4/2011 - Assistanse, foreningen for synshemmede barns sak

ASSISTANSE - interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming • 4/2011 • 41. årgang

Redaksjonskomite Notater: Karen Marie Oma: kmoma@ntebb.no 

Sissel-May Berntzen: sissel.may.berntzen@tromsoskolen.no 

Svein Erik Haldorsen: svein.erik@haldorsen.se 

STYRET 2011 

Leder: Eli Vogt Godager Nord-Torpvegen 1564 2880 Nord-Torpa mob: 95 93 65 83 

elivg@online.no (jobb) 23 33 19 00 

(hjem) 61 11 19 04 

Styremedlem Hilde M. Hansen Libakkfaret 1 b 1184 Oslo 22 74 34 25 

hi-ha2@online.no 91 85 69 07 

Styremedlem Christine Amlie Tømmeråsen 11 5232 Paradis 55 13 38 80 

christine.amlie@gmail.com 95 96 21 95 

Styremedlem Karen Marie Oma Nardoskrenten 17 7032 Trondheim 73 93 89 83 

(red. Notater) kmoma@ntebb.no 93 88 63 48 

Styremedlem Kjetil Klemetrud Karl B. Nordbysvei 14 2050 Jessheim 95 04 35 96 

siklemet@online.no 

Styremedlem Sissel-May Berntzen Stallovegen 35 9016 Tromsø 48 21 53 53 

(red. Notater) sissel.may.berntzen@tromsoskolen.no 

Styremedlem Ellen Kathrine Dahl Korsveien 11 2006 Løvenstad 47 28 87 57 

e-kath-d@online.no 

”Styret som skal stå for den formelle 

avviklingen av Assistanse” 

Assistanse oppnevner i forbindelse med sammenslåingen med Norges Blindeforbund en 

kontaktperson i hvert fylke, der det finnes et styre er det naturlig at styret påtar seg denne 

oppgaven. 

Kontaktpersonen(e) skal ha følgende oppgaver: 

• Avtale et møte med fylkesstyre og fylkessekretær 

i Blindeforbundet. 

• Arrangere et første ”foreldremøte” i nye organisatoriske 

rammer, sammen med Blindeforbundets 

fylkeslag. 

• Foreslå aktiviteter som er aktuelle for både barn, 

unge og foreldre, og bidra i gjennomføring av 

disse. 

• Sørge for at informasjon om sammenslåingen når 

ut til alle medlemmer i fylkeslaget. 

• Informere det sentrale foreldreutvalget om lokal 

aktivitet, slik at informasjon om dette kan bli gjort 

tilgjengelig for alle. 

Vi har stor tro på denne måten å komme i gang med 

arbeidet på. Et første møte er allerede avholdt i flere 

fylker, i skrivende stund vet jeg at det har vært møte 

Troms og Hedmark/oppland og jeg vet at det er avtalt 

møte i Akershus. I Hedmark/Oppland er det allerede 

satt opp en fin aktivitetskalender for 2012. Og i Sør- 

Trøndelag er det allerede gjennomført en felles familie- 

samling. 

Etter hvert som tiden går og vi har vennet oss til en 

ny hverdag finner vi også en form på dette arbeidet 

lokalt. Kanskje skal det være en permanent ordning 

med foreldrekontakter, kanskje blir vi valgt inn 

som medlemmer i styrer rundt om i fylkeslagene… 

forutsatt at vi møter opp og sier oss villige… Dette 

er vi helt sikre på at vi finner ut av, bare vi runder 

årsskiftet og kommer i gang med aktivitet. Små arrangementer 

og store arrangementer. Her finnes mange 

muligheter. 

Blindeforbundet har nok også en del medlemmer med 

barn og unge med synshemming, som ikke har vært 

medlemmer av Assistanse. Det betyr at bare ved å slå 

oss sammen er vi flere! Kult. 

Det sentrale foreldreutvalget som skal settes ned vil og 

skal holde kontakt med foreldrekontaktene, og sørge 

for inspirasjon og støtte i overgangen og i det videre 

arbeidet for barn og unge og deres familier innenfor 

rammen av Norges Blindeforbund. 

En første ting som vil bli lagt til rette for er utsendelse 

av et lokalt nyhetsbrev i de enkelte fylkene. 

Der Assistanse tidligere har hatt to fylker i et fylkeslag, 

for eksempel Oslo/Akershus og Trøndelag, vil 

det trolig naturlig utvikle seg samarbeid på tvers av 

de fylkeslag som finnes i Blindeforbundet. Dette har 

vi allerede fått til for Hedmark og Oppland. 

I det Notater går i trykken er den endelige lista med 

kontaktpersoner ikke helt klar. Så fort den er klar vil 

det bli sendt ut et Nyhetsbrev fra Assistanse. 

Nr.4 

2011 

NOTATER 

Sporveisgt. 10 

0354 Oslo 

Tlf. 22 56 88 24 

Fax. 22 56 88 28 

Årsabonnement kr 200,- 

Gratis for medlemmer 

Planlagt utgitt 4 utgaver 

i 2011 

Forsidebilde 

Foto: Øystein Hvalsengen 

REDAKSJONSKOMITE 

Karen Marie Oma 

Sissel-May Berntzen 

Svein Erik Haldorsen 

Den formelle avviklingen av Assistanse ......................... side 2 

Lederen: Skal vi lykkes, må vi bry oss ........................... side 4 

Hva skjer nå ’a ............................................................... side 5 

Årsmøtet 2011 - Styret gjenvalgt .................................... side 7 

Aller siste hilsen fra redaksjonen .................................... side 7 

Rekrutteringsarbeidet fremover ..................................... side 8 

Velkommen til Norsk Blindeforbund ............................. side 9 

Førerhundkalenderen 2012 er her! ................................. side 9 

Knallåpning med rapp, tangenter og saksofon ............... side 10 

Gratulerer med dagen, Hurdalssenteret! ........................ side 11 

En enkel presentasjon av NBF ....................................... side 12 

Statped har fått nye nettsider .......................................... side 14 

Extra-midler tildelt Norges Blindeforbund .................... side 15 

Bare gled dere! .............................................................. side 16 

Prosessen fram mot integrering i NBF .......................... side 16 

Historisk mammakveld ................................................. side 16 

Interessepolitiske saker fremover .................................. side 17 

Besøk på Akvariet i Bergen .......................................... side 18 

Årets foreldrekurs .......................................................... side 20 

Familiesamling Region øst ............................................. side 21 

Assistanse i 20 år ........................................................... side 23 

Utdanningsdirektoratets brukerforum ............................ side 25 

3 på foreldrekurs ............................................................ side 27 

Nytt hefte - «Ungdom i fokus» ...................................... side 28 

Hvordan er det med bakingen hos dere? ........................ side 29 

Oversikt over aktuelle rettigheter og muligheter ............. side 30 

Informasjonsmateriell fra Assistanse ............................. side 31 

Knallåpning 

side 10 

Statped har 

nye nettsider 

side 14 

Besøk på Akvariet 

i Bergen 

side 18 

Assistanse i 

20 år 

side 23 

Dette er siste nummer av NOTATER, stor takk til alle som har gjort det mulig å 

utgi vårt blad i over 40 år. Vel møtt i: «Norges blinde». 

3

4 

LEDEREN HAR ORDET... 

Skal vi lykkes – må vi bry oss! 

Sammenslåingsprosessen nær fullført 

Av Eli Vogt Godager 

Notaters siste nummer kunne vært fylt av historiske tilbakeblikk, vi valgte en annen vei. Vi 

velger å lage et nummer av Notater med fokus på den nye virkeligheten vi skal gå inn i som 

medlemmer av Norges Blindeforbund. Vi ønsker at alle medlemmer av Assistanse skal få nødvendig 

informasjon og kunnskap til å ta aktivt del i arbeidet innenfor nye rammer. 

Organisasjonsarbeid er oppturer og nedturer. Frustrasjoner 

og gleder i en salig blanding. Slik vil det sikkert alltid 

være. Det er utrolig mye trivielt og rett og slett kjedelig 

arbeid som skal gjøres, søknader og rapporter, regnskap 

og revisjon, skjemaer og blanketter, uttalelser… Ja rett og 

slett papirarbeid. Helt nødvendig for at det skal være mulig 

å gjennomføre og gjøre det vi er medlemmer i en organisasjon 

for. Vi har vært medlemmer i Assistanse fordi fellesskapet 

mellom foreldre er viktig OG fordi mulighetene 

for å gjøre ting sammen med andre som ”lever som oss” 

er viktig for oss. Det er viktig for oss og det er viktig for 

ungene våre. Ikke så greit å være den eneste med en synshemming 

i mils omkrets… Godt å av og til snakke med 

andre som kan har det slik, godt å av og til få være med på 

aktiviteter som er tilrettelagt nettopp for barn og unge med 

lite eller intet syn. 

Papirarbeid må også til for at vi skal ha en plattform å drive 

det interessepolitiske arbeidet ut i fra. Interessepolitisk 

arbeid handler om å tale en gruppe sin sak, slik at vi ikke 

er enslige røster hist og her. Vi står sterkere sammen – vi 

blir lyttet til når vi snakker i generelle vendinger, ikke bare 

for ”vår syke mor”. Ved å tre inn i Norges Blindeforbund 

blir vi del av en meget slagkraftig og klok organisasjon. 

Jeg håper vi blir flere å fordele papirarbeidet på og at flere 

krefter derfor kan brukes til kjernevirksomheten; politikk 

og gode felles aktiviteter. 

Men skal vi lykkes må vi bry oss. Ingenting kommer av 

seg selv nå heller. Derfor har vi etablert foreldrekontakter i 

hvert fylke som skal jobbe sammen med Blindeforbundets 

fylkeslag for å fornye og reetablere arbeidet for familier 

med barn og unge med synshemming. Disse kontaktene 

får et mandat og vil sammen med fylkesledere og fylkessekretærer 

dra ny aktivitet i gang. 

Jeg har sjelden vært så optimistisk som på årets foreldre- 

kurs. Der var mange engasjerte foreldre. Selv årsmøtet var 

fulltallig, tidlig en søndag morgen. Regionsamlingen vi 

gjennomførte denne helga resulterte i at flere meldte seg 

til å være foreldrekontakten i sitt fylke. Dette er strålende 

– og vitner om at det vi driver med er viktig. Viktig for oss 

og viktig for ungene våre. 

Når jeg så helga etter foreldrekurset var med på familiesamling 

på Hurdal, fikk jeg nok en grunn til å bli oppløftet 

og beholde optimismen; her var hauger av unge familier 

med små barn. Ungene var sammen og de voksne fikk 

også muligheter til å snakke sammen. Så også denne samlingen 

vitnet om at fellesskapet er nødvendig og det er et 

godt å være med. 

Vi har tatt ansvar ved å legge ned Assistanse, og vi skal 

fortsette å ta ansvar ved å være aktive medspillere i den videre 

utviklingen av Norges Blindeforbund. Vi blir flere på 

laget, vi lærer flere og kjenne, impulsene vi får vil gjøre det 

enklere å drive også det arbeidet som er litt kjedelig…… 

Varmen i fellesskapet skal styrkes og bygges videre. Det er 

her vi kan hente nye krefter. 

Velkommen på nye arenaer i 2012! 

Notater nr. 4/2011 

Hva skjer nå a’? 

Informasjon er ikke gitt før den er forstått sa 

en gang en klok mann. Og det er helt sant. 

I den fasen vi som organisasjon er oppe i nå, 

kan ingenting sies for mange ganger. Folk er 

på forskjellig sted når de hører, vi som gir informasjon 

tar kanskje mange ting for gitt… 

Når vi selv tar ting for gitt, faller ofte noen 

viktige biter vekk i den informasjonen vi gir 

videre. Og det er bare å erkjenne at det ikke 

alltid er så lett å spørre eller.. kanskje er man 

litt flau for at man ikke har fått noe med seg, 

kanskje tenker man at dette burde jeg jo ha 

skjønt eller visst…. Dette tar vi på alvor! 

