noen Styrke-poeng, men
overlever.
Standhaftighet
Standhaftighet brukes når en rolleperson kommer i bestemte skremmende situasjoner. De vanligste
situasjonene er livsfare og skrømt; hvis RP’en kommer ut for andre like redselsfylte ting, kan samme regler
brukes for disse situasjonene.
Den første gangen en RP havner i livsfare (konkret - for eksempel hvis noen holder på å stikke RP’en ihjel,
eller hvis en granat går av like ved RP’en i et slag), eller den første gangen en RP ser noe overnaturlig
(troll eller lignende), triller spilleren mot RP’ens Standhaftighet. Klarer RP’en kastet, klarer han/hun å
holde maska; hvis ikke, mister RP’en 1 poeng i Standhaftighet, og blir redd - sannsynligvis slår RP’en på
sprang.
De to neste gangene rollepersonen havner ut for en lignende situasjon, gjør spilleren det samme (kaster mot
Standhaftighet), og de mulige resultatene er de samme (RP’en holder stand eller blir redd og mister 1
Standhaftighet). Men etter den tredje gangen slipper spilleren å kaste lenger - selv om RP’en kanskje er
redd enda, har han/hun taklet situasjonen.
Skulle spilleren kaste dobbelt-0 på kastet, får RP’en panikk, og er helt ute av kontroll; dette er ikke noe
hyggelig syn, og andre RP’er som må kaste mot Standhaftighet i samme situasjon, må trekke fra 1 på
Standhaftighets-verdien for hver paniske person i nærheten.
Skulle spilleren kaste dobbelt-1 på kastet, er RP’en stålkald. Andre RP’er som må kaste mot Standhaftighet
i samme situasjon, får legge til 1 på verdien for hver stålkalde person i nærheten. Og neste gang RP’en
havner i en slik situasjon, teller hans/hennes Standhaftighet som 2 poeng mer.
Er det flere RP’er som skal kaste for Standhaftighet i samme situasjon, kaster man først for den med høyest
Standhaftighet.
TIPS: Skriv gjerne ned på rollearket hvor mange ganger rollepersonen har truffet skrømt, og hvor mange
ganger han eller hun har vært i livsfare. Hvis spilleren også skriver ned litt om situasjonen det skjedde i, er
det lettere å huske senere.
Eksempel: Gyri Svartmyra og løytnant Askildsen er av en eller annen grunn alene sammen i et bondefjøs
sent en midtsommernatt. Plutselig hører de en lyd - det er noen som banner og steiker; og fram fra en
høyball kommer en liten kall, med svære glødende øyne, håret og lodden over det hele. Han hytter med
neven. Gyri har sett underjordiske to ganger før; Askildsen aldri. Begge to må trille for Standhaftighet -
Gyri først, for hun har mest (8 poeng mot Askildsens 6). Hun triller 7, og klarer seg fint, selv om hun ikke
liker nisser noe stort. Askildsen triller 4, og har heller ingen problemer med å stå sin mann. Siden Gyri nå
har sett underjordiske tre ganger, trenger hun ikke trille mot Standhaftighet neste gang hun ser noen;
Askildsen, derimot, er ikke så erfaren på dette området, og må trille neste gang.
Eksempel: Askildsen og Gyri blir etterfulgt av fem ukjente menn som vil ta livet av dem. De løper alt de
kan, men de ukjente nærmer seg, med høygafler og hallingkniver klare til hugg - våre venner er dessverre
ubevæpnet. Til slutt blir de trengt oppi et hjørne. Det går stygt for seg: Tre menn kaster seg over
løytnanten, mens signekjerringen blir angrepet av to stykker. Gyri har ikke vært med på noe slikt før; ingen
har noengang vært ute etter livet hennes. Hun må trille mot Standhaftighet - og triller to seksere: Panikk!

Askildsen må også trille, og får nå ett poeng mindre på Standhaftighet fordi Gyri er i panikk ved siden av
ham. Han må få under 5 - og klarer det såvidt. Han forsøker å rope til Gyri at de skal stå rygg til rygg,
men hun fekter skrikende med armene og klarer bare sette seg til nødverge. En kinkig situasjon! (Men ikke
bli bekymret - det hele ordner seg).
Status
Status er noe man som oftest legger merke til hos andre; det kan være vanskelig å skjule sin status - den
går igjen ikke bare i klær og tittel, men i kroppsholdning, språk, ideologi og til tider også hud- og hårfarge.
Derfor vil folk ofte vite automatisk omtrent hvor på den sosiale rangstigen andre står. Det er ikke alle som
legger like stor vekt på Status, men den er vanskelig å unngå helt.
TIPS: Hvis spillederen har lyst, kan han/hun sette spillerne med lavest Status-poeng lengst borte fra seg
ved bordet, og de med høyest Status kan sitte nærmest.
En rolleperson kan forsøke å forkle seg (husk å kaste terninger); hvis RP’en klarer det, kan han/hun endre
sin tilsynelatende Status med like mange poeng som han/hun klarte terningkastet med. Hvis Gyri
Svartmyra for eksempel har Status 3, og klarer et Forklednings-kast med 2 poeng, kan hun senke Statusen
til 1 eller øke den til 5. En slik forkledning varer ikke evig; tiden er avhengig av hvor stor forandring det er
- 1 poeng varer en dag, 2 poeng varer en halv dag, 3 poeng et par-tre timer, 4 og fler poeng varer omtrent
en time. Når tiden er ute, kan RP’en forsøke å holde maskeraden gående; da er det på tide med et nytt
Forklednings-kast.
Eksempel: Etter at skurkene i forrige eksempel plutselig besinnet seg, ba pent om unnskyldning og dro
hjem for å male om stua (det var det jeg sa, det kom til å gå bra), finner Gyri ut at det kan være lurt å
holde en litt lav profil - eller rettere sagt: En høy en. Hun forsøker å forkle løytnanten; hun triller 4 mot
hans Status på 5 - dette går jo riktig bra! Hun klarte kastet med 1 poengs margin, og får derfor lov å øke
Askildsens (tilsynelatende) Status med 1 poeng. Han ser nå ut som en Status 6 storbonde.
Ferdigheter
Rollepersonen har en del ferdigheter. En ferdighet er ofte bundet til en egenskap; poengsummen i
ferdigheten er lik poengsummen til egenskapen. Er ferdigheten ikke bundet til en bestemt egenskap, teller
det som at den har 6 poeng. Skal RP’en bruke en ferdighet som finnes på listen, men ikke på rollearket,
teller det som at den har 2 poeng mindre.
Skal man bruke en ferdighet, kaster man 2 terninger og legger sammen; 6-ere teller som null poeng. Blir
kastet lavere eller likt med ferdigheten, klarer RP’en det han/hun prøver på; blir kastet høyere, går det ikke.
Kaster spilleren dobbelt-6 (0 poeng), går det automatisk dårlig; kaster spilleren dobbelt-1 (2 poeng), går det
automatisk bra.
Bom Bra 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Sjanse for akkurat 1 1 2 2 4 5 6 5 4 3 2 1
Sjanse for kast eller lavere
3 5 9 14 20 25 29 32 34 35
...prosent
8 14 25 39 56 69 81 89 94 97
...økning fra 1 lavere
8 6 11 14 17 13 12 8 5 3
TIPS: Det kan lønne seg for enkelhetens skyld å ta et par terninger og male over 6-tallene med hvit farge
(Tippex eller lignende), så det er letter å huske at 6-tallet er verd 0 poeng.
Eksempel: Gyri Svartmyra havner på et skip til England i en storm, og alle passasjerer må forsøke å berge
seilet. Hun kan stadig være med selv om hun ikke har Sjøfart-ferdigheten. I dette tilfellet (heise ned seilet)
brukes Styrke-egenskapen, og Gyri har 4 i Styrke; siden hun ikke har riktig ferdighet, teller den som bare
2. Gyris spiller triller terningene, og får 4 - hun er ikke til mye hjelp, dessverre; hadde hun visst hva hun
drev med (hatt Sjøfart-ferdigheten), hadde det gått bedre.

