Hovedplan vannforsyning Hovedrapport - Sandefjord kommune

Hovedplan vann - Hovedrapport 36
Figur 11 viser knutepunkter hvor væsketrykket på kommunal lendning er under 15 mVS. I mange tilfeller
ligger boliger noe høyere enn ledningen i gata og kan følgelig ha enda lavere trykk.
Det er senere hovedplanen skissert tiltak for å forbedre trykksituasjonen for de fleste områdene i Figur
11 som har lavt trykk.
4.5 Trykk og trykksoneoppdeling
4.5.1 Generelt
I et forsyningsområde ligger abonnentene i forskjellig høyde. Der høydeforskjellene er store, er det
nødvendig å dele opp forsyningssystemet i ulike trykksoner.
Det er ønskelig å begrense antall trykksoner til så få som mulig. To forhold avgjør imidlertid
systemløsningen:
• Minste krav til trykknivå hos abonnentene
• Største akseptable trykk i ledningsnettet
4.5.2 Trykknivå i nettet
Trykknivået i hovedledninger bør ideelt ikke ligger over 80 m. Dette fordi:
• Trykklassen på plastrør ofte er PN 10
• Høyere trykk enn 90 mVS medfører at abonnentene må ha reduksjonsventiler på inntaket i huset
for å hindre at sikkerhetsventilene på varmtvannberedere utløses.
• Høyt trykk i nettet gir større belastninger og større lekkasjer enn ved lavere trykknivå.
• Høyt trykknivå gir ekstra energikostnader til pumping.
4.5.3 Krav til min. trykk
Dersom tappetrykket hos abonnentene er lavere enn 25 mVS ved vanlige forbruksforhold uten
hagevanning, vil det normalt oppstå klager. Klager oppstår fordi innvendige ledninger er
underdimensjonert eller at stikkledningene gror igjen.
Det forutsettes i planen at alle abonnentene skal ha min. 15 mVS trykk ved bakkenivå på hovedledning
under maksimalt forbruk. For å oppnå dette anbefales det å sette krav til minste statiske trykknivå til 30
mVS. Dette må være utgangstrykk for fremtidig planlegging og forsyning av nye boliger.
4.5.4 Trykksoneoppdeling
Trykket i ledningsnettet for de ulike delene i nettet er bestemt av nivået på bassenger, trykk ut av
pumpestasjoner og trykkreduksjonsventiler.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS