14.09.2013 Views

Anette Ramm-Pettersen

Anette Ramm-Pettersen

Anette Ramm-Pettersen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

”Subklinisk epileptiform<br />

aktivitet”<br />

<strong>Anette</strong> <strong>Ramm</strong>-<strong>Pettersen</strong><br />

Seksjon for barn og ungdom med epilepsi<br />

Avdeling for kompleks epilepsi


Epileptisk anfall<br />

• Et epileptisk anfall er en rask innsettende og<br />

forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse som er<br />

merkbar for pasienten og/eller tilskueren.<br />

• Anfallet skyldes en patologisk synkron aktivitet i<br />

større eller mindre grupper av nevroner.<br />

• Epilepsi er et symptom med svært varierende forløp<br />

og årsaker<br />

• Klinisk ytringsform er avhengig av funksjonen til de<br />

aktiverte nevronene


Subklinisk aktivitet<br />

• Epileptiform aktivitet (som sees på EEG) hos<br />

en pasient som ikke har kliniske symptomer<br />

eller tegn på anfall


Epilepsi<br />

• Vi behandler pasienter og anfall, ikke EEG


Hva da med<br />

• Mye subklinisk epileptiform aktivitet uten<br />

anfall?<br />

• Mye epileptiform aktivitet uten anfall eller<br />

lærevansker?


Subklinisk epileptiform aktivitet<br />

• Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom<br />

mengden interiktal aktivitet og anfallsfrekvens<br />

• Det er heller ikke nødvendigvis samsvar<br />

mellom mengden epileptiform aktivitet og<br />

forstyrret kognitiv funksjon<br />

• Funn av epileptiform aktivitet fordrer<br />

utredning av kognitiv funksjon ved mistanke<br />

om lærevansker


Hva da med<br />

• Benign barneepilepsi med centrotemporale<br />

spikes (BECTS)<br />

• Epilepsi med fokal nattlig aktivitet under dyp<br />

søvn<br />

• Continuous spike wave during slow sleep<br />

(CSWS)<br />

• Landau Kleffner syndrom (LKS)


Benign barneepilepsi med<br />

sentrotemporale spikes (BECTS)<br />

• Korte enkle partielle anfall med motoriske<br />

hemifaciale symptomer, ev ledsaget av<br />

somatosensoriske symptomer og tendens til<br />

sekundær generalisering.<br />

• Anfall kan være knyttet til søvn EPA, KPA, GTK<br />

• Debut 3-13år (oftest 9-10)<br />

• EEG: sentrotemporale spikes ofte fulgt av slow waves<br />

(Rolandiske spikes), disse kan aktiveres under søvn<br />

og tenderer til veksling fra side til side. Hos enkelte<br />

svært uttalt


Epilepsi med fokal øket nattlig<br />

epileptisk aktivitet<br />

• Anfall er ikke hovedproblemet (KPA,GTK)<br />

• Barnas symptomer/problemer:<br />

– kognitive problemer<br />

– språkrelaterte vansker<br />

– konsentrasjon/oppmerksomhetsvansker<br />

– adferdsproblemer<br />

– autismespekter<br />

– søvnproblemer<br />

– forsvinner ofte før pubertet<br />

• EEG: Epileptisk aktivitet under dyp søvn i 30-85% av tiden


CSWS-syndrom<br />

• Fokale eller tilsynelatende generaliserte anfall inkl.<br />

atoniske anfall, men unntatt toniske<br />

• Nevropsykologiske utfall, enten globalt eller selektivt<br />

tap av funksjoner (unntatt ervervet afasi)<br />

• Motorisk funksjonshemning: Ataksi, dyspraksi,<br />

dystoni eller halvsidige utfall.<br />

• EEG: Diffus spike-wave aktivitet (mer eller mindre<br />

unilateral eller fokal) forekommende i mer enn 85 %<br />

av dyp søvn (stadium 3-4), vedvarende gjennom tre<br />

registreringer i minst en måned. Frontal overvekt<br />

• Kan ha strukturelle forandringer i hjernen.


