kirken vår 2 - Skedsmo kirkelige fellesråd - Den norske kirke

KIRKEN VÅR 

Menighetsblad for Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen prestegjeld nr. 2, 2010 15. årg 

Minnesmerke 

over dødfødte 

i mai avdukes minnesmerket 

for dødfødte på stalsberghagen. 

En urett blir med dette gjort 

rett. Vi ser på bakgrunnen til 

dette, og vi snakker med Bjørg 

Wenås, drivkraften bak arbeidet. 

Gudstjenesteguiden 

Fra side 4 til side 9 fi nner du vår 

gudstjenesteguide. Veldig ambisiøst 

opplegg, men spennende 

lesning synes vi det er blitt. Guidens 

mål er å gi alle en innsikt 

i liturgien vår, hvorfor den er 

som den er, og hva den betyr. 

. 

Grønne tanker 

skedsmo menighet er for 

øyeblikket ”grønn menighet”. 

dermed streber hele menigheten 

for å bli mer miljøvennlig. 

les hvorfor det er viktig 

at kirken må være ”grønn”. 

tre kors på høyden – et av vestens 

mektigste symboler – er et 

romersk torturredskap som kom til 

å uttrykke det mest oppløftende av 

alle budskap. Et budskap fylt av 

håp og kjærlighet, et løfte om en 

ny begynnelse så livsbejaende at 

man kan bli svimmel av mindre. 

Påsken er håpets tid, det er tiden 

da alt blir nytt. Og tro ikke at dette 

bare er teologi, vanskelig teori eller 

tåkeprat. dette angår deg direkte, 

her og nå. Her min venn, har du 

din nye sjanse, og ikke kom å si at 

det ikke vedgår deg. ser du på ditt 

eget liv fi nner du helt sikkert et eller 

annet hvor en ny start og en ny 

sjanse ikke hadde vært å forakte. 

Kom ikke her å si at du ikke har bruk 

for blanke ark og nye fargestifter. 

det ligger en enorm kraft i påskens 

budskap om at alt er fornyet. 

Om man går i kirken en, fi re, 

femti eller null ganger i året spiller 

liten rolle, en ny begynnelse trenger 

stundom alle. det er nettopp 

enDre FArGe 

www.skedsmo.kirken.no 

Se, jeg gjør 

alle ting nye 

det påsken gir oss, det er håpet om 

noe nytt de tre korsene representerer. 

det kan fort bli glemt i tristessen 

som leder opp til påskemorgen. 

men så kommer lyset og håpet, vår 

nye framtid med det blanke arket 

i hånden. litt av en gave det. 

Vi ønsker deg en Riktig God 

Påske. Grip sjansen du er blitt gitt! 

Bruk de nye fargestiftene som best 

du kan, gjør noe riktig og noe godt. 

lykke til med din nye begynnelse.

KIRKEN VÅR Grønn menighet 

Menighetsblad for Lillestrøm, 

Skedsmo og Strømmen prestegjeld, 

utgitt av Skedsmo kirkelig fellesråd 

Ansvarlig redaktør: 

reidar kavlie-Borge 

menighetsbladet@skedsmo.kirken.no 

Redaksjon: 

Tor Johan Bjørnstad 

Morten Fuglevand 

Terje Lund 

richard Olaussen 

Stella G. Schumann 

Redaksjonens adresse: 

Postboks 313, 2001 Lillestrøm 

menighetsbladet@skedsmo.kirken.no 

Postgiro for gaver: 

7874 06 22071 

Skedsmo kirkelig fellesråd: 

kirkeverge: 

reidar kavlie-Borge 

Postadr: PB 313, 2001 Lillestrøm 

Besøksadr: kirkegata 1, 

inng. voldgata. 

tlf: 66 93 89 50 

e-post: 

kirkelig.fellesrad@skedsmo.kirken.no 

Layout: 

Hvarings as | tina 

22 09 16 00 

Forsidefoto: istockphoto.com 

viktor kitaykin 

Trykk: 

nr1 Trykk, Lillestrøm 

Distribusjon: 

Posten/frivillige 

Opplag: 

20 500 

kirkens nettsider: 


- Hvorfor er kirken opptatt av klima og miljø? 

aV KaRin Glæstad VilminG 

Klimakonferansen i København i desember 

tiltrakk seg mange mennesker 

i tillegg til forhandlere og politikere. 

interesserte og engasjerte mennesker 

kom for å følge med, påvirke og 

trigge til handling. På tV kunne vi 

se voldsomme demonstrasjoner, og 

at politiet hadde en kjempejobb med 

å holde demonstrantene i sjakk. 

Blant alle disse demonstrantene 

var det også en gruppe med kirkefolk, 

kristne ledere, prester, biskoper 

og deriblant samtlige biskoper i 

den norske kirke. Hva i all verden 

hadde de her å gjøre? midt i sentrum 

ble det holdt en gudstjeneste 

i en sprengfull kirke der folk sto i 

kø opptil et par timer for å komme 

inn. Hvorfor skulle de arrangere en 

gudstjeneste oppi alt dette bråket? 

de kristne var der fordi de er engasjert 

i klimaspørsmålene. de er uroet 

over at klimaforskere forteller oss at 

menneskelig aktivitet kan ha medført 

endringer i klimaet som kan true vårt 

livsgrunnlag. Klimaendringene har 

allerede ført til flom, tørke, ekstremvær, 

vannmangel, ekstrem nedsmelting 

av is, og dette må vi regne med 

at vil tilta. noen landområder er 

mer utsatt og rammes hardere enn 

andre, og blant dem er det de fattige 

landene som rammes aller har 

En av de viktigste årsakene til 

klimaproblemene, er sannsynligvis 

utslipp av drivhusgasser i forbindelse 

med forbruk av energi som kommer 

fra olje, gass og kull. de rike 

Snarveien til 

et vellykket 

arrangement! 

Vi skreddersyr ditt arrangement 

m.h.t. hotell, aktiviteter, underholdning, 

eksterne foredragsholdere etc. 

Kurssekretærfunksjoner 

(administrasjon fra a til Å) 

Vil du vite mer om oss? 

ta kontakt på tlf. 63 80 65 10 

Fjell og Fjord Konferanser AS 

Nittedalsgt. 1 A, 2000 Lillestrøm 

www.fjellogfjord-konferanser.no 

landene bruker langt mer av dette 

enn de fattige landene, derfor er det 

de som har skapt problemene vi nå 

står oppe i. norge og andre rike land 

har i Kyoto-protokollen forpliktet 

oss til å begrense våre utslipp, men 

vi har ikke innfridd våre løfter. 

samtidig som klimautslippene må 

reduseres drastisk, lever mange mennesker 

i dyp fattigdom. For å utvikles, 

trenger fattige land mer energi. 

Økt energiforbruk kan imidlertid 

forverre klimaproblemene dersom 

de benytter energikilder som medfører 

utslipp av drivhusgasser. det 

er derfor avgjørende og rettferdig at 

rike land finansierer klimavennlig 

energiløsninger i utviklingslandene. 

Vår egen biskop Helga Byfuglien 

har sagt det slik: ”Gud har kalt 

oss til å være kloke beskyttere av 

skaperverket. Vi må endre måten 

vi bruker og produserer energi på, 

og vi må bidra til endringskostnadene 

dette vil medføre i økonomisk 

fattige land. Oppdraget haster, 

men vi må ha tro på at oppgaven 

er mulig hvis vi jobber sammen.” 

Klimatrusselen har ikke bare fått 

vår kirke, men kirker og menigheter 

over hele verden til å våkne opp 

og samarbeide. Vi tror at klima og 

miljø dreier seg om skaperverket – 

Guds skaperverk som vi mennesker 

er en del av, og som Gud har gitt 

oss et spesielt ansvar for. Vi tror at 

alle mennesker, og spesielt de som 

lever i fattigdom og lidelse, er Guds 

Dåp, konfirmasjon, minnesamvær 

eller andre familieanledninger: 

Vennely bedehus 

Heisshageveien 6 

2015 leirsund 

her egnede og godt utstyrte lokaler. 

Kontakt Kjell asak, tlf. 63 87 65 67 

Parkett og vedlikehold 

Bjørn Larsson Tlf 922 92 320 

gulvsliping - lakkering - oljing 

farging - legging av parkett 

reparasjoner 

kjære barn som han vil at vi skal bry 

oss om og dele våre goder med. 

derfor er klimatrusselen og 

kravet om klimarettferdighet et 

viktig anliggende for kirken. derfor 

samarbeider kirken med natur- og 

miljøorganisasjoner og andre bevegelser 

som er opptatt av dette. 

Klimaseilasen til København som 

ble arrangert av Kirkens nødhjelp 

og Framtiden i våre hender, er et 

eksempel på denne aktiviteten. men 

tro nå ikke at noen av oss deltok i 

voldsomme demonstrasjoner og bråk. 

Vi var med på en meget fredelig, 

men livlig markering ledet av en 

smilende biskop desmund tutu. 

Kirken vil imidlertid ikke bare 

snakke, kirken vil også delta i å 

utføre tiltak som er nødvendige for 

å dempe klimaforandringene og ta 

vare på miljøet. derfor har kirken 

etablert sertifiseringsordningen 

”Grønn menighet” som konkretiserer 

forskjellige tiltak som alle i menigheten 

kan være med på å utføre. 

”Grønn menighet” går i år som 

en stafett i Borg bispedømme, og 

akkurat nå er det skedsmo menighet 

som har stafettpinnen. menighetsrådet 

har opprettet en liten gruppe 

som jobber med det. Hva vi kommer 

frem til, vil du få høre mer om 

i neste menighetsblad. men hvis 

du i mellomtiden vil vite mer om 

hva ”Grønn menighet” er, kan du 

gå inn på gronnkirke.no på nettet. 

GRESSKLIPPERE 

OG HAGEVERKTØY 

Tlf. 64 83 97 00 

Trondheimsvn. 111 

2020 Skedsmokorset 

Bibler til konfirmantene 

Kort - CD/Kassetter - Gaver 

Bok & Media 

Lillestrøm 

Nittedalsgt. 21 - Lillestrøm 

Telefon 63 80 29 60 

2 2 1 – 2010 kirken vår

Dødfødte spedbarn får minnested 

- nå kan jeg gå videre i livet. 

Legge det vonde bak meg, 

sier Bjørg Wenås fra Auli. 

i 1973 fikk hun et dødfødt 

barn. et barn hun aldri fikk 

lov til å se. 27. mai avdukes 

en minnestein på Stalsberghagen 

gravlund som 

ligger på grensen mellom 

Skedsmo og rælingen. et 

minne for Bjørgs og andre 

kvinners ufødte barn. 

Bjørg Wenås var bare 22 år gammel 

da hun fødte sitt første barn 

på daværende sentralsykehuset i 

akershus, nå akershus universitetssykehus 

(ahus). Barnet var dødfødt, 

og Bjørg ble bedt om å glemme. 

- Jeg ville så gjerne få et glimt 

at barnet, men ble dyttet ned i 

senga igjen før barnet ble båret 

ut, sier Wenås. den dag i dag vet 

hun ikke om det var jente eller 

gutt. Heller ikke hvor barnet 

ble av. Vanlig praksis i norge på 

denne tiden var at dødfødte ble 

lagt ned i graven sammen med 

et annet menneske. dermed ble 

barnet begravd, men foreldrene 

fikk ingen begravelse å gå i. 

Gjøre opp for seg 

i februar 2008 så Bjørg Wenås et 

Bjørg Wenås og Erik Mathisen ved 

Stalsberghagen kapell 

Kjent av Gud 

i mai innvies minnsesmerket over 

dødfødte barn. Sermonien finner 

sted på stalsberghagen mot slutten 

av måneden. For Bjørg Wenås 

blir dette en dag som gjør at hun 

kan se fremover på en helt annen 

måte enn det som har vært mulig 

tidligere. dagen vil gi en fred som 

har vært vanskelig å finne på 37 år. 

