Posisjon_s4_1-2004.qxd (Page 1) - GeoForum

Vinner av 

Kartkonkurransen 

på GeoNorge 2004 

Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon 

ÅRGANG 12 NR.4-2004 - www.geoforum.no

2 POSISJON 

GEONORGE 2004 

Trenger vi felleskart? 

Dette foredraget ble holdt av Andreas Hompland i plenumssesjonen siste 

dag på GeoNorge 2004. 

GODE KARTFOLK OG VEGVISARAR 

Det saklege og visjonære hovudforedraget på 

opningsdagen blei halde av ein finne. Direktør 

for livslang læring ved det finske universitet, og 

tidlegare parlamentsmedlemmer. Men det er rart 

med det: Her i landet kan vi ikkje høyra ein 

finne utan å tenkja på Robert Stoltenbergs 

Pekka i Borettslaget. Eller klassiske Pekka- og 

Jussi-historiar. 

I Finland har dei sin eigen sjanger av sånne 

historier. Dei blir kalla Dankero, og dei handlar 

alle om den ikkje heilt språkmektige utanriksminister 

Karjalainen. Han var eingong på statsbesøk 

i Kenya, og blei tatt med på safari. Då han 

kom heim att, blei han spurt om han hadde sett 

mange sjeldne og ville dyr. 

- Nej, svarte Karjalainen. Endast Dankero. 

- Ikkje løver og leopardar og sjiraffar og elefantar? 

- Nej, på alla skyltorna stod endast Dankero. 

Eller altså DANGEROUS, for oss som ikkje 

er finsk-kyndige. 

Ein annan gong skulle Karjalainen på besøk til 

Framkrike, men flyet måtte mellomlanda, og 

Karjalainen tok seg ein tur på toalettet. Han kom 

nokså bestyrta tilbake og sa: 

- Jag tror vi er i Indien. 

- I India? Korfor trur du det? 

- Jo, jag läste teksten: Toaletten auf den anderen 

Seites des Ganges. 

Om dette har noe med Markku Markkulas 

foredrag og temaet for denne konferansen å gjera? 

Ja, sjølvsagt. Hadde Karjalainen vore ute på 

tur i dag, hadde han rimelegvis vore utstyrt med 

ein NOKIA med GPS, slik at han til ei kvar tid 

kunne vita kvar han var. 

Men dette var altså mens Nokia dreiv med 

gummistøvlar og toalettpapir. Det siste skal ein 

ikkje kimsa av. Utan toalettpapir blir liv og helse 

sett i fare. Erna Solberg har sagt at ho ikkje kjem 

til å gripa inn i transportstreiken før folk blir 

utan bleier og toalettpapir. 

Eg har for øvrig sett i intervju at når Jern-Erna 

blir valt til ny Høgre-leiar i helga, vil ho ikkje 

lova så mye for tida, for det er ikkje rom for dei 

store og kreative påfunna. Det høyrest fornuftig 

ut, heilt i tråd med det gamle politikar-løftet: Eg 

lovar ingenting, og det skal eg halda. Eller som 

ein verkeleg durkdriven veteran forklarte det der 

med valløfter: Man kan ikkje både love og halde. 

Det får halde med å love. 

Eg veit ikkje heilt kor det digitale Norge står i 

dette bildet. Om det er slutt på dei kreative omorganiseringane 

og påfunna. Det slår meg at når 

det er snakk om Statens kartverk, og kva som 

skjer og skal skje med det, så er det noen som 

legg vekt på Staten - og den er dei ikkje glad i. 

Andre legg vekt på kart, som alle meiner er vel- 

dig viktig. Mens noen er mest opptatt av verk, 

og verk er eit sjukdomsteikn som må lækjast. 

Eg har tenkt meg at det ikkje kunne vera noen 

andre samfunnsoppgåver som det er meir naturleg 

og nyttig at staten har fullt ansvar for, og finansierer 

over felleskassa, enn å kartleggja landet. 

Det måtte eventuelt vera å driva fyr- og merkevesenet. 

Og trykka pengesetlane og prega 

myntane. 

Men koss har det gått med slike kollektive goder? 

Nå er det vanskeleg å innføra individuell 

stykkbetaling for bruken av fyrlys og sjømerker. 

Men kreativiteten i den retning er betydelig: Det 

skal leggast ei avgift på alle båtar - store og små, 

om dei er ferdige med båtpussen og livsutfoldar 

seg på sjøen, eller ikkje. 

Den kongelege mynt er nedlagt. Pengane skal 

produserast - ja, nettopp: I Finland. 

Då er det ikkje så rart at kartverket og kartvesenet 

også er lagt på det departementale teiknebrettet. 

Men eg må seia at eg hadde stor sans for 

Torbjørn Paules utblåsing i paneldebatten. Det 

er noe med at for at dersom vi skal ha eit sivilisert 

samfunn, så treng vi felles kart som det er 

trygt å manøvrera etter - både geografiske kart 

og mentale kart. Og slike grunnleggjande saker 

må alle kunna ha tilgang til - som eit kollektivt 

gode, og uansett betalingsdyktighet. Enten det 

gjeld politisk og samfunnsmessig informasjon 

som grunnlag for meiningsbryting i det offentlege 

rom; eller kartbasert informasjon for sikre fysiske 

bevegelsar og beslutningar. Og utan at ein 

skal finna opp stykkbetalingssystem som sorterer 

brukarar - ikkje ut frå om dei treng informasjonane, 

men ut frå om dei klarer å finna fram til 

informasjonane, og kan betala for dei. Dei som 

har viktige og legitime behov, må møtast av noe 

eller noen som kan hjelpa dei i eit uoversiktleg 

terreng. Bestillerkompetanse og brukarkompetanse 

kan ikkje erstatta kompetanse hos dei som 

skal levera. Og noen må ha ansvar for å utvikla 

det markedet ikkje etterspør eller vil betala for. I 

forhold til sikre kart, er vi ikkje bare brukarar, 

men borgarar. Det er ei samfunnsmessig fellesoppgåve 

å garantera kvalitet. Når vi har gått oss 

bort, eller grunnstøytt på eit skjær, fordi kartet 

ikkje var godt nok, held det ikkje at noen seier: 

Sorry, men det var alt vi kunne levera for den 

prisen. Det må finnast kvalitet å stola på uavhengig 

av betalingsvilje og betalingsevne. 

Det er fullt mogleg at det er noe eg ikkje har 

fått med meg. Og eg innser at det er viktig å halda 

orden på kva som er marked, forvaltning og 

tilsyn. Men her må det vera noe med barnet og 

badevatnet. Og at eit kart ikkje kan vera ein sjablon 

som kan leggast over likt og ulikt av organi- 

sasjonar når det skal omorganiserast. 

Paule snakka om årelating av bransjen. Det 

kan vera ein god metafor. 

Årelating er ein kjent og probat metode frå 

folkemedisin, kvakksalveri og før-vitskapeleg 

medisin. Den bygger på overtru og manglande 

fagkunnskap om smitte og sjukdomsårsaker. 

Men fordi årelating var den einaste utvegen ein 

kjente når bønner og varme omslag ikkje nytta, 

blei metoden brukt uansett sjukdomsårsak og diagnose. 

Behandlinga var den same. Og utfallet 

var eitt av to: Enten hjalp det ikkje, så pasienten 

døydde. Eller så friskna pasienten til, men det 

kunne vera av heilt andre grunnar enn årelatinga. 

Slik trur eg det er med mye av omorganiserings-epidemien 

også - enten den er i offentleg 

virksomhet eller private bedrifter. 

Fremskrittpartiet har eit godt slagord: 

Framtiden vedtas ikke - den skapes. Markku 

Markkula snakka om å finna opp framtida: invent 

the future. Og han meinte vel at vi ikkje er 

så gode til det her i landet. 

Eg trur han har rett. Det er litt som med dei revolusjonære 

i Norge etter den russiske revolusjonen 

i 1917. Det var mens Norge var mest 

opptatt av den store rettskrivingsreforma, så dei 

revolusjonære kjørte seg fast i ein beinhard strid 

om skrivemåten av ordet skulla vera revolusjon 

eller revolution, som før. Og det var temmeleg 

fjernt frå dei revolusjonæres daglege virkelighet, 

for dei sa jo rævv’lusjon uansett skrivemåte. 

Sånn er det med framtida også. Vi får jo aldri 

tid til å BESKRIVA den, når vi brukar tida på å 

lura på den mest passande av fire skrivemåtar - 

alle med klare kulturelle og sosiale koplingar: 

Framtida eller fremtiden - med fremtida og 

framtiden som mellomformer. 

Markku Markkula ga oss Finland som forbilete. 

Eg skal ikkje polemisera mot det, men bare 

minna om at dei fleste medaljar har ei bakside. 

Eit av dei tal Markkula nemnde, men ikkje utbroderte, 

var dette: Arbeidsløysa er på 10 prosent. 

Eg har lese i Helsingen Sanomat at det på 

10 år har forsvinne 100.000 statlege arbeidsplassar. 

I 70 kommunar er arbeidsplassane redusert 

med 75 prosent. Dei sosiale forskjellane har 

auka. Finland har eit større fattigdomsproblem i 

dag enn på 60-talet. Frå 1990 til 2000 blei talet 

på finske familiar som lever under fattigdomsgrensa, 

fordobla til 60.000 - det vil seia 10 prosent 

av alle finske barnefamiliar. 

Markku Markkula beskreiv Finland som eit 

teknologisk og organisatorisk framtidslaboratorium. 

Vi vil gjerne tenkja det same om oss sjølv, 

men på ein litt annleis måte. Vi har Askekadden 

som skytshelgen og trøystar oss med Bibelordet: 

Dei siste skal bli dei første. 

Derfor elskar me den tyske observatøren 

HME og hans bok “Norsk utakt”. Sjølv om han 

hevda at det driv eit drag av kunstighet og førtidspensjonering 

over vannene i dette rike extravaganza 

i periferien av Europa. Og sjøl om han 

meinte Norge er usamtidighetens land. 

“De kommer haltende på etterskudd med tida, 

og er samtidig forut for den. På den ene siden elsker 

de anakronismen og holder innbitt fast ved 

førmoderne tenkemåter og livsformer. På den 

andre siden har de en tilbøyelighet til utilsiktet å 

foregripe framtida. De er heimfødinger og kosmopolitter 

på en gang. Norge er i dag Europas 

største folkemuseum, men på samme tid et 

kjempemessig framtidslaboratorium.” 

Når Børge Ousland frå isøydet i sør og nord 

var ein norsk helt på denne konferansen, og når 

eg har lese begeistra rapportar i Posisjon om utvikling 

av nye turkart for klassisk norsk friluftsliv, 

så slår det meg at HME har mye rett. Med 

bakgrunn i norsk kultur og norske dygder, er det 

mogleg å utvikla avanserte kart for framtida. 

Dersom bransjen og myndighetene klarer å skapa 

bruer for overføring frå det spesifikke til det 

allmenne, frå norske fjell til det globale. Å få 

nytteverdiane til å spreia seg og yngla. 

Kunnskapsoverføring mellom nærliggjande 

felt er viktig. Også mellom tilsynelatande mindre 

nærliggjande felt, sjølvsagt. Kunsten er få til 

nye og gjensidig befruktande koplingar. Veit de 

forresten at sauebonde og tidlegare næringsminister 

Lars Sponheim har ein ver - ein springver 

- som han kalla opp etter sin ekspedisjonssjef: 

Hugo Parr. 

Eg kan ikkje som Hugo Parr påberopa meg å 

ta æra for noe kartblad. 

Men eg har gått rundt i heiene som hjelpegut 

for oppmålarar då eg var sivilarbeidar i NGO. 

Den forkortinga er så innarbeidd i hodet mitt at 

eg alltid stussar når eg les om NGOs - i betyd- 

GEONORGE 2004 

ninga frivillige organisajonar, Non 

Governmental Organizations. 

Og så har eg faktisk vore i ein forløpar 

til dette arrangementet. Då det heitte 

Kartdagene. For 10-15 år sidan. Eg 

kom forresten for seint til foredraget 

mitt fordi eg hadde for dårleg vegkart 

over Drammen. Så i dag tok eg toget 

for å vera på den sikre sida. 

På dei kartdagane presenterte eg eit 

prosjekt eg hadde vore med på: 

Scenarier for Norge mot år 2000. Og eg 

er sikker på at eg fortalte vår yndlingsfortelling: 

Den om dei spanske misjonærane 

i California på 1600-talet. 

Dei var så forblinda av sitt mentale 

kart og sin misjon, at dei gjekk i døden, 

sjølv om terrenget burde ha fått dei til å gjera 

noe anna. 

Det var forordet til scenarier 2000. Vi ville få 

folk til å gjennomskua begrensningane i sine 

mentale kart. 