Alle som nå er medlemmer av Assistanse blir fra 

01.01.12 medlemmer av Blindeforbundet 

Landsmøtet i Norges Blindeforbund i september i år 

gjorde det mulig for oss som foreldre/foresatte å bli 

medlemmer, på selvstendig grunnlag. Ikke bare på 

vegne av våre barn. 

Vårt medlemsregister blir derfor lagt over i Blindeforbundets 

medlemsregister fra denne dato. Men 

etter all sannsynlighet vil alle nåværende Assistansemedlemmer 

bli oppringt, for å være på den sikre 

siden. Det skal være frivillig, men selvsagt oppfordrer 

vi ALLE til å være med over. 

I framtiden vil alle foreldre/foresatte kunne melde 

seg inn i Blindeforbundet som selvstendige medlemmer 

fram til barnet fyller 18 år. I forbindelse med 

sammenslåingen blir det gitt et amnesti fra dette, 

så også de av Assistanses medlemmer som har barn 

over 18 år blir med inn i Blindeforbundet. 

Hvordan skal vi holde foreldregruppa samlet? 

For at vi skal kunne holde foreldregruppa samlet vil 

vi bli tagget (merket) i medlemsregisteret, slik at det 

skal være mulig å sende ut informasjon særskilt til 

denne gruppa medlemmer av Norges Blindeforbund. 

Dette er en teknisk sak, men et viktig element for å 

kunne drive likemannsarbeid mellom foreldre/foresatte 

også i tiden som kommer. 

Opprettelse av et sentralt foreldreutvalg 

Assistanse finnes altså ikke mer etter 31.12.11. VI er 

fra 01.01.12 medlemmer av Norges Blindeforbund, 

på linje med alle andre medlemmer. For å ivareta det 

interessepolitiske arbeidet til foreldre/foresatte skal 

det nedsettes et foreldreutvalg. Dette skal arbeide 

med viktige saker som: 

• Gjennomføring av fylkes/regionsamlinger (familiesamlinger). 

• Gjennomføring av årlig foreldrekurs. 



• Bistå Samfunnspolitisk avdeling i Norges Blindeforbund 

i det interessepolitiske arbeidet som 

handler om barn og unge med synshemming. 

• Samarbeide om rekrutterings-, informasjons- og 

kunnskapsformidlingsarbeid. 

Assistanse skal fremme forslag til medlemmer i dette 

utvalget for Norges Blindeforbunds sentralstyre, 

som deretter nedsetter dette utvalget. Utvalget vil 

rapportere til sentralstyret. Foreldreutvalget vil bestå 

av seende foreldre til barn og unge med synshemming 

OG synshemmede foreldre til seende barn. 

Det vil altså jobbe interessepolitisk på flere plan; 

men felles vil være interessepolitisk arbeid for mennesker 

med synshemming. 

Foreldreutvalgets økonomiske rammer vil settes av 

sentralstyret, men selvsagt kan dette utvalget jobbe 

fram prosjektsøknader og selv arbeide for å skaffe 

midler til ønsket aktivitet. 

Hva skjer med aktiviteten? 

Aktivitet som tidligere ble drevet av og organisert 

gjennom Assistanse, skal nå organiseres og drives 

gjennom Norges Blindeforbund, dette gjelder både 

lokalt og sentralt. Lokalt er vi fra 01.01.12 tilknyttet 

et fylkeslag i Blindeforbundet. Det er 19 fylkeslag. 

Det er gjennom fylkeslagene den lokale aktiviteten 

da vil arrangeres. 

Når vi nå oppnevner foreldrekontakter i hvert fylke 

er dette for å få til oppstart av aktivitet for barn, 

ungdom og foreldre/foresatte. Etter hvert vil dette 

jo bli en ordinær og totalintegrert del av Blindeforbundets 

virksomhet i fylkeslagene. 

I flere fylker er det allerede opprettet kontakt og 

igangsatt planlegging av aktivitet for 2012. 

Som ordinære medlemmer av Blindeforbundet vil 

og skal vi selvsagt delta på all den aktivitet som 

allerede finnes i organisasjonen. 

Forts. neste side 

5

Sentralt vil det være foreldreutvalget som tar tak i 

spørsmål av nasjonal interesse, både aktiviteter og 

interessepolitiske spørsmål. 

Blindeforbundet har betjente kontorer i alle fylker. 

Foreldrekontaktene må etablere kontakt med fylkesledere 

og fylkessekretærer og gjennom det være med 

og legge planer for aktiviteten videre. 

Se artikkel et annet sted i Notater. 

Hvordan kan du og jeg bli aktive i Blindeforbundet? 

For at foreldrearbeidet og barne- og ungdomsarbeidet 

innenfor Blindeforbundets rammer må vi ENGA- 

SJERE oss. Ingen gjør dette arbeidet for oss… Vi må 

møte opp på medlemsmøter og andre relevante arrangementer 

og arenaer. Vi må vise at vi vil bidra. 

Meld dere på bane, gå inn på www.blindeforbundet. 

no og bli mottaker av nyhetsbrev for ditt fylke. Følg 

med på hva som skjer og benytt de mulighetene som 

finnes. 

Felles samling for tillitsvalgte i Blindeforbundet 

og foreldrekontakter 

Vi har søkt midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

til gjennomføring av en samling for tillitsvalgte 

i Blindeforbundet og de foreldrekontakter 

Assistanse utpeker nå på tampen av 2011. Meningen 

med en slik samling er å bli kjent og bytte kunnskap. 

Vi kan foreløpig lite om Blindeforbundet som organisasjon, 

mange av Blindeforbundets tillitsvalgte 

kjenner foreløpig liyte til de utfordringer våre barn 

og vi som familier står ovenfor. 

Slik at det å utveksle kunnskap og bli kjent med hverandre 

er en god måte å komme i gang med konkret 

aktivitet på, både interessepolitisk og lokal sosial 

aktivitet. Vi håper denne samlingen kan gjennomføres 

med eller uten midler fra direktoratet. 

Notater legges ned – informasjonskanalene 

til medlemmene blir flere 

Du leser nå siste utgave av Notater. Fra 01.01.12 vil 

Norges Blinde være vårt medlemsblad. Dette kommer 

oftere enn Notater gjorde, men dekker selvsagt 

et bredere fagfelt for å bruke det ordet. For å holde 

foreldregruppa samlet og spre kunnskap ønsker vi å 

utvikle et elektronisk nyhetsbrev som sendes ut med 

jevne mellomrom. En første prøve vil komme tidlig 

i 2012. 

Nettsidene www.assistanse.no 

Assistanses nettsted vil legges ned årsskiftet. Men 

informasjonen vil ikke forsvinne. Det som er relevant 

å ta vare på vil bli med over til www.blindeforbundet.no. 

Hvordan dette blir organisert vites ikke i 

skrivende stund, men verdifull informasjon og kunnskap 

skal ikke gå tapt. Det lover vi. 

Hvis du har spørsmål som ikke er besvart i denne artikkelen, 

send meg en mail; elivg@online.no så skal 

vi svare så godt vi kan. Og du er sikkert ikke den 

eneste som lurer…… 

Årsmøte 2011 – styret gjenvalgt 

Assistanse avholdt sitt siste årsmøte søndag den 30.oktober 2011. Et helt tradisjonelt årsmøte, 

der årsmelding, regnskap og revisjonsberetning ble godkjent. Rett etter årsmøtet holdt forbundsleder 

i Norges Blindeforbund, Atle Lunde en tale der han ønsket oss velkommen og 

fortalte om Blindeforbundets virksomhet og merkesaker. 

Oppmøtet var sort. Selv uten spesielle saker eller ”mildt 

press” om å delta var salen full. Tilnærmet alle som deltok på 

foreldrekurset deltok også på årsmøtet søndag morgen. Det 

skal sies at vi var godt hjulpet av en time ekstra natt til søndag…, 

men vi velger også å tolke det som stort engasjement 

for fremtiden som medlemmer av Norges Blindeforbund. 

Sittende styre ble gjenvalgt i sin helhet. I utgangspunktet 

hadde vi tenkt at det bare var behov for et lite avviklingsstyre. 

Men her foregikk det en liten modningsprosess. Overgangen 

handler ikke bare om en teknisk avvikling, men også 

om overføring av den kunnskap vi besitter som organisasjon 

og foreldre/foresatte til de vi skal jobbe sammen med innenfor 

nye organisatoriske rammer. 

Det handler også om å sette nye interessepolitiske saker på 

dagsorden i Blindeforbundet – og i den forbindelse lære bort 

mer om hva som er våre ungers utfordringer og hvilken hverdag 

vi som foreldre lever i sammen med våre barn. Derfor 

valgte vi å gjenvelge hele styret. Da har vi mer kapasitet til å 

overføre kunnskap og vi har kapasitet til å følge opp kontaktpersoner 

i fylkene, slik at mest mulig brikker faller på plass 

før Assistanse ikke lengre finnes rent teknisk. 

Styret som ble valgt på årsmøtet skal også ivareta følgende 

mer tekniske oppgaver: 

• Overføring av medlemsregister 

• Regnskap 

• Årsrapport 

• Avslutning av alle forpliktelser og eiendeler 

• Overføring av restmidler til Blindeforbundet 

(øremerket) 

• Avvikling av organisasjonsnummer 

Dette er styret: 

Eli Vogt Godager, leder 

Hilde Marie Hansen, kasserer 

Styremedlemmer: 

Karen Marie Oma 

Sissel May Berntsen 

Kjetil Klemetrud 

Christine Amlie 

Ellen Kathrine Dahl 

Styret takker for tilliten! På vegne av styret, Eli 

Aller siste hilsen fra redaksjonen 

Med vemod og samtidig forventning, skrives den aller siste 

redaksjonshilsenen til siste nummer av Notater. Vi er ganske 

snart historie og ei rik bladtid er over. Vi lurer på hvem 

som leste og hvor vi ble lest, om vi nådde fram med snutter, 

info og egenopplevelser. Det vi vet er at når vi nå blir 

innlemmet i infobladet Norges Blinde, er det med en helt 

annen mulighet til å nå bredt ut. Vi vet også at stoff vil bli 

sendt ut mye oftere. Men plassen vi vil ha til rådighet er 

mer begrenset og skrivinga må nok strammes inn betraktelig. 

Det skal bli spennende å følge med på veien videre. 

Ja, da bildet er ett år gammelt, men inni er vi like… 

Fra venstre; Eli, Sissel May, Hilde, Ellen, Christine, 

Karen Marie og Kjetil 

Foto: Øystein Tønnessen 

Takk til hver især som bidro med stoff til Notater, takk for 

alt vi fikk lese fra turer og samlinger og om enkeltbarn og 

deres situasjon. Takk for alle tips og nyttig informasjon. 

Skriver vi kort og godt tror vi at slikt stoff også kan få plass 

i vårt nye blad. 

Takk for oss foreløpig, vi «leses» i Norges Blinde! 

Sissel May Berntsen, Eli Vogt Godager, Svein Erik Haldorsen 

og Karen Marie Oma. 

6 Notater nr. 4/2011 Notater nr. 4/2011 7

Rekrutteringsarbeidet fremover - 

nye muligheter 

Dette vil være en av de første oppgavene Foreldreutvalget 

gyver løs på. Å skape samarbeid med Informasjonsavdelingen 

i Blindeforbundet er viktig. 

Trolig blir det også lettere å rekruttere nå når vi er 

en organisasjon, ingen behøver å løse på hvor de skal 

melde seg inn – handler problemet om syn er Blindeforbundet 

svaret. 

Materiell må ut på alle steder der vi kan tenkes å nå 

barn og foreldre; 

• Sykehusenes øyeavdelinger. 