Eksempel: Løytnant Askildsen er også med på brasene, og triller mot sin Styrke på 7. Han har heller ikke
Sjøfart-ferdigheten, så Styrken teller som 6. Spilleren kaster to seksere - en automatisk bom! Askildsen
finner etter en stund ut at han har trukket i feil tau hele tiden.
I noen tilfeller kan det ha noe å si akkurat hvor godt en RP lykkes (eller hvor fælt RP’en bommer). Dette
måles ved å regne ut forskjellen mellom terningkastet og ferdigheten - kvaliteten på kastet. Spilleder må
bedømme akkurat hva som skjer.
Eksempel: Gyri skal gjemme seg for en svensk soldat. Det finnes ingen ferdighet for dette, så hun triller
mot sin Smidighet på 7. Hvis hun triller 8 - en bommert - er forskjellen bare 1; hun tråkker på en kvist,
eller måneskinnet glinser i knivbladet hennes. Triller hun derimot 10, er forskjellen 3; et vindpust river
skautet av henne så det flyr gjennom luften, fullt synlig, og Gyri skvetter til så hun vekker en sovende ugle
som begynner å kauke. Triller hun dobbelt-seks kan det virkelig gå ille - hun snubler og faller pladask i
gjørmen foran svensken, og mister kanskje kniven, mens uglen forfjamset roter seg fast i håret hennes.
En liste over ferdigheter
Ferdighet Egenskap Notater
Byråkrati -
Disputas Standhaftighet Vet RP ikke hva han/hun snakker om: -2. Har han/hun
ferdighet i det: +1.
Etikette Status
Finne spor -
Fiske (med båt)* Styrke Dekker også kystnavigering, vedlikehold av båt osv
Fiske (med stang) Smidighet
Forfatter/dikter -
Forkledning Status Trill mot den forkledtes Status - det er han/hun som skal
forsøke å holde masken
Gårdsdrift* - Dekker også terrengkunnskap i området, husdyrhold osv
Geografi - Europeiske byer og steder, stort sett, og generell kunnskap om
resten av verden
Handel Standhaftighet Spilleren må velge et felt: tømmer, jern, eksotiske gjenstander
osv.
Historie -
Kleslaging Smidighet Dekker sying, veving osv
Knivslåssing Smidighet Se forøvrig regler for kamp
Matematikk -
Matlaging - Fra flåing av slakt til koking av rogn
Oppfinner* - Spilleder avgjør alltid om en gjenstand eller maskin kan finnes
opp.
Politikk - Dekker Europeisk politikk og litt historie
Prestelærd* - Dekker også latin
Rytter (dekker også Smidighet
hest og vogn)
Sang -
Signekunster* - Se forøvrig regler for trolldom
Sjøfart Styrke Dekker rigging, navigasjon osv
Skolemester - Dekker historie, geografi, matematikk osv, med en spesialitet
som spilleren velger
Skyte dyr Smidighet
Skyte folk Standhaftighet Se forøvrig regler for kamp
Spiselige røtter og bær -
Språk - Alle kan dansk og en evt. Norsk dialekt; andre vanlige er latin,
fransk, engelsk, tysk. Ferdigheten dekker skrift, tale og

forståelse
Strategi og taktikk Standhaftighet Spilleren må velge til lands eller til vanns
Svir Styrke
Taskenspiller - Bondefangeri og lurendreieri
Teaterkunst Status Skuespill og regi
Terrengkunnskap - Spilleren må velge et bestemt område
Eldre og yngre rollepersoner
De fleste rollepersoner vil starte spillet i ung voksen alder - en gang i tyveårene. Noen spillere ønsker
yngre eller eldre RP’er, og det er selvsagt ingenting i veien for dette; spillerne må bare passe på at
egenskapene de velger er passende for rollepersonens alder.
Eksempel: En spiller vil gjerne spille en aldrende prest - Theodor Guldstierne, 68 år gammel. Dette er en
respektabel alder, og Theodor vil sannsynligvis ikke ha topp-summer i Smidighet og Styrke. Hans lange liv
som prest vil derimot ha gitt ham en del erfaring; hans Standhaftighet kan gjerne være høy. Som prest har
han nok kommet i kontakt med mange personer av rang, og muligens publisert skrifter av innflytelse selv;
hans Status bør også være over gjennomsnittet.
Eksempel: En annen spiller har lyst å prøve å spille en liten pike - Birgit Rødstua, 9 år. Dette blir en
utfordring! Birgit er såpass ung at spillederen ikke syns spilleren kan bruke de fulle 22 poengene på
egenskaper. De setter seg ned sammen og gir Birgit følgende egenskaper: Styrke 3, Smidighet 6,
Standhaftighet 6 og Status 3.
Ferdighetene er basert på rollepersoner i ung voksen alder; yngre RP’er får litt færre, og eldre kan få fler,
etter tabellen under. Denne tabellen er bare et hjelpemiddel - hvis du og spillerne ikke syns den fungerer
for deres spillgruppe, så trenger dere ikke bruke den.
Ferdigheter etter alder
Alder 9-12 13-15 16-18 19-25 26-30 30-35 36-40 41-45 46-50 51+
Antall
ferdigheter
5 7 9 10 11 12 13 14 15 16
TIPS: Eldre rollepersoner vil ofte heller spesialisere seg ordentlig innen et felt enn å skaffe seg mange nye
ferdigheter. Ikke glem at du kan velge å få +2 i en ferdighet i stedet for å kjøpe en helt ny ferdighet!
Slåssing og skyting
Det hender at det kan bli ubehagelige situasjoner i spillet, og at vold blir uunngåelig (eller det kan hende at
din spillgruppe finner slikt underholdende, og oppsøker konflikter med fullt overlegg, hva vet vel jeg). Om
det er en nevekamp med en fordrukken gruvearbeider, knivfekting på et Halling-bryllup, eller rifleskudd
mot gråbein eller engelskmann; mange av de samme reglene gjelder.
Skulle det oppstå en kampsituasjon, deles den opp i runder. Hver runde kan de som har muligheten til det,
gjøre ett angrep, og eventuelt forsvare seg en gang mot andre angrep. For å ha muligheten til å angripe, må
en rolleperson være ved bevissthet, ikke ha panikk, og være innenfor rekkevidde med sitt våpen. Hver
runde deles opp i initiativ-faser; hver deltaker får handle i en bestemt fase.
Hvordan spille en kamprunde
• La alle deltakere trille to terninger mot Standhaftighet eller Smidighet - den laveste av de to. Kvaliteten
(forskjellen mellom kastet og egenskapen) viser hvor raskt de blir med i kampen - det viser hvilken
initiativ-fase deltakeren kan handle i.
• Blir terningkastet dobbelt-null, er rollepersonen ikke med denne runden.

• Blir det dobbelt-en, kan han eller hun handle to ganger: En gang samtidig med førstemann, og en
gang samtidig med sistemann.
• Tell ned fra høyeste initiativ til laveste. Hver deltaker får handle på sin initiativ-fase.
• Hvis deltakeren vil angripe, triller spilleren (eller spilleder) mot den riktige kamp-ferdigheten. Hvis
kastet er lavt nok, er angrepet vellykket; noter ned kvaliteten.
• Hvis den angrepne ikke allerede har forsvart seg denne runden, kan han/hun trille mot sin smidighet
for å forsvare seg.
• Hvis kvaliteten på forsvarskastet er lavere enn kvaliteten på angrepet (eller hvis den angrepne ikke
kunne forsvare seg), ble den angrepne såret. Skaden er avhengig av våpenet som ble brukt. (Se
forøvrig reglene for skade, under beskrivelsen av Styrke-egenskapen på side XXX).
• Etter at alle initiativfaser har blitt telt gjennom, begynner kamprunden på nytt.
Skytevåpen tar tid å lade om. Når en rolleperson har brukt opp alle skuddene i våpenet sitt (som oftest ett
eller to?), må RP’en bruke to runder på å gjøre det klart igjen. Hvis han/hun gjør noe annet en runde - slik
som å forsvare seg - kan ikke den runden brukes på å lade om.
DEL I: Blokkade.
Kampanjeoversikt
Del I skal preges av nasjonal- og bonderomantikk, av mystiske lyder i fjellet osv.
* Kampanjen starter sommeren 1807 i Oslo. Kommisjonen har nettopp blitt satt i gang (24. August),
Christian August er ny i landet. Spillerne skal rundt i landet for å forsøke å bygge det opp.
* Underveis kommer de ut for en del mindre problemer, og treffer ting som kanskje kan være
underjordiske. Det vil være mulighet for å hjelpe/hindre dem.
* Enkelte gårder vil ha småintriger og kiving som må ordnes opp i.
* En tyv stikker av med noe de eier. De må jage ham gjennom fjellheimen. Der treffer de troll.
* Så, når ting ser ut til å gå rimelig glatt, blir det blokkade i november - uventet, for spillerne er langt fra
informasjonssentre. Spillerne må forsøke å skaffe korn.
* I forsøket på å bryte blokkaden skjer det mystiske ting - snakkende skarver leder dem til Utrøst, hvor de
kan få mye mat.
DEL II: Krig.
Del II skal preges av storby-intriger, av kamp og spionvirksomhet.
* Krigen mot Sverige starter i februar 1808.
* En del underjordiske har samlet seg under en leder - Ekebergkongen og familie, kanskje - og vil ta
tilbake en del land. (Avisutklipp/budstikker?)
* Mens det er planlegging på gang i Kristiania, hvor spillerne treffer en del Viktige Personer (Wedel
Jarlsberg, Sverdrup) angriper de underjordiske. Spillerne må forsvare byen!
* Hvor kommer våpnene fra? Noen har solgt dem til de underjordiske. Spillerne må finne ut hvem, og
infiltrere banden. Det er bla en vakker Svensk adelskvinne som de traff i Kristiania.
* På trolljakt i skogen
* Dette bringer dem inn i Ekebergkongens hall, hvor de observerer salg osv og kanskje saboterer.
* Svenske styrker dukker opp på inopportune øyeblikk. Muligheter for treveis-slag osv.
* Christian August gjør snodige ting: lar et svensk korps slippe unna, får til tidlig våpenhvile. Han blir
hjulpet av de underjordiske. Hva er hans posisjon oppi hele våpenhandelen?
* Forræderne stilles for retten etter svenskekrigens slutt.
DEL III: Konger.

