Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

BJØRG VIK 

Søndag 

ettermiddag 

idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892

© J. W. Cappelens Forlag a.s 1963 

Utgitt i CUB-serien første gang 1991 

Denne utgave 2003 

Omslagsdesign: Ingeborg Ousland 

Omslagsillustrasjon: Johanne Marie Hansen-Krone 

ISBN 978-82-02-32743-9 

www.cappelen.no 

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven 

eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, 

Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering 

i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar 

og inndragning,og kan straffes med bøter eller fengsel. 



Til Hans Jørgen 


En lei historie 

En riktig lei historie var det. Sørgelig. Men det kunne ikke 

nektes at den hadde sine underholdende sider. Ikke så å forstå 

at den var videre morsom, men en viss spenning, et stenk 

av drama, eller av tragedie ville hun nærmest kalle det. Så 

ble de grepet også, venninnene, når hun fortalte. Særlig var 

slutten sørgelig. Og det var såvisst ikke noe skuespilleri med 

det fru Eliassen tørket vekk fra øyekroken, det var ekte nok. 

Det begynte altså med at hun kom og ville leie den hybelen, 

det pene pikeværelset innenfor kjøkkenet, det som ble 

ledig etter at Berge var ferdig på lærerskolen og fikk stilling 

og hybel annetsteds. Visst var det nok av dem som svarte 

på avertissementet, men denne frøken Vogt hun kom formelig 

stupende opp trappen, straks de hadde snakket sammen i 

telefonen, det var liksom så fryktelig om å gjøre for henne. 

Det kunne saktens være hyggelig med en dame i huset igjen, 

mer selskap for en enslig frue enn disse studerende mannfolkene. 

Hun hadde jo Mathiesen fra før, farmasøyten, på 

spisestuen. 


Og noe var det ved denne piken, noe som fengslet. 

Skremt og famlende liksom, enda hun var en både pen og 

flott pike. Noe fugleaktig var det, med de store mørke øynene 

i det bleke smale ansiktet, skjelte litt gjorde øynene også, 

men det var visst bare pent. Enkelt kledd, støvfrakk, flate 

sko og tørkle om hodet. Men en flott pike var hun. Og Johanne 

Vogt het hun. Ikke noe å si på det. Slikt et støtt og godt 

navn dette Johanne. Og ikke noe å si på resten heller. 

Men så var det dette at hun hadde hjemmet sitt i samme 

byen. Bare det burde gjort henne betenkt. En ung dame 

med hjemmet sitt så å si rundt hjørnet, og så leie seg inn på 

et fremmed pikeværelse? Ett eller annet om selvstendighet 

var det hun hadde sagt. Det er så om å gjøre for meg, sa hun. 

Vær så snill, sa hun og satte de skrå svarte slukene sine langt 

inn i fru Eliassen. Er dere blitt uvenner hjemme da, ville fru 

Eliassen vite. Nei, ikke uvenner, svarte hun og smilte et nydelig 

lite smil, nei slett ikke uvenner. Og mer fikk hun ikke 

vite om det. 

Jaja, så fikk hun hybelen. I begynnelsen gikk det svært 

godt. Da hadde hun ennå kontorposten sin, og var forlovet 

på et vis. Ikke med skikkelig glatt ring riktignok, men han 

sa da alltid «min forlovede frøken Vogt», denne Gregersen. 


Slik en pen og kjekk ung mann, velkledd og høflig. Aldri 

ble han over natten heller, slik disse andre kunne finne på. 

Han var alltid ute av huset før klokken tolv, sant å si gikk 

han på minuttet seks på. Så var det vel en trikk han skulle 

ha. Det foregikk saktens sitt i de timene òg, men det gikk da 

pent og stille for seg, han viste sømmelighet, unge Gregersen. 

Tok hensyn til andre i huset, tok vare på pikens rykte, 

gjorde han. Og denslags bør man sette pris på. 

Hun spiste middagen ute, ellers stelte hun som best det 

lot seg gjøre på pikeværelset. Og kjøkkenet fikk hun bruke 

som hun ville. Men det var mest en kanne te hun traktet, 

eller et speilegg nå og da. Men du verden så hyggelig hun 

gjorde det på pikeværelset, det hadde aldri vært så pent der. 

Så hadde jo fru Eliassen helst holdt seg til mannlige losjerende, 

man kan si hva man vil, men det må kvinnehender til 

for å skape den lunheten, den nette gode trivselen, til å sette 

sjarmen på et rom. Få ting hadde hun med seg, men enkle 

pene saker. Og slike farger hun stelte i stand der inne. De 

grønnstripete gardinene og det rare tomatfargede divanteppet 

og de røde filleryene på gulvet, og bittesmå blåtøysduker 

og småputer slengt som glade fargeklatter omkring - et syn 

var det. Og alltid avskårne blomster i vasen på det lave bor- 


det. Jo, hun kunne sine ting, hun kunne sine små kvinneligheter, 

frøken Vogt. 

Hun festet visittkortet med tegnestift på døren, det var nå 

sikkert fra konfirmasjonen. Det stod «Johanne Vogt» på den 

ene siden og «Tusen takk for oppmerksomheten» på den andre, 

og hun utførte den lille morsomhet å snu kortet når hun 

gikk ut. Siden mistet hun denne sansen for morsomheter, for 

hun snudde ikke kortet lenger. Men da var så meget blitt anderledes. 

I den tiden hun hadde Gregersen, gikk alt bra. Enten 

var hun ute med ham om kveldene, på kino og teater eller 

hva det nå var, og det endte gjerne med en avskjedsstund 

på pikeværelset med en kopp te. Så gikk han. Seks minutter 

på tolv. Det slo aldri feil. Eller de var på pikeværelset 

hele kvelden, radioen stod på derinne - noe den aldri gjorde 

ellers - det ble lite og ingenting å høre av det som ble sagt. 

Men høyrøstet eller bråkete var de aldri. Hun var gjerne ute 

på kjøkkenet og smurte litt ostemat til teen de kveldene, og 

det falt seg slik at fru Eliassen også var på kjøkkenet, kjære, 

det var nå tross alt hennes kjøkken. Og hun virket liksom så 

blek og oppspilt, frøken Vogt, riktig glad var hun i hvert fall 

ikke. 


