Hovedplan vannforsyning Hovedrapport - Sandefjord kommune

Sandefjord kommune
Hovedplan vannforsyning
Midtås høydebasseng
Hovedrapport
Mai 2005

Hovedplan vann - hovedrapport I
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver: Sandefjord kommune
Oppdrag: Hovedplan vann
Oppdrag nummer: 704084
Rapportnavn: Hovedrapport
Versjon:
Nøkkelord:
ASPLAN VIAK AS Øvrige kontorer:
Longum Park, TK senteret
Serviceboks 701
4808 Arendal
Mai 2005
Arkiv (filnavn): \\tonsberg\sor\0_Oppdrag\9010_tonsberg\704084_hpv_sandefjord\F_Rapport
er, notater\704084_r01_hovedrapport.doc
Oppdragsansvarlig: Magne Kløve
Oppdragsmedarbeidere:
Tor-Albert Oveland
Egenkontroll: Magne Kløve
Dato, signatur: Mai 2005
Telefon: 37 03 55 60
Telefaks: 37 02 32 80
E-post: arendal@asplanviak.no
Foretaksregisteret : No 958 632 126 MVA
ASPLAN VIAK SØR AS
Longum Park, TK senteret
Serviceboks 701
4808 Arendal
Telefon: 37 03 55 60
Telefaks: 37 02 32 80
E-post: arendal@asplanviak.no
NO 958 632 126 MVA
Kristiansand Tønsberg
Molde Sandvika
Risør Lyngdal
Trondheim
Skien
Stavanger

Hovedplan vann - hovedrapport II
Forord
Sandefjord kommune fikk utarbeidet hovedplan for vannforsyning i 1997. Det var nå behov for
oppdatering av denne. Kommunen engasjerte Asplan Viak til å bistå med revisjon av hovedplanen.
Asplan Viak utarbeidet planen i 1997 og er godt kjent i kommunen også fra senere oppdrag.
Arbeidet har pågått i perioden april 2003 – mai 2005.
Fra kommunen har følgende personer bidratt med informasjon og innspill:
• Planlegger VA: Øystein Tranvåg (kontaktperson)
• Seksjonsleder kommunalteknikk: Tore Saumelsen
• Teknisk sjef: Hans Øvrum
• Avdelingsleder anleggsavd.: Åge Haraldsen
Fra Asplan Viak har følgende personer deltatt i oppdraget:
• Siviling Magne Kløve (oppdragsleder)
• Siviling Tor-Albert Oveland
Hovedplanen består av to deler:
Del 1: Sammendragsrapport
Denne rapporten sammenfatter innholdet i planen og er skrevet for en ikke teknisk
lesergruppe. Dokumentet egner seg som underlag for politisk behandling.
Del 2: Hovedrapport
Teknisk rapport som innholder detaljerte beregninger og beskrivelser av planens innhold.
Mai 2005
Magne Kløve
Sivilingeniør
ASPLAN VIAK AS Øvrige kontorer:
Longum Park, TK senteret
Serviceboks 701
4808 Arendal
Telefon: 37 03 55 60
Telefaks: 37 02 32 80
E-post: arendal@asplanviak.no
Foretaksregisteret : No 958 632 126 MVA
Kristiansand Tønsberg
Molde Sandvika
Risør Lyngdal
Trondheim
Skien
Stavanger

Hovedplan vann - hovedrapport III
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD II
1 BAKGRUNN ..........................................................................................................1
1.1 Innledning......................................................................................................1
1.2 Hensikt med planen.......................................................................................2
1.3 Planverk, planperiode og rullering .................................................................2
1.4 Målformulering - standard..............................................................................2
1.4.1 Orientering ..........................................................................................2
1.4.2 Målformulering for vannforsyningen i Sandefjord kommune ...............3
1.5 Hovedtiltak utført i perioden fra forrige hovedplan.........................................5
1.6 Grunnlagsmateriale .......................................................................................7
2 EKSISTERENDE VANNFORSYNING ...................................................................8
2.1 Vannkilder .....................................................................................................8
2.1.1 Farris...................................................................................................8
2.1.2 Eikeren................................................................................................8
2.1.3 Øvrige kilder........................................................................................8
2.2 Vannbehandling ............................................................................................9
2.3 Vannkvalitet...................................................................................................9
2.4 Vannforbruk.................................................................................................10
2.5 Ledningsnett................................................................................................13
2.6 Pumpestasjoner og bassenger....................................................................15
2.7 Driftskontroll ................................................................................................16
2.8 Mangler ved dagens vannverk ....................................................................17
2.9 Godkjenning av vannverket .........................................................................18
3 DIMENSJONERINGSKRITERIER - VANNBEHOV .............................................19
3.1 Generelt.......................................................................................................19
3.2 Husholdningsforbruk....................................................................................19
3.3 Offentlig forbruk...........................................................................................20
3.4 Lekkasjemengder ........................................................................................20
3.4.1 Generelt ............................................................................................20
3.4.2 Metoder for måling av lekkasjetapet .................................................21
3.4.3 Nytte av lekkasjekontroll ...................................................................21
3.4.4 Lekkasjekontroll og lekkasjemålinger for Sandefjord ........................22
3.5 Industriforbruk - industrireserve...................................................................23
3.6 Jordbruksvanning ........................................................................................24
3.7 Hagevanning hos abonnentene...................................................................24
3.8 Befolkningsutvikling - vekst .........................................................................25
3.9 Hytter 25
3.10 Dimensjonerende vannforbruk ....................................................................27
3.10.1 Årsforbruk .........................................................................................27
3.10.2 Hagevanning - toppbelastning ..........................................................28
3.10.3 Dimensjonerende vannforbruk..........................................................28
Sandefjord kommune Asplan Viak AS
Side

Hovedplan vann - hovedrapport IV
4 LEDNINGSNETT - KAPASITET ..........................................................................29
4.1 Innledning om nettmodell ............................................................................29
4.2 Kalibrering av nettmodell .............................................................................29
4.3 Dagens forsyningsproblemer.......................................................................31
4.4 EDB-beregning av nettet .............................................................................31
4.4.1 Programmet EPANET.......................................................................31
4.4.2 Etablering av modell .........................................................................31
4.4.3 Oppdatering av modellen..................................................................32
4.4.4 Ledningsruhet ...................................................................................32
4.4.5 Fordeling av vannforbruk ..................................................................33
4.4.6 Inngangsdata - forutsetninger ...........................................................33
4.4.7 Beregning nr 1: Midlere time/midlere døgn ......................................34
4.4.8 Beregning nr 2: Maks timeforbruk i maks døgn................................34
4.5 Trykk og trykksoneoppdeling.......................................................................36
4.5.1 Generelt ............................................................................................36
4.5.2 Trykknivå i nettet...............................................................................36
4.5.3 Krav til min. trykk...............................................................................36
4.5.4 Trykksoneoppdeling..........................................................................36
5 BRANNVANN ......................................................................................................40
5.1 Vannforsyning til brann................................................................................40
5.2 Beregninger av brannvannskapasitet ..........................................................40
5.3 Vannforsyning til sprinkleranlegg.................................................................41
6 VANNKVALITET..................................................................................................42
6.1 Generelt.......................................................................................................42
6.2 Resultater ....................................................................................................42
6.2.1 pH .....................................................................................................42
6.3 Andre forhold knyttet til vannkvalitet............................................................45
6.3.1 Bruk av asbestsement rør i vannledninger........................................45
6.3.2 Diffusjon gjennom vannledninger......................................................46
6.3.3 Forurensning av drikkevann som følge av trykkløst nett/undertrykk .46
6.3.4 Endeledninger...................................................................................47
6.4 Oppsummering vannkvalitet ........................................................................47
7 SANERING AV LEDNINGSNETT OG LEKKASJEARBIED.................................48
7.1 Sanering ......................................................................................................48
7.2 Lekkasjearbeid ............................................................................................49
8 VANNFORSYNING SANDEFJORD NORD.........................................................51
8.1 Bakgrunn .....................................................................................................51
8.2 Dagens forsyning.........................................................................................51
8.3 Dimensjonering ...........................................................................................53
8.3.1 Målt vannforbruk ...............................................................................53
8.3.2 Økning vannforbruk...........................................................................53
8.3.3 Dimensjonerende vannforbruk..........................................................54
8.4 Svakheter dagens forsyning - nordre Sandefjord ........................................55
8.5 Framtidig systemløsning..............................................................................55
8.5.1 Anbefalt løsning Orerød....................................................................55
8.5.2 Distriktstinndeling..............................................................................55
8.5.3 Fordeler med skissert framtidig løsning ............................................56
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - hovedrapport V
8.6 Nye ledningsanlegg i området Orerød/Torp ................................................56
8.7 Konklusjon...................................................................................................57
9 FORSYNINGSSIKKERHET.................................................................................58
9.1 Forsyningssikkerhet - ordinær forsyning......................................................58
9.2 Høydebasseng - formål ...............................................................................58
9.3 Eksisterende situasjon.................................................................................59
9.4 Bassengvolum i nabokommuner .................................................................60
9.5 Behov for bassengvolum .............................................................................60
9.6 Alternativer til framtidig basseng plassering ................................................61
9.6.1 Sandefjordsfjorden vest ....................................................................62
9.6.2 Vesterøya/Østerøya..........................................................................63
9.7 Sammenstilling av alternativer.....................................................................64
10 RERSERVEVANNFORSYNING / BEREDSKAP .................................................66
10.1 VIVs reservekilder .......................................................................................66
10.2 Krisevannsforsyning ....................................................................................66
10.2.1 Generelt ............................................................................................66
10.2.2 Mulige uhell og krisesituasjoner i krig og fred ...................................66
10.2.3 Aktuelle krisevannkilder for Sandefjord.............................................67
10.2.4 Brønner i Sandefjord.........................................................................67
11 TILTAK.................................................................................................................68
11.1 Generelt.......................................................................................................68
11.2 Investeringstiltak..........................................................................................68
11.3 Driftstiltak.....................................................................................................72
11.4 Plantiltak......................................................................................................74
11.5 Sammenstilt tiltaksliste med kostnader........................................................76
11.5.1 Investeringstiltak ...............................................................................76
11.5.2 Driftstiltak ..........................................................................................77
11.5.3 Plantiltak ...........................................................................................77
12 HANDLINGSPLAN/ØKONOMI ............................................................................78
12.1 Anbefalt handlingsplan/framdrift ..................................................................78
12.2 Gebyrberegninger – økonomi......................................................................80
12.2.1 Generelt om regler for beregning av VA gebyr .................................80
12.2.2 Gjeld og fond i Sandefjord kommune................................................80
12.3 Gebyrberegninger........................................................................................80
12.4 Konklusjon...................................................................................................82
VEDLEGG
Nr Beskrivelse
1 Detaljerte gebyrberegninger
TEGNINGER
Nr Beskrivelse Datert Rev.
HP-0001 Illustrasjon av utbyggingsplan Mai 2005
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - hovedrapport 1
1 BAKGRUNN
1.1 Innledning
Sandefjord kommune har vedtatt å revidere hovedplan for vannforsyning fra år 1997. Handlingsplanen
fra 1997 er fulgt relativt godt og de planlagte tiltakene er i stor grad gjennomført.
Det har imidlertid kommet opp nye behov for tiltak og endringer i krav til drikkevannsforsyningen etter
1997.
Asplan Viak Sør har fått i oppdrag å utføre arbeidet i samarbeid med kommunen.
I arbeidet med hovedplan vann inngår bla følgende hovedaktiviteter:
Aktivitet Beskrivelse
A Revisjon eksisterende hovedplan vann
Dvs revidere og oppdatere sammendragsrapport (til slutt i planarabeidet) og
hovedrapporten med følgende eksisterende kapitler:
Bakgrunn/målformuleringer
Eksisterende vannforsyning
Dimensjonering – vannbehov
Ledningsnett – kapasitet
Forsyningssikkerhet
Reservevannforsyning-beredskap
Utbyggingsplan – økonomi
I tilegg er følgende tema vurdert mer inngående enn de ble behandlet i forrige hovedplan vann.
B Framtidig hovedforsyningssystem / forsyning fra VIV
C Utvidet vurdering av sikkerhet/beredskap i forsyningen
D Vannkvalitet i ledningsnettet
E Utvidet vurdering av behov for høydebasseng
F Sanering av ledninger og lekkasjer
G Brannvann
H Sikkerhet og beredskapsplan
Arbeidet har pågått i perioden april 2003 – mai 2005.
Det er i planperioden holdt jevnlige prosjektmøter mellom konsulent og kommune.
I tillegg er det holdt møter med Mattilsynet, kommunelege og de største industriabonnentene i
kommunen (Jotun, Pronova, Oleon, Grans bryggeri, Skjeggerød slakteri).
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - hovedrapport 2
1.2 Hensikt med planen
Miljøverndepartementet har gitt ut veilederen: «Veileder i utarbeidelse av hovedplan for vannforsyning».
Hensikten med denne veilederen er å få utarbeidet nye hovedplaner i kommunene som er realistiske og
gjennomførbare.
I mange kommuner har det vært utarbeidet hovedplaner som ikke har vært realistiske og mulige å
gjennomføre. Det skyldes at kostnadene har vært for høye og utbyggingstiltakene har stoppet opp i
budsjettdebatten i kommunen.
Hensikten med en revisjon er å oppdatere status for vannforsyningen ut fra nye forutsetninger definere
nye tiltak. Det skal gjøres nye vurderinger av behov for utbygging og andre tiltak for å gi en
tilfredsstillende vannforsyning.
Det skal spesielt legges vekt på å beskrive kostnader og avgiftssiden i planen slik at det er samsvar
mellom kostnadsnivået og ambisjonene i planarbeidet.
1.3 Planverk, planperiode og rullering
Hovedplan vannforsyning er en temaplan under kommuneplanen. Kommuneplanen sin måldel og
arealdel er rammeverk for hovedplanen. Kommuneplanen er en overordnet plan og hovedplan vann går
mer i detalj omkring vannforsyningen.
Planhorisonten er beholdt til år 2044 (dvs 40 år fram i tid) mht til prognoser for befolkning, vannforbruk
og levetid for tekniske anlegg eks ledninger. For hovedledninger kan levetiden være 80-100 år og det er
da naturlig å se noe lengre fram i tid ved tiltak knyttet til hovedledningsanlegg.
Mht til prioritering og handlingsplaner med angivelse av tiltak med utføringsår er en horisont på 10 år
benyttet. Det er vanskelig å planlegge i detalj hva som vil skje etter 10 år. Nye krav, lover og endringer i
forutsetninger vil også forandre på handlingsplanen.
Det anbefales at hovedplan vannforsyning revideres ca hvert 4. år. Dette sikrer at kommunen har en
oppdatert hovedplan slik at langsiktig planlegging blir ivaretatt og endringer i forutsetninger kan
innarbeides i planen.
1.4 Målformulering - standard
1.4.1 Orientering
Som grunnlag for hovedplanen og framtidig handlingsprogram ble det formulert konkrete mål for
vannforsyningen i Sandfjord kommune ved forrige hovedplan vann fra 1997.
Disse målene er nå vurdert på nytt og korrigert ut fra dagens situasjon. Målformuleringer som er endret
siden sist rullering er markert med kursiv.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - hovedrapport 3
Hovedmål for vannforsyningen i Sandfjord er følgende:
A. Nok vann
B. Godt vann
C. Sikker vannforsyning
D. Vann til alle
E. Effektiv vannforsyning
1.4.2 Målformulering for vannforsyningen i Sandefjord kommune
A. NOK VANN
A.1 Vannverket skal levere nok vann til eksisterende og planlagt boligbygging innenfor kommunens
grenser.
A.2 Vannlevering til vanlig, lite vannkrevende industri kan skje i hele kommunen.
A.3 Vannkrevende industri (industri, bryggeri, slakteri, vaskeri mm) skal få nok vann til ordinært
forbruk (etter avtalte mengder) i de utpekte industriområdene.
A.4 Hagevanning. Det tillates å vanne i hagen 2 dager i uken. Hagevanning tillates bare i den grad
vannforsyningen har kapasitet til ut over forsyning til boliger og industri.
A.5 Jordbruksvanning. Vannverket ønsker til en viss grad å forsyne til jordbruksvanning. Kommunen
vurderer hver enkelt søknad ut fra en studie av kapasiteten i ledningsnettet , dvs dagens
situasjon. Nye avtaler om uttak til vanningsvogner skal ikke inngås.
A.6 Lekkasjene i ledningsnettet skal holdes under 90 l/pd. Aktiv lekkasjekontroll skal drives
kontinuerlig.
A.7 Statisk trykk på hovedledninger skal være 30 - 80 mVS (målt på tilkoblingspunktet – kommunal
ledning).
A.8 Driftstrykket på hovedledningene holdes mellom 20 og 80 mVS under vanlige forsyningsforhold.
Ved maksimal forbrukssituasjon skal trykket ikke være lavere enn 15 mVS på hovedledninger .
A.9 Alle bolig- og industriområder skal ha sentrale punkter med kapasitet for brannuttak.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - hovedrapport 4
A.10 Sentrumsområdene og idustriområdene skal ha brannvannsforsyning med kapasitet 50 l/s (Krav
Plan og bygningsloven) mot 20 mVS (selvpålagt trykkrav).
A.11 Brannslukking i boligområder skal baseres på en kombinasjon av bruk av brannbil med tank og
uttak fra kommunalt nett. Krav til total vannmengde er 20 l/s (Plan og bygningsloven).
A.12 Boligområder med 150 mm ledinger og større skal ha en brannvannskapasitet på 20 l/s fra
kommunalt nett mot 10 mVS (midlere time maks døgn).
A.13 Boligområder med ledningsnett i dimensjon 100 mm og mindre skal ha en brannvannskapasitet
på 12 l/s mot 10 mVS (midlere time maks døgn).
A.14 Vannverkene skal forsyne vann til sprinkleranlegg ut fra på forhånd avtalte mengder og trykk
(egen tabell utarbeides).
B. GODT VANN
B.1 Vannverket i Sandefjord skal forsyne vann som tilfredsstiller den nye forskriftene til drikkevann
vedtatt 2002.
B.2 Vannverket skal være godkjent av MATTILSYNET.
B.3 Vannkvaliteten for kilder, i behandlingsanlegg (VIV) og på ulike tappepunkt i nettet (Sandefjord),
skal dokumenteres i et kontrollprogram.
B.4 Kommunens driftsoperatører skal ha tilfredsstillende kunnskap og kvalifikasjoner for å drive
vannverket.
C. SIKKER VANNFORSYNING
C.1 Forsyningssystemet skal ha nødvendig reservekapasitet til å håndtere alle hovedledningsbrudd
og havari i hovedanleggene og sikre forsyningen i reparasjonstiden.
C.2 Brudd på ledninger skal ikke gi avbrudd i forsyningen for store områder med mer enn 2000
personer (tosidig forsyning).
C.3 Avbrudd i vannforsyningen på inntil 8 timer på dagtid skal ikke skje oftere enn hver 6. måned for
det enkelte forsyningsområde. Avvik fra målet registreres og vurderes særskilt.
C.4 Avstengning av ledningsstrekk med brudd skal starte senest 1 time etter at melding om brudd er
mottatt.
C.5 Ledningsbrudd repareres omgående dersom dette berører mer enn 10 boliger eller
næringsvirksomhet som er avhengig av vann i produksjonen. For øvrig repareres ledningsbrudd
snarest mulig innenfor normal arbeidstid.
C.6 Det aksepteres at vannverket forsynes fra Farris/Eikeren i ordinær forsyning. Som nødreserve i
tilfelle en alvorlig kildeforurensning, skal det være et opplegg for å gi befolkningen vann til
husholdning (matlaging og drikke) fra en krisevannkilde eller ved hjelp av tankvogner.
C.7 Sandefjord kommune skal ha maks bassengvolum tilsvarende ¾ av vannforbruket i et maks
døgn (23 000 m 3 ). Utjevningsvolumet i bassenget skal ikke være høyere enn 25% av
døgnforbruket i et gjennomsnitts døgn.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - hovedrapport 5
D. VANN TIL ALLE
D.1 Ledningsnettet bygges ut i takt med utbygging av nye byggeområder for boliger.
D.2 Vann til hytter. Vannverket skal tilby helårsforsyning til alle hytter som ønsker dette, forutsatt at
avløp er ordnet.
D.3 Utover dekningsområdene for de kommunale vannverkene vil kommunen gjennom teknisk
rådgivning og tilskuddsordning medvirke til at private vannforsyningsanlegg har nok vann, godt
vann og sikker vannforsyning.
E. EFFEKTIV VANN FORSYNING
E.1 Vannverket skal løse sine oppgaver effektivt og på rimeligste måte.
E.2 Kostnadene ved den kommunale vannforsyningen skal dekkes av kommunale vannavgifter.
E.3 Vannmålere kreves for alle bygg som ikke er rene boligbygg samt for industri og
jordbruksvanning.
E.4 Vannverket fristilles innenfor de økonomiske rammer som ovenfor er angitt i forhold til den øvrige
kommuneøkonomien.
E.5 Kapitalverdien i ledningsnettet skal holdes på dagens nivå eller øke.
1.5 Hovedtiltak utført i perioden fra forrige hovedplan
Investeringstiltak
Tabell 1 viser investeringstiltak som ble vedtatt ved behandling av forrige hovedplan (1997), og hva
status er i dag (2003).
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 6
Tabell 1 Status for vedtatt handlingsplan 1997
Nr Investering Planlagt
gjennomført
1 Pumpeledning Mosserød - Midtås
(~500/600 mm, 1100 m)
2 Rehabilitering av 375 mm ledn fra
Midtås mot Heimdal (ca 2,5 km)
3 Utskifting av ledning mot Varden 315
mm PVC PN10 (300 m)
4 Forsterkning ledningsnett for økt
forsyning til hytter (Vesterøya)
5 Kamfjordåsen pumpestasjon og Hegna
trykkreduksjonsventil
6 Olympiaveien/Krokmoveien
(400 mm, 1100 m)
7 Basseng og ledningsanlegg Østerøya
(1000 m 3 )
Status/kommentar
2000 Ikke gjennomført.
Vurderes på nytt i denne planen.
1999 Delvis gjennomført.
2001: 300 m skiftet Heimdal
2002: 600 m skiftet ut i Pinaveien
2003: 570 m skiftet ut på Hasle
Ca 1,0 km utskiftning gjenstår.
1998 Ikke gjennomført.
2001-2002 Delvis gjennomført:
ca 300 m skiftet ut på Ormestad.
ca 300 m ny ledning i Kjærboveien
Ca 1,6 km utskiftning gjenstår i
Vesterøyveien.
1996 Gjennomført i 1996/1997.
1997 og 2005 Delvis gjennomført.
1998: 525 m skiftet ut i Olympiaveien
Ca 550 m gjenstår i Krokemoveien.
2010 Ikke gjennomført.
8 Div investeringer maskinpark Årlig Gjennomført.
9 Fornying av ledningsnett og utskifting av
eternitt, galv stål og grå
støpjernsledninger
Årlig Gjennomført.
10 Trykkreduksjonsventil Vesterøya 1998 Ikke gjennomført.
Som det framgår av tabellen over er hoveddelen av tiltakene i planen gjennomført.
Tiltak som ikke er gjennomført og fortsatt er aktuelle tas med i denne planens handlingsplan.
I tillegg til de tiltak som var med i forrige handlingsplan er følgende tiltak gjennomført som vist i Tabell 2.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 7
Tabell 2 Andre større investeringstiltak gjennomført i perioden 1997-2003
Nr Investering Gjennomført Status/kommentar
11 Rehablitering av ca 1000 m
315 PVC ledning i Hegnaveien
med ny 355 PE ledning.
Planarbeider
2001 Vellykket utskiftning ved utblokking og
inntrekking av ny ledning. Prosjekt
gjennomført som konsekvens av
forprosjekt tiltak ledningsnett.
I det etterfølgende er de viktigste planarbeidene som er utført i perioden listet opp:
Tabell 3 Noen plantiltak utført i perioden
Navn rapport År Kommentar
Forprosjekt tiltak ledningsnett 1998 Forprosjekt for å konkretisere
rehabilitering og utskiftningstiltak for
ledninger fra hovedplan vann.
Ny utgave av nettmodell 2001 Epanet modell etablert fra Gemini VA
Vurdering brannvann Kullerød nord 2001 Vurdering av løsning for sprinklervann i
nytt industriområde
Forsyning Torp 2002 Vurdering av framtidig vannforsyning til
Torp
Epanet og driftskontroll 2003-4 Prosjekt for å øke nytten av
driftskontrollanlegget og vurdere nytte av
kobling mellom Epanet data og
driftskontroll data.
Kalibrering av nettmodell 2004 Det er gjennomført en målekampanje for
måling og mengder og trykk i
ledningsnettet med påfølgende
kalibreringen av nettmodellen.
1.6 Grunnlagsmateriale
Hovedplanarbeidet er utført med grunnlag i opplysninger/informasjon fra teknisk etat i Sandefjord
kommune og kunnskap fra tidligere oppdrag og befaringer foretatt ved ulike anlegg i vannverket.
Det viktigste grunnlagsmaterialet har vært:
• Gemini VA ledningsdatabase
• Vannkvalitetsdata
• Div data fra kommunen vedr driftsdata, vannforbruk, gebyr og kostnader
• Data fra driftskontrollanlegg
• Div notat, nettberegninger mv tidligere utført av Asplan Viak Sør
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 8
2 EKSISTERENDE VANNFORSYNING
2.1 Vannkilder
Sandfjord kommune er tilknyttet Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV). Kommunen ble knyttet til
forsyning fra VIV i 1968.
VIV benytter pr i dag Farris i Larvik kommune som vannkilde.
Forsyningen til Sandefjord skjer ved inntak i Farris, behandling på VIVs behandlingsanlegg på Seierstad,
vannet blir deretter pumpet fra Seierstad via VIVs overføringsledning til Sandefjord.
I Sandefjord er det inntak til det kommunale vannverket på tre ulike punkter langs overføringsledningen.
VIV er i ferd med å bygge ut Eikeren som ny vannkilde. Arbeid med overføringsledning er godt i gang og
behandlingsanlegg er under detaljprosjektering. Anlegget skal settes i drift i 2005.
Når Eikeren er utbygget vil VIV ha en fullverdig reserveforsyning i tilfelle utfall av en av de to
vannkildene/behandlingsanleggene.
2.1.1 Farris
Det er lagt inntaksledninger på dypt vann i Farris. Farris er en meget stor vannkilde med lang
oppholdstid og stor dybde. Inntaket ligger under sprangsjiktet og vannet der er normalt ikke i kontakt
med overflatevannmassene.
På grunn av sin størrelse og store dybde regnes Farris som en bra vannkilde. I år 2002 ble fargefjerning
innført i vannbehandlingen slik at rentvannet i dag tilfredsstiller krav i drikkevannsforskriften.
Farris forsyner vann til Sandefjord (samt deler av Andebu via Sandefjords nett), Stokke, Tønsberg,
Nøtterøy, Tjøme, Re, Holmestrand og Borre via VIV sitt forsyningssystem. I tillegg tar Larvik og
Porsgrunn kommune vann fra Farris.
Farris har meget stor kapasitet.
2.1.2 Eikeren
Eikeren er også en stor vannkilde med god vannkvalitetet. Planlagt vannbehandling for Eikeren er:
partikkelfjerning (marmorfilter), karbonatisering (CO2 + marmorfilter) og desinfeksjon (klor evt UV).
I følge VIV vil normalt Eikeren forsyne de nordlige deler av Vestfold mens Farris fortsatt vil forsyne de
sørlige kommuner i fylket.
2.1.3 Øvrige kilder
Det inngår ikke andre permanente vannkilder i forsyningsnettet for Sandefjord kommune.
Den tidligere vannkilden for vannverket er Goksjøen. Kilden fungerer i dag som krisevannkilde for
vannverket og benyttes til privat jordbruksvanning.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 9
Kilden ligger nær forsyningsområdet men det er svært mye aktivitet i nedbørsfeltet med påfølgende
negativ påvirkning av vannkvaliteten. Kilden er derfor ikke egnet som drikkevannkilde.
2.2 Vannbehandling
Vannet som forsynes Sandefjord kommune behandles i VIVs behandlingsanlegg på Seierstad.
Behandlingsanlegget inneholder følgende elementer:
• Inntaksledning i Farris til dybde -40 m med siler i inntakskammer
• Tilsetting av fellingsmidler for utfelling av humus/farge
• Hurtigsandfilter for partikkelfjerning og fjerning av humus/farge
• Alkalisering med kalkslurry
• Desinfeksjon med klor og ammoniakk
• Pumping ut på overføringsledning
VIV har ansvaret for drift av vannbehandlingsanlegget og vannkvalitet ut av anlegget.
2.3 Vannkvalitet
Vannkvaliteten for råvann fra Farris, rentvann på Seierstad, Orerød basseng (Sandefjord) måles og
dokumenteres av VIV. I tillegg gjøres det målinger av vannkvaliteten i nettet i Sandefjord og bl a på
Midtås basseng.
Rentvannskvaliteten fra Seierstad og vannkvaliteten på Orerød er meget lik.
Vannkvaliteten fra VIV dokumenteres på internett og i årsrapporter mv. Etter at VIV innførte
fargefjerning i vannbehandlingen er vannkvaliteten meget stabil over året. Mindre variasjoner i
temperatur kan imidlertid oppstå.
Til orientering er noen få hovedparametre vist for rentvannet fra VIV i Tabell 4. En komplett liste er vist
på www.viv.no.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 10
Tabell 4 Vannkvalitet VIV noen utvalgte parametre (måling 16 februar 2004)
Drikkevannsforskriften Dato: Dato:
Parameter_for_vannkvalitet_hos_abonnent 08.07.2002 16.02.2004 Merknad
Nr: Parameter Enhet Grenseverdi VIV-verdi
1 Farge mg/l Pt 20 5
4 Turdbiditet FNU 4 0,11
5 Clostridium perfringens antall/100ml 0 0
6 E-coli antall/100ml 0 0
7 Intestinale enterokokk antall/100ml 0 0
8 Kimtall 22 o C antall/ml 100 0
9 Koliforme bakterier antall/100ml 0 0
18 Aluminium mg/l Al 0,2 0,081
19 Ammonium mg/l N 0,50 0,009
24 Bly µg/l Pb 10

