Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom - HL-senteret

marginalisert. 57 Myndighetene og store deler av befolkningen ønsket
hva de kalte en sosial orden. «Unyttige» individer, som ikke bidro til
fellesskapet, ble ansett å være en byrde som man ikke ønsket å brødfø.
Hygiene var videre et viktig element i det moderne samfunnet, og spesielt
rom ble ansett for å være skitne. At rom og romani var urenslige
og medførte en smittefare var en utbredt id også i Norge. Legen Johan
Scharffenberg var en av forkjemperne for rasehygiene, og hans genetiske
forestillinger gikk ut på at rom var en «lavere rase» som «ikke kunne
omdannes til en verdifull bestanddel av vårt folk». 58 Med nazismens
fremvekst i Europa fikk slike ideer gjennomslagskraft, og de «asosiale»
ble internert i konsentrasjonsleire.
Forestillinger om rom som skadelige var utbredt over hele Europa,
også innenfor de etablerte partiene. Sterilisering og andre tiltak for å
tilintetgjøre reisende ble igangsatt både i Norge og andre land i Europa.
Historikeren Chalak Kaveh, som i 2010 leverte en grundig masteroppgave
i historie ved Universitetet i Oslo, viser kontinuitet mellom
Weimar-republikken og naziregimets syn på «sigøynerne» som asosiale
og arbeidsskye. Forfølgelsen av rom har med andre ord en lang forhistorie
før nazistenes utryddelsespolitikk. Kavehs omfattende arkivundersøkelser
viser at de første interneringene av gruppen først og fremst
ble legitimert ut fra individenes klassetilhørighet. For å si det enkelt: jo
lavere rom befant seg på rangstigen med henhold til bolig og arbeid, jo
større var sjansen for å bli internert. 59 Norske myndigheters fortsatte
tilnærming til rom som et sosialt problem etter krigen kommer frem i
Veronica Mykings masteroppgave i historie fra 2009. 60
Det er en kjensgjerning at fattige oftere settes i fengsel og oftere
marginaliseres. Så også for rom. Det oppleves ofte som forstyrrende for
majoritetssamfunnet å være vitne til ekstrem fattigdom, og det finnes en
kontinuitet i historien i å se på fattigdom som den fattiges egen skyld.
At holdninger til fattige er stabile og seiglivede, har blitt påpekt av en
57 Kaveh, Chalak. 2010. Sigøynerplagen: kontinuitet og brudd i tysk sigøynerpolitikk
1929–1938. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo.
58 Tjelmeland, Halvard og Grete Brochmann. 2003. I globaliseringens tid 1940–2000. Oslo:
Pax (Norsk innvandringshistorie, bind 3), Oslo, s. 452.
59 Kaveh, Chalak. 2010. Sigøynerplagen: kontinuitet og brudd i tysk sigøynerpolitikk
1929–1938. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, s. 74.
60 Myking, Veronica. 2009. Uekte barn av nasjonen. En studie av norsk politikk og
lovgivning overfor romfolket (1970–2008). Upublisert masteroppgave i historie. Universitetet
i Bergen.
Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom 29