Nå har vi passert målepunktet 2000, og eg skal 

ikkje seia noe om kordan framtidsbilda våre for 

Norge klaffa. For scenaristar har i forhold til 

dokke den store fordel at scenarier ikkje er til å 

styra etter, men til å tenkja med. Og då kan dei 

som gir størst avvik, vera dei nyttigaste. Det er 

dei som opnar perspektiv og sjå alternativ - gode 

eller dårlege. Dei vi vil styra etter, og dei vi vil 

styra unna. For det er jo det med fyrlykter: Dei er 

ikkje der for at vi skal renna på dei. Men for at vi 

skal forstå kvar vi er, men altså styra klar av 

fyra. 

Ingebrigt Steen-Jensen, Bærums svar på Nils 

Arne Eggen, holdt eit hårete stand-up-foredrag 

på åpningsdagen. Om dei som får det til. Og lanserte 

slagordet: All frukt begynner som kart. 

Det var strålande og inspirerande, men ved 

nærmare ettertanke er eg ikkje sikker på om eg 

ville kjøpa eit brukt fly av den mannen. For det 

var han som fjerna det norske flagget frå halen 

og oppfant Back og Best med forheng mellom. 

Vi som ikkje fekk vera med på Best, var mot 

heile greia, og det var begynnelsen til slutten for 

Braathens gode namn og rykte. 

Michael Pande-Rolfsen opna dette arrangementet 

med å visa til at geomatikk-bransjen står 

ved eit vegskille - med nye roller og nye muligheter. 

Ingen skulle vel vera betre eigna enn dokke til 

å ha det geografiske og faglege grunnlaget for å 

velja retning i vegkrysset. 

Men det er bare den eine sida av det. Den andre 

er spørsmålet om det mentale kartet er ajourført. 

Kartet over tankemåtar som styrer utviklinga 

av politikk og forvaltning. For dokke kan 

lika det eller ikkje: Det terrenget har endra seg. 

Og dokke høyrde onsdag Lars Jacob Hiim som 

ein av kartteiknarane. Målestokken på samfunnskartet 

er endra. Og målet for samfunnsutviklinga. 

Lykke til i ny-orienteringsløpet. 

POSISJON 3

Magasin for kart, oppmåling 

og geografisk informasjon 

Ill: 

Det store 

Norgesatlaset 

Posisjon(C) 

GeoForum 2003 

ISSN 0804-2233 

Ansvarlig utgiver: 

GeoForum 

Storgt. 11 

3510 HØNEFOSS 

Telefon: 32 12 31 66 

Telefaks: 32 12 06 16 

E-mail: 

geoforum@geoforum.no 

Styreleder: 

Terje Midtbø 

Daglig leder: 

Torbjørn Paule 

Redaktør: 

Torbjørn Paule 

Layout: 

Pettersens Profil 

Postboks 150 Manglerud 

Ryenstubben 7 

0612 OSLO 

Telefon: 90 85 98 06 

E-mail: 

posisjon@geoforum.no 

Trykk: 

Becker media 

Annonser: 

Pettersens Profil 

Telefon: 90 85 98 02 

e-mail: 

posisjon@geoforum.no 

Abonnement Kr. 250,- 

Bestilles hos: 

GeoForum 

Storgt. 11 

3510 HØNEFOSS 

Telefon: 32 12 31 66 

Telefax: 32 12 06 16 

Utkommer 8 ganger i 2004 

Neste nummer kommer 

ultimo august 2004 

Tidsfrist annonsemateriell: 

13. august 2004 

4 POSISJON 

GeoNorge 

Storarrangementet GeoNorge 2004 ble holdt i 

Lillestrøm 5. – 7. mai. De fleste tilbakemeldinger 

fra deltakerne er positive. Det er bred enighet 

om at foredragene svarte til forventningene. 

Mange mener at det var for mange parallelle sesjoner, 

men synet på antall sesjoner er langt fra 

entydig. 

Også utstillingen oppfylte forventningene hos 

et klart flertall, og det er entydige signaler om at 

det ikke var satt av for mye tid til utstillingsvandringene. 

De fleste deltakerne er også stemt for at de sosiale 

aktivitetene bør være som under GeoNorge 

2004. 

Når det gjelder arrangementets varighet, er 

tilbakemeldingene relativt klare på at tre dager 

er passe. De fleste ønsker at arrangementet blir 

holdt i mars eller april og at det annethvert år 

legges til andre steder i Norge enn Oslo-regionen. 

Til tross for svært intensiv informasjon og PR 

ble dessverre deltakelsen på GeoNorge 2004 

ikke som håpet. Særlig var det skuffende at så få 

publikummere kom. Vi hadde også håpet på 

større deltakelse fra utradisjonelle brukergrupper, 

fra arealplanleggere, eiendomsfaglige miljøer, 

bygg- og anleggsnæringen, rådgivende ingeniører, 

arkitekter, utrykningsinstitusjoner osv. 

Jeg tror vi i mangt og mye skal betrakte årets 

markedsføring som en investering for framtiden. 

Det tar tid å nå inn i bevisstheten til folk, å 

få spredt budskapet om 

hvor viktig vårt fagfelt 

er og hvor mye interessant 

vi har å by på. Vi må 

legge stor vekt på informasjon 

om faget vårt til ulike fagmiljøer, 

politikere og publikum i 

framtiden. 

Uansett har styringsgruppa med 

2004 

Olbjørn Kvernberg i spissen gjort en fabelaktig 

jobb i planleggingen, tilretteleggingen og 

gjennomføringen av GeoNorge 2004. Det samme 

har de ulike programkomiteene som har 

medvirket. Med tanke på framtidige arrangementer 

blir det nå en viktig jobb for både styringsgruppa 

og GeoForums styre å evaluere 

årets arrangement. Et sentralt spørsmål som må 

vurderes, er om man skal forsette med et årlig 

kjempearrangement med stor tematisk spennvidde 

eller ikke. 

Det var gledelig at Miljøverndepartementets 

politiske ledelse under den første plenumssesjonen 

var representert ved statssekretæren. Men 

det var nok mange som sperret øynene opp da 

han forlot konferansesalen umiddelbart etter sin 

innledning til debatt, faktisk i startfasen av den 

andre innlederens innlegg. Forvaltningen av de 

store rovdyrene er helt klart et viktig felt for 

Miljøverndepartementet, men det burde geografisk 

informasjon være også. Tross alt ”eier” jo 

departementet landets sentrale kartinstitusjon. 

GeoForums representantskapsmøte ble avviklet 

første dag under GeoNorge 2004. Det var antakelig 

det korteste representantskapsmøtet i 

foreningenes historie. Etter det gode resultatet i 

2003 var det fin stemning under møtet, og alle 

sakene gikk glatt igjennom. Så får vi håpe at det 

nye styret i GeoForum med Terje Midtbø i førersetet 

ikke får et altfor strabasiøst år. Resultatet 

for GeoNorge 2004 ble på 

ingen måte som budsjettert. 

Det er en utfordring 

som må tas alvorlig. 

torbjorn@geoforum.no 

Rapport fra bestikket 

Som nyvald styreleiar i GeoForum er ei av dei 

første oppgåvene mine å formulere nokre 

velvalde ord til denne spalta. Det har vore vanleg 

at spalta endrar litt på form og namn med 

nye presidentar/styreleiarar. Som ein ser er 

overskrifta ny. Men framleis vil dette vere ein 

kanal der styret informerer medlemane om 

kva som skjer innan bransjen og kva vi 

meiner er viktig for GeoForum i denne 

samanhengen. Medlemane i styret vil 

som før veksle på å vere “skribentar”. På 

denne måten håpar vi at fleire synspunkt 

kjem fram i lyset, og at medlemane i 

GeoForum vert betre kjent med kven som 

sit i styret. 

Namnet på dette bladet er “Posisjon”, og 

ein posisjon seier noko om kvar vi er. 

Styret sin jobb er i tillegg å “stikke ut“ retninga 

for kvar vi skal gå. Eg prøvde å 

finne ein tittel på denne spalta som er i tråd 

med jobben. For å føre linja med namnet 

“Posisjon” vidare kunne ein tenkje seg namn 

som “Stikningsdata” eller “Retningsvinkelen”, 

men desse kan kanskje verke litt 

“missvisande” for å halde oss til terminologien. 

No skal ikkje underteikna, som kjem i frå 

innlandsbygda Voss, lyge på seg ein maritim 

bakgrunn. Men i ein sjøfartsnasjon som Noreg 

kan det passe å ta i bruk “Rapport frå bestikket” 

som tittel. For dei som ikkje er inne i terminologien 

er “bestikket” det rommet der dei 

set kursen om bord på eit skip. Rett nok kan 

overskrifta tolkast mot mindre passande aktivitetar 

(?) for uinnvigde, men den sjansen får 

vi ta. Og for å bruke begge dei norske målformene 

kan det passe at overskrifta er på bokmål...(!) 

For nokre veker sidan vart konferansen 

GeoNorge avvikla på Lillestrøm. Styringsgruppa 

hadde lagt opp til eit omfattande og 

spennande program. Vi har fått fleire positive 

tilbakemeldingar på innhaldet i konferansen. 

GeoNorge er ein “samlekonferanse” der både 

dei tidlegare “Kartdagane”, “Kommunal kartog 

oppmålingskonferanse” og “Ledningskonferansen” 

inngår. Når ein ser på talet på deltakarar 

på GeoNorge ser det dessverre ut til at vi 

ikkje går ut over det som har vore vanleg på 

dei tradisjonelle Kartdagane. Dette gjer at 

form og innhald på framtidige konferanse (eller 

konferansar) må vurderast nøye av både 

styringsgruppa og det nye styret. 

Dei tre åra underteina til no har sete i 

styret har det vore svært vekslande 

økonomi i Geo-Forum 

sentralt. Eit underskot i 2002 

vart, mellom anna ved hjelp av 

stor innsats frå sekretariatet, 

snudd til eit solid overskot i 2003. 

Likevel er det mørke skyer over horisonten. 

GeoForum er svært avhengig 

av gode resultat på dei store 

konferansane, og når talet på deltakarar 

sviktar får dette merkbare følgjer 

for økonomien. Det må vere ei 

hovudoppgåve for det nye styret å 

jobbe for arrangement som vil gje ei 

rimeleg forutsigbar og sikker inntekt 

til GeoForum. Dette må gjerast ved å 

lage arrangementa slik at dei er best 

mogeleg tilpassa i tid, stad, form og 

innhald for GeoForum sine medlemer. 

Som leiar av styret håpar eg at vi i framtida 

kan nytte t.d. Internet og Web til i større 

grad å lodde stemninga for kva som passar 

best for GeoForum sine medlemer i denne 

og liknande samanhengar. 

GeoForum er ein medlemsorganisasjon 

med lokale avdelingar. Som ein medlemsorganisasjon 

er det viktig å vere attraktiv for 

noverande og potensielle medlemer. Dette 

“papirstykket” du no held i hendene er ein 

av “medlemsfordelane”. For styret er det 

eit mål å auke talet på medlemer i 

GeoForum. For å få til dette må vi 

gjere det enno meir attraktivt å vere 

medlem. Det finst i dag to typar medlemer 

i GeoForum: personleg medlem 

og støttemedlem. Sistnemnde 

medlemskap er retta mot både private 

og offentlege bedrifter. Til no har fordelane 

for dei to medlemskapstypane 

vore omtrent den same. I framtida 

kan ein sjå for seg eit større skilje her, 

og at støttemedlemskap går over til å 

heite bedriftsmedlemskap med særskilde 

gode som ei bedrift kan ha nytte 

av. 

Dei lokale avdelingane vil ha ei viktig rolle 

når det gjeld å få større interesse for 

GeoForum sine aktivitetar. Det er dei lokale 

avdelingane som har nærast kontakt med både 

eksisterande og potensielle medlemer. Vi håpar 

difor på at vi kan få mange gode innspel 

på kva vi kan gjere for å auke interessa for 

GeoForum sin aktivitet. 

For eit par år sidan vart Web-staden 

“www.geonorge.no” opna. Denne kom i stand 

som eit samarbeid mellom Statens Kartverk 

og GeoForum. No har Kartverket meddelt 

GeoForum at dei seier opp avtalen om 

www.geonorge.no. Dette er òg noko av grunnen 

til heller liten aktivitet på denne informasjonskanalen 

siste tida. Informasjonsverksemd 

er ei viktig oppgåve for GeoForum. Det 

vil difor vere naturleg med ei fornya satsing på 

Web som informasjonskanal. Målet er 

GeoForum sin informasjonskanal på Web skal 

oppstå i ny drakt frå årsskiftet. Denne vil truleg 

få domenenamnet www.geoforum.no. 

Samtidig vil det som i dag 

ligg på denne adressa verte 

reine informasjonssider 

om organisasjonen 

GeoForum. 