Endelig får hun et sted å gå til, et 

sted for ettertanke, et sted å tenne 

lys for et barn som så absolutt var, 

men som aldri fikk et liv. Etter 

så mange år har endelig Bjørg, og 

alle andre som led et smertefullt 

tap, men som aldri ble gitt anledning 

til å sørge, fått et sted å gå til. 

Gjennom sermonien blir en gammel 

urett reparert, og de som led går 

inn i en ny virkelighet hvor deres 

debattprogram på tv. temaet var 

nettopp praksisen rundt dødfødsler 

i 60-, 70- og starten av 80-årene. 

Etter programmet tok hun og flere 

andre kvinner kontakt med sykehusprest 

på ahus, Erik mathisen. Gjennom 

ham fikk Wenås vite at Ahus 

brukte stalberghagen gravlund som 

”sin”kirkegård, også for dødfødte. 

- Jeg forsto raskt at dette var 

en sak vi måtte ta tak i. i dag er 

vi klar over at sorgprosessen over 

et dødfødt barn er like viktig som 

ved andre tap. at det er viktig å 

se barnet og ta farvel. slik var det 

ikke tidligere. På mange måter 

føler jeg at det er riktig at ahus 

som sykehus å gjøre opp for seg for 

tap minnes, og hvor det skal bli så 

uendelig godt å kunne ta farvel. 

Reisen mot denne dagen begynte 

i 1973. turen gikk fra gamle ahus 

og hjem, forbi stalsberghagen. det 

var da spørsmålene kom. Hvor ble 

det av mitt barn? Hva skjedde? 

Jeg vet ingen ting, og nå er jeg blitt 

bedt om å reise hjem, og det som 

har skjedd har ikke skjedd? slik 

var det i hele norge helt til man 

tidlig på 80-tallet innså at man 

trengte en mer menneskelig praksis. 

sorgprosessen for et dødfødt 

barn er den samme, og er like viktig 

som alle andre sorgprosesser. 

I flere tiår bar Bjørg på uvitenheten 

inntil hun valgte å lete etter svar 

på sine spørsmål. Hun tok kontakt 

med fødeavdelingen på det som nå 

den urett disse kvinnene og deres 

familier har vært utsatt for, sier 

mathisen. Han presiserer at praksisen 

rundt dødfødsler på ahus ikke 

var spesiell for dette sykehuset. 

- det var snarere vanlig i 

hele landet, påpeker han. 

Minnestein 

sykehuspresten og Wenås startet 

et arbeid for å få satt opp 

en minnestein for de dødfødte 

barna. anslagsvis dreier det seg 

om mellom 300 og 400 barn. 

skedsmo kirkelige fellesråd 

har bevilget pengene, og steinen 

blir avduket 27. mai kl. 16.00. 

Biskopen med flere kommer. 

hadde blitt universitetssykehuset. 

Hva fantes det av dokumentasjon? 

Hva fantes det av opplysninger om 

hva som skjedde videre med barnet? 

Resultatet av denne første henvendelsen 

var at hun ikke fikk noe svar. 

Journalen var mangelfull. Heldigvis 

ble saken tatt på alvor, og brakt 

videre til Erik mathisen, sykehuspresten 

på ahus. Han ble en sentral 

skikkelse i arbeidet som fulgte. Han 

kontaktet tV3, og saken kom på tV. 

Romerike Blad tok tak i det, og veldig 

raskt haddde kommune, sykehus 

og kirke engasjert seg i saken. Og 

nå, to år etter, vil minnesmerket over 

de døde barna snart være på plass. 

Bjørg er meget imponert over forståelsen, 

reaksjonene, og innsatsviljen 

hun har møtt fra alle hold. det har 

For nærmere info se: 

www.skedsmo.kommune.no 

- det er et vakkert område. Jeg 

kan nesten ikke forklare hvordan 

det føles endelig å kunne få 

en avslutning på det vonde jeg 

opplevde for så mange år siden. 

Vonde minner som har preget 

livet mitt. nå kan jeg endelig 

gå videre, sier Bjørg Wenås. 

gjort saken lett å kjempe for. Og ett 

skal sies, det er spesielt Erik mathisen 

som har vært en forståelsesfull 

og fantastisk pådriver i alt dette. 

En stor urett ble begått, men det 

er ikke det Bjørg vil fokusere på nå. 

det ligger i fortiden. med minnesmerket 

på plass har vi fått det stedet 

vi aldri ble gitt tidligere, sier hun. 

Etter krigen komponerte Rudyard 

Kipling gravteksten for gravene 

til ukjente britiske soldater. 

”Known Unto God ” står det på 

tusenvis av graver. Og det er et 

meget riktig ettermæle her også. 

Bjørg traff aldri gutten eller jenta 

si, men barnet er Kjent av Gud. 

1 2 – 2010 kirken vår 3

Gudstjenesteguide 

for nybegynnere og viderekommende 

Salmesangen og orgelmusikken 

den lutherske kirke er temmelig enestående i verden når den gir 

salmesangen og orgelmusikken i gudstjenesten en så viktig plass. 

salmene slik vi kjenner dem, eller den lutherske kirkevise er kanskje 

den arven fra martin luther som i dag engasjerer menigheten 

mest. i den katolske kirke har slike sanger en langt svakere stilling, 

men her har til gjengjeld de liturgiske ledd hatt en viktigere 

funksjon. de ortodokse kirker har ikke salmer i det hele tatt. 

salmesang motiveres i liturgien ut fra bibelordet i Kol 3,16 

som gjerne kalles ”kirkemusikkens lille bibel: 

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre 

med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av 

et takknemlig hjerte. 

salmer i denne sammenheng betyr salmene fra salmenes bok (davids 

150 salmer). Hymner betyr muligens poetisk diktning og åndelige 

sanger refererer seg antakelig til en slags profetisk, improvisert sang. 

”salmer” eller kristelige sanger i poetisk form eksisterte før luther, det 

var allerede på 1400tallet vokst frem en tradisjon med blandingstekster 

på morsmål og latin og disse var populære (Julesalmen Jeg synger 

julekvad er en slik blandingstekst: in dulci iubilo- sjunge vi ock 

ere fro som originalen lyder). de appellerte til det folkelige og var et 

motstykke til den akademiske latintradisjonen som var enerådende i 

kirkene. luther grep fatt i denne muligheten til å spre den nye kirkelæren, 

og diktet selv mange salmer, og alle kjenner f.eks ”Vår Gud 

han er så fast en borg” som har blitt selve symbolet på den nye lutherske 

kirke og har beholdt sin posisjon som kjernesalme like til i dag. 

Etter luther fremstod det mange kjente salmediktere fra hver sine 

åndelige epoker: Ortodoksien med thomas Kingo som særlig har dype 

og fargerike salmer om påsken og lidelsen, Pietismen med Hans adolph 

Brorson som julens dikter, opplysningstiden med nicolai Grundtvig 

som skriver bl.a. ”yndige” pinsesalmer, magnus B landstad som løfter 

frem det typisk norske i nasjonalromantikken, via legmannsbevegelsens 

åndelige sanger like til vår egen tid med diktere som svein 

Ellingsen og Eyvind skeie. alle har de lagt oss i munnen udødelige 

salmer som ”alle kan” og som har blitt folkeeie i generasjoner: skriv 

deg Jesus på mitt hjerte, mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderum, i 

all sin glans nu stråler solen, Fra fjord og fjære, navnet Jesus blekner 

aldri, nå er livet gjemt hos Gud, og Vi skal se deg Herre Jesus 

for å nevne en fra hver av dem. Og det finnes mange, mange flere! 

1 

Velkommen til vår gudstjenesteguide. noen har full 

oversikt over gudstjenestens innhold og mening, mens 

mange sikkert har huller i kunnskapen og ønsker å vite 

mer. Derfor tror vi de fleste vil ha glede av en gjennomgang 

av liturgiens (se ordlisten på side 12) mange sider. 

Guiden vår prøver å forklare det som skjer i gudstjenesten, 

hvorfor det skjer, og i det hele tatt sette i sammenheng 

gudstjenestens historiske og teologiske sider. vi håper 

guiden vil være informativ, at det blir litt spennende lesning, 

kanskje med en og annen aha-opplevelse også, og til 

slutt selvfølgelig at den vil berike ditt neste kirkebesøk. 

På side 9 finner du dessuten en kort ordliste med ordforklaringer. 

Denne listen, sammen med guiden, vil 

gjøre deg til en usedvanlig velinformert kirkegjenger. 

kirken vår vil takke prestene våre for entusiasme for ideen 

og solid innsats med å skrive guiden. Det er mye som skal 

med, defineres og vurders, for at alt skal henge sammen. 

So enjoy. Hva betyr kyrie? Hvor kommer de latinske uttrykkene 

fra? Hva er den Aronittiske velsignelse? Hvorfor 

brukes nettopp den? Hva er forskellen på den nikeanske 

og den Apostoliske trosbekjennelse? Les og lær! 

Orgelmusikken i gudstjenesten 

Orgelmusikken i gudstjenesten står i samme pedagogiske tradisjon og har 

en tilsvarende bannerfører som Luther var for salmesangen, nemlig Johann 

Sebastian Bach. Orglet er naturlig nok det mest hensiktsmessige instrumentet 

til å lede sang i store forsamlinger, og orgellitteraturen, særlig 

fra og med Bach, er svært rikholdig og inneholder alt fra enkle tostemte 

satser til store orkestrale komposisjoner, symfonier for orgel som er 

skrevet for de store instrumentene som utviklet seg utover 1800-tallet. 

Orglet har i luthersk gudstjenesteforståelse dessuten en egen forkynnende 

funksjon, dels inspirert av Luthers pedagogiske ideal, nemlig 

å understreke/fargelegge ordene og forkynne evangeliet i musikk. 

Mange av f.eks Bachs komposisjoner er således bygget på søndagens 

salmer og maler ut teksten/temaet i disse i musikalsk-retoriske figurer. 

Sammen med andre kirker deler vi selvsagt synet på orglet som 

instrumentenes dronning som priser Gud på vegne av menigheten, 

derfor blir organisten både forkynner og lovsangsbærer i sin tjeneste, 

og til og med det kulturdiakonale aspekt er med idet organisten 

er med på å åpne kirkens kulturelle skattekiste for menigheten. 

4 1 – 2010 kirken vår 

4 2 – 2010 kirken vår 

2

Hva er syndsbekjennelsen 

En syndsbekjennelse er en religiøs handling som består av en innrømmelse 

av at man har begått en synd. Synd er det som ødelegger for 

godheten og bryter med det Gud vil. Syndsbekjennelsen kan formuleres 

enten individuelt (se i nåde til meg…) eller kollektivt (se i nåde til 

oss). Slik er syndsbekjennelsen som brukes i Den norske kirke i dag: 

Hellige Gud, himmelske far. Se i nåde til meg, syndige menneske, 

som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten 

til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med 

meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene. 

Denne syndsbekjennelsen er individuelt formulert og har ingen lang 

tradisjon i Den norske kirke. Den kom først inn i liturgien ved revisjonen 

av gudstjenesten i 1880-årene. Strengt tatt hører den ikke hjemme 

i menighetens hovedgudstjeneste, men i skriftemålet. Den mangler en 

bred bibelsk bakgrunn, men har en historisk bakgrunn i en av prestens 

privatbønner i Romermessen. I salmemessen av 1685/1688 fantes ingen 

syndsbekjennelse. I alterboken av 1889 ble syndsbekjennelsen et fast 

ledd tidlig i gudstjenesten. Siden 1920 har syndsbekjennelsen slik Gustav 

Jensen utformet den vært enerådende. Syndsbekjennelsen har gjennom 

de siste hundre årene blitt etablert som et både viktig og vanskelig ledd 

for mange. Både plasseringen og innholdet i syndsbekjennelsen er i dag 

omdiskutert. Mange mener at det er riktig at en legger fra seg det vonde 

som en renselse før en møter Gud. Andre legger vekt på at å starte gudstjenesten 

med fokus på det menneskene ikke får til, i beste fall gir feil 

fokus og ikke tar inn over seg at menneskene allerede er forsonet med 

Gud. Den individuelle formen er også under kritikk. Mange mener at en 

syndsbekjennelse som bare snakker om den enkeltes forhold til Gud, og 

ikke til medmenneskene, bommer. Skal en først ha en syndsbekjennelse 

så må den tale sant om menneskelivet overfor både Gud og mennesker. 

