media city bergen - Iark.

media city bergen

om entra
Litteraturhuset, OsLO rOckheim, trOndheim
Entra er et av landets ledende eiendomsselskaper og forvalter over en million kvadratmeter.
Konsernet er delt inn i regionene Oslo Sentrum, Stor-Oslo, Sør- og Vestlandet og Midt- og Nord
Norge. Hovedkontoret ligger i Oslo på toppen av Norges høyeste kontorbygg, også kalt
Posthuset.
Vi tar ansvar i hele verdikjeden og utvikler, eier, leier ut og drifter våre bygg. Entras forretnings-
mål er å være best på kundeopplevd kvalitet, lønnsom vekst og miljøledende.
Klart vi hjelper deg!
Entras kundesenter tar i mot alle henvendelser og fungerer som et samlet kontaktpunkt.
Kundesenteret bidrar til en mer effektiv hverdag for våre kunder.
Våre kunder skal merke god drift
Entra drifter alle eiendommer med egne folk. Gjennom høy fagkompetanse og tilstedeværelse,
sørger våre driftsansvarlige for at bygget fungerer optimalt.
Vi viser vei
Entra jobber for å være Norges miljøledende eiendomsaktør. Med grønne fordelsavtaler og
innovative prosjekter samarbeider vi tett med våre kunder. Fokus på miljø gir lønnsomhet for
deg.
- Du vil trives i våre lokaler

innHoLd
innLedning 7
Byen er Bergen 8-9
OmrådeBeskriveLse 10-13
transfOrmasjOn 14-15
henvendeLse 16-17
OppBygning 20-23
pLasseringskOnsept 24-25
pLanprinsipp 30-31
mediepLanen 32-35
4
nordens nye
medieHus!
Bergen skal bli til Nordens medieby.
> Midt i sentrum!
Prosjektet skal gjennom sin ambisiøse og nyskapende arkitektur fremstå som
et landemerke i Bergen.
Bygget vil ha en puls og være en generator for innovasjon, vekst og
synergier for klyngedeltakerne, samt mellom klyngen og omverdenen.
Prosjektet skal gjøre brukerne stolte av sin arbeidsplass og gi økt rekruttering.
Arbeidslokalene skal fremstå som det beste stedet å drive medieproduksjon
med fokus på samhandling, visuell åpenhet og kontakt mellom menneskene.
Arbeidslokalene skal være elastiske og fleksible for å håndtere fremtidige
endringer i produksjons- og arbeidsmåter.
5
3

6
innLedning
det har i lengre tid vært arbeidet med planene om en samlokalisering av de
store mediehusene, utdannings- og forskningsmiljøene samt en mangfoldig
og innovativ leverandørindustri. resultatet av dette er nå konkurransen om
lokalisering av media city bergen (mcb).
Visjonen bak media city bergen er å skape et internasjonalt ledende miljø for
innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet.
Media City Bergen – et sted der ulike aktører
og fagfelt bevarer sin egen identitet og
bedriftsstruktur, samtidig som de bidrar til å
etablere en ny sterk merkevare.
MCB vil ha to funksjoner:
Innad, i form av synergi og samdrift mellom
de ulike aktørene, der felles møtepunkter og
arenaer for utveksling av erfaringer og talent
vil skape grobunn for innovasjon.
Utad, der studenter, fagfolk og folk flest vil
oppleve Bergen med en tydelig definert
identitet som medieby.
MCB utgjøres av et mangfold aktører, der TV,
aviser og utdanning utgjør hovedtyngden. I
tillegg kommer Vizrt som viser hvordan nye,
bærekraftige bedriftsidéer kan gro ut av
tradisjonelle medier om forutsetningene og
kulturen er til stede.
En viktig del av MCB blir Greenhouse, lokaler
der små, nyoppstartede bedrifter og avleggere
fra de store konsernene kan vokse
seg store mens de henter næring fra fellesressursene
i MCB.
Lokalisering i et stort bygg der all aktivitet
skjer under ett tak, er en sentral faktor for
7
suksess. Et slikt bygg må ligge i Bergen
sentrum, med nærhet til byen og menneskene
som bruker den. Publikumskontakt
og det å være del av en levende urban
kontekst, er helt nødvendig for vital og ny-
skapende medieproduksjon.
Lars Hilles Gate 30 er Bergens høyeste
bygg. Ved å transformere den eksisterende
bygningsmassen, skaper vi byens største
og mest fleksible kontorplan på ca. 4 300
m 2 med store åpne fellesarealer. En arena
for mediebedriftenes egen produksjon for
fremtiden.
“Lokalisering i et stort bygg under ett
tak er en sentral faktor for suksess”.
Byen inviteres inn i MCB og skaper synergi,
både mellom de ulike mediebedriftene og
mellom by og bygning.
MCB skaper et nasjonalt tyngdepunkt i et
bygg med klar identitet og lokal tilstedeværelse,
samtidig som det som produseres
for et regionalt, nasjonalt og internasjonalt
nedslagsfelt!
3