• Øyeleger 

• Optikere 

• Helsestasjoner og skolehelsetjeneste 

• Hjelpemiddelsentraler 

• Fylkessynspedagoger 

• PP-tjenestene i kommunene 

Som dere ser av lista er det mange steder som skal 

holdes informert og ha materiell tilgjengelig om barn 

og ungdom med synshemming og deres rettigheter og 

muligheter. Informasjonsmateriellet må også innholde 

kunnskap om hvordan foreldre/foresatte kan få ta 

del i et fellesskap der erfaring kan deles. 


Jeg skal vel ikke si at Assistanse har drevet på ½-maskin de siste årene, men kapasitet til 

aktivt rekrutteringsarbeid har vi hatt lite av. Skal nye familier med barn og unge med synshemming 

finne fram til en organisasjon, ja da må de faktisk vite om den. Informasjons- og 

rekrutteringsarbeid er et kontinuerlig arbeid, noe man må holde på med hele tiden – og et 

arbeid som krever systematikk. 

8 

Blindeforbundet lanserte nylig en ny brosjyre med 

barn i fokus; 

”Ny brosjyre: Gjennom Noras øyne 

I brosjyren ”Gjennom Noras øyne” forteller Nora 

Bæverfjord fra Grøa i Sunndal om sin hverdag som 

sterkt svaksynt. 

Nora er ni år, går i fjerde klasse og elsker korps og 

dataspill. Hun har en øyesykdom som heter akromatopsi 

som innebærer at hun er helt fargeblind, veldig 

lyssky og svaksynt. Vi får være med henne på skolen 

og i fritiden og blir kjent med punktskrift og ”smarte 

dingser” hun bruker som gjør det lettere å utføre aktiviteter 

uten å se. 

- Akromatopsi er en øyesykdom som gjør at jeg er 

helt fargeblind. Jeg har også nedsatt skarpsyn og er 

veldig lyssky. Derfor må jeg løse noen ting i hverdagen 

på andre måter enn andre, sier Nora.” 

Sammen med Informasjonsavdelingen vil vi fremover 

stake ut en ny kurs i arbeidet med å rekruttere familier 

med barn og unge med synshemming inn i fellesskapet 

i Norges Blindeforbund. Brosjyrer som denne vil 

hjelpe oss i dette arbeidet. 

Velkommen til Norges Blindeforbund 

Det har vært to spennende år for begge parter for å 

legge til rette slik at sammenslåingen skulle gå så 

smertefritt som mulig. Det har vi klart takket være 

et inderlig ønske om å bli en kraftfull politisk aktør 

også for våre blinde og svaksynte barn og unge. Vår 

viktigste fremtid er barna våre. Da må vi arbeide for 

at blinde og svaksynte barn og unge ikke blir diskriminert 

av samfunnet vi lever i. 

Når vi nå er samlet kan vi sette hele livsløpet i et bedre 

perspektiv. Alt henger sammen, sies det. For vår 

gruppe er nok dette enda viktigere. Skal vi lykkes i 

livet må noen ting være på plass allerede fra fødselen 

av. At vi har en organisasjon som kan gi råd er en ting, 

men samfunnet vi lever i må ha den kunnskapen som 

skal til for at vi skal få de samme muligheter som alle 

andre. 

Barnehage, skole, utdanning og til slutt arbeid er faser 

som hører sammen og skal en lykkes må alle elementer 

ha den kvaliteten som treng sellers er jeg redd våre 

unge vil ha en vanskelig start på voksenlivet. 

Ved å forene våre krefter er sjansen større for at vi 

skal lykkes og at våre barn- og unge skal få de samme 

valg og muligheter som alle andre. 

Førerhundkalenderen 2012 er her! 

25. november er førerhundkalenderen 2012 klar for utsendelse. 

De svenske og danske blindeorganisasjonene følger 

opp med kalendere også i år. 

- Kalenderen, som har bilder av valper, vil i år som i fjor 

være innstikk i mange av landets papiraviser. I tillegg til 

Aftenposten og Adresseavisen, vil den også være å finne i 

mange av de større fylkesavisene, forteller Eva Eggesvik i 

Markedsavdelingen i Norges Blindeforbund. 

2012-kalenderen er den tiende i rekken fra Norges Blindeforbund. 

Etter oppstarten i 2002 har kalenderen blitt en 

tradisjon for mange, og det er mange gode tilbakemeldinger 

på den. 

- Folk begynte å ringe for å bestille den allerede i juni, 

forteller Eggesvik. 

I noen år har vi hjulpet våre svenske og danske søsterorganisasjoner 

med deres kalender. - Det er andre gang svenskene 

sender den ut, og i Danmark er det fjerde år, forteller 

Tekst: Atle Lunde, forbundsleder Norges Blindeforbund 

Foto: Jørgen Juul 

Det er med stor glede jeg og Norges Blindeforbund kan ønske dere velkommen til vår flotte 

organisasjon. For oss i Blindeforbundet er denne sammenslåingen historisk. Endelig er barn, 

unge voksne og eldre samlet under ett felles tak 

Jeg håper at aktivitetene i fylkeslagene vil bli fylt av 

barnelatter og unge som lager litt liv og røre. 

Vi som er synshemmede har så mye å lære av hverandre, 

men også foreldre, søsken, familie og venner 

kan lære mye av å være sammen med synshemmede i 

alle aldre. Det gjør oss sterkere, og sånn kan vi mestre 

hverdagen på en god og konstruktiv måte. 

Med disse få ord ønsker jeg at vår fremtid sammen vil 

bære frukter som vil komme alle til gode, både liten 

og stor. 

Hilsen Atle Lunde 

forbundsleder 

Eggesvik. - Svenskene syntes neste års kalender er enda 

bedre enn årets, og slik skal det være, for vi bruker mye tid 

på å fornye oss, avslutter Eggesvik fornøyd. 

Sakset fra www.blindeforbundet.no, hvor kalenderen også 

kan bestilles. 

Notater nr. 4/2011 Notater nr. 4/2011 9

Knallåpning med rapping, tangenter 

og saksofon! 

Torsdag 21. september ankom vi Gardermoen med en 

saksofon, en steingodsengel og en liten åpningshilsen 

i bagasjen. Linda og Ivar fra BUA hentet både 

oss, en ung pianist fra Trondheim og to rappere fra 

Sørvestlandet på flyplassen. 

På Haraldvangen, naboleirstedet ved Hurdalssjøen, 

fikk vi hyttesenger og god middag. Etterpå bar det 

bort til Hurdalsenteret og inn i den nybygde gymsalen 

som er stor, lys og med en høy klatrevegg . 

De fire unge øvde igjennom sine musikalske bidrag til 

morgendagen og undertegnede fikk prøvelese hilsenen 

fra Assistanse. Vi lurkikket rundt omkring i senteret 

og ble imponerte over hva vi så og kjente. Romslig, 

moderne og lekkert i turkis og oransje. Ledelinjer og 

kjennelig kart ved hoveddøra, lydfyr med dyrelyder. 

Sansehage, boblebad og svømmehall. Jeg gleder meg 

allerede til neste foreldrekurs! Et perfekt sted nå som 

vi blir både seende foreldre og mange flere foreldre 

med synshemming. 

Neste morgen stilte vi spente opp mens det strømmet 

på med landsmøtedelegater og spesielt inviterte gjester. 

Åpningsfesten var i gang! 

Joakim og David rappa seg kult gjennom egne sommerleir-rap, 

den de vant leir-Grand Prix med. Thomas 

lekte seg gjennom Måneskinnsonaten på piano og 

Solveig-Marie spilte egenkomponert «Sommersang» 

på saksofon. Applausen fortalte at folk likte både sang 

og musikk! 

10 

Linda i BUA poserer i nytt interiør 

Tekst og foto; Karen Marie Oma. 

Det kom hilsener fra mange hold; blant annet fra prinsesse 

Martha Louise, fra Hurdals ordfører og fra Lions. 

Mens rappegutta holdt i endene, klippet Atle Lunde 

høytidelig over det brede, røde båndet og erklærte Nye 

Hurdal syn- og mestringssenter for åpnet. Vi kjente 

at vi var med på en begivenhet med historisk sus. At 

ungdommene ble spurt om å stå for kulturinnslaget på 

åpningsdagen var både sterkt og riktig. De representerer 

Blindeforbundets framtid. 

Utbyggingen av senteret er nesten som et under, det 

har gått raskt. 1 ½ år med bygging har vært en kjempejobb 

for alle involverte og er gjort mulig av mange, 

mange små og noen store givere. Lions Røde Fjæraksjon 

samlet for eksempel inn 40 millioner. 

Etter en enkel baguettelunsj oppe i andreetasjen dro 

vi tilbake til Haraldvangen, naboleirstedet som brukes 

til ekstraovernattinger når Hurdalsenteret renner fullt. 

Linda og Ivar kjørte oss tilbake til Gardermoen og vi 

kjente oss priviligerte som hadde fått være med og 

bidra ved åpningsfesten. 

Landsmøtet vedtok seinere samme helg fulle medlemsrettigheter 

for oss foreldre som kommer fra Assistanse 

og over i Blindeforbundet. Fra 2012 kan vi 

derfor si at Nye Hurdal syn- og mestringssenter også 

er blitt vårt! 


David Bruggermann 

og Joakim Ramsland 

øver kvelden 

før dagen 

Solveig-Marie 

Oma spiller 

Sommersang 

Den nye gymsalen 

med klatrevegg 

Ivar i BUA tester 

rulletrappa, her 

kan folk og hunder 

øve seg 

Thomas Syvertsen 

spiller Måneskinnssonaten 

Digre blomsterløk 

i tre 

Gratulerer med dagen, kjære Hurdalsenter! 

Assistanse, interesseforeningen for barn 

og ungdom med synshemming, 

hilser deg i dag med et varmt hurra, 

du dyrebare leirparadis. 

Du stråler i ny drakt! 

Vi bringer stor takk for alle de 

leirer vi har fått oppleve til nå. 

Hit har barn, unge og familier reist 

til fellesskap og moro, 

til utfordringer og rampestreker. 

Være sammen er det som gjelder, 

leirliv som bobler, folk armiarmiarm, 

den som ser mest går først. 

Leik i vann og på land, 

sang, musikk og dans. 


Louis Braille til å kjenne på 

Gullkantede dager med latter, 

betroelser og nye vennskap. 

Barna og ungdommene våre er så sjeldne, 

de bor spredt, er oftest den ene på sin skole. 

Men her er de midt i flokken, 

ristes sammen og trives. 

Du er toppers, vi trenger deg. 

Du er tusen muligheter uten syn. 

I dag bringer vi en gave, 

en blåkledd engel, 

som symbol på at du gir håp, 

at du må være beskyttet, 

ha bærekraft og luft under vingene! 

Tusen takk for at du er her. 

11

En enkel presentasjon av Norges 

Blindeforbund 

Kanskje er jeg på tynn is, når jeg våger med på å 

presentere Norges Blindeforbund. … Men jeg tar 

sjansen. Landsmøtet er Blindeforbundets høyeste 

organ. Mellom landsmøtene 

er landsstyret det høyeste 

organet, sentralstyret styrer 

organisasjonens politiske 

virke. Generalsekretæren har 

ansvaret for driften, for å si det 

enkelt. Og dette er ingen liten 

organisasjon 

Blindeforbundet har ca 12.000 

medlemmer. Norges Blindeforbund 

er organisasjonen for alle 

som ser dårlig. I dag er åtte av 

ti medlemmer hos oss svaksynte, 

nytt fra 01.01.12 vil være at også foreldre/ 

foresatte til barn og ungdom med synshemming 

Fylkeslagene 

Det er fylkeslagene som vil bli vårt nærmeste organisasjonsledd 

fra 01.01.12. Det er gjennom fylkeslagene den 

viktige lokale aktiviteten blir organisert. 

Fylkeslagenes hjemmesider finner du på www.blindeforbundet.no, 

der ligger det også en aktivitetsplan for hvert 

enkelt fylke. Dette er et godt sted å starte for å 

engasjere seg der du bor! 