Noen kvelder var hun alene. Da satt hun i tusmørket og 

stirret ut i tomme luften, ganske urørlig. Fru Eliassen hadde 

banket på hos henne en slik kveld, og da ingen svarte, åpnet 

hun døren. Der satt hun. Urørlig. Nesten nifst var det. Hun 

tente et stearinlys og snakket med fru Eliassen, men da hun 

gikk igjen, gjorde ikke frøkenen det minste tegn til å foreta 

seg noe ordentligere enn bare å sitte slik. En merkelig pike 

var hun. 

Etter noen måneder kom ikke Gregersen lenger. Fru 

Eliassen kunne ikke riktig huske siste gangen han var der, 

det måtte ha vært en kveld som andre, noe oppgjør hadde i 

hvert fall ikke hun hørt. Han simpelthen sluttet med å komme. 

Og hun? På en måte ble hun litt livligere, muntrere, men 

det var noe nervøst med den munterheten, noe engstelig. 

Men det skulle ikke forundre henne, om det ikke nettopp var 

frøken Johanne selv som hadde bedt ham gå. Hun kunne nok 

være litt vanskelig av seg, og ganske merkelig som sagt. 

Nei, det ble ikke stort de snakket sammen, frøken Vogt 

og hun. Hun hadde så få ord, frøken Vogt. Få og avsluttende. 

Når hun svarte på noe, selv om det ikke var et ordentlig 

svar i det hele tatt, var det alltid endelig, det var ingenting å 

spørre videre om. Hun la en slags stillhet rundt seg, noe util- 


nærmelig. Og midt i denne stillheten kunne hun stå og stirre 

skakt ut i luften og tvinne de tynne hvite hendene. 

Så begynte hun å være hjemme om formiddagen. Om 

hun var syk? Neida, hun rumsterte friskt med morgenkaffen 

på kjøkkenet, og fortalte at hun hadde sluttet på kontoret. 

Ganske enkelt. Hun skulle ikke arbeide nå da? Nei, ikke 

med denslags, sa hun. Hun nevnte noe om å studere, noe om 

et lån. Men sannelig om hun så at det ble studert det aller 

minste. Jaja, det var heller ikke noe hun hadde med, husleien 

ble skikkelig betalt den. Hvor pengene kom fra fikk være 

frøkenens sak, stjålet dem hadde hun neppe. 

Hun gikk gjerne ut en tur om formiddagen, helst i strålende 

sol eller i ordentlig øsregn. Og det så aldeles ikke 

ut som om hun studerte det spor. Ikke veske, ikke så mye 

som en matpakke, barhodet og mysende ruslet hun bortover 

gaten og gjennom parken - så aldeles uten klokkeslett. 

Hun kunne bli borte noen timer, så kom hun ruslende igjen, 

smånynnet i trappen, og der stod hun med armene fulle av 

blomster og poser og pakker og melkeflasker. Kvister kom 

hun også med, og de hadde hun sikkert ikke kjøpt, men simpelthen 

vært i skogen og plukket. Jo, det var studereri! 


Om kveldene forsvant hun. Pyntet kunne en ikke akkurat 

si at hun var, hun var mer pyntet og stilig i Gregersens tid. 

Men hun brukte denne parfymen sin, denne dempede dyre 

duften, den kostet nok en god husleie. Sent på natt kom hun 

hjem, rumsterte, snublet i ting før hun kom i seng, hva nå 

det skulle bety. Og sov gjorde hun til langt på formiddagen. 

Hun så slett ikke godt ut, blekere og tynnere i ansiktet, ikke 

stelte hun ordentlig med det store håret sitt lenger. Pjuskete 

så hun ut. Tøyet holdt hun heller ikke i skikkelig stand, hun 

som hadde vært så velstelt og pen. Og ikke hadde hun noen 

orden på rommet mer, det var lenge mellom hver gang hun 

lånte bøtte og langkost. 

En dag kom fru Vogt på besøk, Johannes mor. Pen tykkfallen 

dame, persianer, skinnveske, gråblå permanent, pent 

pudret. Kjekk dame. Hun snakket høyt og meget, det var 

ikke vanskelig å høre hva som ble sagt da. Hun skulle værsågod 

komme hjem igjen, Johanne, nå fikk det være nok 

med frihet og fikse idéer, slutte en god kontorpost og stifte 

gjeld på egenhånd og leve i sus og dus. Og ustanselig ble 

en Martin nevnt. Det var Martin Gregersen. At du kunne, 

Johanne, at du kunne være så hjerteløs, og så dum. Ja, han 

hadde vært hjemme hos dem og beklaget seg, mer enn én 


gang, gikk rundt og sørget gjorde han, den kjekke gutten. 

Det var ikke stort Johanne sa, hun snakket alltid så lavt også, 

men noen enighet kom de ikke til. Fru Vogt smelte døren 

hardt etter seg og tørret øynene da hun gikk gjennom gangen. 

Etterpå fortsatte det som før. Fru Eliassen la merke til at 

nå var det ikke bare melkeflasker frøken Johanne bar hjem, 

det var også ølflasker. Jaja, det var hennes sak, og øl skulle 

være både sunt og nærende, og dertil godt å sove på. 

Men så begynte det. Spetakkelet. Drasset. Verst var det 

første gangen. Sent på kveld kom hun hjem, men langt fra 

alene. En hel skokk var de, seks-åtte stykker. Det ble hysjet 

og skrålt oppover trappen, og inn på pikeværelset bar det 

med hele hurven. Etter at de hadde tatt av seg skoene i gangen 

alle sammen og holdt et fryktelig leven mens de gjorde 

det. Fru Eliassen var aldri så lite lammet, var hun. Ellers 

ville hun naturligvis ha foretatt seg noe straks og med 

en gang. For denslags kunne virkelig ikke passere. Men festen 

var i gang med det samme der inne, dansemusikk, subbing 

over gulvet, latter og stemmer, og ganske riktig klirr i 

flasker og glass. Etter en stund roet de seg noe, men de var 

jo der alle sammen, på det lille rommet. En eller annen had- 


de gitar med seg, det ble klimpret og sunget, etterhvert bare 

rolige litt sørgelige melodier, og til sist var det bare én som 

sang . . . det måtte være han med gitaren. En varm fin stemme, 

og det var virkelig noen nydelige, triste viser han kunne. 