Hovedplan vann - Hovedrapport 11
I perioden september -april er vannforbruket gjennomgående lavt. Forbruket er normalt lavest i oktober
til desember. I januar til mars øker forbruket moderat i noen år, noe som kan tyde på frosttapping.
Om sommeren fra mai til august er vannforbruket høyt. Dette skyldes dels hagevanning hos
abonnentene, dels forbruk til et stort antall hytter og fritidsboliger og dels forsyning til jordbruksvanning i
sommermånedene.
Variasjonen i vannforbruk over året er derfor stor. Vannforbruket om sommeren i et hagevanningsdøgn
kan være opp til dobbelt så stor som det gjennomsnittlige forbruket over året.
Figur 1 viser vannforbruk pr mnd for noen utvalgte år i perioden 1994-2001.
(1000 m3/mnd)
1 000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
Hagevanningssesong
1994
1997
1999
2001
2003
jan feb mars april mai juni juli aug sep okt nov des
Figur 1 Vannforbruk pr måned i Sandefjord kommune
Figur 1 viser at forbruket på høsten er tilnærmet likt i alle de utvalgte årene.
Forbruket i sommerperioden er svært avhengig av antall soldøgn, temperatur og ”behov” for
hagevanning. For eksempel var hagevanningen i 1994 meget høy, mens den i 1999 var meget lav.
I perioden januar til april varierer forbruket en del i de utvalgte årene.
Vi gjør oppmerksom på at lekkasjesøkingskampanjer og reparasjoner av brudd/lekkasjer påvirker
kurvene over noe.
Midlere vannforbruk over året i 2003 var 18 219 m 3 /døgn. Høyeste målte døgnforbruk for Sandefjord de
siste 10 år er 15 juni 1994 da døgnforbruket ble målt til hele 39.373 m 3 /døgn.
Maks målt døgnforbruk de siste 3 år ligger på ca 30-31 000 m 3 /døgn.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 12
Sandefjord kommunes døgnkvote fra VIV er 38.500 m 3 /døgn. Det er imidlertid sjelden at kvoten
overskrides.
Årsforbruk
Figur 2 viser utviklingen av det totale vannforbruket for Sandefjord kommune i perioden 1985-2003.
Mill m3/år
10.0
9.5
9.0
8.5
8.0
7.5
7.0
6.5
6.0
5.5
5.0
Vannforbruk Sandefjord kommune
Faktisk forbruk
Trendlinje
1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Mill m3/år 8.7 8.9 8.8 8.3 7.9 7.2 7.1 7.93 6.87 7.76 7.07 7.04 7.10 6.42 6.40 6.86 6.91 6.50 6.65
Figur 2 Vannforbruk pr år i Sandefjord kommune i perioden 1985-2003
Som det går fram av figuren har vannforbruket i Sandefjord hatt en meget positiv utvikling de siste 17 år.
Nedgangen fra 1986 til 2003 på 31% skyldes i all hovedsak reduksjon i lekkasjer.
Vannforbruket til industri og jordbruk/vanning i perioden har blitt noe redusert, men i perioden har også
folketallet økt med anslagsvis 15-20%.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 13
2.5 Ledningsnett
Oversikt
Figur 3 viser et oversiktskart for Sandefjord vannverk hvor plassering av VIVs hovedledning,
inntakspunkter fra VIV, ledningsnett Sandefjord kommune, høydebassenger og pumpestasjoner framgår.
= Inntak VIV
Orerød hb,pst
(VIV)
Skolmerød pst
VIV ledn 1000
mm
VIV ledn 800
mm
Figur 3 Oversiktkart Sandefjord vannverk
Hunstok pst
Mosserød pst
(VIV)
Midtås hb
Kamfjordåsen
pst
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 14
Hovednett og fordelingsnett
Vannledningsnettet deles inn i hovedledninger og forsyningsledninger.
VIV ledn
Skolmar, inntak
VIV
Figur 4 Sandefjord – sentrale områder
(hovedledninger (600-200 mm): røde, gule og noen grønne ledninger,
fordelingsledninger (200-50 mm): noen grønne, lilla og blå ledninger)
Hovedledningsnettet i Sandefjord kommune består av:
Mosserød pst, inntak
VIV
Midtås hb
• Hovedledning av eternitt fra VIVs ledning ved Skolmar til Hystad:
Første delen fra Skolmar til Krokemoveien har dimensjon Ø600 mm. Fra Olympiaveien til Hystad
ligger ledning med dimensjon Ø400 mm. På strekningen fra Krokemoveien til Olympiaveien legges
det Ø400 mm i duktilt støpjern.
• Hovedledning fra VIVs ledning ved Raveien til pumpestasjon ved Mosserød av eternitt med
dimensjon Ø600 (tilhører VIV).
• Hovedledninger fra Mosserød pumpestasjon til basseng på Midtåsen av Ø400 mm (grått støpjern).
• Hovedledning fra Midtås høydebasseng over Hasle til Heimdal i dimensjon 600 mm og 500 mm
(duktilt støpjern).
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 15
• Tverrforbindelse fra Krokemovegen til Mosserød i dimensjon Ø250 mm eternitt og Ø225 støpjern
som fortsetter fra Mosserød til Vera fabrikker med dimensjon Ø375 mm og Ø300 mm i grått støpjern.
• Ledning fra basseng Midtås mot sentrum i dimensjon Ø400 mm og Ø300 mm.
Fordelingsnettet består hovedsakelig av ledninger i dimensjon fra Ø250 mm og nedover til Ø50 mm.
Fordelingsnettet sørger for den interne transporten av vann i de ulike fordelingssonene i Sandefjord.
Ledninger lagt før 1960 er av grått støpjern. Dette utgjør hoveddelen av nettet.
I perioden 1960-1970 ble det lagt ledninger av eternitt (asbestsement).
Etter 1970 er ledningsnettet lagt av rør av PVC og duktilt støpjern. Duktile støpjernsrør har innvendig
sementforing for å beskytte mot korrosjon.
Stikkledninger i nettet er av galvanisert stål, kobber og polyetylen (PE). Ledninger av galvanisert stål
vil etter hvert gro igjen og må skiftes ut.
Etter 1980 er det i all hovedsak lagt ledninger av PE på stikkledningene.
Vannledningsnettet i Sandefjord kommune utgjør til sammen ca 349 km med vannledninger i bruk (inkl
private ledninger og interkommunale ledninger). De kommunale ledningene utgjør alene 332 km.
2.6 Pumpestasjoner og bassenger
Hunstok pumpestasjon:
Pumpestasjon på Hunstok forsyner vann fra bassenget på Midtås mot lukket forsyningsområde på
Fokserød. Pumpestasjonen ble bygget i 1988 og er i god stand.
Pumpestasjonen har 3 pumper. Pumpene styres mot et trykk på kt 165. Under normal forsyning skal to
pumper kunne forsyne opp til ca 40 l/s. Disse pumpene er turtallsregulerte og alternerer.
Den tredje pumpen er større og skal kobles inn ved brann eller sprinkling. Pumpen skal gå sammen
med en av de små pumpene og skal kunne levere opp til 50 l/s (totalt 70 l/s mot kt 165).
Stasjonen ligger med golvnivå på kt 88.
Skolmerød pumpestasjon:
Pumpestasjonen ble bygget i 1990. Stasjonen forsyner vann til et lukket forsyningsområde på
Skolmerød.
Pumpestasjonen er utstyrt med fire turtallsregulerte pumper som hver leverer 9,5 l/s mot 35 mVS.
Samlet kapasitet for pumpestasjonen er 40 l/s.
Pumpestasjonen ligger ca på kt 78 med golvnivå. Stasjonen styres mot et trykknivå i sonen på kt 125.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 16
Kamfjordåsen pumpestasjon:
Pumpestasjonen forsyner byggefeltet på Kamfjordåsen. Anlegget ble bygget i 1970 og oppgradert i
1997. Det ble installert 3 stk pumper som har turtallsregulering og styres mot utgående trykk.
De øverste abonnentene i sonen ligger på kt 100 og pumpestasjonen løfter trykket til ca kt 130-140.
Pumpestasjonen ligger ca på kt 63.
Orerød pumpestasjon:
Pumpestasjon som står i forbindelse med VIVs basseng på Orerød på kt 105.
Denne stasjonen er ikke i drift til daglig. Stasjonen brukes som reserve i tilfelle brann på Torp Flyplass.
Stasjonen vil slå inn hvis trykket i nettet faller under et definert nivå, kt 155, og Hunstok pumpestasjon
ikke klarer denne leveransen.
Mosserød pumpestasjon
Hovedpumpestasjon som løfter vannet inn fra VIV sin ledning til Midtåsen høydebasseng.
Pumpestasjonen ligger på kt 70.
Pumpestasjonen består av to pumper med sleperingsmotor.
I dagens situasjon kan en pumpe gi ca 1600 m 3 /t mens to pumper gir 1900 m 3 /t. Pumpestasjonen er i
god stand.
Basseng Midtås
Bassenget på Midtås fungerer som utjevningsvolum for forsyningen fra VIVs ledning.
Bassenget er et sirkulært basseng i betong og har et volum på 15.000 m 3 og høyeste vannstand i
bassenget er ca kt 114.
Ny innvendig og utvendig leider ble skiftet ut ca 1998. Samme år ble lokale lekkasjer undersøkt og
utbedret.
2.7 Driftskontroll
Kommunen har i løpet av de siste årene bygget ut et omfattende driftskontrollanlegg. Anlegget er av
fabrikat Danfoss og er utviklet i Danmark.
Det er driftssentraler på teknisk etat og på kloakkrenseanlegget på Enga.
Anlegget styrer og overvåker stasjoner både på vannledningsnettet og på kloakksiden.
På vannsiden er anlegget utstyrt med 21 trykksensorer i nettet som overvåker trykket. Disse sensorene
er plassert på strategiske punkt i nettet og er meget nyttige i driften av nettet.
I tillegg overvåkes vannforbruket inn til hver av de 10 sonene som ledningsnettet er delt inn i . Signaler
fra vannmålerne sendes til driftskontrollanlegget. Signalene lagres der slik at historiske data kan hentes
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 17
fram. Spesielt er dette egnet for måling av nattforbruk. Det er på denne måten enkelt å holde oversikten
over lekkasjer i nettet ved å overvåke minste nattvannføring over tid.
Figur 5 viser et skjermbilde fra kommunens driftskontrollanlegg.
Figur 5 Skjermbilde vannmålere/trykksensorer Sandefjord vannverk
Driftskontrollanlegget gir god forståelse av nettet og er et nyttig hjelpemiddel i drift av nettet.
Det er i år 2003/2004 arbeidet med et prosjekt for ytterligere å øke nytten og bruken av data fra
driftskontrollanlegget.
2.8 Mangler ved dagens vannverk
Hensikten med hovedplanen er å klarlegge avviket mellom eksisterende forhold og befolkningens mål for
vannforsyningen. Deretter skal de nødvendige tiltak som kreves for å oppnå målene belyses og
vurderes.
Tilstanden til Sandefjord vannverk er i utgangspunktet brukbar.
Enkelte punkter vurderes likevel som mangler eller problemer ved Sandefjord vannverk. Blant disse kan
følgende nevnes:
• Den totale bassengkapasiteten for Sandefjord kommune er noe lav. Det er ønskelig med et større
volum for å øke sikkerheten i forsyningen.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 18
• Ledningsnettet har store deler med ledninger av grått støpjern, galvanisert stål og eternitt som er
utsatt for korrosjon og tilgroing. Lekkasjene i nettet forekommer hovedsakelig i de deler som har
ledningsnett av grått støpjern, asbestsement og galvaniserte rør.
• Ledningsnettetet består av en del endeledninger. Abonnenter knyttet til disse endeledningene kan
få forringet vannkvalitet på grunn av stillestående vann og oppsamling av korrosjonsprodukter og
grums.
• Ved utfall av pumpestasjonen på Seierstad vil inntaket på Skolmar lukkes av VIV.
Forsyningsmessig vil det være ugunstig for Sandefjord fordi alt vann til vestsiden av Sandefjord må
transporteres via tverrforbindelsen fra Mosserød til Krokemoveien.
• Noen høyereliggende områder i byen har kapasitetsproblemer eller lavt trykk.
• Enkelte industriområder har begrenset brannvannskapasitet.
• Kommunen har områder med mange abonnenter som har ensidig forsyning (Vesterøya, Østerøya,
Soløkka mv). Disse områdene er sårbare mht ledningsbrudd.
• Kommunen har ikke tilbakesslagssikring i brannkummer eller oversikt over tilbakeslagssikring hos
abonnenter på nettet som kan utgjøre en risiko mht forurensning ved tilbakesug ved trykkløst nett
(havner, slakteri, industri mv). Når det gjelder egne anlegg er det en del anlegg med
tilbakeslagssikring men ikke full oversikt over alle anlegg (pumpestasjoner, havner, mv). EN-
NS1717 bør innarbeides.
2.9 Godkjenning av vannverket
Vannkilden Farris og VIVs behandlingsanlegg på Seierstad har godkjenning i hht drikkevannsforskriften.
Det er VIVs ansvar at behandlingsanlegg og kilde er godkjent og tilfredsstiller gjeldene forskrift for
drikkevannsforsyning.
I følge siste revisjon av forskrift for drikkevann er det MATTILSYNET som er godkjenningsmyndighet for
vannforsyningssystemet internt i Sandefjord kommune.
Søknad om godkjenning av vannverket er utarbeidet av kommunen parallelt med hovedplanen og sendt
til godkjenning i 1997 (kommunestyret var da godkjenningsmyndighet). Godkjenningen gjelder fortsatt
og det er ikke gjennomført vesentlig endringer som påvirker godkjenningen.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 19
3 DIMENSJONERINGSKRITERIER - VANNBEHOV
3.1 Generelt
I dette kapittelet skal dagens og framtidig forbruksmønster kartlegges. Dette gjøres ved å sette opp
vannbudsjett for dagens og framtidig situasjon. Dette danner grunnlag for dimensjoneringskriteriene som
ledningsnett og vannverk må oppfylle innenfor den perioden planen skal gjelde for, 2004-2044.
Vannforbruket er i det etterfølgende splittet opp i følgende kategorier:
• husholdningsforbruk
• offentlig forbruk
• industriforbruk
• hagevanning
• jordbruksvanning
• hytter
• lekkasjer
3.2 Husholdningsforbruk
Husholdningsforbruk eller vannforbruk i boligen er i dag godt kartlagt via vannmålere som er satt ut hos
et representativt utvalg av abonnentene. En del kommuner har også satt inn målere hos alle
abonnentene.
I strøk uten mye hagevanning vil forbruket ligge på 110 - 150 l/pd Med hagevanning vil forbruket være i
størrelsesorden 140 - 180 l/pd.
For Sandefjord kommune har det i tidligere planarbeid vært benyttet et spesifikt forbruk på 150 l/pd.
Ut fra en vurdering av forholdene i Sandefjord og erfaringstall fra andre sammenlignbare vannverk er det
brukt et spesifikt vannforbruk på 160 l/pd i denne planen.
Husholdningsforbruket fordeler seg slik:
bad 45 l/pd
håndvask, tannpuss 10 l/pd
WC 30 l/pd
mat + drikke 5 l/pd
oppvask 15 l/pd
rengjøring 5 l/pd
klesvask 30 l/pd
bilvask 5 l/pd
diverse 15 l/pd
Til sammen 160 l/pd
Det er imidlertid ikke uvanlig at totalleveransen av vann til nye boligområder uten lekkasjer ligger på over
250 l/pd. Vannforbruket er altså i disse tilfellene vesentlig høyere enn gjennomsnittet på 160 l/pd når
hagevanningen inkluderes.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 20
Undersøkelser tyder på at dette forbruket heller vil gå ned enn å stige som følge av mer
vannbesparende armatur i boligene.
3.3 Offentlig forbruk
Det offentlige forbruket inkluderer:
a) Vannverkets eget forbruk til rengjøring
b) Forbruk til brannslukking
c) Forbruk til spyling av ledninger, gater og avløpsanlegg
d) Forbruk til vanning av parker, idrettsanlegg o.a.
e) Forbruk til skoler, sykehjem, barnehager, svømmehall m.v. og alle offentlige bygg
For pkt. a-d foreligger det estimater for en del kommuner. Dette forbruket overstiger ikke 25 l/pd.
Mange kommuner har målere på alle offentlige bygg, slik at forbruket under pkt. e) kan kontrolleres.
Slike målinger viser forbruk i størrelsesorden 20 - 30 l/pd.
I kommuner som har målere på offentlige bygg, ligger det målte offentlige forbruket inne i
industriforbruket. For Sandefjord er ca 121.000 m 3 tilsvarende 9 l/pd, forbruk til offentlige bygg inkludert i
industriforbruket.
Det er i de videre beregninger benyttet 9+25=34 l/pd som totalt spesifikt offentlig forbruk. Dvs både målt
og ikke målt offentlig forbruk
Et offentlige forbruk på 25 l/pd tilsvarer derfor punkt a-d samt det vannforbruket i punkt e som i dag ikke
måles inn i industriforbruket.
3.4 Lekkasjemengder
3.4.1 Generelt
Lekkasjevannmengdene er betydelige i norske vannledningsnett. Lekkasjemengden omfatter lekkasjer
på hovedledninger og stikkledninger, frosttapping og lekkasjer/sløsing inne hos abonnentene. Defekte
klosetter og pakningslekkasjer kan utgjøre en del av vanntapet. Men ofte er det store lekkasjer i
ledningsnettet som bidrar mest.
Lekkasjene er større i Norge i forhold til andre land pga.:
• Generelt god tilgang på vann med lave kostnader
• Høyt trykk i ledningsnettet
• Dårlig anleggsutførelse
• Mangel på drift og kontrollsystem for å holde nettet tett
Det siste forholdet er det absolutt viktigste.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 21
3.4.2 Metoder for måling av lekkasjetapet
Lekkasjemengden i et system kan måles/beregnes etter to ulike metoder:
• Vannbudsjett-metoden
• Minimum nattvannførings-metoden
Vannbudsjettmetoden innebærer å beregne tapet som en differanse mellom totalt forbruk og summen
av de mer kjente forbrukerne til husholdning (150 l/pd), offentlig (50 l/pd) og industri (målt). Denne
metoden gir en brukbar nøyaktighet dersom en tar utgangspunkt i perioder av året uten hagevanning.
Minimum nattvannføring (MNV) vil hovedsakelig bestå av lekkasjer og er derfor det mest direkte
uttrykk for lekkasjemengden.
Netto nattvannføring (dvs. lekkasjene) kan beregnes som:
l = t - (i + a . f) der
l = ukjent lekkasjemengde (m 3 /h)
t = målt MNV i hele nettet (m 3 /h)
i = nattforbruk hos industri målt (m3/h)
a = antall abonnenter
f = legalt nattforbruk hos abonnentene (l/abon . h).
Dersom det ikke er store variasjoner i trykket i nettet, kan beregnet lekkasje om natten regnes over til
lekkasje pr. døgn ved å multiplisere med 24 timer. Er trykket om dagen lavere, blir lekkasjene på
døgnbasis noe mindre. En kan da multiplisere med 22 - 23 timer, avhengig av trykkvariasjonene.
Det legale nattforbruket hos abonnentene kan måles i nye områder uten lekkasje eller i eldre deler av
ledningsnettet som er finkjemmet for lekkasjer.
Det legale nattforbruket i Norge (i perioder uten hagevanning og frosttapping) er 1-4 l/abon . h for relativt
store nett. Mindre nett har et lavere legalt nattforbruk dersom laveste forbruk over en periode på noen
timer måles.
3.4.3 Nytte av lekkasjekontroll
Motivasjonen for å innføre lekkasjekontroll og få redusert lekkasjevannet er følgende:
• redusere vannføringsavhengige driftskostnader til pumping og vannbehandling
• bedre trykkforholdene i nettet under belastningstopper og frigjøre kapasitet
• forskyve kapasitetsøkende tiltak inn i framtiden
• redusere størrelsen og kostnader for nye anleggsdeler ved å benytte lavere spesifikke forbrukstall
i dimensjoneringen
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 22
• redusere kostnader og volum for forestående utbygging av nødvendig bassengvolum
• redusere reparasjonskostnader for ledningsnettet ved å begrense lekkasjens omfang og
skadevirkninger, undergravning mm
• færre driftsforstyrrelser i vannforsyningen ved at lekkasjer oppdages på et tidligere tidspunkt
Samlet gir dette en positiv gevinst av lekkasjesøking ned til en nedre grense. For mange vannverk ligger
denne grensen rundt 100-150 l/pd. Reduksjon av lekkasjer under dette nivået vil ikke lønne seg.
For Sandefjord ligger derimot denne grensen lavere på grunn av nettets utforming og forbruksmønsteret
med flere store vannforbrukere.
3.4.4 Lekkasjekontroll og lekkasjemålinger for Sandefjord
Sandefjord kommune får utført lekkasjekontroll og målinger av VIV sitt lekkasjelag. Disse utfører jevnlig
lekkasjemålinger og lekkasjekontroll i Sandefjord. Det ble påvist lekkasjer som er utbedret.
Gjennomgående har Sandefjord kommune god kontroll med lekkasjene i kommunen.
Figur 6 viser lekkasjeandelen i samtlige av VIVs kommuner i perioden 1994-2001 (hentet fra ”Evaluering
av lekkasjekontrollarbeidet i VIV, 2003, Asplan Viak Sør). Figuren viser at Sandefjord har lavest
lekkasjeandel av samtlige kommuner i VIV.
liter/p/d
300
250
200
150
100
50
0
Lekkasjetall i VIV området
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Figur 6 Lekkasjeandel i kommuner forsynt av VIV i 1994-2003 (liter/person pr døgn)
Sandefjord kommune hadde tom 1992 de laveste spesifikke lekkasjemengdene innen VIV.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS
89
92
Holmestrand
Nøtterøy
Tønsberg
Stokke
Borre
Sandefjord
For 2003 er lekkasjemengden beregnet til 92 l/pd. Det tilsvarer en lekkasjemengde på 1,4 mill m 3 /år.