yen er bergen
Lars Hilles gate 30 ligger i sentrum av en
pågående utvikling og sentrumsutvidelse.
Dette gjelder også nye institusjoner og
prosjekter som orienterer seg mot Store
Lundgårdsvann.
I den fremtidige situasjonen vil topografien
være en avgjørende faktor for hva som
oppleves som en del av indre by og det
sammenhengende sentrum, og hva som er
utenfor. Lars Hillles gate 30 vil være sentral
i utviklingen av hele området som et ikon og
referansepunkt.
Tomten ligger i umiddelbar nærhet til alle
sentrale kommunikasjonslinjer i Bergen,
noe som sikrer svært god tilgjengelighet og
synlighet. Bybanens stopp utenfor byggets
hovedinngang understreker eiendommen som
en av byens mest attraktive i forhold til infrastrukturen.
DNT
FISKETORGET
TORGALLMENINGEN
DEN BLÅ
STEINEN
JOHANNES
KIRKEN
FESTPLASSEN
GRIEGHALLEN
REALFAGSBYGGET
NYGÅRDSPARKEN
BRYGGEN
RÅDHUSET
LILLE LUNGÅRDSVANN
SPAGETTIEN
STORE LUNGÅRDSVANN
“Lars Hillles gate 30 er sentral i
utviklingen av hele området som et
ikon og referansepunkt”.
Bergen er i likhet med andre store byer i
Norge preget av vekst og tilflytting. Det er et
ønske på lik linje som i andre store byer å
sikre en byutvikling som gir gode urbane
kvaliteter og bærekraftig utvikling. Dette kan
bare skje som en naturlig utvidelse og forlengelse
av eksisterende sentrum. I Bergen er
denne muligheten tydelig til stede, og MCB i
Lars Hilles gate 30 vil i aller høysete grad
kunne sees som et ledd og styrking av en slik
strategi.
Sentrale landemerker i Bergen sentrum. Infrastruktur med tog, bybane og gode adkomstmuligheter med bil.
MCB
8
Bergen sentrum defineres av topografien.
Nygårdstangen utgjør en naturlig forlengelse av
sentrumskjernen.
9
A
PUDDEFJORDEN
3
JOHANNES KIRKEN
FESTPLASSEN
1m.
RÅDHUSET
LILLELUNGÅRDSVANN
Som vi ser av terrengsnittet fungerer Nygårdshøyden
og Fløyen som innramming for sentrumsbebyggelsen.
Gangavstand definerer det sentrale sentrum.
7m.
A
A
5,6kmH = 93m pr.min

områdebeskriVeLse
historisk utvikling
Bergen sentrum er historisk sett orientert
rundt Vågen med bryggene og sentrumsbebyggelse
rundt Lille Lundgårdsvann. Som
vi ser av kart fra 1877, ligger Store Lundgårdsvann
uten de betydelige utfyllingene
som senere har kommet, og byen avsluttes
mot sør med Nygårdshøyden.
Siden den gang har Bergens sentrumsbebyggelse
gått fra å være en kompakt liten
bykjerne, til å bli et regionalt tyngdepunkt i en
utvidet bykommune. I forbindelse med denne
veksten har også sentrumsområdet blitt
utvidet betydelig mot store Lundgårdsvann,
i all hovedsak for å legge til rette for plasskrevende
infrastruktur som jernbane, motorveier
og parkeringsmuligheter, samt tilhørende
næring og maritime aktiviteter.
Bygningsmassen sLik
den står i dag
Moderniseringsprosessen som kom sammen
med industrialiseringen og veksten i starten
av 1900-tallet er ikke lenger så moderne. I
dag fremstår trianglet som tegnes av jernbanen,
Lars Hilles gate og Store Lundgårdsvann
som en stor hittil uutnyttet ressurs, og
det logiske stedet å rette blikket når man leter
etter muligheter for å utvide Bergen sentrum.
“den tydelige tendensen er at sentrum
flytter seg mot sør”.
10
histOrisk kart
Oversiktskart
11
3