Langt på natt tok endelig selskapet slutt, det gikk heller 

ikke lydløst for seg, særlig ikke dette med skoene ute i 

gangen. En av pikene hvinte og lo ned hele trappen, da fru 

Eliassen så dem nede på gaten, så hun piken på tynne legger 

i store tunge herresko, og en av herrene styltet avsted med 

halve føttene i små høyhælte damesko. Komisk var det kanskje, 

men sånt leven da. Hun tenkte med angst på sin andre 

losjerende, farmasøyten, du godeste, hva ville han si? En utmerket 

leieboer forsåvidt, rolig og pertentlig, men han hadde 

sine sider, Mathiesen òg. Jeg må be Dem frue, om ikke å 

rumstere så høylydt på kjøkkenet om aftenen, mitt anstrengende 

arbeid . . . hvorpå Mathiesen gjorde en trett bevegelse 

mot sitt tynne bebrillede hode. Og vennligst frue, ikke glem 

radiatoren når De tørker støv, jeg tåler ikke lukten av brent 

støv . . . Du godeste, hva ville Mathiesen si til dette. 

Men dette var ennå ikke alt. Ikke før hadde hun pustet 

lettet ut etter levenet i trappen, så hører hun - gitarklimp. Gitaren 

var der ennå. Og stemmen. Lavere nå, svært lav, fak- 


tisk ikke til å høre hvis man ikke lyttet oppmerksomt . . . 

men herregud, han var der altså ennå. Og han ble, i flere timer. 

Han hadde tydeligvis natten for seg og ingen trikk å 

passe seks minutter på. 

Det var lys morgen da han gikk. Fru Eliassen hadde ikke 

hatt blund på øynene og så for sikkerhets skyld etter i vinduet. 

Jo, det var ham . . . uten gitar, men det var ham. Hun 

så ham idet han svingte rundt hjørnet, slik en merkelig bred 

og loslitt rygg. Noe lutende i skuldrene, avslappet, trygg, og 

fast og lett i skrittene. Det var noe så kjent, noe så godt ved 

det . . . enda hun aldri hadde sett mannen før. Fru Eliassen 

måtte sette seg ned et øyeblikk og trekke pusten dypt og rolig 

noen tak. 

Hun var så lei seg etterpå, frøken Johanne. Undskyldte 

«opptrinnet» som hun kalte det, hun tilbød seg endatil å flytte. 

Men fru Eliassen sa så vennlig og oppstrammende hun 

kunne at det bare ikke måtte gjenta seg. Kjære frøken Johanne, 

la hun enda til. Det var ikke hennes side å være sterk og 

hard. Men hun tenkte på den ryggen, da hun snakket oppstrammende, 

tenkte mer på den enn på kalaset. 

Ganske riktig, så var det Mathiesen da. Han stod blek og 

truende over henne samme ettermiddagen: Hva betyr dette, 


fru Eliassen? Jeg trodde det var et anstendig hus jeg losjerte 

i, og med mitt anstrengende arbeid . . . Naturligvis, naturligvis, 

herr Mathiesen, det skal ikke gjenta seg, De må virkelig 

undskylde . . . Som om det var hun som hadde hatt kalas 

til lyse morgenen! Han skulle sannelig ikke være så kjekk på 

det, Mathiesen, i denne hybelnødens tid. 

Etter dette holdt frøkenen seg hjemme noen kvelder. 

Ganske alene. Det virket som om hun ventet på noen. Av og 

til kunne det høres svake klimp på gitaren, famlende uvante 

toner. Hun satt vel i tusmørke da, eller med stearinlyset sitt, 

og stirret ut i tomme luften. Og tok seg kanskje et glass øl i 

all enkelhet. Mat stelte hun i hvert fall ikke, det måtte være 

annet hun levde av. 

Så begynte hun å gå ut igjen om kveldene, og kom sent 

hjem, alene. En kveld hun var ute, kom det besøk til henne. 

Ryggen. Stemmen. Et rolig ansikt, og så den varme stemmen: 

Om frøken Vogt ikke var hjemme? Nei, dessverre. Nå 

så. Ja, det var en gitar. Han skulle gjerne hente den. Noe 

skjedde i fru Eliassen akkurat da. Hun var ikke i stand til 

å forklare det, men det var som om hun plutselig følte at 

den gitaren ikke måtte ut av huset, ikke uten gjennom frøken 

Vogts hender. Det ville være et slags tyveri ellers, falt 


det henne inn. Selv om han sikkert eide gitaren, denne mannen. 

Dessverre, løy hun, jeg har ikke nøkkel til frøken Vogts 

rom. Nå så, sa han. Og gikk igjen, den samme uanfektede 

svingen rundt hjørnet. 

Hun var ikke så sen som vanlig den kvelden. Og hadde 

hun bare kommet litt tidligere, så hadde hun kommet tidsnok, 

tenkte fru Eliassen, og kjente at hun ønsket svært at frøken 

Vogt skulle vært hjemme til det besøket. Hun stakk hodet 

ut i kjøkkenet og fortalte om gjesten. Hun ble enda blekere, 

frøken Vogt, en mørk glans stod i øynene. Og . . . og 

De ga ham vel gitaren da? Nei, det hadde ikke fru Eliassen 

gjort. Jeg tenkte det fikk bli Deres sak, sa hun. Å . . . det 

rykket i den spinkle kroppen, hun tok et skritt frem, som om 

hun tenkte på å ta fru Eliassen i hånden eller noe i den retning, 

men ombestemte seg. Å . . . tusen takk, det var snilt av 

Dem . . . 

Hver eneste kveld satt hun hjemme etter det besøket. 