Hovedplan vann - Hovedrapport 23
Det forutsettes i planen at lekkasjenivået skal holdes under 90 l/pd i framtiden. Dette samsvarer med
beregnet optimalt lekkasjenivå for hele VIV.
3.5 Industriforbruk - industrireserve
Eksisterende situasjon
Industriforbruket i Sandefjord måles med måler hos alle storforbrukere av vann. Det er i dag ca 500
målere som er registrert og betaler vannavgift etter forbruk.
Forbrukerne som har vannmålere kan deles i flere kategorier. Hoveddelen er småindustri, butikker,
gårdsbruk, bensinstasjoner mm som har et lavt vannforbruk, under 4.000 m 3 .
Den neste gruppen består av bedrifter, sykehus/institusjoner, idrettsanlegg, hoteller, havnevesenet,
større gårdsbruk mm som har et vannforbruk mellom 4.000 m 3 og 35.000 m 3 .
De store vannforbrukende bedriftene er store fabrikker, slakteri og bryggeri. Vannforbruket for disse
bedriftene er opp til 700-800.000 m 3 /år for en fabrikk.
Total vannmengde solgt over vannmåler var i 1994: 2, 3 mill m 3 og i 1995 2,2 mill m 3 (eks salg av vann
til Andebu). For år 2002 og 2003 er tilsvarende tall ca 2,25 mill m 3 og 2,4 mill m 3 . Dvs at målt forbruk
har holdt seg tilnærmet konstant i perioden.
Tabell 5 viser de største industriforbrukerne i Sandefjord kommune. Tallene stammer fra utskrifter for
vannforbruk i 1994, 2002 og 2003.
Tabell 5 Industriforbruk til forbrukere over 20.000 m3/år i Sandefjord i 1994, 2002 og 2003
Storforbrukere Årsforbruk 1994 Årsforbruk 2002 Årsforbruk 2003
Pronova Oleochemicals AS 832.000 m 3 723 000 m 3 901 000 m 3
Pronova Biocare AS 522.000 m 3 444 000 m 3 533 000 m 3
Jotun AS 183.000 m 3 147 000 m3 183 000m 3
Skjeggerød AS (slakteri) 52.000 m 3 56 000 m3 57 000 m 3
Grans Bryggeri 97.000 m 3 127 000 m 3 119 000 m 3
Andebu kommune 91.000 m 3 78 000 m3 69 000 m 3
Owens Corning/Flowtite 42.000 m 3 12 000 m 3 11 000 m 3
Rica Park hotell 33.000 m 3 27 000 m 3 27 000 m 3
Enge Hansen 35.000 m 3 - -
Sandefjord havnevesen 32.000 m 3 37 000 m 3 39 000 m 3
Nygård Sykehjem 21.000 m 3 14 000 m 3 14 000 m 3
Pers Kjøkken - - 20 000 m 3
Framtidig situasjon
Vannforbruk til den eksisterende industrien vil sannsynligvis ikke øke i fremtiden pga. økt resirkulering,
intern prosessomlegging og det stigende avgiftsnivået, særlig på avløpssiden.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 24
På den andre siden kan det komme ønsker om vannforsyning til ny industri eller utvidelse av
eksisterende industri.
Det er i planprosessen holdt møter med storforbrukerne i kommunen. Tabell 6 viser oppsummering av
de største forbrukerne
Tabell 6 Framtidig vannforbruk for storforbrukere
Bedrift Stipulert framtidig forbruk Kommentarer
Oleon 400-450 000 m 3 /år Planlagt ca 40% reduksjon av nettvann som følge
av bruk av sjøvann til kjøling (2004).
Pronova Biocare Ca 50-100 000 m 3 /år 80-90% reduksjon som følge av planlagt bruk av
sjøvann til kjøling (2005).
Grans bryggeri 120 000 m 3 /år Framtidig forbruk ca som i dag.
Sjeggerød slakteri 60-70 000 m 3 /år Noe økning i forhold til i dag.
Jotun Ca 140 000 m 3 /år Framtidig forbruk ca som i dag.
Planlagt overgang til kjøling med sjøvann medfører en reduksjon i industriforbruk med ca 700 000 m 3 /år
for storforbrukerne. Oleon og Pronova vil imidlertid ha mulighet til fortsatt å kunne bruke kommunalt
vann til kjøling i situasjoner med utfall av eget kjøleanlegg eller ved høye temperaturer i sjøen.
Konklusjonen blir derfor at årlig samlet industriforbruk for dagens bedrifter vil gå ned med ca 30%.
Dette vil være positivt mht kapasitet mot Framnes området.
Det må derfor legges inn en reserve for 2-3 etableringer av storforbrukere. Vi legger derfor inn en
industrireserve i planen, tilsvarende 700.000 m 3 /år i år 2035.
3.6 Jordbruksvanning
Det foreligger en intensjonsavtale mellom Sandefjord kommune og Sandar Bondelag om uttak av vann
til jordbruksvanning. I tillegg er det en leveringsavtale mellom kommunen og hver enkelt abonnent.
Avtalen innebærer at maksimalt uttak for en abonnent skal være 15-20 m 3 /t (5,5 l/s).
Vannforbruket måles med vannmålere og varierer fra år til år.
Høyeste jordbruksvanning over de siste 10 år er 250.000 m 3 . Dette settes derfor til dimensjonerende
verdi for jordbruksvanning i framtiden.
Omfanget av jordbruksvanning antas imidlertid å gå vesentlig ned.
3.7 Hagevanning hos abonnentene
Sandefjord kommune ligger i en sone av landet hvor hagevanning er ønskelig sett fra abonnentens side.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 25
Vannverket bruker reservekapasiteten som ligger i dagens forsyningssystem til hagevanning. Det kan
ofte synes som om abonnentene tror at vannforsyningsnettet er dimensjonert for uhemmet vanning.
Restriksjoner av hagevanning i form av vanning bare annenhver dag er i praksis tilnærmet fri
hagevanning. Abonnentene får da likevel tilfredsstilt sine behov innenfor reguleringsbestemmelsene.
For at restriksjonene skal ha effekt, må vanning ikke være tillatt oftere enn 2 dager i uken. Dette har vist
seg å gi en klar reduksjon i forbruket.
Vannverket dimensjoneres således ikke for fri vanning.
På årsbasis utgjør hagevanning gjennomsnittlig 20 l/pd.
Det som imidlertid er kritisk er at denne vannmengden forsynes til abonnentene samtidig over et kort
tidsrom.
Det er gjort en rekke målinger av vannforbruk ved fri hagevanning. Spesifikk hagevanning i liter pr
person i timen (lp/t) i tillegg til ordinært middelforbruk er avhengig av størrelse og type forsyningsområde.
Den spesifikke hagevanningen avtar med størrelsen på forsyningssystemet.
For Sandefjord vil vi regne med av hagevanning vil utgjøre ca 45 l/pt i gjennomsnitt ved stor
hagevanning, i tillegg til vanlig middelforbruk. Dette utgjør ca 70% av det som er anslått hvis det ikke
skulle være noen restriksjoner.
3.8 Befolkningsutvikling - vekst
Vannforsyningsanlegg har lang levealder og må dimensjoneres for fremtiden. Følgelig må en forsøke å
ivareta utviklingen i befolkningsmønster både når det gjelder mengde og lokalisering.
Innbyggertallet pr 1 januar 2004 var 40 992 personer. Vi regner med 100% tilknytning til
vannforsyningsnettet.
For å beregne antall personer i Sandefjord kommune i år 2044 er det forutsatt en årlig befolkningsøkning
på 0,9% i året. Dette er i henhold til prognoser i kommuneplanen for Sandefjord. Det vil si at
befolkningen i Sandefjord i år 2044 forutsettes å være 55 750 personer.
Dersom veksten skulle overstige dette ligger det i dimensjoneringen en industrireserve som kan utnyttes
både for befolkning og industri.
3.9 Hytter
Sandefjord kommune har mange hytter i forsyningsområdet.
Det er skilt mellom helårs vannforsyning, sommervann, vannpost, egen brønn og andre. Antall hytter i
de forskjellige kategoriene er vist i Figur 7.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 26
Antall hytter
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
Vannpost
Innlagt
sommervann
1996 607 770 144 514
2004 475 950 208 402
Figur 7 Vannforsyning til hytter 1996-2004 (antall hytter)
Helårs forsyning
1996
2004
Ikke vann (egen
løsning)
Totalt er det ca 2035 hytter. Av disse har 1633 vann fra det kommunale vannverket. Dette er 112 flere
enn i 1996. Som det framgår har 64 hytter i perioden fått helårs forsyning.
Hovedtyngden av hyttene ligger på Østerøya og Vesterøya. Grunnlagsinformasjonen er hentet ut fra
kommunens bygningsdatabaser av kommunens edb avdeling.
Det forventes økt ønske om innlagt vann og sommervann fra hytteeiere i området. Det er regnet med
samme antall hytter i år 2044 som i dag med begrunnelse i at antall nye hytter som bygges er lavt og at
noen hytter gjøres om til helårsboliger.
Uttak til hytter utgjør bare 1-2% av det totale vannforbruket. Vann til hytter forsynes i hovedsak i
sommerhalvåret og gir derfor bare utslag for lokal kapasitet i ledningsnettet.
For hytter med innlagt sommervann eller helårsforsyning er det regnet med et gjennomsnitt på 3,0
personer (tilsvarende 2 pe) i sommermånedene (4 mnd). Dette fordi det er forventet noe lavere forbruk
på en hytte. For boliger er det regnet med ca 3,0 personer pr bolig.
I dagens situasjon har 1158 hytter sommerledning/helårs forsyning (tilsvarende 2316 pe). Vannforbruk
for hytter med vannpost er lavt og bidrar lite. For dagens situasjon er det regnet med et årlig forbruk til
hytter på 150.000 m 3 . For framtidig situasjon regnes dette forbruket økt til 300.000 m 3 .
For framtidig situasjon i år 2044 regnes det med at samtlige hytter (dvs 2035 hytter, tilsvarende 4070
samtidige personer i hytter) kan få enten sommerledning eller helårs forsyning.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 27
3.10 Dimensjonerende vannforbruk
3.10.1 Årsforbruk
Dimensjonerende vannforbruk på årsbasis vil ut fra forutsetningene ovenfor bli som vist i Tabell 7.
Tabell 7 Spesifikt vannforbruk i 2002, 2003 og 2044 regnet som et normalår
År 2002 År 2003
År 2044
Kategori m3/år l/pd m3/år l/pd m3/år l/pd
Husholdningsforbruk (inkl målt) 2 340 000 160 2 376 000 160 3 256 000 160
Målt forbruk jordbruk 39 800 3 54 077 4 40 000 3
Målt forbruk næring 2 209 000 151 2 167 000 148 1 500 000 103
Målt fobruk Andebu 79 000 5 69 000 5 90 000 6
Offentlig forbruk 366 000 25 371 000 25 509 000 25
Hytter 150 000 10 150 000 10 300 000 21
Hagevanning 26 000 2 88 000 6 406 975 20
Industrireserve 700 000 34
Lekkasje 1 295 000 89 1 375 000 92 1 831 388 90
Sum 6 505 000 445 6 650 000 450 8 633 363 461
Antall personer tilknyttet 40 074
40 680
55 750
Som det framgår er framtidig vannforbruk i år 2044 anslått til 8,63 mill m3 i året med de forutsetninger
som er gjort. Figur 8 visualiserer dagens og framtidig fordeling av vannforbruk.
Figur 8 Grafisk fordeling av vannforbruk 2003 og 2044.
3.50
3.00
2.50
Mill m3/år2.00
1.50
1.00
0.50
0.00
Husholdnin
gsforbruk
(inkl målt)
Målt forbruk
jordbruk
Målt forbruk
næring
Målt fobruk
Andebu
Offentlig
forbruk
År 2003
År 2044
År 2003 2.38 0.05 2.17 0.07 0.37 0.15 0.09 - 1.38 6.65
År 2044 3.26 0.04 1.50 0.09 0.51 0.30 0.41 0.70 1.83 8.63
Sandefjord kommune Asplan Viak AS
Hytter
Hagevannin
g
Industrirese
rve
Lekkasje Sum