Gloria ”Ære være Gud…” 

På latin: ”Gloria in Excelsis deo” 

En lovprisning til Gud - teksten begynner med ordene som i følge 

evangeliet etter lukas (2,14) ble sunget av englene ved Kristi fødsel: 

ære være Gud i det høyeste! Og fred på jorden, blant mennesker 

som har Guds velbehag. ( i den nyeste oversettelsen av det 

nye testamentet: …blant mennesker som Gud har glede i…). 

dette følges av vers som dels lovpriser den treenige Gud, og dels har 

form av bønn. denne fortsettelsen kalles ”laudamus”: Vi lover deg, vi priser 

deg, vi tilber deg, vi opphøyer deg. slik er kortversjonen som brukes 

til vanlig. Den finnes også i en fullstendig form som tas i bruk i høytidene. 

i fastetiden brukes ikke Gloria. 

3 Kyrie/Kriste Eleison 

5 

”Kyrie eleison” er gresk. Kyrie betyr Herre, og Eleison betyr 

miskunne eller forbarme. dette ropet går tilbake til kirkens første 

århundrer, da gresk var det dominerende liturgiske språk. 

i nt blir det mest brukt av mennesker som roper til Kristus med bønn 

om å bli helbredet (matt 9,27; luk 17,13). i antikken ble det oppfattet 

som hyllingsrop, i middelalderen bl.a som uttrykk for de himmelske 

hærskarers glede over at Kristus ble menneske; og hos 

oss på 1600-tallet også som en bekjennelse til treenigheten. 

med tanke på dets betydning i nt ligger det nær å se Kyrie som et 

uttrykk for vår egen og for verdens nød, skrøpelighet og lidelse. 

i riktig gammel tid var Kyrieleddet lengre, som bønnesvar i en 

mangeleddet bønn, litani, i begynnelsen av gudstjenesten. Pave Gregor 

den store på 600-tallet, utvidet den gamle førkristne teksten ”Kyrie 

eleison” med ”Christe eleison” - ”Kristus miskunne deg”. 

(Ropet ”Herre, miskunne deg” har røtter til førkristen tid. Folket 

ropte at herskeren skulle være nådig, og så kastet han nok noen 

mynter ut i folkemengden mens bærestolen gynget videre.) 

Tekstlesningene 

Tekstlesning er en arv fra den jødiske synagoge-gudstjenesten. 

Den gang leste man fra de gammeltestamentlige skriftruller. Den 

unge kirke leste dels fra det gamle testamentet dels fra brevene 

hvor vi kjenner de som er samlet i vårt Nye Testamentet. 

Etter hvert som evangeliene kom i bruk ble Evangelie-lesningen 

høydepunktet for ord-delen i gudstjenesten. For å understreke 

evangeliets betydning, ble det vanlig at diakonen/presten/biskopen 

sang dagens evangelietekst. 

De første århundrene leste/sang man lectio continua, det vil 

si at man der man sluttet tekstlesningen en søndag, begynte 

man neste søndag osv. Først senere fikk man bestemte tekster 

til de ulike søn – og helligdager slik som vi har det. 

Ordningen for hovedgudstjenestenes tekstlesninger er: Første 

tekstlesning er hentet fra det gamle testamentet. Andre lesning 

fra Nye testamentets brevlitteratur pluss Apostelgjerningene 

og Johannes Åpenbaring. Den tredje lesningen skjer gjerne i forbindelse 

med prekenen og er i hovedsak hentet fra Evangeliene. 

En lek tekstleser (ikke presten) leser de to første tekstlesningen, 

mens presten leser evangelieteksten eller den teksten det skal prekes 

over. En gammel og vakker tradisjon er å ha evangelieprosesjon 

knyttet til evangelielesningen. Da går en korsbærer, to lysbærere 

foran presten ned fra koret og til midt i kirken, der vender prosesjonen 

seg med ansikt mot alteret, korsbæreren fremst, de to lysbærere 

står på hver side av presten som enten synger eller leser evangeliet. 

Under prosesjonen ned fra koret synger ofte menigheten 

et evangelieversEtter at prosesjonen er kommet 

frem til koret går presten opp på prekestolen. 

Flere norske menigheter har tatt opp igjen denne vakre tradisjonen, 

i hvert fall på høytidsdagene. De som gjør tjeneste i denne prosesjonen 

kalles ministranter. 

Flere menigheter gir konfirmantene ministrantoppgaver, og 

konfirmantene bærer da hvite kapper. Det sies at konfirmantene 

i stort har veldig sans for denne tjenesten og den fremmer 

i høy grad gleden av, og kjærligheten til, gudstjenesten. 

Og så er konfirmanten seg bevisst at de med sin tjeneste forskjønner 

gudstjenesten til menneskers best og Guds ære. 

1 – 2010 kirken vår 5 


4 

6

Trosbekjennelse 

Den Apostoliske trosbekjennelsen og den 

Nikenske trosbekjennelsen 

Et menneskes tro er dypt personlig og preget av hva man har opplevd, tiden 

man lever i og hva man har lært og erfart. Det finnes mange måter å tro 

på, like mange måter som det er mennesker. man legger vekt på forskjellige 

ting ved kristendommen, og gudsbilde kan være mangfoldig. mange 

mennesker synes det kan være vanskelig å gi utrykk for hva man tror på. 

samtidig har man i den kristne kirke en felles tro, et slags dogme eller 

læregrunnlag som samler alle som kaller seg kristne, hva enten de er lutheranere 

som oss, katolikker eller de tilhører et annet kristent kirkesamfunn. 

trosbekjennelsen er et slags ”minste felles multiplum” av den kristne troen. 

det er troen på at Gud er en treenig Gud. det vil si at Gud, som har 

skapt himmel og jord, har åpenbart seg, eller ”kommet til syne” i sin sønn 

Jesus Kristus som døde på korset og sto opp den tredje dag. den oppstandne 

møter hver enkelt og skaper liv og håp ved den Hellige Ånd. 

i Gudstjenesten sier presten: ”la oss sammen bekjenne vår hellige tro”, 

og så reiser menigheten seg og leser trosbekjennelsen høyt sammen. 

i kirken bruker vi to ”trosbekjennelser” den mest vanlige som sies 

hver søndag i høymessen kalles for den apostoliske trosbekjennelse. 

den stammer fra 800 tallet, men den bygger på en tekst fra 200 tallet 

og er satt sammen av elementer fra tekstene i det nye testamentet. 

På høytidsdagene, jul, påske og pinse brukes ”den nikenske trosbekjennelsen.” 

den stammer fra kirkemøte i nikea i år 325 e.kr. det at Jesus 

er både Gud og menneske har vært gjenstand for stor uenighet opp gjennom 

kirkens historie. På den tiden var det en stor bevegelse som mente 

Jesus ikke var et menneske av kjøtt og blod, men et slags ”åndevesen”, 

og kirken var splittet. På kirkemøte i nikea som formulerte den nikenske 

trosbekjennelsen ble man enige om hva som var kjernen av den kristne 

tro og lære, og hvem som ikke tilhørte den kristne kirken. den nikenske 

trosbekjennelsen er felles for alle som tror på den treenige Gud. 

7 Prekenen - hva er det? 

En av de store kirkefedre, augustin, født år 354 i tagaste 

i nord-afrika, bestemmer prekenen som hellig visdom, der 

Guds hemmelighet eller mysterium skal formidles. 

Prekenen har røtter tilbake til den jødiske synagoge-gudstjenesten. 

den som leser en tekst kan også utlegge den slik Jesus gjorde i 

synagogen i Kapernaum (lukas 4,16-22). 

Under middelalderen i norge, da kirken var katolsk, var 

ikke prekenen helt nødvendig. Ble det holdt en preken, talte 

presten gammelnorsk, folkesproget den gang. 

med martin luther og reformasjon (1517) kom prekenen i fokus. i 

følge luther var nøkkelen for bibelutleggelse i allmennhet og i prekenen i 

særdeleshet; lov og evangelium. loven fordømmer og evangeliet 

reiser opp til nytt liv. 

i sin form kan prekenen være proklamerende eller mediterende, det 

kan være en undervisnende preken eller en tekstutleggelse. Ofte kan 

en preken romme en kombinasjon av flere av disse elementene. 

En gammel tradisjon sier at prekenen kan innholde to hoveddeler: 

den ene der vi i dagens situasjon blir samtidige med Jesus 

og hans disipler den gang. den andre delen der Jesus blir samtidig 

med oss i vår livssituasjon. 

Prekenens hvorfor 

Prekenen skal styrke og nære troen, og åpne opp for livstolkning og 

livsmestring i dag. 

I sitt prekenarbeid kan presten går bakom den norske oversettelsen 

til grunnteksten som Bibelen er skrevet på, hebraisk (GT) og gresk 

(NT). Da finner man flere nyanser enn det som kommer fram i en 

moderne oversettelse. Desto lengre tidsavstand det er mellom grunnteksten 

og nå tiden, jo større spenn det er mellom vår kultur og kulturen 

i Midtøsten på Jesu tid og føre det, desto vanskeligere er det å 

oversette en tekst. Derfor arbeider teologer med Bibelens grunntekster. 

Bibelens tekster er visuelle og billedskapende, derfor er det en utfordring 

for predikanten å fortsette å male på det bilde, de billeder som 

evangelisten/Jesus Kristus har malt i den enkelte evangelietekst. 

Bibeltekstens budskap ligger og dirrer et sted mellom teksten som 

er blitt til i sin sammenheng og vår tid. Prekenen skal skape forbindelsen 

mellom den gang og nå, og la gamle tekster tale til oss i dag. 

6 2 1 – 2010 kirken vår 

8 

9 

Forbønn, hva er det? 

Bønn er ikke bare å be om noe, eller eventuelt å takke for noe. 

Bønnens vesen er relasjon. Å be er å leve i Gudsrelasjonen. 

når vi ber i kirkens gudstjenestefeiring har den alle tre momentene 

i seg: å be for noe/noen, å takke for noe/noen og bønnen som 

åndedrett i Gudsrelasjonen, den relasjonen som bærer våre liv. 

den store forbønnen, eller kirkebønnen som vi kalte den før, 

og som er plassert etter kunngjøringen, er en slik bønn. 

Og forbildene til denne bønnen finner vi blant annet 

i den nytestamentlige brevlitteraturen. 

når vi ber såkalte frie bønner henter vi frem erfaringer fra vårt eget 

liv og bruker egne ord, altså en bønn stort sett begrenset av oss selv, 

men like fullt en viktig bønn. Kirkebønnen henter frem erfaringer fra 

kirkens mangfoldige liv og har et solid grunnlag langt større enn det 

enkelte mennesket, - og den mer bundne formen er det som åpner bønnen 

og gjør at den kan bære nye erfaringer fra bønnene verden i seg 

på samme tid som den henter frem skatter fra Kirkens kollektive bønneliv. 

For den bunden form åpner opp slik et dikts bundne form gjør. 

For øvrig finnes det bønne-elementer i det meste av det som 

skjer i gudstjenestefeiringen, fra salmene til den store nattverdbønnen 

som innholder rike lovprisningselementer. 

