Fjelltunglimt 1-2012 - Fjelltun Bibelskole

Fjelltunglimt Årgang
01/12
37
Ny start hos Jesus – Dobbelt glede på Fjelltun – Reiser med Ordet og hviler
i nåden – En minnerik hyttetur

01/12
2
Fjelltunglimt
Meldingsblad for Fjelltun Bibelskole
Utgivelser: 4 pr. år
Opplag: 3 500
Hjemmeside: www.fjelltun.no
Fjelltunglimt 01/12
3 Rektorspalten
4 Glimtandakt
5 Ny start hos Jesus
6 Dobbelt glede på Fjelltun
8 Reiser med Ordet og hviler i nåden
1O En minnerik hyttetur
12 Glimtalbum
Vi ønsker alle våre lesere en velsignet påskehøytid!
Fjelltun Bibelskole
Gulaksv. 4, 4017 Stavanger
Tel: 51 82 65 00
E-post: fjelltun@fjelltun.no
Kontonr: 8220 02 90107
Redaksjon: Jan Helge Aarseth,
Annelise Ødemotland, Johnny Vågen
Forsidefoto: Johnny Vågen
Trykk: Omega Trykk a/s
Olafsson, Audun Valbø og Sigrun-Olise Vågø.

Vitnesbyrdene
fra de som kom
fra Fjelltun,
har gjort sterkt
inntrykk pa
tilhorerne. Det
er ikke bare en
teori som blir
videreformidlet,
men et vitnes-
byrd om hva som
o
skjer nar Jesus
blir Herre i livet.
o
rektorspalten
av Odd Geir Norland
Dobbelt antall sokere
Antall søkere til neste skoleår på Fjelltun Bibelskole har nå passert 35. Det er
dobbelt så mange som på samme tid i fjor. Hvis søkningen fortsetter på denne
måten, kan det gå mot en rekordstor klasse på Fjelltun til høsten. Av erfaring
vet vi at noen søker nokså seint om opptak på Fjelltun. Mange tenker kanskje
de får plass på Fjelltun uansett. Vi kan komme i en situasjon der vi ikke kan
tilby internatplass til alle. Ingen må la være å søke av den grunn. Det er en
fordel å søke så snart som mulig.
Gode tilbakemeldinger
Studenter og lærere på Fjelltun har gjennom skoleåret vært ute på diverse
oppdrag. Som en del av praksisen på skolen er vi innom alt fra fengsel til
forsamling. Vi har fått gode tilbakemeldinger, spesielt fra videregående skoler
vi har vært innom. Vitnesbyrdene fra de som kom fra Fjelltun, har gjort sterkt
inntrykk på tilhørerne. Det er ikke bare en teori som blir videreformidlet, men
et vitnesbyrd om hva som skjer når Jesus blir Herre i livet. Det er rett og slett
et under som skjer. At underet skjer på nytt midt i blant oss på et møte med
besøk fra Fjelltun, gir virkelig grunn til glede og takk.
Studietur til Ost-Afrika
velge enten Israel eller Øst-Afrika, fordi turene gikk samtidig. Nå kan de som
vil, reise på begge turene.
Vi har reiseledere både til Israel og til Øst-Afrika som har spesialkompetanse
på sine felt. Ledere som kjenner både språk og kultur fra innsiden. Derfor blir
opplegget vi kan tilby, helt spesielt. Naturopplevelsen hadde vært den samme
uansett. Men nå får vi også en nærkontakt med lokalbefolkningen som vanlige
til å nå enda lenger med evangeliet. Vi tror det blir både spennende, lærerikt
og utfordrende for norske ungdommer å være med på dette. Så kan det også
hende at noen får et kall til å bli misjonær gjennom dette.
Fjelltunglimt 01/12 3