Hovedplan vann - Hovedrapport 28
3.10.2 Hagevanning - toppbelastning
Dersom vannverket skal dekke hagevanning tilsvarende tillatt hagevanning 2 dager i uken regner vi med
et spesifikt forbruk på 30-35 l/pt i tillegg til ordinært forbruk. Det tilsvarer vanning med en slange hos 1
av 4 abonnenter samtidig. Dette utgjør i år 2044 en hagevanning for boligene på ca 500 l/s.
Vanning fra hytter er forbudt.
Disse tallene ligger til grunn for beregning av forbruk i maks time/ maks døgn i Tabell 8.
Beregningene viser imidlertid at hyttene påvirker det totale vannforbruket i liten grad.
3.10.3 Dimensjonerende vannforbruk
Følgende totale maks døgn- og timefaktor er derfor brukt i de videre beregninger.
Maks døgnfaktor: 1,72 ( = 31 000/18 000)
Maks. timefaktor: 1,65 (forholdet maks timeforbruk/midlere forbruk i det aktuelle døgnet)
Maks døgnfaktor er basert på målte verdier for de senere år.
Maks timefaktor er stipulert basert på erfaringstall fra andre kommuner og målinger for Sandefjord
kommune fra 2004. Målinger med driftskontrollanlegget over lengre tid vil gi bedre grunnlag for å
beregne faktoren.
Tabell 8 viser dimensjonerende vannforbruk for Sandefjord vannverk.
Tabell 8 Dimensjonerende vannforbruk i år 2044 sammenlignet med 2002
Befolkn.
Spes.
forbruk Midl døgn Maks døgn
Maks time
År p l/pd m3/d l/s m3/d l/s l/s
År 2003 40 680 450 18 219 211 31 701 367 587
År 2044 55 750 461 23 653 274 41 156 476 762
Som det går fram av tabellen vil forbruket kunne overstige dagens kvote for Sandefjord i et maks døgn
(38 500 m 3 /d) innen noen år med den døgnfaktoren som er benyttet.
Det forutsettes imidlertid at kommunens kvote vil bli økt av VIV i løpet av de nærmeste år. Som følge av
utbyggingen av Eikeren vil VIV få tilnærmet fordoblet sin ordinære kapasitet.
Kommunens økte vannbehov i framtiden vil derfor kunne forsynes uten problemer.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 29
4 LEDNINGSNETT - KAPASITET
4.1 Innledning om nettmodell
Sandefjord kommune gjorde sine første beregninger med EDB-modeller av deler av ledningsnettet
allerede i 1983.
I 1990 ble det imidlertid etablert en modell som dekket hele kommunen. Arbeidet ble utført av VIAK AS i
samarbeid med kommunen. Denne modellen har vært mye brukt i tiden etter og modellen har blitt
vedlikeholdt etter hvert som det er gjort endringer i nettet.
EDB beregningene har vært utført med programmet VANNETT fram tom 1996.
I forbindelse med hovedplanarbeidet i 1997 ble det utarbeidet en ny nettmodell basert på programvaren
EPANET.
I år 2001 ble modellen konvertert direkte fra GEMINI VA basen. Alle ledninger i dimensjon 90 mm og
større er nå med i modellen. Og alle ringledninger < 90 mm er også inkludert. Modellen er nå meget
detaljert og inneholder ca 3400 ledninger.
4.2 Kalibrering av nettmodell
Det er vinteren og våren 2004 gjennomført en målekampanje på hovedledningene i de fleste av de 10
distriktene for å kontrollere beregningsresultater med målte verdier. Pr i dag er samtlige soner med
unntak av sone 6 og 7 sjekket ut. Oversikt over de ulike soner framgår av
Det er i denne prosessen påvist mange stengte eller strupede ventiler som skulle ha vært åpne. Dette er
stort sett rettet opp, men i 2-3 av distriktene er det fortsatt avvik en hittil ikke har funnet årsaken til.
Disse områdene arbeides det videre med.
Resultatet av målingene er vist i Tabell 9.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 30
Tabell 9 Resultater målinger/kalibrering
Område Utført måling Resultat Årsak til avvik/endring i
modell
Distrikt 1 Utført måling i forb. med Mye lavere trykk i Olympiaveien Stengt ventil på Ø225 mm
tapping i sone 2
enn forventet
PVC gjennom
Krokenskogen og Ø160
mm PVC i Sportsveien
Distrikt 2 Måling i forbindelse med Mye større trykkfall i systemet 4-5 stengte ventiler.
nettdrift hos Jotun
enn forventet
Distrikt 3 Måling i forbindelse med God overenstemmelse mellom Ingen kalibrering
test av brannvannskapasitet
i Bjerggata
måling og nettmodell
nødvendig.
Distrikt 4 Måling med uttapping fra Større trykkfall enn forventet Stengt ventil på 200 mm
hydrant i Idrettsveien
SJK i Fergeveien. Fortsatt
høyt trykkfall i systemet
etter dette. Mistanke om
feil på vannmåler.
Distrikt 5 Logget vannmengde på God overenstemmelse mellom Ingen kalibrering foretatt
lavtrykk 300 mm SJG før
reduksjonsventil. Uttapping
på hydrant ved Tangenlia
måling og simulering
Distrikt 5 Logget vannmengde på Målt trykkfall på strkningen Oppjustert ruhet på
høytrykk 250 SJK i Vesterøyvn ved Vardeveien til avgrening til ledning fra Vardeveien til
Ormestad. Uttapping på Smørsteinåsen
avgrening til
hydrant ved Bentserødveien
på Vesterøya
Smørsteinåsen .
Distrikt 6 Måling med uttapping fra Større trykkfall enn forventet Årsak til avvik fortsatt ikke
hydrant i Brydedamveien
funnet
Distrikt 7 Måling med uttapping fra Mye høyere trykkfall enn Stengt ventil på Ø375 mm
Hydrant på Solløkka forventet
like etter
distriktsvannmåler.
Fortsatt høyere trykkfall
enn forventet. Nye feilsøk
utføres høsten 2004.
Distrikt 8 Utført måling med
Lavere trykkfall enn forventet. Redusert ruhet på 225
uttapping fra sprinklerventil
SJG i Ringveien i
i Moveien og på Pindsle,
samt utspyling på
endeledning i Innlaget B
nettmodell.
Distrikt 9 Utført måling med
Godt samsvar mellom målinger Redusert ruhet på
uttapping fra hydrant ved og simuleringer frem til
strekningen Fokserød –
Hørdalsveien
Fokserød. Målt trykkfall mindre Fevang, og økt ruhet på
enn simulert på strekningen ledning fra Fevang til
Fokserød – Fevang, og større
enn simulert på strekningen
Fevang - Hørdal
Hørdal i modell
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 31
4.3 Dagens forsyningsproblemer
Ordinær forsyning
Dagens ledningsnett har gjennomgående bra kapasitet. Det er ikke erfart spesielle eller store problemer
med kapasiteten i hovedledningsnettet.
Det er i enkelte høyereliggende områder rundt sentrum abonnenter som opplever lavt trykk i
hagevanningsperioden. Dette skyldes friksjonstap i fordelingsnettet og stikkledninger og høytliggende
abonnenter.
Vannforbruket i sommermånedene varierer med regnmengden. Jordbruksvanning og hagevanning
varierer på grunn av dette fra år til år.
I hagevanningsperioden justerer kommunen trykket opp ca 10 mVS på reduksjonsventilene til blant
annet Østerøya og Vindal på Vesterøya for å kunne forsyne noe høyere trykk til abonnentene. Dette
kompenserer for det høyere forbruket i denne perioden.
Brannvann i ulike deler av kommunen er ikke tilstrekkelig. Dette er dokumentert senere i rapporten.
4.4 EDB-beregning av nettet
4.4.1 Programmet EPANET
Modellen av ledningsnettet er laget for beregning med programmet EPANET. Programmet er utviklet for
miljøvernmyndighetene i USA og ble lansert i januar 1994. Senere er programmet videreutviklet i Norge
av Asplan Viak. Programmet er således nytt og oppdatert.
Programmet regner ut falltap og vannføring i alle knutepunkt og ledninger. I tillegg kan programmet
benyttes til å beregne vannkvalitet i nettet (klorkonsentrasjon og sporstoff) og alder på vann i
ledningsnett. I de tilfeller hvor vann forsynes fra flere kilder til felles nett kan programmet beregne og
vise hvilken kilde som forsyner til ulike deler av nettet.
De hydrauliske beregningene i programmet utføres etter «gradient algoritmen» og krav om kontinuitet i
knutepunkt. Programmets kapasitet med hensyn til størrelse på nettverk, er bestemt av internminnet i
datamaskinen som brukes. En vanlig PC vil kunne beregne meget store nettverk. Det er således ingen
praktisk begrensning i antall ledninger og knutepunkt som programmet kan beregne.
EPANET er tilrettelagt for å kunne gjøre døgnsimuleringer av ledningsnett. Programmet har en grafisk
del hvor ledningsnettet legges inn. I tillegg kan også bakgrunnskart legges inn. Slik kan situasjonen i
nettet studeres grafisk. I tillegg genererer programmet kurver for eksempel for vannføring i ledninger i
løpet av et døgn eller nivåvariasjonen i et basseng over et døgn.
Uttak av brannvann eller spyling beregnes raskt.
4.4.2 Etablering av modell
Modellen er basert på konvertering av GEMINI VA basen fra 2001.
Knutepunkt i modellen samsvarer med kum plasseringer i nettmodellen. Dvs i punkter der:
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 32
• I forbindelsespunkt med andre ledninger
• Der ledningene skifter dimensjon
• Der ledningen har elementer så som basseng, kilde, pumpe eller reduksjonsventil
• Ved store punktuttak av vann
Alle ledninger i nettet som danner sløyfer er tatt med. De fleste endeledninger er også tatt med.
Samtlige trykkreduksjonsventiler er lagt inn i modellen. Følgende pumpestasjoner er lagt inn i modellen:
Kamfjordåsen, Hunstok, Skolmerød (og Orerød).
De to tilbakeslagsventilene i Hystadvegen og på Framnes er lagt inn i modellen.
Ledningsnettet er lagt inn grafisk slik at resultatene og endringene i nettet kan gjøres på skjermen.
Kommunen har selv programmet og alle nødvendige filer.
Ruhet i ledningsnettet er sjekket og oppdatert. Ledningsdimensjoner er også gjennomgått og oppdatert.
4.4.3 Oppdatering av modellen
Det er våren 2004 gjennomført en oppdatering av alle nye ledninger som er lagt inn i Gemini VA siden
forrige revidering.
Det ble også gjennomført en ny oppdatering og fordelingen av antall personer tilknyttet nettmodellen.
4.4.4 Ledningsruhet
Ruheten av rørene i et ledningsnett må spesifiseres for å foreta en riktig falltapsberegning.
Programmet regner falltap etter Darcy-Weisbachs formel, der inngangsdata er den absolutte ruhet av
rørene. Grå støpjernsrør vil imidlertid ha en ruhetsvekst med tiden. Denne er avhengig av vannkvalitet
og hastighet i ledningen.
I inngangsdata gis derfor en ruhetsvekst i mm/år og leggeår. I Tabell 10 er ruheten som er vanlig å
benytte i beregninger for de ulike rørmaterialene, satt opp.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 33
Tabell 10 Ruhet på ulike ledningsmaterialer med vanlig ruhetsvekst
Rørmateriale
Absolutt ruhet
nye rør
(mm)
Ruhetsøkning i
beregningen
(mm/år)
Benyttet
absolutt ruhet
(mm)
Grått støpjern 0,2 0,2 0,2
Duktilt støpjern m/sementforing 0,1 0 0,2
Betong (Premo) 0,025 0 0,1
Asbestsement (eternitt) 0,025 0 0,1
PVC 0,0025 0 0,1
Stålrør 0,025 0 0,1
PE50 0,005 0 0,1
Ruhetsveksten i grå støpjernsrør i er satt til 0,2 mm/år. Dette er basert på undersøkelser for eldre grå
støpjernsledninger som er utsatt for et surt og korrosivt vann. Det viser seg imidlertid at ruhetsveksten i
«kritiske» rør som har hatt stor vannføring, kan være mindre. Kvaliteten på vannet er av stor betydning.
På denne bakgrunn er det for enkelte ledninger som det er påvist høy belastning lagt inn en ruhetsvekst
på 0,05 mm/år for å gi et mer riktig bilde av modellen.
4.4.5 Fordeling av vannforbruk
For å kunne oppnå samsvar mellom modell og virkelighet er det viktig å fordele uttakene av vann riktig
på knutepunktene.
Vannforbruket i et ledningsnett vil grovt sett fordele seg i tre hovedgrupper:
• Husholdningsforbruk og vannforbruk på bosted
• Industriforbruk
• Lekkasjer
Vanligvis utgjør lekkasjene en betydelig del av vannforbruket (30-60 %) og er tilfeldig fordelt i
ledningsnettet. I modellen for Sandefjord er industriforbruket, jordbruksvann og forbruk til hytter skilt ut.
Husholdningsforbruket, offentlig forbruk og lekkasjer er slått sammen til ett personforbruk, der antall
personer knytte til hvert knutepunkt er inngangsdata i modellen.
Vedlegg 4.1 viser vannforbruket til storforbrukere av vann med forbruk høyere enn 4.000 m 3 /år.
Beregnet uttak i modellen er funnet ut fra det antall timer som forbruket er fordelt over.
Opplysninger om folketallet i hver grunnkrets er lagt til grunn for fordeling på knutepunktene, og personer
er fordelt på knutepunktene.
4.4.6 Inngangsdata - forutsetninger
Beregningene er utført for situasjon i år 2004.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 34
Nettberegningene er utført under forutsetning av 100% tilknytning av befolkningen i forsyningsområdene.
Det er regnet med ca 41 000 fastboende personer tilknyttet ledningsnettet. Vannverket har et meget
stort dekningsområde. Det finnes meget få boliger som ikke har kommunal forsyning.
4.4.7 Beregning nr 1: Midlere time/midlere døgn
Denne beregningen viser det generelle trykknivået i ledningsnettet. Trykket i nettet framgår av figur.
Figur 9 Trykkfordeling midlere timeforbruk i midlere døgn.
Røde noder: trykk

Hovedplan vann - Hovedrapport 35
Figur 10 viser de ledninger som er mest påkjent (dvs flaskehalser) i ledningsnettet. Det er senere i
hovedplanen foreslått tiltak for å forsterke kapasiteten for de fleste av flaskehalsene som framkommer i
figuren.
Figur 10 Flaskehalser i ledningsnettet (farge/bredde angir friksjonstap i promille - m tap/km))
Figur 11 Knutepunkt med

Hovedplan vann - Hovedrapport 36
Figur 11 viser knutepunkter hvor væsketrykket på kommunal lendning er under 15 mVS. I mange tilfeller
ligger boliger noe høyere enn ledningen i gata og kan følgelig ha enda lavere trykk.
Det er senere hovedplanen skissert tiltak for å forbedre trykksituasjonen for de fleste områdene i Figur
11 som har lavt trykk.
4.5 Trykk og trykksoneoppdeling
4.5.1 Generelt
I et forsyningsområde ligger abonnentene i forskjellig høyde. Der høydeforskjellene er store, er det
nødvendig å dele opp forsyningssystemet i ulike trykksoner.
Det er ønskelig å begrense antall trykksoner til så få som mulig. To forhold avgjør imidlertid
systemløsningen:
• Minste krav til trykknivå hos abonnentene
• Største akseptable trykk i ledningsnettet
4.5.2 Trykknivå i nettet
Trykknivået i hovedledninger bør ideelt ikke ligger over 80 m. Dette fordi:
• Trykklassen på plastrør ofte er PN 10
• Høyere trykk enn 90 mVS medfører at abonnentene må ha reduksjonsventiler på inntaket i huset
for å hindre at sikkerhetsventilene på varmtvannberedere utløses.
• Høyt trykk i nettet gir større belastninger og større lekkasjer enn ved lavere trykknivå.
• Høyt trykknivå gir ekstra energikostnader til pumping.
4.5.3 Krav til min. trykk
Dersom tappetrykket hos abonnentene er lavere enn 25 mVS ved vanlige forbruksforhold uten
hagevanning, vil det normalt oppstå klager. Klager oppstår fordi innvendige ledninger er
underdimensjonert eller at stikkledningene gror igjen.
Det forutsettes i planen at alle abonnentene skal ha min. 15 mVS trykk ved bakkenivå på hovedledning
under maksimalt forbruk. For å oppnå dette anbefales det å sette krav til minste statiske trykknivå til 30
mVS. Dette må være utgangstrykk for fremtidig planlegging og forsyning av nye boliger.
4.5.4 Trykksoneoppdeling
Trykket i ledningsnettet for de ulike delene i nettet er bestemt av nivået på bassenger, trykk ut av
pumpestasjoner og trykkreduksjonsventiler.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 37
Eksisterende trykksoneinndeling
Eksisterende trykksoneoppdeling er vist i Tabell 11.
Tabell 11 Eksisterende tykksoneoppdeling Sandefjord kommune
Trykksone Trykk bestemmes
av:
Lavtrykksone I Ulike
trykkreduksjonsventiler
Lavtrykksone II Reduksjonsventil
Hegnaveien
Statisk trykk
Sandefjord kommune Asplan Viak AS
kt
Forsyner
områdene
mellom kt
Tappetrykk (statisk)
mVS
75 0 - 45 30 - 75
90 0-55 45-90
Mellomtrykksone Basseng Midtås 115 0 - 85 30 - 115
Høytrykksone I Pumpestasjon
Skolmerød
Høytrykksone II Hunstokk
pumpestasjon
(samt Orerød pst
ved brann)
Høytrykkssone
Kamfjordåsen
Kamfjordåsen
pumpestasjon
125 60 -75 50 - 65
165 70 - 125 40 - 95
140 65- 110 30 - 75
Området fra Hegnaveien mot Framnes var fram til 1996 innenfor mellomtrykksonen (kt 115). Dette
området som går helt ned til sjøkanten er som følge av tiltak i forrige hovedplan ble lagt om til
lavtrykksone (kt 90) ved å innføre en ny trykkreduksjonsventil i Hegnaveien.

Hovedplan vann - Hovedrapport 38
Figur 12 Trykksoneinndeling i dag
Framtidig trykksoneinndeling
Ut fra en vurdering av bebyggelse og høyde for denne foreslås det å etablere følgende nye trykksoner.
I Huslyåsen/Jotneveien har det vært lavt trykk helt siden Midtås ble bygget og jevnlige klager. Det bør
derfor prioriteres å gjøre noe her snarest.
Tabell 4.12 Nye framtidige tykksoner i Sandefjord kommune
Trykksone Trykk bestemmes
av
Trykksone
Huslyåsen/Jotneveien
Trykksone Ytre
Vesterøya
Reduksjonsventil
ved Hunstok
pumpestasjon
Basseng
Vesterøya
Statisk trykk
Sandefjord kommune Asplan Viak AS
kt
Forsyner
områdene
mellom kt
Tappetrykk (statisk)
mVS
130 Ca 50-89 40-80
75-80 0-50 25-75
Figur 13 viser omfang av ny trykksone. Reduksjonsventil plasseres på trykksiden av Hunstokk
pumpestasjon.

