Reportasje 1 - Klassekampens venner

UTENRIKS
18 Torsdag 22. oktober 2009
KLASSEKAMPEN
n kveld på N
KVELDSVAKT: Kriminaliteten
er høy
i Grønlands hovedstad.
Vi ble
med politiet i
Nuuk på jobb en
mandagskveld.
Sissel Henriksen, Nuuk
(tekst og foto)
GRØNLAND
De tynne fi ngrene knuger en
grønn mobiltelefon og ei lita,
svart håndveske. Tårene tegner
motløse maskarastriper.
Den spinkle ungjenta venter
i svalgangen utenfor den
nedslitte leiligheten som er
hjemmet hennes. 14-åringen
har brukt mobilen til å ringe
politiet – og ei venninne – da
rusnivået ble
utålelig i den
røykfylte stua.
Politimennene
kommer
først fram. De
er unge og
kjappe og danske.
Med Klassekampen
på
slep dundrer
de uniformerte karene opp
den nedtaggede trappeoppgangen
i Nuuks monstrøse Pblokk.
Lukten av hasj
På bordet innenfor døren ligger
et par blader, Illustreret
Videnskab og Anders And.
Festen ved salongbordet er
i brått oppbrudd. Storesøster
er sur på lillesøster fordi hun
har ringt politiet. Far i ferd
med å spyle noe ned i toalettet.
Mor sammensunket ved
askebegeret.
– Har dere hasj? spør politimannen
strengt.
«Det er svært
mange gjengangere
i kriminalstatistikken»
FUNGERENDE POLITIMESTER
BJØRN TEGNER BAY
Han møter sinte blikk og
taus motstand.
– Det er hasj som er narkotikaproblemet
på Grønland.
Her fi nnes svært lite av sterkere
stoffer, forteller politimannen.
Han ønsker seg ei framtid i
overvåkingspolitiet, og vil
verken ha navn eller bilde i
avisa. Det vil ikke kollegaen
heller. La oss kalle dem Jens
og Mogens.
– Her hadde de helt klart
røykt hasj. Men vi kan ikke
gjøre noe, siden vi ikke fi nner
bevis, sier Mogens.
Rusens pris
– Det er en dyr form for rus,
påpeker Jens.
– Et gram hasj koster rundt
2500 kroner på gata her, sier
han og legger til i forbifarta:
– Det her er noget af det lort
vi danskere har taget med os
herop.
Kampen mot hasj er høyt
prioritert. 3. oktober i år ble to
menn dømt i Grønlands hittil
største hasjsak, etter at narkopolitiet
tok dem på fersk gjerning
da de prøvde å smugle
inn drøyt 118 kilo hasj i en 35
fots dansk seilbåt i juli. En
dansk 63-åring fi kk åtte års
fengsel, hans
grønlandske
hjelper (42)
fi kk to år.
Jenta i svalgangen
har
fått selskap
og trøst av ei
venninne. De
to blir med i
bilen tilbake
til politistasjonen.
Der overtar den grønlandske
politikvinnen Britta. Hun
snakker rolig med ungjentene
på grønlandsk.
Jenta som har ringt vil ikke
hjem, men vil gjerne ha kontakt
med sosialmyndigheter,
barnevern. Denne natta kan
hun få sove hos venninna.
Det kommer fram at det
også er en liten gutt i leiligheten
i P-blokka. Sosialmyndighetene
skal hente ham.
Flest fra Grønland
Heller ikke Britta er videre interessert
i medieoppmerk-
SERIE
Grønland:
■ Grønland, Kalallit Nuunat,
fi kk selvstyre 21. juni i år.
■ Landet er fortsatt en del av
det danske riksfellesskapet.
■ Politi og rettsvesen er, ved
siden av forsvars- og utenrikspolitikk,
fortsatt underlagt
Danmark.
■ Klassekampen har besøkt
Grønlands hovedstad Nuuk
(Godthåb), og ser i en serie
artikler på ulike sider ved det
grønlandske samfunnet.
■ I dag: På jobb med politiet i
Nuuk.
■ Lørdag: Langtidsfangene i
Herstedvester.
■ Mandag: Taekwondo fra
Nuuk til Nord-Korea.
Politi og kriminalitet:
■ Blant personale som har
politiutdanning, er 117 utdannet
på Grønland, 31 i Danmark.
Fra 1991 har de kunnet ta hele
utdanningen på Grønland.
■ Antall voldtekter, voldtektsforsøk,
overgrep mot barn og
andre typer vold ligger også
svært høyt over dansk nivå.
■ Mange lovovertredelser skjer
i tilknytning til rusmisbruk. De
viktigste rusmidlene er alkohol
og hasj.