Da hadde man sannelig intet å klage på, for maken til lydløs 

leieboer. Fjorten dager senere, kom han tilbake. Han stod 

en stund med yttertøyet på, snakket med henne i døren, ville 

visst ikke inn. Men inn gikk han til slutt likevel, verre var 

det ikke. 


Han var ikke som en viss herr Gregersen denne her, han 

brydde seg ikke med å sette radioen på for å skjerme samtale 

eller annet. Og det ble snakket lenge og meget. Fru Eliassen 

hadde aldri hørt frøken Johanne si så meget noen gang. 

Hva de snakket om? Jovisst er det lydt i slike gamle leiligheter, 

men en kan da ikke høre alt heller. Men det var en masse 

rart snakk om musikk og kunst og denslags, høyttravende 

og vanskelig. Og om andre ting som var enda vanskeligere 

å begripe, det var liksom så utflytende og ubestemt . . . 

det var ansvar og frihet og plikt og moral . . . og litt sørgelig 

måtte det visst også være, for det hørtes tydelig at frøken Johanne 

gråt. Og det hadde hun aldri gjort før, aldri her. Riktig 

sårt og pent gråt hun, men det gikk da over, og endte med 

nydelige klimp fra gitaren, og etterpå var det ganske stille alt 

sammen. 

Og han gikk ikke. Det ble både morgen og formiddag, 

og han gikk aldeles ikke. Endelig viste frøken Johanne seg 

på kjøkkenet, hun kokte kaffe og stelte ganske uforstyrret 

frokost til to på et brett. Og det mens hun, fru Eliassen, stod 

og så på. Det var virkelig ganske freidig. Enda hun var ikke 

slik heller. Hun tenkte vel ikke over det på den måten, fant 

kanskje ikke noe påfallende i det. Ja, det livet hun hadde ført 


den siste tiden satte sine spor. Hun svinset omkring på kjøkkenet, 

med et slags smil i hele ansiktet og nesten som med 

noe lysende i blekheten. Ikke tvinnet hun fingre heller, men 

iblant strøk hun hånden gjennom håret og var svært vakker 

og tankefull. 

Utpå formiddagen gikk de sammen, hun lo og småsnakket 

og hadde aldri sett så glad og pen ut. Hun hadde enda laget 

en lang flette av det svarte håret og snodd den over skulderen 

og der dasket den så muntert nedover brystet på henne. 

Og hånd i hånd gikk de, akkurat som barn så de ut. Enda 

det var svært skammelig det hele, gledet det fru Eliassen 

å se frøkenen så glad. Den stakkars pene piken. 

Han kom tilbake senere også, flere ganger. Og aldri eide 

han forstand på å gå i anstendig tid. Det var lyse morgenen 

og vel så det, før han svingte rolig og uavvendelig om hjørnet. 

Men en kveld var siste kvelden. Det var ikke til å misforstå. 

For maken til snakk og gråt en lang kveld igjennom. 

Det var hverken pent eller godt med den gråten hennes da, 

riktig hjerteskjærende var det. Langt om lenge stilnet det, 

så gikk han, og så ble det ganske uhyggelig stille der inne. 

Men midt på natten var det, og fru Eliassen kunne ikke godt 


anke på. Ikke fikk hun blund på øynene, tenkte bare på det 

stakkars pikebarnet. Tidlig neste morgen var hun oppe, frøken 

Johanne, slokket og tom i ansiktet, med dype ringer under 

øynene. Og tidlig gikk hun ut, uten mat eller noe. Borte 

ble hun i timevis, hele dagen, og kvelden med. Da hun omsider 

kom, var hun alene, rumsterte og snakket der inne, og så 

ble det stille igjen. 

Nei, hun så ikke godt ut. Sykelig blek og riktig tufsete. 

Og magrere ble hun for hver dag. Fru Eliassen ba henne enda 

til middag flere ganger, men nei takk, hun hadde spist, 

ellers tusen takk. Aldri kom hun hjem med disse bugnende 

posene med matvarer lenger, det var høyden et brød under 

armen og en pakke margarin, ja, også ølflaskene da. Det 

tok seg ikke godt ut, nei så sannelig om det gjorde. Og slik 

som det så ut på rommet hennes. Støvdottene kravlet som 

dyr omkring, vindusruten var neppe til å se gjennom, og på 

møblene lå støvet i grått belegg. Fru Eliassen ville gjerne tilbydd 

seg, men våget ikke. Det var noe annet her, noe vanskeligere 

og sørgeligere enn alminnelig sjuskeri. Snart måtte 

vel noe hende, noe godt og gledelig som kunne snu opp ned 

på frøken Johanne igjen. 


Jovisst, det begynte å hende ting. Men gode og gledelige 

kunne man neppe kalle dem. Stadig var hun ute om kveldene, 

og bare sjelden kom hun alene tilbake. Besøket varte 

til ut i de små timer, det ble drukket og snakket der inne. 

Ikke så å forstå at det var slike voldsomme kalaser, det var 

vel bare et par stykker av dem. Men her foregikk ting, og 

det i et anstendig hus. Hadde det bare vært den samme kavaleren, 

så kunne man til en viss grad undskyldt piken. Men 

neida, de varierte så å si fra kveld til annen. Forferdelig var 

det, å se hvordan den pene piken gikk i hundene der inne. 

Så lå hun og sov da, hele formiddagen, var så vidt en snartur 

etter brødet og margarinpakken, og så satt hun der til det 

ble kveld. Og det samme om igjen. Mathiesen på spisestuen 

ble ganske uutholdelig etterhvert, de kunne ikke møtes 

i leiligheten uten at han beklaget seg. Og fru Eliassen lovet 

å ta affære, joda, nå skulle det settes en stopper for trafikken 

. . . Men hun fikk det aldri til når hun møtte det bleke 

ansiktet og de mørke øynene som stirret både forbi henne og 

rett gjennom henne. Det stemte ikke dette, denne uhumskheten 

om natten med dette pene triste ansiktet. Men naturligvis, 

hun måtte foreta seg noe snart, om ikke annet så for 

Mathiesens skyld. Hadde hun nå enda undskyldt seg litt, frø- 


ken Vogt, men hun var liksom blitt så likegyldig, og meget 

fjernere enn før, gikk omkring som en skygge. 