Akershus 

Postboks 390, 2001 LILLESTRØM, 

Besøksadresse: Storgata 16 

Tlf.: 63 81 54 55, 

E-post: akershus@blindeforbundet.no 

Aust-Agder 

Postboks 322, 4803 ARENDAL, 

Besøksadresse: 

Langbryggen 5 (5. etasje) 

Tlf. 37 02 62 08, 

E-post: aust-agder@blindeforbundet.no 

Buskerud 

Bragernes Torg 4 B, 3017 DRAMMEN, 

Tlf. 32 83 65 00, Mobil: 95 20 97 28 

E-post: buskerud@blindeforbundet.no 

vil kunne være ordinære medlemmer. 

Norges Blindeforbunds overordnede mål er samfunnsmessig 

likestilling for blinde og svaksynte. 

Finnmark 

Besøksadr: Løkkeveien 19, 9510 Alta, 

Postadr: P.B. 1420, 9506 Alta 

Tlf. 78 43 50 55, 

E-post: finnmark@blindeforbundet.no 

• har fylkeslag i hvert fylke 

• har aktiviteter for barn og 

ungdom 

• arrangerer rehabiliteringskurs 

• driver bistandsarbeid 

• driver egen førerhundskole 

• har flere ulike 

givertjenester 

• har eget arbeidssenter for 

synshemmede 

• driver et omfattende arbeid 

i forhold til 

interessepolitikk 

Hedmark 

Parkgata 14, 2317 Hamar. 

Inngang fra Grønnegata 

Telefon: 62 53 16 75, 

eller e-post: hedmark@blindeforbundet.no 

Hordaland 

Rosenkrantzgaten 5, 5003 BERGEN, 

Tlf. 55 33 69 44, 

E-post: hordaland@blindeforbundet.no 

Møre og Romsdal 

Borgundveien 83F, 6007 ÅLESUND, 

Telefon: 70 12 84 79 

E-post: more.og.romsdal@blindeforbundet.no 

Nordland 

Postboks 585, 8001 Bodø, Sjøgata 3 (3. etg), 

Tlf. 75520007 / 75520009 

E-post: nordland@blindeforbundet.no 

Nord-Trøndelag 

Ogndalsveien 2, 7713 Steinkjer, 

Tlf.: 74 16 22 13, Mobiltelefon: 970 27 826 

E-post: nord.trondelag@blindeforbundet.no 

Oppland 

Postboks 1225, 2806 GJØVIK, tlf: 

Tlf. 61 17 80 65 / 90 87 12 29 

Storgt. 25 (gamle Domusbygget, inngang fra gågata) 

E-post: oppland@blindeforbundet.no 

Oslo 

Postboks 5921 Majorstuen, 0308 OSLO, 

Sporveisgata 10, 

Tlf. 23 21 50 00 Faks 23 21 50 74 

E-post: oslo@blindeforbundet.no 

Rogaland 

Kvalebergveien 21, 4016 STAVANGER, 

Tlf. 51 53 36 85, 

E-post: rogaland@blindeforbundet.no 

Sogn og Fjordane 

Hans Blomgate 10 (inngang fra underetasjen), 6900 

FLORØ, 

Tlf. 57 83 24 24 / 97 52 73 54, 

E-post: sogn.og.fjordane@blindeforbundet.no 

Sør-Trøndelag 

Olav Tryggvasons gate 24 (Idungården), 

7011 Trondheim, 

Tlf. 73 80 01 50 

E-post: sor.trondelag@blindeforbundet.no 

Telemark 

Postboks 3003 Handelstorget, 3707 SKIEN, Besøksadresse: 

Broene 1 Arkaden kjøpesenter 

3. etasje, 

Tlf. 35 52 57 21, Mob. 952 37 536, 

E-post: telemark@blindeforbundet.no 

Troms 

Postboks 1168, 9262 TROMSØ, 

Besøksadresse: Mellomvn. 16, 

Tlf. 77 68 51 90, Mobil 41 49 14 39, 

E-post: troms@blindeforbundet.no 

Vest-Agder 

Postboks 791, 4666 KRISTIANSAND S., 

Besøksadresse: Vestre Strandgt. 22 - 

Inng. Gyldenløvesgt., 

Tlf. 38 02 41 41 Mob. 916 11 616, 

E-post: vest-agder@blindeforbundet.no 

Vestfold 

Postboks 195, 3101 TØNSBERG, 

Besøksadresse: Baglergt. 3 

Tlf. 33 31 58 58, 

E-post: vestfold@blindeforbundet.no 

Østfold 

Torggt 12, 1707 Sarpsborg, 

Tlf. 69 15 30 70, 

E-post: ostfold@blindeforbundet.no 

Oversikt over fylkeslagene og deres betjente kontorer: (se 

kart) 

12 Notater nr. 4/2011 Notater nr. 4/2011 13

” Vi ønsker at du lettere skal finne det du leter etter. Noe av det nye er: 

- Fagstoff, tjenester og tilbud fra Statped har vi samlet i faglige temaer, 

og nytt innhold finner du nyheter om. 

- Kompetansesentrene våre har utfyllende informasjonssider. 

- I kurskalenderen kan du sortere kurs etter tema og kompetansesenter. 

- Gjør deg kjent med regelverket rundt spesialundervisning. 

- Få oversikt over vilkår og prosedyrer for å søke tjenester hos oss, 

Av Ida 

og last 

Sødahl 

ned 

Utnes 

søknadsskjemaer.” 


Statped har fått nye nettsider, og gjelder dette også selvsagt for våre venner på Huseby og 

Tambartun kompetansesenter og i Statped Nord. Går du inn på www.statped.no finner du 

overskriften SYN. Herfra kan du gå videre til ønsker informasjon 

Statped sier selv om sine nye sider: 

Går du inn i temaportalen SYN finner du for eksempel oversikt over 

aktuelle kurs. 

Dette vet vi er etterspurt informasjon, både for oss som foreldre og 

for personale i barnehage og skole. 

Ta sidene i bruk – og gi tilbakemeldinger til redaksjon@statped.no 

Extra-midler tildelt Norges Blindeforbund 

Slutten av november 

er en spennende tid 

for alle som venter 

på svar fra EXTRAstiftelsen. 

Da får man 

endelig svar på søknader etter mange måneders venting. 

Tiden som går fra søknadsfristen i juni til tildeling 

i november brukes til en grundig saksbehandling av 

innkomne søknader. Assistanse har opp gjennom årene 

søkt langt flere prosjekter enn vi har fått innvilget, slik 

er det for alle. Og det er slett ikke alltid fordi prosjektene 

ikke blir sett på som gode, men fordi det kommer 

inn søknader for langt større summer enn det er midler 

å dele ut….. Assistanse har ikke søkt prosjektmidler se 

senere årene, da det er mye arbeid knyttet, ikke bare til 

PROSJEKTTITTEL /  UNDERTITTEL  

å søke og rapportere, men også gjennomføre prosjekter. 

Når vi fra 2012 er en del av Norges Blindeforbund kan 

det hende det igjen blir mer realistisk for å jobbe med 

utvikling og gjennomføring av prosjekter. Vi kommer 

da inn i en organisasjon som er meget profesjonell på 

administrasjonssiden og det er til god hjelp i slike prosesser. 

For å fortelle om bredden i de prosjektene Blindeforbundet 

har fått støtte til bringer vi her videre listen over 

de 18 av 49 prosjekter som Norges Blindeforbund fikk 

støtte til. 

Eli 

For mer informasjon om prosjektene se 

www.blindeforbundet.no 

Hurtigtaster og andre lure tips og triks / Basiskunnskap er ikke nok. Vi må fjerne barrierene for at data er  

umulig å hanskes med for synshemmede  

Facebook og Twitter ‐ også for blinde / Synshemmede skal ut av ensomheten. Tre inn på en arena for  

bedre sosialt liv  

NO LIMIT / Aktivitet for syn‐, hørsel‐ og bevegelseshemmede. Forsere terreng fra pkt A til pkt B uten  

motoriserte hjelpemidler  

Trivsel og trygghet for hund og bruker / Sette førerhund og bruker i stand til å reise alene med toget,  

samt fokusere på hundens kroppsspråk  

Mamma Mia, hvor er jeg nå? / Utarbeide følbare kart med tale, slik at synshemmede får mulighet til å bli  

mer selvstendige i dagliglivet  

Det var en gang en sebra... ./   

Et interaktivt undervisningsopplegg om universell utforming, beregnet for elever i barneskolen  

Med hvit stokk i pilegrimens fotspor / Inspirere blinde og svaksynte i Telemark til å delta i fysiske  

aktiviteter og å gi dem historiske og sosiale opplevelser  

Et touch ut i verden / Gi blinde og svaksynte i Telemark informasjon og innblikk i den teknologiske  

utviklingen som har vært enorm.  

Med tale og tips, forstørrelse og triks / Opplæringsprosjekt i bruk av sosiale media  

Ivrige hender / Et kunst og hånverksprosjekt for synshemmede  

Lystig dans i mørket / Vi ønsker å inspirere synshemmede og deres pårørende i Østfold til å delta i  

uforpliktende sosiale aktiviteter som dans  

Masse massasje! / Konseptutvikling og arbeidserfaring for nyutdannede massører som er blinde eller  

svaksynte  

Hør; D / Webradio av synshemmede, for alle!  

VOFF! Veldig Opplysende Fôrvertsfilmer / Instruksjonsfilmer for fôrverter, hjelpetrenere og andre som  

er engasjert i fôrvertshunden og førerhundekvipasjen  

www.internett.for.eldre.syns‐hemmede.no / Gi tilbud til eldre synshemmede om å lære internett, e‐post,  

Facebook og nettbank på tilpasningskurs  

Den lydige hunden / Sette førerhund og førerhundbruker bedre i stand til å mestre hverdagen og fritiden.  

Nærområdene under fingrene / Taktile, talende kart for synshemmede  

Notater nr. 4/2011 Notater nr. 4/2011 

14 15 

 

Bare gled dere! Av Eli Vogt Godager Interessepolitiske saker fremover – 

2012 blir et overgangsår, hvor vi skal finne fram til 

nye arbeidsformer sammen med nye venner og samarbeidspartnere 

i Norges Blindeforbund. Både lokalt og 

nasjonalt. 

To viktige arrangementer er allerede på plass. Vi har 

booket det nylig ombygde og utbygde Hurdal syns- 

og mestringssenter til begge arrangementer. Dette vil 

gi gode rammer både for små og store. 

Landsdekkende familiesamling 28.-30.september 

2012 

Denne helgen blir det landsdekkende familiesamling 

på Hurdal, med aktiviteter for både voksne og 

barn, både ute og inne. Noe slikt har vi aldri gjort før, 

men tenker at det kan være en fin måte å tromle oss 

sammen på. Mange foreldre kan få oppleve en helg 

sammen med ungene sine, der ungene har sin paradisuke 

om sommer’n. Er vi heldige med været, kan de 

tøffeste kanskje ta et bad…. Nærmere informasjon 

kommer på våren 2012. 

Gymsal/svømmehall Bading 

Sansehage 

16 

Foreldrekurs 2.-4.november 2012 

Også foreldrekurset i 2012 er lagt til Hurdal syn- og 

mestringssenter. Tidligere har vi vært for mange til 

å få plass og møteromsfasilitetene har ikke vært tilpasset 

våre behov. Det er de nå. Vi tenker å lage et 

foreldrekurs basert på Hurdals fortrinn og muligheter 

for aktivitet. Vi kommer også til å ha med oss aktivitetsleder 

Jan Helge Svendsen som vil bidra til høy fart 

og utfordringer både ute og inne. Og selvsagt blir det 

faglig program. Vi lover et spennende og annerledes 

kurs. 

Vi har allerede fått inn forslag til programposter. Har 

dere forslag sende dem til elivg@online.no. Vi sees! 