Bønnene i gudstjenesten gjør oss på et vis samtidige med alle som har 

bedt i kirkens gudstjenestefeiring gjennom alle tider og på alle steder, 

og de som kommer til å feire bønnens gudstjeneste i tiden foran oss. 

Bønnen er gudstjenestens, ja hele kirkens åndedrett. 

Om det er mulig er det ekstra fint å tenne et lys i lysgloben 

for hver forbønnsdel i forbønnen. det kan være en kirkevert 

eller en eller flere ministrant/ers oppgave/r. 

10

Fadervår 

Fader Vår, (Pater noster på latin) eller Herrens bønn som vi ofte kaller 

den, kommer fra Jesu egen bønneundervisning til disiplene. 

Vi finner den bønnen hos evangelistene; Matteus 6,9- 

13 og lukas 12,33-34. disse to Fader Vår varianter er nesten 

like, men ikke helt. det er matteusvarianten som ligger til 

grunn for den vi bruker både i gudstjenesten og privat. 

den siste delen av Fader Vår: ”For riket er ditt, og makten og 

æren i evighet. Amen.” finnes ikke i de eldste håndskriftene, hvilket 

sannsynliggjør at den refererte setning kom inn som avslutning 

på bønnen i det man tok den inn i gudstjenestefeiringen. En slik avslutning 

kalles i liturgisk sprog for en doxologi, en lovprisning. 

dette forteller oss at Fader Vår meget sannsynlig helt fra begynnelsen 

av, ja, i flere tilfelle før denne bønnen ble nedskrevet 

i evangeliene, var i bruk i urkirkens gudstjenestefeiring. 

Bønnen er oppbygget med en innledning, en ærefull tiltale 

til den evige Gud, og så syv mindre delbønner, for så å bli avsluttet 

av en lovprisning, en doxologi. Hele bønnen har en hymnisk 

karakter, og egner seg også til å synges, slik man også gjør i våre 

gudstjenester. den melodien som brukes mest hos oss på Fader 

Vår er skrevet av martin luther på begynnelsen av 1500 tallet. 

Bønnen er meget vakker og tar med seg alle viktige hovedpunker 

for mennesker som vil leve i Gudsrelasjonen. 

Ordvalg og grammatikk i den greske teksten er ofte vanskelig 

å gjengi på norsk. Hver gang man ønsker å gjøre sproget i 

Fader Vår mer moderne, mister vi deler av de dyp og den himmel 

over som den gamle greske grunnteksten formidler. 

i svenska Kyrkan har man trykket opp tre varianter av Fader 

Vår i svenska psalmboken, den gamle ærverdige, en økumenisk 

og en moderne svensk oversettelse. Erfaringen herfra er at de fleste 

av konfirmantene ønsker å bruke den gamle ærverdige, det er også 

den som best gjengir poesien i den gamle gresks grunnteksten. 

når man ber Fader Vår i gudstjenesten kan bønnens skjønnhet 

anskueliggjøres ved å tenne et lys for hver av de syv bønnene 

i Fader Vår, pluss et lys for innledningen og et for doxologien. 

Hva er et sakrament? 

Når vi kommer inn i et kirkerom, nytt eller gammelt, moderne eller 

tradisjonelt, så forstår vi fort at rommet ”taler” på en spesiell måte. I 

kirken er det et ”annerledes” språk med som er med å forklare det store 

mysterium at Gud møter mennesker gjennom ritualer, gjennom musikk 

og gjennom ordene og handlingene som utføres i kirken. Kirken forkynner 

gjennom symboler, kunst og det som kan kalles ”hellige handlinger” 

Sakrament betyr nettopp det, en ”hellig handling”. Ordet kommer fra 

det latinske ordet ”sacrare” som betyr å gjøre noe hellig. I vår kirke kaller 

vi dåpen og nattverden for sakramenter. I tillegg til de to sakramentene 

har vi andre kirkelige handlinger som begravelse, vielse og konfirmasjon 

og skriftemål. Men i vår Lutherske kirke har dåpen og natt verden 

en spesiell status. Det skyldes at i Det nye testamentet ber Jesus sine 

disipler spesielt om å døpe mennesker i hans navn og om å minnes ham i 

nattverden. Sakrament er altså noe som kirken utøver på ”direkte ordre” 

fra kirkens mester slik vi leser det i Det nye testamentet. Til et sakrament 

knytter det seg også helt konkrete elementer som vann til dåpen 

og brød og vin til nattverden. Disse konkrete elementene blir ”helliget” 

eller innviet ved Guds ord og med bønn. Det er prestene som har fått det 

som en spesiell oppgave å forette sakramentene. Når en prest blir ordinert 

til tjeneste, så pålegger biskopen prestene ”å forvalte Ord og sakramentene 

slik at kristen tro og kristent liv kan fremmes i menigheten”. 

De to sakramentene er som regel en del av gudstjenesten 

på søndagen, men presten kan også forrette dåp og nattverd 

utenfor kirken, til syke på sykehuset, eller i hjemmene. 

Andre kirkesamfunn har flere sakramenter, og noen kirkesamfunn 

har ikke sakramenter i det hele tatt. Det er også stor forskjell i synet på 

hva et sakrament er. For noen er det kun en symbolsk handling, mens i 

vår lutherske kirke lærer at sakramentet er noe mer og noe annet enn 

et symbol. Vi tror at Gud er konkret til stede i dåpen og i nattverden. 

11 

12 

Dåpen 

I det siste avsnittet i Matteusevangeliet, i det vi kaller dåpsbefalingen, 

sier Jesus til sine disipler: ”Gå derfor ut å gjør alle folkeslag til 

disipler, i det dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige 

Ånds navn.” Det betyr at vi i dåpen blir Jesu disipler. Et barn 

som døpes er en Jesu disippel som betyr elev eller følgesvenn. 

Så lenge det har vært en kristen kirke har det vært en kristen dåp. På 

engelsk kalles dåpen også for ”Christening”. Kanskje vi kan oversette 

det med å få kristnenavnet – eller å bli en kristen. I dåpen blir barnet 

en del av Gudsriket og blir medlem i den kristne kirken. Den som 

blir døpt blir døpt til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. 

I dåpen blir vannet i døpefonten øst over barnets hode i det presten sier: 

”Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn”. I 

noen kirkesamfunn blir den som døpes senket helt ned i vannet. Vannet 

symboliserer det livgivende, livets vann. Men dåpen er også en dåp 

til Jesu Kristi død og oppstandelse. Akkurat som Israelsfolket ble berget 

og fikk et nytt liv i frihet ved å gå tørrskodd gjennom det Røde hav, 

blir vi i dåpens vann berget ut av dødens makt til et evig liv i Kristus. 

I de fleste kristne kirkesamfunn praktiseres barnedåp som vi gjør det. 

Noen kirkesamfunn, som pinsevenner og baptister praktiserer voksendåp, 

eller bekjennende dåp. De tenker at et menneske som døpes skal selv 

bestemme at det vil bli døpt. I vår kirke tenker vi at det er ikke vi som 

bestemmer, men det er Gud som har utvalgt oss mennesker og gitt oss 

troen i gave, og i dåpens sakrament blir vi innlemmet i Guds rike. 

Det er altså ikke en navneseremoni der man gir barnet et navn. Barnet 

som døpes har et navn, og får i tillegg ”kristennavnet”. Foreldre, 

faddere og menigheten oppfordres ved dåpen til å hjelpe til slik 

at barnet kan få kjenne til den kristne tro og vite at det er døpt når 

det vokser opp, slik at det kan bli hos Kristus når det vokser opp. 

Dette kaller vi dåpsopplæring eller trosopplæring. Det å tro er også 

noe en må lære akkurat som barna må lære å gå og snakke. 

Agnus Dei 

agnus dei, er latin og betyr Guds lam. latinske betegnelser er 

ikke bare ”en gammel levning fra middelalderen”, men det er den 

verdensvide kirkes sprog. latinske betegnelser skal minne oss 

om at vi tilhører en langt større enhet enn den norske Kirke. 

det liturgiske leddet som betegnes; agnus dei, tilhører nattverdliturgien 

og er uløselig knyttet til Kristus Jesus som gir seg selv på 

korset langfredagen. den religiøst historiske tilknytning er lammene 

som ble slaktet i den gamle jødiske påskefeiringen. Jesu død 

på korset skjedde under den samme tid som lammene ble slaktet. 

døperen Johannes presenterer Jesus for sine disipler med formuleringen; 

”se, der er Guds lam som bærer verdens synder.” 

Vi møter denne formuleringen i nattverdliturgien når alle synger: 

du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss. 

du Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss. 

du Guds lam, som bærer verdens synder, gi oss din fred. 



13 

14

Nattverden 

15 

”Gjør dette til minne om meg”. dette er Jesu ord til disiplene 

da han holdt påskemåltidet med dem den siste kvelden han var 

sammen med dem før han ble tatt til fange og korsfestet. Han brøt 

brødet, og gav dem av vinbegeret og sa til dem at hver gang brødet 

brytes og vinen deles i hans navn, vil han selv være til stede. 

da de første kristne kom sammen til sine gudstjenester var brødsbrytelsen 

den sentrale delen av ritualet. de sang lovsanger fra salmenes bok 

i det gamle testamentet, leste fra skriftene, gjenfortalte historier fra Jesu 

liv, og samlet seg rundt bordet til et felleskaps og minnemåltid. Høymessen 

i kirken har sitt opphav i denne aller første kristne religiøse praksis. 

Hele gudstjenesten er en feiring og en påminnelse av at Gud ble menneske 

i sin sønn Jesus Kristus, og at Gud var konkret og fysisk til stede i 

sin egen sønn. Jesu brakte Gudsriket nær til de han møtte med sitt ord og 

sine gjerninger. nattverden er en slags forlengelse av dette konkrete Gudsnærværet. 

Gjennom brødet og vinen er Kristus til stede med sitt legeme 

og blod. som en del av nattverdritualet innvier presten brødet og vinene 

mens ordene fra skjærtorsdagmåltidet blir lest: ”i den natt da han ble forrådt, 

tok han et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: ta dette og et 

det. dette er mitt legeme som gis for dere, gjør dette til minne om meg” 

de som går til nattverden i kirken kommer fram til alteret, 

får et brød i hånden og dypper det selv i vinen, eller de 

får vinene i et lite beger. noen ganger kneler man ved alterringen. 

andre ganger får man nattverden mens man står. 

nattverden kalles også for ”comunion”, som betyr fellesskap. 

Vi er i et fellesskap av de som tror på Jesus, og Jesus er 

til stede i dette fellesskapet som den kristne kirken er. 

Nattverdliturgien er høytidelig og flott og den er med å forkynne 

at vi i nattverden står i et spesielt fellesskap med hverandre og 

med den levende Jesus ”som grenene med vintreet” mens menigheten 

blir påminnet om kjærligheten som er sterkere enn døden 

Sanctus, Hellig, Hellig, Hellig 

Dette leddet i nattverdliturgien har et latinsk navn, og 

Sanctus betyr rett og slett hellig, 

Leddet har sin opprinnelse fra kallelsen av profeten Jesaja. I et glimt ser 

den unge Jesaja inn i det himmelske tempel der serafer (en slags engler) 

svever omkring i helligdommen og synger lovprisninger (Jesaja 6,3). 

I Johannes Åpenbaring 4,8 i Det nye Testamente leser vi også 

om himmelske vesener som lovpriser Gud. Da Jesus red inn i Jerusalem 

palmesøndag ble han møtt med ordene ”Velsignet være han 

som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste.” (Matt 21,9) 

Dette er satt sammen i Sanctus leddet i nattverden. 

Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot, all jorden er full av 

hans herlighet. Hosianna i det høyeste. Velsignet være han 

som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste. 

Da er vi ikke bare samtidige med alle nattverdfeirende gjennom 

historien og apostler og folkemengden palmesøndag, men vi synger 

til og med sammen med serafene i den himmelske gudstjeneste. 