4
glimtandakt
Fjelltunglimt 01/12
Av Lars Jøoran Storhaug
Student ved Fjelltun Bibelskole
Jeg driver med friidrett, og under friidretts NM i Sandnes 2010 skulle jeg løpe 200 m – min
favorittdistanse.
Før løpet sa treneren min: «Ikkje fokuser på alle rundt deg, fokuser på arbeidsoppgavene
enn meg. Det var dette jeg hadde svettet og slitt for i et år - dag etter dag og uke etter uke.
Nå var dagen her!
«Innta plassene, klar, pang!!» Pistolen smalt og alle løperne fór ut som et uvær! Jeg husker
fremdeles at jeg løp en perfekt sving, teknikken satt. Jeg hadde en plan om maks fart de
første 60 m, holde et godt tempo i svingen og så akselerere ut av den.
Da det bare var 50 m igjen av løpet, kunne jeg ikke fatte hvor alle var. Jeg begynte å tenke
og så meg til siden. Utfordreren låg rett ved min side. Løpet var tapt. Hvor var fokuset?
sent ute. Alt lå i grus - jeg var utrøstelig. Det var det verste som kunne skje der og da!
Denne opplevelsen har talt til meg. Vi som ønsker å følge Jesus, må holde blikket festet på
han. Ha fokus på Jesus! Det er enkelt, men likevel så vanskelig. Ser du deg til siden, har
Ett hundredel for sent var nok. NM 2010 var over den dagen. Ikke kom ett hundredel for
sent til Himmelporten, min venn!
«Så la oss derfor... legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe
med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som
er troens opphavsmann og fullender. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra
syndere, for at dere ikke skal går trett i deres sjeler og bli motløse.» Heb 12

Ny start hos Jesus
- Jeg tror det er en mening med at Gud har ledet meg hit, så da tror jeg at han vil lede meg
videre også. Slik uttrykker trønderen Sigrun-Olise Vågø fra Rørvik seg etter det første halvåret
på Fjelltun.
Tekst og foto: Johnny Vågen
Sigrun vokste opp i sin barnetro. De første
årene på barneskolen gikk ho mye alene, noe ho
faktisk likte. Men etter hvert begynte ho å søke
kontakt med andre på skolen.
På ungdomsskolen ble Sigrun mobbet fordi ho
ikke bannet og for musikken ho hørte på. - Jeg
har i grunnen alltid hatt en sær musikksmak,
smiler ho. - Selv om det også var andre som hørte
på samme musikken, slik som Namsosbandet
hørte også på salmer og ble mobbet litt for det
også.
fortsetter Sigrun, - ble det til at jeg også ble
med dem hjem på fest, med drikking og det som
følger med. Etter hvert gikk det opp for meg hva
jeg holdt på med, men jeg bare fortsatte likevel.
Sigrun valgte Val videregående skole, en kristen
internatskole som ligger en times kjøring
hjemmefra. Ho var spent da ho kom dit, kom
på dobbeltrom med ei jente som heller ikke
var en kristen, men veldig grei. Slik kunne ho
bare fortsette det livet ho levde. Men siden ho
var lovlydig av natur, sluttet ho med drikking, i
hvert fall på Val.
Fortsetter på s. 14
Fjelltunglimt 01/12 5

6
Dobbelt glede på Fjelltun
Annelise Gabrielle Drange og Jan-Henrik Skogly, fra henholdsvis Stavanger og Tørvikbygd,
kom begge til Fjelltun med ønske om å bli bedre kjent med Bibelen. De opplevde begge en ny
Tekst og foto: Johnny Vågen
Annelise kom til Fjelltun også med håp om å få
kristne venner. Det var få kristne ungdommer
i den menigheten ho hørte til. Mor hennes og
to brødre hadde gått på Fjelltun og anbefalte
bibelskolen varmt for henne.
I tillegg til mer bibelkunnskap trengte Jan-
Henrik en pause fra jobben og følte behov for
som hadde gått der, og satset på at det var en
god skole.
Henrik. – Mitt personlige forhold til Bibelen har
gjennomgått en revolusjon. Jeg har fått et helt
nytt syn på Bibelen og føler jeg har lært så mye.
Bibelen er blitt mer levende, og jeg synes sjøl
jeg har blitt mer levende åndelig sett.
Annelise er helt enig og legger til: - Jeg er blitt
mye mer frimodig. Etter tiden på Fjelltun tør jeg
snakke mer med folk om Jesus.
- Jeg hadde aldri tørt å stå fram og holde andakt
før, skyter Jan-Henrik inn. - Og å be høyt var
helt uaktuelt.
hadde forventninger om at det skulle skje noe
mer, selv om det var andre omkring dem som
antydet det på forhånd, siden de begge var
kommet i andre halvdel av 20-årene.
- Jeg trodde seriøst ikke at det skulle skje noe
underveis på Fjelltun, sier Jan-Henrik. – Men
det står jo: «Søk da først Guds rike og hans
rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg…»,
smiler han fornøyd.
- Jeg skulle egentlig gått året før, forklarer
Annelise, - og da hadde jeg jo ikke truffet Jan-
kunne be om permisjon fra. Så begynte i stedet
broren min det året.
Annelise hadde egentlig ikke tenkt å være med
på studieturen til Israel. Men plutselig ble det
klart for henne at det måtte ho få med seg, og i
- Det var der det begynte, smiler ho glad. – Siden
jeg ikke bodde i internatet på Fjelltun, hadde jeg
nok ikke blitt like godt kjent med Jan-Henrik