Hovedplan vann - Hovedrapport 39
Hunstokk pst
Ny
trykksone
Kt 130
Midtås hb
Figur 13 Utstrekning ny trykksone Huslyåsen/Jotneveien.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 40
5 BRANNVANN
5.1 Vannforsyning til brann
Krav i plan og bygningsloven til brannvann er som følger:
• Boligområder: 20 l/s
• Sentrumsområder og næringsområder: 50 l/s
Videre er det utgitt en veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Denne poengterer bla
at det er kommunens ansvar å tilby sprinklervann i sentrumsområder og næringsområder uten å definere
mengder.
Det er en del motstridende interesser mellom brannvesenet og kommunene vedr dette. NORVAR har
derfor engasjert seg i dette temaet og det pågår en diskusjon i fagmiljøet.
Inn til videre må Sandefjord forholde seg til kravene over.
Sandefjord brannvesen slokker i dag de fleste branner med vann fra tankbiler. Brannvesenet har i dag 3
brannbiler hver med en tank på 2000 liter, i tillegg til en bil med 8000 liters tank. Disse bilene er utstyrt
med pumpe og slanger slik at branner kan slokkes uten bruk av vann fra det kommunale ledningsnettet.
Ved boligbranner og mindre branner er det vann fra tankene i brannbilen som er avgjørende for å slukke
branner og redde verdier.
Ved større branner vil det likevel være behov for å ta vann fra ledningsnettet. Det legges da ut slanger
fra brannstendere eller brannhydranter og spyles direkte med trykket i nettet eller via pumper i
brannbiler. Spyling via pumper i brannbil er det mest vanlige og effektive.
5.2 Beregninger av brannvannskapasitet
Det er utført en beregninger med EPANET modellen for å få oversikt over den generelle
brannvannskapasiteten i nettet. Beregningene er utført med verktøyet FireFlow.
Figur 14 viser en oversikt over kapasitetsfordelingen for alle 3100 knutepunkt i nettet. Bergningen viser
teoretisk kapasitet i alle knutepunkt eksklusiv tap i evt brannventil mv.
I etterkant av hovedplanen vil det bli utarbeidet et plott hvor eksisterende brannventiler plottes inn og
faktisk kapasitet ut av ventilene inkl singulærtap plottes. Dette vil være et nyttig kart både for kommunen
og brannvesenet.
Utarbeidelsen av kartet vil kreve noe GIS arbeid.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 41
Andel av knutepunkt (%)
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
Beregnet kapasitet eks tap i brannventil
Stipulert % andel inkl tap i brannventil
0 %
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Brannvann (l/s)
Figur 14 Brannvannskapasitet som funksjon av andel av knutepunkt i nettmodell.
I følge den blå kurven er det 30% av knutepunktene som har brannvannskapasitet på mindre enn 20 l/s.
Når vi tar hensyn til tap i brannstender vil denne andelen være vesentlig større (kanskje 60%).
De foreløpige beregningene viser imidlertid at en stor del av nettet ikke har brannvannskapasitet på 20
l/s i boligområder og heller ikke klarer 50 l/s i næringsområder.
5.3 Vannforsyning til sprinkleranlegg
Regelverket for dimensjonering av sprinkleranlegg for brannbekjempelse setter store krav til den
kommunale vannforsyningen. Kommunen må fastsette høyeste grense for levering og trykk for de
aktuelle områdene der sprinkleranlegg er aktuelt. Dette gjelder industriområder, skoler, sykehjem eller
sentrumsbebyggelse.
Kommunen har i dag registrert 30-40 ulike sprinkleranlegg i ledningsnettet. Det største anlegget i
kommunen ligger på Hasle. Anlegget har et krav om 80 l/s mot 25-30 mVS i trykk på høyeste
spinklerhode.
Ved forespørsler om etablering av nye sprinkleranlegg i framtiden kan kommunen ved hjelp av EDBmodellen
beregne de trykk og vannmengder som kan tilbys på kommunens ledning. Utbyggeren må da i
tillegg selv beregne og dimensjonere egne ledninger og sprinkleranlegget slik at det kan oppfylle de
kravene som stilles til det aktuelle bygget.
Nye forespørsler om sprinkleranlegg må avklares ved å benytte kommunens nettmodell.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 42
6 VANNKVALITET
6.1 Generelt
Data for vannkvaliteten For Sandefjord er gjennomgått for perioden 01.01.2003 til 31.12.2003.
Det er i perioden tatt 206 vannprøver i ledningsnettet i Sandefjord. På Midtås basseng tas det ukentlige
prøver mens det i de øvrige punktene tas 4-6 prøver pr år.
6.2 Resultater
Noen sentrale prøveparametere er kommentert i den etterfølgende teksten.
6.2.1 pH
Figur 15 viser variasjonen i pH i nettet. Kurven viser at pH er høyest på Torp militære vaktstasjon i
Bøleveien og på Skravestad gård på grensen til Stokke kommune. Begge disse prøvetakingsstedene
ligger på lange endeledninger av eternitt. Utvasking av kalk i asbestsementen gir en økning i pH verdien,
spesielt i perioder med lavt vannforbruk og liten utskifting i ledningene. Dette ses tydelig siden verdiene
faller markant på sommertid når vannforbruket er størst. Det er imidlertid ingen helsefare knyttet til å
drikke vann med for eksempel pH=9,0. Også i Midtås høydebasseng har det vært variasjoner utover de
veiledende grensene. Dette skyldes mest sannsynlig variasjon i pH i vannet fra VIV og kan skyldes
driftsforstyrrelser på vannbehandlingsanlegget på Seierstad.
Det er registrert 12 verdier med pH høyere enn 8,5 og 4 verdier under 7,5. Det er ingen målinger av pH
over 9,0. 90% av prøvene er innenfor 7,5-8,5 som er veiledende verdi i Drikkevannsforskriften.
pH
9.5
9
8.5
8
7.5
7
6.5
01.01.03 03.03.03 03.05.03 03.07.03 02.09.03 02.11.03 02.01.04
Figur 15 Ph for i nettet
Dato
pH
Største tillatte konsentrasjon
Veiledende
Midtås
Hørdal Pst
Torp
Skolmar trykkøkn st
Gml Østerøy skole
Enga RA
Skravestad gård
Solløkka Pst
Åsrum Pst
Torp militære vaktst
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 43
Bakteriologi
Det er ikke funnet termo koliforme bakterier i nettprøver i 2003. Ved et tilfelle er det funnet koliforme
bakterier i ledningsnettet (14 juni i Maurveien). Årsaken til dette er ukjent og det er ikke registrert
koliforme bakterer i andre deler av nettet på samme dato. Sannsynlig årsak er forurensning som følge
av ledningsreparasjon eller undertrykk med påfølgende innsug av forurenset vann som følge av brudd
eller stenging av ventiler i nettet.
Det er ikke påvist intestinale enterokokker i noen prøver.
Det har til tider vært målt høye verdier for kimtall i nettet. Det er spesielt i perioden februar-mars som har
høye kimtallverdier. Igjen er det Skravestad gård og Torp militære vaktstasjon som utmerker seg. I tillegg
er det også målt høye verdier på Sandar Heredshus og på Sande skole. De to sistnevnte ligger i samme
vannsone (sone 6), og dette tyder på at det kan ha vært en enkelthendelse som har gitt høye verdier.
Skravestad gård og Torp militære vaktstasjon ligger derimot i sone 7, og har ingen direkte forbindelse
med sone 6.
En mulig årsak til denne tidsavgrensede toppen med høyt kimtall kan være at VIV forut for dette satte i
drift sitt fellingsanlegg (februar 2002) for å redusere fargetallet i vannet. Dette har sannsynligvis gitt
endrede (reduserte) vekstvilkår for bakterier i rørene. Etter en periode med reduserte vekstvilkår har
bakterier på rørveggen dødd. Dette kan ha skjedd over et begrenset tidsrom, og har dermed gitt en stor
økning i kimtallet i deler av nettet.
/ml
Kim tall
900
850
800
750
700
650
600
550
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
01.01.2003 -50 03.03.2003 03.05.2003 03.07.2003 02.09.2003 02.11.2003 02.01.2004
-100
Dato
Figur 16 Kimtall Sandefjord vannverk
Midtås
Hørdal Pst
Torp
Skolmar trykkøkn st
Gml Østerøy skole
Enga RA
Skravestad gård
Solløkka Pst
Åsrum Pst
Torp militære vaktst
Sande skole
Sandar HH
Målingene viser totalt 7 målinger med kimtall over drikkevannsforskriftens grense på 100 stk/100 ml.
Dette utgjør en andel på 3% av alle prøver.
I følge drikkevannsforskriften skal årsak til høyt kimtall undersøkes nærmere når høyere verdier enn 100
oppstår.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 44
Generelt kan det sies at den bakteriologiske kvaliteten i nettet er bra.
Turbiditet
Figur 17 viser turbiditet i nettvannet, dvs grums i vannet.
Veiledende verdi for turbiditet er

Hovedplan vann - Hovedrapport 45
Fargetall
For fargetall er veiledende maks verdi satt til 20 mgPt/l. VIV satte i drift et nytt fellingsanlegg for å
redusere fargetallet i februar 2002. Prøveresultatene i 2003 viser stort sett verdier godt under
veiledende, med unntak av en verdi på 26 mgPt/l. Denne verdien ble målt på en prøve fra Sandar
Herredshus den 03.03.2003 med samme tidspunkt som den høyeste målte verdien for kimtall. Det er
derfor naturlig å anta at årsaken skriver seg til samme forhold som medførte høye kimtall.
mgPt/l
30
25
20
15
10
5
Fargetall
0
01.01.2003 03.03.2003 03.05.2003 03.07.2003 02.09.2003 02.11.2003 02.01.2004
Dato
Midtås
Torp militære vaktst
Sandar HH
Figur 18 Fargetall Sandefjord vannverk (rød pil viser tillatt område ihht til drikkevannsforskriften,
dvs