■ Alkoholbruken på Grønland
er halvert i løpet av de siste 20
årene.
somhet.
– Jeg stemte jo ikke engang
ja til selvstyre, argumenterer
hun.
– Jeg mente at vi ikke er
modne for det.
Men på veggen smiler hun
fra en reklamekampanje for å
verve fl ere grønlendere til politiutdanning.
Så jeg får lov til
å ta bilde. Hun lyser opp når
jeg spør hvordan hun selv trives.
– Dette er drømmejobben!,
slår hun kontant fast.
Politiskolen på Grønland
ble opprettet i 1973, og siden
1991 har elevene kunnet ta
hele utdanningen her.
Opptakskrav og pensum er
det samme som i Danmark,
men søkerne her må beherske
grønlandsk, og får også spesiell
kompetanse i å koordinere
og utføre redningsaksjoner til
sjøs og på land.
Politistyrken på Grønland
er en del av den danske politistyrken,
og de som utdannes
her skal også kunne jobbe i
Danmark. Politi- og rettsvesen
er, ved siden av forsvars-
og utenrikspolitikk, fortsatt
P-BLOKKA: 500 mennesker, nesten én prosent av Grønlands befolkning, bor i den nedslitte og forslummete P-blokka i Nuuk. Blokka er
vedtatt revet i løpet av få år.
PÅ VAKT: Britta er nesten ferdigutdannet ved politiutdanningen på Grønland,
størrelse.
underlagt Danmark også etter
at Grønland innførte selvstyre
21. juni i år.
– Av vårt personale med politiutdanning,
er 117 utdannet
i Grønland, 31 er utdannet i
Danmark, sier fungerende politimester
Bjørn Tegner Bay.
– Med enkelte unntak er det
slik at de fl este som er utdannet
her snakker grønlandsk,
de fl este som er utdannet i
Danmark snakker lite grønlandsk,
sier han, og påpeker
at sammensetningen av politistyrken
stemmer noenlunde
med forholdet mellom grønlendere
og dansker i landet
som helhet.
Høy kriminalitet
Det begås ti ganger så mange
drap og drapsforsøk på Grønland
som i Danmark, i forhold
til befolkningsstørrelse.
Voldtekt, voldtektsforsøk,
incest/overgrep mot barn og
andre typer vold ligger også
himmelhøyt over danske tall.
– Det har vært mange oppslag
i media om vold og overgrep
på Grønland, sier Bjørn
Tegner Bay, og henviser spesi

KLASSEKAMPEN UTENRIKS
Torsdag 22. oktober 2009 19
uuks nattside
og trives i jobben, tross tøffe utfordringer. Det begås ti ganger så mange drap og drapsforsøk på Grønland som i Danmark, i forhold til befolknings-
elt til Danmark Radios omstridte
tv-reportasje «Flugten
fra Grønland» i 2007.
– Det var ingen ting som, ut
fra en politimessig synsvinkel,
ikke var korrekt i den fi lmen.
Men det er bare en del
av sannheten. Dette var en
fi lm som blant annet fokuserte
på sosiale problemer blant
en liten del av befolkningen.
Selv om vi har et stort antall
lovbrudd, så har vi ikke like
mange lovbrytere. Det er
svært mange gjengangere i
kriminalstatistikken. De fl este
her er lovlydige.
Selv er Bay dansk, men
vokst opp i Sør-Grønland. Nå
har han fl yttet tilbake til barndomslandet,
og ser for seg at
han kommer til å bo mest her.
– Både landskap og folk
gjør at det er godt å bo her,
understreker han.
En datter slår alarm
Det er ny utrykking. En datter
har ringt og meldt at hennes
mor har bedt om hjelp etter
en voldtekt.
Denne gangen bærer det i
politibilen ut av Nuuks bysen-
trum, til et av de nye boligområdene
der rekkehus og lavblokker
gror opp som sopp etter
regn i det arktiske landskapet.
Den gråhårede, forkomne
kvinnen står midt på gulvet i
entreen da vi kommer inn. La
oss kalle henne Anna.
Hun er tydelig alkoholpåvirket,
og
bunnløst for-
tvilet. Har vanskelig
for å
gjøre rede for
seg, men understrekerindignert
at ja
da, visst snakker
hun
dansk.
Jens går inn på kjøkkenet,
der en mann rører rundt, heller
ikke han påtakelig edru.
– Det er ikke han, han er
mannen min, han har ikke
gjort noe galt, roper Anna.
Mogens får henne med inn
i stua, der et lite furubord utgjør
hele møblementet. Han
ber Anna sette seg på bordet,
og prøver å få henne til å fortelle.
