Linjeskifts - Alta Kraftlag

LINJESKIFT Nr
Et nyhetsbrev fra
1 – 2011
Årgang 8

Utgiver
Alta Kraftlag AL,
Markveien 46, 9509 Alta
Tlf. 78 45 09 00
Produksjon
Nord-Media,
Havneveien 10, 9515 Alta
Tlf. 78 45 70 01
Design
Alfamac
Tlf. 970 06 860
Trykk
Fagtrykk Idé AS
Distribusjon
Stigs Bud i sentral-Alta.
Posten til husstander i distrikts-Alta,
Kvænangen og Loppa kommune.
Forside
Marie Pettersen
Foto: privat
Direktøren har ordet
Høye strømregninger
Nå er vi der igjen, nyåret starter med oppslag i
både aviser, radio og TV om skyhøye strømregninger.
En kombinasjon av høye priser og kaldt vær,
som gir høyt forbruk, gir store utslag.
Strømmen er dyr fordi
produsentene har solgt
strømmen til utlandet
Dette er et ofte hørt argument fra mange «forståsegpåere».
Man sier at strømmen er solgt til
utlandet, og at vi derfor ikke har vann igjen til å
produsere strøm til «oss selv». Det sies da ofte at
ledningsforbindelsene til utlandet «har skylden»
for høye priser. I 2010 var det slik at vi i Norge
forbrukte 130 TWh elektrisk energi, og vi produserte
122,5 TWh. Det betyr at vi var netto importør
av 7,5 TWh, vi måtte altså kjøpe disse 7,5 TWh fra
utlandet for å «klare oss». Dersom vi ikke hadde
hatt disse forbindelsene til utlandet ville strømmen
blitt enda dyrere, og Statnett måtte ha iverksatt forskjellige
tiltak for å sikre tilstrekkelig energi til alle.
Vi er i dag svært avhengig av elektrisk kraft her i
landet. Man kan ikke la være å bygge vannkraft,
vindkraft eller gasskraft og samtidig klage på at vi
har for lite kraft i Norge. Vi er også helt avhengig
av gode linjeforbindelser mellom landsdelene og til
utlandet, slik at vi ikke som i dag opplever mangel
på kraft og ekstrempriser i enkelte regioner. For at
vi fortsatt skal ha tilgang på den elektriske kraften
vi ønsker, må vi akseptere byggevirksomhet med
de ulemper det har. Den situasjonen vi har nå er
et høyst forutsigbart resultat av en politisk styrt
utvikling gjennom flere tiår, det er klart det gir
resultater.
Det nytter ikke å spare på
strømmen fordi kraftlagenes
målere ikke kan registrere
når på døgnet forbruket er, er
det når prisene er høye eller
lave?
Dette er et argument med et visst sannhetsinnhold,
men rådet bør likevel ikke følges. All «spart strøm»
gir utslag i redusert regning, og det virker inn både
2
på nettleien fra Alta Kraftlag og strømregningen
som kan være fra hvilken som helst kraftleverandør.
Det som imidlertid er riktig er at det ikke hjelper
nevneverdig for husholdningskunder å «flytte
forbruket» fra dagtid med høy spotpris, til kveldstid
med lav pris. Det er kun de store strømforbrukerne,
som har timesmåling, som kan spare på denne
måten.
Bytt kraftleverandør, så
sparer du penger
Dette er også noe man hører forbrukerrådgivere og
politikere gjenta til stadighet. Det er selvsagt mulig
å spare penger på å bytte leverandør, men en del
brenner seg på avtaler med useriøse leverandører.
Dersom man har en seriøs leverandør, så ta kontakt
med denne for å se om du har et fornuftig produkt,
før du bytter til en ny. Det er større forskjell mellom
produktene du velger, enn det er mellom kraftleverandørene.
Og uansett hva du gjør, IKKE betal
strømmen din på forskudd. De leverandørene som
krever forskuddsbetaling bør du sky som pesten.
Hva skal man gjøre da?
Det er ikke enkelt for husholdninger å redusere
strømregningen når prisene er høye. De fleste av
oss har ikke gode alternativer når prisene stiger,
men reduserer man innetemperaturen og varmtvannsforbruket
så vil det vises på regninga. De med
anstrengt økonomi bør i tillegg vurdere fastprisavtaler
når disse tilbys til en pris man kan leve med.