Resepsjon 


og et historisk tilbakeblikk… 



Vi går fra 01.01.12 inn som medlemmer i en stor og viktig interessepolitisk organisasjon. Det 

politiske arbeidet for barn og unge med synshemming og oss som foreldre går over i en ny 

fase. Hele livsløpet står i fokus i Blindeforbundet. Derfor er også vår kunnskap og vår erfaring 

viktig der. Norges blindeforbund jobber med mange store og tunge saker; TT-kjøring, minibanker, 

universell utforming….. og mulighetene for synshemmede på arbeidsmarkedet. Barn 

vokser til, at noen har jobbet med ”ting” de møter i voksenlivet er viktig. Med vår inntreden 

blir bredden i Blindeforbundets arbeid komplett. 

Blindeundervisningen i Norge fyller 150 år i år. Et 

viktig jubileum. Heller ikke da hadde undervisn- 

ingen funnet sin form, uten at noen hadde tatt et tak 

og kjempet den fram. Da var de samlet på ”anstalter”, 

men de lærte punktskrift og mange lærte et yrke. Ikke 

det at alt vår så meget bedre da, men i historien er det 

noe å hente. 

Blindeskoler ble drevet til langt it på 70 tallet, før 

integreringen skjøt fart og ble naturlig. Men om det 

er riktig er fremdeles en annen historie. Er det full 

integrering som sikrer barn og unge med synshemming 

fulle muligheter? Eller er det en kombinasjon 

av integrering og særtilbud? Vi jobber hvertfall videre 

med at utdanningsløpet og veien ut i et selvstendig 

liv skal bli så god som mulig. For veien er lang. Og 

mange ganger ønsker vi oss at den skal være litt mindre 

kronglete. 

En uvurderlig viktig sak i Assistanses historie har 

vært å få punktopplæring inn i Opplæringsloven. Det 

klarte de som stod i front i Assistanse på den tiden. 

”§ 2-14/3-10. Punktskriftopplæring m.m. 

Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig 

opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av 

nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også 

rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, 

til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa 

i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i 

forskrift etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Før det blir 

gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre 

sakkunnig vurdering. 

” 

Å kjempe for lik praksis ut fra denne lov er en viktig 

sak fremover. Det SKAL IKKE være forskjell i skoletilbudet 

ut fra hvor man bor, eller hvilken skole man 

går på. En annen sak knyttet til lovverket er behovet 

for at flere svaksynte skal kunne omfattes av retten til 

opplæring etter §§ 2.14 og 3.10. 

Overgangen mellom skole og arbeidsliv er en annen 

viktig kamparena. Brått blir barnet 18 år og ingen har 

egentlig ansvar mer…, hvertfall er det vanskeligere 

å finne fram til hvem som har ansvar og hvem som 

har ansvar for hva. Forhåpentligvis flytter ungdommen 

ut. Ikke alle kan få til å bo for seg selv, helt alene. 

Noen trenger tilrettelagte boliger med tilgang på hjelp 

og bistand. Hvordan ordner vi det best mulig. 


17

Overgangsfasen til voksenlivet er altså et viktig område 

for oss som foreldre å ta tak i innenfor vår nye 

organisasjon. 

Gjennom hele livet som barn og unge har våre unger 

behov for kompetente foreldre. Å jobbe videre for 

retten til foreldreopplæring er avgjørende for å sikre 

dette. Kompetente foreldre gir kompetente barn. 

Spisskompetanse er nødvendig, både for oss og 

ungene våre. Vi trenger nasjonale fagmiljøer som kan 

punktskrift som kan synspedagogikk. Miljøer som 

kan mer enn litt. I tiden som kommer er det en viktig 

sak for oss å bidra inn i arbeidet med omorganisering 

av Statped. 

Stortinget uttalte i vår i forbindelse med behandlingen 

av Stortingsmeldingen om spesialundervisning; 

”Komiteen viser til at spisskompetansen om blinde 

og sterkt svaksyntes læring i dag er konsentrert på 

to av Statpeds sentre. Disse kompetansemiljøene er 

så små at selv en oppdeling fra to til fire ville svekke 

muligheten for faglig utvikling. Enkelte disipliner 

innen blindes læring er så spisskompetente at bare 

en eller to personer i Norge besitter kompetansen. 

Etablert forskningssamarbeid med lokale høyere utdanningsinstitusjoner 

ville også kunne bli vanskeligere 

dersom miljøene skulle fragmenteres.” 

Fritidsklubben i Hordaland på besøk på 

Akvariet i Bergen. 

Lørdag 12. november besøkte Fritidsklubben Akvariet i Bergen og fikk en fin omvisning av 

dyrepasser Pia. Vi var en stor gjeng, 14 stykker, barn, ungdom, søsken, en venninne og mødre 

og fedre, og noen var også helt nye for Fritidsklubben! 

Aller først fikk vi lov til å ta på sjøstjerner, kråkeboller 

og krabber som bor langs kysten vår. 

Pia fortalte at kråkebollene egentlig er som en 

sjøstjerne som har tatt “beina” opp og laget en 

ball av seg selv. Det kan vi se fordi kråkebollene 

har fem ”veier” opp langs sidene, som på en måte 

representerer midten av spissene til sjøstjerna, 

brettet oppover. 

Hun fortalte også at sjøstjernen har magen på undersiden 

og når den finner noe å spise vrenger den 

magen ut tar hele fangsten rett inn i magen. Den 

har baken oppe på ryggen, i midten av stjernen. 

Vi fikk kjenne på mange forskjellige sjøstjerner, 

noen små og myke, og noen med hardere spisser 

oppå ryggen. 

Vi må være vaktbikkjer for at dette blir stående også 

etter at arbeidet med å finne fram til Nye Statped er 

ferdig. 

Barn og unge med synshemming lever ikke sitt liv 

utelukkende i barnehage og skole. Kanskje er det 

på de sosiale arenaene at ting er ekstra utfordrende. 

Mange kulturtilbud er ikke tilrettelagt for mennesker 

med synshemming. Videre arbeid for å få flere kino- 

og teaterforestillinger synstolket er derfor viktig. 

Ja, som dere ser; Vi kommer ikke til å bli arbeidsledige! 

Vi trenger dine tanker og din kapasitet også fremover. 

Tekst og foto Christine Amlie 

Vi lærte at stripen som torsk og sei har langs siden 

er en slags radar som gir dem signaler om hvor 

andre fisk i nærheten. Vi fikk også vite at både 

jentetorsk og guttetorsk har skjegg! Så bra at Marie 

spurte om det! Torsken bruker skjegget til å 

føle med. Tenk om vi skulle ”følt” oss frem med 

haka ned i matfatet vårt!! Det hadde sett morsomt 

ut!! 

Pia fortalte at havålen har giftig blod, men den 

skal være god å spise. Rå havål er ikke lurt å spise 

i tilfelle det er litt blod igjen. Derfor er det viktig 

å vaske hendene godt etter at man har sløyet en 

havål og steik havålen godt før du spiser den. 

Så fikk vi hilse på to flotte, myke, varme og tørre 

slanger! -Den første var oransje og liten, og den 

var ikke giftig og het Kornsnok. Denne fikk de 

som ville holde. Torstein ville ha den rundt halsen 

og alle syns han var veldig modig! Slangen likte 

seg godt rundt halsen hans for den slappet helt av 

og så ut til å kose seg veldig. Den andre slangen 

var en Svarthodet pytonslange. Den var ikke så 

glad i å bli holdt av mange forskjellige folk så den 

fikk vi kjenne på. Begge slangene har tenner så 

de kan bite oss hvis vi ikke gjør som Dyrepasser 

Pia sier. For eksempel så liker ikke slangen å bli 

klappet på hodet eller trykket på. Slangene syns at 

mennesker er veldig store, det er nesten som om 

vi er elefanter for slangen, så store kan vi nok føles 

for den. Og vi hadde vel ikke likt om det kom 

mange 14 elefanter bort til oss og klappet oss på 

hodet eller dyttet eller trykket oss på kroppen? 

Pia viste oss de fine krokodillene også. Hun lurte 

dem til å tro at de skulle få mat og da hørte vi 

store plask. De hoppet opp som for å fange maten, 

som ikke kom. De ble nok litt snurt når det 

ikke kom mat. 

Til slutt fikk vi ta hendene ned i Karpedammen. 

Der var det mange karper som smattet på fingrene 

våre for å sjekke om det var mat å få. Karpene har 

ikke tenner så det gjorde ikke vondt. Det kjentes 

mer ut som en bestemt og myk støvsuger. 

Fritidsklubben for barn og ungdom med synshemming 

i Bergen holder til i Norges Blindeforbunds lokaler: 

Rosenkrantzgate 5, 3. Etasje. Vi møtes hver onsdag fra 

17-1830. Send en sms til 95962195 så får du semesterplan 

tilsendt. Siste gang i høst er 30.11: da spiser vi 

julegrøt med synspedagog Petter!! 


18 Notater nr. 4/2011 

19

Årets foreldrekurs 

Søndagen startet opp med årsmøtet. Stemningen var god og oppmøtet upåklagelig 

Forbundsleder i Norges Blindeforbund 

ønsket deretter Assistanses medlemmer 

velkomne inn i Blindeforbundet. 

Åse Marie Lyngstad og Marianne Orvik 

fra NAV Kompetansesenter for tilrettelegging 

og deltagelse lærte oss masse 

om muligheter gjennom NAV. 

”Assistanse-mamma” Hanne Husaas 

med sin gitarist gav oss et musikalsk 

pusterom av høy kvalitet. 

Søndagen ble avsluttet med et meget 

tankevekkende foredrag av Vidar Bøe 

og Tahir Hussain. Sammen har de 

sprengt grenser, og planlegger å nå 

nye høyder. 

Skiforbundet hadde stand, Elise 

Christensen, selv svaksynt, informerte 

om muligheter gjennom Skiforbundet 

Som vanlig var det et populært innslag for foreldre å kunne orientere seg i mulighetene i teknikkens verden. 

Samt å få kunnskap fra BUA, Norsk lyd- og blindeskriftbiblioek og Huseby/Tambartun. 

Foto: Øystein Tønnesen 

”Assistanse-pappa” og boligplanlegger 

Per Erik Knutsen ga oss innsyn i prosessen 

fra tanke til bolig for unge mennesker 

med spesielle behov. 

Familiesamling region Øst 2.-4.11.11 

Denne første helga i november ble den første familiesamlinga 

gjennomført på det nyåpnede Hurdal syns- og mestringssenter. 

Folk strømmet på utover fredagskvelden, til 

sammen var vi godt over 100 med smått og stort. Dette tror 

jeg må være ny rekord. Både voksne og barn ble begeistret 

for det som møtte dem. Et flott senter med et hav av muligheter. 

Litt begrensning på uteaktiviteten, det var jo tross alt 

Juleverksted 

Klatring inne 

Klatring ute 

Foto: Øystein Tønnesen 

november… Båtlivet fristet ikke, men det gjorde derimot 

den nye svømmehallen, gymsalen og klatreveggen. For 

oss ”gamle” var det ekstra hyggelig å møte så mange unge 

familier med små barn – som skal få ha glede av Hurdalsenteret 

i mange år fremover. Vi koste oss med maten i den 

nye restauranten og fellesskap gjør godt, uansett alder. 

Hilsen fra Eli 

Panorama Hurdal syns- og mestringssenter 


20 21 

Vafler 

Paintball 

Lydskyting

Historisk mammakveld 

Torsdag tredje november var vi samlet en gjeng mødre 

i Eva Elida Skråmestøs trivelige hjem på Tiller i Trondheim. 

Vi har etter hvert hatt en del mammakvelder, men 

tidligere bare i regi av Assistanse Trøndelag. 

Denne gangen gikk invitasjonen ut også til mødre i 

NBF Sør-Trøndelag, og vi ble da til sammen sju mødre. 

