LAGERTØMMING - Universitas

10 | DEBATT |
onsdag 31. oktober 2012
debattredaktør: Thorbjørn K. Borlaug
t.k.borlaug@universitas.no 413 13 690
Kronikk: 3500 tegn
Leserinnlegg: maks 2000 tegn
Replikk: 800 tegn
Sendes til: universitas@universitas.no
Frist: fredag klokka 15
Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder
seg retten til å forkorte innleggene.
DEBATT
Velferd, ikke
støtte til rike
onkler
Politikk og samarbeidsansvarlig
ved SBIO, Mats Kirkbirkeland,
tar i Universitas 24. oktober
til orde for en revidering av
Velferdstingets (VT) tildelinger.
Endringsiveren er tuftet på ett
eneste argument: At søkere
som sparer opp egenkapital til
hardere tider kan bli straffet av
tillitsvalgte som har et kortsiktig
perspektiv. Det
er lett å ha sympati
for intensjonen bak
forslaget, men det er
TILDELINGSMØTE
Aksel Braanen Sterri,
leder av Velferdstingets kulturstyre
grunn til å både hegne
om og videreutvikle
dagens behovsprøvde
modell. Brukes den på
rett måte vil vi få mer studentvelferd
for pengene.
Velferdstinget deler årlig
ut rundt 14 millioner kroner
på ett eneste møte som går til
studentvelferd. Her får Universitas,
Radio Nova, Kulturstyret
og studentdemokratiene på
utdanningsinstitusjonene
hundretusener av kroner. Det
kan gå fort i svingene på disse
møtene og Arbeidsutvalget har
stor dagsordenmakt. Det kan
derfor være fristende å se seg
om etter en mindre skjønnsavhengig
tildelingsmodell.
« Studentenes
Et eksempel på en slik modell
kunne vært å tildele midler etter
et mer objektivt kriterium, som
LESERNES MELDINGER Send sms til 925 68 716
Hvorfor dra på epleslang på ɚ Ullevåll Hageby når det er
urørte epletre utenfor Villa Eika?
Liker dere ikke epler med sorte
flekker (der sjelen til fulltidsstudenten
festet seg)? Lånedassen
At dere ikke har publisert ɚ saken «UiO-rektor spiste uetisk
kjeks» gjør meg særs usikker.
Er det greit å like jaffa cakes?
Blinderstudent
penger bør gå til
studentvelferd.»
for eksempel antall studenter
på utdanningsinstitusjonen
søkeren representerer. Men når
målet er å få så mye studentvelferd
per krone bør antallet
studenter søkeren treffer med
sitt tilbud, samt om tilbudet er
avhengig av tildelingen, være de
overordnede kriteriene. Studentenes
penger bør gå til studentvelferd,
framfor til
å øke størrelsen på
bankkontoen til
studentorganisasjonene.
Problemet i
dag er snarere at
Velferdstinget ikke
går langt nok i å behovsprøve
tildelingene. Hvert år tildeles
midler til søkere som har over
en million kroner i egenkapital.
Hadde midlene heller blitt gitt
til noen som faktisk behøver
dem, ville det blitt mer studentvelferd
for pengene.
En oppfordring til Velferdstingsrepresentantene
før
tildelingsmøtet i dag, onsdag
31. oktober, er at de framfor å
forsøke å gi litt til alle, prioriterer
de søkerne som gir mest
studentvelferd for pengene.
Godt møte!
Aktsymp på statsvitenskap ɚ made me fat. I blame Marja.
fatgirlproblems
Miss Hembre har kjøpt ɚ seg burgunderrødt skjørt
i tråd med høstmoten.
Breaking news
ɚ Din
melding her. red.
Skremselspropaganda
mot utveksling
UTVEKSLING
Monica Bakken,
studiedirektør ved UiO
Universitas vier 24. oktober halve forsiden,
lederartikkelen samt fire helsider til å gå løs på
UiOs administrering av utveksling for studentene.
Bakgrunnen er det pågående arbeidet innen prosjektet
Internt handlingsrom (IHR).
Vi er glade for at Universitas deler vår målsetning
om å øke antallet. Men reflekterer avisen
over egen rolle her? Gjennom sin tendensiøse
fremstilling («papirmølla fra helvete», «papirkaos»,
«byråkratikrisen»), skrikende overskrifter og
ingresser som avisen ikke har dekning for i egen
saksfremstilling, bidrar Universitas til å skremme
studenter fra å søke utveksling.
Studieprogrammene skal lage klare anbefalinger
til sine studenter om hvilke fag de kan få godkjent
ved utenlandske universiteter. Søknadsprosessene
forenkles slik at utreisende studenter får færre
instanser å forholde seg til og bedre informasjon.
«Papirmølla fra helvete» er allerede historie! Studenter
som vil på utveksling søker via Søknadsweb
og laster opp dokumenter elektronisk.
NEDLEGGELSE
Anne Marie E. Lien og Trond Egil Normann,
på vegne av velferdsfagstudentene ved HiOA,
3. klasse.
Så er det vedtatt, bachelorprogrammet i arbeids-
og velferdsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus
(HiOA) skal nedlegges. I møte med Høgskolens
(fakultetets) budsjett og sparekniv ble studiet en
utgiftspost beslutningstakerne ikke så det verdt
å kjempe for. Det er trist, skuffende og veldig
synd. Den umiddelbare konsekvensen er at studiet
ikke blir å finne i samordna opptaks oversikt over
tilgjengelige studier fra våren 2013. Den mer vidtfavnende
konsekvensen er, slik vi som studenter
ser det, at samfunnet og arbeidslivet vil oppleve
et stort tap som følge av at en såpass «tidsriktig»
og nyttig utdanning ikke vil eksistere lenger ved
HiOA.