Hovedplan vann - Hovedrapport 46
6.3.2 Diffusjon gjennom vannledninger
Det er kjent at ved bruk av PVC og PE kan enkelte stoffer fra grøftemassene diffundere gjennom
ledningen og inn i rentvannet og gi smak eller lukt til rentvannet.
For eksempel gjelder dette diesel som kan trenge gjennom plast rør og i verste fall gi smak/lukt på
rentvannet som abonnentene kan merke.
Derfor gjelder det at ved legging av ledninger i områder som kan inneholde forurensede masser (for
eksempel områder forurenset av drivstoff eller tidligere avfallsdeponier, fyllplasser mv) bør det tas
forbehold om dette.
I Sandefjord ble dette gjort for eksempel ved omlegging av ledning i Hegnaveien. Et PE rør med
metallkappe ble da benyttet for å sikre mot diffusjon. Dette pga at det var usikkerhet knyttet til innholdet i
massene i området.
Det er så vidt vi kjenner til ikke klager knyttet til diffusjon gjennom ledninger i Sandefjord, men kommune
må vurdere dette hver gang det er aktuelt med arbeider i områder med forurenset grunn.
6.3.3 Forurensning av drikkevann som følge av trykkløst nett/undertrykk
I den senere tid er det i VA miljøet økt fokus på forurensing av drikkvann som følge av forurensning av
drikkevannet fra avløpssystemet. Det har også vært en sak i Kristiansand hvor forurenset vann
medførte et dødsfall og kommunen ble tilkjent skylden for dette.
Vann og avløpsledninger ligger ofte i samme grøft. Ved undertrykk i nettet kan avløpsvann bli sugd inn i
vannledningsnettet gjennom utette punkter som muffeskjøter, lekkasjepunkter eller brannventiler av
kuletypen.
Spesielt er brannventiler av kuletypen utsatt pga disse vil åpne og slippe inn vann ved relativt lite
undertrykk 2-3 mVS. Hvis kummen er fylt med vann vil forurenset vann føres direkte inn i
vannledningsnettet. Ellers er det også kjent at rotter mv oppholder seg i vann og avløpskummer.
Det er bla i Tronheim kommune gjennomført en undersøkelse hvor sammenheng mellom arbeid i
ledningsnett (som medførte trykkløst nett) og tilfeller av sykdom hos abonnenter i nærområdet ble
undersøkt. Denne viste økt hyppighet av magesykdom i forbindelse med slike arbeider.
All erfaring tilsier at denne typen hendelser også skjer i Sandefjord vannverk med påfølgende sykdom
hos abonnenter. Ved vanlige prøvetakingsrunder vil svært sjelden denne type forurensning bli påvist,
pga begrenset antall prøvepunkter og prøvefrekvens.
Tiltak for å hindre innsug av forurenset vann i drikkevannsledninger er følgende:
Tosidig forsyning/bassenger i nettet for å opprettholde trykket i nettet (redusere antall endeledninger)
God drenering i alle kummer
Brannventiler av kuletypen utstyres med tilbakeslagssikring (lokk)
For nye brannventiler velges stengbar type
Gode rutiner for utførelse av ledningsreparasjoner, utspyling og desinfeksjon
Dette er tiltak som tas med som konkrete tiltak for å arbeide videre med handlingsplanen til hovedplan
vann.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 47
6.3.4 Endeledninger
Kommunen har mange endeledninger i ytterkantene av ledningsnettet. For eksempel til Furustad,
Østerøya, ytterst på Vesterøya osv.
Ytterst i endeledningene vil vannforbruket kunne være lavt og dette medfører at vannalderen kan bli
meget høy. Dette kan gi redusert vannkvalitet. I støpejernsrør kan det oppstå korrosjon og utfelling av
jern. Dette kan gi seg utslag i ”rødt vann”.
For alle typer ledninger kan det dannes belegg og slam i ledningsnettet pga biologisk aktivitet. Generelt
kan det oppstå misfaring av vann og også endringer av smak. Bildet under viser utspyling av en
endeledning på Hanestad. Endeledningen er en 800 m lang 160 PVC PN10 ledning med ca 22
abonnenter tilknytttet. Som det framgår er spylevannet meget skittent som følge av høy hastighet i
ledningen som medfører at slam og belegg rives med og spyles ut.
Figur 19 Utspyling vannledning Haneholm.
Det beste tiltaket for å unngå/redusere denne problematikken er å etablere ringledninger der dette er
mulig. Andre tiltak er regelmessig utspyling ihht til kommunens spyleplan.
Det vil i denne planen bli vurdert mulige løsninger for å redusere antall endeledninger ved å etablere
ringsystemer. Dette gir i tillegg til bedre vannkvalitet også bedre sikkerhet og fleksibilitet i forsyningen.
6.4 Oppsummering vannkvalitet
Vannkvaliteten i rentvannet i Sandefjord er generelt god. Det er relativt få klager på dårlig vannkvalitet i
nettet og prøvene ligger innenfor krav i Drikkevannsforskriften.
Kommunen vil gjennomføre tiltak for å ytterligere forbedre vannkvaliteten ute i nettet. Spesielt gjelder
dette mht å redusere fare for innsug av forurenset vann og antall endeledninger.
Prøvetaking gjennomføres med prøvefrekvens i tråd med Drikkevannsforskriften.
Mht til målepunkter vil vi kommentere at uttak fra skoler er lite gunstig i ferier pga lite forbruk. Dette bør
innarbeides i prøveopplegg.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 48
7 SANERING AV LEDNINGSNETT OG LEKKASJEARBIED
7.1 Sanering
På oppdrag fra Sandefjord kommune utførte Sintef en KANEW analyse av ledningsnettet kommunen i år
2001.
Analysen viser at kommunen i motsetning til mange andre kommuner har en bra utskiftningstakt. Årlig
har kommunen skiftet ca 3 km ledninger fordelt på grå støpejernsledninger i forbindelse med
avløpssanering, samt ren utskiftning av små ledninger av asbestsement.
Strategien anbefales fortsatt. Med den valgte strategien på asbestsement vil alle små ledninger (DN100-
150) være utskiftet innen år 2016. Det vil si med en utskiftningtakt på ca 1 km pr.
km ledning
25
20
15
10
5
0
-5
-10
-15
Duktilt
støpjern
Grått
støpjern
Endringer vannledninger
1996-2004
PVC PE Stål Galv. stål Asbestse
ment
Endringer 1996-2004 -1.2 -1.4 8.1 20.0 -4.1 0.6 -12.6 5.3 14.8
Figur 20 Endringer ledningsmaterialer 1996-2004
Annet Sum
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 49
km ledning
140
120
100
80
60
40
20
-
Duktilt
støpjern
Grått
støpjern
1996 25.9 124.0 89.7 31.6 7.4 5.6 32.8 0.3 317.2
2004 24.7 122.6 97.8 51.6 3.3 6.2 20.2 5.6 332.0
Figur 21 Ledningsbeholdning 1996-2004
1.6 %
1.4 %
1.2 %
1.0 %
0.8 %
0.6 %
0.4 %
0.2 %
0.0 %
PVC PE Stål Galv. stål Asbestsem
ent
Fornying av vannledningsnettet i %
Annet Sum
Fornying av vannledningsnettet i % 1.5 % 0.8 % 1.1 % 1.0 % 0.8 % 1.1 % 0.8 % 1.1 % 0.8 % 0.9 % 1.0 %
Figur 22 Prosentvis fornyelse pr år
7.2 Lekkasjearbeid
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Snitt
Lekkasjearbeidet i Sandefjord kommune skjer som et samarbeid mellom egne folk og VIV.
VIV gjennomfører jevnlig sonesøk hvor de i hovedsak benyttet korrelator.
Sandefjord kommune ligger lavest i lekkasjenivå av VIV kommunene.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 50
I år 2003 ble det gjennomført en evaluering av lekkasjearbeidet i VIV og en vurdering av optimalt
lekkasjenivå for hele VIV området.
Mill kr/år
30
25
20
15
10
5
Optimalt
område alt A
Optimalt lekkasjenivå VIV
Lekkasjenivå 2001
134 l/pd
0
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
l/pd
Sum kostnader alt A
Kostnader lekkasjevann, alt A=1,50 kr/m3
Kostnader lekkasjekontroll + reparasjoner
Figur 23 Optimalt lekkasjenivå VIV (lekkasjemengde angitt i l/pd)
I prosjektet ble 90 l/pd definert som lekkasjemål for hele VIV. Dette er også valg for Sandefjord
kommune.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 51
8 VANNFORSYNING SANDEFJORD NORD
8.1 Bakgrunn
Sandefjord kommune har i de senere år hatt en økende utbygging i den nordlige delen av kommunen.
Dette er i hovedsak utbygging i næringsområder i området Kullerød/Fokserød og Torp. Utbyggingen
medfører et økende ordinært vannbehov.
Det er også etablert bedrifter i området med behov for betydelige mengder vann til sprinkleranlegg.
I tillegg til de områder som pr i dag er regulert til næring er det flere områder som er regulert til framtidige
næringsområder.
Disse forholdene medfører en ytterligere økning i vannforbruket.
Det er derfor behov for å se på forsyningen i denne delen av kommunen i et langsiktig perspektiv. Det er
spesielt viktig å ta hensyn til følgende forhold:
• Vurdere dagens forsyningssystem til nordre Sandefjord.
• Anbefale framtidig forsyningsmønster i området.
• Sikre Sandefjord lufthavn og bedrifter i området tilstrekkelig brannvannsmengder.
8.2 Dagens forsyning
Området Torp, Kullerød, Fokserød forsynes normalt fra Hunstokk pumpestasjon (trykk ut kt 165).
Hunstokk pumpestasjon forsynes fra Midtås høydebasseng (topp vannspeil kt 115). Hunstokk
pumpestasjon har 3 pumper. Stasjonen har en samlet kapasitet på 70 l/s mot 55 mVS i løftehøyde
(tilsvarer totaltrykk ut på kt 165).
Ledningsnettet fra Hunstokk og nordover består av ledninger i dimensjon DN250 og nedover. En stor
andel av ledningen langs Raveien består av grått støpejern. Fra Kullerød og fram til Torp flyplass er det
i dag kun en enkel ledning på hele strekningen. Figur 24 viser hovedstrukturen i forsyningen.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 52
Diameter
100.00
151.00
251.00
451.00
mm
Måledistrikt
grense
Hunstokk pst
Figur 24 Oversiktskart vannforsyning Sandefjord nord
Ved trykkfall på Orerød (for eksempel pga brann) vil pumper i Orerød høydebasseng slå inn (ved trykk
lavere enn kt 155).
Bassenget på Orerød er på 4500 m 3 og ligger på kt 105.
Det er to stk brannpumper i stasjonen som har en samlet kapasitet på ca 47 l/s mot 55 mVS (dvs mot kt
160). Hvis brannpumpene slår inn må de manuelt slås av igjen.
Se neste side for bilder fra Orerød høydebasseng og pumpestasjon.
Pumperom (pumpe P2)
9
Fokserød/
Kullerød
VIV ledn
Orerød hp/pst
Pumperom
Torp flyplass
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 53
Orerød basseng. Pumperom ligger i hjørne
innenfor takrennenedløp.
Figur 25 Bilder Orerød basseng
8.3 Dimensjonering
8.3.1 Målt vannforbruk
Orerød basseng
Vi har undersøkt målt vannforbruk for Hunstokk og Orerød vha data fra kommunen driftskontrollsystem.
Gjennomsnittlig vannforbruk over året ligger på 7-10 l/s.
Målinger viser ordinært spissforbruk på opp til 32 l/s. Dvs at maks ordinært forbruk i området må
forventes å ligge på ca 35-40 l/s med dagens forbrukere og maks hagevanning.
8.3.2 Økning vannforbruk
Vi har i det etterfølgende gjort overslagsberegninger for økt vannforbruk som følge av utbygging av
næringsarealene i området.
Vi vet pr i dag ikke noe om hvilken type bedrifter som vil etablere seg i nye næringsområder og heller
ikke detaljer om utnyttingsgraden for de ulike områdene.
Vi har derfor benyttet spesifikke tall fra OVA-normen for beregning av antall nye
arbeidsplasser/vannforbruk. For småindustri/næring/kontor er det beregnet 9 pe pr da. Vi har benyttet 9
personer/arbeidsplasser med et gjennomsnittlig spesifikt vannforbruk på ca 150 l/pd. I tillegg kommer
døgn og timefaktorer som vi har satt til 2,0.
Dette gir følgende vannforbrukstall som vist i tabell 1.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 54
Tabell 13 Beregnet vannforbruk i nye næringsområder.
Økninger i område Ca areal (da) Maks vannforbruk (l/s)
(maks time/maks døgn)
Kullerød Nord 160 5 l/s
Fokserød nord for OBS 150 5 l/s
Fokserød vest for E18 240 8 l/s
Torp/Vatakeråsen (inkl
hotell/kontorbygg)
Torp resten (inkl militær del),
areal stipulert
50 6 l/s
(fra tidligere beregninger)
320 10 l/s
Sum 34 l/s
Som det framgår vil vannforbruket tilnærmet fordobles i forhold til dagens maks forbruk.
For øvrig vil økingen i forbruket fordele seg med ca 18 l/s i Fokserød/Kullerød området og 16 l/s i Torp
området.
Vi gjør oppmerksom på at det er knyttet stor usikkerhet til disse tallene. Tallene er å betrakte som
retningsgivende. Arealer for områdene er målt fra kommuneplanen (arealdel).
Vi mener imidlertid at tallene kan brukes som utgangspunkt for dimensjonering og prognoser for 10-15 år
framover basert på at disse områdene bygges ut.
8.3.3 Dimensjonerende vannforbruk
Basert på beregningene foran vil dimensjonerende ordinært vannforbruk for hele distrikt 9 øke fra ca 40
l/s til 75 l/s (maks time maks døgn).
Dimensjonerende for ledningsnettet vil imidlertid være brannvannssituasjonen. Tidligere beregninger
har vist at i området Kullerød/Fokserød er brannvannskapasiteten i området 30-70 l/s avhengig av
uttakspunkt.
For Torp og flyplassområdet er det nå nødvendig å legge ny overføringsledning. Denne må minst kunne
overføre en brannvannskapasitet på 50 l/s i tillegg til midlere forbruk i maks døgn (pbl).
Ut fra tidligere vurderinger for Kullerød Nord vil vi imidlertid anbefale at ny overføringsledning fra Orerød
til Torp vurderes dimensjonert for en sprinklerkapasitet på ca 100 l/s for å ta høyde for alle evt bedrifter
som vil kunne etablere seg i området.
Til orientering har største sprinkleranlegg på Kullerød sør i dag alene et krav til uttak av 68 l/s. Evt nytt
hotell på Vatakeråsen har signalisert et sprinklerbehov på 33 l/s.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 55
8.4 Svakheter dagens forsyning - nordre Sandefjord
Vi anser følgende forhold som svakheter for dagens forsyning via Hunstokk pst:
Torp flyplass har kun ensidig forsyning og begrenset kapasitet for brannvann/sprinkling. I en situasjon
med brann på Torp er derfor ledningen fra Orerød til Torp sårbar og i dag uten kapasitet til å forsyne
tilstrekkelige vannmengder til brann.
Også forsyningsledningen fra Kullerød via Fevang til Orerød har begrenset kapasitet. Dette medfører
uønskede variasjoner i trykket ved Torp flystasjon. Deler av ledningen er av grått støpejern og således
korrosjonsutsatt og relativt grodd (jmf målinger).
Pumpene på Orerød er normalt ikke i drift over lange perioder. Det er derfor en vanskelig oppgave å
drifte pumpene. Denne driftsmåten medfører at det kan oppstå berettiget usikkerhet til om pumpene
faktisk starter når de skal (utløst av trykkfall)?
Pumpene på Orerød vil når de først har startet, gå for fullt inn til de manuelt blir slått av.
Ved evt utfall eller planlagt vedlikehold av Hunstokk pst må Orerød pst alene forsyne distrikt 9.
Pumpene må da kjøres manuelt. Pumpene er ikke turtallsregulert og trykket i nettet kan således ikke
reguleres. Det må da påregnes variasjoner i trykket under slik drift.
Ved ledingsbrudd på strekningen Midtås - Orerød med enkel ledning, vil Orerød pst måtte brukes for å
opprettholde forsyningen. Turtallsregulerte pumper som kunne gi et stabilt trykk ville vært en langt bedre
løsning.
Mht trykkstøt i nettet vil også en løsning med turtallsregulerte pumper på Orerød være en bedre løsning
enn dagens system.
8.5 Framtidig systemløsning
8.5.1 Anbefalt løsning Orerød
Vi vil anbefale at Orerød etableres som et nytt fast uttak fra VIVs ledning og at pumpestasjon bygges om
for permanent drift.
Vi har hatt kontakt med VIV som samtykker i en slik løsning.
Endelig utforming av ny pumpestasjon må ses nærmere på. Hvis pumpekapasitet skal utvides som
skissert, kan det være behov for bygningsmessig utvidelse av dagens anlegg.
Nye pumper må være turtallsregulert og ny styring etableres.
8.5.2 Distriktstinndeling
Dagens situasjon (alt 0) er at distrikt 9 normalt forsynes via Hunstokk pumpestasjon. Ved trykkfall vil
Orerød starte (brannpumpe).
I en framtidig situasjon er følgende to løsninger for distriktsinndeling i nordre Sandefjord aktuelle:
Alt 1: Distrikt 9 har samme utstrekning som i dag. Distriktet forsynes permanent fra pumpestasjoner på
Hunstokk og Orerød med åpnet nett mellom.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 56
Alt 2: Distrikt 9 deles i to lukkede distrikt (9A og 9B). Ledningsnettet stenges mellom de to sonene ved
Fevang skole. Hver av det to sonene vil være egne målesoner.
Alt 2 har den fordelen at hver sone er forsynt av en pumpestasjon hver og dette gir en meget oversiktlig
og god kontroll med forbruk og lekkasjer.
Alternativ 1 gir en noe høyere kapasitet i nettet fordi de to pumpestasjonene supplerer hverandre i en
brann situasjon. Nettberegninger viser at ved utløst sprinkleranlegg ved f eks Santec så bidrar pumper
på Orerød til å forsyne vann. Hvis nettet stenges ved Fevang skole (som i alt 2) vil kapasiteten fram til
Santec reduseres.
Dette kan evt løses ved at kapasiteten for Hunstokk pumpestasjon økes.
Vi vil i første omgang anbefale at de to pumpestasjoner forsyner mot en felles lukket sone etter alt 1 for å
opprettholde kapasiteten i Kullerød området. Vannforbruket i sonen måles ved å summere
vannforbruket fra de to målerne.
8.5.3 Fordeler med skissert framtidig løsning
Nytt permanent uttak til Sandefjord kommune kombinert med ledningstiltak som beskrevet over mener vi
vil gi følgende fordeler:
Økt fleksibilitet og sikkerhet for forsyningen for Torp/Kullerød/Fokserød (permanent tosidig forsyning).
Nok kapasitet for ordinær forsyning og utvidelse av næringsområder.
Nok kapasitet for brannvann/sprinkler forsyning.
Avlasting av pumpeledning fra Mosserød pst til Midtås. Denne ledningen har i dag begrenset kapasitet.
Mulighet for forsyning av Råstad/Unneberg via Torp. Dette vil også øke fleksibiliteten i forsyningen og gi
mer stabilt trykk i denne delen av ledningsnettet.
Redusert avsenkning av Midtås basseng over døgnet. Dvs noe økt reservevolum i Midtås som følge av
”flytting” av vannuttak fra Midtås til Orerød.
Økt utjevningsvolum for Sandefjord som følge av at Orerød basseng også vi bli benyttet som
utjevningsbasseng for Sandefjord.
Forbedret drift av Orerød pumpestasjon som følge av at stasjonen er permanent i drift.
8.6 Nye ledningsanlegg i området Orerød/Torp
I forbindelse med utbyggingen på Torp vil det være nødvendig å legge nye ledninger fra Orerød til Torp.
Ny overføringsledning fra Orerød til Vatakerkrysset, 900 m, foreslås lagt i dimensjon DN250 eller DN300.
Denne ledningen vil ta høyde for et framtidig sprinkleranlegg på opp til 100 l/s.
Videre anbefales å forsterke/erstatte eks 160/110 PVC fra Vatakerkrysset, til Torp og evt over rullebanen
med ny DN250 eller DN 300 samt at det etableres to ringstrukturer gjennom flyplassen (DN200/160
PVC).
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 57
Mht vurderinger om utvidelse av høydebasseng på Torp henviser vi til kap 8.
8.7 Konklusjon
Orerød pumpestasjon bør bygges om til permanent pumpestasjon for Sandefjord med turtallsregulerte
pumper.
Pumpestasjonen bør i første omgang forsyne distrikt 9 sammen med Hunstokk pumpestasjon.
Forsyning mot Torp må minimum kunne forsyne 50 l/s til brannvann. Vi mener at det også må tas
høyde for forsyning av sprinklervann opp mot 100 l/s.
Dvs at pumpestasjon og ledningsanlegg fra Orerød til Torp samt internt på Torp må dimensjoneres for
dette. Basseng finnes allerede.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 58
9 FORSYNINGSSIKKERHET
9.1 Forsyningssikkerhet - ordinær forsyning
Et vannverk skal levere vann kontinuerlig og ha stor sikkerhet med hensyn til både kvalitet og
leveringsbrudd. Kvalitet sikres ved et behandlingsanlegg. Leveringsbrudd kan oppstå ved brudd på
hovedtilførsel, havari i pumper, stopp på grunn av vedlikehold etc.
Høydebasseng er det element i systemet som benyttes til å gi en stabil forsyning for alle tenkbare uhell i
hovedsystemet. Ved å plassere bassengene riktig, vil de også gi en stabilisering av trykket i nettet.
Andre elementer som bidrar til sikkerhet er tosidig forsyning og omkjøringsmuligheter.
9.2 Høydebasseng - formål
Høydebasseng er et viktig element i et vannforsyningsanlegg som skal dekke følgende funksjoner:
Utjevne variasjoner i forbruket over døgnet (utjevningsvolum)
Inneholde vann til brannslukning (brannvannsvolum)
Sikre forsyningen ved en driftsstopp på hovedtilførselen (sikkerhetsvolum)
Et basseng skal fungere slik at produksjonen av vann fra vannverket blir noenlunde konstant over
døgnet.
Utjevningsvolumet i et ordinært døgn vil være avhengig av lekkasjemengden og industriforbruket.
Utjevningsvolumet vil være 20 - 25 % av døgnforbruket i et normaldøgn.
For Sandefjord antas utjevningsvolumet å være ca 25 % av et midlere døgnforbruk.
Utjevningsvolumet vil være mindre enn sikkerhetsvolumet i Sandefjord og inkluderes i dette.
Brannreserven inkluderes i sikkerhetsvolumet fordi det er svært liten sannsynlighet for at en brann
oppstår samtidig med at bassengene er tomme som følge av et brudd i hovedforsyningen.
Sikkerhetsvolumet må vurderes ut fra blant annet sannsynlighet for brudd i hovedtilførselen, antall kilder
og mulig fleksibilitet, tidsforbruk for reparasjon av brudd, beredskap ved strømbrudd, parallelle
hovedledninger, grad av overvåking etc.
Alle bassengene som inngår i den ordinære vannforsyningen, må være overbygget.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 59
9.3 Eksisterende situasjon
Bassenget på Midtås har et volum på ca 15.000 m 3 .
Midlere døgnforbruk i dag er ca 18 000 m 3 . Det vil si at bassenget på Midtås alene kan forsyne
abonnentene med vann i 20 timer uten tilførsel fra VIV, og at bassengdekningen er ca 0,83 ganger
midlere døgnforbruk.
Ovennevnte tall forutsetter imidlertid at bassenget er fullt. Bassenget på Midtås blir forsynt fra VIVs nett
fra Mosserød pumpestasjon, som eies og drives av VIV. Det er således VIV som styrer pumpestasjonen
på Mosserød og dermed også nivået i Midtås høydebasseng.
I situasjoner med stort forbruk videre nordover i VIVs nett blir Mosserød pumpestasjon stoppet, og
dermed synker nivået i Midtås høydebasseng. I løpet av vinteren 2003 – 2004 er det registrert at nivået
har blitt senket helt ned til 7-8 m, dvs. halvfullt basseng. I mai og juni 2004 har laveste nivå gjennom
døgnet vært ca 9 m. Dersom det skulle oppstå et alvorlig brudd på f.eks pumpeledningen fra Mosserød
pumpestasjon, eller feil på pumpestasjonen i en slik situasjon har man kun 10 timer reservevolum ved
midlere forbruk, og dersom dette skulle oppstå i et hagevanningsdøgn er reserven helt nede i 5-6 timer.
Dette gir en alt for dårlig sikkerhet med tanke på tiden det vil ta å utbedre en alvorlig feil.
Bassenget kan i dag forsyne hele nettet ved å åpne dagens grenser i nettet mellom områder forsynt fra
Skolmar og områder forsynt fra Midtås. Midtåsbassenget har en sentral plassering i nettet og gir god
dekning for Sandefjord vannverk.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 60
9.4 Bassengvolum i nabokommuner
I tabellen under er det vist hvor stor bassengkapasiteten er i de ulike VIV kommunene + Larvik i forhold
til midlere døgnforbruk.
Tabell 14 Oversikt bassengvolumer kommuner i Vestfold (VIV + Larvik)
Kommune Midlere
vannforbruk
(m 3 /d) (a)
Samlet bassengvolum/
antall bassenger
(b)
Bassengfaktor
(b) / (a)
Stokke kommune 3 800 9 000 m 3 / 3 basseng 2,36
Horten kommune 10 000 21 500 m 3 /2 basseng 2,15
Tjøme kommune 1 600 2 500 m 3 /1 basseng 1,56
Larvik kommune 22 500 30500 m 3 / 4 basseng 1,35
(1,66*)
Holmestrand kommune 5000 5560 m 3 /4 basseng 1,11
Sandefjord kommune 18 000 15 000 m 3 / 1 basseng 0,83
Nøtterøy kommune 8 700 6 800 m 3 /1 basseng 0,78
Kommentarer
* 2 nye basseng
under planlegging
Veldre (ca 3500 m 3 )
+ Ringdalskogen
(3500 m 3 )
Tønsberg kommune 18 000 11 500 m 3 /1 basseng 0,63 Utvidelse inne i
hovedplan vann.
Ut over disse volumene har VIV to bassenger: Orerød (4500 m 3 ) og Gjøgri (5000 m 3 ).
9.5 Behov for bassengvolum
VIV anbefaler at bassengkapasiteten bør være ¾ av forbruket i et maksdøgn. Ut fra denne anbefalingen
burde bassengvolumet i Sandefjord økes til ca 24 000 m 3 .
Av oversikten over ser man at Sandefjord også ligger et stykke ned på listen i forhold til de øvrige
kommunene i VIV.
Ut fra en samlet vurdering anbefales det at bassengvolumet i Sandefjords nett økes til 24 000 m 3 . Dette
medfører en samlet økning i bassengvolum på 9000 m 3 .
Dette gir en bassengdekning på 1,33 eller ca 32 timer i et midlere døgn ved dagens situasjon. Ut fra
stipulert fremtidig vannforbruk vil dette representere en reserve på ca et døgn ved stipulert midlere
forbruk i 2044.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 61
9.6 Alternativer til framtidig basseng plassering
I dette kapittelet vil de ulike alternativene for økning av bassengvolum bli diskutert. Ut fra vurdering av
behov for basseng og tilgjengelige høyder er følgende plasseringer områder.
Alternativ 1A-C skal dekke økt bassengvolum i nordlige deler av kommunen, mens alt 2A-B skal dekke
økt bassengvolum for Østerøya/Vesterøya.
Alt 1A
Alt 1B
Alt 1C
Alt 2A
Figur 26 Oversiktskart alternative nye bassengplasseringer
Alt 2B
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 62
9.6.1 Sandefjordsfjorden vest
Sandefjord vest forsynes i dag via inntaket på Skolmerørd. Distrikt 1 og 2 forsynes direkte fra VIVs
ledning uten noe høydebasseng eller sikkerhetsvolum. Dette gir ingen reserve ved stans i anlegget på
Seierstad eller brudd på VIVs ledning mellom Seierstad og Skolmerød. I en slik situasjon vil man kunne
fosyne disse sonene fra Midtås høydebasseng ved å åpne dagens distriktskiller i nettet.
Alternativt er det en mulighet å gravitere vann tilbake fra VIVs basseng på Orerød, men dette
utjevningsbassenget vil også forsyne vann videre nordover i VIVs nett, og det er derfor usikkert hvor
lenge bassenget på Orerød vil kunne gi vann til Skolmerød inntaket. Når VIV setter i drift sitt nye
vannverk på Eidsfoss vil sikkerheten bli bedre. Ved stans eller brudd mot Seierstad vil det nye
vannbehandlingsanlegget på Eidsfoss kunne forsyne Sandefjord med vann.
Det er her sett på tre alternativer for å bedre sikkerheten for Skolmerøduttaket.
Alternativ 1A: Danebuåsen, 7000 m 3
Det kan vurderes å bygge et nytt høydebasseng på en av høydene vest for E-18. Dette vil gi en
utjevning, og en reserve for distrikt 1 og 2 ved utfall av VIV. Dette tiltaket vil kreve ca 2 x 1500 m med ny
ledning til og fra det nye bassenget.
Aktuell plassering vil være på ca kt 105.
Stipulert kostnad for alternativet vil være ca 15 mill kr.
Alernativ 1B: Utvidelse basseng Midtås, 7000 m 3
Alternativt kan man utvide bassengvolumet på Midtås, og la distrikt 1 og 2 også bli dekt opp av Midtås
høydebasseng. Dette vil kreve at det legges en ny og større ledning fra uttaket til distrikt 8 i Ringveien,
og frem til Ø600 asbestsementledning i Krokenskogen. Den første strekningen frem til Moveien (ca 1000
m) er uansett foreslått oppdimensjonert for å gi økt brannvanskapasitet i Pindsleområdet. Av de
resterende 2100 m frem til Krokenskogen ligger det i dag ca 1600 m asbestledning.
Tiltaket må ses i sammenheng med ny pumpeledning (Ø500/600 mm) fra Mosserød pumpestasjon til
Midtås og ovennevnte tiltak med oppdimensjonering av ledning i Ringveien. Fordelen med dette
alternativet er at det allerede er lagt til rette for et basseng til på Midtås. En stor andel av
ledningsstrekket i Ringveien er uansett planlagt oppdimensjonert. Det meste av ledningstraseen vil bli i
Ringveien.
Stipulert kostnad for alternativet er ca 10 mill kr.
Merkostnaden for oppdimensjonering til DN400 i stedet for DN250 på en 3 km lang strekningen er
beregnet til ca 2 mill kr.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 63
Bilde 1 Aktuell plassering av nytt basseng på Midtås, til venstre for eksisterende ventilhus.
Alternativ 1C: Utvidelse av Orerød høydebasseng med 7000 m 3
VIV har i dag et basseng på Orerød på 4.500 m 3 på kt 105. Dette bassenget fungerer som
utjevningsvolum for pumpestasjonen på Seierstad.
I dagens situasjon vil VIV stenge inntaket på Skolmar og inntaket til Midtåsen ved avbrudd i forsyningen
fra Seierstad. Med et stort volum på Orerød burde VIV kunne tilby Sandefjord å holde for eksempel
Skolmarinntaket åpent. Ved i tillegg tære på volumet på Midtåsen kunne Sandefjord få vesentlig større
reserver enn de har i dag.
Dette alternativet krever at man kan benytte VIVs ledning for transport av vann tilbake til
Skolmerødinntaket ved utfall på Seiersatd. Dette krever en ventil på VIVs ledning like sør for inntaket på
Skolmerød. I tillegg vil det kreve en ventil mellom det nye bassengvolumet og eksisterende basseng på
Orerød, slik at vannet i Sandefjords basseng ikke går videre nordover i VIVs nett. Dette alternativet vil i
tillegg til distrikt 1 og 2 også dekke distrikt 9. Tiltaket må ses i sammenheng med etablering av
permanent forsyning på Orerød (se kap 7).
Kostnaden for tiltaket er stipulert til ca 10 mill kr.
9.6.2 Vesterøya/Østerøya
Vesterøya og Østerøya er i hovedsak endeledninger. Abonnenter i disse områdene vil i stor grad miste
vannforsyningen ved ledningsbrudd på forsyningsledningene. Dette kan medføre undertrykk i nettet, evt
innsug av forurenset vann mv.
Utbygging av basseng på disse halvøyene vil gi:
• Tosidig forsyning og vesentlig økt sikkerhet.
• Utjevning av forbruket og økt kapasitet
• Forenkling av driften
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 64
Alt 2A: Vardås på Vesterøya, 2000 m 3
På Vesterøya er det mangel på passende høyder som bassenget kan plasseres på i trykksone kt 115.
Det er mulig å plassere et basseng på kt 75 et stykke utover på Vesterøya, på Vardås etter Langeby.
Bassenget blir imidlertid liggende lavt og vil fungere som et gjennomstrømningsbasseng for
abonnentene lenger ute på Vesterøya. Bassenget vil stabilisere trykket slik at det ikke vil falle under kt
75 på Vesterøya. Samtidig vil bassenget fungere som trykkreduksjon for området ytterst på Vesterøya
slik at nattrykket ikke blir kt 115 men kt 75. Bassenget vil svært sjelden mate vann tilbake til nettet og
kan ikke balansere naturlig mot kt 115 trykksonen. Passende volum for et basseng på Vardås er 2000
m 3 .
Ved dimensjonering av bassenget er det tatt hensyn til økt tilknytning av hytter på Vesterøya. I tillegg er
det forutsatt en forbindelse mellom Vesterøya og Østerøya. Dette vil gi en langt bedre sikkerhet for
begge øyene, og i tillegg vil bassenget fungere som reserve for et større område.
Det anbefales videre å etablere en reguleringsventil på Buer for styring av vannmengden inn til
bassenget og reduksjon av trykket på strekningen Buer – Vardås.
Alt 2B: Østerøya
Situasjonen på Østerøya er noe annerledes enn på Vesterøya. Dette skyldes at det bare er en enkel 6,4
km lang 160 mm PVC ledning som forsyner utover på øya.
Det vil si at ved brudd på denne ledningen så vil forsyningen falle ut til bruddet er reparert. Sikkerheten i
forsyningen er derfor noe dårligere enn på Vesterøya hvor det er større muligheter for tosidig forsyning.
På den andre siden er betydelig færre fastboende på Østerøya slik at konsekvensen er noe mindre ved
et utfall av forsyningen.
Dagens ledningsnett har brukbar kapasitet. Nettberegningene viser imidlertid at et basseng på
Vatnhaugen med topp vannspeil ca på kt 71 vil fungere svært bra og gi stabilt trykk på nettet. Bassenget
vil balansere med trykket på nettet. Nødvendig volum for bassenget vil være ca 1000 m 3 for å gi 1
døgns reservevolum.
Et basseng på Østerøya vil altså stabilisere trykket og forbedre forsyningen for fastboende og hytter,
med andre ord gi bedre service. Samtidig vil det gi økt sikkerhet ved brudd og enklere drift av nettet. Det
anses likevel mer gunstig å legge et felles basseng for begge øyene på Vardås, siden Vesterøya har
flere fastboende, og større kapasitetsbroblem enn Østerøya
For de øvrige områder i kommunen er det ikke vurdert som behov for utbygging av bassenger, dette
skyldes gjennomgående god kapasitet i ledningsnettet og muligheter for tosidig forsyning.
9.7 Sammenstilling av alternativer
Basseng Østerøya/Vesterøya
Forutsatt at ringforbindelsen over Mefjorden etableres vil en den endelige plasseringen av bassenget på
Vesterøya eller Østerøya være litt mindre kritisk.
Tyngdepunktet i antall abonnenter/hytter ligger imidlertid på Vesterøya og bassenget vil således ligge
nærmest abonnentene her.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 65
Videre vil det hydraulisk sett være gunstig å plassere bassenget på Vesterøya mht til styring av
bassenget og trykket i sonen samt utskiftning av vannmengder.
Kostnadmessig vil de to alternativene være tilnærmet like på ca 6 mill kr.
Ut fra en samlet vurdering anbefales utbygging av bassenget på Vesterøya.
Basseng i nordlige del av Sandefjord
Følgende kan sies om de ulike alternativene (fordeler er angitt med + og bakdeler angitt med -):
Alternativet 2A: Danebuåsen
+ Medfører at dagens forsyning direkte mot nett på Skolmerød opphører.
- Det dyreste alternativet med ca 15 mill kr og krever et stykke med doble ledninger.
- Pga høyden kan ikke bassenget forsyne mot kt 115 sonen.
- Kan komme i konflikt med ny E18 trase.
- Kan primært dekke distrikt 1 og 2.
- Mulig tomt ikke avklart.
Alternativ 2B: Midtås
+ Tomt avklart og utsprengt ved siden av dagens basseng.
+ Strategisk plassering i ledningsnettet og kan forsyne mot hele ledningsnettet.
+ Med ny hovedledning via Ringveien til Krokenskogen vil bassenget også kunne forsyne område
1 og 2.
+ Vil medføre meget stabilt og høyt trykk i kt 115 sonen.
+ Styringsmessig meget enkel løsning.
- Oppnår ikke spredning av bassengvolumene
Alternativ 2C: Orerød
+ Enkelt å bygge ved siden av eks basseng
- Vann må pumpes ut til distrikt 9
- Vanskelig å holde tilbake vannet ved utfall av Seierstad (vann til gravitere videre mot Stokke).
- Vann kan ikke graviteres til kt 115 sonen.
Ut fra en samlet teknisk/økonomisk vurdering anbefaler vi derfor en utvidelse av bassengvolumet på
Midtås.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 66
10 RERSERVEVANNFORSYNING / BEREDSKAP
10.1 VIVs reservekilder
VIVs reservevannkilde har fram til i dag vært Akersvannet. I løpet av år 2005 vil imidlertid VIV kunne
benytte Eikeren som reservevannkilde.
Eikeren og Farris skal da fullt ut kunne erstatte hverandre.
Goksjø har tidligere vært en reservevannkilde for Sandefjord/VIV. På grunn av vannkvaliteten er dette
ikke lenger noen aktuell reservekilde.
Ut over VIVs reservevannkilder har Sandefjord kommune ikke andre reservevannkilder eller mål om å
bygge ut egne reservekilder.
10.2 Krisevannsforsyning
10.2.1 Generelt
Vannforsyningen skal kunne opprettholdes i kommunen dersom det skjer uhell og alvorlige havari på
anleggene. Det tenkes her på sannsynlige feil og uhell som kan forutsies og er påregnelige. Eksempler
på slike uhell er for eksempel:
• Brudd på hovedledninger
• Brudd eller eksplosjoner i pumpestasjoner
• Strømbrudd
• Pumpehavari
Denne type hendelser skal ikke føre til at store områder blir berørt og skal ivaretas av vannreservene
som ligger i høydebassengene eller i omkjøringsmuligheter.
For det som ikke dekkes, er det behov for et reserveopplegg for å kunne besørge vannforsyningen ved
et alvorlig kildeforurensning ved sabotasje, uhell eller i krig. Dersom vannkilden blir forurenset, f eks av
kjemikalier/gift bør det foreligge konkrete planer for vannforsyningen.
10.2.2 Mulige uhell og krisesituasjoner i krig og fred
I en krigssituasjon vil den mest alvorlige situasjonen være sabotasje og forurensning av vannkilden med
kjemikalier eller gift eller sabotasje av ledningsnettet.
Slik vi ser det vil det alvorligste tenkbare uhellet for vannforsyningen i Vestfold i fredstid være
forurensning av vannkildene av følge av menneskelig aktivitet eller biologiske årsaker. Et slik uhell kan
gjøre vannet ikke brukbart til vannforsyning for en periode.
I fredstid vil et utbygget vannverk håndtere de fleste hovedledningsbrudd med forsyning fra bassenger
eller fra parallelle ledninger.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 67
Sannsynligheten for at de nevnte situasjonene skal skje regnes som meget usannsynlig.
For at en vannkilde skal ha status som reservevannkilde skal vannkilden oppfylle de samme krav til
vannkvalitet og to hygieniske barrierer som en ordinær kilde. Disse krav gjelder ikke på tilsvarende måte
for krisevannkilder. Samtidig gis det ikke tillatelse til å bruke slike kilder uten i helt spesielle kritiske
situasjoner.
10.2.3 Aktuelle krisevannkilder for Sandefjord
For en tenkt situasjon der hovedvannkilden eller transportsystemet blir forurenset og utkoplet lenger enn
bassengkapasiteten i systemet varer kreves andre løsninger til vannforsyning.
Det foreligger flere løsninger for å håndtere en slik situasjon. Disse er følgende:
• koble inn gammel kilde (krisevannkilde)
• hente vann fra andre kilder i tankvogner som plasseres rundt i forsyningssystemet slik at folk
har vann til matlaging og drikke
• Bruke brønner /grunnvann
I tilfelle et langvarig utfall av VIVs kilder kan vann tas fra Goksjø i en krisesituasjon. Dette er en lite
sannsynlig situasjon. En bedre og mer sannsynlig mulighet er å bruke vann fra brønner i Sandefjord til
matvann.
10.2.4 Brønner i Sandefjord
I Sandefjord er det laget en beredskapsplan der blant annet brønner i kommunen ble kartlagt og
vannprøver ble tatt. Som en del av forrige hovedplan fra 1997 ble brønnene plottet på et bykart.
Brønnene ble også gruppert i klasser med ulik vannkvalitet.
For mer detaljerte vurderinger, ROS analyser og handlingsplaner viser vi til beredskapsplan i
handlingsplanen.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 68
11 TILTAK
11.1 Generelt
Kort beskrivelse av samtlige anbefalte tiltak med kostnadsberegninger.
Kostnadene i kapitlet har en nøyaktighet på +/- 25-30%. Ved utarbeidelse av forprosjekt vil
nøyaktigheten i beregningene øke til anslagsvis +/- 10-15%.
11.2 Investeringstiltak
Tiltak I-01: Pumpeledning Mosserød-Midtås (500/600 mm, 1100 m)
Vi anbefaler å bytte eksisterende DN400 ledning basert på 3 årsaker:
Ledningsmaterialet er grått støpejern og ledningen ble lagt i 1953. Ledningen har hatt et brudd som
resulterte i oversvømmeleser. Ledningen er meget kritisk mht Sandefjords forsyning og ligger i et
tettbygd område som gjør evt brudd kritisk.
Ledningen ligger under flere bygninger, noe som anses som kritisk ved evt brudd.
Ledningen har noe knapp kapasitet som gir økte energikostnader for VIV.
Aktuell ledningsdimensjon for ny ledning er DN500 evt DN600 i en lengde på 1100 m. Kostnaden for
tiltaket er beregnet til 6,6 mill kr.
Tiltak I-02: Forsterkning av ledningsnett for økt forsyning til hytter (Ormestad-Buer)
Eksisterende ledning fra Ormestad til Buer består av 1,6 km DN150 av grått støpjern lagt i 1958.
Ledningen er målt til å ha en ruhet på 10 mm og er således meget ru og en flaskehals i
forsyningssystemet sørover på Vesterøya. Dette gir utslag i lavt trykk i Buer området.
Aktuell dimensjon for ny ledning er DN200. Tiltaket er kostnadsberegnet til 4,0 mill kr
Tiltak I-03 Utskiftning 315 PVC PN10 Østerøyveien (440 m)
Eksisterende ledning ligger i Østerøyveien og har en lavere trykklasse (PN10) enn det statiske trykket i
området (kt 115, ca 110 mVS i ledningen). Ledningen har hatt en rekke brudd og ligger i et område
med delvis dårlige grunnforhold.
Denne ledningen er det planer om å gjøre tiltak på. Ledningen ligger under et bygg i Bekkeveien, og det
har vært brudd på begge sider av bygget. Et brudd under bygget vil være kritisk. Tiltaket bør derfor ses i
sammenheng med dette.
• Ny ledning må legges i trykklasse PN16.
• Ledningen er beregnet til en kostnad på 1,5 mill kr.
Tiltak I-04 Ny pumpestasjon Orerød basseng
Orerød skal etableres som et framtidig permanent forsyningspunkt fra VIVs ledningsnett. Eksisterende
brannvannspumper på Orerød vil utgå.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 69
Tiltaket innebærer nye pumper, tavler, driftskontroll, bygningsmessige tiltak. Det forutsettes at pumper
kan plassers i eksisterende bygg.
Tiltaket er kostnadsberegnet til 1,1 mill kr. Endelig fordeling av kostnader med VIV avklares senere.
Tiltak I-05 Ny overføringsledning Orerød-Vataker Torp DN250/300, 1450 m
Eksisterende 160 PVC PN10 ledning har ikke kapasitet for forsyning av brannvann og framtidige
forbruksmengder til Torp flyplass og evt næringsområde. Videre har Torp flyplass kun ensidig forsyning
og er derfor sårbar mht til evt ledningsbrudd, ledningsarbeid mv.
Det er derfor behov for en parallell ledning. Ny ledning må ha en dimensjon på DN250 evt DN300.
Tiltaket er kostnadsberegnet til 4,0 mill kr.
Tiltak I-06 Ny forbindelse Feensveien 160 PVC, 650 m
Tiltaket gir økt brannvannskapasitet og tosidig forsyning til Torp flystasjon. I tillegg medfører tiltaket at
eksisterende endeledning på ca 800 m med 160 PVC vil inngå i en ringstruktur og vannkvalitet i enden
av ledningen vil forbedres.
Tiltaket er beregnet til 1,35 mill kr.
Tiltak I-07 Sammenkobling med Larviks nett – Hemskogen 160 PVC, 500 m
Tiltaket er diskutert med Larvik kommune og vil være til nytte for begge kommuner. Følgende fordeler
oppnås:
• Tosidig forsyning/økt forsyningssikkerhet
• Vesentlig redusert fare for undertrykk i nettet
• Økt brannvannskapasitet
• Forenklet drift
• Forbedret vannkvalitet
Det etableres en toveis vannmåler slik at forbruket avregnes mellom de to kommuner. Larvik kommune
må senke trykket på si side av nettet fra ca kt 111 til kt 90.
Tiltaket er kostnadsberegnet til 1,3 mill kr. Forutsatt lik kostnadsfordeling mellom kommunen blir
Sandefjords andel 0,7 mill kr.
Tiltak I-08 Sammenkobling med Larviks nett – Jåberg/Istre 160 PVC, 800 m
Begge kommuner har lange endeledninger med asbestsement inn mot kommunegrensen. Tiltaket vil ha
samme positive effekter som tiltak I-09. Spesielt vil en økt forsyningssikkerhet være viktig for
Sandefjord.
Det etableres en toveis vannmåler slik at forbruket avregnes mellom de to kommuner. Larvik kommune
må senke trykket på si side av nettet fra ca kt 111 til kt 90. Det vurderes i etterkant om ledningen
normalt skal være stengt og åpnes ved behov eller være permanent åpen. Det foreligger kryssing av
jernbanesporet.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 70
Tiltaket er kostnadsberegnet til 1,8 mill kr. Forutsatt lik kostnadsfordeling mellom kommunen blir
Sandefjords andel 0,9 mill kr.
Tiltak I-09 Vardås høydebasseng (2000 m3 , kt 70-75) inkl ledn (700 m grøft) og veg (500m),
samt reduksjonsventil Buer
Etablering av høydebasseng på Vesterøya med hensikt å øke sikkerheten i forsyningen for Vesterøya og
Østerøya (tosidig forsyning) øke kapasiteten fram til Vesterøya/Østerøya samt gi stabilt og riktig trykk for
området.
Egnet plassering av bassenget er på Vardås og det er behov for ca 2000 m 3 . Det er nødvendig med ca
700 m ledningsanlegg og 500 m veg i forbindelse med anlegget. Videre anbefales en reduksjonsventil
på Buer for å senke trykket ned mot kt 80-75 for området mellom Buer og Vardås høydebasseng.
Tiltaket er beregnet til ca 5,0 mill kr.
Tiltak I-10 Overføringsledning Vesterøya-Østerøya (700 m sjøledn 180 PE, 1000 m landledning
160 PVC inkl 2 landtak)
For å koble sammen Østerøya og Vesterøya er det behov for ca 700 m sjøledning og til sammen 950 m
landledning på hver side Mefjorden.
Tiltaket må ses i sammenheng med basseng på Vesterøya (tiltak I-9).
Tiltaket er kostnadsberegnet til 3,9 mill kr.
Tiltak I-11 Overføringsledning i Ringveien, strekningen Mosserød-Moveien (850 m, DN400)
Tiltak for å fjerne flaskehals over Ringveien. Dagens brannvannskapasitet på Pindsle er beregnet til 34
l/s mot 10 mVS. Krav er 50 l/s. Ved å øke dimensjon på ledning til DN400 øker brannvannskapasiteten
til 68 l/s mot 10 mVS.
I tillegg muliggjør ledningen overføring av større vannmengder mot distrikt 1 og 2 ved evt
krisesituasjoner med utfall av inntak på Skolmar.
Omleggingen kan således være et første trinn i en langsiktig oppdimensjonering til DN400 langs
Ringveien fram til eks DN600 ved Krokemoveien. I dag ligger det DN250 asbestsement og DN225 grått
støpejern på denne strekningen.
I tillegg vil tiltaket bedre trykkforholdene for abonnenter langs Raveien.
Under innfartsveien til Sandefjord kommune må det påregnes å benytte styrt boring ved kryssing av
veien.
Tiltaket er kostnadsberegnet til 3,2 mill kr.
Tiltak I-12 Sammenknytning endeledninger Haneholmen-Åsane (400 m, 160 PVC)
Eksisterende endeledning på Haneholmen er i dag ca 900 m. Det er registrert vannkvalitetsproblemer
på denne. Ved å etablere en ledning mellom Haneholmen og Åsane vil endeledningen på Haneholmen
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 71
elimineres og kapasiteten (ordinær kapasitet og brannvannskapasitet) fram mot Åsane vil forbedres. I
tillegg økes sikkerheten i forsyningen pga tosidig forsyning.
Tiltaket er kostnadsregnet til 0,9 mill kr.
Tiltak I-13 Rehabilitering av 375 mm ledning Hasle – Mosserød (1000 m)
Fra forrige hovedplan vann gjenstår det en strekning på ca 1000 m å skifte ut/rehabilitere av
eksisterende 375 mm ledning i grått støpejern som ble lagt i 1952.
Resterende strekninger er:
Del 1: Fra Lønneveien på Hasle til Pinaveien (nedre del)
Del 2: I Ringveien mellom Lingelemveien og Midtåsveien.
De to tiltakene kan kjøres uavhengig av hverandre, men det anbefales at del 1 utbedres først.
Tiltakene er kostnadsregnet til totalt 4,0 mill kr.
Tiltak I-14 Sammenkobling Råstad-Rove (160 PVC, 1,8 km)
Området fra Helgerød og opp til Stokke grense er forsynt av en endeledning i dimensjon DN150.
Tilsvarende ligger Råstad ytterst på en endeledning (stengt ventil mot Torp på ulike trykksoner).
Med tanke på ønske om tosidig forsyning, økt sikkerhet og økt brannvannskapasitet er det skissert et
forslag med sammenkoblingsledning mellom Råstad og Rove.
Dette vil gi en tosidig forsyning og økt kapasitet for begge de opprinnelige endeledningene.
Tiltaket er kostnadsberegnet til 3,6 mill kr.
Tiltak I-15 Sammenkobling Pindsleveien-Feldtspatveien (160 PVC, 100 m)
Som et ledd i å øke brannvannskapasiteten på Pindsle så viser EPANET-beregninger at ved å øke fra 2
til 3 tilførsler til Pindsleveien så øker brannvannskapasiteten i framtidig situasjon med ca 10 l/s (forutsatt
at tiltak I-11 er gjennomført).
Tiltaket er kostnadsberegnet til ca 0,25 mill kr.
Tiltak I-16 Høydebasseng Midtås (7000 m 3 , kt 98-114)
Det foreslås plassering av nytt høydebasseng på Midtås. Det er tilrettelagt tomt for plassering av
basseng på tomten. Bassenget knyttes til eksisterende pumpeledning fra Mosserød pumpestasjon.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 72
• Ut over dette brukes eksisterende infrastruktur i stor grad.
• Tiltaket er beregnet til ca 10 mill kr.
Tiltak I-17 Utskiftning eternitt ledn i små dim (1 km/år)
Kommunen har fortsatt ca 20 km med ledninger i asbestsement i mindre dimensjoner. Det anbefales
derfor å fortsette med sanering av 1 km pr å for denne type ledning i ca 20 år til.
Noen av tiltakene kan kombineres med sanering på avløp. Årlig kostnad er beregnet til ca 0,5 mill kr
fordelt på vann. Ca 0,5 mill kr/år går i dag over driftsbudsjettet.
Tiltak I-18: Oppdimensjonering ringledning i Ringveien (DN400 -1,6 km, DN300 0,5 km)
Eksisterende DN250 eternittledning i Ringveien er fra 1967 og foreløpig i brukbar stand. For en framtidig
situasjon vil vi anbefale å etablere en ringledning i Ringveien med kapasitet for mulig framtidig forsyning
av distrikt 1 og 2 direkte fra Midtås. Dvs når denne ledningen skal skiftes en gang i framtiden, evt ved
tiltak før denne tid langs denne ledningen.
Dette vil muliggjøre forsyning mot distrikt 1 og 2 ved kun å åpne 1 distriktsventil på Pindsle.
Pr i dag består 1640 m med 250 eternitt og 480 m med ny duktil støpejerns ledning. Vha nettmodellen
har vi beregnet at nødvendig dimensjon er DN400 som erstatning for eternittledning og at det legges en
DN300 parallelt med duktil støpjernsledning.
Kostnaden for dette tiltaket er beregnet til ca 8,4 mill kr.
Tiltak I-19: Oppdimensjonering Krokemoveien (5000, DN400)
Det gjenstår ca 500m mellom eksisterende DN600 i Krokemoveien og DN400 som ble lagt i
Olympiaveien i 1998. Det anbefales å legge DN400 mellom disse ledningene slik at det etableres en
gjennomgående hovedledning i DN400 og DN600 i framtiden..
Tiltaket vil øke forsyningssikkerheten og kapasiteten mot vestre del av Sandefjord.
Tiltaket er kostnadsberegnet til 2,0 mill kr.
11.3 Driftstiltak
Tiltak D-01: Flytting av målekum Hegnaveien
Målekummen er stadig oversvømmet, noe som medfører at vannmåler er ute av drift. Kummen må
derfor flyttes for å unngå oversvømmelse og få stabil drift på vannmåler.
Tiltak D-02: Tilbakeslagssikring for brannventiler av kuletypen (ca 300 ventiler over 5 år)
For å unngå forurensning i forbindelse med undertrykk i nettet og innsug gjennom eksisterende
kuleventiler anbefales at brannventilene utstyres med tilbakeslagssikring og beskyttelseslokk. Pr kum vil
dette utgjøre en kostnad på i underkant av 1000 kr.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 73
Tiltak D-03: Utskifting av gamle brannventiler med ny stengbar type (30 stk)
På enkelte steder i nettet vil det være behov for å forsterke brannvannskapasiteten ved bytte ut
kuleventiler med nye brannventiler av stengbar type (som har vesentlig høyere kapasitet). Andre steder
kan det være behov for å supplere antall ventiler med flere brannventiler rundt sårbare brannobjekter.
Kostnaden pr ny ventil er ca 10 000 kr inkl montasje.
Tiltak D-04: Drenering av vannkummer som har permanent høy vannstand (anslagsvis 10 stk)
Kummer som ikke har tilstrekkelig drenering bør utbedres med ny drenering for å øke sikkerhet mot
innsug og forbedre driften av nettet.
Kostnad pr kum er beregnet til 50 000 kr i snitt.
Tiltak D-05: Etablere rutine for åpning/stenging av ventiler
Det er behov for å etablere en rutine for åpning og lukking av ventiler for å unngå at det oppstår uønsket
stengte ventiler i nettet i framtiden. Dette er uheldig både med hensyn til den generelle kapasiteten i
nettet og ikke minst brannvannskapasitet. Opplegg for gjennomføring av rutine i praksis etableres.
Tiltak D-06: Vannmålere hos storforbrukere (4 stk a 150’ kr)
Det er positive erfaringer fra andre kommuner med å overvåke vannforbruket hos store forbrukere over
driftskontrollanlegget. Dette gir bedre oversikt over forbruksmønster, lekkasjer mv og gir rask mulighet
for å sjekke om årsaker til unormalt forbruk skyldes forhold hos industriabonnentene.
Vi forslår å tilknytte målere til driftskontrollsystemet hos følgende forbrukere: Jotun – Hystadveien,
Grans bryggeri, Pronova og Oleon.
Tiltak D-07: Ny vannmåler lavtrykk distrikt 5 (Vindal)
Distrikt 5 er et stort distrikt og en måler på Vindal for å måle forbruket i lavtrykksonen vil gi bedre oversikt
over forbruk og lekkasjer.
Tiltak D-08: Rutine for drift og vedlikehold av reduksjonsventiler
Kommunen bør innføre en rutine for årlig vedlikehold og justering av reduksjonsventiler.
Tiltak D-09 Spyling av ledningsnett
Det ble utarbeidet en spyleplan i 1997 og utført en spyling i etterkant av dette (1997-1998). I perioden
etter dette har fargetallet i rentvannet i en periode over flere år hatt høye verdier på over 30 mgPt/l.
Etter at VIV innførte fargefjerning på behandlingsanlegget på Seierstad er imidlertid fargetallet kommet
ned igjen.
Det vurderes imidlertid å være behov for en ny gjennomspyling av nettet for å få spylt ut slam og partikler
fra ledningsnettet.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 74
11.4 Plantiltak
Tiltak P-01: Tilbakeslagssikring egne anlegg (renseanlegg, havn mv)
Det er behov for å gjøre en gjennomgang av fare for forurensning av rentvannet ved evt undertrykk i
nettet eller som følge av overtrykk på forbrukssiden i egne anlegg.
Krav til tilbakeslagssikring for ulike typer anlegg er beskrevet i EN-NS1717. Aktuelle anlegg som må
sikres er havn, kloakkrenseanlegg, evt pumpestasjoner mv.
Tiltaket bør resultere i en liste over nødvendige tiltak pr kommunalt anlegg med kostnad og framdrift.
Tiltak P-02: Tilbakeslagssikring industri, landbruk, gartneri, slakteri mv
Tilsvarende som for kommunale anlegg er det behov for tilbakeslagssikring hos ikke kommunale
abonnenter. Det være seg industri, landbruk, slakteri, gartneri mv.
Tiltaket medfører arbeid med informasjon og tilsyn av at EN-NS1717 overholdes. Montering av
nødvendige ventiler mv er abonnentens ansvar.
Tiltak P-03: Etablere oversiktskart brannvanndekning basert på EPANET beregninger
Det er gjennomført beregninger med EPANET av brannvannsmengder i hele nettet. Dataene trenger
bearbeiding vha GIS for å kunne presenteres grafisk på et plott.
Et slikt plott vil gi brannvesenet og kommunen god oversikt over brannvannsdekningen i kommunen i
forhold til å kunne forsyne hhv 20 l/s og 50 l/s.
Tiltak P-04: Oppdatere beregninger av minimum nattforbruk pr lekkasjesone
Kommunen har fått etablert lett tilgjengelige rapporter fra driftskontrollsystemet over minimum nattforbruk
pr distrikt.
Det foreligger ca 15 år gamle data over legalt nattforbruk og lekkasjemål pr distrikt. Disse er det
imidlertid behov for å oppdatere for å ha lekkasjemål å styre mot for hvert enkelt distrikt.
Tiltak P-05: Oppdatering av Sikkerhet og beredskapsplan vann
Utarbeidelse av detaljert beredskapsplan for vannforsyningen i Sandefjord med handlingsplaner for
aktuelle hendelser.
Tiltak P-06: Forprosjekt nye høydebasseng
Utarbeidelse av forprosjekt for nye høydebasseng i Sandefjord kommune.
Hensikten med forprosjektet er å avklare plassering, angi mer detaljert
ledningstraseer/tilknytningpunkter, lage skisser av utforming og ventilkammer, samt vurdering av
landskapsmessig forhold.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 75
Tiltak P-07: Forprosjekt pumpeledning Mosserød-Midtås
Utføre forprosjekt for avklare endelig trasevalg, beregning av optimal ledningsdimensjon i forhold til
pumpekurver mv. Gjennomføre trykkstøtvurderinger som følge av ny ledning/kapasitet. Utarbeide
planskisser for ny trase og vurdere sanering av avløp som skal gjennomføres samtidig med tiltaket, samt
kostnadskalkyle.
Tiltak P-08: Revisjon spyleplan
Eksisterende spyleplan for vannledningsnettet fra 1997 må revideres før ny spyling kan gjennomføres.
Tiltak P-09: Årlig revisjon nettmodell (EPANET)
For å holde en nettmodell ”levende” er det nødvendig å jevnlig oppdatere endringer i ledningskartet
(Gemini VA), nye anlegg, samt endringer i vannforbruk.
Det skal heretter gjennomføres årlig for å sikre at modellen vil gi representative beregningsresutater.
Tiltak P-10: Revisjon hovedplan vann
Hovedplan vann skal revideres hvert 4 år. Neste gang i år 2009.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 76
11.5 Sammenstilt tiltaksliste med kostnader
11.5.1 Investeringstiltak
Tiltaks nr Beskrivelse Kostnad (mill kr)
I-01 Pumpeledning Mosserød-Midtås (500/600 mm, 1100 m) 6,6
I-02 Forsterkning av ledningsnett Ormestad-Buer (DN200, 1,6 km) 4,0
I-03 Utskiftning 315 PVC PN10 Østerøyveien (440 m) 1,5
I-04 Ny pumpestasjon Orerød bassseng 1,1
I-05 Ny overføringsledning Orerød-Vataker Torp DN250/300, 1450 m 4,0
I-06 Ny forbindelse Feensveien 160 PVC, 650 m 1,4
I-07 Sammenkobling med Larviks nett, Hemskogen (500 m, 160 PVC) Lik
kostnadsfordeling mellom kommunene
I-08 Sammenkobling med Larviks nett, Jåberg/Istre (Ca 800 m 160 PVC).
Lik kostnadsfordeling mellom kommunene
I-09 Vardås høydebasseng (2000 m3 , kt 70-75) inkl ledn (700 m grøft) og
veg (500m), samt reduksjonsventil Buer
I-10 Overføringsledning Vesterøya-Østerøya (700 sjøledn 180 PE, 1000 m
landledning 160 PVC inkl 2 landtak)
I-11 Overføringsledning i Ringveien, strekning Mosserød-Moveien (800
mm DN400)
I-12 Sammenknytning endeledning Haneholmen-Åsane (400 m, 160 PVC) 1,0
I-13 Rehabilitering 375mm ledning Hasle-Mosserød (1000 m), del 1 og del
2
I-14 Sammenkobling Råstad-Rove (160 PVC, 1,8 km) 3,6
I-15 Pindsleveien-Feldtspatveien (160 PVC, 100 m) 0,3
I-16 Utvidelse høydebasseng Midtås 10,0
I-17 Utskiftning eternitt ledn i små dim (1 km/år) 1,0 /år
I-18 Oppdimensjonering ringledning i Ringveien (DN400-1.6 km, DN300-
0.5 km)
I-19 Oppdimensjonering Krokemoveien (500 m, DN400) 2,0
Sandefjord kommune Asplan Viak AS
0,7
0,9
5,0
3,9
3,2
4,0
8,4