Klokkeringing 3x3 

Klokkene klemter tre ganger tre som avslutning på gudstjenesten. Tre er 

et hellig tall på grunn av den treenige Gud. Når klokkene klemter tre ganger 

tre har dette sitt historiske opphav i den katolske kirkes angulusbønn. 

Angelusbønnen er en kort bønn som omhandler Kristi unnfangelse. Denne 

blir tradisjonelt bedt tre ganger hver dag i mange klostre. De tre ganger 

tre slag som etterfølger en gudstjeneste i Den norske kirke stammer altså 

fra klokkeringingen i forbindelse med angelusbønnen før reformasjonen. 

I Gudstjenesteboken for Den norske kirke heter 

det generelt om kirkeklokkene: 

”Kirkeklokkene er utviklet av den kristne kirke for å tjene 

dens liturgiske liv. Klokkene er egentlig musikkinstrumenter, 

en del av det liturgiske utstyr, og ringertjenesten er en 

liturgisk funksjon. De liturgiske funksjoner kirkeklokkene har 

i en evangelisk kirke, kan sammenfattes under følgende 

hovedpunkter: 

- å forkynne Guds ære: å peke oppover på samme måte som 

også kirketårnet og kirkespiret gjør det; 

- å samle Guds folk til gudstjeneste; 

- å kalle Guds barn til bønn og forbønn; 

- å minne om det evige livs mål hos Gud i himmelen.” 

8 2 1 – – 2010 kirken vår 

16 

Den Aronittiske velsignelse 

i Gudstjenestens siste del sendes vi ut. På veien får vi med Herrens 

velsignelse eller den aronittiske velsignelse som den også 

kalles. Ordlyden er mer enn 3000 år gammel og går tilbake til 

aron, moses sin eldre bror. i følge 4.mosebok 6,23-26 vil Gud 

selv, at det det er med disse ordene de skal velsigne folket: 

Herren velsigne deg og bevare deg 

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig 

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. 

Hverdagslivet skal gjennomstråles av Guds godhet og velsignelse. 

Og bæres oppe ved Guds nåde. Guds ansikt vil være vendt 

mot oss og Han vil holde blikk kontakten med oss. det er godt, for 

vi er like avhengige av den som et barn er det: se på meg mamma! 

se på meg pappa! Og Guds eget ord om at han vil våke over 

oss, gir oss fred og styrke til å møte alle livets hverdager. 

Velsignelsen avsluttes ved at korstegnet slås over menigheten, Jesu 

Kristi merke. det fører velsignelsen fra den gamle pakt og over i den 

nye. det er på grunn av Jesus Kristus vi får del i Guds velsignelser. 

så sendes vi ut med ordene: "Gå i fred og tjen Herren med 

glede". alt det som tidligere har skjedd får nå en retning. Vi er 

tilgitt, vi har fått Guds nåde, blitt berørt av Jesu kjærlighet, utfordret 

til å følge ham. med Guds fred i hjertet kan vi få gå til 

våre liv, og gladelig leve det i samsvar med Guds vilje. 

17 

18

Ordforklaringer til gudstjenesteguiden 

Mange ord brukes i gudstjenesten, og mange er vi som har lurt på 

hva noen av disse ordene faktisk betyr. I den grad jeg i det hele tatt 

kunne synge, sang jeg hele min barndom ”Du som heter liten fugl”, 

og ikke ”Du som metter liten fugl”. Jeg lurte alltid på hvorfor man 

kalte Gud ”liten fugl”, men la gå. Det var jo en hvit due et eller annet 

sted. Det samme skjedde med ”Her kommer dine arme små”. 

Det ble ”Her kommer dine armer små”. Trodde vel egentlig at 

poenget var at Gud hadde store armer, men jeg er ikke eksperten 

tenkte jeg, så er det små armer får man bare leve med det. 

Agnus Dei (Johannes 1:36) 

Guds lam. Jesus er Guds lam. Gjeteranalogien 

er ofte brukt i Bibelen, 

med gjeteren som den som passer 

på sin flokk. Her er Gud gjeteren og 

Jesus er Guds lam. agnus er latinsk 

for lam og dei latinsk for Gud. 

Alba 

den lange hvite drakten som presten 

har på seg under messen, og som 

skal minne om klærne på Jesu tid. 

Almenn 

Betyr for alle. En hellig allmenn 

kirke betyr at kirken er for alle. 

Amen 

sies i avslutningen av bønnen. det 

betyr at bønnen er slutt og betyr omtrent: 

Jeg mener det, det er blitt sagt. 

Apostel 

Betyr sendebud. i kristen sammenheng er 

det én som er sendt for å fortelle om Jesus. 

når vi snakker om apostlene snakker 

vi som regel om de tolv som fulgte Jesus. 

Apostolisk 

Er adjektivet til apostel, og betyr sendt, 

utsendt. det dreier seg om en sendelse 

der oppdragsgiveren bemyndiger den 

utsendte om å gå i utsenderens sted. 

Barmhjertig 

Betyr å ha hjerte for de fattige 

eller de som på en eller annen 

måte har det verre enn deg. 

Con Dios 

med Gud. 

Disippel 

En som følger Jesus. Betyr også 

”elev” på nynorsk: ”læresvein”. 

Enbårne 

Betyr den eneste, altså den eneste 

sønn eller datter. Jesus er Guds 

enbårne sønn, dvs. hans eneste sønn. 

Emmanuel 

Gud med oss (Jesaja 7:14). navnet 

på Jesus slik det står i Jesaja. navnet 

brukes også i matteusevangeliet 

(Josefs drøm) for å vise at Jesus 

er oppfyllelsen av Jesajas profeti. 

Forbønn 

det betyr at man ber for en annen 

person enn seg selv. 

Forsakelse 

Betyr å gi avkall på noe for på den måten 

lettere å få tid og rom for noe annet. Et 

eksempel kan være fasten, hvor man 

forsaker mat og drikke eller tVen i en 

periode for å komme nærmere Gud. 

Frelser 

det er en som befrir og redder. Ordet 

kommer fra ”Fri hals”. treller ble ofte 

tvunget til å gå med et slags halsbånd. 

Ble de satt fri skjedde dette ved at man 

tok halsbåndet av. Man fikk altså en 

fri hals, man var satt fri fra sine bånd. 

Halleluja 

Ordet kommer fra hebraisk, og brukes 

som et religiøst ladet gledesutbrudd. det 

betyr ”lovpris Jah” eller lovpris Gud. 

Hellig 

Et vanskelig ord å definere. Gud er 

hellig, Gud er fullkommen. det er dette 

numinøse, dette utrolige, som er så mye 

mer enn alt vi kan sette ord på. nesten 

alle mennesker, nå og til alle tider, har 

vært og er på søken etter det hellige, 

om bare et lite glimt av Guds ansikt. 

Hellig samfunn 

Kan bety samling av de hellige. i vår 

sammenheng betyr det heller en samling 

omkring det Hellige, for eksempel nattverdsfeiringen 

hvor vi er samlet for å ta i 

mot Kristus i brødets og vinets skikkelse. 

Herrens bønn 

Et annet navn på Fader Vår 

Hosianna 

Kommer fra hebraisk og betyr i 

sin grunnform ”Hjelp (oss)”. 

Kalken 

Begret man drikker fra under nattverden. 

den hellige gral er en mytisk kalk 

som er sangnomspunnet i vår litteratur. 

Gralen var det drikkebeger Jesus drakk 

av ved sitt siste måltid med disiplene. 

Katekisme 

En omfattende eller en mindre omfattende 

læresamling av den kristne tro. 

i vår kirke er luthers lille og luthers 

store katekisme mest kjent. 

Kirkekaffe 

Her møtes gudstjenestens deltakere 

til en hyggelig og uformel prat 

etter selve gudstjenesten. Bare hygge 

og kos, ingen hellighet, og en grei 

møte å bli kjent med andre på. 

Kollekt 

dette er noe menigheten eller felleskapet 

gjør sammen. det kan 

være en felles bønn, eller det kan 

være en pengeinnsamling. 

Kors 

Romersk tortur og henrettelsesmetode. 

Korsfelstelse var en vanlig form 

for henrettelse som Romerne brukte 

over hele sitt utstrakte imperium. 

Kyrie Eleison, Kriste Eleison 

Gud ha nåde med meg, Kristus ha 

nåde med meg. det er Gresk, og 

ble allerede brukt av urkirken. 

Liturgi 

det er det samme som gudstjenes- 

Derfor, for å øke forståelsen og gleden ved gudstjenesten synes 

vi at en ordliste med korte, enkle forklaringer på en del av gudstjenestens 

ord og handlinger er på sin plass. Forståelsen av din 

verden begrenses av ditt ordforråd. Jo rikere ordforråd man har 

desto mer spennende, 

fargerikt og givende blir livet. 

Ordlisten er ikke fullstendig, og vi mottar gjerne tilleggsforslag, 

korrigeringer eller spørsmål. 

teordningen. liturgi betyr egentlig 

”tjeneste”. det er et annet ord for 

hvordan vi feirer gudstjenesten. liturgen 

er han som leder feiringen. 

Liturgiske farger 

det er fem liturgiske farger. 

Rødt symboliserer den Hellige Ånd 

og alle som er døde for Jesu skyld, 

de er martyrer. denne fargen brukes 

til pinse og til 2. juledag. 

Hvit er gledens farge. den representerer 

seier og renhet. Fargen 

brukes til jul og påske. 

Svart er sorgens farge. den brukes 

bare langfredag 

Lilla er fargen for anger, eller bot som 

det heter i kirken. Fargen symboliserer 

at vi er lei oss for noe vi har sagt eller 

gjort, eller kanskje tenkt. lilla betyr også 

at vi forbereder oss, og brukes derfor i 

advent når vi forbereder oss på julen, og 

i fasten når vi forbereder oss til påske. 

Grønn er den vanligste fargen i 

kirkeåret og står for åndelig vekst. 

det er viktig at ikke bare kroppen 

vokser, men det åndelige også. 

Lovsang 

En glad og positiv sang, en salme 

til Guds ære. Et godt eksempel 

er englenes lovsang julenatten: 

”ære være Gud i det høyeste”. 

Miskunn 

Ordet betyr det samme som å 

være barmhjertig. Gud viser sin 

nåde når Gud viser miskunn. 

Nåde 

Ordet kommer fra det latinske ”gratia”. 

det betyr gratis. det betyr kort 

og godt at man får noe gratis uten å 

måtte gjøre gjengjeld. Gud gir oss 

sine nåde. det er en av de viktigste 

tanker i kristendommen, og kanskje 

det som gjør kristendommen til slik en 

innbydende og tilfredstillende religion. 

Gud er ikke en dømmende Gud, 

men kommer oss i møte med sin nåde. 

Gud gir nåden til oss villlig vekk. 

Neste 

den som sitter ved siden av deg, eller 

står foran deg. alle andre mennesker er 

din neste, han eller hun er ditt medmenneske. 

Og du gjør mot ham hva 

du ønsker at han skal gjøre mot deg. 

Oblat 

det er det tynne brødstykket 

man får under nattverden. 

Profeti 

Et budskap fra Gud om fremtiden 

Rettferdig 

En litt annen bruk enn det man ser i 

dagligtalen. det betyr at man er uten 

synd. Vi blir ikke rettferdige av å gjøre 

gode gjerninger alene, men må tro på 

Jesus. Uansett, det er ikke lett å bli rettferdig. 

”la den som er uten synd kaste 

den første steinen” sa Jesus. ingen kastet 

steiner den gangen fordi ingen følte seg 

rettferdig, eller altså at de var uten synd. 

Sakrament 

de sentrale handlingene i kirken kalles 

sakramenter. de er hellige og av dyp 

viktighet. det er gjennom sakramentene 

at man kommer nærmere Gud. 

det er en hellig handling hvor man 

får del i Guds gaver. dåpen og 

nattverden er de to sakramentene 

i vår lutherske kirken. 