Del III skal preges av storpolitikk.
* Mars 1809 velges Christian August til Svensk tronarving etter kuppet mot Gustav IV Adolf. Mot høsten
selger England lisenser til handelsmenn - blokkaden forsvinner sakte.
* Spillerne settes til å drive diplomati med de underjordiske. I mai 1810 skal det avholdes et stormøte hvor
flere underjordiske delegater skal treffe landets styrende.
* Noen har stelt i stand et komplott mot Christian August, og planlegger å knerte ham. Spillerne må
avverge dette, og forsøke å ikke la det ødelegge møtet. Eller - er de med på komplottet, for å hindre
Christian August i å bli for mektig?
* Parter som kan være med: Haugianerne - som er pietistiske, og sterkt mot underjordiske;
* Her er det store muligheter for historisk divergens:
- Christian August dør, Christian Frederik blir stadtholder, og Bernadotte velges til kronprins. Historien går
sin gang.
- Christian August dør, Christian Frederik blir stadtholder, og noen andre velges til kronprins (sjekk
Bernadottes biografi for alternativer - danskekongen Frederik VI). Et eget eventyr for å få inn rett prins på
rett plass...?
- Christian August overlever, noe som vil gjøre ting meget annerledes. Norsk regent, Svensk tronarving og
av Dansk kongelig slekt: en mektig mann, som garantert vil slå sammen de to riker.
Glasset med Alt Som Var
Andre eventyrideer
Spillerne sendes av de underjordiske inn i eventyrland for å hente Glasset med Alt Som Var. “Hvis du ser
lenge inn i glasset, ser du alt som har vært her på jorden, og liker du ikke det du ser, kan du bare riste på
glasset, så blir det borte igjen. Men du må være forsiktig og ikke riste for hardt, for kommer det en brist i
glasset, er det ute med deg.”
For å komme inn til eventyrland, må de (som i “De Tre Kongsdøtrene i Berget det Blå”) skjære ut et stykke
torv av en haug, løfte bort steinen som ligger der, og gå ned gjennom vann og ild og mørke. (På tide med
noen Redselsslag - terningkast for å se hvem som er redde).
Frikkebygda er fullstendig under Veslefrikks tyranni. Etter at han har fått fela som alle må danse etter, og
blitt slik at ingen kan si nei til det første han spør om, gjør han som han vil med folk; og siden han ble
behandlet dårlig tidligere, er han hjerteløs mot andre nå. Kanskje spillerne kan gjøre noe her - og som
belønning få fela?
Bygdefolket vet ikke hvor Glasset kan være, men en gammel kone sier at det vet nok sønnenvinden; “ta på
deg disse støvlene, så kan du løpe med vinden og spørre ham det du vil”. Sønnenvinden vet det ikke, men
sier de kan spørre østenvinden - som ikke vet det, men sier de kan spørre vestenvinden, som heller ikke vet
det, men henviser til nordenvinden; “han blåser for fort for de støvlene der, så dere må smi dere vinger som
dere kan fly med”.
Nordenvinden kommer med sin mektige pust, og når spillerne flyr avgårde med ham, forteller han at han
har sett glasset stå på et spir på et slott langt borte. Han tar dem til et kjempeslott med svære saler av gull
og sølv, enorme rom, men der er ingen hjemme noe sted - unntatt i det innerste kammerset, hvor en
prinsesse sitter og spinner. Hun forteller spillerne at risen kommer tilbake neste dag, og sier de skal
gjemme seg bak rokken så han ikke ser dem.
Men om natten går hun rundt og binder spillerne med risehår, som er det hun spinner med; risen er død, og
prinsessen har det bra som hun har det, og vil ha spillerne som slaver. Hvordan kommer de seg unna - og
hvordan får de tak i glasset?
Prøveeventyret

Spillerne får utdelt ferdigroller: En fogd på vei gjennom fylket, en nybakt prest som bor der, prestens vakre
og lynskarpe kone, en bondesønn som blir rekruttert til å være med på leitingen.
Han Arild har i alle år hatt nok med penger, og for to dager siden snakket han i byen om at han kunne
hente gull når han ville; han hadde funnet slik en rik åre. Nå er han borte vekk.
* Snakke med folk. Det må ha vært taterne som tok ham, etter at han skrøyt slik sist. Folk vil ta dem.
* Snakke med taterne. De har ikke gjort det, men hvis de ikke gjemmer seg unna fort, blir de nok tatt av
bygda. Så de har skjult seg i spøkelsesgården der hvor Mattis bodde før, ved den gamle furua som lynet slo
ned i. De forteller at de snek seg etter ham, men så hørte de ham skrike inni skauen, og det kom blåskinn
og ulyder så fæle at de la på sprang. De underjordiske må ha gjort det.
* Finne liket. Det er ikke lett; han ligger blodig og nedfrosset bak en kampestein uti skogen, og sporene
hans er snødd over. Men gardsbikkja kan hjelpe til å finne ham. Liket er dekket av små bitt, som av
gnagere eller smådyr. Pass på: det er ulv i området!
* Treffe de underjordiske. Om natta kommer en av dem og setter seg ved grua, med lang nese og lengre
armer. Han sitter i skyggen, og er ikke lett å se. Han forteller at “det var ikke øss som tok han Arild, vi har
itte gjort’n noe, men spør hu Guri om hu veit noe”.
* Snakke med Guri. Guri stikker fra bygda, for hun vet at noe er på gang. Men hun er lett å ta igjen; og i
det hun setter på sprang med hesten, blir det holdt for’n. Hun forteller at hun så mor Åse stå opp seint om
natta og skifte form til en svart katt.
* Mor Åse er en trollkjerring. Hun drepte Arild ved å kalle på de andre trollkjerringene i egnen; de gjorde
seg om til katter og tok ham. Hvordan skal de ta henne? Hun kan svartekunster, og kommer til å mane på
dem. Det er fullmåne - da er hun ekstra sterk.
Mulige løsninger:
- Få hjelp fra taterne, som ikke liker trollkjerringer mer enn noen andre.
- Lokk henne ut på isen, så hun blir spist av ulven.
- Er hun virkelig død? Kanskje kommer hun tilbake igjen for å hjemsøke spillerne?
- Hvor er gullåren? Fantes den virkelig? Nå er det ingen som vet hvor den er lenger.
Lappland
En ekspedisjon til Sameland, hvor ting er ganske annerledes. Det finnes andre vesen der. Kanskje samene
lever nærmere de underjordiske - eller er i slekt med dem? Kanskje de kan ganne? Kulde og is, drikking og
knivstikking, og nærgående reinsdyr.
På tur med von Buch
Spillerne blir med mineralog von Buch på tur gjennom Gudbrandsdalen til Nord-Norge (og kanskje videre
til Russland osv). På veien henger han rundt med overklassen, graver i gneiss og granitt, forstyrrer
gravhauger, lar seg henføre av midnattssol, blir nesten tatt av malstrømmer, kjører seg fast med
firehjulsvogn osv.
Ting å treffe på tur
Det vil ofte hende i Draugjern at rollepersonene reiser gjennom landet - det kan til og med hende de drar til
utlandet. Det tar lang tid å komme fra sted til sted på denne tiden: det finnes ikke tog - det raskeste