Landau-Kleffner syndrom<br />

• Barn som har hatt normal språkutvikling initialt<br />

• Auditiv agnosi<br />

• Ervervet afasi i barnealder(2-8 år)<br />

• Sjeldne og ”benigne” (selvbegrensende og<br />

lettbehandlede) anfall, aldri toniske. 20-30 % har<br />

ikke anfall i det hele tatt.<br />

• Ikke påvisbare strukturelle forandringer i hjernen


Landau -Kleffner syndrom<br />

• Adferdsproblematikk<br />

• EEG: Multifokale bilaterale spikes eller spikewaves<br />

med overvekt i temporale (eller<br />

parietooccipitale) regioner og med aktivering i<br />

dyp søvn, men ofte mindre enn 85 % av tiden.


Felles for disse syndromene<br />

• Vanligvis normalt utviklede barn initialt<br />

• Anfall er ikke hovedproblemet, men kan være uttalt<br />

hos noen<br />

• Urolig søvn<br />

• EEG viser epileptisk aktivitet under dyp søvn i<br />

forskjellige områder av hjernebarken<br />

• Adferdsproblematikk, personlighetsendring<br />

• Språkproblemer<br />

• Syndromet går i remisjon, men med varierende grad<br />

av sequele


Godartede barne-epilepsier?<br />

• Godartet i den forstand at anfallsfrekvensen<br />

vanligvis er lav<br />

• De fleste går i remisjon før pubertet<br />

• Kan gjøre mye skade i de årene den<br />

epileptiske aktiviteten står på<br />

• Kanskje ikke så godartet allikevel?


Flere sider av samme sak?<br />

BECTS<br />

Med eller uten nattlig aktivitet<br />

Epilepsi med øket nattlig aktivitet<br />

LKS<br />

CSWS


BECTS,LKS, FNEA og CSWS-syndrom<br />

• Flere sider av samme patologiske tilstand?<br />

• Lokalisasjon<br />

• Aldersavhengige<br />

• Anfall<br />

• Unormale søvnaktiverte utbrudd i EEG<br />

• Nevropsykologiske utfall.<br />

• Prognosen avhenger av nevropsykologiske<br />

forstyrrelser.


Epileptisk encefalopati (ESES)<br />

• En tilstand med mer eller mindre kontinuerlig<br />

epileptisk aktivitet i ett eller flere områder av<br />

hjernen, og der de epileptiske forstyrrelsene<br />

antas å bidra til en progredierende svikt i<br />

cerebrale funksjoner


Epileptisk encefalopati<br />

• LKS og CSWS-syndrom betraktes som<br />

epileptiske encefalopatier<br />

• Adferdsmessige og kognitive forstyrrelser er<br />

vanlige hos barn med epilepsi uavhengig av<br />

anfallskontroll<br />

• Ved epileptiske encefalopatier kan tap av<br />

kognitive, sensoriske og/eller motoriske<br />

ferdigheter gå forut for anfallsstart


Epidemiologiske risikofaktorer<br />

• BECTS kan utvikle seg til CSWS, hyppigere ved<br />

tidlig debut.<br />

• Prognosen ved CSWS og LKS er sterkt relatert<br />

til debutalder og varighet.<br />

• CSWS-varighet


Årsaker<br />

• Aldersrelaterte tilstander.<br />

• Kan bare opptre under hjernemodning?<br />

• Arvelig forstyrrelse i hjernens modning kan<br />

bidra?<br />

• Ved CSWS-syndrom: Stukturell hjernepatologi,<br />

talamiske lesjoner?<br />

• Ved LKS: Autoimmune reaksjoner?


Nevroradiologi<br />

• LKS og BECTS har normal MR. Funn av<br />

redusert volum i temporalområdene, primært<br />

eller sekundært?<br />

• Ved CSWS-syndrom: nevroradiologiske avvik i<br />

30-50 %. Thalamiske lesjoner økt risiko?


