Last ned katalog! - Rockheim

Dreamsville
The Monn Keys på amerikaferd
Utstillingen er laget i samarbeid mellom Rockheim og kulturhistorikerne
André Larsen Avelin og Erik Castberg Tresselt.
André og Erik har vært interessert i Dreamsville­albumet en god
stund. Interessen startet med et tilfeldig møte. I 1998 var André på
ferie i Istanbul. En kveld møtte han kunstnerne Rob og Toby, begge
reisende bosatt i San Fransisco. Da André fortalte at han var norsk
ble kunstnerne ivrige. De hadde noe de måtte vise ham, en spesiell
mixtape som de hørte mye på. André ble veldig overrasket da han
leste hva som sto skrevet på tapen: “Norske favoritter nr 2 / Sølvi
Wang” på den ene siden, og “DREAMSVILLE ­ the Monn Keys” på
den andre siden. Slik gikk det til at André ble kjent med kunstnerkollektivet
the Tarthouse, fra the Mission District i San Fransisco,
og deres forhold til Dreamsville.
The Monn Keys var på mange måter pionerer med denne utgivelsen:
Coveret virker futuristisk og eksperimentelt sammenlignet med
covrene vi kjenner fra deres norske utgivelser. Flere av sangene,
skrevet av kjente amerikanske komponister og i ettertiden tolket av
mange artister, var tidlige fremføringer. Det ble produsert musikkvideo
til to av låtene, selv om disse var laget som del av NRK­
programmet Prospekt kortet fungerer de også som uavhengige
musikkvideoer. De var tidlig ute med å gi ut stereoplate, panorering
av vokalsporene var blant studioeffektene som ble tatt i bruk – et
bonus for de som skaffet seg stereoutgaven. Albumet var en såkalt
trick-recording, orkesterstemmene ble spilt inn i USA, mens vokalen
ble lagt på i Oslo for deretter å mastres og lanseres i USA i 1960.
Over 30 år etter utgivelsen ble Dreamsville gjenoppdaget av et
kunstnerkollektiv i San Fransisco. Denne gruppen kunstnere fikk
hverken med seg grungen eller andre samtidige nyskapninger på
90­tallet. I stedet gikk de på Frelsesarmeen og leitet etter glemte
skatter. Det var coveret med de flytende hodene som først vakte
interesse, etter hvert ble også musikken viktig – den ble brukt som
inspirasjon til fotoshoots, som bakgrunnsmusikk på interne dragshows
og som lydspor på kunstfilmer de filmet med super­8 kamera.
Denne lille historien er et eksempel på hvordan musikk lever sitt
eget liv og stadig er utgangspunkt for nye møter og inspirasjoner
– på tvers av intensjoner, tid og sted!
Vigdis Sjelmo, Rockheim
1