eisemidlet er seilbåt til havs, og ridehest til lands. Men i et land som Norge er en hurtig hest ikke til mye
hjelp; gjennom tett skog, i dype snøfonner og over røys og fjell må man ofte bevege seg til fots eller på ski.
Rollepersonene vil bruke dager, kanskje uker, på en reise fra by til by. Du kan ofte velge å hoppe over
reisetiden, eller beskrive den kort med et par setninger; men noen ganger kan det være interessant å ta den
mer i detalj - hvis spillerne for eksempel har dårlig tid, og forsinkelser kan by på problemer; eller hvis de
skal skjule seg fra noen, eller holder på å forfølge noen; eller hvis de har noe viktig med seg. Da kan du
gjøre et lite eventyr ut av selve reisen. Nedenfor finner du en del eksempler på hendelser, folk og ting
spillerne kan treffe på vei fra sted til sted, med et par forslag om hvordan en liten hendelse kan utbroderes.
Ting å treffe på tur
En bonde Som holder på å pløye åkeren, og finner noe uventet? Eller som kjefter på gårdsgutt
eller kone? Som forsøker å skjule noe for spillerne når de snakker med ham?
En gammel kone Som trenger litt hjelp til å komme seg over bekken? Som er en trollkvinne, og kaster
en forbannelse på spillerne - i smug, eller mens de hører det? Som ser ut som en
underjordisk, kort og håret, med lang nese - er hun det?
En Haugianer Som preker til spillerne og vil tenne Guds flamme i deres bryst? Som står og
disputerer med presten? Som er i ferd med å sette opp en vannsag, med et lag?
En nisse På vei til gården sin med et stjålet kornlass, eller en kalv? Som bare står og ler av
spillerne? Som kjefter på en rivaliserende nisse? Som holder på å erte et dyr - katt eller
hund?
En prest På vei til kirken med en preken? På vei til en syk person, med hastverk? kanskje
hesten hans har brukket et ben, og han trenger hjelp? I kamp med en underjordisk?
Driver han med noe han ikke burde?
En seterjente Som har fått besøk av kjæresten sin i smug? Som holder på å lete etter en tapt
bjelleku? Som skvetter av spillerne, og tror de er underjordiske? Som blir betatt av en
av spillerne?
En spellemann Som holder på å lære noen triks av fossekallen? Som er sulten, og tilbyr fela i bytte for
mat? Som har lært en ny dans han viser spillerne?
En svær okse Som har stukket hjemmefra, og er olm på spillerne? Et trolldyr som tilhører huldra?
En ulveflokk Er den på jakt etter noe - eller noen? Er noen på jakt etter den? Merker den spillerne?
En utbrent hytte Bodde noen de kjente der? Er det noe der inne nå? Kanskje et dyr bruker den som hi,
og angriper spillerne?
Et jaktlag Som har drukket seg fulle, og skråler og ler? Som spillerne forstyrrer i det en av
jegerne akkurat skal skyte en flott hare? Som nesten skyter spillerne ved en
feiltagelse?
Et lik Hvem er det - en viktig person, en fullstendig ukjent, en underjordisk? I hvilken
tilstand er det - ille tilredt, stadig varmt? Hvordan havnet det her - et mord, et uhell?
Hva har det på seg - ingen klær, dyrebare ting, et mystisk brev?
Et lys i skogen Er det en bolig - i så fall, menneske eller underjordisk? hva driver de med? er de
vennlige? Eller er det ild - påsatt eller naturlig? Eller er det det blå skinnet fra en skatt
- i så fall, er det noen der som graver etter den? eller vokter den?
Landeveisrøvere Som ligger i bakhold og vil ha spillernes penger? Som blir overrasket mens de raner
noen andre?
Omstreifere Som inviterer spillerne til sang og dans - av vennskapelighet, eller for å stjele fra dem
når de sover? Som er ubehagelige mot spillerne - blir det slagsmål av det? Som er i
ferd med noe ulovlig - et innbrudd, eller et tyveri?
Plankekjørere Som sperrer veien for spillerne, så de ikke kommer forbi med vogna? Som er fulle og
gale, og holder på å slåss på kniven? Som skryter av en sølvåre de har funnet, helt opp
i dagen?
Troll Som holder på å skjule en skatt? Lukter de spillerne, og jakter etter dem? Eller merker
de dem ikke, og røper en hemmelighet mens de snakker uhemmet? Slåss de seg
imellom?
Underjordiske En vakker huldrepike - som blunker til en av spillerne, eller forsøker å lokke dem ut i
myra? Stemmer i fjellet - som snakker om spillerne, eller om noe ugagn de skal gjøre?

Alternative rammeverk
En huldregård - hvor det skal stå et bryllup, eller hvor spillerne risikerer å bli fanget av
trolldom? Usynlige haugfolk - som holder for hestene til spillerne, eller slår etter dem?
Andre ideer
Spillerne er...
* eventyr-samlere i 1830-årenes Norge. På sine reiser treffer de underjordiske.
* nåtidsmennesker. Underlige hendelser finner sted i nåtiden - er de forbundet med haugfolket?
* huldrer, nisser, troll som vil ha tilbake landet menneskene tok.
* nisser som lever i fred på 1800-tallet og forsøker å holde orden på gårdene.
* underjordiske som har flyttet til en annen planet - men menneskene kommer etter, mye senere.
* 1800-talls-mennesker som reiser ut i landet; jo lenger ut, jo rarere blir det, først folklore, så eventyrland.
Andre spillideer
Hver spillkveld startes med et eventyr. Dette kan enten leses opp av spilleder, eller spilles gjennom av
spillerne, som tildeles forskjellige roller. Det er også mulig å improvisere fram et eventyr, eller rett og slett
å spille “Once upon a time” underveis - kanskje en litt modifisert versjon som bringer fram en slags
eventyrstruktur, med kort som “dette gjentas 3 ganger”, “de fire vindene”, “en gammel dame trenger
hjelp”, “prinsessen bor hos trollet”, “trollet har en skatt” osv.
Liten ordliste
Alen - måleenhet for lengde. En alen er avstanden fra albu til fingertupper.
Bonde - ble brukt både om jordbrukere og fiskere
Daler - gammel mynt, ikke lenger i bruk (?)
Husmann - ?
Langeleik -
Leilending - ?
Lur - blåseinstrument. En lang tube som seterjentene kaller på kyrne med.
Mark - en mynt av høy verdi (?)
Seter - en fjell-gård som bare brukes om sommeren. Ungjenter drar til seters og passer kyr, kjerner og
yster.
Skilling - mynt av lavere verdi (?)
Stabbur - lagerhus som står litt over bakken på trepåler, så dyr ikke skal komme inn i det
Vardøger - sjelen som kommer ut før et menneske dør. Et varsel om død.

1715-1750
Appendiks A: Historiske høydepunkt 1715-1850
1716 Sverige forsøker å erobre Norge
1718 Sverige forsøker igjen å erobre Norge. Peter Wessel Tordenskiold, admiral, helt.
1719 Norge inn i Bohuslen. Tordenskiold tar Marstrand Fort.
1720 November: Tordenskiold dør i duell.
1720 Norges befolkning rundt 530,000. Holberg utgir Peder Paars, tyve komedier følger de neste
5 år.
1720 12,000 cottars i Norge. (Småbønder som leier et hus og litt land som de driver for seg selv,
jobber ved hovedgården om sommeren mot kost/losji og litt lønn).
1720-tallet Pietismen griper tak. Bøte eller gapestokk for ikke å gå i kirken. Lover mot røyking,
dansing, komedier, operaer, gjøglere, frivoliteter. Holberg skriver historiebøker i stedet.
Thomas von Westen er misjonær blant samene, omvender mange, men klarer ikke få
myndighetene til å stanse fritt salg av alkohol.
1730 Skillet mellom de konditionerte og bondestanden trer klart fram. De konditionerte teller ca
50,000 og er borgere, adelige, geistlige, embetsmenn og “professional men”. Rike
handelsmenn & industri-menn også. Lever kontinentalt, snakker bokmål (ikke
nødvendigvis dansk). Likevel en sterk norsk nasjonalfølelse. Bøndene eier sitt eget land, og
er litt på moten; men det er forskjell mellom rike landeiere og fattige leilendinger. Bøndene
har gjerne stamtavler, noen av kongelig blod.
1735 16. September: Kornmonopolet innført. Sør-Norge får kun importere korn fra Danmark.
1736 Konfirmasjon innført i Danmark-Norge, startet av Erik Pontoppidan.
1739-1742 Fire uår på rad. Dansk korn-monopol midlertidig fjernet. Folk kommer fra opplandene til
Christiania i hundretall, leter etter arbeid, får ingenting, flere dør på vei hjem igjen. Flere
kobberminer legges ned (Røros og Kvikne klarer seg), Kongsberg med underskudd. Små
opprør finner sted. Skipsfarten lider, tomme skip i alle havner.
1740-Tallet Melmøller, saltverker, jernverk, glassverk startes, men har liten økonomisk suksess, tross
kvalitetsprodukter. Importen mer variert, silke, bomull, te, kaffe, sukker, krydder. Eksotiske
artikler på moten. Storstilet smugling langs svenske- og russergrensene. Landbruket
ekspanderer: gamle gårder blir større, nye dukker opp. Leilendinger minsker til fordel for
frimenn (75% tenants/25% freeholders).
1741 Konventikkelplakaten motvillig godtatt av Kristian VI. Uautoriserte, ikke-kirkelige
religiøse samlinger forbudt.
1742 Molde og Kristiansund får by-status. Holmestrand og Tvedestrand følger.
1750-1800
1750 “Crofters” - leilendinger? - får bedre rettigheter ift landet de bruker. Rydder land til jordbruk. (Er
dette det samme som cottars?)
1750 Norsk handelsflåte nesten 600 skip.
1750 Fysiokratisk skole: Franske økonomer, liberalister, nei til merkantile handelsbarrierer, monopoler
og myndighetsreguleringer. Laissez-faire.
1750 De fleste steder har skolegang av noe slag. Lærere vanskelige å få fatt i: De må være uegnet som
soldater, har status og lønn som en gårdsgutt.
1750 Norske soldater & studenter i København former grupper.
1752 Lov for gruve- og skogsdrift: Bønder må skaffe brensel til gruvene, men bare bruke tre som ikke
kan brukes i sagverkene.
1753 Fiskere får rettigheter til å selge til hvem de vil. De fleste fortsetter å være avhengige av
handelsmenn i Bergen og Trondheim.
1754 Ludvig Holberg dør.
1756 Syvårskrigen begynner. Frederik V er konge i Danmark, en populær, ekstravagant festløve med

