Nyhetsbrev nr 4 2004 - Helse Finnmark

Rekrutteringsprogrammet
som nå planlegges har en
sterk faglig innretning, og
skal gjøre det faglig attraktivt
å ta sin utdanning og være
spesialist i Helse Finnmark,
sier Bjørn Engum.
(Foto: Marit Kvarum)
[4–2004]
Nyhetsbrev
Direktøren har ordet
Direktøren vil i tiden fremover
fortsatt ha hovedfokus på arbeidet
med omstilling og nedbemanning
i Helse Finnmark HF. Jeg tar for
gitt at de fleste både innser og
aksepterer at dette er nødvendig.
Utfordringen nå er å iverksette
styrets beslutninger og etter hvert se
og dokumentere at tiltakene gir de
virkninger som er forutsatt. Vi kan
da gå over i en ny fase hvor vi kan
bruke mer krefter og
oppmerksomhet på å utvikle Helse
Finnmark HF både som
helsetjenesteleverandør og
organisasjon. Det er dette
utviklingsarbeidet jeg vil si noe om i
denne utgaven av vårt nyhetsblad.
Utvikle felles strategi
Styret har vedtatt å starte et arbeid
med å utvikle en felles strategi for
Helse Finnmark HF med fokus på
utviklingen av vår kjernevirksomhet.
Dette er et prosjekt hvor styret,
fagmiljøet og ledelsen i Helse
Finnmark HF sammen må beskrive
et helsetilbud som har en kvalitet og
et omfang som vi skal utvikle og
strekke oss etter for å realisere. Et
slikt utviklingsarbeid oppfattes
normalt som spennende og
utfordrende for organisasjonen. Jeg
håper at det også vil oppleves slik i
vårt tilfelle.
Møte om lokalsykehusene
Enhver utvikling må ta utgangspunkt
i den virkelighet vi lever i og de
rammebetingelser vi har. De fleste
har sikkert fått med seg at vi hadde
et møte/seminar i Kirkenes 1. juni
hvor lokalsykehusenes fremtidige
rolle ble drøftet. Bakgrunnen for
møtet var Stortingets ønske og
behov for en nærmere avklaring av
dette i forbindelse med behandling
av Statsbudsjettet for 2005. Jeg var
svært fornøyd med at Helse Nord
valgte Helse Finnmark som vertskap
for dette arrangementet. Jeg har
også et bestemt inntrykk av at
Helsedepartementet fikk nyttig
informasjon om de spesielle
utfordringene vi har i forhold til å
kunne tilby en god og robust
spesialisthelsetjeneste i Finnmark.
Rekruttering av spesialister
Jeg har ved tidligere anledninger
uttrykt at en av de aller største
utfordringene vi har i Helse Finnmark
HF er rekruttering og stabilisering av
spesialister. Denne problemstillingen
har Helse Nord satt
betydelig innsats og prestisje inn på
å hjelpe oss med. Vi er i ferd med å
beskrive og etablere et rekrutteringsprogram,
ikke ulikt det som tidligere
er gjennomført for psykiatrien. Det
programmet som nå planlegges har
en sterk faglig innretning, og skal
gjøre det faglig attraktivt å ta sin
utdanning og være spesialist i Helse
Finnmark HF. Jeg vil ved en
passende anledning orientere mer i
detalj om hvilken innretning og
omfang dette rekrutteringsprogrammet
er planlagt å ha.
Dette er siste nyhetsbrevet før
sommeren. Jeg vil derfor benytte
anledningen til å ønske alle
medarbeidere i Helse Finnmark HF
en riktig god sommer!

Utvidede rettigheter for
pasientene
Av medisinsk faglig rådgiver; Paal Ivan
Fra 1. september i år trår endringene i
Pasientrettighetsloven i kraft. Endringene
gjelder en utvidet rett til nødvendig
helsehjelp og til å velge sykehus.
De offentlige sykehusene blir dermed i ennå
større grad utfordret på å legge til rette
behandlingstilbudet sitt i en skjerpet
konkurranse med privat spesialisthelsetjeneste
både i Norge og i utlandet.