PET ved LKS<br />

• Fokal eller regional dysfunksjon i cortex<br />

• Relativt høyere metabolisme i cortikale<br />

strukturer sammenlignet med subcortikale slik<br />

som i en umoden hjerne.<br />

• Det er usikkert om utbredelsen av metabolske<br />

endringer korrelerer med nevropsykologiske<br />

funn


Genetisk predisposisjon<br />

• Arvelig forstyrrelse av hjernens modning ved<br />

BECTS?<br />

• Ikke holdepunkter for arvelighet ved LKS og<br />

CSWS-syndrom


To spørsmål:<br />

• Mekanismen som genererer den epileptiske<br />

aktiviteten<br />

• Mekanismen som gir kognitivt og<br />

adferdsmessig avvik


Mekanismer<br />

• Aldersavhengig mekanisme som sees ved<br />

BECTS, CSWS-syndrom og LKS.<br />

• Manglende modning av cortex og det<br />

nevronale nettverk. Trigger cortico-cortikale<br />

eller cortico-subcortico-corticale sløyfer?<br />

• Svingninger i talamocortikale nevroner-><br />

utløses av søvnspindler i dyp søvn?


Mekanismer<br />

• Overtallige synapser beskåret (pruned)<br />

avhengig av bruk og aktivitet<br />

• Vedvarende epileptisk aktivitet kan styrke<br />

synaptiske kontakter som ellers ville blitt<br />

borte.<br />

• Cerebral neuronal synaptogenese -<br />

>”overproduksjon” av aksoner og synapser


Beskjæring (pruning) av nevrale<br />

Normal<br />

bruk<br />

nettverk<br />

Ikke i bruk<br />

Epileptisk<br />

”bruk”


Kognitivt og adferdsmessig avvik<br />

• I CSWS-syndrom er den epileptiske aktiviteten mest uttalt i<br />

frontal eller prefrontal cortex. Epileptisk aktivitet i<br />

frontallappen er assosiert med adferdsproblematikk og<br />

mental retardasjon. Epileptisk aktivitet i en eller begge<br />

temporallapper er assosiert med språkrelaterte vansker.<br />

• I LKS er bilateral påvirkning av temporo-parietalområdene<br />

nødvendig for å hindre flytting av språkfunksjoner til motsatt<br />

side<br />

• BECTS har sjeldent symptomer fra temporallappen.<br />

• BECTS har sjeldent kognitive vansker dersom de ikke har<br />

nattlig aktivitet i tillegg.


Anfall<br />

• Det er ikke holdepunkter for at anfall påvirker<br />

prognosen for kognisjon og språkutvikling i<br />

denne gruppen epilepsisyndromer


Oppsummering<br />

• Epileptisk aktivitet under dyp søvn kan gi<br />

kognitive vansker, språkvansker og<br />

adferdsproblemer uten epileptiske anfall<br />

• En hjerne i utvikling er sannsynligvis årsak til<br />

fenomenet, og fenomenet forstyrrer læring og<br />

utvikling av hjernefunksjoner<br />

• Aktivitet


Oppsummering<br />

• Bedring av EEG kan gi bedre funksjon og bedre<br />

forutsetning for normal kognitiv utvikling.<br />

• Epileptisk aktivitet uten relasjon til epileptiske<br />

anfall kan også forstyrre en hjerne i utvikling,<br />

men er enda vanskeligere å vurdere enn<br />

syndromer med nattlig øket aktivitet.<br />

• Utredning mtp pasientens evt påvirkning av<br />

den epileptiske aktiviteten er viktig før evt<br />

behandling.


Oppsummering<br />

• BECTS, LKS og CSWS er muligens flere sider av<br />

samme sak.<br />

• Varigheten av syndromet er avgjørende for<br />

prognosen.<br />

• Alder ved debut ser derfor ut til å være svært<br />

viktig for prognosen.


Spørsmål<br />

• Har man epilepsi dersom man ikke har<br />

epileptiske anfall?<br />

• Skal vi behandle EEG?<br />

• Når skal vi behandle EEG?

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!