Vi fikk dermed en blanding av mødre som ser og mødre 

som har en synshemming, med barn som ser og med 

barn som har en synshemming og/eller barn med andre 

utfordringer. 

Karen Marie (fra Assistanse) leker bestemor for 

Eva Elidas vesle prinsesse (fra NBF) 

Feil i forrige nummer 

I forrige nummer av Notater har det sneket seg inn en liten feil. 

Det ble skrevet og trykket to artikler fra den siste skriveleiren i bladet. Den ene av Ida Sødahl Utne og 

den andre av Kasper Hvalsengen. (Idas sin etter initiativ fra Svein Erik Haldorsen.) Idas navn er uteblitt i 

hennes artikkel fra skriveleiren. 

Vi beklager så mye, Ida, og håper at denne notisen kan rette opp feilen! 

Hilsen oss i redaksjonen. 

tekst Karen Marie Oma 

foto Leif-Peder Oma 

Sju mødre er ny rekord, det ble en spennende og interessant 

kveld. Praten gikk lett, det var åpent og avslappet, 

vi hadde masse å dele. Eva Elida hadde ordnet med enkel 

servering, det er et poeng at den biten skal være nettopp 

det. Samvær og samtale har hovedfokus, matstellet 

skal være lettvint for den som åpner hjemmet sitt. 

Vi har latt kveldene gå på omgang, det har fungert fint. 

Vi har også ofte hatt med en mamma med nedsatt hørsel, 

hun har med seg skrivetolk. Dette har fungert bra, 

men stiller krav til at vi andre snakker en og en. 

Å treffes på denne måten gir innsikt i hverandres gleder 

og utfordringer i livet med synshemming i hverdagen. 

At vi nå slår oss sammen, både med og uten synshemminger, 

er til gjensidig nytte og innsikt. 

Å være seende forelder til barn med synshemming er 

annerledes enn å være voksen med synshemming som 

har seende barn. Men flere av oss har begge deler. Tips, 

råd og erfaringer sitter løst. Dette er likemannsarbeid i 

aller høyeste grad, og at det blir flere mammakvelder er 

helt sikkert. Vi kan anbefale dette på det varmeste. 

Hilsen Eva Elida Skråmestø (NBF S-T) og Karen 

Marie Oma (Assistanse Trøndelag) i «Barne- og familie- 

utvalget» i NBF Sør-Trøndelag. 

Assistanse i 20 år 

Vi fikk lov å adoptere Grete for drøye 20 år siden. Det var vinter, men i Argentina var det sensommer. 

Det ble noen utrolig fine uker i Buenos Aires og Salta. Grete var blind fra fødselen 

av, men hadde gjennomført en operasjon for høyt trykk i øynene i Buenos Aires. 

Etter at vi kom hjem gikk det ikke lang tid før vi fikk 

kontakt med Assistanse via Fylkessynspedagogen i 

Finnmark. Den lokale avdelingen i Finnmark hadde 

ganske få medlemmer, men et godt samarbeid med 

Troms og Nordland. Etter ca. 6 måneder var jeg på 

mitt første Assistansemøte på Evenes Blindesenter. 

Her fikk jeg oppleve muligheter som jeg ikke trodde 

var mulige. Når vi kom fram til senteret var det en ung 

(ca. 10 år) jente som gikk på stylter, med god balanse 

og like bra som en seende. Det var Stine. Snakk om 

å bli inspirert i forhold til aktiviteter for Grete. Hun 

ønsket aldri å prøve stylter, men en hel rekke andre 

saker. Som nevnt er Grete adoptert, og vi levde en 

kort tid i troen at vi var «alene» med et synshemmet 

adoptert barn. Det var mye snakk om fødsel og sjokk 

eller sorgreaksjon når synshemmingen ble oppdaget. 

Vi opplevde aldri dette, fordi vi visste at Grete hadde 

denne utfordringen. I løpet av noen få år fikk vi kjennskap 

til flere foreldre som hadde adoptert et synshemmet 

barn. Dette ville vi ikke opplevd uten Assistanse. 

Vi fikk ta del av deres erfaring, noe som var godt. 

Miljøet i Assistanse var inkluderende uten å virke belærende. 

Mange foreldre delte sin erfaring med oss 

«nybegynnere», og vi fikk lov til å ta kontakt etter 

at samlingen var avsluttet. I den første tiden var det 

regionale samlinger for Nord, Vest og Øst, med unntak 

av jubileumssamlingene hvert 5. år hvor hele riket 

var samlet. Vi har i løpet av denne tiden møtt og fått 

kontakt med en mengde utrolig gode venner – som 

vi fortsatt har kontakt med. Det har blitt mange gode 

venner for livet. 

Assistanses foreldrekurs, som var det offisielle navnet 

på samlingene hadde et rikholdig innhold. Det 

var foredrag som dekket store deler av spekteret med 

utfordringer som vi foreldre hadde, det var utstillinger 

av hjelpemidler, informasjon og møteplass med 

representanter fra BUA og NLB, tid for gruppearbeid 

og møte i de lokale avdelingene i Assistanse. Fra fredag 

middag til søndagens lunsj fikk vi årets viktigste 

påfyll og inspirasjon i forhold til de utfordringer vi 

Tekst: Svein Erik Haldorsen 

hadde og skulle få. Etter hvert som tiden gikk kunne 

vi også dele med oss av vår erfaring, til de som ønsket 

å høre hvordan vi hadde tatt enkelte utfordringer. 

Grete underholder ved Stranden i Haparanda på 

Valborgmesseafton 

I løpet av tiden som medlem i Assistanse har vi fått 

mange tips og ideer til hvordan vi kan løse mindre 

og større utfordringer som oppstår når barnet er synshemmet. 

For oss foreldre er det «våre barn» fra de blir 

født og helt opp i voksen alder. Sammen med andre 

Assistanseforeldre har det blitt livslang læring, som 

for vår del har gitt oss et mye bedre liv enn om vi 

kun hadde de etablerte organisasjonene som informasjonskanaler. 

Jeg vil ikke klage på synspedagogene, 

Kompetansesentrene, Trygdekontoret som senere er 

videreutviklet til NAV eller andre aktuelle organisasjoner. 

De har forsøkt å yte tjenester etter beste evne, 

men det blir begrenset i forhold til de behov som vi 

hadde. Foreldre innen Assistanse hadde og har fortsatt 

erfaringer som de gjerne deler med seg, på mange 

måter var det de som gav oss nødvendig informasjon 

og inspirasjon. Vi kunne møtes på samlinger, klassetrinns 

kurs eller privat. 

I Finnmark hadde vi en periode med god aktivitet fordi 

det var relativt mange synshemmede barn i et fylke 

med befolkning på litt over 70 000. Vi var 10 familier 

med synshemmede barn, hvorav 5 – 6 deltok på våre 

fylkessamlinger. Vi hadde samlinger i Kirkenes, Lakselv 

og Sarisälkä (Finland). Kanskje det høres merke- 


22 23

lig ut, men det var Finland som ble benyttet til flest 

samlinger. Geografi for Finnmark fylke gjorde at alle 

familiene kjørte omtrent like langt (30 – 35 mil). Stedet 

som vi benyttet hadde hytter i form av «rekkehus» 

i tillegg til hotell. I tilknytning til hotellet var det et 

stort badeland som vi kunne benytte for lek og moro. 

Ved å legge våre samlinger utenfor skisesongen fikk 

vi svært hyggelige priser, slik at vi kunne ha moderate 

egenandeler. Vi gjennomførte også en Assistansetur 

til Gran Canaria. Vi benyttet en uke i november, hvor 

vi bodde på Hotell Sunwing i Arguineguin. Vi fikk 

mange fine opplevelser, med utflukter rundt på øya, 

egen guide og en minibuss til disposisjon for kun Assistanse. 

Ungene fikk badet, ta og kjenne på fugler, 

besøke grottebosteder, kjenne og spise frukter som 

bananer og appelsiner. Tror fortsatt at den appelsinjuicen 

er det beste jeg har drukket. 

På studiebesøk i Sveriges Radio. Her med programleder 

Lena Kallne. 

I løpet av våre 20 år i Assistanse har jeg også hatt gleden 

av å være med som leder for Finnmark avdeling, 

styremedlem i hovedstyret og leder for kurskomiteen. 

Det er godt å få gjort noe tilbake etter å ha vært medlem 

og hatt gleden av å delta på mange foreldrekurs. 

Fra vår inntreden i Assistanse i 1991 og fram til i dag 

har vi opplevd den positive utviklingen i samarbeidet 

mellom Assistanse og Norges Blindeforbund. Vi har 

hatt «dobbelt» medlemskap i mange år, vi foreldre i 

Assistanse og «arvingen» i blindeforbundet. Med den 

utviklingen som har skjedd og de økonomiske rammevilkårene 

som har blitt hardere, så er det svært bra 

at vi endelig kan samles i en organisasjon. Jeg tror, 

uten å være helt sikker at vi nå har klart å samle alle 

organisasjoner som har «utfordringer i forhold tilsyn» 

i et forbund. Vi har fortsatt en del foreninger for 

spesielle øyesykdommer, men disse er ikke noen 

konkurrent – heller et supplement til Assistanse og 

Norges Blindeforbund. 

Når jeg skriver dette tilbakeblikket så dukker det opp 

merkelige tanker i hodet, jeg er faktisk svært glad 

over at vi har fått lov å leve et liv som Assistanseforeldre. 

Det har vært rikt på utfordringer, og svært rikt 

på gleder og vennskap. Vi ønsker fortsatt å holde kontakt 

med våre venner, selv om Assistanse nå formelt 

blir nedlagt ved årsskiftet. I noen år vil vi benytte anledningen 

til å være medlem i Norges Blindeforbund, 

selv om vår datter også er medlem. 

Det er litt morsomt å kunne skrive at Grete nå har 

gjennomført sine studier på Svefi, i Haparanda -Sverige. 

Hun er den første norske synshemmede som har 

utdannet seg til lydteknikker siden 1996. Hun har i 

tillegg skaffet seg generell studiekompetanse, slik at 

hun har mulighet til å fortsette studier til lydingeniør 

om hun ønsker det. For tiden er hun praktikant i Informasjonsavdelingen 

ved Norges Blindeforbund. 

Arbeidsoppgavene er nettopp lyd, hele dagen – en 

drømmesituasjon. Hun bor i sin første leilighet, går 

til og fra jobb hver dag, uten ledsager. Handler på 

ICA, som bistår henne med å finne varene i butikken. 

Vi er svært stolte av det som Grete klarer av, noe har 

sin grunn i det som andre foreldre i Assistanse har 

delt med vår familie. Tenk om flere kunne være så 

heldige som oss. 

Grete var med i skolens kor, som blant annet holdt 

Lucia-konsert på skolen. 

Utdanningsdirektoratets brukerforum for 

inkluderende opplæring 

“PP-tjenesten- tydelig, tilgjengelig og tettere på? 

Sissel-May og Christine fra Assistanse deltok på møtet i Brukerforum 15.11.11 som var 

informativt og inspirerende. Det var 5 innlegg, og alle handlet om PPT (pedagogisk-psykologisk 

tjeneste). Det første innlegget kom fra Lier og ble holdt av prosjektleder Aud Thune 

Øritsland og PPT leder Berit Nielsen. Lokalpolitikerne ba de kommunale (og statlige) tjenestene 

(helse, PPT, Barnevern og habilitering) om å sette seg sammen og lage et bedre system for 

foreldre og barn. 7 av 10 barn i systemene hadde behov for tjenester fra mer enn en instans. 

Bestillingen handlet om felles innsats for tidlig og helhetlig hjelp til barn og unge. 

Ledere og prosjektleder undersøkte hvilke tilbud som 

fantes og hvilke behov innbyggeren hadde behov for. 

