LAGERTØMMING - Universitas

22
|mellom fag | 31. oktober 2012 |
Veldig sammen
De var den lykkelige slutten på filmen. De
var svaberg, engangsgriller og tøffende motorbåter
i fjæra. De var bikini og badeshorts.
De var diskré og uskyldig småtafsing. De
var øyne på stilk på hver sin side av ringen
rundt bålet i den eviglyse natta. De var seinsommerfesten
på bygdehuset hvor alle var
samlet en siste gang før høsten kom og alle
skulle hvert til sitt. De var øyeblikket da de
endelig lot fornuft være fornuft og kastet seg
i hverandres armer og bein. De var tverrfaglige
kjønnstudier med fordypning i kjærlighet
og toleranse. For ikke å snakke om at de
var et never ending sex-maraton. Men de var
også hata. For de var paret som stilte opp i
tospann til henholdsvis lankveld med gut-
« Ethvert
ta- og Spice Girls-mimrekveld med jentene.
«Hei, Lars! Du ble med Trine i kveld igjen, ja?
Og du har kledd deg ut som... Sporty Spice?
Ja-a, du.» De var avstumpede sosiale antenner
som ikke fanget opp vennenes frustrasjon.
De var unnskyldende blikk klokka ti.
De var «faktisk er klokka ti ganske seint». De
var «var det godt for deg og?» og høytlesning
av Paulo Coelho på sengekanten før klokka
hadde blitt elleve. De var én barberhøvel på
badet, halv tannbørste på deling og dine truser
er mine truser. De var ring meg når du
kommer hjem og si farvel før du går. Enn så
lenge var de hverandres altoppslukende selskap,
de to mot verden, den lykkelige slutten.
Helt til noe ville komme og oppløse de’et for
igjen å skape to individer.
ulukket dolokk
ville bli
slått hardt
ned på –
sågar føre til
økonomiske
sanksjoner. »
« De
var
et never
ending sexmaraton.
»