Nye utfordringer
Vi utfordres med dette på flere fronter samtidig.
Først når det gjelder våre rutiner og ikke minst
vår kapasitet til å behandle henvisninger.
Pasientene får en lovfestet rett til vurdering av
søknaden sin. Uansett hvor søknaden mottas
(eget helseforetak, annet helseforetak, privat
spesialisthelsetjeneste), skal den nå behandles
(det vil si registrering, innplassering på
venteliste etter vurdering av medisinskfaglig
ansvarlig, tilbakemelding til pasient) innen
maksimalt 30 dager, uansett om det dreier seg
om alvorlig sykdom eller helt banale ting. I de
tilfellene søknaden ikke inneholder nok
opplysninger, er det den som mottar søknaden
sin oppgave å innhente disse og fristen gjelder
uansett. Det betyr at registrering og behandling
av søknader heretter vil måtte gjøres
fortløpende og bortimot daglig.
Nyhetsbrev [4-2004]
Også private sykehus
Dernest fordi det frie sykehusvalget heretter ikke
bare gjelder alle landets offentlige sykehus, men
også alle private sykehus og private spesialister,
så lenge de har avtale om å levere tjenester
med et av landets helseforetak. Dessuten
gjelder det nå all spesialisthelsetjeneste, også
voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og
rusbehandling.
Individuell frist
Når pasientene etter den medisinskfaglige
vurderingen 1) blir ansett å kunne få enten
nedsatt livslengde eller ”ikke ubetydelig” nedsatt
livskvalitet ved utsetting av behandlingen, 2) har
forventet nytte av behandlingen og 3)
kostnadene ”står i et rimelig forhold til
behandlingens effekt”, inntrer heretter en serie
plikter for behandlingsstedet.
Først skal det fastsettes en individuell frist for
når hver enkelt pasient skal få behandling. Så
skal behandlingen gjennomføres til avtalt tid.
Hvis pasienten har rett til behandling, er det intet
i veien for at man skaffer pasienten behandling
annet sted når man ikke selv har kapasitet, men
det blir altså nå den som mottar søknaden og
”utsteder” rett til behandling som må gjøre
jobben med å kontakte andre behandlingssteder
enten i eget foretak eller utenfor. Og mens man
jobber med det løper tiden selvsagt mot
fristen…..
Svir økonomisk
De regionale foretakene har rukket å bli godt
kjent med konsekvensene av fritt sykehusvalg,
ved at de må finansiere deler av behandlingen.
Hittil har imidlertid ikke ventetid og brutte løfter
for når pasienten skulle få behandling, medført
utlegg i seg selv. Det risikerer vi imidlertid nå.
Brytes den individuelle fristen som er gitt til en
pasient med rett til behandling, kan pasienten
heretter kontakte en egen avdeling i Rikstrygdeverket.
Denne avdelingen inngår så egne
behandlingsavtaler med behandlingssteder
både nasjonalt og i utlandet og tilbyr så
pasienten denne behandlingen (og da er det
rask tilgjengelighet, ikke nødvendigvis gunstig
pris som legges til grunn). Den som har brutt
behandlingsfristen, får regningen. Dermed er
det ikke lenger slik at bare de man ikke har
kompetanse til å behandle innenlands sendes til
utlandet, men også de man ikke har kapasitet til
å behandle.
Bedre koordinering
Vi må altså snarest bygge opp kompetanse og
kapasitet til både å saksbehandle henvisninger
etter de nye kravene og ikke minst til å
planlegge og koordinere behandling innen både
eget og andre foretak, og om nødvendig ved å
kjøpe behandling utenfor foretakene. Det betyr
at vi trenger en mye bedre oversikt over
utrednings- og behandlingsressurser innen
foretaket og hos våre samarbeidspartnere
utenfor, enn det vi har i dag. Her vil de nye
koordineringsenhetene i klinikkene bli sentrale
aktører. I tillegg kommer vi til å sette i gang et
prosjekt for å koordinere arbeidet i de ulike
avdelingene og foretaket for øvrig. Det gjelder
også opplæring av de som skal gjennomføre
dette i praksis.