Lier modellen fant at de hadde tverrfaglig samhandling 

på 3 ulike forbyggende nivå: universelle tiltak (for 

alle), selektive tiltak (for noen) og tiltak for høyrisiko 

individer. 

Kommunen jobbet aktivt for å forebygge enda mer og 

enda tydeligere. De har nå bedre oppfølging av barnehagepersonell: 

det forventes at alle som arbeider i barnehagene 

skal kunne mye om språk og lekeferdigheter. 

Innen for helse følges de fleste via helsestasjonenen, 

men alle barn går på skolen. Alle skolene arbeider systematisk 

med mobbing og skolene får råd og veiledning 

via spesialpedagogiske team. 

Rektorene observerer sine lærere og gir råd og veiledning 

slik at de kan bli enda bedre lærere. Personalet 

trenger støtte for å bli bedre. Frivillige foreldregrupper 

er svært populære tiltak. Foreldre trener der på vanlige 

foreldreferdigheter i 10 uker. I tillegg har kommunen 

lavterskel-psykologhjelp til barn/unge og foreldre. De 

har også fått på plass et atferdsteam som går inn og hjelper 

skoler og lærer når de står fast. Det er lærer som får 

veiledning når lærer spør: hva kan jeg gjøre? To erfarne 

lærer med spesiell interesse for elever som har atferdsvansker 

jobber i atferdsteamet. 

Barn gjør som de gjør for å ivareta seg sjøl. Voksne kan 

hjelpe unger å endre atferd ved å endre egen atferd. 

Kommunen har ved å lage klare faglige forventninger til 

sitt personale og villighet til å være åpne (ring et av kontorene 

og vi geleider deg til rett kontor) klart å lage et 

tydelig tilbud som gjør det lett for foreldre som trenger 

hjelp å se hva kommunen har av tilbud på de forskjellige 

nivåene. 

Rolf Pettersen fra Møller-Trøndelag kompetansesenter 

snakket om faglig løft for PPT. 

Pettersen informerte om at de forsøker i midt-Norge å 

heve kompetansen til PP arbeiderne ved å lage egne utdanningsprogram 

som gjør regionen bedre rustet til å 

mestre oppgavene i PPT. 

Det å utøve skjønn i forhold til om et barn har tilfredsstillende 

utbytte av undervisningen bør ikke være et privat 

anliggende (og er det ikke- men hvordan sikre at det 

ikke er det??) men et nasjonalt anliggende. 

Faglig trygghet vil kunne sikre dette. Staten gir ingen 

føringer om PPT sin rolle. Staten gir åpning for muligheter. 

Se www.fagligloft.no for mer. 

Øystein Stette fra Utdanningsdirektoratet informerte om 

St. Meld 18 og det som står om PPT i innstillingen fra 

komiteen levert regjeringen 10.11.11. (Innstilling 50S 

(2011-2012). At mange er prisgitt en person på det lokale 

pp-kontor for faglig likeverdighet i skolen er sikkert i 

vårt langstrakte land. 

Departementet ønsker å gi PPT henvisningsrett til poliklinikker 

for psykisk helse for barn og unge (BUP) og 

Habiliteringstjenesten for barn og unge. (HABU). 

Det er også ønskelig at PPT leverer mer statistikk til sine 

eiere. Mange opplever at staten for lite på hugget og for 

lite krevende. 


24 25

Flertallet i innstillingen mener at 1. PPT skal dekke behovet 

for spesialpedagogikk hjelp.2. det bør tilrettelegges 

bedre slik at færre trenger å bli henvist til PPT (dette 

vil frigjøre kapasitet). 3. Regjeringen bør vurdere å innføre 

saksbehandlingsfrister i PPT. 

Kjersti Botnen Larsen er jurist i Utdanningsdirektoratet. 

Hun informerte klart og tydelig om sakkyndig vurdering. 

Kommunen kan ikke argumentere med økonomi. 

Retten til forsvarlig utbytte: en diagnose utløser ingenting 

i seg selv. Det er barnets behov, om det har tilfredsstillende 

utbytte (ja eller nei) uansett diagnose som er 

avgjørende for om man har rett på spesialundervisning. 

Alle har rett til opplæring med forsvarlig utbytte. Dette 

må ses ut fra elevens behov. Her er det viktig å huske at 

det ikke er relevant å snakke om økonomi. 

Rektor skal fatte et vedtak (ingen andre kan gjøre dette!). 

Vedtaket (enkeltvedtak er et juridisk bindene dokument 

som man kan klage på- uten et enkeltvedtak kan man 

ikke klage.) Vedtaket skal si noe om innhold (hvilke 

fag), organisering (skal det gjøres avvik fra læreplanen? 

Dette er det ikke krav om ifht til spesialundervisning. 

Skal man fritas fra karakterer? Dette er viktig å tenke 

nøye over fordi man kan trenge en bred opplæring i fag 

når man kommer til videregående skole) og omfang 

(årstimer). 

PPT vurderer barnets behov og gjør en vurdering. En 

sakkyndig vurdering ”skal vise om eleven har behov for 

spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som 

bør givast. Disse punktene skal også være med i vurderingen: 

”-eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet 

-lærevansker hjå eleven og andre særlege forhold som er 

viktige for opplæringa 

-realistiske opplæringsmål for eleven 

-om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor 

det ordinære opplæringstilbodet 

-kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.” 

Hvis kommunen så er uenig med PPT eller velger å 

ikke følge PPT sin anbefaling må dette begrunnes skriftlig. 

Dette igjen fordi man kan klage. (Referent CA har 

lagt til dette: 

Klagen sendes i første omgang til rektor, i neste omgang 

sendes klagen til Fylkesmannen. Dette bør vi 

som foreldre sannsynligvis orke å gjøre oftere, når vi 

er misfornøyde, både for å få et svar (er dette riktig av 

kommunen?-”ja” eller ”nei”) og for å gi systemet en 

sjans til å lære av sine feil og bli bedre for våre barn eller 

gi oss muligheten til å slappe av- alt er ok!). 

Hvis det skal gjøres avvik fra læreplanen er det lurere 

å gjøre det i ”høyden” enn i ”bredden”. Dette har noe å 

si for videregående skole. (med andre ord: ikke velg ut 

bare pluss og minus, og la være å lære deling og ganging. 

Det er bedre å lære litt av alt, men å ikke komme 

så langt. Da kan man vurderes og heller få en dårlig karakter, 

enn å ikke få karakter i det hele tatt fordi du ikke 

har muligheten. Dette må selvsagt vurderes individuelt 

for hvert enkelt barn). 

Juristen anbefaler og støtter en saksbehandlingstid på 3 

måneder. 

I Forvaltningslovens § 11A står det at kommunen skal 

etter en måned melde til foreldre når det er forventet at 

det kan foreligge et vedtak (fra rektor). !! Dette syndes 

det mot i mange kommuner. 

Riksrevisjonen (har mange gode rapporter om skole på 

nettet) mener at en sakkyndig vurdering som hovedregel 

har en varighet på 1 år. Ved konstante/kroniske/varige 

behov er varigheten max 3 år. 

Christine Amlie 

3 på FORELDREKURS 

Ingrid Jensen og Jostein Jørgensen, Troms 

Gutt 5 år, svaksynt. 

Hvor mange ganger har dere vært på kurs? 

4 ganger. 

Hvorfor ønsker dere å dra på kurs? 

Vi vil gjerne treffe andre foreldre og utveksle erfaringer. 

Samtidig opplever vi det som givende å få faglige 

oppdateringer. Ja, og så er det godt å reise bort ei helg 

uten unger! 

Hva har vært mest interessant? 

Anne Mette Bredahls foredrag var absolutt det som 

engasjerte mest. Hun fikk fram mange gode poeng 

med hvor viktig fysisk aktivitet er, det var inspirerende 

å høre hva hun har klart. Vi synes hun var en dyktig 

foredragsholder. 

Jon Roar Bjørkvold var også givende. Temaet «Det 

musiske menneske» er litt snevert. Han var konkret 

og hadde fokus på å se hele menneske, og hvor viktig 

musikken er i samspill med mennesker. 

Er det temaer dere savner? 

Noe om søsken hadde vært fint med samspill mellom 

søsken. 

Sidsel Møller Thrulsen, 

Hordaland 

Sønn 19 år, sterkt svaksynt 

og nedsatt hørsel. 

Hvor mange ganger har du 

vært på kurs? 

3 ganger. 

Hvorfor ønsker du å dra på kurs? 

Programmet var fullt av interessante temaer og gode 

foredragsholdere. Kjente til Jon Roar Bjørkvold, Vidar 

Bøe og Anne Mette Bredahl. Har hørt sistnevnte tidligere. 

Fint å treffe andre foreldre også. 


Jon Roar Bjørkvold! Interessant type å høre på. Han 

har mange gode poeng og er en oppvekker. Ved å kommunisere 

gjennom andre sanser kan synshemmede og 

blinde kompensere for manglende syn. Vi som er rundt 

barna og ungdommene kan i større grad være bevisst 

dette (o,aj,ja,ja,ja puff……). Muligens er dette enda 

viktigere i dagens digitale verden. 

Anne Mette Bredahl er et fyrverkeri. Hun er artig å 

høre på og har mange gode poeng. Hun hadde en «anti- 

idretts» holdning og begynte på 0 og tok Olympisk 

gull. Fryktelig artig å høre på og kan inspirere alle. 

Er det temaer du savner? 

Noe med bolig og arbeid. Hva er kommunene sitt 

ansvar? (Vi som har barn/ungdommer som ikke trenger 

plass i boliger for psykisk utviklingshemmede). Også 

fint med brukernes erfaringer. 

Rønnaug Hartz, Oslo 

Jente 12 år, svaksynt 

Hvor mange ganger har du 

vært på kurs? 

4 ganger 

Av Sissel-May Berntzen 

Foto: Øystein Tønnessen 

Hvorfor ønsker du å dra på 

kurs? 

Ønsker å få faglig påfyll, vil gjerne lære noe av foredragene. 

Har stort utbytte av å treffe andre foreldre i 

noenlunde samme situasjon, både faglig og sosialt, som 

jeg kan utveksle erfaringer med. Det er også hyggelig. 

Dette er min «lille høstferie», og Astrid (datter) har 

ferie fra meg. 


Anne Mette Bredahl fra idrettshøyskolen var mest interessant 

og relevant. Siden jeg har ei jente som er i en 

alder og en fase hvor hun hater gym. 



26 27

Derfor interessant å høre på hennes historie. Astrid er 

som «pudding/slappfisk»!!! Det er håp for en «slappfisk»! 

Generelt er det allright at det er forskjellige 

temaer hele tiden. Noe for ulike aldersgrupper og 

situasjonen man er oppe i. Ok at det innimellom er noe 

som ikke er relevant, for da kan man snakke med andre 

kursdeltagere og utstillere. Eventuelt kan man ta seg en 

middagslur eller gå seg en tur. 

Er det temaer du savner? 

Noe med tenåringsproblematikk i forhold til synshemmede 

og blinde. Jenter som har en kombinasjon av 

synshemming og andre funksjonsnedsettelser. Liker 

best de som har et skjevt blikk på ting (humor, krydder, 

historier) a la Bjørkvold. Krydre kunnskap med historier. 

Å le litt av oss selv og ikke ta oss selv for høytidelig. 

Det bør ungene våre lære også! 

Når man snakker om familier, snakker man mye om 

mor, far og barn. Familier er forskjellige. 

Nytt hefte – ”Ungdom i fokus” 

For et par-tre år tilbake hadde Assistanse et prosjekt rettet 

mot søsken til barn og unge med synshemming og 

hvordan det var å vokse opp i en familie der ”noe” var 

annerledes. Et (av flere resultater) av dette prosjektet 

var heftet ”Søsken i fokus”. Dette gav i ut i samarbeid 

med nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring 

(NKLMS) og ansatte ved Huseby kompetansesenter. 

Heftet har vært en suksess. Det å la barn og unge selv 

sette ord på egen hverdag var ”kluet” i dette heftet. 