nygårdstangen
sentrums nye vekstområde
Nygårdstangen har lenge vært ansett som
Bergen sentrums viktigste byutviklingsområde.
Områdets sentrale plassering og
gode miljøkvaliteter fra naturen side har gitt
grobunn for omfattende byvisjoner.
Det har vært bred enighet om at utviklingen av
arealene på Nygårdstangen og rundt Store
Lungegårdsvann må utvikles etter en helhetlig
plan.
Det er utarbeidet et strategiprogram for
Nygårdstangen. “Vann mellom Lungegårdsvannene”
er et visjonært oppslag og vil ha
avgjørende betydning for byromskvalitetene i
den nye bydelen. Konkretisering av mulighetene
for boliger i området er også et viktig
element for å skape levende og trygge byrom.
Bergen kommunes forslag til reguleringsplan
for Nygårdstangen legger opp til en utbygging
på foreløpig 150 000 m 2 BRA,
herunder 2 500 boliger, samt næring, service
og handel når Bygarasjen rives og erstattes
med nytt parkeringsanlegg under Lille Lungegårdsvann.
Hele området oppgraderes når
kaifronten i Vestre Strømkai gjenåpnes og det
etableres et vannspeil mellom Store og Lille
Lungegårdsvann. Gode byrom opparbeides i
området som defineres som Bergens CBD.
Området står nå foran en betydelig økning i
aktivitetsnivået og det vil mer enn noen gang
være behov for koordinering, helhetstenkning
og visjoner. Pågående transformasjoner be-
krefter Nygårdstangens potensiale som byens
mest eksponerte område og aktualiserer
spørsmålet om hva som skal være byens
ambisjoner for bykvalitet og miljøprofil.
“et visjonært oppslag og vil ha
avgjørende betydning for byromskvalitetene”
12
perspektiv fra vestre strømkai
13
3

transformasjon
Lars Hillesgate 30 ble bygget i 1979 og har
et bruttoareal på 38 000 m 2 . Grepet omfatter
en totalombygging hvor eksisterende bygg
rives ned til bærende konstruksjoner og
dekker. Alle etasjer i 1.-6. etasje fylles ut for å
skape sammenhengende plan på ca. 4 300
m 2 . Totalt adderes det ca. 10 000 m 2 .
“sammenhengende plan på 4 300 m 2 ”.
Hovedkjernene beholdes og danner tre
stammer som går opp gjennom hele bygget.
Disse stammene gir planene i 1.-6.etasje en
meget god forbindelse vertikalt, samtidig
som de gir mulighet til å underdele planene til
flere ulike bedrifter med høy grad av fleksibilitet.
Interntrapper kan i tillegg supplere
kommunikasjonen for bedrifter som sitter over
flere plan.
eksisterende Bygg. areaL adderes fOr skape stOre sammenhengende
pLan.
14
Atriumet skjæres ut av hovedformen og blir
det første man møter. Atriumet skaper et spektakulært
samlingspunkt for MCB, hvor alle
klyngens bedrifter eksponeres og besøkende
kan oppleve fremtidens medieproduksjon og
teknologi på nært hold.
atriumsrOmmet danner hjertet i mcB hvOr de
uLike medieBedriftene ekspOneres.
15
“atriet skaper hjertet i media city
bergen der mennesker møtes og nye
idéer oppstår”.
3

HenVendeLse
En klynge – ett bygg. Vi transformerer bygget
for at det skal fungere på flere nivåer. Det
er viktig å ivareta de ulike klyngedeltakernes
identitet og egenart, samtidig som bygget
skal fremstå som en felles arena.
“en klynge – ett bygg”.
MCB kommuniserer med byen. Tårnene
henvender seg til den store byskalaen og
representerer et landemerke i byen.
Mediefasaden eksponerer produksjonen til
mediebedriftene og blir et bilde på MCB ut
mot en av byens nyeste kollektivstrenger.
Atriet og fellesarealene inviterer offentligheten
inn. Bygget henvender seg på gateplan mot
Lars Hillesgate og Nygårdstangen med en
sammenhengende glassfasade. Innsyn og
tilgjengelighet skaper en flytende overgang
mellom inne og ute.
MEDIA CITY BERGEN
16
“atriet og fellesarealene inviterer
publikum inn”.
tårnene skaper et Landemerke i ByskaLaen. mediefasaden henvender seg tiL nÆrOmrådet. mediefasaden henvender seg tiL Området.
17
3