Selv om Jan-Henrik trivdes sammen med
Annelise, var han redd for å bli skuffet. Derfor
tenkte han at hvis det skulle bli noe mer, måtte
ho ta initiativet.
Og det gjorde ho! – Men vi ville ta det rolig før
snakket mye sammen for å bli bedre kjent med
hverandre, og vi gjorde ting sammen.
- Ja, det er viktig å kjenne hverandre godt før
en tar et slikt steg, føyer Jan-Henrik til. Han
understreker også at de var blitt så voksne at de
visste hva de så etter.
Et drøyt halvår etter avslutningen på
bibelskoleåret tok de steget helt ut og giftet
seg. Og bryllupet ble feiret – på Fjelltun, med
bl.a. alle heltids ansatte som gjester! Nå bor
de i et koselig hus i Stavanger sentrum – med
stemningsfull varme fra peisovnen.
Både Annelise og Jan-Henrik er veldig
på Fjelltun. – Det betyr mye med den åndelige
mer bevisste som kristne. Nå kan vi snakke
sammen om åndelige ting, be sammen og hjelpe
hverandre som kristne.
Begge er aktive i menighetsarbeid og trives godt
med det. De vil så gjerne dele med andre det de
sjøl har fått hos Jesus!
Fjelltunglimt 01/12 7

8
Reiser med Ordet og hviler i nåden
sier Per Tveten med tanke på det han opplevde skoleåret 1992-93. Han er fra Bamble, er gift
Tekst og foto: Johnny Vågen
Per har vokst opp i et kristent hjem i Bamble
og gått på søndagsskole, i barnelag og annen
kristen virksomhet. Men han hadde det ikke
klart i forhold til Gud.
betydning. – Ja, dette er noe jeg vitner om hvor
jeg enn kommer og har møter, forteller Per. - For
Fjelltun-året betydde veldig mye for meg, ja, det
betydde egentlig alt, også som menneske. For
første gang skulle jeg være borte fra mamma.
Plutselig skulle jeg gjøre tingene sjøl, slik som
å vaske sokker, smiler han. - Men det åndelige
utbyttet var viktigst. De første ukene på Fjelltun
var det mange kvelder hvor jeg gråt meg i søvn.
For jeg hadde ikke frelsesvisshet, jeg var ikke
Egil Fredriksen.
Fjelltunglimt 01/12
trygg i mitt forhold til Gud, Jeg ville, men visste
ikke.
Guds nåde. Det var da livet ble helt nytt for meg,
fortsetter han. - Helt konkret skjedde det under
forkynnelsen i timene, og spesielt i én time hvor
fri fra lovens forbannelse.» Jeg hadde kjørt meg
fast – ikke baktal, ikke misunn, ikke tenk stygge
Jesus fått til for meg, forteller han begeistret.
- Jeg vil ikke si at jeg ble omvendt da. For jeg
slå meg til ro i Guds nåde. Og fra den dagen var
mitt liv helt nytt, uttrykker han glad.
Nå hadde Per virkelig fått noe å vitne om. Derfor
våget han å svare ja på forespørselen fra sin
hjemmekrets om å være ettåring. – Det første jeg
ble sendt ut på, var en møteaksjon i Notodden
sammen med to forkynnere. Den skulle vart i
14 dager, men vi var der i tre måneder! Det var
- For meg var det en fantastisk start, noe som i
stor grad har formet tjenesten min. Jeg er veldig
den type møter helt i starten. Fikk se at det gikk
an å være med å vinne mennesker for Gud.