2

Vedtak fra styremøte 10. juni
Av spesialkonsulent Marit Kvarum
Styret i Helse Finnmark hadde 10. juni
sitt siste møte for sommeren.
Under følger en kort oppsummering av
saksframleggene og styrevedtakene til
de viktigste sakene som ble tatt opp.
Styresakene og styreprotokollen er i sin
helhet lagt ut på nettet på; www.helsefinnmark.no/om
foretaket/styresaker.
Nyhetsbrev [4-2004]
Sak 23/2004
Omhandlet Årsregnskap og Årsmelding for
2003. Regnskapet for 2003 viser et
underskudd på kr 122,2 millioner kr. Dette
betyr at resultatet ble 92,2 millioner kr
dårligere enn budsjettert. Følgende forhold
kan forklare dette: i) avskrivningene økte
med 34,3 millioner som følge av endrede
avskrivningsregler ii) innsparingstiltakene ga
ikke forventede effekter og iii) andre forhold,
herunder økte lønnskostnader (25 mill kr),
overtid (12 mill kr) og gjestepasienter
somatikk (5,5 mill kr).
I denne saken innstilte styret i Helse
Finnmark til foretaksmøtet å vedta det
framlagte årsregnskap og årsberetning
for 2003 med de endringer som det var
enighet om i møtet.
Sak 24/2004
Omhandlet tertialrapport 1. tertial 2004. I
saksframlegget fra administrasjonen kom
det fram at driften i første tertial kun viser
små effekter av innsparingstiltakene. I tillegg
er det fare for et negativt avvik på 10 mill kr,
som i stor grad skyldes økte lønnsutgifter.
Det er spesielt utgifter til leger som viser
store budsjettavvik. Den viktigste
forklaringen på dette er sykefravær eller
Finnmarkspermisjoner, som igjen har
resultert i innleie av vikarer.
Samlet sett betyr dette at prognosen for
2004 tilsier et underskudd på 97 millioner
kroner, noe som er 37 millioner kroner
dårligere enn budsjettert.
Styret tok denne saken til orientering, og
ba om at det i styremøtene framover
måtte legges fram konkret raportering på
vedtatte tiltak.
Sak 25/2004
Omhandlet investeringer 2004. Bakgrunnen
for saken er at Helse Nord har gitt foretaket
en ramme på inntil 30 millioner kr til
investeringer. I saksframlegget foreslo
administrasjonen å bruke 18,7 millioner til å
tilrettelegge for omstillingen i foretaket.
Viktige tiltak er ombygginger i forbindelse
med samordning av intensiv/AMK og
kirurgisk avdeling samt ny
ambulanseinngang ved Klinikk Kirkenes. I
Hammerfest er det behov for ombygginger i
forbindelse med samordning av kirurgisk og
ortopedisk sengepost samt gyn/ føde. Andre
viktige tiltak her er nytt sentralbord, ny IKTplattform
og omstilling av kjøkken i
Hammerfest.
Utover dette foreslo administrasjonen blant
annet å bruke 7,4 millioner på utstyr det
haster å gå til innkjøp av, herunder
røntgenlab 3 ved Klinikk Hammerfest.
Her fattet styret dette vedtaket:
1. Styret støtter initiativet om å etablere
en MR-funksjon i Kirkenes og ber
direktøren arbeide videre med saken i
samarbeid med Helse Nord RHF.
2. Styret ber om at de to eksisterende
AMK-sentraler p.t. oppgraderes med
det utstyr som er nødvendig for god
kommunikasjon mellom ambulanser
og akuttmottak, og at øvrige
investeringer utsettes.
3. Styret forventer en nærmere
orientering om framtidig sentralbordløsning
.
4. Styret tilslutter seg for øvrig
direktørens forslag til anvendelse av
investeringsmidler for 2004.
Sak 26/2004
Omhandlet stab/støtte prosjektet i Helse
Nord RHF. Prosjektet som skulle se på
organiseringen av funksjonene IT, innkjøp,
regnskap og lønn har ferdigstilt sin rapport.
Rapporten skal behandles av foretakenes
styrer før den endelig skal behandles av
styret i Helse Nord RHF. Den endelige
behandlingen finner sted den 16. juni 2004.