lite forståelse for hvordan riket burde styres. København er rikets sentrum, imponerende by betalt
av hele riket.
1757 Skole for gruvedrift etablert i Kongsberg. Nordmenn begynner å overta for Tysk teknisk
ekspertise.
1760 Det Trondhjemske Videnskabs-Selskab stiftes, utgir Trondhjemske Samlinger.
1762 Poll tax iverksettes i Danmark-Norge: En riksdaler hvert år fra hver mann, kvinne og barn over
12.
1763 Syvårskrigen slutter.
1763 Første norske avis. Ensides-utgivelser, strengt sensurert.
1765 Tusener av bønder (striler) samles i Bergen og får guvernøren til å refundere poll tax.
Opprørslederne straffes senere, men ikke massene. Folket forstår at hvis ingen betaler skatten,
klarer ikke myndighetene tvinge den gjennom.
1766 Kristian VII konge av Danmark. Han blir etterhvert sinnssvak. J. H. E. Bernstorff,
utenriksminister, er meget mektig.
1768 Henrik Stampe’s prinsipp godtas: Alle innbyggere tjener til livets opphold etter beste evne og
kunnskap - borgernes handelsmonopol i byene sterkt svekket.
1769 Vanndrevet spinneri, England
1769 Første folketelling. Norges befolkning 724,000 sivile og 4,000 militære, hvorav 69,000 i byene.
Island 46,000, Færøyene 4,750, Danmark 786,000.
1769 Kongsberg: 8,000 innbyggere, hvorav 4,000 arbeider i gruven.
1770 Bernstorffs fall.
1771 14. Juli: Johann Friederich Struensee, en kjekk ung Tysk lege, har blitt venn med kongen,
dronningens elskerinne, og får nå autoritet til å utstede ordrer i kongens navn uten kongelig
signatur. Han starter mange reformer, konsentrerer makten rundt seg selv, fjerner en del
økonomiske restriksjoner (gilde-privilegier, subsidier), innfører mildere straffer, og fjerner
pressesensuren. En flom av norske skrifter viser Norge som en fattig martyr under misunnelige
Danmark. Krav om universitet og bank kommer fra Trondheim og Kristiania. Demonstrasjoner
mot Struensee, seilere marsjerer til slottet. Johan Nordahl Bruns “For Norge, Kjæmpers
Fødeland” synges over begge land.
1772 Struensee faller under en hoff-revolusjon. Arresteres, henrettes brutalt. Dronningen fengsles i
Kronborg, men Georg III får henne oversendt til Hannover.
1772 Poll tax fjernes. Prins Frederik styrer i navnet, men Ove Høegh Guldberg i effekt. Korn-monopol
1774/
1772?
reintroduseres, høye tariffer. Bergenske handelsmenn tar havnen med makt og losser sine varer.
Det norske Selskab stiftes i København av Ove Gierløw Meyer, nasjonal-litterært. Unge
aggressive menn, glade i en fest. Mye fransk-engelsk-inspirert teater, som Johan Herman Wessel
parodierte i Kierligheed uden Strømper.
1773 Det Nyttige Selskabstiftes i Bergen, for å fremme alt som er nyttig i området...
1776 Norsk handelsflåte 546 skip
1776 4. Juli: Amerikansk uavhengighetserklæring.
1776 Adam Smith’s “The Wealth of Nations”. Økonomisk liberalisme.
1778 “Wealth of Nations” på norsk.
1778 Frankrike alliert med USA
1778 7. Juni: Frankrike i krig med England
1779 Sveitsisk-Fransk allianse
1780 England erklærer krig mot Nederland
1780 A. P. Bernstorff får i stand en traktat med England for å beskytte Dansk-Norsk handel. Senere
signerer han en væpnet nøytral pakt med Russland, Sverige og Nederland (Prøysen?) (første
koalisjon?). Bernstorff avskjediges når Katrine II av Russland finner ut om traktaten med
England.
1781 Dampskip, Frankrike
1781- Tre uår på rad. Korn til stive priser fra Danmark gjør at folket sulter og enkelte borgere tjener
1783 fett.
1783 Norsk handelsflåte 844 skip (7,153 sjømenn)
1783 Montgolfierenes varmluftsballong, Frankrike
1783 Økonomisk krise i Danmark.

1784 Kupp mot Guldberg, ledet av Bernstorff og kronprins Frederik. Frederik leser opp et dokument
som oppløser kabinettet og setter inn ministere lojale til kronprinsen. Hans redde & kokko far
signerer. Ingen arresteres eller henrettes. Stampe og Christian Colbjørnsen er blant kuppmakerne.
1784- Liberal økonomisk reform. Veier utbygges, nye postruter startes, Struensees ideer videreføres.
1797 Norske borgere tjener på reformene; rike blir rikere, fattige blir fattigere.
1784 James Watt’s lavtrykks-dampmaskin, Skottland
1784 Engelsk-Nederlandsk krig ender
1785 Edmund Cartwright’s “Power Loom”, England
1786-
1787
Lofthus-opprøret. Christian Jensen Lofthus og bondetalsmenn appellerer til kronprinsen; bønder
misliker å være økonomisk avhengige av borgerne, og er lei byråkratiske overgrep/skatter.
Lofthus arresteres til slutt, etter at borgere og embetsmenn legger press på kronprinsen; ti år i
lenker før han dør.
1787 Det Østindiska Kompaniet setter i gang nok en serie reiser.
1787 Tysk allianse med Russland mot Tyrkia
1788 1. Januar: Dansk monopol på Islandshandel opphevet. Norsk liberalisme og dansk opposisjon
står samlet.
1788 Svensk-Russisk krig
1788 Kornmonopolet oppheves.
1789 1. Juli: Dansk monopol på Finnmarkshandel opphevet.
1790 Svensk-Russisk krig ender
1792 Første koalisjons-krig starter; Sardinia & Napoli mot Frankrike; Sverige nøytrale. Norge tjener
godt på å selge varer til begge sider i krigen.
1792 Gustav III myrdes, Hertug Karl er regent for den umyndige Gustav IV
1792 20. April: Frankrike erklærer krig mot Østerrike.Juli: Prøysen med i krigen.
1793 1. Februar: Frankrike erklærer krig mot England og Nederland; 19. Februar: Frankrike erklærer
krig mot Spania; 15. Juli: Spania og Portugal allieres
1795 København brenner
1795 Batavisk Republikk stiftes
1796 Gustav IV Adolf blir myndig, og styrer i Sverige. En rettferdig og stø konge, men uten evne til å
takle uvante situasjoner - som krig.
1796 Hans Nielsen Hauge konverteres og begynner sin misjonærvirksomhet. Reiser landet rundt, så
langt nord som til Tromsø. Puritanistisk og pietistisk, mot sang og dans. Mot pengeelskende
kirkemenn. Økonomisk organisator, starter møller, trykkerier, saltverk. Blir borger av Begen og
handler der. Bli ofte arrestert, men slipper ofte unna.
1796 18. August: Fransk-Spansk allianse
1797 Det Nyttige Selskab har på 20 år delt ut 500 priser, stort sett innen agrikultur; pengene kommer
fra medlemmer, legater, kongehus.
1797 A. P. Bernstorff dør.
1797 1. Februar: Danske tariffer sterkt reduserte, ny tarifflov skrevet av Christian Colbjørnsen, norsk
advokat. Smugling minsker.
1797 Første koalisjons-krig ender
1798 Irsk opprør i England, slått ned med Fransk hjelp
1798 Sveitsisk republikk
1798 Andre koalisjons-krig starter: England, Russland, Østerrike, Portugal, Napoli og Tyrkia mot
Frankrike; Prøysen nøytralt
1799 Fransk revolusjon, Napoleon styrer midlertidig regjering
1800-1806
1800-
1807
Gylne år for redere og eksport. Handelsflåten teller i 1807 1514 skip (flere enn Danmark og “the
Duchies” sammenlagt), 11,000 sjømenn. Bergen & Christiania har flest skip; Bergen fisk,
Christiania tømmer & eksport. Arendal og Drammen tar av og til overhånd. Tømmer, jern, kobber
får høy pris.
1800 Allesandro Volta’s elektriske batteri, Italia