Etter tre år i Skien krets har Per reist med Ordet
ble til stor nytte for han med tanke på tjenesten.
strev, sier han. - Det har med forholdet lov og
evangelium å gjøre, grunntonen i hele Bibelen.
om jeg ikke får til ting, selv om jeg faller – så
har jeg en rettferdighet for Gud som holder.
Det hadde jeg ikke fått tak i før, og det ble den
store forandringen for meg. Fikk se at det som
skulle være nok for meg, det var også nok for
i Bibelen.
På spørsmål om kristne trenger bibelskole i dag,
kommer svaret klart: - Ja, det er ikke tvil om
det. Jeg er ikke en plass uten at jeg snakker om
Fjelltun, sier han bestemt. - Og jeg understreker
at et år på bibelskole virkelig kan forandre livet
og synet på Bibelen.
- Noe av det som overrasket meg mest etter at
jeg begynte å reise med Guds ord, var at det var
så mange, også godt voksne og eldre mennesker,
som ikke hadde frelsesvisshet. De har gått på
bedehuset i år etter år, men aner likevel ikke om
de er frelst. De har ikke klart å lande i Guds nåde.
Det synes jeg er veldig leit. For Gud unner folk å
hvile i nåden, slik det står i 1Joh 5,13: «Dette har
jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere
har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.»
Gud unner oss ro og hvile i evangeliet, vite at jeg
er hans og han er min.
Per har nettopp begynt på en to ukers møteserie
på Fjelltun. – Jeg ser veldig stort på det. Og det
skal bli kjekt å være sammen med Lars Egil
Fredriksen, en som gikk på Fjelltun for et par
år siden.
- Uansett hvor jeg er, er det viktig å være den
jeg er. En må være tro mot det lyset en har sett.
Jeg får heldigvis oppleve å lede noen til Jesus,
det er jeg veldig takknemlig for. Men jeg skulle
slå rot og gripe langt mer enn det det gjør. Det
er nøden, avslutter en som reiser med Ordet og
hviler i nåden.
Fjelltunglimt 01/12 9

10
En minnerik hyttetur
interessant opplevelse. Det begynte med en relativt heftig punktering, der dekket bokstavelig talt
gikk opp i sømmene.
Tekst: Asta Bøhmer Gravdahl
Foto: Åsmund Susort
Det var ingen tvil om hvor bussen hadde kjørt,
vi etterlot oss nemlig et meterlangt, svart spor
– rester av dekket. Da var det bare for Audun
skyld var ferdig punktert. Lite gøy når du har
glemt å ta på deg stillongs, i hvert fall for disse
stakkars stavangerfolkene, som knapt har sett
snø før i år. (Vi var så heldige å ha 1,5 meter
for hjelpsomme bygdefolk, og skum på boks!
Fredag gikk vi hver til vårt, Audun og Menelik til
gruveekspedisjon og resten av jentene på skitur.
Dette var en rimelig festlig affære, ettersom de
tre av oss som er dårligst på langrenn, hadde
smørefrie ski. De fantes ikke bakglatte, noe som
i seg selv er fantastisk. Ulempen var at de heller
ikke gled forover. Ikke like fantastisk! Lilja og
Eva Helén føk fremover, mens vi andre… vel,
det gikk ikke fullt så fort.
Resten av dagen gikk med til løsning av IQtester,
med stadig større frustrasjon etter
som tiden gikk uten suksess. Eva Helén vant
Mens vi holdt på med dette, var størsteparten
av gjengen ute og akte oppe ved gruvene. Med
rumpebrett ned ei én meter bred stålbru. Dette
virket nok som en veldig god idé, inntil Auduns
akebrett satt fast i en spiker. Det gjorde ikke
Audun. Resultatet var 1 stk. ødelagt akebrett, 1
stk. rød stripe på Audun, og en god latter på alle
oss andre.
slalåmbakken. Eva Helén og Audun var utrolig
seg i alle fall ned.
gruvene. Det er ganske festlig å se en hel klasse,
med lærer, klamre seg til både rekkverk og

trappetrinn på vei ned en isbelagt trapp. Det
morsomste var imidlertid tilbaketuren. Gruvene
ligger nemlig på toppen av en lang bakke, som
vi akte ned på rumpebrett, med diverse turer
innom snøfonnene…
Vel tilbake på hytta skulle Åsmund bare gå forbi
en stein i hagen, da han plutselig sank nedi til
knærne. Et par latterbrøl senere stod han med
snø til magen, og et øyeblikk etter var det bare
hodet og armene som stakk opp. Åsmund tok
dette svært rolig, mens Eva Helén og jeg vekslet
mellom å ligge og vri oss i latter og spørre litt
panisk om vi skulle løpe inn og hente noen som
kunne dra ham opp igjen.
Alt i alt hadde vi en fantastisk tur, og vi har til
og med lært noe nytt om hverandre: Marianne
(Scrabble på mobilen), Lilja er minst like kjapp
med ski på bena som uten, og Eva Helén er veldig
god å ha når det er edderkopper i nærheten…
på hytta.
Fjelltunglimt 01/12 11