Fortsettelse neste side
3

Fortsettelse fra side 3
Prosjektet har bestått av en styringsgruppe
og 4 prosjektgrupper tilknyttet nevnte
funksjoner.
IT
Her er det vurdert 3 organisasjonsmodeller:
i) Modell A betyr minst endringer i forhold til
dagens organisering. Modellen innebærer
etablering av en ny og felles driftsenhet.
NIT-A vil være en ren driftsoperatør, og ikke
tilby andre IT-relaterte tjenester. ii) Modell B
innebærer en samling av alle personellressurser
som i dag er ansatt i ITavdelingene
i foretakene inn i èn ny enhet.
For å få ut gevinster av en slik organisering
må en gjøre en ny oppgavefordeling mellom
IT-miljøene i de ulike foretakene. iii) De
tjenester som er tatt inn under modell B er
også gjeldende for modell NIT-C. Forskjellen
er at den samler tilnærmet alt IT-personalet i
èn ny samlokalisert organisasjon. Dette
betyr, uavhengig av hvor enheten plasseres,
at brorparten av IT-personalet må flytte.
Styringsgruppen anbefaler en samordning
av IT-funksjonene for Helse Nord,
gjennomført ved modell B eller C, men der
modell A iverksettes umiddelbart.
Det var dissens i gruppen om denne
anbefalingen.
Innkjøp
Her ble de vurdert to organisasjonsformer: i)
alternativ A – samlokalisert konsernenhet,
som innebærer at det opprettes en
samlokalisert konsernenhet på RHF-nivå. ii)
alternativ B – optimalisering av dagens
organisasjonsmodell for innkjøp.
Styringsgruppen anbefaler at strategisk
ansvar for innkjøp og anbud skal legges til
regionalt nivå (alternativ A) og at regionalt
nivå er Helse Nord RHF.
Også i denne gruppen var det dissens, der
mindretallet anbefalte alternativ B.
Regnskap og lønn
Under disse funksjonene ble det utredet
følgende alternativ: 1) Beholde dagens
organisering samtidig som prosessene
standardiseres og effektiviseres. 2)
Samordne egnende prosesser på en sentral
lokasjon i et felles tjenestesenter.
Nyhetsbrev [4-2004]
Fire representanter i styringsgruppen støttet
alternativ 1, mens de øvrige 4 støttet
alternativ 2.
Helse Finnmarks høringsuttalelse
IT
Ledelsen i Helse Finnmark fraråder på det
sterkeste modell NIT-C. I høringsuttalelsen
heter det at dette ”først og fremst skyldes
vurderingen av risikobildet, og IT er et for
viktig strategisk og operativt virkemiddel til at
en bør gamble på en slik løsning. Ut fra
samme vurdering vil Helse Finnmark HF
anbefale modell NIT-A, som gir muligheter til
en gradvis utvikling av samarbeid,
samordning og standardisering”.
Lønn, regnskap og innkjøp
Ledelsen mener at disse funksjonene har en
mindre strategisk dimensjon enn IT, og at
kostnadsbesparelsen derfor vil være viktig.
I notatet pekes det på at det allerede
gjennomføres en omfattende effektivisering
av disse funksjonene i foretaket og at
innsparingene for vår del ved en
sentralisering derfor vil være mindre.
Innenfor regnskap og lønn mener ledelsen
at utnyttelsen av elektroniske systemer og
standardisering av verktøy vil føre til størst
besparelser.
Med hensyn til innkjøp heter det blant annet
at; ” Både HINAS, LIS-samarbeid og de
etablerte felles anbud gjør at det synes
unødvendig å bygge opp nok et ledd”.
Styret fattet følgende vedtak i denne
saken:
1) Styret tilslutter seg direktørens
fremlagte høringsuttalelse. 2) Dersom det
mot formodning skulle bli sentraliserte
løsninger, formoder styret at disse
fordeles mellom fylkene. 3) Styret ber om
at ved framtidige prosjekter i Helse Nord
med strategiske betydning for HF’ene
etableres styringsgruppe bestående av
adm. direktører i helseforetakene.
