Å Takle Babylon - Silver Feather Music

4
96
- Jesu natur
Nært knyttet opp til villfarelsen i treenighetslæren om at
Gud er en enhet av tre likeverdige personer, er forvirringen
omkring Jesu menneskelige natur. Konsekvensen av
treenighetslæren, hva gjelder Faderens og Sønnens natur i
Guddommen, er som vi så ovenfor, at Sønnen egentlig ikke er
Sønn og at Faderen egentlig ikke er Fader, da de begge
betraktes for å være likeverdige i alle ordets betydninger.
Dette er jo logisk, da en sønn ikke kan være en sønn hvis han
alltid har eksistert samtidig med sin far og aldri har arvet noe
eller mottatt noe fra hans fysiske substans. Konsekvensen av å
tro at dette er tilfellet om Faderen og Sønnen, er at De
fungerer i et gjensidig rollespill der De kun opptrer i noe som
tilsynelatende er et Far-Sønn forhold, mens De egentlig bare
er Gud. Dette får igjen konsekvenser for hvordan man
betrakter Jesu natur som menneske, da Han, hvis Han er Gud
på samme måte som Faderen er det, ikke kan dø. En naturlig
konsekvens av et slikt syn blir at at Hans menneskenatur ikke
hadde de nedarvete og degenererte trekkene fra
menneskeheten etter syndefallet, fordi hvis han hadde det ville
det bety at Han faktisk og reelt døde fysisk på korset, noe som
ville motstride synet om at Han ikke kunne dø. Dette kommer
som en naturlig konklusjon da Sønnen fikk menneskenatur
ved inkarnasjonen og kommer til å ha det til evig tid. Man drar
den slutningen at i og med at Jesus er blitt menneske, måtte
Han ha hatt syndfri menneskenatur når Han levde på jorden,