Då vil eg til slutt ynskje 

alle ein riktig god sommar! 

terjem@geomatikk.ntnu.no 

POSISJON 5

Introduksjon til oversikt over 

utdanningsinstitusjoner 

i 

Geomatikk 

I det følgende er det 3 

oversikter: Først en grafisk 

oversikt over aktuelle tilbud, 

deretter en liste over 

utdanningsstedene med 

adresser mv., og til slutt 

en oversikt over utdanningsveier 

i geomatikk der 

en kan finne sin plass i utgangsnivå 

og deretter følge 

mulighetene oppover i 

utdanningssystemet. 

TEKST OG ILLUSTRASJONER: DAG NORBERG 

Oversiktene viser hvilke steder en kan få utdanning i 

geomatikkfag med spesialisering i fagområdet på ulike 

nivåer: videregående skole, høgskole og universitet. 

Oversikten viser fagområder og varigheten av ulike 

undervisningstilbud, og den angir adressene til nettstedene 

samt e-post-adresser for å kunne ta nærmere 

kontakt med spørsmål. 

Generelt kan en slå fast at bruk av EDB er sentralt i 

de fleste geomatikkfagene og i utdanningene på alle 

tre nivåer. Bruk av EDB har redusert behovet for bruk 

av matematikk i det daglige arbeid på alle nivåer, men 

det er nødvendig å ha et solid grunnlag i matematikk 

på universitetsnivå. 

I tillegg til de oppgitte undervisningsinstitusjonene 

undervises det i enkelte fag eller grupper av geomatikkfag 

mange andre steder som del av andre studier. 

6 POSISJON 

OVERSIKT OVER UTDANNINGS-INSTITUSJONER I GEOMATIKK, 

KART- OG OPPMÅLINGSFAG 

Tilbud på UNIVERSITETSNIVÅ, 2004 / 2005 

Institusjon Tilbud Fagområder 

Norges Landbrukshøgskole (NLH) 5 år, mastergrad Geomatikk, landmåling, kartlegging, fjernanalyse, 

Inst. for matematiske realfag og teknologi 3 år, bachelorgrad satellittgeodesi, geografiske informasjons-systemer 

seksjon geomatikk, boks 5003, 1432 Ås. 

Tlf 64 94 87 85, Fax 64 94 88 10. 

(GIS), fotogrammetri, kartografi. 

E-post: imt@imt.nlh.no Nettsted: www.nlh.no/imt 

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige univ. 5 år, mastergrad Geomatikk, landmåling, kartlegging, fjernanalyse, 

(NTNU), Faggruppe geomatikk satellittgeodesi, geografiske informasjonssystemer 

Høgskoleringen 7G, 7491 Trondheim. 

Tlf 73 59 45 80, Fax 73 59 70 21. 

E-post: terjem@geomatikk.ntnu.no 

Nettsted: www.geomatikk.ntnu.no 

(GIS), fotogrammetri, kartografi. 

Geografisk institutt i Trondheim 5 år, mastergrad Geomatikk, kartografi, geografiske informasjonssystemer 

Bygg 7 nivå 4, Dragvoll, 7491 Trondheim. 

Tlf 73 59 19 10, Fax 73 59 18 78. 

E-post: axel.baudouin@svt.ntnu.no 

Nettsted: www.svt.ntnu.no/geo 

(GIS), fjernanalyse, geografi. 

Universitetet i Oslo (UiO) 5 år mastergrad Geomatikk, geografiske informasjonssystemer 

Institutt for geofag 3 år, bachelorgrad (GIS), fjernanalyse, geografi, bildebehandling, 

boks 1047, Blindern, 0316 Oslo. 

Tlf 22 85 66 56, Fax 22 85 42 15. 

E-post: trond.eiken@geo.uio.no 

Nettsted: www.geo.uio.no/geogr 

Tilbud på HØGSKOLENIVÅ, 2004 / 2005 

fotogrammetri. 

Institusjon Tilbud Fagområder 

Høgskolen i Bergen 2 år, høgskolekandidat Landmåling, kartlegging, eiendomsjuss, jordskifte, 

Seksjon for jordskifte og bygg arealplan, jord-/skogbruk, geografiske informasjonsboks 

7030, 5020 Bergen. 

Tlf 55 58 75 00, Fax 55 58 77 90. 

E-post: arve.leiknes@hib.no 

Nettsted: www.hib.no/ai/jordskifte 

systemer (GIS). 

Høgskolen i Gjøvik 3 år, bach. geomatikk Landmåling, kartlegging, eiendomsjuss, geografiske 

Avdeling for teknologi 1 år, landmål. informasjonssystemer (GIS), fjernanalyse, satellittgeodesi, 

boks 191, 2802 Gjøvik. 

Tlf 611 35 100, Fax 611 35 170. 

E-post: bjoern.godager@hig.no 

Nettside: www.hig.no/at/geomatikk 

1 år, GIS. arealplanlegging, datafag. 

Høgskolen i Telemark 3 år, bach.geomatikk Landmåling, kartografi, fjernanalyse, Geografiske 

Inst. for økonomi og informatikk 

seksjon for geomatikk og remote sensing 

Halvard Eikas plass 1, 3800 Bø. 

Tlf 35 95 25 00, Fax 35 95 25 01. 

E-post: rodney.leek@hit.no 

Nettsted: www.hit.no 

1 år, år. geomatikk. informasjonssystemer (GIS), naturforvaltning, modellering. 

Høgskolen i Ålesund 3 år, bachelor i GIS. Landmåling, kartografi, geografiske informasjonssystemer 

Inst. for teknologi og nautikk (GIS), arealplanlegging, teknisk planlegging og datafag. 

Larsgårdsveien 2, 6025 Ålesund. Studentene kan spesialisere seg enten innen IKT eller 

Tlf 70 16 12 00, Fax 70 16 13 00. innen planlegging og forvaltning (samarbeid med 

E-post: liv.moller-christensen@hials.no 

Nettsted: www.hials.no 

Høgskolen i Volda). 

OVERSIKT OVER UTDANNINGS-INSTITUSJONER forts. 

Tilbud på VIDEREGÅENDE SKOLENIVÅ, 2004 / 2005 

Institusjon lbud Fagområder 

Gauldal videregående skole 3 år vg skole Landmåling, fotogrammetri, kar 

Linje for kart og oppmåling tografi, stikking, geografiske informasjonssyste- 

7290 Støren. 

Tlf 72 43 04 00, Fax 72 43 04 90. 

mer (GIS). 

E-post: per.gjengedal@gauldal.vgs.no www.gauldal.vgs.no 

Hva er Geomatikk? 

Geomatikk er et nytt begrep som omfatter mange beslektede fagområder: landmåling, 

kartlegging, eiendomsjuss, satellittmåling, fotogrammetri, kartografi, 

geografiske informasjonssystemer (GIS) mv. 

Geomatikk refererer til en helhetlig håndtering av stedfestede data (geodata) – 

det vil si måling, beregning, systematisering og lagring, forvaltning, analyse og 

presentasjon av slike data. 

Geomatikerne skaffer og tilrettelegger geografisk informasjon som grunnlag for 

planlegging og drift av samfunnet vi bor i. Det er vesentlig for oss alle at slik informasjon 

er riktig og fullstendig. Derfor er nøy- 

aktighet, påpasselighet, saklighet, nøytralitet og kvalitetssikring 

viktige elementer i geomatikernes hverdag. 

Eksempler: 

* Alle karter er laget av geomatikkfolk. 

* Når du får målebrev på din nye eiendom, så er det 

geomatikk! 

* Oversikten over alle ledninger og kabler på og 

rundt eiendommen er geomatikk! 

* Planleggingen av utbyggingen skjer på grunnlag 

av data skaffet fram av geomatikerne. 

* Utstikkingen av hus, veier og tekniske anlegg er 

geomatikk. 

* Kartleggingen av ferdig utbygde hus og anlegg 

gjøres av geomatikerne! 

* Opprettelse, vedlikehold og drift av registre over 

eiendommer, bebyggelse og infrastruktur gjøres 

av geomatikerne! 

* 3D modeller som viser terreng og bebyggelse lages 

av geomatikerne! 

* Værmeldingen presenteres ofte på slikt grunnlag. 

* Navigasjon på land eller sjø med GPS på kartgrunnlag 

er bruk av geomatikk! 

* Satellittbilder som viser oljesøl på havet eller snømengden 

i fjellet er geomatikk! 

* Når eiendomsregisteret sammenholdes med 

hvem som betaler kommunale avgifter, så er det 

bruk av geomatikk! 

* Når de som sprenger lange tunneller i fjell treffer 

riktig i den andre enden, så er det geomatikk! 

Geomatikk griper inn i de flestes hverdag uten at de 

tenker så mye over det. De fleste må kunne litt av 

fagområdene i geomatikk, men det er også behov for 

spesialister på ulike nivåer. Arbeidsmarkedet er godt 

for nyutdannede geomatikere på alle nivåer! 

Undervisningstilbud i Geomatikk i Norge 

2004 / 2005 

Universiteter: 

UiO, Oslo NLH, Ås NTNU, Trondheim 

MASTER I BACHELOR I MASTER I BACHELOR I 

MASTER I 

GEOFAG GEOFAG OG 

NATUR- 

RESSURSER 

GEOMATIKK GEOMATIKK 

GEOMATIKK 

5 år 

3 år 

5 år 

3 år 

5 år 

Studenter med avsluttede bachelorstudier på universitetene kan gå inn i masterutdanning på alle universiteter og 

ta de to siste årene der. 

Høgskoler: 

HiB, Bergen HiG, Gjøvik HiT, Bø Hials, Ålesund 

HØGSKOLEKAND 

I JORDSKIFTE 

2 år 

BACHELOR ÅRS- ÅRS- BACHELOR ÅRS BACHELOR I 

GEOMATIKK STUDIUM STUDIUM GEOMATIKK STUDIUM GEOMATIKK 

LAND- GIS 

GEOMATIKK 

3 år 

MÅLING 

1 år 1 år 

3 år 

1 år 

3 år 

Videregående skoler: 

Gauldal vgs. 

Kart/oppmåling 

VK1 

+VK2 

Grunnk. 

UiO 

Master i 

Geofag 

Studieretn. 

Geomatikk 

NLH 

Master i 

Geomatikk 

VGS 3 

Allmenn 2 

m/matte og fysikk 

NLH 

Master i 

Geomatikk 

Nivå: Studiekompetanse m/matte/fysikk 

Oversikt over utdanningsveier i Geomatikk-fag i Norge 

Skoleåret 2004 - 2005 

En boks markerer et studieår! 

Realkompetanse 

Landmål. 

HIG, bygg 

3 år 

Alder - 25 år 

5 år relevant praksis 

Nødvendig kunnskap 

GIS, HiG 

Ingeniør 

høgskole 

3 år 

Forkurs for ing.høgsk. 

GIS, HiT 

Landm. HiG 

Teknisk fagskole 2 

Ny fagplan 1 

VGS 3 

Kart/Oppmåling 2 

Grunnkurs 1 

10-årig grunnskole 

Jordskifte 

HiB 

Teknisk fagskole 2 

Ny fagplan 1 

Bachelor 

GIS 

Hias 

VGS 3 

Yrkesutdanning 2 

Grunnkurs 1 

Bachelor 

Geomatikk 

NLH 

Studiekompetanse 

Bachelor 

Geomatikk 

HiG - HiT 

Nivå: Generell studiekompetanse 

VGS 3 

Allmenn 2 

Uten matte/fysikk 

POSISJON 7

-NYTT 

Tips oss om nyheter og reprotasjer: 

Telefon: 32 12 31 66 

Faks: 32 12 06 16 

E-post: geoforum@geoforum.no 

Det er alltid artig å lese fagrelatert stoff skrevet 

av ikke fagkyndige skribenter. Skulle du 

komme over noe, klipp det ut og send det til 

Posisjon. 

Nytt om navn 

GEODATA AS 

GIS-bransjens 

første kvinnelige 

toppleder 

Hege Skryseth 

(37) er ansatt 

som Administrerendedirektør 

i Geodata AS. Hege kommer 

fra stillingen som 

Direktør for storkunder i 

Microsoft Norge AS. Hun er 

IT-utdannet og har lang ledelseserfaring 

kombinert med 

tilleggsutdannelse i ledelse. 

Hun begynner i Geodata AS 

1. august 2004. 

Majoritetseier og nåværende 

administrerende direktør 

Olbjørn Kvernberg (52), som 

startet selskapet for 15 år siden, 

går over i en ny rolle 

som styreformann. 

Geodata AS er Norges største 

leverandør av geografiske informasjonssystemer 

(GIS). 

Geodata er en totalleverandør 

av IT-systemer og tjenester 

for forvaltning og bruk av 

geografisk informasjon. 

Geodata har nå over 80 medarbeidere, 

og forventer en 

omsetning rundt 90 millioner 

i 2004. 

Løsningene er basert på programvare 

fra ESRI i USA 

samt flere underleverandører 

både lokalt og internasjonalt. 