12
glimtalbum
1. De ser skumle ut, men er egentlig veldig snille! Foran fra v. Audun Valbø, Menelik
Bekele, Jocelyn Rivera, Mylen Vincentino, Janet Hermosa, Lilja Olafsson.
Bak fra v. Åsmund Susort, Maria Bulawan, Marianne Lindefjell Sætre, Hanne
Bjønnum, Sylvia Boganes og Anne-Britt Susort. Foto: Åsmund Susort.
Gruppesamtale: Spørsmålet er gitt – hva er svaret?
2. Fra v. Marie Hagevik, Lene Heian, Eva Hélen Olsen og Sigrun-Olise Vågø.
Foto: Johnny Vågen.
3. Fra v. Lilja Olafsson, Audun Valbø, Lars Jøran Storhaug og Magnus Glorup.
4. Anne Kari Steinbru kan også bruke symaskinen når det trengs.
Foto Johnny Vågen.
5. Store leketøy for store gutter hjemme hos Åsmund Susort. Audun Valbø og Lars
Jøran Storhaug i bakgrunnen. Foto: Johnny Vågen.
6. Fin utsikt over Haugesund. Fra v. Audun Valbø, Åsmund og Anne-Britt Susort,
Kristine Sve, Lilja Olafsson og Sigrun Vågø. Foto: Johnny Vågen.
7. Reidar Stokkeland drister seg til å mate svanen. Foto: Åsmund Susort.
8. Menelik Bekele satser på å nå fram. Foto: Åsmund Susort.
Fjelltunglimt 01/12
1
2
3

7
5
4
8
Fjelltunglimt 01/12
6
13

14
Fortsettelse fra s. 4
- Så begynte jeg å få lyst til å gå på møtene
som var på skolen, forteller Sigrun. - Men jeg
var redd for å bli mobbet av dem som ikke var
kristne på skolen. Likevel begynte jeg å lytte litt
mer til de obligatoriske andaktene.
I det andre året på skolen var ho mer sammen
med kristne, og de prøvde å dra ho med på
møter. Men på grunn av frykt for mobbing, torde
ho ikke å gå med dem, selv om ho hadde lyst.
- Det tredje året var det ei møteuke med Nord-
Norge-teamet i slutten av november, fortsetter
Sigrun. - En av dem inviterte meg på møte, og
det førte til at jeg gikk samme kvelden. Jeg satte
meg langt bak og var snar til å gå ut etterpå. Men
jeg fortsatte å gå på møtene, og etter hvert gikk
jeg sammen med vennegjengen min. Og i slutten
av den uka tok jeg imot Jesus, sier ho begeistret.
På grunn av fotointeressen gikk Sigrun på en
profan folkehøgskole etter Val, noe ho ser på som
et feilsteg. - Jeg merket fort at det var samme
miljøet der som det jeg hadde på hjemplassen
min, med drikking og banning. Heldigvis møtte
jeg ei jente som spurte om jeg var en kristen. Ho
så at jeg hadde et kors som smykke. Det vekte
meg opp slik at jeg forsto at jeg måtte oppsøke
andre kristne. Så en søndag bestemte jeg meg
for å gå i en kirke like i nærheten. Det var få folk
der, og jeg kom ikke i kontakt med noen, men
det var godt å være der og høre på andakten.
Fjelltunglimt 01/12
gå på en kristen skole det neste skoleåret. - En
ettåring på Val hadde anbefalt Fjelltun varmt for
meg. Men jeg hørte ikke på ho da. Nå sendte jeg
imidlertid inn søknader til forskjellige skoler,
ho med et smil.
Sigrun var imidlertid veldig usikker på om ho i
stedet skulle jobbe et år. Da foreldrene hennes
kjørte ho nedover til skolestart, tenkte ho mye
på hvordan dette skulle gå, men sa det aldri høyt.
- Men nå er jeg altså her – og det angrer
jeg absolutt ikke på! utbryter Sigrun med et
strålende smil. - Jeg synes jeg har fått stort
utbytte av tida på bibelskolen. Før strevde jeg
mye bedre. Det er veldig godt å høre Guds ord i
timene og å lære mer om hva alt i Bibelen betyr.
- Jeg har også fått mange nye gode venner,
fortsetter ho. - Det er ganske utrolig – for første
gang på veldig lenge tør jeg være meg sjøl, den
jeg er, sier ho med ettertrykk. - Jeg kan gå blant
folk uten å ha på meg sminke. Det har aldri vært
naturlig for meg.
- Hva tenker du videre? vil vi gjerne vite.
Og svaret er gjennomtenkt: - Jeg håper å komme
inn på teologistudiet i Stavanger og tenker å
begynne med et årsstudium til høsten. Og så
håper jeg å få bo på Fjelltun, sier ho med et smil.
På spørsmål om ho har undret seg over Guds
ledelse, bryter Sigrun ut: - Ja, det har jeg gjort
mange ganger! Jeg har tenkt på forskjellige
måter å tjene Herren, men nå har jeg faktisk ikke
peiling på hvor veien går. Da er det godt å få
regne med Sal 37,5: «Sett din vei i Herrens hånd
og stol på ham! Han skal gjøre det.» Jeg tror det
er en mening med at Gud har ledet meg hit, så da
tror jeg at han vil lede meg videre også, avslutter
ho med trygg forvissning.

