Sjangerhefte, utarbeidet av Maria Selvik

Vedlegg 3: 1900-tallet: Hovedtrekk ved tradisjonell og moderne lyrikk
Kjennetegn ved tradisjonell lyrikk
- Presisering: tradisjonell lyrikk finner vi gjennom hele 1900-tallet, også parallelt med
modernismen, som etter hvert vokser fram. Men i dag er det sanglyrikere som oftest
skriver med fast rim og rytme.
- Form: bunden form: faste rim og rytmer, regelmessig strofeform
- Motiver/tematikk: tradisjonelle og sentrallyriske: naturbeskrivelser, kjærlighet, det
vakre, sorg, død m.m.
Moderne lyrikk: Utviklingslinjer og kjennetegn
- Modernismen her til lands fikk først for alvor sitt gjennomslag fra 1940- og 1950-tallet
av med en ny generasjon lyrikere, som eksempelvis Gunvor Hofmo, Olav H. Hauge
og Paal Brekke.
- Forløperne var imidlertid flere: På 1890-tallet representert ved Sigbjørn Obstfelder
(”Jeg ser”) og Knut Hamsun (eks. romanen Sult). Retningen hadde også et visst
gjennomslag på 1930/40-tallet med for eksempel Rolf Jacobsen (eks. ”Byens
metafysikk”).
- Presisering: Begrepet modernisme kan brukes om flere ulike tendenser gjennom flere
perioder i litteraturhistorien. Her vil vi bare se på et lite utvalg av dikteksempler.
- Hva kjennetegner moderne diktning?
Motiver/tematikk: ”Upoetiske” og utradisjonelle: eks. bytematikk, ensomhet,
fremmedgjøring, angst og katastrofe.
Formspråk: Kjennetegnes av en fri form; frie vers uten fast rytme og metrum. Kan
også være til dels klassisk strofisk, dels halvmetrisk. Strofer og verselinjer kan ha
svært varierende lengde. Nye bilder, gjentakelser av ord og setninger. Binder sammen
ved å bruke språkets egen rytme og ordklanger istedenfor metrisk rytme.
- Nye tendenser innenfor modernismen: Rundt midten av 1960-tallet kom det en kritikk
fra en ny generasjon modernister. De gjorde opprør mot den rådende modernismen i
lyrikken. En lyriker de særlig gikk i klinsj med var Peter R. Holm. De tok avstand fra