Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom - HL-senteret

senere i «Zigeuner-Buch» i 1905 med en oversikt over 3350 rom. 69
Senere ble det innført forbud mot at rom skulle ferdes fritt i parker og
bad. I 1925 arrangerte politiet en politikonferanse om «Bekjempelse av
sigøynerplagen», og etter at den bayerske «sigøynerloven» ble innført i
1926, ble rom sendt til arbeidsanstalter. I tillegg skulle nå alle rom registreres
av politiet. Fra 1927 skulle identifikasjonspapirene også inneholde
bilde og fingeravtrykk. Disse ideene og tiltakene var ikke spesifikke for
Tyskland, men var utbredt over hele Europa. Interneringen av taterne i
regi av Misjon for hjemløse viser at ideene var utbredte også i Norge. I
neste kapittel vil vi løfte frem norske myndigheters behandling av rom i
samme tidsrom, men her vil vi bare kort nevne at myndighetene også i
Norge så på rom som et problem.
Folkemordet på rom, som kalles «porrajmos» og betyr fortæring,
var altså et resultat av en argumentasjon som blandet den klassiske
rasistiske antropologien (som så sigøynerne som et primitivt folk) og
en mer moderne sosialdarwinisme (som tilskrev spesifikke kriminelle
egenskaper til sigøynerne). 70 Kontrollen og overvåkingen av sigøynerne,
som allerede var initiert i det 19. århundre, fortsatte, men etter nazistenes
maktovertakelse ble interneringen i konsentrasjons- og arbeidsleire
av sigøynerne intensivert, slik Kaveh også påpeker. Tretrinnspolitikken
i førkrigstiden, med overgrep, kriminalitetsforebygging og konfrontasjonen
av «en fremmed rase», førte under den annen verdenskrig til utryddelse
av rom. Guenter Lewy har påpekt hvordan folkemordet under
krigen ble presset frem nedenfra, fra lokale myndigheter, som støttet seg
på en universell fiendtlighet blant folk flest overfor «sigøynerne».
Radikaliseringen i politikken overfor rom manifesterte seg blant
annet i opprettelsen av et raseinstitutt i 1936, der man tok i bruk det
tidligere innsamlede materialet. Det ble etter hvert opprettet en rasekategorisering
av sigøynerne, hvor sigøynerne ble oppdelt i «ren sigøyner»
eller «Zigeunermischling». 71 Kaveh understreker hvordan «sigøynerforskerne»
ved raseinstituttet var med på å radikalisere politikken mot rom
motivert av egne karriereambisjoner. 72 På liknende måte som jødene
ble definert, stigmatisert, deportert og tilintetgjort, finner vi samme
69 Hesse, Hans og Jens Schreiber. 1999.Vom Schlachthof nach Auschwitz. Die NS-
Verfolgung der Sinti und Roma aus Bremen, Bremerhaven und Nordwestdeutschland.Tectum
Verlag, s. 24.
70 Asséo, Henriette. 2005. Lavènement politique des Roms (Tsiganes) et le génocide. La
construction mémorielle en Allemagne et en France i Le Temps des médias no 5, 78–91.
71 «Blandingssigøyner»
72 Kaveh, 2010.
Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom 33