1801 England okkuperer Danmarks afrikanske kolonier.
1801 Norsk handelsflåte 915 skip, mer enn 10,000 sjømenn
1801 1. Februar: Folketelling. Norge 883,353; 9% i byene. Island 47,240. Færøyene 5,265. Grønland
ca 5,000. Finland 832,700. Danmark 925,680 (eller 102,147). Danmark har ingen provinsbyer
med mer en 6000 innbyggere; Helsingør har 5282.
1801- Sult og nød blant folket.
1803
1801 1. April: Slaget om København. Russland, Sverige, Prøyssen og Danmark-Norge i koalisjon (2.
Koalisjon) for å unngå at handelsflåte-konvoier kan gjennomsøkes fritt (etter ammunisjon - korn
teller som ammo). England ser det som en trussel og sender ut en flåte (under Parker og Nelson)
og bombarderer København, senker store deler av flåten.
1801 Irland & Storbritannia: “United Kingdom”
1801 Belgia blir Fransk
1801 Tsar Paul I myrdes. Aleksander I blir tsar.
1801 13. Desember: Folketelling. Slesvig Holsten: 602,087.
1802 Skandinavisk slavehandel stanser. Danmark tjener mindre på Gullkysten.
1802 Andre koalisjons-krig ender, Engelsk-Fransk fred
1802 25. Januar: Napoleon President over Italiensk Republikk
1802 2. August: Napoleon blir konsul på livstid
1803 Mai: England og Frankrike i krig. Sverige alliert med England, Russland og Østerrike. Gustav IV
Adolf mener Napoleon er dyret fra Johannes’ Åpenbaring.
1803 Bernadotte blir spådd at han skal bli “konge langt borte fra Napoleon”.
1804 Gøteborg brenner for 7. Gang på 83 år.
1804 Hans Nielsen Hauge fengsles i 6 år.
1804 Første lokomotiv på skinner, USA
1804 2. Desember: Napoleon krones som keiser
1804 5. Desember: Spania erklærer krig mot England
1805 Sverige i krig med Frankrike
1805 11. April: Engelsk-Russisk allianse (den tredje koalisjon); 9. August: Østerrike blir med; Oktober:
Nelson dør i sjøslaget ved Trafalgar, Fransk og Spansk nederlag
1805 Napoleon konge i Napoli
1806 Østindiska Kompaniet har hatt 31 reiser siden 1787; det roer seg ned nå.
1806 Kongedømmet Napoli, under Josef Bonaparte
1806 Februar: England og Frankrike forhandler om fred. Det fører ikke fram.
1806 April-mai: Batavisk republikk ender; Louis Bonaparte er konge i Nederland
1806 Mai: Russland i krig med Tyrkia
1806 12. Juli: Rhin-konfederasjonen formes; Frankrike, Bavaria, Wurttemerg, Baden, Berg, Hesse-
Darmstadt og 11 andre vest- og syd-tyske stater. Napoleon er beskytter. Felles hær, med 200,000
franske, 30,000 Bavariske og 33,000 andre soldater.
1806 25. Oktober: Napoleon inn i Berlin, Prøysens militære kollapser
1806 21. November: Napoleons kontinentalsystem mot England. England reagerer ved å sette inn en
mot-blokkade.
1807-1813
1807 Moss brenner 2 ganger
1807 Welhaven blir født
1807 8. Juli: Tilsit-freden. Russland alliert med Napoleon. Hemmelig klausul i traktaten åpner for å
tvinge Danmark-Norge, Sverige, Portugal og Østerrike med i kontinentalsystemet. Russland er
med i Kontinentalsystemet. Tsaren sannsynligvis motivert av ønske om å se England tvunget til
fred.
1807 24. August: “Government commission” satt i gang i Norge. Norge får en mer uavhengig
administrasjon. Prins Christian August av Augustenborg (øverstkommanderende i hæren,
populær i Norge) er president for kommisjonen, som må slåss med dansk byråkrati. Grev
Herman Wedel Jarlsberg, landeier og innflytelsesrik dude, senere forkjemper for svensk-norsk

union, arbeider med å få tak i korn. ***VIRKER SOM EN PERFEKT TID FOR
EVENTYRENE - 1807-1810.
1807 Oktober (eller 2-5. September?): England, som kjenner til hemmelige klausuler fra Tilsit, presser
for å få allianse med Danmark, og krever å få utlevert den dansk-norske flåten. Danmark-Norge
nekter, redde for at Frankrike vil ta Jylland hvis flåten er borte. De spiller for tid: Kronprinsen er
i Kiel, og kan ikke treffe engelske delegater. Men England blir utålmodig. Den engelske flåten
bombarderer København igjen i tre dager, og dreper hundrevis av sivile, hvorpå de seiler avgårde
med flåten.
1807 31. Oktober: Danmark-Norge allierer seg med Napoleon og Russland.
1807 4. November: Storbritannia erklærer krig mot Danmark-Norge. Handel mellom Norge og
England blokkeres. Kornimporten stanser. Frost og dårlige høster gir nød. Folket spiser
barkebrød. Ingen penger å oppdrive, selv hos de nyrike.
1807 Danmark-Norge er nå mot Sverige, og Danske styrker - med støttestyrker under Bernadotte - er
klare til å invadere Skåne, mens Norske styrker er rede til å krysse svenskegrensen. Den
Engelske flåten hindrer slagene i å finne sted.
1808 6. Oktober: Christian Frederik får en sønn, Frederik
1808 Nikolai Wergeland får en sønn, Henrik
1808 Torshavn (Færøyene) utsettes for angrep: Først fra en engelsk brigg som ødelegger fortet, så fra
en privateer som - ulovlig - røver penger og varer fra byens lagerhus. Disse sendes tilbake etter
en stund.
1808 Frederik VI blir konge i Danmark. Setter landet tilbake til “personal absolutism”.
1808 Februar: Danmark erklærer krig mot Sverige. Sterke motreaksjoner i Norge, som er i krig på alle
sider uten støtte fra Danmark. En sterk solidaritet vokser fram. Christian August vinner flere slag
(Toverud, Trangen, Prestebakke?). Wedel Jarlsberg kommanderer også styrker. Intet hat vokser
fram mellom Norge og Sverige. Et svensk korps får trekke seg tilbake for å bli med på
Stockholms-revolusjonen.
1808 Uår, dårlig høst.
1808 Russland erklærer krig mot Sverige (som nekter å bli med på Kontinentalsystemet), erobrer
Finland mot dårlig svensk moral. Sveaborg overgir seg nesten uten kamp. Mot slutten av året er
alle svenske styrker ute av landet.
1808 Karl IV og Ferdinand VII abdiserer i Spania, Josef Bonaparte blir konge, spanierne gjør opprør
og Josef rømmer landet
1809 Christian Fredrik skiller seg fra Charlotte Fredrikke etter skandaler.
1809 Foreningen for Norges Vel stiftes for økonomisk og utdannelsesmessig framskritt.
1809 Hauge ut av fengsel et par måneder for å hjelpe landet ved å starte saltverk.
1809 Sterilisering av hermetikk, Frankrike
1809 13. Mars: Kupp mot Gustav IV Adolf. Oberstløytnant Georg Adlersparre marsjerer mot
Stockholm med Varmlands-hæren. For å hindre borgerkrig arresterer General Carl Johan
Adlercreutz kongen, som husker mordet på sin far, og dras spyende og skrikende ned
slottstrappen. Karl XIII (den tidligere regenten Hergug Karl) blir svensk konge, men er gammel,
syk (noen sier senil) og barnløs. Ny grunnlov gir mer autoritet til Riksdagen. Adlersparre presser
gjennom at Christian August velges til kronprins. Håpet er at Norge skal droppe Danmark og
alliere seg med Sverige. Det blir i hvert fall fred mellom landene.
1809 England slåss mot Frankrike i Spania og Portugal
1809 20. Juni: Rom annekteres av Frankrike
1809 September: Frederickshamn-freden. Sverige har ikke fått sympati fra Napoleon, og må gi
Finland, Åland og deler av Vesterbotten til Russland.
1809 14. Oktober: Fransk fred med Østerrike
1809 Høst: England selger/deler ut lisenser til Norge for handel de liker. Disse slipper forbi blokkaden.
1809 10. Desember: Jønkøping-freden mellom Norge og Sverige.
1810 Danmark går som siste ut av kontinentalsystemet, for å redde Norge fra sult. Kommisjonen
nedlegges, og Danmarks kronprins Christian Frederik blir stadtholder. Norge og England handler
igjen, rikdom og gode år, spekulasjon, inflasjon, økonomisk forvirring (se jan 1813). Foreningen
for Norges Vel holder stilkonkurranse for beste universitetsforslag. Nicolai Wergeland (Henriks
far) vinner.