Korreksjon 

I Posisjon nr. 3-2004 sto det i bildeteksten 

i artikkelen “En best 

mulig formidlingstjeneste” på 

side 6 at “Adm. dir. Per Chr. 

Selmer i Norsk Eiendomsinformasjon 

as mottar blomster fra 

Hønefoss kommmunes varaordfører 

Terje Kjemperud”. Det 

skulle selvfølgelig stå Ringerike 

kommunes varaordfører. Hønefoss 

opphørte som egen kommune 

ved kommunesammenslåingen 

i 1964, altså for 40 år siden. 

RED. 

8 POSISJON 

SKMF på www.geoforum.se 

Web-portalen Geoforum, der ULI 

har sin nye hjemmeside og som ble 

startet 20. april, utvikles videre. Nå 

har også SKMF (Sveriges Kart- och 

Mätningstekniska Förening) sin 

Finske ordener 

For sin innsats ved oppgangen av 

den finsk-norske riksgrensen i perioden 

1997 – 2001 har den finske 

presidenten, Tarja Halonen, tildelt 

den norske grensekommisjonens 

tre Kartverksansatte ”Finlands løves 

orden”. Kartverksjef Knut 

Flåthen er utnevnt til kommandør 

og divisjonsdirektør John 

Naustdal og seksjonsleder Trond 

Olav Vassdal til riddere av 1. klasse 

av ordenen. 

Overrekkelsen ble foretatt av den 

finske ambassadøren i Norge, 

Pekka Huhtaniemi, ved en tilstelning 

30. april i ambassadørens residens 

i Oslo. 

Kommisjonens arbeid er overvåking 

av grensebefaringen av den 

736 kilometer lange grensen. 

Befaringen inkluderer sjekk av 

grenserøysene (212 stykker), rydding 

av grensegata på 5 meter og 

nøyaktig oppmåling av grensepunktene. 

Vassdal var faglig ansvarlig 

for det norske arbeidet og 

deltok i deler av grenseoppgangen. 

For første gang er det laget ortofoto 

over strekningen. 

SKANSKA Norge AS valgte Leica 

Geosystems som hovedleverandør av 

sensorer til landmåling og maskinstyring 

på prosjektet Ormen Lange. 

Prosjektet vil bli satt opp med Leica 

System 1200 basestasjoner for GPS- 

hjemmeside der. SKMF er en forening 

for alle som arbeider med eller 

er interessert i ulike typer av kartog 

oppmålingstekniske spørsmål. 

ULI tar nå en pause i utviklingen av 

Ordenen er overrakt: Fra venstre Kartverkets Trond Olav Vassdal, 

Knut Ole Flåthen og John Naustdal. Den finske ambassadøren 

Pekka Huhtaniemi helt til høyre. 

Det er Utenriksdepartementet som 

har ansvaret for grenseoppgangen, 

men arbeidet har vært tillagt 

Statens kartverk. Kartverksjefen 

utnevnes normalt til norsk grenseoverkommissær 

og Landdivisjonens 

direktør til grensekommissær. 

Kommisjonens sekretærfunk- 

målinger og Leica 

GX1230 rover for stikking. 

Anleggsmaskinene 

som skal brukes på prosjektet 

blir utrustet med 

Leica MC 500 for maskinstyring. 

Alle veier og flater i prosjektet 

vil bli satt ut og 

kontrollert med Leicas 

nye veiprogram. Dette 

sikrer at dataflyten fra design 

til produksjon blir 

minimal og tap av data eller feil blir eliminert. 

Med introduksjonen av veiprogrammet 

Roadrunner skriver Leica 

Geosystems et nytt kapittel i historien 

til veistikking i Norge. Roadrunner gir 

sin hjemmeside, men fortsetter i løpet 

av sommeren med å forbedre 

den samt de felles foreningssidene 

ytterligere. 

sjon innehas gjerne av den i 

Kartverket som har fagansvaret 

for Norges administrative grenser. 

Grenseoppgang mot hvert av våre 

naboland foregår med 25 års 

mellomrom. Neste riksgrenseoppgang 

skal iverksettes i 2009 mot 

Sverige. 

Leica Geosystems leverandør 

til Ormen lange 

landmåleren full oversikt over stikningsdataene 

både numerisk og grafisk. 

Takket være et prosjekt som er 

kjørt mellom SKANSKA Norge AS, 

ViaNova og Leica Geosystems de siste 

18 månedene vil brukerne kunne eksportere 

ut hele veimodellen fra 

NovaPoint eller ViaNovas nye anleggspakke, 

direkte til Leica System 1200 

totalstasjon eller GPS. 

Roadrunner har fått overveldende 

mottagelse blant de største og viktigste 

aktørene i markedet og de bekrefter at 

dette er veien inn i fremtiden. 

Roadrunner ivaretar ALLE de krav 

som settes til moderne veistikking i 

Norge. Programmet gir i tillegg brukerne 

mulighet for full visualisering av 

geometri i felt. 

Retningslinjer for bruk av GAB 

Statens kartverk fastsatte 5. mai i år 

retningslinjer for bruk av opplysninger 

fra GAB-registeret. Bakgrunnen er 

Miljøverndepartementets forskrift om 

føring av GAB-registeret, fastlagt 26. 

Altakart på Internett 

FOTO: ALTA KOMMUNE/NIELS WESTPHAL 

Seksjonsleder Alf Waaler, oppmålingssjef Olav Olsen og avd.ingenør 

Svein Gunnar Barbo som har god grunn til å smile til journalisten 

fra Finnmark Dagblad. 

Tirsdag 11. mai ble Alta kommunens 

nye karttjeneste på internett 

lansert. Med denne nye og innholdsrike 

tjenesten tar Alta kom- 

ILLUSTRASJON: STATENS KARTVERK 

Nye beregninger utført av 

Statens kartverk viser at 

Norges areal har økt med 44 

kvadratkilometer – en økning 

på 0,1 promille. 

Beregningene er blant annet 

gjort etter ønske fra Statistisk 

sentralbyrå (SSB), som ved å 

utgi Statistisk årbok, er den 

viktigste brukeren av de nye 

dataene. 

Etter de nye beregningene 

har Norge økt til 323 

802 kvadratkilometer. 

I følge siste arealstatistikk 

fra 2003 

er Norges areal 323 

758 kvadratkilometer. 

Tallene er basert på 

Statens kartverks nyeste 

data i må 

lestokk 1:50 000 

juni i fjor. I forskriftens § 5 er det i 

femte ledd fastslått at Kartverket skal 

utarbeide bestemmelser for behandling 

av GAB-opplysninger som direkte 

eller indirekte kan innebære utleve- 

mune ett nytt og langt steg videre i 

å tilby flere og mer avanserte tjenester 

over nettet. I karttjenestene 

finner du avanserte grunnkart, fly- 

( N 5 0 

Kartdata) 

og databasen 

over 

kommunegrenser 

(ABAS). 

Begge datasettene 

er ansett 

for å være 

så gode at den 

nye arealstatistikken 

nå kan 

se dagens lys. I 

tillegg til landarealet 

er også 

Norges sjøareal 

ut til territorialgrensen 

beregnet 

(tolv nautiske mil 

fra og med 

1.1.2004). 

Det tidligere arealet er be- 

ring av personopplysninger til land 

utenfor det europeiske økonomiske 

samarbeidsområdet (EØS). Det er 

også et krav at bestemmelsene skal utarbeides 

i samsvar med Datatilsynets 

foto, plankart, temakart for friluftsliv 

og muligheter for å ta ut 

ditt eget situasjonskart når du skal 

bygge. Alt helt gratis. 

Karttjenesten, som du finner på 

www.alta.kommune.no , er lagt til 

rette av Norkart og driftes også fra 

Norkarts kontor i Sandvika, mens 

alle data i løsningen er etablert av 

kommunen selv. Tett oppunder 50 

kommuner har så langt valgt 

Norkart som leverandør for sine 

”kart på nett” løsninger. Det har 

vært en rask og positiv utvikling 

for kart på Internett, noe som også 

har medført at kommunene har 

lagt ekstra vekt på å ha gode data 

tilgjengelig. I dag når en disse dataene 

gjennom egne portaler og 

egne klienter, mens vi tror at i 

fremtiden vil kartdataene først og 

fremst nås som innebygde tjenester 

i mange forskjellige applikasjoner 

og internetttjenester. 

Norge er større enn vi trodde 

regnet fra analoge målinger 

på kart i målestokk 

1:50 000 og 1:100 

000. 43 prosent av landet er 

beregnet på grunnlag av eldre 

kart i målestokk 1:100 000. 

Grenseberegningene ble stoppet 

i 1984. Etter dette er det 

kun beregnet nye tall ved eksempelvis 

grensejusteringer 

og kommunesammenslåing. 

SSB har hatt et ønske om å ta i 

bruk oppdaterte arealdata i sin 

nye årbok. Statens kartverk 

har derfor jobbet for å få dataene 

på plass til utgivelsen. 

Tradisjonelt er det SSB som 

formidler disse tallene om 

Norge til brukerne, blant annet 

gjennom Statistisk årbok. 

retningslinjer. Det har vært registrert et 

behov for avklaring av bruk av GAB i 

kommunale foretak og andre virksomheter 

som utfører oppgaver for en 

kommune. 

Test av 

skinnegangen 

Jernbaneverket og Høgskolen i 

Gjøvik gjennomfører nå et prosjekt 

for å teste om satellittgeodesi 

er et egnet verktøy for å 

fastslå uønskede uregelmessigheter 

i skinnegangen på våre 

jernbaner. Det er Oppland 

Arbeiderblad som forteller at 

slik testing for tiden foregår på 

den nedlagte Valdresbanen. 

Fra Jernbaneverket deltar Jon 

Haugland. Fra Høgskolen i 

Gjøvik deltar noen landmålingsstudenter 

ledet av Georg Preiss. 

Formålet med det systemet er å 

kunne måle skinnenes posisjon 

med satellittmottakere. Dette vil 

være en mye raskere metode 

enn dagens idet jobben kan gjøres 

av bare én mann. 

Prosjektet startet i november i 

fjor og foregår over en jernbanestrekning 

på 5 kilometer. For 

testingen etableres det målepunkter 

plassert på søyler montert 

ved siden av skinnegangen. 

Det er i dag mulig å ta inn signaler 

fra 39 satellitter. Hvis metoden 

viser seg å være god nok for 

formålet, vil Jernbaneverket 

kunne spare millioner av kroner. 

Det ventes at noen resultater etter 

beregninger av måledataene 

vil foreligge i løpet av året, men 

om metoden er god nok, vet 

man ikke fullt ut før om flere år. 

Kanskje vil satellittgeodesien 

føre til at kaffen i større grad 

enn hittil vil forbli i koppen når 

man kjører tog. 

Livet – 

og døden 

Det forekommer meg at hvis 

du eller jeg må velge mellom 

to måter å tenke eller handle 

på, da burde vi huske på at vi 

skal dø, og prøve å leve slik at 

vår død ikke vekker glede i 

verden. 

JOHN STEINBECK 

POSISJON 9

TEKST: DIVISJONSDIREKTØR MAGNAR DANIELSEN, 

STATENS KARTVERK EIENDOM 

KONSEKVENSER AV SKARPSTILLINGEN 

PÅ EIENDOMSSIDEN 

De fleste som har fulgt med på hva som skjer i 

Kartverket i forbindelse med skarpstillingen, 

har fått med seg at distribusjonskanalene for 

våre kartprodukter ble endret fra 1. april 2004. 

Norsk Eiendomsinformasjon as viderefører 

distribusjonen av monopolproduktene. Produkter 

og tjenester som er konkurranseutsatt, er 

solgt til Ugland IT Group AS. I tillegg er 

Kartverkets egen kartproduksjon opphørt og 

vi kjøper nå disse tjenestene fullt ut fra private 

firma. 

Det mange neppe er klar over er at nedleggelsen 

av Kartverkets markedsrettede aktiviteter 

også berører eiendomsaktivitetene i 

Kartverket. Konsekvensene er begrensede, 

men bør nevnes. Den nå nedlagte 

Markedsdivisjonen i Kartverket laget en rekke 

standard- og spesialrapporter basert på data 

fra GAB-registeret. Kundegruppen bestod av 

statlige og kommunale virksomheter, mediebedrifter 

og privatpersoner. Disse rapportene 

er nå delt i to hovedgrupper, basert på hvem 

som er målgruppen. Statens kartverk Eiendom 

selv vil i fremtiden ta hånd om rapporter til offentlig 

sektor. Rapporter til det kommersielle 

markedet skal ivaretas av forhandlere etter avtale 

med Norsk Eiendomsinformasjon AS. 

TINGLYSINGEN TIL KARTVERKET 

10 POSISJON 

Det rører seg på eiendomssiden 

Overføringen av tinglysningsoppgavene fra de 

fem første tingrettene har så langt gått bra. 