For de fleste av oss blir det nok dessverre slik at vi
må betale de regningene som kommer, og heller
redusere på annet forbruk når regningene er store.
Trøsten får være at Stat og kommuner tjener godt
på høye strømpriser, og at dette kanskje kommer
oss til gode gjennom enda bedre velferdsytelser og
tiltak fra det offentlige.
Per Erik Ramstad
Adm. dir.
www.altakraftlag.no

Ulf Jørgensen har ført stort og smått i pennen
helt siden Alta Kraftlags aller første «Linjeskift»
gikk i trykken.
Takk til Linjeskifts
faste skribent
Nå skal den erfarne journalisten
gjøre alvor av pensjonisttilværelsen.
– Ta deg tid, lytt og få med
deg detaljer. Jeg har selv blitt
korrigert flere ganger. Jeg
trodde virkelig jeg kunne mye
om dette her, men det er fort
gjort å blande kilowatt og all
slags watt, ler Ulf Jørgensen
humoristisk.
Lar «de yngre»
ta over
Gode råd kommer godt med
når man skal overta pennen
etter en bevandret skribent
som Ulf Jørgensen. Ingen i
Finnmark kan vise til like lang
fartstid innen journalistikk og
redaktørskap som han, men
nå synes pensjonisten tida er
inne for å la «de yngre» ta over
jobben med å skrive historiene
om livet i og rundt Alta
Kraftlag.
Viktig nettverk
Alta Kraftlag har hatt gleden
av å ha Ulf som sin faste skribent
fra den gang første utgave
av nyhetsbrevet så dagens lys i
2004. Siden den gang har han
besøkt steder i hele forsyningsområdet
med fotoapparat og
penn. Einar Dahl i kraftlaget
roser Jørgensens innsats;
– Det er fascinerende å se
hvordan uforståelige kråketær
på ei blokk kan bli til en
artikkel. Ulf har lang erfaring
som journalist fra ulike aviser
og som redaktør, og mange
kjenner han nok fra tida som
redaktør for Altaposten. Hans
erfaring og nettverk har vært
veldig nyttig for oss. Nå må vi
nok dessverre bare finne oss i
at han ønsker å trappe ned.
En lykkelig
begivenhet
– Det er alt for tidlig å pensjonere
seg når man er 62, mener
Ulf selv.
Allerede i starten på sin
pensjonisttilværelse innså han
at han ikke kunne bli sittende
«hjemme i kråa». Han måtte
finne på noe. At han fikk
anledning til å bli Linjeskifts
faste skribent allerede fra start
kaller Ulf en lykkelig begivenhet.
– Jeg kom inn i en bedrift
med et kjempegodt miljø. Det
er sånt du merker med det
samme du kommer inn på
en arbeidsplass. Her snakker
vi om folk som kan sine ting.
Jeg ble godt mottatt og har
trivdes veldig godt, framhever
pensjonisten.
Lærerike oppdrag
Som journalist har Ulf likt
jobben med å skrive om ting
som berører seg i og rundt
Alta Kraftlag. Man tenker kanskje
at en journalist av hans
kaliber vet det meste om hva
som berører seg i både Alta,
Loppa og deler av Kvænangen,
men selv Ulf kan forsikre om
at jobben har vært lærerik. Å
ha fartet rundt i hele dekningsområdet
er også noe han
har satt stor pris på.
www.altakraftlag.no 3
Ulf Jørgensen takker for seg etter å ha skrevet artikler for Alta Kraftlag
i sju år.
Einar Dahl har store forventninger
til de nye skribentene
og om de klarer å gå i Ulfs
fotspor.
– Foreløpig ser det svært bra
ut, forsikrer Dahl.
Undertegnede takker for det,
og kan ikke love Ulf Jørgensen
at hun ikke kommer til å be
om gode råd om både «all slags
watt» og ditt og datt i tida som
kommer.

Et spesialbygget kirkeorgel ble før jul tidenes julegave for Øksfjord kirke og folket i Loppa.
En musikalsk drøm er blitt virkelig for menigheta i havgapet.
Himmelske tone
– Uten god innsats fra veldig
mange, pengegaver og dugnadshjelp,
hadde det ikke vært
mulig å få på plass et så flott
instrument i kirka vår. Da
det gikk opp for oss at Alta
Kraftlag ville bidra med 1,5
millioner kroner holdt vi rett
og slett på å ramle av krakken
alle sammen, ler kirkeverge i
Øksfjord, Helene Benjaminsen.