Nå har NKLMS gjort det igjen! Veldig bra. Gjennom 

heftet ”Ungdom i fokus : Erfaringer og tanker om å 

være ung og ha varige helseutfordringer” . 

I forordet presenteres heftet slik: ”Ungdom i fokus 

handler om ungdom og unge voksne som har kronisk 

sykdom eller nedsatt funksjonsevne, og hvordan de opplever 

møter med helsepersonell og sykehus. Heftet er 

først og fremst skrevet for fagfolk, men kan like fullt leses 

av ungdom, unge voksne og folk nær dem. (…)Hensikten 

er at heftet skal bidra til refleksjon, bevisstgjøring 

ogåpenhet omkring viktige temaer for ungdom og unge 

voksne som har varige helseutfordringer – i møte med 

helsepersonell.” 

Heftet representerer viktig kunnskap. Ta det i bruk 

sammen med ”din ungdom”. 

Heftet kan lastes ned fra www.mestring.no og også 

bestilles fra denne nettsiden. 

Eli 

Ungdom i fokus 

Erfaringer og tanker om å være ung 

og ha varige helseutfordringer 

Hvordan er det med bakingen hos dere? 

Hos oss har vi en plan…. 

Det begynte da han var liten. Hva gjør man for å skape 

fornuftige juleforberedelser for en liten gutt som aldri har 

sett? Lys og glanspapir og glitter er liksom av så liten interesse. 

For oss ble det baking. 

7 slag er fornavnet. Enkelte år har laget langt flere, forsøkt 

oss fram, noen sorter er forkastet, fordi de ikke ble spist. 

Ingen likte dem egentlig. Etter ca 15 år med bakeplaner har 

vi nok kommet fram til vårt faste liste. ”Våre” kaker på en 

måte. Slik ser en gjennomsnittlig bakeplan ut: 

• Pepperkaker 26. november. 

• Serinakaker 3. desember. 

• Krumkaker 4. desember. 

• Goro 10. desember. 

• Sandkaker 11. desember. 

• Lussekatter 12. desember. 

• Kokosmakroner 17. desember. 

• Mor Monsen 22. desember. 

Og etter at vi flytta på landet har vi lært oss å bake potetlefser. 

Blir ikke så tynne som nabo’n sine, men smaker 

minst like godt. Og av en god venn fikk jeg en oppskrift på 

vørtekake. Den går ned på høykant. 

Det er utrolig hva man kan lære av å bake: Vekt og mål, fasonger 

og former. Kan bli både matte og kjemi av den slags 

sysler. Gram, kilo, dl, milliliter, dråper og hekto og snes. Ja 

for det er jo bestemors (altså guttens oldemor) gamle kokebok 

vi bruker. Ting må jo gjøres som i gamledager. Noen 

kaker er runde, noen er som snipper (det heter sikkert noe 

finere), noen er krumme. Noen er flate og noen er høye. 

Og er er jo så mangt slags teknisk utstyr å bli kjent med, 

miksmaster, krumkakejern, gorojern, rosettbakkelsjern, 

krumkakekrummer og pepperkakeformer. 

Men aller mest handler dette om konsistens, smak og lukt. 

Smør og sukker, melis og hjortetakksalt, egg, cognac (ja, 

i Goro), perlesukker og mandler, hvetemel, korinter, vørterøl, 

safran, kardemomme, vaniljesukker og bakepulver. 

Deig er godt, særlig når man er liten. Det har også handlet 

om å gå på butikken og skaffe alle ingrediensene. Da blir 

det en ny mattetime…, hva koster det, hva er kiloprisen…. 

Dette siste gjør vi minst av, det er liksom den kjedelige 

biten. Det som er moro og særdeles trivelig er å være 

sammen og selve bakinga. Dele på jobben med å trille 

ut og trykke flatt, eller krumme krumkaker. Mange morsomme 

samtaler og historier blir det også. Hvorfor bakte vi 

alltid tebrød før, men ikke nå lengre? Jo da var fordi mors 

bestefar var så glad i tebrød, så da måtte vi jo lage det (han 

døde i 1972)… så når ingen likte det i nåværende generasjon 

var det jo ikke noe vits i å holde på med det. Hvorfor kan 


Foto: Øystein Hvalsengen 

man ikke bake Goro på en hverdag? Jo, det er fordi det tar 

så lang tid å kjevle ut og skjære til, at da rekker man det 

ikke når man er på jobb først…. 

I år er det jo en slags smør-krise, så da har vi snakket litt 

om norsk jordbrukspolitikk. Og safran er en årlig gjenganger, 

hvorfor må vi ha safran i Lussekattene når vi heller 

kunne brukt Gurkemeie.. og må de egentlig være gule? 

Dette holder vi altså på med, år etter år, like morsomt hvert 

år. Og vi ser fram til det. Når alle boksene er fulle – sånn 

rett før jul, da deler vi med venner og kjente. Den beste 

julegave vi kan gi bort. Og det beste vi kan gjøre sammen 

i ukene før jul. I år spisser vi det hele med egg fra egne 

høner. Og synes det er skrekkelig stas. De kom akkurat i 

gang med eggleggingen til bakinga starta. Ekstremt god 

timing – og ekstra god smak! 

Som dere skjønner MÅ vi ha en PLAN. En BAKEPLAN, 

ellers rekker vi det ikke. Da kan det ikke komme et møte i 

veien liksom. Dette er førsteprioritet! Og takk og lov, det 

gir energi i hauger og lass – og ikke målt i kalorier altså ☺ 

Egne egg i den lille 

bollen 

Den 22.desember 

er alle boksene 

fulle 

Årets to første slag 

i boks 


28 29

Oversikt over aktuelle rettigheter og muligheter 

Når man har et synshemmet barn 

er det ofte en jungel av ulike ”ordninger” 

å forholde seg til, og derfor 

også mange spørsmål. For at alle 

skal ha en enkel oversikt over hvilke 

ordningar som gjelder tar vi inn en 

enkel oversikt i Notater. Vi vil la den 

være en fast spalte, ingen vet når 

man plutselig lurer på noe. 

Oversikten er også lagt ut på våre 

nettsider. 

Oversikten er utarbeidet av Elin M. 

Larsen, tidligere leder i Assistanse. 

Aktuelle stønadar i Folketrygda for 

barn med synshemming 

Krav skal vanlegvis settast fram 

gjennom NAV lokalt, dersom anna 

ikkje er nemnt. Der vil ein og få krav- 

skjema og nærare informasjon. 

NAV si heimeside: www.NAV.no 

NAV sin servicetelefon: 810 33 810 

Fysikalsk behandling 

Folketrygdlova § 5-8. 

Folketrygda dekker i hovudsak fysikalsk 

behandling for blinde og svaksynte. 

Terapiriding 


Det blir gitt bidrag til terapiriding på 

visse vilkår. Eigendel. 

Bidrag til briller 


Visse tilstandar gir barn under 18 år 

rett til bidrag til delvis dekning av 

utgifter til briller. Øyenlegen skriv 

automatisk erklæring til dei det 

gjeld. 

Søknad til NAV Hjelpemiddelsentral 

Vest Agder. 

Grunnstønad 


Grunnstønad skal heilt eller delvis 

dekka varige og nødvendige ekstrautgifter 

som skuldast funksjonshemninga. 

Dette kan vera ekstra utgifter 

til transport, ekstra slitasje på kler 

og sengetøy, hald av førarhund, osb. 

Ekstrautgiftene skal dokumenterast. 

6 ulike satsar. 

Med ”varige” meines minst 2 til 3 år. 

Med ”ekstrautgifter” meines ekstra 

utgifter som ein funksjonsfrisk ikkje 

har. Det blir m.a. ikkje gitt grunnstønad 

til eingongsutgifter, legemiddel, 

eigendelar for helsetenester, utgifter 

til barnehage. 

Hjelpestønad 


Hjelpestønad skal dekka utgifter til 

tilsyn og pleie (inkludert meiromsorg 

og meirstimulering) i heimen. Det 

må føreligga eit ekstra og varig hjelpebehov 

som er tydleg mykje meir 

omfattande enn for funksjonsfriske. 

4 ulike satsar, 3 av desse er berre for 

barn under 18 år. 

Utvida rett til omsorgspengar 


For arbeidstakar som har omsorg 

for funksjonshemma barn under 18 

år kan det gis omsorgspengar inntil 

20 dagar pr. år (40 dagar for einslege 

forsørgjarar) på grunn av nødvendig 

tilsyn under sjukdom. Utvida rett må 

førehandsgodkjennast av NAV. 

Opplæringspengar 


Det blir gitt opplæringspengar til 

den som har omsorg for funksjonshemma 

barn (også utover 18 år) 

under nødvendig opplæring ved ein 

godkjend helseinstitusjon eller ved 

deltaking på foreldrekurs ved eit 

spesialpedagogisk kompetansesenter. 

Tekniske hjelpemiddel 


På visse vilkår kan ein få låna ulike 

hjelpemiddel som skal avhjelpa 

funksjonshemninga. Aktuelt for 

synshemma er til dømes luper, kikkert, 

lese-tv, kvit stokk, klokker, datautstyr, 

osb. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen 

i fylket ditt. 

Tolke- og ledsagarhjelp for døvblinde 


Døvblinde kan få nødvendig hjelp 

til å fungera i dagleglivet, i samband 

med medisinsk behandling, utdanning 

og arbeid. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen 


Lese- og sekretærhjelp 


Til synshemma som treng hjelp til 

å fungera i høveleg arbeid, opplæring 

eller arbeidstrening, gjennomføra 

utdanning, deltaking i organisasjonsverksemd, 

politisk eller sosialt 

arbeid og for å fungera i dagleglivet. 

Stønaden blir gitt innanfor eit avgrensa 

timetal avhengig av kva aktivitet 

det gjeld. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen 


Andre aktuelle stønadar - (blir 

forvalta av kommunen): 

Støttekontakt 

Lov om sosiale tenester § 4-2, bokstav 

c. Ta kontakt med Servicesenteret 

i kommunen din. 

Omsorgsløn 


e. Ta kontakt med Servicesenteret 


Avlastning 


b. Ta kontakt med Servicesenteret 


INFORMASJONSMATERIELL FRA ASSISTANSE 

Søsken i fokus 

Å vokse opp med en bror eller søster som har 

nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse 

Assistanse har følgende informasjonsmateriell det er mulig å bestille: 

• Hefte: Er det noe galt med øynene? : Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming 

• Hefte: Søsken i fokus : Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen 

funksjonsnedsettelse. (Utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring i 

samarbeid med Assistanse og Huseby kompetansesenter) 

• En skole for alle – også for svaksynte og blinde. (Gitt ut av Norges Blindeforbund.) 

Når Assistanse legges ned fra 31.12.11, vil vårt informasjonsmateriell 

kunne bestilles gjennom Norges Blindeforbund. 

Assistanses medlemmer overføres fra 01.01.12 til Norges 

Blindeforbund. 

Aktivitet skal drives videre og ny aktivitet utvikles i nye 

organisasjonsformer. 

Se www.blindeforbundet.no 

Sammen er vi sterkere! 

”Er det noe galt med 

øynene?” 


30 31 

Temahefte 

Tanker og følelser ved å få og ha et 

barn med synshemming. 

Oslo, mars 2008 

ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med 

synshemming. 

KLIPP UT

RETURADRESSE: 

Assistanse 

Sporveisgt. 10, 0354 Oslo 

Takk til alle både nåværende og tidligere medlemmer i 

Assistanse, interesseforeningen for barn og ungdom 

med synshemming, for en viktig innsats for barn og 

ungdom med synshemming. Assistanse takker også for 

godt samarbeid med fagmiljøer, offentlige instanser og 

frivillige organisasjoner gjennom over 40 års virksomhet.

4/2011 - Assistanse, foreningen for synshemmede barns sak

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?