1810 Frankrike annekterer Nederland; Louis Bonaparte abdiserer
1810 Spanske kolonier gjør opprør
1810 Mai: Christian August dør av hjerteslag mens han ser på militærmanøvre i Sverige. En ny
kronprins må velges. Sverige vil ha Christian Augusts bror, og en delegasjon sendes til Napoleon
for å få dette i stand. Løytnant Carl Otto Mørner, en av delegatene, har egne ideer, og besøker
Marskalk Jean-Baptiste Bernadotte i stedet. Bernadotte spiller sine kort diplomatisk og godt, og
Napoleon og Riksdagen godtar ham. Mørner arresteres for å ha gått langt utenfor sitt mandat.
Napoleon insisterer på at Sverige skal være med på kontinentalsystemet, og erklære krig mot
England. Svenskene forventer at Bernadotte (Karl Johan) skal vinne tilbake Finland, men han er
1811
(1812?
)
interessert i allianse med Russland og union med Norge.
Januar: Napoleon går inn i Svensk Pomerania, et smuglersenter (Engelske varer til Tyskland).
Karl Johan blir sint og vender seg til Napoleons fiender.
1811 20. Mars: Napoleon får en sønn, “Kongen av Roma”
1811 2. September: Frederik VI godtar Norske universitetsplaner, etter at nordmenn har truet med å
starte det selv med egne penger. Wedel styrer propagandaen.
1811 Hauge ut av fengsel. Mer tolerant, mindre dømmende og fanatisk.
1812 Peter Christen Asbjørnsen blir født.
1812 Det norske Selskab oppløses, da man har et universitet.
1812 ?: Ny Engelsk blokkade mot Norge.
1812 April (juli?): Russisk-Svensk traktat (Åbo-traktaten). Sverige gir opp Finland, allieres med
Russland. Alexander lover Bernadotte Norge: Svenske styrker skal, med Russisk støtte, gå inn i
Danmark og tvinge landet til å overgi Norge. (Deretter skal Svenske og Russiske tropper angripe
Napoleon i nord-Tyskland). Uventet for svenskene, som alltid har sett Russland som fienden.
1812 28. Mai: Russisk-Tyrkisk krig ender.
1812 24. Juni: Frankrike angriper Russland, slår retrett fra et brennende Moskva 19. Oktober, Grande
Armee sultet og frosset i hjel, kun 1 av 6 soldater vender tilbake
1812 18. Juli: USA erklærer krig mot England
1812 Norsk uår (“det sorte året”) fulgt av norsk sultvinter. Folk spiser barkebrød. Mange dør.
1813 Camilla Collett blir født
1813 Jørgen Moe blir født.
1813 Januar: Nær-konkurs for Danmark/Norge
1813 “Royal Frederik’s University” starter under filosofen Niels Treschow.
1813 Damplokomotiv, England
1813 Mars: Koalisjon mellom England, Russland og Sverige (Stockholm-traktaten). England lover
også Norge til Bernadotte. Bernadotte på sin side må bli med på kampen mot Napoleon, hadde
ønsket å spille en mindre aktiv rolle.
1813 Mai: Chr Fr, Kong Frederik VI’s fetter, til Norge som regent (Stadtholder)
1813 21. Juni: Wellington driver Josef Bonaparte ut av Spania
1813 16-19. Oktober: “Battle of the Nations” i Leipzig. Napoleons nederlag. Rhin-konfederasjonen
kollapser. Bernadotte drar nordover for å invadere Danmark i Holstein.
1813 2. Desember: Prinsen av Oranien inn i Amsterdam
1814
1814 The Times’ damp-trykkeri, England
1814 Ferdinand VII konge av Spania
1814 Januar-April: Krig i Frankrike
1814 14. Januar: Kiel-traktaten mellom Danmark og Sverige etter at Bernadotte har tatt Holstein.
Frederik VI gir Norge til Bernadotte (men beholder Færøyene, Island og Grønland - Bourke klarer
å lure svenskene til å tro at Norge hadde flere dependencies enn disse, så de går med på å la
Danmark få F, I, G.). Bernadotte beordrer 6,000 svenske soldater til å ta norske fort. Frederik VI
gjør også fred med England - det koster ham Heligoland, og et løfte om å bli med i alliansen mot
Napoleon. Han skal få Svensk Pomerania og øya Rugen, så snart Fredrikstad, Halden,

Kongsvinger og Oslo-fortene er i svenske hender.
1814 24. Januar: Nyhetene om Kiel-traktaten når Norge med kurer.
1814 25. Januar: Sverige overtar formelt Norge. Christian Frederik har fått beskjed fra Frederik VI om å
overlevere Norge. Han setter opp forsvar mot svenskegrensen og reiser gjennom landet til
Trondheim for å mobilisere folket. Han mener at Frederik VI’s overgivelse av Norge gjør at landet
tilkommer Frederiks arving - ham selv. Flere, bla Carsten Anker, holder med ham. Sverige sender
stadige skriv og proklamasjoner, men våger ikke angripe uten Bernadotte. Chr Fr utnytter tiden og
skaper forsinkelser.
1814 16. Februar: Stormannsmøte/notabelmøte på Eidsvoll. 21 framtredende menn kalles inn av
Christian Frederik. De framholder folkets rett. Prof. (i Gresk) Georg Sverdrup overtaler Chr Fr til
å godta folkets suverenitet, og mener at Norge i et fritt valg vil velge Chr Fr til konge. Alle er
glade. Chr Fr styrer som regent, med et kabinett av fem ministre. Marcus Gjøe Rosencrantz var
med i Govt Commission, de andre uten politisk erfaring - kun basert på lesning av teorier
(Rousseau osv).
1814 25. Februar: Nasjonal bønnedag. Alle menigheter bes om å sverge å risikere liv og blod for å
holde Norge uavhengig. I Christiania er Chr Fr med på gudstjenestene og sverger med. (Tar et par
uker før Finnmark osv får alt med seg). Konstitusjonsmøtet velges.
1814 Feb-Mars: Carsten Anker til England for å tale Norges sak. Britene holder på sine løfter til
Bernadotte; statsministeren, Lord Liverpool, sier at hvis Chr Fr drar tilbake til Danmark, vil
England hjelpe Norge med gode betingelser fra Sverige - men ellers vil de hjelpe Sverige å erobre
Norge. Anker klarer likevel å overtale Britene om at det eksisterer en norsk folkebevegelse, at det
ikke er danske intriger. (England er også interessert i at landene ikke blir ett - det vil forstyrre
maktbalansen, og gi Russland og Prøysen for mye makt i dette området). Nyhetene kommer ikke
til Norge før midten av Juni.
1814 Grev Henrik von Schmettow og Chr Fr forhandler med Sverige. Framholder folkets suverenitet,
påpeker vanskene med å invadere Norge, “vi vil spise bark og mose”. Chr Fr sier han aldri vil
desertere Norge.
1814 31. Mars: Allierte inn i Paris. Karl Johan fri til å dra nordover igjen.
1814 4-6. April: Napoleon abdiserer
1814 10. April: Grunnlovsmøtet på Eidsvoll, i Carsten Anker’s jernverker. 112 delegater: 37
jordbrukere, 16 handelsmenn, 59 embedsmenn (hvorav 12 fra hæren og marinen). Polariseres i
Uavhengighetspartiet (majoritet, ledet av Christiania-dommer Christian Magnus Falsen) med Chr
Fr, Georg Sverdrup, mot Unionspartiet (eller svenskepartiet, ca 30 stk, ledet av Wedel som hadde
vært borte et par uker) med Jacob Aall, Peder Anker, Nicolai Wergeland. Wedel mener bl a at
union vil være godt for tømmerhandelen, og at Sveriges frie konstitusjon er bedre enn Dansk
absolutisme.
1814 Grunnlovs-kladden lages av 15, bla Falsen (leder), Sverdrup, Aall, Wedel, Wergeland, Kaptein
Peter Motzfeldt, Dommer Christian A. Diriks, advokat Wilhelm Frimann Koren Christie.
1814 18. April: Grunnlovsmøtet bestemmer at det kun lager grunnlov og velger konge - ingen
utenrikspolitikk osv. Finanskomite nedsettes, nye papirpenger trykkes.
1814 17. Mai: Grunnloven signeres. Chr Fr velges til konge.
1814 20. Mai: Delegatene skiller lag igjen. Sverger evig og tro til Dovre faller.
1814 Slutten av Mai: Karl Johan kommer til Danmark.
1814 Sir John Philip Morier til Norge for å forklare Englands posisjon og lodde stemningen. Ber Chr Fr
samle Stortinget for å velge mellom union eller krig.
1814 9. Juni: Chr Fr kaller folket til våpen. Folket gir så det monner, tilogmed arvesølv. De øvre lag ser
at union er ufrakommelig.
1814 15. Juli: Chr Fr framlegger fredsforslag for engelske forhandlere, ber om våpenhvile og fjerning
av svensk blokkade, og sier seg villig til å gi sin makt til Stortinget. Sverige godtar dette, men
krever at fortene Fredrikstad og Fredriksten okkuperes av svenske styrker. Chr Fr nekter.
1814 26. Eller 29. Juli: Slåssing mellom Norge og Sverige. Mer en demonstrasjon (fra begge sider).
Norge bruker 1812-taktikker - retrett innover i vanskelig land, la vinteren knekke fienden. Klarer
seg bra i Nord (spesielt i Kongsvinger i starten, selv om styrkene må trekkes tilbake; også Colonel
Samuel Andreas Krebs i Lier 2. August og Matrand 5. August), men dårlig i de viktige slagene i
Sør (Fredrikstad overgis uten at et skudd blir fyrt). Generalene og Chr Fr vet de ikke kan vinne -