Roser giverglede
Allerede i 2001 ble det vedtatt
at det opprinnelige orgelet i
kirka som ble bygget i 1954
skulle erstattes med et nytt.
I 2003 ble den første ofringen
tatt opp, og i løpet av årene
som fulgte klarte man totalt
å samle inn rundt 70 prosent
av beløpet som måtte til for å
gjennomføre orgelprosjektet.
– Våren 2007 søkte vi Alta
Kraftlag om tilskudd.
Vi trodde knapt det vi hørte
da vi fikk vite hva de ville
bidra med, sier Benjaminsen,
som også roser Sparebanken
Nord-Norge som har innvilget
et betydelig beløp gjennom sitt
gavefond.
Organist på
oppdagelsesreise
Takket være god innsats fra
menigheta, folket, kommunen,
fellesrådet og gavmilde givere,
kunne man høsten 2007 gå i
gang med å lete etter akkurat
det instrumentet man mente
ville passe perfekt i Øksfjord
kirke. Loppas daværende organist,
Stephen Jones, ble sendt
ut på turne for å prøvespille
kirkeorgler rundt omkring i
landsdelen. Turneen resulterte
i en disposisjon over det den
SAMSPILT: Organist i Øksfjord kirke, Stephen Jones, fant tonen
sammen med Hasviks organist, Georg Kim Jensen, i forbindelse
med orgelfesten i Øksfjord kirke like før jul.
Alle foto: Loppa Menighet
4
erfarne organisten mente ville
være det beste alternativet.
I november 2009 tok representanter
fra både Karl Schuke
orgelbyggeri i Tyskland og
Grønlund i Sverige turen for
å inspisere orgelgalleriet og
kirkebygget i Øksfjord. Da
anbudsfristen var gått ut, satt
orgelkomiteen igjen med fem
anbud. Valget falt på tyske Karl
Schuke i Berlin.
Orgelbyggeriet
ønsket lykke til
Ni svangre måneder etter at
orgelkontrakten ble undertegnet
stod det etterlengtede
kirkeorgelet endelig ferdig
montert i Loppa. Det er ifølge
Benjaminsen kjapt levert, med
tanke på at man vanligvis må
belage seg på at det går to år
fra en bestilling blir gjort til instrumentet
står ferdig montert.
Like før jul ble det som seg
hør og bør arrangert orgelfest i
Øksfjord. Det var da nøyaktig
13 måneder siden teamet fra
Berlin var på befaring på samme
sted. Den norske representanten
for Karl Schuke, Svein
Thögersen, var blant mange
som var invitert til festen, og
som tok turen til Øksfjord for
å ta del i begivenheten. Det var
en høytidelig Thögersen som
talte til tilhørerne.
– Kjære menighet, menighetsråd,
kirkeverge, sokneprest
og prost, samt organist
Stephen Jones. På vegne av
Karl Schuke Orgelbyggeri i
Berlin vil jeg ønske dere til
lykke med det nye orglet i
Øksfjord kirke, sa Thögersen,
som særlig roset samarbeidet
med kirkeverge. Han benyttet
også anledningen til å
takke alle som hadde bidratt
økonomisk til at kirka kunne
realisere orgeldrømmen.
En kjærkommen
investering
I dag står klenodiet med sine
1132 piper av tre og metall,
samtlige spesiallaget på verkstedet
hos Karl Schuke, ferdig
og på sin ærverdige plass i
Øksfjord kirke. Instrumentet er
blitt prøvespilt flere ganger og
har utvilsomt gjort inntrykk.
Rundt 90 mennesker møtte
på orgelfesten for å få med seg
lyden fra instrumentet. Orgelet
har blitt en kjærkommen del
av Loppamenighetas liv, og
vil i tida som kommer danne
en viktig ramme rundt alle
begivenheter i kirkebygget –
bryllup, dåp og begravelse.
Fantastisk lyd
Kirkeverge Helene Benjaminsen
beskriver lyden fra nyinvesteringen
som fantastisk.
– Hvordan skal jeg beskrive
det – du føler deg virkelig innhyllet
i en himmelsk lyd når
kirkerommet fylles med
orgelmusikk. Da organisten
spilte «Deilig er jorden» må jeg
innrømme at jeg fikk ståpels.
Jeg kan ikke beskrive hvor
heldige jeg synes vi har vært
som har fått gjennomført dette
prosjektet. Gjestene som besøker
oss blir mektig imponerte,
fortsetter Benjaminsen.