18
19
3

oppbygning
Volumet
Illustrasjonen representerer det samlede
volumet og diagramserien beskriver
oppbygningen av MCB.
Atriet
Atriet er tilknyttet inngangen og løper
i hele byggets høyde, noe som definerer
adkomstsituasjonen for alle klyngedeltakerne.
20
21
Messaninen
Etablering av messaninetasje sikrer trinnløs
forbindelse fra Lars Hilles gate, og enkel
fysisk og visuell kommunikasjon mellom 1. og
2. plan.
Kommunikasjonen
Inngangssituasjonen betjener på samme tid
bedriftene og offentlige funksjoner. Flere plan
og bevegelse gjennom hele byggets lengde
kanaliseres via dette punktet.
3

oppbygning
UiB Greenhouse
UiB utdanner fremtidens talenter. UiB er det
første man møter og studentene representerer
livet i fellesarealene gjennom sitt
nærvær.
Møtesenteret
Møtesenteret er en sentral fellesfunksjon som
brukes av alle klyngedeltakerne og er åpent
for alle. Møtesenteret representerer en av
synergiene og møteplassene i MCB.
22
23
Greenhouse er helt sentral for å skape en
kultur for innovasjon, med nærhet til de
attraktive fellesområdene hvor mennesker
møtes og nye idéer og virksomheter oppstår.
Spisestedene
Varierte spisesteder for klyngen og publikum
med mulighet for restaurant på kveldstid.
3

pLasseringskonsept
Bedriftene er organisert rundt atriumsrommet.
Atriumsrommet blir ansiktet til MCB utad.
“optimale løsninger for hver enkelt
leietaker”.
Byggets volum og planenes størrelse gjør
det mulig å samle alle bedriftene i samme
bygg, med optimale løsninger for hver
enkelt leietaker og med muligheter for
ekspansjonsareal for klyngen/andre relaterte
virksomheter.
Nærheten mellom de ulike bedriftene vil
skape innovasjon, synergier og konkurranse.
MCBs fellesarealer vil fungere som uformelle
arenaer for klyngens deltakere.
tv2
Bt
Ba
vizrt
uiB
24
25
muLig skyBar/Livepunkt
ekspansjOnsareaL
3
nrk
spisested
greenhOuse
møterOmssenter

Ba
vizrt
uiB
MEZZANIN ETG
3,00
0 130 800
1:400
snittegning
59,35
41,60
27,40
3,22
-0,87
-3,80
15 ETG
14 ETG
13 ETG
12 ETG
11 ETG
10 ETG
9 ETG
8 ETG
7 ETG
6 ETG
5 ETG
4 ETG
3 ETG
2 ETG
1 ETG
møterOmssenter
U1
U2
greenhOuse
26
27
muLig skyBar/Livepunkt
studiOhaLLen
TV2 STUDIO
tv2
tv2
Bt
nrk
nrk
spisested
3

28
29
3

pLanprinsipp
Teknisk 1 grid Mindre 4 møterom og stillesoner
Et teknisk grid er en del av planets infrastruktur som gir plasseringen av funksjoner og rom fleksibilitet. Mindre rom underdeler planet i soner og avdelinger. Disse rommene kan enkelt flyttes rundt og gi planet
ulike konfigurasjoner.
2 Allmeningen
5
og hjertet
Stammer av fellesfunksjoner
Stammene av fellesfunksjoner rundt trappe-/heiskjerner ligger fast i alle plan og danner en nøytral sone
utenfor kjernene.
3 6
Store møterom og spesialrom
Store møterom og spesialrom etableres sentralt og i relasjon til arbeidsonene de tilhører.
30
Allmeningen er hovedkommunikasjonsåren som binder planet sammen. Hjertet utgjør den sosiale sonen.
Man etablerer en raus sosial sone som danner et samlingspunkt for alle på etasjen, og de uformelle
møtene kan oppstå.
Ringer i vann
Planløsningen organiseres ut i fra et prinsipp om “ringer i vann”. De mest støyende funksjonene samles og
i den ytre ringen finner man de mest skjermede arbeidssonene.
31
SMETT OG SMAU
PROSJEKT
kOnfigurasjOn a kOnfigurasjOn B
SOSIAL
SOSIALSONE
ALLMENINGEN
3
MØTEROM