Sanctus 

Ordet er latinsk og betyr hellig. 

Sebaot 

allhærs Gud. Brukes som betegnelse på 

Gud for å vise Guds majestet og makt. 

Symboler 

Fisk: står for iCtHYs, det greske 

ordet for fisk. ICTHYS er derivert 

fra uttrykket Jesus(i) Kristus(C) 

Guds (tH) søn (Y), Frelseren(s) 

Due: Repressenterer den Hellige Ånd 

Alfa og Omega: Første og siste bokstav 

i det greske alfabet. Gud er også det 

første og det siste. ”i was there in the 

beginning and i will be there at the end.” 

Trekant: Guds treenighet. Gud 

er tre i én, Faderen (Gud), sønnen 

(Jesus) , den Hellige Ånd (en del 

av Gud som kommer til oss mennesker). 

samtidig er Gud én. 

XP: de to første bokstaver i Jesus’ 

navn på gresk, XPistOs, 

Kristus. sammen blir de to bokstavene 

en forkortelse for Kristus. 

INRI: Jesus fra nasaret, Jødenes konge. 

Ordene på latin som Pilatus forlangte 

skulle stå på korset Jesus ble korsfestet 

på. (iesu nasaren Rex iudea) 

Synd 

når man bryter med Guds vilje begår 

man synd. når man ødelegger isteden 

for å bygge opp begår man en synd. 

Treenighet 

Ordet brukes om Guds tre sider, Faderen, 

sønnen, og den Hellige Ånd. Hver side 

har på sett og vis forskjellige oppgaver. 

Velsignelse 

det er å gi nåde og beskyttlese fra Gud. 

Åsyn 

Order er en annen betegnelse for ansikt. 

i Gamle testamentet har man ofte 

parallellismer, dvs. man sier samme ting 

to ganger, men hver gang litt forskjellig. 

slik brukes f.eks. både ansikt og 

åsyn i den aronittiske velsignelse. 

1 2 – 2010 kirken vår 9

Gudstjeneste 

21. mars Maria budsk.dag 

Lillestrøm kirke kl 11:00 

Familiegudstjeneste m dåp. v. Jahn Aas. 

Familiekoret. 

Skedsmo kirke kl 11:00Familiemesse m 

nattv. ved Hanne G. Sinkerud og Heidi 

Sveås. 

Utdeling av fireårsbok. Barnegospel deltar. 

Strømmen kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp 

og nattv. v. Øyvind Mæland og Anne Dalen 

Menighetens årsmøte etter gudstjenesten. 

Skjetten menighetssenter kl 11:00 

Høymesse m. nattv. v. elisabet Toven 

Diesen. 

28. mars Palmesøndag 

Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp. v. 

Jahn Aas. Søndagsskole. 

Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og 

nattv. v. Hanne G. Sinkerud 


og nattv. v. Anne Dalen. 

Skjetten menighetssenter Se Strømmen 

kirke. 

01 april Skjærtorsdag 

Libos kl 16:00 Skjærtorsdagsgudstjeneste 

m. vattv.. 


Skjærtorsdagsgudstjeneste m. nattv. v. Ole 

Jacob Flæten. kveldsmåltid 

i menighetssalen etter gudstjenesten. 

Skedsmotun kl 16:00 

Skjærtorsdagsgudstjeneste v. Arne Sand. 

Skedsmo kirke kl 19:00 

Skjærtorsdagsgudstjeneste v. Arne Sand. 

Strømmen kirke kl 11:00 

Skjærtorsdagsgudstjeneste m. nattv, v. 

Anne Dalen. 


Skjærtorsdags måltid m. nattv. v. Øyvind 

Mæland. 

02. april Langfredag 

Lillestrøm kirke kl 17.00 Økumenisk 

korsvandring. Frammøte v. St. Magnus kirke. 

Arr.: kirkens 

bymisjon og Skedsmo kristne råd. 

kl 18:00 Langfredagsgudstjeneste. Lesning 

av Jesu lidelseshistorie v. Sidsel ryen. 

Pasjonsmusikk. 


Langfredagsgudstjeneste v. Arne Sand 

Strømmen kirke Se Lillestrøm kirke 

Skjetten menighetssenter Se Lillestrøm 

kirke 

03. april Påskeaften 


Påskenattsgudstjeneste m. nattv. v. 

Henriette Brevik. 

04. april Påskedag 


Høytidsgudstjeneste m. menighetens prester 

og diakon. 


Høytidsgudstjeneste m. dåp og nattv. v. 

Jørgen vik og Arne Sand. 


Høytidsgudstjeneste m dåp og nattv. v. 

Øyvind Mæland. 



05. april 2. påskedag 

Libos kl 11:00 Påskegudstjeneste v. Ole 

Jacob Flæten. kirkekaffe. 


Påskegudstjeneste m. nattv. v. Henriette 

Brevig. 

08. april 

Lillestrøm kirke kl 19:00 ”Suppe og 

messe” m. nattv. i samarbeid med kirkens 

bymisjon. 

11. april 1.s.e. påske 

Lillestrøm kirke kl 11:00 Familiemesse med 

nattv. v. Jahn Aas. Påskespill. Barnekoret. 

årsmøte. 

Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp v. 

Jørgen vik. 

Skedsmo kirke kl 18:00 kveldsmesse med 

tema v. Jørgen vik. ”nærmiljø og lokal utvikling”. 

Samtale med ordfører Anita Orlund. 

korgruppe m. solist og musikere. 

Strømmen kirke kl 11:00 Gudstjeneste m. 

dåp v. Øyvind Mæland. 

Skjetten menighetssenter kl 

11.00 Høymesse m. nattv. v. Sigrun 

Hermannsdottir. 


Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp 

og nattv. v. Jarl Bøhler. Søndagsskole. 


Samtalegudstjeneste for vinterkonfirmantene. 

v. Hanne G. Sinkerud og 

Heidi Sveås. 

Strømmen kirke kl 11:00 Høymesse m. 

nattv. v. Henriette Brevig. 


Familiegudstjeneste v. Anne Dalen. 

Familiekoret deltar. Presentasjon av 

konfirmanter. 



og nattv. Familiekoret. Søndagsskole. 

Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. nattv. 

v. Arne Sand. Avskjed med prost Arne Sand. 

Biskopen deltar. Skedsmo kammerkor synger. 




kirke eller Skedsmo kirke. 

01. mai 

Lillestrøm kirke kl 11:00 1. mai gudstjeneste 

v. Jørgen vik. 

2. mai 4.s.e. påske 

Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. 

nattv. v. Ole Jacob Flæten. Søndagsskole. 


Jørgen vik. 

Strømmen kirke kl 11:00 og kl 13:00 

konfirmasjonsgudstjenester v. Anne Dalen 

og Henriette Brevig. 

Skjetten menighetssenter Høymesse m 

nattverd v Øyvind Mæland 

06. mai 

Lillestrøm kirke kl 19:00 ”Suppe og messe” 

m. nattv. i samarbeid med kirkens bymisjon 

08. mai 

Strømmen kirke kl 13.00 

konfirmasjonsgudstjeneste v. Anne Dalen 



Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse med 

dåp og nattv. v. Ole Jacob Flæten. 

Søndagsskole 

Skedsmo kirke kl 11:00 Familiemesse m. 

nattv. v. Hanne G. Sinkerud. Miniklang 

Strømmen kirke kl 11:00 og 13.00 

konfirmasjonsgudstjenester v. Anne Dalen 



Høymesse m. nattv. v. Øyvind Mæland. 

13. mai Kr.himmelf.dag 


og nattv. v. Jahn Aas. 

Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp 

og nattv. v. Jørgen vik. 

Strømmen kirke kl 11:00 Gudstjenestem. 



Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. nattv. 

v. Jahn Aas. Søndagsskole. 

Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp og 

nattv. v. Jørgen vik. 

Strømmen kirke Se Skjetten menighetssenter. 

Skjetten menighetssenter kl 11:00 Høymesse 

m. nattv. v. Anne Dalen. 

17. mai 

Strømmen kirke kl 09:30 17. maigudstjeneste 

v. Anne Dalen. 

Skedsmo kirke kl 10:00 17. maigudstjeneste 

v. Heidi Sveås. Sten-Tærud skole deltar. 

Lillestrøm kirke kl 11:00 17.maigudstjeneste 

på Solplassen etter barnetoget v. Ole Jacob 

Flæten. 

23. mai Pinsedag 


og nattv. v. Ole Jacob Flæten. Søndagsskole. 

Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m dåp 

og nattv v. Hanne G. Sinkerud 


og nattv. v. Henriette Brevig. 



24. mai 2. pinsedag 

Lillestrøm kirke Se Strømmen kirke 

Skedsmo kirke Se Strømmen kirke 

Strømmen kirke kl 11:00 Felles økumenisk 

gudstjeneste v. Øyvind Mæland. 



30. mai Treenighetssøndag 


og nattv. v. Jahn Aas. Søndagsskole 


konfirmasjonsgudstjeneste v. Hanne G. 

Sinkerud og Heidi Sveås. Skedsmo kammerkor. 


dåp v. Anne Dalen. 


Høymesse m. nattv. v. Øyvind Mæland. 

06. juni 2.s.e. pinse 

Lillestrøm kirke kl 11:00 Sommeravslutning 

med friluftsgudstjeneste på flomvollen. 

Barnekoret, familiekoret, søndagsskolen, 

speiderne og babysang-deltakerne deltar. 

Leker for barna. kirkekaffe i det fri. 

Skedsmo kirke kl 11.00 Gudstjeneste på 

Huseby v. Jørgen vik. 


Familiegudstjeneste m. nattv. v. Anne 

Dalen. noahs ark og familiekoret deltar. 


Høymesse m. nattv. v. Henriette Brevig. 



og nattv. v. Jahn Aas. 

Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse m. dåp 

og nattv. v. Jørgen vik. 

Strømmen kirke se Skjetten menighetssenter 


Høymesse m. nattv. v. Anne Dalen. 


Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse m. 

nattv. v. Jahn Aas. 


Hanne G. Sinkerud. 


dåp m. Henriette Brevig. 



og nattv. v. Ole Jacob Flæten. 

Skedsmo kirke kl 11:00 Høymesse 

Strømmen kirke kl. 11:00 

Gudstjeneste m. dåp v. Jørgen vik 

04. juli 6.s.e. pinse 

Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse v 

Skedsmo kirke kl 11.00 Høymesse 

Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse m. dåp 

og nattverd v. Henriette Brevig 


Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse 


Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse 




Strømmen kirke se Skedsmo eller 

Lillestrøm kirke 




Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse m. dåp 

og nattverd v. Anne Dalen 

29. juli Olsok 

Skedsmo kirke kl 18.00 Olsokgudstjeneste. 

Døves menighet deltar. kirkekaffe og olsokforedrag 

etter gudstjenesten 

1.aug. 10.s.e. pinse 



Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse m dåp 

0g nattv. v. Anne Dalen 

08. aug. 11.s.e. pinse 


Skedsmo kirke se Strømmen kirke 

Strømmen kirke kl 11.00 Høymesse 

15. aug 12.s.e. pinse 

Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse. 50-årskonfirmanter. 


Strømmen kirke kl 11.00 Gudstjeneste m. 

dåp 


Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse. 

Semesterstart. 


Strømmen kirke og 

Skjetten menighetssenter kl 11.00 

Friluftsgudstjenesten i Asak kirkeruiner. 

Avreise fra Strømmen kirke kl 11.00. 


Lillestrøm kirke kl 11:00 Høymesse v. 

Diakoniens dag. 


Strømmen kirke kl 11.00 Gudstjeneste m. 

dåp. 


Høymesse m. nattv. 

02. sept. 

Lillestrøm kirke kl 19:00 ”Suppe og messe” 

m. nattv. v. kirkens bymisjon. 

04. sept. 