En organists
drøm
Stephen Jones har vært Loppamenighetas
faste organist
www.altakraftlag.no

i Loppa
i åtte år. Han sa for kort tid
siden opp stilling og er flyttet
fra Loppa. Men Benjaminsen
kan forsikre om at det var en
meget imponert og fornøyd
organist som forlot Øksfjord
kirke. – For han var dette en
drøm som ble virkelig, sier
hun om Jones, som visstnok
aller helst ville tatt med seg
instrumentet til sin nye jobb i
Harstad.
DET ALLER HELLIGSTE: Her ser vi det aller helligste i orgelhuset.
Det er herfra de bevegelige delene styres av tangentene og slipper luft
gjennom pipene av tre og metall.
www.altakraftlag.no 5
STOLT MENIGHET: Uvanlig mange møtte da det nye, etterlengtede
kirkeorgelet skulle innvies i Øksfjord kirke.

6
www.altakraftlag.no

Mangfold er viktig når Alta Kraftlag deler ut sitt
idretts- og kulturstipend. Nylig fikk to lykkelige
ungdommer 15.000 kroner hver – penger som
betyr mye på veien mot toppen.
Stipend til
motorcross
og fiolin
– At Alta Kraftlag bidrar til
å utvikle unge talenter og
idrettsutøvere, og hjelper ungdom
på veien mot toppen, er
bare helt fantastisk. Det sier en
lykkelig Marie Pettersen (16),
etter at hun nylig velfortjent
fikk kraftlagets idrettstipend
for 2010.
Vil bli den beste i
Norge
Det har alltid ligget i Alta
Kraftlags ånd å være en aktiv
samarbeidspartner for lag og
foreninger. Stadig flere talentfulle
ungdommer markerer seg
sterkt både lokalt og nasjonalt,
og kraftlaget mener det er
viktig å bidra også når det
kommer til individuelle utøvere.
Marie Pettersen er en slik
utøver. Den tøffe motorcrossjenta
befinner seg i toppsjiktet
i Norge og har et mål for øyet i
2011; hun skal bli Norges beste.
15.000 nok til
VM-runde
Marie er ikke ei jente som tror
suksess kommer dalende. For
å nå sine mål har hun tatt med
seg familien og flyttet sørover,
der hun til daglig er elev på
motorcrosslinja ved Norges
Toppidrettsgymnas i Bærum.
– Jeg har det helt fantastisk.
For meg er 15.000 kroner mye
penger, og nesten nok til å
dekke en VM-runde. Utstyret
jeg bruker koster også veldig
mye. Det jeg har fra før begynner
å bli temmelig slitt. Dette
er virkelig penger som kommer
kjempegodt med, fastslår
Marie, som akkurat kommer
inn fra en solid joggeøkt når vi
har henne på tråden fra Oslo.
– Jo, det blir mye trening.
Men det må til, ler den positive
ungjenta.
Kostbar
fiolinundervisning
En annen ung utøver som
Alta Kraftlag mener fortjener
heder og ære, er Altas unge
og svært dyktige fiolinist,
Miriam Helms Ålien (19).
15.000 kroner ekstra betyr flere
fiolintimer av høy, internasjonal
kvalitet for den talentfulle
jenta. Å spille fiolin koster.
Miriam forteller at bare en
enkelt undervisningstime på
internasjonalt nivå koster over
2000 norske kroner.
– Å spille fiolin er dyrt både
www.altakraftlag.no 7
med tanke på reising og fiolintimer.
Jeg er veldig glad for å
ha fått disse pengene fra Alta
Kraftlag, sier en takknemlig
Miriam etter å ha blitt tildelt
kulturstipendet for 2010.
Roser Alta
Kraftlag
Musikeren roser Alta Kraftlags
initiativ til et stipend som
kommer unge utøvere som
henne og Marie til gode. Selv
er Miriam i ferd med å fullføre
siste året på Barratt Dues
musikkinstitutt i Oslo, og har
ingen planer om å gi seg med
det. I tida som kommer venter
mer utdanning, selvsagt innen
musikk. Selv om hun det siste
året har vunnet anerkjente
priser, og ikke minst har blitt
kåret til årets musiker under
finalen i Ungdommens musikkmesterskap,
har Miriam
ingen planer om å lene verken
seg eller fiolinen tilbake.