Hovedplan vann - Hovedrapport 77
11.5.2 Driftstiltak
Tiltaks nr Beskrivelse Kostnad (mill kr)
D-01 Flytting av målekum Hegnaveien 0,3
D-02 Tilbakeslagssikring brannventiler av kuletypen (ca 300 ventiler over
5 år)
D-03 Utskifting av gamle brannventiler med ny stengbar type (30 stk) 0,3
D-04 Drenering av vannkummer som har permanent høy vannstand
(anslagsvis 10 stk a ca 50’)
D-05 Etablere rutine for åpning/stenging av ventiler
D-06 Vannmålere hos storforbrukere (4 stk a 150’) 0,6
D-07 Ny vannmåler lavtrykk sone 6 (Vindal) 0,2
D-08 Rutine for drift og vedlikehold av reduksjonsventiler
D-09 Spyling av ledningsnett
11.5.3 Plantiltak
Tiltaks nr Beskrivelse Kostnad (1000 kr)
P-01 Tilbakeslagssikring egne anlegg (renseanlegg, havn mv) 30
P-02 Tilbakeslagssikring industri, landbruk, gartneri, slakteri mv 60
P-03 Etablere oversiktskart brannvanndekning basert på EPANET
beregninger.
P-04 Oppdatere beregninger av minimum nattforbruk pr lekkasjesone 30
P-05 Oppdatering av Sikkerhet og beredskapsplan vann 50
P-06 Forprosjekt nye høydebassenger 200
P-07 Forprosjekt pumpeledning Mosserød-Midtås 100
P-08 Revisjon spyleplan 50
P-09 Årlig revisjon nettmodell (EPANET)
P-10 Revisjon hovedplan vann Ca 250
Sandefjord kommune Asplan Viak AS
0,3
0,5
10