«Det er hasj som
er narkotikaproblemet
på Grønland»
POLITIMANN I NUUK
Det er vanskelig. Men smått
om senn kommer historien.
– Jeg var full, men jeg var
da ikke så full, sier hun hoderystende,
igjen og igjen.
En fest som gikk galt
For det er snakk om en voldtekt
i fuktig lag.
Anna var akkurat ferdig
med å ta vare
på noe rein-
kjøtt hun
hadde fått fra
familien, da
ei gammel
venninne i
nabolaget
ringte og inviterte
på en
dram. Det ble fl ere.
Og det som skulle være en
hyggelig ettermiddag i festlig
lag endte med at mannen til
venninnen voldtok Anna på
sofaen i stua, mens venninna
så på uten å gripe inn.
– Jeg har kjent dem i årevis.
Anna vrir hendene.
– Det var så vondt! Hun roper
det ut.
Og ja, hun vil anmelde forholdet.
Meget bestemt. Men
dette er tøft å stå i aleine. Kan
ikke datteren komme?
– Hun må ta vare på sin
egen datter, derfor ringte hun
oss, sier den unge danske politimannen.
Anna får plass i baksetet,
sammen med journalisten fra
Norge. Jeg legger en forsiktig
hånd over hennes. Hun klamrer
seg fast.
– Jeg skulle ønske storesøster
min var her nå. Jeg savner
henne så, sier hun trist.
– Hvor er hun, da?
– Jeg vet ikke. Et sted i Danmark
… Hun giftet seg med
en svenske. Men du er fra
Norge?
Til sykehuset
På politihuset er det atter
Britta som tar imot, med ro og
med grønlandsk språk.
Hun tar med Anna ut for å
røyke. Deretter går ferden videre
til sykehuset, for de utallige
rettsmedisinske testene
som må tas. Anna gruer seg.
– Blir du med? spør hun
meg. Da jeg nøler tilføyer hun,
med et blikk på uniformene
rundt seg:
– Jeg vil ha med ett normalt
menneske!
Britta tar ledelsen. Snart
sitter vi på rekke og rad på legekontoret.
To unge danske
mannlige leger hjelper hverandre
med å navigere gjennom
alle testene i den ferdiglagde
pakken fra politiet.
Anna holder hardt i hånda
mi. Britta venter, rolig og rakrygget,
mens Anna nok en
gang må redegjøre for sin tragiske
fest.
– Jeg hadde da ikke drukket
så mye, heller. Fire pils og
en Jägermeister, bare.
Jeg blekner da jeg hører
fødselsdatoen hennes. Jeg
trodde hun var ti år eldre enn
meg. Hun er ti år yngre.
En sønns hånd å holde i
– Dette klarer jeg ikke aleine,
gråter Anna.
– Kan ikke sønnen min
komme?
Britta får telefonnummeret,
og går ut for å ringe. Hun
kommer tilbake og sier at sønnen
er på vei.
Tida går. Klokka rusler mot
23. Legen tar prøver av Annas
hår, skraper under neglene
hennes. Hun gråter, klemmer
hånda mi hardt.
Britta får en telefon, forteller
at hennes kolleger har pågrepet
han som skal ha voldtatt
Anna.
Omsider kommer sønnen.
Ung, edru, omsorgsfull. Går
rett bort og omfavner mor.
Anna hulker i armene hans.
Jeg trekker meg stille vekk.
Nå har hun en bedre hånd å
holde i enn min.
Kveldsvakta er slutt
Britta følger på gangen.
– Trenger du skyss hjem?
spør hun. Jeg takker for omtanken,
men det går greit med
drosje.
De blir med meg videre i
tankene, alle sammen.
De friskfyraktige danske
unge menn, vennlige og profesjonelle
både som leger og
politifolk, men en smule malplasserte
likevel.
Den unge grønlandske politikvinnen,
fornøyd med yrkesvalget
og trygg i møtet
med uheldige landskvinner.
Den purunge jenta i et rusbelastet
hjem, men dog med
mobiltelefon og evne til å ringe
både myndigheter og venninne
for å få hjelp og støtte.
Den utslåtte, middelaldrende
kvinnen, sviktet av venninnen
og voldtatt av mannen
hennes, og med en ruset mann
i eget hjem. Men med en datter
som kunne skaffe hjelp, og
en sønn som kom kjapt når
mor trengte ham. Og som var
edru.
Det var visst en helt vanlig
mandagskveld i Nuuk.
sissel.henriksen@klassekampen.no
Reportasjereisen til Grønland
er fi nansiert med stipend fra
Klassekampens Venner.