hæren har forsyninger til å klare seg ca en uke (?) - og forsøker å minimere tap før
fredsforhandlingene. 45,000 svenske mot 25,000 dårlig utstyrte norske.
1814 4. August: Fredsforhandlinger. Karl Johan ønsker ikke å invadere Norge (det tar lengre tid enn
ventet), og ser likheter mellom norsk og fransk grunnlov. Han har truffet norske Carsten Tank
utenfor Fredrikssten fort, og forstått at hee Norge vil forsvare grunnloven. Vil ha orden i sakene
før Wien-kongressen, hvor han regner med å bli sett på med skepsis.
1814 14. August: Moss-konvensjonen - våpenhvile. Minister Niels Aall (Jacobs bror) viktig i
forhandlingene. Karl Johan godtar grunnloven, med mindre forandringer for unionen. Chr Fr skal
gi makten til folket og forlate landet. Det norske kabinettet styrer innting Stortinget får i stand en
permanent ordning. Svenskene okkuperer Østfold til like ved Christiania.
1814 Lav moral. Økonomiske problemer. Uro. Opprør. Folket skylder på Chr Fr og andre ledere.
1814 7. Oktober: Det første Stortinget. 79 medlemmer, gjennomsnittsalder 42.Wedel, Motzfeldt,
Wilhelm K. Christie (venn av Chr Fr fra Bergen) leder for Stortinget.
1814 10. Oktober: Chr Fr abdiserer formelt. Alle triste. Chr Fr drar til Danmark om natten.
1814 20. Oktober (1 dag før fristen fra Moss): Stortinget stemmer for union.
1814 3. November: Modifisert grunnlov klar. Alle offiserer skal være norske. Chr Fr’s abdisering
godtas formelt.
1814 4. November: Karl XIII Johan velges til norsk konge. Unionen begynner. Norge har ikke noe
utenriksdepartement, heller ikke noe flagg.
1814 9. November: Karl Johan til Christiania med sin sønn Oscar. Sverger kongsed, og sverger å
opprettholde den norske grunnloven. Folkemengdene er tause under hans inntog.
1815-1860, tilfeldige snapshots
1815 Napoleon tilbake fra Elba. Slaget ved Waterloo.
1816 Spesiesdaler, basert på sølv, introdusert for å hindre inflasjonen.
1818 Bernadotte blir Karl XIV Johan
1819- Antarktisk oppdaget
1820
1820 65% av landet eies av bønder; 20% andre privatpersoner; 15%
staten.
1820 48,000 cottars i Norge.
1821 Norge får sitt eget flagg som handelsflåten kan bruke. Adelen
avskaffes.
1822-27 Fotografi, Frankrike
1825 “Restoration” setter kurs for Amerika. Folkevandringen setter i
gang for fullt.
1825 Det første norske dampskip, med penger fra Det Nyttige
Selskab.
1830 Symaskinen, Østerrike
1837 Julaften: Kamp mellom land-drauger og sjø-drauger på Lurøy
1841 Første hefte av A&M’s folkeeventyr kommer ut, anonymt, uten
tittel.
1844 Morse’s telegraf, USA
1845 Læstadianisme i Sverige
1847 Kloroform, England
1850 81,000 cottars i Norge.
1851 Første norske jernbane.
1853 Ekebergkongen får en unge, en vanlig kone er jordmor
1859 Første oljeboring, USA

Appendiks B: Litt om eventyr
Litt om eventyr
* Hvor kom de fra - historisk overblikk
* Hva betyr de - litt tolkning
* Hvor er de nå - moderne eventyr og eventyrstrukturer
Merk: Gjennomgående trend: Etterhvert som en tro/tradisjon fjernes mer og mer fra sine røtter, blir den
mer og mer eksotisk - som frex fetisjisme, troll som spiser folk & røver prinsesser, osv. Jo mer moderne
tid, jo sterkere overtro, mao.
Stages of man: Naturism - indefinite fear of mysterious nature surroundings; Animism - all things are alive,
and of the same nature (trees, stones etc), even invisible things. Fra disse troene kommer de underjordiske,
som man ofrer til. Vannet er spesielt skremmende, der bor ånder som tar sjelen (drukner folk - draug,
fossekall), men også skoger (troll), vinder (nordenvinden). Gammelnorsk alf = de dødes ånder??? Som bor
i hauger osv. (MAO: Underjordiske er etterkommere etter menneske-ånder?) Kjemper & småfolk - basert
på andre folkeslag fra steinalder?
Animisme: dyr som snakker, blir venner med folk. Dyr er samme greia som folk, de bare ser annerledes ut.
Hvis man sniklytter, kan man få lure tips. Spiser man dem, kan man få egenskaper. De kan gjøre umulige
ting. (Totemisme - stammer kommer fra dyr. Andre stammer ikke menneskelige (giftemål med dyr).) Når
noen dør, har det med stedet å gjøre - et tre tar hevn, havet er ondt, osv. Skifte form. Leder til fetisjisme,
hvor ting kan ofres til osv.
Tiden er annerledes hos de underjordiske. Ikke spis der, da blir du bundet av dem. (Etterlevninger av tabu
mot gravoffer-spising?) Det er vakkert der, haller og rom, gull og glitter. (Folk som reiser dit og kommer
tilbake reiser til dødsriket).
Primitive customs (...) are the real source
Primitive storyteler worked with stock ideas
Tales invented independenty where similar customs prevailed
Germs of folk-tale also those of religious myth - mao: Det er en religionskrig, når kristendommen kvitter
seg med de underjordiske; de har ikke kraft lenger til å forklare ting slik som folk trenger, funker ikke så
bra - hvorfor? (OBS: Hvis mange nok tror på dem, vil kristendommen i Norge bukke under! Politiske
følger? Hva med grunnloven - Kongen må være Protestant!)
Strata: Primitive - prehistoric - irrational ideas, forgotten customs; barbaric civilization - jewelled caves,
golden palaces, golden apples; later strata - new religious beliefs, evolving conditions
Until scientific age, every development was tinctured with pre-existing superstitions.
There never has been any one centre for story invention, but there were many centres. Diffusion has gone
on steadily from prehistoric times.
Fortellinger fortelles rundt bålet/peisen, spesielt av gamlinger, videreføres av vandringsmenn. Meget
konservativt: må ikke forandres.
Adel: Konger & dronninger er overalt. Veldig rike, men må av og til gjøre rimelig lavstatus-ting selv. Små
& nærliggende kongeriker. Lette å få truffet. Alt henger igjen etter enklere, tidligere samfunn, med
chieftains osv.

Giftemål: Må gjøre noe for å få kongsdattera (som i gamle tider: vise seg verdig). Ofte matriarkat, i og med
at kongeriket havner hos de som får døtrene (som i gamle tider: mannen går til sin kones familie og bor
der). Kvinner smarte: fordi de hadde mer makt; onde: nyere tema, for å bryte ned makten (dumme menn og
troll til kjerringer). Bruden som må finnes blant likt utseende > gamle skikker (videreført i brudepiker).
Prinsesser som stjeles (ble stjålet av andre stammer, forlover hjalp til å stjele bruden).
Kannibalisme: (hmm... uvanlig i norske?) (kom av: sult; tro på at man fikk overført egenskaper; ritualer,
helbredende for spiser; som ekstra hevn/straff. For å hindre sjel i å komme tilbake?)
Magic: Like produces like; things that were in contact continue to influence each other.
Jern er magisk - det vant over bronse & stein, knertet andre raser bra, og er nå effektivt mot underjordiske
osv.

Appendiks C: Bokliste
• Asbjørnsen & Moe ***
• Barrow, John: “Excursions in the North of Europe”, John Murray, London, 1834 ***
• Christiansen, Reider Thorwald: “Folktales of Norway”, London 1964 (Routledge & Kegan Paul),
trans. Iversen, Pat Shaw***
• Derry, T. K. : “A History of Modern Norway 1814-1972”, Oxford 1973 (Clarendon Press)
• Keilhau, Dr. Wilhelm: “Norway in World History”, Macdonald & Co, London, 1944
• Larsen, Karen: “A History of Norway”, Princeton University Press, 1948 ***
• Midgaard, Dr. John: “A Brief History of Norway”, Johan Grundt Tanum Forlag, Oslo, 1963
• Nordstrom, Byron J.: “Dictionary of Scandinavian History”, Greenwood Press, Connecticut, 1986 ***
• Von Buch ***
• Yearsley, MacLeod: “The Folklore of Fairy-Tale”, London 1924 (Watts & Co)- reissued Michigan
1968 (Singing Tree Press, 1249 Washington Blvd, Detroit) ***
Les Moltke Moe’s greier om Oskoreien
Les Sevel Bloch: Reise Jagttagelser fra Trondheim til Christiania