Arbeids- og velferdsfag er et studium som gir
viktig kompetanse om og omkring velferdsstaten
Norge. Den brede kompetansen om blant annet
velferdsordninger, hjelpetiltak, offentlig forvaltningskunnskap
og kompetanse innen arbeidsrettet
integreringsarbeid er ikke noe man finner i
andre studier. Studiet i arbeids- og
velferdsfag er derfor særegent og
utdanner personer med en unik
spisskompetanse som er spesielt
tilpasset arbeidsmessige utfordringer
knyttet til integrering/ekskludering
på arbeidsmarkedet. Vi som
studenter mener derfor det er svært
uheldig at vedtak om nedleggelse
nå er fattet.
Det er spesielt uheldig at man
legger ned et studium det er all
grunn til å mene det er behov for. Ingenting tilsier
at behovet for den kompetansen og helhetssynet
studiet gir ikke trengs lenger. Ting har ikke blitt
plettfritt og optimalt i løpet av studiets ni år korte
levetid, hverken innen velferdssystemet eller
arbeidsmarkedet. Det er heller slik at ting tyder på
at den breddekompetansen vi besitter trengs, kan-
Uansett hvor mye vi legger til rette, må studenter
som reiser ut selv aktivt søke informasjon, og
forholde seg til den og det planlagte studieløpet.
Mange av de misfornøyde studentenes historier
handler om nye og vanskelige prosedyrer ved de
utenlandske universitetene. Som del av vår kvalitetssikring
av avtalene ser vi også på det administrative
støtteapparatet. Vi kan likevel aldri kreve
at våre avtalepartnere organiserer sin administrasjon
på en bestemt måte. Det er riktig at administreringen
kan variere ved enhetene. Dette skyldes
delvis at universitetet har ulike avtaler innenfor
ulike fagfelt. Å hevde at studentene dermed
«fanges i et tilfeldighetenes spill», slik Universitas
gjør, er derimot en grov overdrivelse. Det ligger
grundige faglige vurderinger bak de ulike enhetenes
valg av partnere i utlandet.
«De neste årene bør historiene som fortelles om
å utveksle fra UiO være solskinnshistorier, ikke
skrekkeksempler», skriver Universitas i sin leder.
Det er et mål jeg deler. Og hvis Universitas ønsker
at studentene skal reise på utveksling utfordrer
jeg dere til å skrive mer om disse solskinnshistoriene
i årene som kommer! SIUs undersøkelse viser
at studentene som har hatt et utenlandsopphold
er svært fornøyde med dette, og 92,8 prosent vil
anbefale andre studenter å reise ut!
Velferdskonsekvenser
« Samfunnet
trenger velferdsvitere,
en gruppe
vi vil påstå fyller
en viktig rolle.»
skje til og med mer enn før. Erfaring fra brukere,
forskning og tidvis alarmerende oppslag i media
viser at ikke alt er på stell, og at det gjerne trengs
den type breddekompetanse vi som kommende
velferdsvitere har.
Nå er det selvsagt ikke slik at nedleggelsen
av arbeids- og velferdsfag fører til at verden går
nedenom og under, og at det ikke er andre studier
som gir viktig kunnskap/kompetanse. Vi mener
ikke at studiet i sosialt arbeid (sosionom) eller
administrasjon og ledelse ikke er gode studier som
ikke utdanner kvalifiserte mennesker til de oppgavene
velferdsstaten vår fordrer. Snarere tvert
imot. Vi mener også disse studiene er viktige for å
løse de oppgavene vi har i samfunnet, men det bør
ikke være slik at det ene utelukker det andre. Samfunnet
trenger sosionomer. Samfunnet trenger
ledere. Men samfunnet trenger også velferdsvitere,
en gruppe vi vil påstå fyller en viktig rolle, på sett
og vis noe midt i mellom de to. Det er derfor et
steg i feil retning å legge ned studiet i arbeids- og
velferdsfag.
Det er nok ingen grunn til å tro at hverken Høgskolens
ledelse eller beslutningstakerne bak vedtaket
om nedleggelse ikke anser arbeids- og velferdsfag
som et godt studium. Det har de vært
flinke til å poengtere ved flere anledninger.
De er imidlertid av den oppfatning at
kompetansen arbeids- og velferdsfag gir
kan videreføres som elementer i sosialt
arbeid og i administrasjon og ledelse. Der
er imidlertid vi studenter av en annen oppfatning.
Vi mener selvsagt det er positivt
at Høgskolen har tenkt til å ivareta noen
av de velferdsfaglige emnene som har særpreget
studiet gjennom sosionomstudiet
og som spesialiseringsretninger i administrasjon
og ledelse. Noe velferdsfag er
selvsagt bedre enn ingenting. Slik vi ser det er det
imidlertid den sammensetning av emner studiet
vårt har som gjør det så viktig. Kanskje er det slik
at man faktisk må være velferdsstudent, ha lest og
jobbet med pensum, sett sammenhenger, tenkt og
diskutert for virkelig å anerkjenne og se verdien
nettopp fagkombinasjonen studiet innehar?