Strømmen kirke kl 13 konfirmasjonsgudstheneste 

v. Anne Dalen og Henriette 

Brevig 

05. sept. 15.s.e. pinse 


Familiegudstjeneste 


Strømmen kirke kl 11.00 og 13.00 

konfirmasjonsgudstjenester v. Henriette 

Brevig og Anne Dalen. 


Høymesse 

Slekters gang 

Lillestrøm 

Døpte 

emili Hoem, eskil Aurdal Holmberg Arstad, 

Thomas Alfred Griffiths, kasper Grindland 

Wangen, vilde Helene Halle, Sara Sofie Magnesholen 

Johannessen, Hanna nygard Olsen, 

Linus Morken, Henrik Husby, ida Mathisen, 

emil Mathisen, Hilde Marie ruyter, 

Mathea kjelsås Orlikowski, ellen Sofie ruyter, 

Madelen kjølsrud 

Vigde 

Silje Sivesind og erling Solberg 

Døde 

inger Mathisen Olsen, Bergljot karlsen, 

Snorre Prytz, Gunhild elvine rygg, Arne kaare 

Andreassen, Sigrun Tangvik, kjell nysæther, 

Tora Fugli, Odd Sigmund Gulbrandsen, 

Oddgeir Øverby, Magnus Pavicevic Hørthe, 

Otto Andersen, Bjørn Svendsen. 

Strømmen 

Døpte 

Thea Walle Melvold, Trym Grubisic Berge, 

vilde Jørstad Fossum, Léander André Gysler, 

Leah natalia Bergum, Sondre Strømsvåg 

ryan, Jonas Hodø Hammervold, Linnea Langbakke, 

Stine Fagerli, Sophia Foss Gunnarsen, 

Triana Helmersen, Henriette Gilbø, Bjørn 

Linus Anderson, Oscar Alexander Harding, 

Medine Marakatt, Liam vallentin Ben Fristet, 

Julian Andersson-Tørre, Celine Johansen karlsen, 

Malene Heggeli Woldseth, Paul kristian 

karlsen. 

Vigde 

ida eriksen og Tommy nordhagen, 

katrine nakstad og kristoffer evjen. 

Døde 

Anne Marie Sørensen, Arne Waaler, Jon 

Torleif Løkenhagen, kjell Bjørn Dahl, rolf erik 

Gulbrandsen, else Marie Pedersen, Oddrun 

Strøm, Arnljot nærland, Oskar vollaløkken, 

rolf Aas, Marit Solgunn Bjerke, Gunnar kværner, 

Jenny Saksen, Jorunn nilsen, else Marie 

kristiansen, Solveig Adele Tangen, kåre 

Skogheim, Liv Anette ekra, karin Johansen, 

Cathrine Sørlie, Martin Alexander Stav. 

Skedsmo 

Døpte 

Thea Walle Melvold, Trym Grubisic Berge, 

vilde Jørstad Fossum, Léander André Gysler, 

Leah natalia Bergum, Sondre Strømsvåg 

ryan, Linnea Langbakke, Stine Fagerli, Sophia 

Foss Gunnarsen, Triana Helmersen, Henriette 

Gilbø, Bjørn Linus Anderson, Oscar Alexander 

Harding, Liam vallentin Ben Fristet, Julian 

Andersson-Tørre, Celine Johansen karlsen, 

Malene Heggeli Woldseth, Paul kristian 

karlsen. 

Vigde 

ida eriksen og Tommy nordhage, 

katrine nakstad og kristoffer evjen 

Døde 

Bergliot Langeggen, Harald nygård, Agnes 

Hansen, Johan Hallstein Johansen, Aud 

Helene nesbakken, espen Sveberg Johansen, 

Terje Botn, karin Cecilie Anderssen, Asbjørg 

Synnøve karlsson, Tonny Thorstad, Hilde 

Olafsen Hjelmfoss og Tore Albert Hedman. 

50 års-konfirmantfesten avholdes: 

i lillestrøm kirke 15. august 

i strømmen kirke medio oktober 

i skedsmo kirke medio oktober. 

Besøk oss på: 


10 10 1 2 – 2010 2010 kirken vår vår

Skedsmo 

menighet 

MenIGHeTSRåDSLeDeR: 

Anne-Grete Lausund, 90 57 90 39 

Sandbakken 54, 2020 Skedsmokorset 

PROST: 

Arne Sand, 63 87 10 03 / 93 03 29 09 

e-post: arne.sand@skedsmo.kirken.no 

SOKnePReST 

Hanne Gunntveit Sinkerud, 63 87 10 04 

e-post: hanne.sinkerud@skedsmo.kirken.no 

KAPeLLAn: 

Jørgen vik, 63 87 10 05 

e-post: jorgen.vik@skedsmo.kirken.no 

PROSTIPReST: 

elisabet Toven Diesen, 63 87 10 08 

e-post: etdiesen@ skedsmo.kirken.no 

KAnTOR: 

Gjermund Bjørklund, 63 87 10 02 

e-post: gjermund.bjorklund@skedsmo.kirken.no 

KATeKeT: 

Heidi Sveås, 63 87 10 01 

e-post: heidi.sveaas@skedsmo.kirken.no 

DIAKOnIMeDARBeIDeR: 

Berthe kongsrud, 63 87 10 06 

e-post: berthe.kongsrud@skedsmo.kirken.no 

KIRKeTJeneR SKeDSMO KIRKe: 

Ali Akbar Ahmadi, 63 87 39 03 

VAKTMeSTeR STen MenIGHeTSHuS: 

Svein Udnesseter, 97 74 19 01 

LeIe AV MenIGHeTSHuSeT: 

kontakt kirkekontoret, 66 93 89 50 

KIRKeGåRDen (7-15): 

Telefon: 63 87 97 78 Telefaks: 63 87 80 86 

AKTIVITeTeR 

Mandagsklubben: 

emmaus bedehus mandager kl 18-19.30 

Leirsund hobbyklubb 

med aktivitetsopplegg: 

Annen hver onsdag kl 18-19.30 

kontakt: kristin Borgen Andreassen 

63 87 96 37 

Acta Skedsmokorset, emmaus bedehus: 

Cafilius er åpen hver torsdag fra 18.30-21.00. 

Den siste torsdagen i måneden har vi smågrupper 

med fokus på samtale om liv og røre. 

reFiLL (ungdomsmøte) annenhver fredag 

20.00, Cafilius åpen etter møtet til 

00.00. 

Skedsmo kammerkor: 

Øvelse i Skedsmo kirke torsdag kl 19.30-22 

kontakt roar Ødegård, 930 25 770 

Bibel- og misjonsgrupper: 

kontakt menighetskontoret hvis du vil 

vite mer! 

Barnegospel 

Øvelse på Sten menighetshus hver onsdag 

kl.17.00 - 18.00. kontakt Heidi Sveås, 63 87 10 01 

Se oppslag utenfor kirken 

Miniklang 

Øvelse hver tirsdag kl 17:00 - 19:00 på Sten 

menighetshus fra 5. klasse og oppover. 

kontakt ingrid Danbolt, 97 06 42 56 

Skedsmo Voices 

Øvelse hver tirdag kl 19:30-21:00 på Sten 

menighetshus. Fra 9. klasse og oppover. 

kontakt ingrid Danbolt, 97 06 42 56 

Lillestrøm 

menighet 


åse Camilla Skaarer, 95 74 61 89 

Floraveien 23B, 2007 kjeller 

SOKnePReST: 

Ole Jacob Flæten, 66 93 89 55, 90 67 50 71 

e-post: ole.jacob.flaeten@skedsmo.kommune.no 

KAPeLLAn: 

Jahn Aas, 66 93 89 56 / 47 33 71 57 

e-post: jahn.aas@skedsmo.kommune.no 

KAnTOR: 

Børre velsrud, 66 93 89 54 / 92 65 12 62 

e-post: borre.velsrud@skedsmo.kommune.no 

DIAKOn: 

Grete ringdal, 66 93 89 57 / 95 21 10 25 

e-post: grete.ringdal@skedsmo.kommune.no 

KIRKeTJeneR: 

rune Sand, 948 17 318 

AKTIVITeTeR 

Møteplasen: 

i menighetssalen kl 11:00 - 13:00 hver onsdag 

Formiddagsbønn med lystenning i kirkerommet 

kl 12:15 - 12:30 

Søndagsskole: 

vi har søndagsskole i menighetsalen de fleste 

søndager, unntatt ved familiegudstjeneste. 

kontakt: Administrasjonen 66 93 89 50 

Barnekor: 

korgruppe på volla skole torsdager 

kl 15:30 - 16:15 for 1. - 5. klasse. 

På vigernes skole torsdager kl 14.00 - 14.45 for 

2. - 4. klasse. 

Onsdag kl 15:30 - 16:45 i menighetssalen. Lillestrømkirkes 

barnekor fra 4. klasse og oppover. 

kontakt: Børre velsrud, 66 93 89 54 / 926 51 262 

nYHeT – Familiekor: 

To til tre ganger i semesteret. kontakt: Jahn 

Aas, 66 93 89 56 / 47 33 71 57 

e-post: jahn.aas@skedsmo.kommune.no. 

Babysang 

Torsdager kl 11.30 - 13.00 i Lillestrøm kirke. 

Matpakkelunsj 

Speidere KFuK-KFuM: 

Småspeidere/ulvunger (3. - 5. kl.): 

tirsdager 18 - 19.30. 

kontakt: Bjørn Myhre: 63 87 87 40/952 09 535 

Storspeidere (6. - 10. kl.): Torsdager fra 19.00. 

kontakt: Børre Skogvold: 63 81 79 37/922 63 120 

Møtene er på speiderhuset i Skedsmogata 16 

ved Lillestrøm kirke. 

normisjon – Lillestrøm: 

kirkegt. 1b. 

kontakt: Tor erik Løkken, 63 81 35 49 

åpen barnehage: 

Hver man. og ons. kl 11 - 14. kirkegt. 1b 

kontakt: Sissel vattøy, 63 81 43 61 

Barneklubb: 

For barn i alderen 4 - 14 år. korgruppe og ulike 

aktiviteter man kl 17:45 - 19:15 

kontakt: Grete-Lill Braseth ramstad, 938 66 218, 

kristin Sakseid, 982 86 109 eller Martin Bjerke- 

Os vattøy, 909 57 056 

Fredagsklubb: 

For deg som går i 3. kl og oppover. Samling en 

fredag i måneden. Fra kl 19:00 - 21:00 

kontakt: Håkon Sakseid, 63 81 01 27 

Årsmøte 

i lillestrøm menighet avholdes 11.04.10 rett etter gudstjenesten 

i lillestrøm kirke.Gjennomgang av årsmeldinger og 

regnskap.saker til møtet meldes: lillestrøm menighetsråd, 

pb 313, 2001 lillestrøm, senest 08. april.” 