Det var den kvelden hun kom så merkelig tidlig hjem. 

Fru Eliassen ante straks uråd. Hun var kommet alene også. 

Men ingenting skjedde. Ikke straks. Det var bare stille, så 

hadde hun vel lagt seg. Men utpå natten våknet fru Eliassen 

av noen lyder derinne fra, klynking, stønn. Hun ble liggende 

en stund for å bli sikker, det var ikke tvil, frøken Johanne lå 

der inne og var syk. Det var liksom ikke gråt, men slike vonde 

klynk. 

Dermed var ikke fru Eliassen sen om å slenge på seg 

morgenkjolen og lukke seg inn på pikeværelset. Der lå hun, 

syk og elendig, og blødde så forskrekkelig. Du gode all verden. 

Fru Eliassen til telefonen og ringte legevakten, og tilbake 

til pikebarnet igjen. Der prøvde hun å trøste etter fattig 

evne, så så, dette går nok bra skal De se, frøken Johanne, 

ligg bare rolig nå, så kommer ambulansen . . . Men det hjalp 

ikke, det var som om hun ikke tålte noen gode ord, hun skar 

i å gråte så fortvilet, så trøstesløst. Og da ambulansen kom, 

og de la henne på båren, løftet hun såvidt på hodet og stirret 

nedover seg, og gråt igjen. Jeg ville så gjerne hatt det, gråt 


hun, jeg ville så gjerne . . . ikke det engang fikk jeg beholde 

. . . Og så ble det borte i gråt og tårer alt sammen. 

Det var det. Og siden så ikke hun frøken Johanne. Men 

hun kom seg visst, en slektning av henne var oppom og betalte 

den siste husleien og sa opp hybelen. Samme ettermiddagen 

kom han tilbake, i følge med en annen ung mann som 

fru Eliassen vel skulle dra kjensel på, Gregersen. Martin 

Gregersen. Og de tok med seg sakene hennes. 

Joda, fortalte slektningen, det stod bra til med frøken 

Vogt, hun var vel hjemme fra sykehuset, det vil si hun var 

på landet og rekreerte, og så skulle hun hjem etterpå, ja, 

hjem, la han til med vekt på, og sendte fru Eliassen et blikk 

som hun slett ikke likte. Et kaldt og hårdt blikk var det. 

Ja, det var altså det. En riktig lei historie som sagt, sørgelig. 

Også det pene pikebarnet. Og fru Eliassen kunne slett 

ikke være enig med venninnene sine i at det tross alt endte 

ganske bra. Hun syntes slutten var noe av det vondeste ved 

det hele, men det kunne hun ikke forklare nærmere. 

Ennå husket hun tanken som slo ned i henne da denne 

Gregersen og slektningen hentet sakene. Hyener, sa det i 

henne, hvor hun nå i all verden hadde det ifra. Et mørkt og 

stygt innfall var det, og hun stod og tenkte det flere ganger. 


Men det våget hun ikke fortelle. 


Når en pike sier ja 

Hun hadde vasket håret og satt på den treslitte kjøkkentrappen 

på baksiden av hotellet og gned håret tørt i den lunkne 

kveldssolen. De våte tjafsene ble stående som en svær mørk 

buske om hodet, hun slengte håndkleet vekk og strakte seg 

på trappen, lukket øynene, la ansiktet mot solen. 

Det var ganske fint. Å sitte sånn. Nybadet og såpeskurt, 

saltvann og solbadolje vasket vekk, hun snuste i huden på 

armen, bare ren kald lukt av såpe. Hun glippet med øynene, 

glippet mot de smale anklene og føttene i åpne sandaler, senete 

og brune i huden med lyse striper etter sandalremmene. 

Hun hadde det deilig. Tomt og fredelig, bare med den 

lille uroen av gode drømmerier. 

Jakop. 

En brå lengsel nappet i henne. Ikke etter ham, men etter 

noe av det de hadde sammen. Holde hånden hans, kjenne 

seg liten og passet på, og samtidig kjenne seg tatt i bruk, gitt 

en betydning. Kysse ham, kysse noen. Gud, som hun lengtet 

etter det. 


Det gikk i kjøkkendøren, noen kom ut på trappen. Hun 

ble sittende med ansiktet lukket i solstrålene. 

- Hei, sa en stemme. 

- Hei, sa hun uten å røre på seg. 

Noen satte seg ved siden av henne på trappen. - Ny frisyre 

i aften? 

- Mm. 

Hun knep øynene fast igjen, hun ville heller sittet alene. 

Noen forholdt seg taus. Noen. Andreas. På hotellet i samme 

ærend som henne selv, sommerjobb. 

Nærværet var ikke påtrengende, men han satt der jo. 

Brunlugget, blåøyd, alminnelig. Alminneligheten selv. Og 

røkte nonchalant på en sigarett han ikke inhalerte, han fikk 

røken i øynene også, hun visste det uten å se det. 

Et typisk eksempel, strøk det sakte gjennom henne, et typisk 

eksempel på en som aldri kan bli min elsker. 

Hun satt uovervinnelig, med vått hår nedover ryggen, 

med lange brune legger og smale føtter i sandalene, forskanset 

i gode drømmer, uovervinnelig. 

--- 

En annen kveld. 


Sen august og plutselige høstgufs, og likevel en sommerkveld. 

Det var ikke kaldere enn at hun kunne gå i skjørt 

og tynn genser, men det blåste og vinden glattet klærne om 

henne, og det var deilig å gå sånn med vinden mot kroppen. 

Det ga en følelse av å opptre, av å ta seg ut på en fin primitiv 

måte. 

Hun gikk sammen med Andreas. 

Det var siste kvelden hans, hun kunne være litt hyggelig 

mot ham. Han hadde slengt en blå genser over skulderen, 

hun hadde ikke sett den genseren før, eller kanskje ikke lagt 

merke til den. Han gikk med hendene i bukselommen, sparket 

smått etter skjell og stener. 

- Du er forelsket i deg selv, sa han. 