Sak 27/2004
Omhandlet strategi og strategiplan i Helse
Finnmark HF. Denne saken blir omtalt i
direktørens spalte i dette Nyhetsbrevet.
4

Nyhetsbrev [4-2004]
Omstilling i Helse Finmark HF
Ombygginger i foretaket
Av driftssjef Hanne Bentsen
Som de fleste nå er klar over skal det
foretas en ombygging av lokalene både i
Kirkenes og Hammerfest som følge av
de vedtatte omstillingsplanene.
Hammerfest
I Hammerfest skal kirurgisk og ortopedisk
avdeling samlokaliseres til der kirurgisk
avdeling A holder til i dag. Forslaget
forutsetter at en bygger ut over tak mot
atriet med ca. 300m2.
Det nye arealet vil inneholde 4 tosengsrom,
ett gruppe-/arbeidsrom, ett
samtalerom, søppelrom, medisinrom, lager
og ett teknisk rom. I tillegg skal to 4sengsstuer
bygges om til kontaktsmitteisolat
på avd. A. Romprogrammet er nå
vedtatt av avdelingene.
Prosjektet må ut på anbud og man regner
det som lite sannsynlig å bli ferdig med
utbyggingen før månedsskifte november/
desember. Arbeidet med isolatene vil ta til
så snart detaljplanleggingen er på plass.
Disse skal stå klare i løpet av høsten.
Gyn- og fødeavdelingen
På fødeavdelingen vil arbeidet med å
tilrettelegge for sammenslåingen mellom
gyn og fødeavd. ta til når gyn F stenger for
sommeren. Fem av rommene på gyn
gjøres om til pasienthotell for barselkvinner.
Foruten ett får alle rom innlagt bad. Under
ombyggingsfasen skal avdelingene i størst
mulig grad skånes for støy og skitt, men
noe støy må imidlertid påregnes.
Avd.ing. Alf Sakshaug på teknisk avd. er
prosjektkoordinator og kontaktperson for
begge ombyggingsprosjektene i
Hammerfest.
I Kirkenes
I Kirkenes skal kirurgisk avd., mottakelsen
og intensivavdelingen samlokaliseres i
1.etg sydfløy. Det endelige
romprogrammet vedtas i uke 25. Deretter
følger detaljprosjektering og påfølgende
Fortsettelse neste spalte
anbudsrunde. Prosjektet er planlagt
ferdigstilt til oktober, men kan få noe
utsettelse pga. ekstraarbeid i forbindelse
med fjerning av eventuelle asbestholdige
vegger.
De første rutineprøvene viste
asbestforekomster i en av veggene på
kirurgen, men etter grundige undersøkelser
har man ikke kunnet påvise flere tilfeller på
avdelingen. Undertegnede koordinerer
prosjektet i Kirkenes.
En tar sikte på å få ut begge anbudene før
ferien. Tilbakemeldingene foreløpig går ut
på at markedet er stramt slik at endelig
ferdigstillelse i stor grad vil styres av
behandlingstid på byggemelding og tilgang
på entreprenører i perioden framover.
Status for omorganisering
og nedbemanning i
personalavdelingen
Av konstituert P/O-sjef; Kristine Brevik
Rapporten for omorganisering og
nedbemanning i personalavdelingen er
drøftet ferdig med organisasjonene og
vil bli lagt fram for direktøren til
beslutning 16. juni.
Det er foreslått en nedbemanning på 5,5
årsverk; 2,5 på lønn og 3 på personal.
Beregnet årseffekt av dette tilsvarer kr 1
925 000.
Bemanningsplan snart klar
I avdelingen gjenstår noen få
kartleggingssamtaler. Ny bemanningsplan
er under utarbeidelse og planlegges
forelagt tillitsvalgte for uttalelse etter at
direktøren har fattet sin beslutning. Når
bemanningsplanen er endelig og alle
kartleggingssamtalene ferdige, vil
personalsjefen foreta innplasseringen i ny
bemanningsplan i henhold til retningslinjer
for omstilling og nedbemanning og
veilederen til disse.