Kartverket fører nå grunnboken for følgende 

rettskretser: Ringerike, Asker og Bærum, 

Sand, Holt og Nedenes. Totalt omfatter dette 

føringen av eiendommer i 14 kommuner. 

Ytterligere to rettskretser skal overføres før 

sommerferien 2004 (Nord-Gudbrandsdal og 

Eidsvoll tingretter). Det er et nitid planleggingsarbeide 

som ligger bak hele overføringen 

av tinglysingen fra domstolene. For å sikre at 

føringen ved Kartverket skal bli like bra som i 

domstolene, er det etablert et omfattende kvalitetssystem 

i Kartverket med detaljerte rutinebeskrivelser. 

Overføringsprosessen og føringen av dokumenter 

i Kartverket evalueres fortløpende og 

rutinene oppdateres etter hvert som man høster 

erfaringer. De som vil ha mer informasjon 

om tinglysingen i Kartverket kan gå inn på 

www.tinglysing.no. Nylig lanserte for øvrig 

Kartverket et eget emblem for tinglysingen i 

Kartverket som dere kan se av illustrasjonen. 

Matrikkelområdet i Kartverket vil også etter 

hvert få et eget emblem. 

BUDSJETTKUTT PÅ MATRIKKELOMRÅDET 

Statens kartverk er inne i en krevende omstillingsperiode 

i forbindelse med at ”skarpstillingen” 

skal gjennomføres i praksis. Etaten 

har knapt med midler til å dekke omstillingskostnadene 

i forbindelse med den kraftige 

nedbemanningen. Dette rammer også arbeidet 

på eiendomssiden. Sammenlignet med 2003 

har Statens kartverk 

Eiendom fått redusert sitt 

budsjett fra 47,0 til 41,6 

mill. kroner i 2004. Dette 

representerer en reduksjon 

på ca. 11 %. 

Matrikkelprosjektet er et av 

de områder som tross budsjettkutt 

er tilført økte ressurser 

i 2004. Totalt bruker 

Kartverket 12 mill. kroner 

på dette viktige prosjektet, 

som bl.a. har som oppgave 

å utvikle et nytt datasystem 

til erstatning for dagens 

Riks-GAB. Første versjon 

av systemet skal etter planen 

være ferdig utviklet 

innen utgangen av 2004, og 

går det slik vi håper skal 

systemet være implementert 

i operativ drift innen utgangen 

av 2005. 

KVALITETSANSVARLIG 

PÅ MATRIKKELOMRÅDET 

Tross slunkne budsjetter i 

en vanskelig omstillingsfase 

har Kartverket greid å 

fokusere på kvalitetsarbeidet. 

1. april 2004 tiltrådte 

Svenn Rune Systad som kvalitetsansvarlig på 

Matrikkelområdet. Han kommer fra en stilling 

i Kartverkets Markedsdivisjon som nå er nedlagt, 

der han var ansvarlig for salg av eiendomsdata. 

Svenn Rune har jobbet med eiendomsinformasjon 

i mer enn 20 år og kom til 

Kartverket i 1989. Han burde ikke bli arbeidsledig 

de neste 20 årene! Med den desentraliserte 

registerførerfunksjonen vi har i Norge i 

dag, med føring i 434 kommuner og et tilsvarende 

antall ulike praktiseringer av føringsinstruksen, 

sier det seg selv at han kan holde på 

en stund. 

Svenn Rune er optimist og blid av natur, og 

synes en slik utfordring er ”interessant”. Vi er 

stolt over å ha fått han på laget. Noe av det første 

han vil ta tak i er å følge opp de forslag til 

prioriteringer og metoder som en arbeidsgruppe 

under ledelse av Helge Onsrud i Statens 

Kartverk Eiendom har utarbeidet for heving 

av kvaliteten på spesielt viktige dataelementer 

i GAB. (Arbeidsgruppe for utarbeiding av 

kvalitetsstandard for GAB-data og forslag til 

tiltaksliste.) Dette arbeidet har involvert flere 

av de viktigste brukerne av GAB-data. Det er 

ingen hemmelighet at adressedata står høyt på 

tiltakslisten. Til daglig vil Svenn Rune ha sin 

arbeidsplass ved fylkeskartkontoret i 

Rogaland. 

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV OPPLYS- 

NINGER FRA GAB-REGISTERET 

Kartverket publiserte i mai 2004 retningslinjer 

for hvordan GAB-opplysninger kan distribue- 

res via Internett uten å komme i konflikt med 

personvernlovgivningen. Retningslinjene omhandler 

også opplysninger som skal distribueres 

til land utenfor EØS-området. I denne artikkelen 

skal noen hovedpunkter fra retningslinjene 

kort omtales. For mer utdypende informasjon 

vises til Kartverkets hjemmeside 

(www.statkart.no). 

Det er ingen begrensninger knyttet til behandling 

som skjer med samtykke fra den registrerte. 

Opplysninger som gjelder eiendommer 

eid av juridiske personer, kommuner eller 

staten, er heller ikke underlagt begrensninger 

etter personvernreglene. Følgende opplysninger 

omfattes uansett ikke av restriksjoner 

ved behandlingen: Eiendommens adresse, areal, 

etableringsdato, boligtype, adressenavn, 

postadresse, lokalisert i tett- eller spredtbebyggelse, 

valgkrets, skolekrets, kirkesogn, 

grunnkrets og bygningstype. 

Retningslinjene skiller mellom distribusjon 

til land innenfor EØS-området samt land og 

foretak godkjent gjennom Safe Harbor-avtalen, 

og til land/foretak utenom disse to kategorier. 

Dette er et viktig 

skille bl.a. ved 

henvendelser fra ambassader. 

Innenfor 

EØS-området kreves 

det registrering av 

brukere når GABopplysninger 

skal 

distribueres via 

Internett. Registreringen 

skal sikre at 

opplysningene bare 

når frem til personer 

som har anledning til 

å behandle opplysninger 

etter GABforskriften 

§§ 6 a)-d) 

eller g), dvs. til offentlig 

planlegging, 

saksbehandling og 

administrasjon, næringsvirksomhet 

og 

privat bruk etter særskilt 

hjemmel. 

DIGITALT EIENDOMSKART (DEK) OG 

OVERGANG TIL SOSI 3.4 

Med tanke på at et nytt matrikkelsystem skal 

kunne innholde matrikkelkart av god kvalitet, 

er det en prioritert oppgave å få lagt dagens 

DEK over på SOSI 3.4-format. Statens kartverk 

Eiendom har derfor bedt alle fylkeskartkontorene 

bistå i arbeidet med å få dette til. 

Arild Grønsberg ved fylkekartkontoret i 

Møre og Romsdal er – som oppdragsansvarlig 

for DEK i Kartverket - en sentral person i dette 

arbeidet. Han har fått med seg en gruppe 

bestående av nøkkelpersonell ved andre fylkeskartkontor 

for å få gjennomført dette viktige 

arbeidet. Alle fylkene har meldt inn status 

for arbeidet pr. 1. mai 2004 og det er foreløpig 

ikke noe som tyder på at overgangen ikke vil 

bli gjennomført i løpet av 2004. Samtidig med 

overgangen til objektorientert koding, har 

gruppen plukket ut noen kvalitetssjekker som 

datasettene bør gjennomgå. Bakgrunnen for 

dette er bl.a. at ”nye” NGIS stiller større krav 

til topografi enn tidligere. Overgangen til 

SOSI 3.4 omfatter således ikke bare selve omkodingen, 

men også en kvalitetskontroll og 

nødvendig kvalitetsheving av de mangler og 

feil som er i basen. Dette prosjektet gjennomføres 

derfor i et nært samarbeid mellom 

Kartverket og kommunene, samt i noen grad 

også med de private programleverandørene. 

INTERNASJONAL VIRKSOMHET 

Kartverket har i år et større internasjonalt engasjement 

enn noen gang på eiendomssiden. 

Vi er inne i prosjekter i flere land, de fleste på 

Balkan: Kroatia, hvor vi bistår med å etablere 

kapasitet til å lage elektroniske eiendomskart 

og registrere offentlig eiendomsområde i 

strandsonen. Kosovo, hvor vi bistår med å 

etablere matrikkel, grunnbok og eiendomskart 

samt institusjoner. Romania, hvor vi er inne 

med rådgiving i forhold til tinglysing og kataster. 

Serbia, hvor vi bistår Verdensbanken 

med å starte et prosjekt som gjelder etablering 

av eiendomsregister. 

Vår oppgave er for det vesentlige å utøve bestiller 

og kontrollerfunksjoner. Vi setter prosjektene 

ut på anbud, leier inn prosjektledere 

og følger opp sluttresultatene. Totalt beløper 

våre engasjementer seg til 19,5 mill kroner, 

hvorav det meste altså brukes til kjøp av tjenester 

fra privat sektor. 

For tiden arbeider Statens Kartverk med å 

etablere et internasjonalt senter for eiendom 

og utvikling i samarbeid med Hernado de 

Sotos institutt i Peru. Fra mitt ståsted fremstår 

arbeidet med sikker rett til eiendom som et av 

de viktigste områdene vi kan bidra. Det å gi 

Artikkelforfatteren Magnar Danielsen 

folk bevis på at de har rett til bolig eller grunn 

er første stedet på vei til sosial og økonomisk 

vekst. Hernando de Soto i Peru har påvist dette 

gjennom sin tenkning og sine bøker, hvilket 

for øvrig har gjort at han nå er nominert av 

Times Magazine som en av verdens 100 mest 

innflytelsesrike personer. 

Miljøvernminister Børge Brende avsluttet 

nylig sin periode som leder for FNs kommisjon 

for bærekraftig utvikling. Statsråd Børge 

Brende har bidratt til å gi kommisjonen større 

politisk tyngde og oppmerksomhet, og det i en 

periode hvor det meste handler om å bekjempe 

terrorisme. For oss på 

eiendomssiden er det 

interessant at sikker rett 

til eiendom - secure tenure 

er en prioritert oppgave 

for kommisjonen. I dag 

bor hver 6. beboer på jorden 

i slum, og dette vil antakelig 

øke. Folk i slummen 

har ingen adresse, 

eier ingen ting, er rett og 

slett ikke en del av det 

formelle, vanlige samfunnet. 

I sin oppsummering påpekte 

Brende at det må 

gjøres noe med dette. 

Verdensbanken publiserte 

for kort tid siden en 

undersøkelse der ble det 

konkludert med at Norge 

(og Sverige) sannsynligvis 

har det enkleste eiendomssystemet 

i verden. I Norge kan en eiendomsoverdragelse 

skje på én dag. Til 

sammenligning tar det 67 dager i India og 250 

dager i Nigeria. Hernando de Soto har påvist 

at det kan ta så mye som 17 år å gjennomføre 

en eiendomstransaksjon i Egypt hvis man 

skulle følge alle reglene. 

Jeg fikk for få dager siden en invitasjon til å 

delta på et seminar i forbindelse med at Kina 

skal utvikle sine eiendomssystemer. 

Sannsynligvis vil se en gradvis utvikling, hvor 

de områdene hvor utenlandske kapitalkrefter 

vinner innpass først formaliserer eiendomsretten. 

Vekstpotensialet for konsulentbransjen i 

vesten kan være stort. Norske bedrifter med 

kompetanse på eiendomssystemer bør følge 

nøye med i tiden fremover. 

POSISJON 11

12 POSISJON 

GEONORGE 2004 GEONORGE 2004 

Vurdering av Kartkonkurransen på GeoNorge 2004 

Publikums vinner: Dovrefjell sett fra satellitt 

Årets kartkonkurranse på GeoNorge 2004 hadde 16 deltakere, alle analoge 

produkter. Fagjury: Jan Terje Bjørke, Forsvarets forskningsinstitutt, 

Kristoffer J. Kristiansen, Statens kartverk og Karsten Lien, Statens kartverk 

(sekretær). Utstillingen inneholdt kart i kategoriene Turkart, 

Topografiske kart, Atlas, Geologiske kart, Satellittbildekart og 

Kommuneplaner. 

TURKART VEGÅR (5 KARTBLAD); Vegårshei 

kommune 

Generelt kan det sies om turkartene at de har fått en 

mye mer likeartet kartografi enn tidligere. Vi tar det 

som et tegn på at de tilbakemeldingene vi har gitt de 

siste årene har båret frukter. Lesbarheten for brukeren 

styrkes når kart fra ulike produsenter har tilnærmet 

ens kartografi. 

Oversiktskartet for Vegår (1:35 000) kunne med fordel 

hadde samme dybdeinformasjon som detaljkartene 

i 1:15 000. Disse er tiltalende med blå dybdeinformasjon 

i vannene. Dette står fint mot den svake 

gule landtonen. 2-meters dybdekurve i rød farge gir 

tydelig informasjon om de grunneste områdene. På 

Vegår-kartene hadde det vært ønskelig at det var 

masket ut under symbolene, slik at bakgrunnskartet 

ikke forstyrret lesbarheten av disse. I noen tilfeller 

har det vært problemer med å finne god plassering 

av symbolene. Dette problemet ville blitt redusert 

dersom færre symboler hadde blitt plassert sammen. 