- Jaså? Hun kikket på ham, han var opptatt av stenene. 

- Kanskje, la hun til. 

- Temmelig sikkert, sa han. - Jeg ser det på deg, jeg har 

sett mange av samme sort. 

- Så er det vel fordi jeg ikke har noen andre å være forelsket 

i. Hun smilte for seg selv. 

- Slike som er forelsket i seg selv, blir det ikke i andre, 

sa han, og han smilte ikke. 


Musikken nådde dem fra danseplassen, den kom i kast 

med vinden, bruddstykker av en slager som ble slynget ned 

til dem. 

Forelsket i meg selv? Jeg har det godt med meg selv, er 

det også galt? 

De nærmet seg danseplassen. Kulørte lyspærer og halvvisne 

bjerkebusker rammet inn gulvet, på den lille scenen 

hadde en trio skubbet seg sammen. Det var mange på dansegulvet, 

mest unge, yngre enn dem. 

De ble stående og se på. Det ble svinget og tråkket, på 

turnsko og på høyhælte sko, piker i langbukser og piker i 

blafrende skjørter og gutter i dongery med innbitt likegyldighet 

i ansiktet. 

De stod og så på, og delte en slags forakt sammen for det 

de så. Dette hadde de aldri tilhørt, aldri på denne måten. De 

sa ingenting. 

Musikken skiftet fra den hamrende, oppstykkede rytmen 

til en blues, tung og seig. Mange av parene gikk fra gulvet, 

klumpet seg rundt det. De som ble tilbake klynget seg til 

hverandre, og beveget seg sakte som søvngjengere i den seige 

rytmen. 


Et av parene gled tett forbi. De var svært unge, piken 

danset med lukkede øyne og ved munnen hadde hun et litt 

stramt uttrykk, som om hun prøvde å la være å smile, prøvde 

å ikke vise hvor godt hun hadde det. 

Hun kjente en plutselig misunnelse da hun så det. Piken 

er forelsket, tenkte hun, og vi står her, så kloke, så trygge og 

tomme utenfor. 

- Har du lyst til å danse, sa han, - jeg er ikke særlig 

flink. 

Hun nikket, glad fordi han hadde følt ønsket hennes. 

De danset, hun la ikke særlig merke til hvordan, hun merket 

bare at hun danset. Han var ingen, var noen, en levende 

kropp i rytme med hennes egen. Det var godt. 

Musikken snudde igjen til en hard og hakkende rytme, 

da danset han dårlig og det irriterte henne. Hun ville foreslå 

at de ventet litt, men da så hun ham. Så hvordan ansiktet 

knyttet seg i konsentrasjon, hvordan han slet med takten. 

Det gikk sårt og dulmt gjennom henne, som en slags kvalme. 

Det var som å måtte ta imot noe en ikke liker, man blir 

bare lei seg på den andres vegne. Hun brød seg slett ikke 

om hvordan han danset, de kunne bare ledd av det. Men her 

danset han med bittert, rasende alvor, hun kjente at det gjor- 


de henne snill mot ham. Hun tok øynene til seg, hjalp ham i 

den forvridde rytmen så godt hun kunne. De smilte av dem, 

noen av de unge rytmebegavelsene som hang rundt dansegulvet. 

Hun følte seg sammen med ham, sammen om et lite 

nederlag. 

Siden gikk de nedover mot stranden. Først da de var 

et godt stykke fra dansegulvet, oppdaget hun at han ennå 

holdt hånden hennes. Det var selvfølgelig. Og det var underlig, 

tenkte hun overrasket. Hun ble forlegen, for første gang 

sammen med ham, og fant ingen alminnelige ord, ble gående 

med ham i en taushet som liksom ble tausere og tausere. 

Hun kjente seg andpusten, og måtte svelge stadig. Hånden 

var god å holde i, forunderlig bløt i huden, lesehender. 

Vannet krafset mørkt mot strandkanten, luften slo salt 

og kjølig om dem. Det var den første kalde kvelden, og den 

smakte godt etter de lange solhvite dagene. Det var ikke kulde 

til å fryse i, bare til å svales i. De fant et stykke tørr gressbakke, 

bak dem raslet vinden i lave tettvokste kratt. Et lunt 

sted, som et lite sommerkveldens skjød. 

Hadde hun ikke gått med ham fordi han var en hvemsomhelst? 

For å fordrive en kveld med å se på andre. Nå var 

de alene, og hun kjente en forvirret glede ved det. De satt 


der, og hadde fremdeles ingenting å si hverandre. Tausheten 

vokste, fylte seg med et innhold, hun visste ikke hva. 

Men visste det kunne tømmes på et øyeblikk, hvis noen av 

de gale ordene ble sagt. Og alle ord var plutselig ubrukelige, 

ødeleggende. Tausheten kunne splintres på sekunder 

hvis hun sa en eller annen alminnelighet, være hverdagslig 

i stemmen, late som hun ingenting hadde merket. Men hun 

ville ikke ødelegge det, hun satt fylt av en sitrende lattermild 

nysgjerrighet, og kanskje noe mer, kanskje en forventning. 

Hun hadde hele tiden vært ham overlegen, kunne fått 

ham om hun ville. Tvers gjennom den energiske likegyldigheten 

han hadde spilt på hele sommeren, hadde hun visst 

det. Men hun hadde ikke behøvd å spille sin likegyldighet, 

den hadde vært ekte nok. 

Så skulle hun sitte her nå, hjelpeløs i en dum taushet? 

Hun burde da være mer seiersikker enn noen gang. Hun 

kunne gjøre alt på en hvilken som helst måte, og hun ville få 

ham. Hun satt og lekte nervøst med mulighetene, hun kunne 

ta hånden hans, sånn plutselig, uten å si noe. Eller hun 

kunne bare si navnet hans. Eller hun kunne slenge ham noen 

muntre skjellsord i ansiktet, gjøre det lett for ham. Hun kunne 

også si noe nennsomt og pent om natten og sjøen. 


Men plutselig visste hun at hva hun enn sa eller gjorde, 

ville det bringe ham nærmere, og henne selv lenger inn i 

dette forvirrede som ikke lenger var til å komme ut av. 