Måtte bare få det
Kulturstipendet har ungdom
under 21 år fra Alta, Loppa og
Kautokeino som sin målgruppe.
I Alta Kraftlag var
man ikke i tvil om at et talent
som Miriam på et eller annet
tidspunkt bare måtte tildeles et
slikt stipend .
– Miriams talent er unikt.
Vi setter også stor pris på at
hun er så flink til å besøke
Finnmark. Konsertene som
hun har holdt i Alta sammen
med andre musikere har vært
fantastiske tiltak, mener Einar
Dahl i Alta Kraftlag.
Ikke kun til de
beste
Dahl beskriver ungdommer
som Marie Pettersen og Miriam
Helms Ålien som svært
gode ambassadører for Alta.
Han påpeker at man i Alta
Kraftlag ikke er opptatt av at
kun de aller beste skal tildeles
stipend. Hvordan utøverne
markerer seg lokalt betyr også
mye. Hensikten med idrettsog
kulturstipendet er å inspirere
unge, talentfulle utøvere
til å satse ekstra og å framstå
som gode forbilder.
– Det er flott å kunne gi
stipendene til to så dyktige
jenter. Positive holdninger og
framferd er noe vi vektlegger
når vi vurderer søknadene som
kommer inn, sier Dahl.

Kari Lene Olsen fra Redningsselskapet inviterer ivrige badenymfer
til båttur med redningsskøyta Elias.
Fredag 7. januar 2011 kunne Altas badenymfer
endelig stupe uti det.
Endelig!
Åpningsdagen i Nordlysbadet var utvilsomt en etterlengtet dag for
denne badefamilien. Pappa Odd Egil Olsen, Oskar Andre Ordemann
Olsen (11), Kornelius Ordemann Olsen (5) og Andrine Ordemann
Olsen (9) brukte ikke lang tid på å teste ut alle fasilitetene, og så ut til
å elske vannet.
8
– Dette er virkelig en etterlengtet
dag, smiler mamma May-
Liss Ordemann Olsen, før hun
roper til sønnen Oskar Andre,
som befinner seg tre meter
over vannflata, at han må være
«stiv som en soldat» når han
jumper uti det glitrende bassengvannet.
– Ungene våre har omtrent
vokst opp i vann. Dette er
utrolig flott, fortsetter mammaen
idet den unge soldaten
jumper i det og treffer vannskorpa
med et velkalkulert
plask.
En stor dag
Flere titalls mennesker fulgte
med på åpningen som ble
innledet med en seanse utendørs,
før dørene inn endelig
ble åpnet og kalde gjester fikk
muligheten til å teste ut de
innbydende fasilitetene. De
som ikke hadde rukket å finne
fram badeposen til åpnings-
dagen nøyde seg med å kikke
seg rundt, eller slå av en prat
over kaffe og kake i kafeen som
ble fylt av gjester; politikere,
investorer, journalister, små og
store badeentusiaster.
– Folk har jobbet både sent
og tidlig. Vi har riktignok enda
noen småting vi skal justere,
www.altakraftlag.no

Steffan Kristoffersen og sønnen Noel. Fra inngangspartiet til Nordlysbadet.
men det vil nok ikke publikum
merke så mye til. Dette er uansett
en stor dag, sa daglig leder,
Jens Nilsen, tydelig stolt.
Et prosjekt for
folkehelsa
Heller ikke Geir Ove Bakken
hadde rukket å finne fram
badebuksa. Men det var utvilsomt
en stolt ordfører som foran
inngangen til Nordlysbadet
skar av snora med en samekniv
for å markere det som har blitt
beskrevet som Nordkalottens
fineste badeland, for åpnet.
– Jeg kan love dere at jeg ikke
kommer til å snakke om en
eneste krone her i dag, spøkte
Bakken, og gratulerte altaværingene
som har all grunn til
å være stolte over å ha fått sin
egen blå lagune.
Videre ga han uttrykk for at
han har stor tro på at tilbuet
vil gagne folk i Alta. Bakken
kalte Nordlysbadet et prosjekt
både for folkehelsa og fellesskapet.
Et sted for å samles,
bade og møtes i kafeteriaen.