mediepLanen
Eksempel på en generell plan for medievirksomhet
237 plasser ved pult
36 Prosjektbordplasser
42 Små prosjektbordplasser
3 touchdownplasser
12 Allkoveplasser
115 plasser i flexirom (26 stk.)
59 plasser i konferanserom (6 stk.)
KONTOR
REDIGERINGSROM
REDIGERINGSROM
KONTOR
PLAN GENERELL MEDIAETASJE
PRINT PRINT
WC
DAME
WC
HERRE
PRINT
> Adkomst via sentral heis til sosial sone,
plassert som et knutepunkt midt i bygget.
> Store møterom tilknyttet dette knutepunktet.
> Gode kommunikasjonslinjer mellom
arbeidsområdene.
> Underdeling i ulike arbeidsområder for
desk, redaksjoner og stab.
> Store sentrale deskområder med god
kommunikasjon til innholdsleverandørene.
> Åpenhet, visuell kontakt og gjennomlys.
REGI REGI
STUDIO
32
STUDIO
WC
DAME
WC
HERRE
KOPI
33
3
WC
DAME
WC
HERRE
PRINT
DISPONERING AV PLASSER:
237 arbeidsplasser ved pult
36 prosjektbordplasser
42 små prosjektbordplasser
3 touch-downplasser
12 alkoveplasser
115 plasser i exirom (26 stk)
59 plasser i konferanserom (6 stk)
KONTOR
REDIGERINGS-
ROM
REDIGERINGSROM
KONTOR

mediepLanen
prOsjektBOrd
stamme med
feLLesfunksjOner
stOre møterOm
sOsiaL sOne
34
35
desk/ redaksjOnsOmråde
arBeidsOne
stiLLerOm Og mindre
møterOm
3
spesiaLrOm

mcB sett fra Lars hiLLes gate
36
37
3

38
39
3

arkitekten
MAD er et ungt og prisbelønnet arkitektkontor
som teller 36 ansatte fra inn- og utland, og
vi holder til i et kreativt miljø langs Akerselva
på Nedre Grünerløkka i Oslo. Hos MAD har
vi håndplukket et mangfold av ulike talenter
som arbeider ut fra en felles målsetning om
å produsere unike og identitetskapende
prosjekter.
MAD arbeider med et vidt spekter av
prosjekter i forskjellige skalaer og med ulikt
innhold. Våre oppdrag spenner fra bolig-,
kontor- og kulturprosjekter til større urbane
planleggingsoppgaver.
MAD har bred erfaring med utvikling av fremtidens
mediehus. Vi har deltatt i utviklingen av
nytt hovedkontor for Schibsted, samt mediehuset
for Egmontgruppen i Oslo.
MAD har opparbeidet seg et renommé som
en punktlig og profesjonell bedrift som skaper
merverdier for sine kunder samtidig som vi
er garantist for arkitektoniske kvalitet: I selve
bygget, men også omgivelsene vi plasserer
dem i.
40
interiørarkitekten
iark er et av de største og mest markante
interiørarkitektmiljøene i Norge. Vi er 22 med-
arbeidere, hvorav 6 er partnere, og har mer
enn 20 års erfaring.
Våre ansatte har vært sentrale i fagmiljøet i
mange år og har gjennomført flere av de mest
banebrytende prosjektene i Norge. Vi jobber
med noen av de tyngste og største aktørene
i norsk næringsliv som bruker sine flytteprosjekter
til mer enn å flytte. Tidlig dialog med
kundene er derfor svært viktig for å se hvilke
muligheter som finnes for bedre arbeidsprosesser
i et fremtidig nytt bygg.
Vi legger stor vekt på forståelsen av teknologi
og den utviklingen som skjer. Vi har erfaring
41
med utvikling av arbeidsplasser alt fra
akademia til bedrifter innen bank, forsikring,
teknologi, forskning, helse og utdanning.
Vi har vært med og formet en rekke av de
største mediehusene i Norge i store endringsfaser;
som Aftenposten, Schibsted, NRK,
NHST og Dagens Næringsliv. Vi kan også
nevne Tønsberg Blad, Nordlys, Arbeidets Rett,
Tidens Krav, Glomdalen og Ringerikes Blad.
For tiden er vi engasjerte av flere store opp-
dragsgivere og utvikler arbeidsplasser for mer
enn 10.000 arbeidstakere for blant annet
Statoil, Deloitte, PGS, DNB, BA-HR, N-pro,
Entra, Statnett, Yara, Evry og Telenor.
3

Høyest
i byen!
Med forbehold om avvik fra illustrasjonene.
Alle illustrasjoner er av illustrende art.
42