Strømmen 

menighet 


Tore Haakensen, 91 35 70 08 

Skjettenveien 70, 2013 Skjetten 

SOKnePReST: 

Anne Dalen, 64 84 78 92 

e-post: anne.dalen@skedsmo.kirken.no 

KAPeLLAn: 

Henriette Brevig, 64 84 78 95 

e-post: henriette.brevig@skedsmo.kirken.no 

VIKARPReST: 

Øyvind Mæland, 64 84 78 93 

epost: oyvind.maeland@skedsmo.kirken.no 

KAnTOR STRøMMen: 

Helena Sørum, 64 84 78 91 

e-post: helena.sorum@skedsmo.kirken.no 

ORGAnIST SKJeTTen: 

kjell Hansen, 99 02 44 20 

e-post: kjhansen@online.no 

VAKTMeSTeR På MenIGHeTSHuSeT: 

Svein Udnesseter, 97 74 19 01 

LeIe AV MenIGHeTSHuSeT: 

kontakt kirkekontoret, 66 93 89 50 

KIRKeTJeneR STRøMMen: 

Henvend. adm., 66 93 89 50 

KIRKeTJeneR SKJeTTen: 

rozmana Ahmadi, 94 80 35 70 

MenIGHeTSARBeIDeR: 

Janne Moe, 90 92 99 82 

nOAHS ARK BARneHAGe: 

Styrer: Siw Thørn Aass, 63 81 23 52 

AKTIVITeTeR 

STRøMMen 

KFuK/KFuM-speidere: 

Hver torsdag kl 17 Strømmen menighetshus 

Birgitte Bergmann Terjesen, 63 82 64 02 

Bibelgruppe: 

Annenhver torsdag kl 19 

Strømmen menighetshus. 

ivar Hesselberg, 63 81 29 50 

SKJeTTen 

Småspeidere nSF 8 - 10 år: 

Hver mandag kl 18 Skjetten menighetssenter 

Solveig Granberg, 63 84 02 21 

Storspeidere nSF: 

Hver mandag kl 18.30 Skjetten menighetssenter 

karl erik Bjerkaas, 63 84 29 99 

Hverdagsskole: 

To onsdager i måneden kl 17.30 

Skjetten menighetssenter 

Janne Moe, 90 92 99 82 

For informasjon, ring 66 93 89 50 

annenhver gang 

Familiekor: 

To onsdager i måneden på Skjetten 

menighetssenter 

Helena Sørum, 64 84 78 91 

Informasjon til 

ansvarlig for 

gravsted/fester 

Bestilling av årlig gravstell 

Gravlunden kan besørge gravstell i sommerperioden. 

Det betyr at vi planter og 

vanner fra ca. 1. juni og ut sesongen. 

Planting/vanning pr grav kroner 850,- 

kun vanning pr grav kroner 343,- 

Høstplanting pr grav kroner 200,- 

(to stk erica). Bestilling før 30. april 2010. 

Tlf: 66 93 81 82 / 81 62 

e-post: kariah@skedsmo.kommune.no 

Sikring av gravminnet 

i forskriftene til Gravferdsloven § 24 omtales 

at gravminnet skal festes forsvarlig 

til fundament i stein. Gravminner som er 

mer enn 60 cm høyt, skal boltes med to 

massive, rustfrie bolter. Gravminner som 

er lavere enn 60 cm, skal boltes på tilsvarende 

måte med minst én bolt. 

Fundamentet skal ha en form og en størrelse 

som forhindrer at gravminnet kan 

velte. 

Ansvaret for at dette overholdes, påhviler 

fester av gravstedet. Gravminnet/monumentet 

skal ikke være noen fare for dem 

som ferdes på kirkegården. 

Telen arbeider mye med grunnen i løpet 

av vinteren og mange gravminner blir 

stående på skjeive når våren kommer. Det 

er festers ansvar å sørge for at gravminnene 

blir rettet opp og ikke representerer 

en veltefare for andre som ferdes på 

kirkegården. 

Plantefelt 

vi vil minne om at det bare er tillatt å 

plante foran monumentet. Plantefeltet 

må ikke være større enn monumentets 

bredde og ikke dypere enn 60 cm målt 

fra monumentets bakkant. Småbusker og 

nåletrær plantet ved siden av monumentet, 

er ikke tillatt og må fjernes. 

Minnelund 

På Stalsberghagen gravlund er det anlagt 

en minnelund. Minnelunden er et område 

med et fellesmonument uten navn hvor 

en kan legge blomster. Her er det anonyme 

gravsteder for nedsetting av urner. 

Pårørende kan ikke delta ved urnenedsettelsen 

og det er kun kirkegårdsmyndighetene 

som skal vite hvor urna er nedsatt. 

Pårørende får beskjed om når urnenedsettelsen 

har funnet sted. For å benytte 

minnelunden til urnenedsetting, skal 

pårørende underskrive en erklæring. 

Henvendelser 

Har dere som besøker gravlunden/kirkegården 

behov for å spørre om praktiske 

forhold, kan dere ta kontakt med driftspersonalet 

på stedet. Gjelder spørsmålene 

fornying av gravsted, festeavgifter, 

festetider el. lign, vennligst ta kontakt 

med kirkeforvaltningen på tlf. 

66 93 81 82 / 81 62. 

Besøk oss på: 


2 – 1 2010 – 2010 kirken kirken vår vår 11 11 

 

Alt i Renhold 

- Kvalitet Vår Styrke 

Lillestrøm 

Rengjøringssentral AS 

HOVEDRENGJØRING 

OGSÅ AV MØBLERTE BOLIGER • 

TRAPPEVASK • LEILIGHETER 

• FASTE OPPDRAG 

Tlf. 63 89 96 66 

Mobil 930 88 643 

Badeveien 2 B, 2003 Lillestrøm 

E-post: terje@magnus.no

”Halo” er skrevet av Ryan 

tedder, født i 1979 og 

sunget av Beyonce. andre 

kjente sanger skrevet av tedder 

er ”apologize” og ”Bleeding love.” 

Han er mest kjent som frontman i bandet One 

Republic. Han vokste opp i en kristen storfamilie 

med misjonærer og pastorer. i et intervju på 

”metro” sa han: ”jeg har fremdeles troen min, 

men jeg har tatt avstand fra mange kristne.” 

sangen ”Halo” kom ut i Usa 20. januar 

2009. den handler om en kvinne som forteller 

at hun har hatt murer oppe for å holde en 

mann ute og dermed beskytte seg selv. men 

nå har hun latt dem falle og latt han komme 

inn. Hun hadde lovet seg selv at hun aldri ville 

falle for noen igjen, men denne gangen føles 

det ikke ut som om hun faller. nå ser hun hans 

glorie (”halo”) – at han er perfekt - og hun vil 

aldri stenge ham ute igjen. For så vidt kunne 

det vært omvendt, med en mann som sang. 

Hvorfor har hun hatt murer for å beskytte 

seg? Grunnen til dette er at hun ikke ville bli 

såret. Vi skjønner at hun har lært av erfaring 

at når hun slipper noen inn, ender det bare 

med at de sårer henne. så hun har bygd murer 

rundt seg; men når hun står i lyse av hans 

glorie, tviler hun ikke. Hun sier at hun nå 

har fått sin engel som hun slipper inn. men 

kan denne engelen leve opp til sin glorie? 

i sangen synger Beyonce ”You know you’re 

my saving grace, You’re everything i need 

and more”. som betyr at han er det eneste bra 

i livet hennes, han er alt hun trenger og mer. 

med andre ord kan man si at hun tilber han. 

Hun ser ham som helt perfekt. det er mange 

som føler det sånn når de er nyforelsket. men 

når hun ser ham som så perfekt vil hun bli 

skuffet. Han er et menneske og ikke perfekt. 

Kan denne sangen bli sunget om Jesus? På 

en måte kan man si at 

denne sangen kan bare bli 

sunget om Jesus. Jesus er 

det eneste menneske som aldri 

gjorde noe galt. den eneste som 

aldri vil svikte deg. men Jesus så ikke alltid helt 

perfekt ut. ”… Han hadde ingen herlig skikkelse, 

vi gledet oss ikke ved synet av ham.” (Jesaja 

53:2) når han hang på korset så han ikke ut som 

en engel. men han gjorde det for at vi skulle 

kunne bli tilgitt og dermed ha sjansen til å leve 

sammen med Gud. Jesus har navnet den andre 

adam, han bestod prøven og motstod fristelsen. 

denne sangen kan bli sunget som en kjærlighetssang, 

men vi bør huske på at bare ett 

menneske som gikk på jorda er perfekt og vi 

vil aldri finne noen andre som kan gi oss liv. 

da Jesus red inn i Jerusalem, sang disiplene og 

barn hans pris. Fariseerne ble sinte og sa at de 

skulle tie. men Jesus sa: ”Om disse tier, så skal 

steinene rope!” synger vi om Jesus, vi som sier 

at vi tror på ham? Forteller vi ofte om hvor 

perfekt Jesus er og hva han har gjort? når vi er 

forelsket vil vi være så mye som mulig sammen 

med den personen. Hvor ofte ønsker vi å ha 

en stund med Jesus? sette oss ned, lese i hans 

ord og be. ”la min munns ord og mitt hjertes 

tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du 

min klippe og min gjenløser!” (salme 19:15) 

nedre Romerike prosti 

arrangerer kveldsgudstjeneste 

onsdag 9. juni kl 18.30 i Fjell- 

hamar kirke. Lillestrøm menighet har 

ansvar for gudstjenesten, og 

Skårer menighet for kirkekaffen. 

Gudstjenesten er tilrettelagt for psykisk 

utviklingshemmede. 

"vasshjulet Tut & Blæs" spiller. 

Velkommen til sommertreff i kirken! 

nedre Romerike prosti 

rrangerer kveldsgudstjeneste, onsdag 

7. april, kl 18.30 i Øvre 

rælingen kirke. Strømmen menighet 

har ansvar for gudstjenesten og 

rælingen menighet for kirkekaffen. 

Gudstjenesten er tilrettelagt for 

psykisk utviklingshemmede. velkommen 

til en flott opplevelse i kirken. 

årsmøte i Lillestrøm 

menighet 

avholdes 11.april rett etter guds 

tjenesten i Lillestrøm kirke. Gjennomgang 

av årsmeldinger og regnskap. 

Saker til møtet meldes: 

Lillestrøm menighetsråd, 

pb 313, 2001 Lillestrøm, 

senest 08. april. 

Returadresse: 

Skedsmo kirkelige fellesråd 

Pb. 313, 2001 Lillestrøm 

Halo – hvem kan leve opp til den? 

aV OliVia CaROlinE OlaUssEn 

Lillestrøm Torv 

Tlf. 63 81 01 80 

Advokaten i Sagdalen 

terje lund 

advokat nma 

Rettenveien 8, 2010 strømmen 

Arv, skifte, testamenter, barn, sambo, familierett. 

Også ettermiddagspraksis og hjemmebesøk 

ved bevegelseshemmelse etter avtale. 

Tlf 41 30 84 62 

Hovedkontor: Strømsveien 65 

Postboks 154, 2011 Strømmen 

Tlf. 64 84 52 50 

Telefax 63 81 06 16 

www.strommensparebank.no 

E-mail: firmapost@strommensparebank.no 

Strømsvn. 61, Str. kino, 

2010 Strømmen. 

Tlf. 63 81 96 40 

– Gaver til alle 

anledninger! Pris kr 145,- 

Besøk oss på: www.skedsmo.kirken.no 

12 12 2 – 2010 1 – 2010 kirken kirken vår vår 

Bilverksted 

Melby Auto, Melby Gård, 2013 Skjetten 

Telefon 63 84 50 69, Telefaks 63 84 15 80 

Melby Auto avd. Fetsund, Fossveien 1, 1900 Fetsund 

Telefon 63 88 26 88, Telefaks 63 88 26 87 

Melby Auto avdeling Lillestrøm åpner 1. april 2009 

Isakveien 17, 2400 Lillestrøm 

www.melbyauto.no 

Strømmen 

Husflidsutsalg A.S 

stRØmmEn stORsEntER 

GARN - GAVER - SOuVENIR 

TAX FREE 

Vi fører Romerike Jubileumsdrakt 

Stort utvalg i barne bunader 

Bunadsøljer til voksne og barn 

Tlf: 63 81 23 20 

BEGRAVELSESByRÅET 

Ola EnGsEtH a/s 

lØREnsKOG - stRØmmEn 

lørdagsrudveien 26, 1472 Fjellhamar 

VaKttElEFOn/HElE dØGnEt 

67 90 40 69/67 90 14 81 

En verdig gravferd -til en rimelig kostnad 

Om ønskes kommer vi hjem til dem 

for samtale. 

Ingen tillegg ved gravferd på Romerike og i Oslo

kirken vår 2 - Skedsmo kirkelige fellesråd - Den norske kirke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?