Kraftlagets bidrag
på 4 millioner
Alta Kraftlag har bidratt med
4 millioner kroner i aksjekapital
til Nordlysbadet, og er
sammen med Alta kommune
og Rica Hotel Alta en av tre
store investorer. Som seg hør
og bør var også kraftlaget
representert i forbindelse med
åpningsfesten. – Vi er selvsagt
svært stolte over å ha bidratt
til at Nordlysbadet i dag er en
realitet i vårt forsyningsområde,
sa Einar Dahl, som selvsagt
skulle teste ut Nordlysbadet
når som helst.
www.altakraftlag.no 9
– Dette var ikke så dumt nei, smiler Heidi Bjørklund og Ida Sønvisen
Suhr, fra en godt temperert stamp under åpen vinterhimmel.
Jentene var særlig imponerte over den smakfulle badstuavdelingen.

Alta Kraftlag satte i 2010 ny rekord i mengde strøm som ble levert til kundene. Da er det ekstra godt å
vite at statistikken for fjoråret gjenspeiler et år med historisk lite feil og avbrudd.
Takket være jordslutningsspolene i den nye trafostasjonen på Aronnes og solid innsats fra de ansatte kan driftssjef
Svein Thomassen og nettsjef Jacob Grønn tilby nettkunden et enda bedre produkt. (Foto: Hege E. Johansen)
Blant de beste
– Det er klart det er veldig hyggelig
å være nettsjef når vi kan
se tilbake på tall som dette. Det
tror jeg alle ansatte hos oss synes
er flott, smiler en strålende
fornøyd Jacob Grønn.
Unngår
«irriterende»
avbrudd
2,5 millioner kostet de nye
jordslutningsspolene som kom
på plass på Aronnes transformatorstasjon
i fjor. Investeringen
har så langt vist seg å være
lønnsom.
Nettsjefen sier Alta Kraftlags
nettkunder fra tid til annen har
kunnet registrere kortvarige
strømbrudd eller såkalte «spenningsdipper»,
forstyrrelser
som i 90 prosent av tilfellene
skyldes fugler som kommer
borti det elektriske anlegget
og lager kortslutning til jord.
Jordslutningsspolenes oppgave
er blant annet å forhindre slike
avbrudd.
Betydelig
reduksjon
Alta Kraftlag benytter det
Grønn kaller selektivt jordfeil-
10
vern i kombinasjon med hurtig
gjeninnkopling. Løsningen
sørger for at kundene får
strømmen raskt tilbake og kun
registrerer et brudd som et lite
blink. Likevel, digitale klokker
må stilles og PCer og annet
datautstyr startes på nytt.
– Vi antar at spolene reduserer
antall kortvarige avbrudd
med 80 til 90 prosent, noe som
helt klart bidrar til et langt bedre
produkt. I de fleste tilfellene
vil derfor en kortvarig jordfeil
forårsaket av fugl, trær, eller
lignende, ikke føre til utkobling
og spenningsbortfall i områder
som forsynes fra trafostasjonen
på Aronnes. Dette har vært
hovedformålet med denne
investeringen, forklarer han.
Økt sikkerhet
også for ansatte
Kraftlaget har gjennomført
et forprosjekt der man har
vurdert ulike løsninger for å
øke leveringssikkerheten. Det
ble tidlig klart at installering av
jordslutningsspoler var ett av
tiltakene som gir best resultater.
At en slik spole reduserer
jordstrømmen og dermed også
er med på å øke sikkerheten for
www.altakraftlag.no

Installeringen av jordslutningsspoler har gitt gode resultater for Alta Kraftlag og ikke
minst kundene. Her montørformann Arild Andersen, stasjonsteknikker
Roald Olsen og prosjektleder Tommy Strøm i forbindelse med monteringen i 2010.
i klassen
ansatte i og rundt det elektriske
anlegget, har også vært helt
avgjørende for investeringen.
Svært få avbrudd
For å illustrere de gode tallene
kan det sies at det totale
strømforbruket i hele dekningsområdet
til Alta Kraftlag (Alta
kommune, deler av Loppa og
Kvænangen) i 2010 utgjorde
385 GWh (mot 375 GWh i
2009). Alta Kraftlag har rundt
11 600 kunder i sitt dekningsområde.
Tallene fra i fjor viser
at avbruddene i 2010 utgjorde
totalt 32.000 kWh. Det er svært
lave tall når man vet at en
gjennomsnittlig norsk enebolig
bruker fra 25 000 kWh til 35
000 kWh årlig.
Forbruket øker
På landsbasis holder strømforbruket
seg stabilt. I Alta øker
det.