Oppslagstavla
Loppemarked 2O12
Avlyst på grunn av få lopper. Vi er takknemlige til alle som vil bidra til å være med og
dekke de tapte inntektene!
Avslutningsturne
26. mai til 2. juni
Avslutningsfest
2. juni kl. 19.00
Elevstevnet 2O12
Vi gratulerer
Gift
Annbjørg Medhaug (2008-09) og
Øyvind Østebø
Åse Haaland og
Kristian Tungland (09-10)
Annelise G. K. Drange (2010-11)
og Jan-Henrik Skogly (2010-11)
Venneringen
350000
300000
250000
200000
150000
100000
50000
0
31.12.2011
Tot.: 307200,-
29.2.2012
Tot.: 33800,-
Håvard Jore
Enkeltgaver
Fast givertjeneste
Forlovet:
Oddbjørg Kvangarsnes (08-09)
Åsmund Hunnes
Terese Heng Steen (09-10) og
Anders Thunestvedt (09-10)
totalt kr. 307.200,- i gaver til bibelskolen! Det er en
nedgang på kr. 50870,- fra 2010, og vi er veldig
takknemlige for det som er kommet inn! Tusen takk
også for en god start på det nye året! Vi er glad
for hver enkelt som husker på bibelskolen både i
forbønn og med gaver. Må Gud velsigne dere rikt
igjen!
Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager,
og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider. Sal 23,6
Fjelltunglimt 01/12 15

B
Returadresse: Fjelltun Bibelskole, Gulaksv.4, 4017 Stavanger
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.
«Hvetekornets lov»
Av Johnny Vågen
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det
ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» Joh 12,24.
En trenger ikke være bonde for å forstå seg på det vi kan kalle «hvetekornets lov» - at ett korn må dø
Slik sparte heller ikke Gud sin enbårne Sønn, men ga han for oss alle – ga han i vår død – enda han
Det er vi som er skyldige til døden – den evige død, borte fra Guds kjærlighets rekkevidde. Det er vi
som har vært ulydige mot Gud og syndet. Derfor skulle vi vært under Guds dom.
Men Kristus kjøpte oss «fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss». Gal 3,13a.
Den fullkomne Jesus gikk inn under vår dom – inn i vår død – for at vi skulle slippe en evig fortapelse.
for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16
du ennå ikke har latt deg frelse, for at du skal bli en del av frukten av Jesu død. Det beste rådet jeg
kan gi deg, er å gi opp all motstand og si: «Jesus ta meg som jeg er, bare slik kan jeg bli din. Ta meg
nå tett inn til deg, du som bar min synd for meg.»
Du kan være sikker på at Jesus tar godt imot deg! For han sier selv: «Og den som kommer til
meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Joh 6,37b