Det er også en del uheldige kollisjoner mellom stedsnavn 

og annen kartinformasjon. Stedsnavn kunne 

vært bedre presentert i flere skriftstørrelser og plasseringen 

forbedret. 

GEOBOX NORWAY (3D-KART); 

A/S Salten Kartdata 

Kartet over Norge er i målestokk 1:7 500 000 og er et 

tiltalende relieffkart med topografisk informasjon 

som en bokstavelig kan ta og føle på. I tillegg er det 

presentert en del faktatall om Norge. Kartet kan kalles 

tredimensjonalt og høydeforholdene er preget inn 

i materialet det er laget av. Kartet ligger elegant pakket 

i en eske med konfekt der hver konfektbit er pakket 

inn i delikate omslagsbilder. Et artig og kreativt 

tiltak som trolig vil slå godt an blant turister og andre 

konsumenter. 

GEOLOGISK KART B8G 

ST. JONSFJORDEN (1:100 000); 

Norsk Polarinstitutt 

Et vakkert geologisk kart. Kartet er tiltalende som 

geologiske kart som oftest er. Standard tegnforklaring 

med internasjonal fargebruk setter sine begrens- 

ninger for variasjon i kartografien. Geologiske kart 

er en krevende produksjon med utrolig stor detaljrikdom 

og informasjon. Om noe skulle forbedres, måtte 

det være at symbolet for morene 

Ble bedre synlig. Tettere, mindre og mørkere prikker 

kan være en løsning. 

TOPOGRAFISK KART SVALBARD, 

JUBILEUMSUTGAVE; 

Norsk Polarinstitutt 75 år i 2003 

Et flott kart over Svalbard i målestokk 1:1 mill. Litt 

friskere farger hadde gjort kartet enda mer tiltalende. 

Vi synes fargene er lik tidligere utgaver av kartet. 

Jubileumsutgaven hadde fortjent et fargemessig løft 

på landinformasjonen. Den burde også hatt samme 

dybdeinformasjon på havområdene som kartet i 1:2 

mill. 

TOPOGRAFISK KART SVALBARD, MÅLESTOKK 

1:2 000 000; 

Norsk Polarinstitutt 

Omtrent samme kartet som det ovenfor, bare i annen 

Beste kart på GeoNorge 2004 (publikums avstemming) 

Plass Deltager Tittel Stemmer 

1 Geodatasenteret AS Dovrefjell sett fra satellitt (satellittbilde fra SPOT5, drapert over digital terrengmodell) 11 

2 Ugland IT Group AS Store Norgesatlas (atlas + plott) 8 

3 Asplan Viak AS Turkart for Groruddalen 6 

4 Ugland IT Group AS Turkart Vang i Valdres 1:50 000 5 

Ugland IT Group AS Turkart Holleia – Krokskogen1:50 000 5 

6 A/S Salten Kartdata GeoBox Norway (3D-kart 1:7 500 000) 4 

Norsk Polarinstitutt Geologisk kart B8G St. Jonsfjorden (1:100 000) 4 

8 Norsk Polarinstitutt Topografisk kart 1:1 000 000 Svalbard, Jubileumsutgave 3 

Geodatasenteret AS Dovrefjell sett fra satellitt (satellittbilde fra SPOT5) 3 

Asplan Viak AS Kommuneplan for Kongsvinger kommune 3 

11 Vegårshei kommune Turkart Vegår (5 kartblad) 0 

Norsk Polarinstitutt Topografisk kart 1:2 000 000 Svalbard 0 

Ugland IT Group AS Veiatlas Norge 0 

Ugland IT Group AS Turkart Oslo Østmark1:50 000 0 

Statens kartverk Skien Turkart Skien øst 1:25 000 0 

Asplan Viak AS Turistkart over Øystre Slidre kommune og omland 0 

målestokk (1: 2 mill.). Dybdelag på havområdene i 

blå farger gir kartet et tiltalende utseende. Hendig 

format. 

DET STORE NORGESATLAS 

(KUNNSKAPSFORLAGET); 

Ugland IT Group AS, Hønefoss 

Her har vi et meget tiltalende produkt. Fagjuryen har 

kåret dette produktet til årets vinner. 

Begrunnelsen for dette valget er klar og ryddig kartografi, 

god lesbarhet og ny kartografi med lekkert 

fargevalg på relieffet og ny fjellskygge. Dette gjelder 

både kartene i målestokk 1:225 000 og oversiktskartene 

i 1:700 000. 

VEIATLAS NORGE; 


Kartene i Veiatlaset er oversiktlige med fokus på veisystemet. 

Fargebruken er tiltalende og innholdet er 

ryddig. Veiboken har en meget praktisk innbinding 

med spiralrygg. Dette letter bruken ved at den kan 

ligge oppslått. 

TURKART VANG I VALDRES 1: 50 000; 


Et stort område i målestokk 1: 50 000 er oppnådd, 

ved å bruke deler av tekstsiden også til kart. Lokale 

skrive- og uttalemåter er brukt i stedsnavnene på 

kartet. Turkartene er som nevnt ovenfor blitt mer likeartet 

i kartografien enn tidligere. Et standard godt 

og lesbart turkart i turkartserien til tidligere Statens 

kartverk, nå Ugland IT Group. 

TURKART HOLLEIA - KROKSKOGEN 1: 50 

000; 


Et standard, godt og lesbart turkart i turkartserien til 

tidligere Statens kartverk, nå Ugland IT Group. 

Kartet dekker et stort utfartsområde både øst og vest 

for Tyrifjorden. Fjorden er blikkfanget med dybdein- 

formasjon i passende blå fargetoner 

Dybdeinformasjonen er levert av Norges vassdragsog 

energidirektorat (NVE). 

TURKART OSLO ØSTMARK 1: 50 000; 


Et standard godt og lesbart turkart i turkartserien til 

tidligere Statens kartverk, nå Ugland IT Group. 

Kartet dekker et stort utfartsområde sør for aksen 

Oslo- Lillestrøm. Den nye kartografien på Norge 1: 

50 000 med bl.a. svak oransje farge på tettbebyggelse 

gjør at gater og veier kommer godt fram. Et tiltalende 

turkart. I likhet med Tyrifjorden kunne 

Øyeren hatt dybdefarger. 

TURKART SKIEN ØST 1: 25 000; Statens 

kartverk Skien 

Et standard godt og lesbart turkart i turkartserien. 

Kartgrunnlaget er framskaffet ved Statens kartverk 

Skien og den detaljerte målestokken i 1: 25 000 gir 

en mengde informasjon til brukerne. Vi synes imidlertid 

at bebyggelsen dominerer over det øvrige turkartinnholdet. 

En visuell forbedring her vil gjøre 

kartet mer tiltalende som turkart. Bygningssymbolene 

burde hatt mye tynnere avgrensningsstrek 

DOVREFJELL SETT FRA SATELLITT (SATEL- 

LITTBILDE SPOT 5); 

Geodatasenteret AS, Arendal 

Et vakkert produkt, som fagjuryen gjerne henger på 

veggen. Ved at lyset kommer nedenfra, oppstår det 

en pseudoeffekt (høyder ”går innover” i kartet og daler 

”kommer ut”) dersom kartet betraktes med nordpilen 

opp slik det henger i utstillingen. Ved å snu 

kartet får vi korrekt visuell virkning. 

KOMMUNEPLAN FOR KONGSVINGER KOM- 

MUNE: 

Asplan Viak AS 

Tiltalende kart med standard fargebruk for plankart 

Antall avgitte stemmer: 52 

presentert på en oversiktlig måte. Detaljerte områder 

er vist i egne forstørrete vignettkart. Juryen mener 

den mørke grønne fargen kunne vært lysnet noe. 

DOVREFJELL SETT FRA SATELLITT (SATEL- 

LITTBILDE SPOT 5, DRAPERT OVER DIGITAL 

TERRRENGMODELL): 

Geodatasenteret AS, Arendal 

Et vakkert skråbilde eller 3D-bilde av Dovrefjell. 

Her er ikke problemer med pseudoeffekten som i 

foregående kart. Dette satellittbildekartet ble valgt til 

beste kart av deltagerene på konferansen. Det gjør 

seg også svært godt på veggen. 

TURKART FOR GRORUDDALEN: 


Å lage godt lesbare turkart i tett befolkede - og bebygde 

områder er en stor utfordring. Her er mye informasjon 

som skal presenteres og vi mener at her 

har de lyktes godt. Noen ganger kan det være vanskelig 

å finne hvor på kartet de ulike turalternativer 

er. Dette kan forbedres ved å anvende små vinduer, 

der kun enkelte tema som for eksempel pilegrimsstien 

og historiske veier vises. Det er da lettere å gå tilbake 

til hovedkartet for å finne disse. Spesielt var det 

vanskelig å finne historiske veier (vist ved brune 

prikker) når disse falt sammen med røde veier. 

Enkelte stedsnavn i brun farge gjorde at kartet ble 

godt lesbart. Totalt sett et veldig fint turkart. 

TURISTKART OVER ØYSTRE SLIDRE 

KOMMUNE OG OMLAND: 


Et standard turkart. Det utstilte plottet yter vel ikke 

kartografien full rettferdighet, men tettbebyggelsen 

(svart farge) på Beitostølen ble visuelt for tung. Det 

hadde vært bedre med et tetttstedsraster for dette området 

i stedet for å vise hver enkelt hytte. 

POSISJON 13

-NYTT 

Tips oss om nyheter og reprotasjer: 

Telefon: 32 12 31 66 

Faks: 32 12 06 16 

E-post: geoforum@geoforum.no 

Det er alltid artig å lese fagrelatert stoff skrevet 

av ikke fagkyndige skribenter. Skulle du 

komme over noe, klipp det ut og send det til 

Posisjon. 

Sommerjobb 

til geomatikkstudenter? 

HiG har 13 studenter 2. klasse 

og 9 studenter i 1. klasse i det 

treårige geomatikkstudiet. 

Mange av disse vil gjerne ha 

en relevant sommerjobb! 1 kl. 

studentene kan mye landmåling, 

og 2. kl. studentene har 

også mye GIS og GPS i tillegg. 

De avslutter sine prosjekter 

10. juni, så de som kan 

bruke en student i sommer bes 

ta kontakt med oss på mail: 

dag.norberg@hig.no ! Vi håper 

godt motiverte studenter 

kan få lærerike sommerjobber 

i gode fagmiljøer! 

DAG NORBERG 

Kommunesamarbeid 

Ifølge Østlendingen er kommunene 

Tynset, Tolga og 

Alvdal på full fart mot et tettere 

samarbeid. I et fellesmøte 

24. mai i Tynset rådhus talte 

de tre ordførerne, Dag-Henrik 

Sandbakken, Marit Gilleberg 

og Svein Borkhus, varmt for å 

samle kreftene. Knapt en av 

de 61 kommunestyrerepresentantene, 

som var til stede, protesterte. 

Møtet var historisk av 

den grunn at de tre kommunestyrene 

aldri før har vært samlet. 

I en rapport går alle de tre rådmennene 

inn for at et samarbeid 

bør iverksettes fra årsskiftet 

2004/2005. Det er klart 

at Tynset vil huse en felles næringsavdeling 

og ta seg av 

plan- og byggesaker 

Det er bred enighet om at et 

slikt kommunesamarbeid både 

vil skape et større fagmiljø og 

gjøre at kommunene lettere 

kan møte krav fra staten. 

14 POSISJON 

Kommunesammenslåing på nett 

I løpet av august lanserer de sju Follokommunene 

nettstedet folloportalen.no. 

Nettstedet skal være felles for 

alle kommunene i regionen og er først 

og fremst beregnet på innbyggerne i 

Ny laser-avstandsmåler 

Leica Geosystems introduserer en ny håndholdt 

laser-avstandsmåler med trådløs kommunikasjon. 

Leica Geosystems har introdusert en ny toppmodell 

i DISTO-serien av håndholdte laser-avstandsmålere, 

DISTO Plus. Av nyhetene på den nye modellen 

kan spesielt nevnes trådløs datakommunikasjon 

med Bluetoothâ-teknologi, målenøyaktighet ± 1,5 

mm, innebygd sikte for måling i dagslys og innebygd 

libelle for vatring. Instrumentet er brukervennlig 

og har enkel betjening. Rekkevidden er opp 

til ca. 100 m, med refleksplate ca. 200 m. I tillegg 

til å måle avstander samt beregne areal og volum 

har den en rekke praktiske hjelpeprogram. 