– Det skyldes selvsagt at
Alta er i kraftig vekst. Men
også faktorer som at strøm for
mange er en like stor selvfølge
på hytta som hjemme, spiller
inn, påpeker Grønn, og sier
Alta Kraftlag befinner seg
godt innenfor marginene for
www.altakraftlag.no 11
selskapets viktigste mål; å tilby
sluttbrukeren 99,99 prosent
leveringssikkerhet.
Alle bidrar
Jordslutningsspolene i transformatorstasjonen
spiller
riktignok en viktig rolle for et
godt produkt. Men uten solid
innsats fra samtlige ansatte i
Alta Kraftlag ville man ikke
klart å få dette til.
– Alle ansatte gjør sitt ytterste
for å unngå at nye installasjoner
og vedlikeholdsarbeid får negative
konsekvenser for kundene,
og er bevisst på at planlagte
utkoblinger i minst mulig grad
skal berøre kunder i dekningsområdet,
fastslår Grønn, og
roser den energiske staben i
Alta Kraftlag.
Fokus på fiber
Når det kommer til fiber gjelder
samme filosofi som for Alta
Kraftlags strømnett.
– Vi har fokus på å levere et
godt og stabilt produkt, og gjør
alltid grundige overveielser før
vi tar ut kunder. Må vi koble ut
fiberen sørger vi for at kunden
blir godt informert om dette,
sier han.

YO-messa
Onsdag 19. Januar ble det arrangert
Yrkesorienteringsmesse
for ungdomsskoleelever og
elever fra videregående skole.
Messa var svært godt besøkt,
og standen til Alta Kraftlag var
populær.
På Kraftlagets stand fikk man anledning
til å prøve seg på en fiberskjøt og delta på
en koplingskonkurranse med strømkabel.
Det mest populære var nok at elevene
fikk forsøke seg på stolpeklatring. Under
kyndig veiledning av montører fikk elevene
på seg sikkerhetsutstyr og stolpesko,
og klatret ivrig opp.
Her var det også mulighet til å vinne små
premier, og dette motiverte selvsagt også.
På bildet er det Simone som har klatret
helt til topps.
Vi hadde også konkurranser på standen
vår. Martine Lekang vant kunnskapskonkurransen,
Philip Thomassen var
Ting du bør vite
Nettleie
Kunder med forbruk under 300.000
kWh/år (husholdninger, hytter og mindre
næring).
Fastledd ....................................2.000 kr/år
Energiledd ......................... 19,6 øre/kWh
Kunder med forbruk over 300.000 kWh/
år eller inntak større enn 3x250A (større
næringsbygg)
Fastledd ..................................12.000 kr/år
Energiledd ............................8,4 øre/kWh
Effektledd
• Inntil 100 kW ..........................562 kr/år
• 101-200 kW .............................363 kr/år
• Over 200 kW ...........................287 kr/år
Alle priser er oppgitt eks. mva.
raskeste kopler i gutteklassen og Karianne
Larsen var raskeste jente. Takk for
besøket alle sammen, og så håper vi at
Husholdninger og hytter er fritatt for
mva. I tillegg kommer kraftprisen fra din
kraftleverandør.
Avlesningsdatoer
Måleren skal i løpet av året leses av
følgende datoer:
1. januar, 1. mars, 1. mai, 1. juli,
1. september, 1. november
Fiberpriser, tilknytning
Etablering ordinær ................... kr 2990,-
Etablering Alta. 12 mnd bindig og
egeninnsats ved jordkabel ......... kr 990,-
Gjenåpning av stengt abonnement
......................................................... kr 500,-
Internett
2 mbit/s symmetrisk ...........209 kr/mnd
5 mbit/s symmetrisk ...........349 kr/mnd
dette medvirker til at vi fortsatt klarer å
rekruttere gode folk til en viktig jobb i
Alta Kraftlag.
15 mbit/s symmetrisk .........469 kr/mnd
30 mbit/s symmetrisk .........699 kr/mnd
Wifi trådløs router ..................... kr 900,-
TV
Homebase Basis TV-pakke
..................................................299 kr/mnd
Ekstra dekoder ........................49 kr/mnd
IP-telefoni
Fast månedsavgift ................159 kr/mnd
Alta Kraftlags styre
Odd Arne Rasmussen - styreleder
Inger Lise Balandin
Otto Erik Aas
Stein Thomassen
Liv Reidun Olsen
Rolf Rantala, ansatt rep.
Jan Robert Holsmo, ansatt rep.