Det var blitt for sent å slette tausheten ut med alminnelig 

snakk, den var blitt for stor, for tydelig. Det ville ligne flukt, 

og han ville se det, og også på den måten komme nærmere. 

De satt fanget i hverandres taushet. Musikken fortsatte 

på danseplassen, men vinden førte den vekk og bare spede 

klemt traff dem iblant. Her var sjøfuglenes lange skrik, de 

krafsende bølgeslagene og sommerkvelden som svartnet inn 

i et kattebløtt mørke. 

Hun tviholdt på sin gamle visshet, hun var den sterkeste, 

hun kunne snu situasjonen, om hun ønsket . . . Og nå ønsket 

hun, et eller annet, noe som kunne bryte ned ordløsheten, 

dette ingenting som kravlet mellom dem. Men hun kunne 

ikke lenger, hun kunne ingenting lenger. Hun kunne bare sitte 

her, vente. Det var hverken seier eller latter i henne, noe 

dypt, bløtt, liksom blødende fylte henne. Stunden lå naken, 

avkledt alle reddende muligheter, det var ikke lenger noe å 

gjemme seg bak. 

Han satt med hodet senket, stirret i gresset og sanden. 

Profilen tegnet seg ren og rolig. Han merket øynene hennes 


straks de traff ham, han løftet hodet i et rykk, som om han 

var skremt. I det samme ville hun ta øynene til seg, men han 

holdt dem fast med et vidåpent ubevegelig blikk. Det var et 

blikk hun ble liten i, det var et stumt og uforstilt alvor som 

stirret på henne. Hun kjente hvordan disse øynene kledte av 

ansiktet hennes, hvordan uttrykkene ble plukket av det. Men 

blikket hans glapp, enda han stadig stirret på henne, det la 

seg en hinne over det, en fjernhet. Han snudde seg, stirret i 

bakken igjen. 

- Jaja, sa han, sa det underlig dagligdags så det rev et 

sårt hugg i henne. - Jaja, gjentok han, - det er synd vi traff 

hverandre så sent. 

Han hadde reist seg og gikk langsomt mot stranden. 

Hva var det han sa? Hva var det som hendte? Ingenting, 

bare noen alminnelige ord, og han reiste seg. Men han hadde 

sagt noe, en hel del hadde han sagt. 

Hun satt noen sekunder, det gikk et ras i tankene. Hva 

gjorde det henne om han hadde en annen? Noe trakk seg 

hardt sammen inni henne, noe som gjorde vondt. Hun hadde 

vært så sikker, så likegyldig . . . det var bare å strekke en 

hånd ut. 


Hun så den hengslete skikkelsen, han stod med ryggen 

til. En hjelpeløs rygg, smal, klossete. 

Hun reiste seg, visste ikke klart hva hun gjorde, men 

kjente seg fylt av et underlig skjelvende mot. I morgen reiste 

han, tilbake til noen. Det var ikke mange skrittene ned til 

ham, hun sprang dem, stanset brått bak ham med kort pust 

og stemme som var lav og redd. 

- Andreas, ikke gå fra meg. 

Han snudde seg og så henne, hele henne og hun følte 

seg selv som om hun stod foran et speil. Vinden tok tak i 

håret hennes, var i tøyet, strøk tett om kroppen. Hun kastet 

seg inntil ham, for å gjemme seg, gjemme øynene, gjemme 

ordene hun hadde sagt. Hun presset ansiktet mot genseren, 

kjente en vill lyst til å gråte, storgråte som en unge, men 

kunne ikke. Hun var redd da hun løftet ansiktet, men han 

kysset henne forsiktig, med en ømhet som nesten var trøstende 

og en lykkelig tanke sank i henne: Herregud så deilig, 

og slik jeg har lengtet. 

Han strøk henne lenge gjennom håret, det var langt og 

bustet, hun kjente at hendene hans likte det sånn. 

- Jeg må reise, sa han, - men jeg reiser ikke fra deg. 

--- 


Det var en spennende kjole, som et slankt hylster om 

kroppen. Hun hadde vært pen på uryddig pikemaner, så stod 

hun plutselig avklaret, som en ferdig form. 

Gjennom all uvissheten hadde et blekt gjenskinn av den 

gamle seiersfølelsen blusset i henne, hun måtte vinne, måtte 

hun ikke? 

Han ble varm i ansiktet da hun kom, trakk henne fort, litt 

sjenert inntil seg. Etterpå var de bare sjenerte. Alle ordene 

hun hadde svermet med, ventet å høre, var langt borte. Det 

var langt igjen til dem. 

Hvor skulle de begynne, eller fortsette? Hva hadde de 

annet enn en bunke tettskrevne brev, og en sommerkveld, 

bruddstykker av en begynnelse bare, blåsten, den plutselige 

forvirrede forelskelsen, var det nok å møtes igjen med? 

Hun kjente seg underlig tomhendt, og en kald angst krøp 

i henne. Hun var slett ikke den piken han hadde forelsket 

seg i. Hun var ikke flott og likeglad og uovervinnelig, hun 

var liten og redd. 

Det var en hyggelig hybel. Hun så hvordan han hadde 

forsøkt å lage et hjem i det lille rommet med små pene ting, 

med farver, bøker og bilder, en duk på bordet, blomster i en 

krukke. Men det slo henne, dette har hun gjort . . . duken har 


hun gitt ham, det var hun som først fant på å sette blomster i 

den krukken, og de putene på divanen, og planten i vinduet, 

kanskje gardinene også . . . 

Han må si noe om henne, han kan ikke late som om hun 

ikke er, for hun var der. 

Men han sa ingenting, ikke om henne. Han hadde funnet 

en småmunter tone, fikk henne til å le litt, han fortalte om 

studiene, om livet i byen, småting herfra og derfra. Han hadde 

en drink å by henne, hun drakk den fort og ivrig, håpet 

den ville gi henne noe av motet tilbake. 

- Du er så pen i kveld, sa han, - så pen at jeg har lyst til å 

vise deg frem. 