Hovedplan vann - Hovedrapport 78
12 HANDLINGSPLAN/ØKONOMI
12.1 Anbefalt handlingsplan/framdrift
Investeringstiltak
Tabellen under viser anbefalt investeringstakt for nye tiltak.
Tabell 15 Handlingsplan investeringstiltak (alle kostnader i mill kr, 2004 nivå)
Tiltaks Beskrivelse
nr
2006 2007 2008 2009 2010 Etter 2010
I-01 Pumpeledning Mosserød-Midtås (500/600 mm, 1100 m) 6,6
I-02 Forsterkning av ledningsnett Ormestad-Buer (DN200, 1,6 km) 4,0
I-03 Utskiftning 315 PVC PN10 Østerøyveien (440 m) 1,5
I-04 Ny pumpestasjon Orerød bassseng 1,1
I-05 Ny overføringsledning Orerød-Vataker Torp DN250/300, 1450 m 4,0
I-06 Ny forbindelse Feensveien 160 PVC, 650 m 1,35
I-07 Sammenkobling med Larviks nett, Hemskogen (500 m, 160 PVC) Lik kostnadsfordeling mellom kommunene 0,7
I-08 Sammenkobling med Larviks nett, Jåberg/Istre (Ca 800 m 160 PVC). Lik kostnadsfordeling mellom
kommunene
I-09 Vardås høydebasseng (2000 m3 , kt 70-75) inkl ledn (400 m grøft) og veg (400m), samt reduksjonsventil
Buer
I-10 Overføringsledning Vesterøya-Østerøya (700 sjøledn 180 PE, 1300 m landledning 160 PVC inkl 2 landtak) 3,9
I-11 Overføringsledning i Ringveien, strekning Mosserød-Moveien (800m, DN400) 3,2
I-12 Sammenknytning endeledning Haneholmen-Åsane (400 m, 160 PVC) 1,0
I-13 Rehabilitering 375mm ledning Hasle-Mosserød (1000 m), del 1 og del 2 2,0 2,0
I-14 Sammenkobling Råstad-Rove (160 PVC, 1,8 km) 3,6
I-15 Pindsleveien-Feldtspatveien (160 PVC, 100 m) 0,25
I-16 Utvidelse høydebasseng Midtås 10
I-17 Utskiftning eternitt ledn i små dim (1 km/år), økt investering 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 /år
I-18 Oppdimensjonering ringledning i Ringveien (DN400-1.6 km, DN300-0.5 km) 8,4
I-19 Krokemoveien (500 m, DN400) 2,0
Sum 5,5 5,4 5,5 4,65 5,35
Sandefjord kommune Asplan Viak AS
0,9
5,0

Hovedplan vann - Hovedrapport 79
Driftstiltak
Tabell 16 viser handlingsplan for driftstiltak i perioden 2005-2009.
Tabell 16 Handlingsplan driftstiltak (alle kostnader i 1000 kr, 2004 nivå)
Tiltaks Beskrivelse
nr
2005 2006 2007 2008 2009
D-01 Flytting av målekum Hegnaveien 300
D-02 Tilbakeslagssikring brannventiler av kuletypen (ca 300 ventiler over 5 år) 60 60 60 60 60
D-03 Utskifting av gamle brannventiler med ny stengbar type (30 stk) 300
D-04 Drenering av vannkummer som har permanent høy vannstand (anslagsvis 10 stk a ca 50’) 250 250
D-05 Etablere rutine for åpning/stenging av ventiler X
D-06 Vannmålere hos storforbrukere (4 stk a 150’) 300 300
D-07 Ny vannmåler lavtrykk sone 5 (Vindal) 200
D-08 Etablere rutine for drift og vedlikehold av reduksjonsventiler X
D-09 Spyling av ledningsnett X X
Plantiltak
Sum 660 660 510 310 60
Tabell 17 viser handlingsplan for plantiltak i perioden 2005-2009.
Tabell 17 Handlingsplan plantiltak (alle kostnader i 1000 kr, 2004 nivå)
Tiltaks Beskrivelse
nr
2005 2006 2007 2008 2009 2010
P-01 Tilbakeslagssikring egne anlegg (pumpestasjoner, havn mv) 30
P-02 Tilbakeslagssikring industri, landbruk, gartneri, slakteri mv 60
P-03 Etablere oversiktskart brannvanndekning basert på EPANET beregninger. 20
P-04 Oppdatere beregninger av minimum nattforbruk pr lekkasjesone 30
P-05 Oppdatering av Sikkerhet og beredskapsplan vann 50
P-06 Forprosjekt nye høydebassenger 200
P-07 Forprosjekt pumpeledning Mosserød-Midtås 100
P-08 Oppdatering spyleplan 50
P-09 Årlig oppdatering av nettmodell (EPANET) X X X X X X
P-10 Revisjon hovedplan vann X
Sum 180 60 100 200
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 80
12.2 Gebyrberegninger – økonomi
12.2.1 Generelt om regler for beregning av VA gebyr
Siden forrige hovedplan vann er regler for beregning av vanngebyr endret. Den viktigste endringen er at
kapitalkostnader skal beregnes som serielån med nedbetalingstid avhengig av type investering.
Nedbetalingstid for ulike typer tiltak er beskrevet under:
• 5 år: Datautstyr
• 10 år: Maskiner
• 20 år: VA anlegg (behandlingsanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng mv)
• 40 år: VA ledningsnett.
For kommuner hvor en stor del av investeringer er knyttet til ledningsanlegg medfører denne endringen
at årlig kapitalkostnad reduseres i de første årene i forhold til tidligere ordning. Men investeringen må
betales ned over flere år og påfører således kommunen høyere totale ”rentekostnader” enn tidligere
regler.
Sandefjord kommune har fra år 2003 gått over til gebyrberegning etter de nyeste reglene.
12.2.2 Gjeld og fond i Sandefjord kommune
Vannfondet i Sandefjord kommune er pr 1.1.2005 på 11,467 mill kr.
For øvrig har kommunen pr 1.1. 2005 en restgjeld fra tidligere investeringer på ca 18 mill kr.
Sammenlignet med andre kommuner er dette et relativt lavt gjeldsnivå.
12.3 Gebyrberegninger
Det er forutsatt at vannforsyningen skal være en økonomisk selvstendig sektor. Det vil si at inntektene
fra vannforsyningen skal dekke utgifter til drift og kapitalutgifter. Dette kreves i de lover som gjelder drift
av vannforsyning. På denne måten vil vanngebyret gjenspeile de kostnader som er knyttet til drift av
vannforsyningen.
En utbygging må selvsagt ses i sammenheng med det totale kostnadsbildet for vannforsyningen. Nye
investeringer gir økninger av gebyrgrunnlaget som igjen gir økning av vanngebyret til abonnentene.
I følge forskrifter skal kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med tre års
gjenstående løpetid, med et tillegg på 1% .
Følgende kan sies om gebyrberegningene:
• I følge anbefalt handlingsplan er årlig investering ca 5 mill kr pr år i perioden fra 2006 til 2010. I
tillegg kommer utskiftning av asbestsement og sanering av vannledninger pga avløpstiltak over drift
som ligger inne i dagens driftsbudsjett (ca 3 mill kr/år).
• Dagens drift og kapitalkostnader for vannforsyningen i Sandefjord ligge på ca 35 mill kr/år.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 81
• Dagens vanngebyr er på 5,02 kr/m 3 eks mva. For en gjennomsnittlig husholdningsabonnent
tilsvarerer dagens gebyr 1285 kr/år (eks mva).
• Med de skisserte tiltakene vil gebyret øke med totalt ca 3,7% i perioden fram til 2011. Dette tilsvarer
en økning på ca 48 kr (eks mva) for en vanlig husholdningsabonnent.
• I forbindelse med forsterket vannforsyning til næringsområder ved Sandefjord lufthavn er det noen
tiltak (I-05 og I-06) hvor det er aktuelt å få refusjon for deler eller hele kostnaden for utbygging. Ved
full refusjon av disse investeringene vil gebyrøkningen fram til 2011 bli 2,6 % (dvs 37 kr i økning for
vanlig husholdningsabonnent).
• To av industriforbrukerne i kommunen er i ferd med å etablere eget kjølesystem i stedet for å bruke
vann fra kommunalt ledningsnett til kjøling. Vi har lagt inn en reduksjon i salg av kommunalt vann på
400 000 m 3 /år fom år 2006.
Endringer i rentenivå, prisstigning, vannforbruk og og endringer i VIVs m 3 priser i framtiden kan påvirke
vannprisen.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Hovedplan vann - Hovedrapport 82
12.4 Konklusjon
Vi vil anbefale at vannverket bygges ut etter den skisserte handlingsplanen. De skisserte tiltakene gir
kommunen en vesentlig forbedret vannforsyning.
De skisserte tiltakene gir bla følgende forbedringer i forsyningen:
• Økt bassengvolum som gir økt sikkerhet, større fleksibilitet i driften og mer stabilt trykk for store deler
av byen.
• Abonnenter som i dag ikke har tilstrekkelig trykk får økt trykket ved endringer i trykksoneoppdeling.
• Tosidig forsying og basseng for Østerøya og Vesterøya. Tiltaket gir vesentlig økt sikkerhet,
fleksibilitet og økt kapasitet.
• Økt kapasitet og mulighet til å kunne tilby vann til hytter.
• Økt brannvannskapasitet i næringsområder som i dag ikke tilfredsstiller plan og bygningsloven krav
til brannvannskapasitet.
• Forbedret vannkvalitet hos abonnenter som ligger på endeledninger.
• Redusert risiko for undertrykk i nettet med påfølgende mulighet for innsug av forurenset vann som
følge av tosidig forsyning, flere bassenger i nettet og montering av tilbakeslagssikring i
brannkummer og hos utsatte abonnenter.
Tiltakene medfører en moderat økning av vanngebyret.
Gebyrnivået som de skisserte investeringene medfører vurderes som meget akseptabelt i forhold til den
betydelige opprustningen av vannforsyningen som skjer gjennom handlingsplanen.
Sandefjord kommune Asplan Viak AS

Tegning
Illustrasjon utbygging

Tiltaks Beskrivelse Kostnad Framdrift
nr
(mill kr)
I-01 Pumpeledning Mosserød-Midtås (500/600 mm, 1100 m) 6,6 Etter 2010
I-02 Forsterkning av ledningsnett Ormestad-Buer (DN200, 1,6 km) 4,0 2008
I-03 Utskiftning 315 PVC PN10 Østerøyveien (440 m) 1,5 2010
I-04 Ny pumpestasjon Orerød bassseng 1,1 2006
I-05 Ny overføringsledning Orerød-Vataker Torp DN250/300, 1450 m 4,0 2007
I-06 Ny forbindelse Feensveien 160 PVC, 650 m 1,35 2010
I-07 Sammenkobling med Larviks nett, Hemskogen (500 m, 160 PVC) Lik
kostnadsfordeling mellom kommunene
0,7 2006
I-08 Sammenkobling med Larviks nett, Jåberg/Istre (Ca 800 m 160 PVC). Lik
kostnadsfordeling mellom kommunene
0,9 2007
I-09 Vardås høydebasseng (2000 m3 , kt 70-75) inkl ledn (400 m grøft) og
veg (400m), samt reduksjonsventil Buer
5,0 Etter 2010
I-10 Overføringsledning Vesterøya-Østerøya (700 sjøledn 180 PE, 1300 m
landledning 160 PVC inkl 2 landtak)
3,9 2009
I-11 Overføringsledning i Ringveien, strekning Mosserød-Moveien (800 mm
DN400)
3,2 2006
I-12 Sammenknytning endeledning Haneholmen-Åsane (400 m, 160 PVC) 1,0 2008
I-13 Rehabilitering 375mm ledning Hasle-Mosserød (1000 m), del 1 og del 2 4,0 2010/Etter 2010
I-14 Sammenkobling Råstad-Rove (160 PVC, 1,8 km) 3,6 Etter 2010
I-15 Pindsleveien-Feldtspatveien (160 PVC, 100 m) 0,25 2009
I-16 Utvidelse høydebasseng Midtås 10,0 Etter 2010
I-17 Utskiftning eternitt ledn i små dim (1 km/år), økt investering 0,5/år Årlig
I-18 Oppdimensjonering ledning i Ringveien (DN400-1.6 km, DN300-0.5 km) 8,4 Etter 2010
I-19 Krokemoveien (500 m, DN400)
Alle kostnader i 2005 kr.
2,0 Etter 2010