Det følger med gratis program PlusDraw og 

PlusXL for lomme-PC (PDA). Man kan da for eksempel 

ved oppmåling av rom tegne 2D-skisser på 

lomme-PCen og overføre målingene trådløst fra 

DISTO Plus, for siden enkelt å overføre dataene videre 

til PC for bearbeiding. Tilsvarende med 

PlusXL kan måledataene behandles videre i Excel 

regneark. 

Norgeodesi AS har fått agenturet 

på BPS (Bucket Position System) 

fra den kanadisk/finske produsenten 

Axiomatic Technologies. 

Axiomatic har utviklet en ny generasjon 

”CAN Bus”-sensorer, 

som er betydelig raskere og mer 

robuste enn dagens generasjon. 

Det nye systemet kan tilby: 

Miljøverndepartementet har vedtatt 

ny forskrift om kart og stedfestet 

informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen. 

Den trer i 

kraft 1. juli 2004. Samtidig blir et 

kapittel om kartverk i forskrift 

om krav til byggverk (TEK) opphevet. 

Den nye forskriften gjelder blant 

annet kartgrunnlag, plankart og 

digitale data. Kommunene får 

hjemmel til å pålegge den som 

kommunene. Det forutsettes at nettsidene 

skal fungere som et elektronisk 

servicetorg, hvor man kan finne informasjon 

om offentlige tjenester, næringsutvikling 

og frivillige organisa- 

1. Nyeste ”CAN Bus”-teknologi i 

maskinsensorene. 

2. Sylskarp grafisk maskinskjerm 

med god betjening for føreren. 

3. 3D-kjøring med Anmask-programmet 

mot GPS og ATS totalstasjon. 

4. 2D-kjøring med fjernstyring av 

Trimbles nyeste 2-fallslaser. 

Ny forskrift 

fremmer planforslag å skaffe supplerende 

geodata som er nødvendige 

for å ta stilling til forslaget. 

Med hjemmel i forskriften kan 

kommunene også kreve at forslagstiller 

leverer digitale data på 

nærmere bestemte vilkår. Utveksling 

av digitale data og digitale 

dokumenter skal skje i henhold til 

nasjonal eller tilsvarende internasjonal 

standard, eller etter avtale. 

Forskriften er fastsatt med hjem- 

sjoner. Byggesaksbehandling vil utgjøre 

en viktig del av folloportalen. 

Allerede nå kan man logge deg inn på 

www.folloportalen.no. 

Norgeodesi med nytt agentur 

5. Utbyggbar for helautomatisk 

kjøring med Anmask. 

Axiomatic Technologies er en betydelig 

produsent av sensorsystemer 

til gravemaskin-leverandører, 

spunthammer-systemer, borerigger 

og militære applikasjoner. 

mel i plan- og bygningsloven § 5 

og § 6. I et eget dokument er det 

gitt veiledende merknader til forskriften. 

Kapittel II Kartverk i forskrift om 

krav til byggverk (TEK) blir opphevet 

når den nye forskriften trer i 

kraft. 

Les mer: 

http://planlegging.no/regelverk/r 

undskriv/022041-200005 

Underlig råd i navnesak? 

Statens navnekonsulenter har gitt et 

råd til Borg bispedømmeråd. De mener 

at Soli kirke i Sarpsborg kommune 

skal endre navn til Solli kirke. Striden 

om det skal hete Soli eller Solli har på- 

NRK vant pris 

FOTO: VEGARD SKJEFSTAD, NRK 

Teknologisjef Bjarne André Myklebust mottar prisen på vegne av 

NRK 

NRK vant tirsdag 11. mai 

”Mobile Messaging”-prisen for 

beste bruk av interaktivitet på 

15 sprekinger 

fra Geodata 

AS slo til 

under vårens 

vakreste eventyr. 

Til tross 

for at enkelte løpere 

ble synlig 

overrasket over at 

gode kolleger kom 

til vekslingsfeltet 

langt foran skjemaet, 

tok Geodata en solid før- 

gått i flere år. Både Sarpsborg kommune 

og Tune historielag gikk for 

noen år siden inn for at navnet skulle 

være Solli, men hevder nå at det skyldes 

en misforståelse. De har snudd og 

konferansen Global Messaging 

2004 i London. NRK leverer bidrag 

for bruk av SMS-posisjone- 

Geodata satset og vant! 

steplass i klasse ”Miksede mosjonslag” 

i årets Holmenkollstafett. 

På laget løp: Atle Gerhardsen, 

Roy Kristiansen, Robert Sørlie, 

Geir Atle Tømmerås, Erlend 

Råheim, Sigmund Dehli, Anders 

Østmoe, Even Dagfinrud, Trude 

Ødegård, Martin Bjørkenes, Hans 

Trøan, Endre Stokseth, Arleen 

Engeset, Lars Inge Arnevik og 

Kate Bergersen. 

Merknad: Selv om noen av lø- 

vil at Soli skal bli det offisielle navnet. 

Navnekonsulentene snur imidlertid 

ikke. De holder på Solli, og mener at 

navnet kommer av “sol” og “li”. 

Lokalt mener man at navnet kommer 

ring i programmet Standpunkt. 

Når seerne kommer med SMSinnspill 

til programmet, får programlederne 

samtidig vite hvilken 

kommune avsenderne befinner 

seg i, noe som kan gi merverdi i 

TV-diskusjonen. 

Norge er blant de fremste landene 

i verden på innovasjon og bruk av 

GSM-posisjonering. Grunnen til 

dette er at både Telenor og 

NetCom, som eier de to utbygde 

mobilnettene, har vært tidlig ute 

med å gjøre posisjoneringssystemene 

tilgjengelige for kommersielle 

aktører, som dermed kan nå 

100% av abonnentene. 

I dag leverer aktører både nytteog 

underholdingstjenester basert 

på GSM-posisjonering. Nøyaktigheten 

varierer avhengig av hvor 

man befinner deg i landet, fra ca. 

200 meter i byer til flere kilometer 

i grissgrendte strøk. 

- Dette viser at telekombransjen 

nå virkelig ser verdien av god mobilbasert 

interaktivitet mot TVskjermen. 

Norge ligger langt 

fremme her, sier Bjarne André 

Myklebust som er teknologisjef i 

NRKs utviklingsavdeling. Han 

mottok prisen for NRK. 

Den tekniske løsningen er utviklet 

av NRKs utviklingsavdeling i 

samarbeid med Teletopia og 

Geodata. Den prestisjefulle prisen 

ble delt ut av SMS & Mobile 

Messaging Association. 

perne ble synligoverrasket 

over lagets 

raske 

avansement 

gjennom løypa, 

er Posisjons 

redaktør ikke forundret, 

når vi ser på 

lagets mange sterke 

orienteringsløpere. 

fra et fjordnavn og stammer fra “blaut 

botn”. Vi kan konstatere at Statens 

kartverk i denne saken er uskyldig; det 

er ikke etatens bord. Det er bispedømmerådet 

som tar avgjørelse i saken. 

Kartmuseets 

venneforening 

stiftet 

I et møte på 

Kartverket 

26. mai ble 

N o r s k 

Kartmus 

e u m s 

Venne-fore 

n i n g 

(NKMV) 

stiftet. Formålet med venneforeningen 

er å bidra til å ta 

vare på dokumenter og gjenstander 

som representerer 

Kartverkets, kartfagenes og 

geodesiens historie og utvikling. 

Foreningen skal også bidra 

til informasjon om 

Kartverket og utviklingen 

innen kartrelaterte områder. 

NKMV skal bistå i 

Kartmuseets driftsoppgaver, 

som administrasjon, innsamling, 

registrering og framvisning 

av historisk materiale og 

bevaring og vedlikehold av 

gjenstander og annen historisk 

dokumentasjon. 

Medlemskap i NKMV er åpen 

for alle med interesse for 

Kartverkets og kartfagenes 

historie. Årskontingenten ble 

satt til kr. 100,-, så her er det 

bare for historisk interesserte 

å melde seg inn. 

Det første styret i NKMV ble 

Bjørn Geirr Harsson (leder), 

Sigurd Huseby og Karsten 

Lien med Ellen Gilhuus og 

Torbjørn Paule som varamedlemmer. 

Livet 

Hva er vel livet, 

et pust i sivet, 

som synker ned. 

Et spill av krefter, 

som higer efter 

en evighet. 

ADAM OEHLENSCHLAGER 

POSISJON 15

16 POSISJON 

GEONORGE 2004 GEONORGE 2004 

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2004 

GeoForums representantskapsmøte 2004 ble holdt onsdag 5. mai på 

Rainbow Hotel Arena, Lillestrøm, i tilknytning til GeoNorge 2004. 

Styreleder Michael Pande-Rolfsen åpnet møtet og ønsket velkommen. 

Styremedlem Thorleif Krøgli ble valgt til ordstyrer og daglig leder 

Torbjørn Paule til referent. 

Nyvalgt styreleder: Terje Midtbø fra NTNU 

VALG 

Både lederen Michael Pande-Rolfsen, 

nestlederen Kari-Birgit Lien og styremedlem 

Brede Gundersen hadde frasagt seg 

gjenvalg. Terje Midtbø, NTNU, ble valgt til 

ny styreleder. Olbjørn Kvernberg, Geodata 

AS, ble valgt til nestleder. Thorleif Krøgli, 

Larvik kommune, ble gjenvalgt som styremedlem. 

Nye styremedlemmer ble Tor 

Olav Almås, Norconsult Informasjonssystemer 

AS (NOIS), Liv Iversen, Statens 

kartverk, og Ivar Sandvik, Gjøvik kommu- 

ne. Etter valgene har GeoForums styre følgende 

sammensetning: 

Terje Midtbø, NTNU (leder) - vara Dag 

Norberg, HiG, Olbjørn Kvenberg, Geodata 

AS (nestleder) - vara Terje Grastveit, C- 

Map, Liv Eggen, Trondheim kommune - 

vara Trude Andreassen, AS Salten 

Kartdata, Thorleif Krøgli, Larvik kommune 

- vara Arnt Eide, Mjøsnett AS, Tor Olav 

Almås, NOIS - vara Nils Karbø, NIJOS, 

Liv Iversen, Statens kartverk - vara Karen 

Tone Lie, Statens kartverk, Ivar Sandvik, 

Gjøvik kommune - vara Ole Ingvald 

Botten, Bodø kommune. 

Som kritiske revisorer ble valgt Tor 

Valstad, Oslo kommune (gjenvalg) og 

Torleif Algerøy, Norkart (ny). 

Det ble gjenvalg på fagrevisor; ADCom 

Data Ringerike AS, v/ Kjell Erik 

Magnussen. 

Valgkomité ble Einar Hulbak, Modum 

kommune (gjenvalg), Mona Trötscher, 

Bravida Geomatikk AS (gjenvalg), og Kari- 

Birgit Lien, Vang kommune (ny). 

REVIDERT REGNSKAP FOR 2003 

GeoForum hadde i 2003 et godt år med et 

resultat på kr. 644 264. Hovedårsakene er 

innsparinger samt gode resultater av kurs 

og konferanser, særlig på slutten av året. 

Egenkapitalen per 31.12.2003 var kr. 588 

217. Regnskapet ble enstemmig godkjent. 

KONTINGENTER 

Verken kontingentene for personlige medlemmer 

(kr. 340) eller støttemedlemmer 

(kr. 3000) ble endret. 

ARBEIDSPROGRAM FOR 2004 

Det framlagte forslaget til GeoForums arbeidsprogram 

for 2004 ble enstemmig vedtatt. 

STYRETS VEDTATTE BUDSJETT FOR 2004 

GeoForums budsjett for 2004 var vedtatt av 

styret umiddelbart etter lederkonferansen 

primo desember 2003. Budsjettet ble lagt 

fram av styrets leder, som også framla en 

foreløpig prognose for 2004 på bakgrunn 

av tallene for GeoNorge 2004. Forutsatt at 

de andre budsjettforutsetningene blir oppfylt, 

ser det ut til at GeoForums årsresultat 

vil bli ca. kr. -200 000. Egenkapitalen ved 

årsskiftet 2004/2005 vil da bli ca. kr. 385 

000. 

Det framkom en del synspunkter på 

GeoNorge 2004, som arrangementets styringsgruppe 

og GeoForums styre vil ta med 

seg i sine evalueringer av arrangementet. 

Styrets budsjett ble tatt til etterretning. 

AVSLUTNING 

Den nyvalgte lederen Terje Midtbø avrundet 

møtet. Han takket de avtroppende styremedlemmer 

og ga blomster til den avgående 

styrelederen, Michael Pande-Rolfsen. 

Nasjonal strategi 

for kunnskapsbasert 

økonomi 

Det første foredraget på GeoNorge 2004 ble holdt av Markku Markkula, 

en riktig kanon fra Finland. Han snakket om en nasjonal strategi for å 

oppnå et virkelig kunnskapsbasert samfunn og ditto økonomi. 