5

Fortsettelse fra side 5
Omstillingsarbeid intern
service
Av driftssjef Hanne Bentsen
Omstillingsarbeidet innenfor seksjonen
intern service er godt i gang. Arbeidet
har pågått siden i fjor høst og enkelte av
avdelingene er nå ferdig med nedbemanningen
og gått over på ny
bemanningsplan.
Teknisk, renhold, kjøkken og sentralbord er
de avdelingene som blir berørt av
omstillingen på seksjonen. Teknisk mister
til sammen 6 stillinger, kjøkken/kantine
nedbemannes med 7,3 stillinger.
Sentralbord og renhold ligger an til å miste
hhv 4 og 4,75 stillinger. Fortsatt gjenstår
noe arbeid før endelig antall er klart her.
Innen utgangen av sommeren vil de aller
fleste avdelinger ha gjennomført nedbemanningen
og innført ny bemannings -
plan både i Kirkenes og i Hammerfest.
Nytt sentralbord
Når det gjelder sentralbordet har styret nå
gått inn for en felles sentralbordløsning for
hele foretaket. Den nye talestyrte
løsningen samler foretaket i ett rike slik at
innringere bare trenger å forholde seg til ett
nummer. Det nye systemet åpner
muligheten for å dirigere sentralbordet til et
hvilket som helst sted og krever totalt sett
en lavere bemanning enn dagens. Ny
sentralbordløsning beregnes å være på
plass i løpet av høsten.
Omstilling i økonomiavdelingen
Av konst. økonomisjef, Jan Erik Hansen
En arbeidsgruppe har lagt frem en plan for
å redusere med 6 årsverk innen
økonomifunksjoner i Helse Finnmark.
Forslaget ble drøftet med de ansattes
organisasjoner mandag 7.juni. Endelig
vedtak skal nå gjøres av direktør på
bakgrunn av rapport og høringen. For å
forberede innplassering i nye
Økonomiavdelingen gjennomføres det
kartleggingssamtaler med ansatte i uke 25.
Nyhetsbrev [4-2004]
Omstilling i Helse Finmark HF
Ofte stilte spørsmål
Av konsulent Silje Haaskjold Sætre
Hvordan vurderer arbeidsgiver
overtallige?
Utgangspunktet for utvelgelsen er
arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten er
begrenset av allment aksepterte prinsipper
som saklighets-, ansiennitets- og
kvalifikasjonsprinsipper.
Hovedregelen er at vurderingen skal være
saklig. Det er ikke adgang å legge vekt på
utenforliggende hensyn. Hva er det som så
er saklig å legge vekt på? Arbeidsgiver
plikter å ta utgangspunkt i de opplysninger
som er avdekket gjennom
kartleggingssamtale med den enkelte,
herunder formal- og real kompetanse, og
tjenesteansiennitet. Videre plikter arbeidsgiver
å legge vekt på eventuelle tungtveiende
sosiale forhold, som fremkommer i
omstillingssamtalen.
Når jeg skal vurderes i forhold til ny
bemanningsplan. Hvem skal jeg
vurderes i forhold til?
Utgangspunket følger av veilederens
kapittel 4 pkt 4.3 om ”innplassering i ny
bemanningsplan”. Her følger det at ”den
avdeling det er fattet vedtak om skal
reduseres/ fjernes utgjør utvalgskrets 1 –
og det er bare de som arbeider innenfor
denne utvalgskretsen som skal vurderes for
innplassering i den nye – og reduserte
avdelingen”.
Dette betyr at ved innplassering i ny
bemanningsplan skal du vurderes mot de
som arbeider i din avdeling.
Får jeg sluttpakke hvis jeg bestemmer
meg for å slutte?
I retningslinjenes kapittel 5 om ”virkemidler
ved omstilling og nedbemanning” heter det
at ”arbeidstakere som berøres av
nedbemanning kan etter søknad tilbys
virkemidler ”.
Dette betyr at selv om du ønsker å slutte i
arbeid, får du ikke automatisk sluttpakke.
Eventuell sluttpakke gis bare etter søknad.
Det er direktørens ansvar å avgjøre om
søknaden skal innvilges eller ikke.
6