TEKST: TORBJØRN PAULE 

Markkula er for tiden direktør for Livslangt 

læringsinstitutt Dipoli ved Helsinki teknologiske 

institutt. I perioden 1995 – 2003 var han 

medlem av det finske parlamentet hvor han 

satt i Komiteen for framtiden og Komiteen for 

vitenskap, utdanning og kultur. I 2001 var han 

president for European Parliamentary 

Technology Assessment Network (EPTA). 

Han er også styreformann i Det finske informasjonsselskaps 

utviklingssenter og styreformann 

i Den finske sivilingeniørforening. 

Markkula kom inn på nødvendigheten av å utvikle 

et kunnskapsbasert samfunn. Når målet 

er å øke kvaliteten av vårt arbeid og gi oss tilbake 

investeringene, må vi forstå følgende 

paradigmeskifte: 

En organisasjon er ikke lenger et fast system, 

slik man har oppfattet det tidligere. 

Når man fokuserer på verdier, må det være 

på kunnskapsprosesser, som hele tiden er i 

forandring: 

1) Prosesser er samvirkende over faglige 

grenser (shared knowledge reality). 

2) Prosesser er basert på sterke mentale 

nettverk med felles formål (strategic partnerships). 

3)I stadig større grad opererer nettverkene 

praktisk talt med felles metoder for å administrere 

kunnskap. 

Dette betyr særlig dramatiske endringer av 

arbeidskulturen og virkemidler knyttet til utførelsen 

av oppgavene. 

Overgangen fra et industrielt samfunn 

gjennom et informasjonssamfunn til et samfunn 

basert på kunnskap og forståelse byr derfor 

på store utfordringer for både enkeltmennesket 

og samfunnet som helhet. Ønskede resultater 

kan bare oppnås gjennom definert 

hardt arbeid samt klare visjoner og mål. Det er 

samfunnets ansvar å skape gunstige betingelser 

og et inspirerende miljø slik at de påkrevde 

endringer kan finne sted. Hver og en 

av oss må bygge en sterk individuell utdanningsbakgrunn 

for livslang læring. 

Ifølge den finske regjeringens framtidsrapport 

av 1998 vil den eneste basis for Finlands suksess 

være innbyggernes kompetanse, dyktighet 

og ekspertise. Regjeringen definerte spesielt 

følgende tre strategier: 

1. Vedvarende øke ressurser tilgjengelig for 

forskning og utvikling fra år 2000 og samtidig 

gjennomføre tiltak for å øke utbyttet av 

slike investeringer. 

2. Lede overgangen til et informasjonssamfunn 

ved å søke rollen i EU som ”laboratorium 

for informasjonssamfunnet” og bruke 

informasjonssamfunnet som et verktøy for 

å øke Finlands humane og sosiale kapital. 

3. Innføre et system for livslang læring og 

oppmuntre til en styrking av dyktighet og 

mobilitet gjennom hele livet knyttet til forretningslivet, 

utdanning, administrasjon og 

personlig utvikling. 

Markkula kom inn på de fundamentale faktorene 

for en kunnskapsbasert økonmi, som han 

definerte slik: 

1. Kreativitet og innovasjon er drivkreftene. 

2. Bruk av effektive nettverk er en måte å skape 

felles kunnskap blant både enkeltindivider 

og organisasjoner. 

3. Å øke intellektuell kapital er arbeidsorganisasjoners 

viktigste verdigrunnlag. 

4. Administrasjon basert på kunnskap og å anspore 

til livslang læring er fundamentet for 

å bygge et konsept for en ”lærende” organisasjon. 

5. Veien til framtidig økonomisk suksess er 

stadig mer bygd på nasjonale innovasjonssystemer 

med spesiell vekt på målrettet regional 

innovasjonspolitikk. 

6. Å øke investeringene til forskning og utvikling 

spiller en avgjørende rolle i overordnet 

politisk sammenheng. 

Som et apropos til det siste punktet, dokumenterte 

Markku Markkula at Norge blant 

sammenlignbare land ligger på en jumboplass 

når det gjelder investeringer på forsknings- og 

utviklingområdet. Han mente at det er lite visjonært. 

Med et sideblikk til våre oljeinntekter 

stilte han følgende spørsmål: ”What have you 

done with all your money?” 

POSISJON 17

TEKST: TORBJØRN PAULE 

FOTO: DINAMO 

På arrangementet GeoNorge 2004 holdt 

Ingebrigt Steen Jensen i plenum et meget engasjerende 

og morsomt foredrag over et noe 

kjedelig og omstendelig formulert tema. I løpet 

av en time trollbandt han forsamlingen, og 

det helt uten manuskript. 

Steen Jensen er vel for de fleste best kjent som 

lederskikkelse i fotballklubben Stabæk, men 

det er sikkert mange som har hørt hans filosofiske 

betraktninger, hvor han levende og humoristisk 

legger fram sine synspunkter om 

hva som må til for at en organisasjon skal ha 

18 POSISJON 

suksess i samfunnet. 

Steen Jensen framhevet 

”den humane kapital” 

som bedriftens 

sentrale styrke. På for 

eksempel firmaets årlige 

julebord taler bedriftslederen 

om at 

”den humane kapital” 

er det viktigste organisasjonen 

har. Og så 

klarer man å bruke 

bare 15 % av den. De 

øvrige 85 % bare ligger 

der - ubrukt. 

I enhver organisasjon 

må det opprettes en 

stammekultur, mente 

Steen Jensen. Det skaper 

nødvendig tilhørighet, 

samhold og 

samarbeid. I den 

sammenheng viste han 

til fotballen, ikke overraskende, 

hvor riktig 

nok spillerne i de høyere 

divisjoner er til salgs, men ikke lagenes 

supportere. De er ikke til salgs; – der er det en 

sterk stammekultur. 

Steen Jensen stilte spørsmålet: ”Hva kjennetegner 

de 100 mest framgangsrike bedriftene/organisasjonene 

i verden?” Han svarte at 

de ansatte utgjør en prestasjonsgruppe der 

hver og en må bidra for å gjøre gruppa god. 

Ikke uventet trakk han fram fotballklubben 

Rosenborg, hvis sportslige suksess nettopp 

bygger på en filosofi knyttet til oppgavedeling 

og samhandling. 

I tillegg har toppbedriftene gode visjoner og 

verdier, som de bruker i praksis. Man bør stil- 

Visjoner 

le seg selv følgende spørsmål: ”Hvorfor finnes 

vi? Hvorledes og hvor går vi? Hvorfor går vi 

på arbeidet?” Jo, for å jobbe sammen, dele på 

oppgavene og samhandle. 

Han mente også at man burde ritualisere mer. 

For folk innen geomatikkbransjen kunne man 

for eksempel hvert år ha en rituell feiring av at 

Europa og Norge er 5 millimeter lenger unna 

Amerika og USA. Eller vi kunne tilsvarende 

feire at deler av Norge hvert år blir 5 millimeter 

høyere eller i løpet av 100 år har fjernet seg 

50 centimeter fra havoverflaten. 

Vi må tørre å tenke stort, sette oss store mål 

(Big Hairy Goals) og sette oss i stand til å gjøre 

det vi har tenkt; – ”empowerment” er et godt 

(om ikke norsk) begrep! Og så må vi fortelle 

den gode historie (Vivid Description), sa Steen 

Jensen. Folk kjøper de gode historiene. Neste 

år kan vi på en morsom og poengtert måte fortelle 

folk hvor viktig geomatikken er. Da får vi 

gjennomslag; folk er så dårlig vant! Vi må ha 

mer moro, sa Steen Jensen, folk tørster etter 

det. Altfor mange har en for seriøs og traurig 

tilværelse. 

Vi hater at noen trer ting nedover hodet på oss. 

Vi vil være med på kurs på Bolkesjø. Får vi 

ikke bli med, skal ingen etterpå komme og si at 

”sånn skal vi gjøre det fordi det har jeg lært på 

Bolkesjø”. Da kan det være det samme! Slik 

reagerer mange av oss, hevdet Steen Jensen. 

I stedet må vi bygge sterke kulturer innad i organisasjonen, 

som skaper identitet – og vi må 

fortelle de gode historiene, som finner fram til 

mange. 

Kort oppsummert vektla Ingebrigt Steen 

Jensen følgende begreper: Visjon – verdigrunnlag 

– høye mål – levende historier. 

Velg ArcIMS - så blir du ikke alene 

Akershus Fylkeskommune Fredrikstad kommune Oljedirektoratet Trafikanten 

Asplan Viak Internett Geodatasenteret i Arendal Oslo Kommune Transport Online 

BKK Nett Kystdirektoratet 

PocketIT Transport Telematikk 

Bravida Geomatikk Lyse Nett 

SFT Trondheim Kommune 

Bærum Kommune Mandal Kommune 

Statens kartverk Vegdirektoratet 

Det Norske Veritas NGU Statkraft SF Vest-Agder Fylkeskommune 

DN NIJOS Statoil Viken Energinett 

DNMI NINA-NIKU Stavanger Kommune Østnett 

FMGT NVE Strand Kommune 

Tlf: 23 24 90 00 Fax: 23 24 90 90 Epost: mf@geodata.no URL: www.geodata.no 

Finden skal hete 

Finnen 

Statens kartverk går inn for å endre stedsnavnet Finden til Finnen. 

Stedet Finden ligger på sørsiden av Sognefjorden. Lars Finden, som driver 

turisme og markedsfører Finden gård har protestert og klaget saken 

inn til Klagenemnda for stadnamnsaker. Lars Finden tilbyr båtcruise, 

matservering, overnatting og møtelokale. Finden vil gjøre det han kan 

for at den offisielle skrivemåten skal være med «nd». 

Stadnamnkonsulentene mener at de er på trygg grunn. Ifølge dem er 

Finden en fordansking og den korrekte skrivemåten er Finnen, altså 

med dobbel «n». De understreker at Lars Finden uansett kan markedsføre 

sitt firma med bruk av familienavnet Finden også i framtiden. 

MEIERIKONSERNET SYNNØVE FINDEN MOT FINNEN 

Selskapet Synnøve Finden støtter gårdbruker Lars Finden i kampen mot 

endringen av stedsnavnet. Konsernsjef Dag Swanstrøm i Synnøve 

Finden frykter at den nye navneformen vil skape forvirring, og dermed 

svekke merkevaren Synnøve Finden. Han hevder at formen Finden har 

vært brukt i mange hundre år. Når folk kommer til Finden, skjønner de 

umiddelbart at det var her Synnøve Finden kom fra. Ved endring av 

Finden til Finnen, kan det være mange som ikke ser sammenhengen. 

GRÜNDEREN SYNNØVE FINDEN 

Synnøve Finden (1882-1957) var fra Finden i Sogn. Etter meieriskolen i 

Stavanger i 1900, slo hun seg ned i Oslo. Der arbeidet hun på flere meierier. 

Sammen med Pernille Holmen fra Hedmark startet hun i 1928 

“Synnøve Finden Ostefabrikk”. Synnøve styrte produksjonen. Pernille 

og hennes datter, Evy, administrerte bedriften. Synnøve Finden utviklet 

egne smelteoster og tok patent på flere av dem. Osten ble stort sett omsatt 

på Østlandet. I 1937 hadde firmaet seks varebiler for utkjøring av 

produktene. 

PRODUKSJONSSTANS, NY START OG SALG 

Råstoffmangel forårsaket produksjonsstans under 2. verdenskrig. Etter 

krigen ble fabrikken startet opp igjen. 

Etter noen år solgte de to grunnleggerne fabrikken. De ga store pengebeløp 

til misjonsarbeid både i Norge og utlandet. Synnøve Finden testamenterte 

alt hun eide til Pernille Holmens etterkommere. 

I 1987 kjøpte Dag Swanstrøm ostefabrikken “Synnøve Finden AS”. 

Selskapet er den største framstilleren av melkeprodukter i Norge etter 

Tine Meierier. 

Systemintegrator 

Gemini Utforsker 

En fleksibel og åpen løsning 

for innsyn i kart og geografisk 

relaterte data. Sammenstiller 

alle geografiske data som din 

organisasjon har etablert 

Samtidig innsyn i ulike kartog 

fagdatabaser 

Håndterer mange ulike dataformater 

uten konvertering 

Synkronisering av databaser fra 

oppsynsmenn og konsulenter 

Brukerne kan lage egne løsninger: 

- Brøytekart 

- Analyser av befolkningsdata 

- Meglerinformasjon 

- Skråfotomodul 

- Vannmåler 

- Kompost 

- m.fl. 

Powel Gemini AS 

Storetveitvegen 98, 5072 Bergen - tlf: 55361900 - faks: 55361901 

E-post: mail@powelgemini.no 

www.powelgemini.no 

POSISJON 19

Gammel feltutrustning 

for landmålere. 

(Norsk kartmuseum) 

B-BLAD 

Returadresse: 

GeoForum Storgt.11, 3510 Hønefoss

Posisjon_s4_1-2004.qxd (Page 1) - GeoForum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?