Det var en fest han tenkte på, en studentfest, om hun 

hadde lyst? Hun nikket, med nytt håp, kanskje gikk det bedre 

når de ikke var alene, når de hadde andre å gjemme seg 

blant. 

De tok en drink til, hun kjente seg bedre, tryggere. Nå 

skulle det i det minste hende noe omkring dem, noe som 

kunne dekke tomrommet mellom dem, hun gledet seg rastløst 

til å gå. 

Han ville hjelpe henne med kåpen, stod bak henne, da 

han plutselig slengte kåpen i gulvet, dro henne inntil seg, 


kysset henne, voldsomt. Hun hadde lengtet etter det, og nå 

da det var der, stanset hun det, holdt ham tilbake. Men motstanden 

var vikende, var myk, var et nei med mye ja i, den 

stanset ham ikke. Håret som hun hadde samlet i knute i nakken, 

ble revet opp, han floket det ut over skuldrene hennes, 

kysset ansiktet, håret, halsen, hun klynget seg til ham, men i 

hodet hadde hun en glassklar visshet, et kjølig krystall med 

et ord i. Straks leppene hans slapp henne og hun fikk ansiktet 

fri, hvisket hun det, så måtte hun si det høyt, og det var 

nesten et rop etter stillheten. 

- Nei, Andreas, nei. 

Han slapp henne langsomt, men beholdt blikket hennes. 

- Hvorfor det, spurte han og strøk håret ennå. 

- Vet ikke, men jeg kan bare ikke. 

- Er du redd? 

Hun ristet på hodet i en kort pause, som sitret av alle 

spørsmål. 

- Er du . . . 

- Nei, jeg er ikke det heller, avbrøt hun andpusten, - og 

det trodde du vel heller ikke. 

- Er det mange, spurte han fort, nå så han bare i håret 

hennes. 


- Nei, noen. 

Hun løy litt, men det lød så intimt, så betydningsfullt 

med denne ene, bedre med dette noen. 

- Jeg forstår ikke hvorfor, sa han. Han var rolig, det var 

noe inntrengende, noe ærlig ved ham som ikke var lett å 

smette forbi. 

- Må du absolutt forstå? Jeg kan ikke, ikke nå. 

Han sa ikke noe straks, og hun grep pausen. 

- Skal vi ikke gå, før det blir for sent? 

Han nikket fraværende, slapp henne. Øynene fulgte henne 

mens hun gredde håret, samlet det i nakken igjen, da hun 

fant frem lebestiften og pudderet også. Det gjorde henne forlegen, 

hun strøk fort litt rødt på leppene, stod med pudderkvasten 

i hånden da han nappet den fra henne. 

- Ikke pudder, sa han, - du er jo brun ennå. 

- Bare litt da, smilte hun. 

- Ingenting. 

De så på hverandre i speilet, delte et fort smil. 

- Herregud, sa han, trakk henne til seg igjen, - herregud 

du er så deilig. Hun lo, skjøv ham fra seg. 

- Du er gal, sa hun. 


- Etter deg, sa han. Og det var det beste han hadde sagt 

henne. 

Endelig hadde hun kåpen på, idet han låste dem ut kjente 

hun en lettelse, hun hadde klart det, hun hadde fått det slik 

hun ville. 

Da de kom inn i den overfylte festsalen følte hun et velvære 

og en sitrende visshet. Hun hadde ham. De banet seg 

vei mellom bordene, mange blikk traff henne, flere enn hva 

hun var vant til. Det gjorde henne ikke forlegen, men glad 

og litt forvirret. Eide hun noe særlig denne kvelden, en tiltrekning, 

et forsterket felt av spenning omkring seg? Hun 

så disse fremmede blikkene, ansiktene som snudde seg fort 

etter henne, hun kjente lengselen hos ham hun danset med, 

kjente sin egen kropp, ung, nesten ikke brukt. Og det som 

var brukt hadde ikke tatt noe fra den, bare gitt den noe mer. 

Alt fløt sammen i en myk følelse av velvære. 

Et par danset stadig ved siden av dem, var det noe de ville? 

Hun kjente dem ikke, han var det ikke noe ekstra ved, 

hun . . . hva var det med den piken? Piken stirret, på dem 

begge, hun prøvde heller ikke å skjule at hun stirret. Det var 

ubehagelig. Så merket hun at de hilste, Andreas og piken. 

Hun så det på piken idet hun fanget blikket hans, det flakset 


noe skremt gjennom det, ble ustø i blikket men holdt det likevel 

på ham, så nikket hun og noe gled over ansiktet, noe 

som skulle være et smil, noe som var vondt å se på. 

Andreas rakk såvidt å ordne ansiktet før hun så opp, det 

var et sammenbitt drag ved de myke leppene, han glattet det 

ut, men smilte ikke, møtte henne med en selsom ro. Det slo 

henne for første gang at han eide vilje, det var et djervt og 

ærlig ansikt. 

Paret var ikke lenger ved siden av dem, men hun visste 

at disse lyse pikeøynene lette etter dem og stirret utilslørt. 

Det var ikke lenger bare ubehagelig, og hun grep seg selv i å 

lete etter dem, etter piken. Hun var lys, med et smalt nervøst 

ansikt og en spinkel svai skikkelse. 

Så glemte hun dem, var bare hos ham, i varmen hans, i 

den langsomme dansen, krøp inn i sin egen lengsel og hadde 

det godt med den. Hun følte tankene hans: kunne du nå, 

kan du være så varm, og ikke ville? Han sa ingenting, det 

var lenge siden de hadde sagt noe, igjen var de sammen i en 

taushet, og den var god å være i. 

Senere var hun et ærend i garderoben, da stod også den 

andre der. Piken snudde det smale ansiktet fort vekk, lot 

som hun ikke hadde sett henne, stilte seg ved garderobedis- 


ken og trommet lavt med nummerskiltet i diskplaten, som 

for å vise ærendet sitt. Og det var da hun skulle betale, at 

hun mistet vesken og innholdet fløt utover gulvet. Idet hun 

bøyde seg, kikket hun opp, smilte undskyldende og mumlet 

noe. 

Hun ble stående uviss, skulle hun hjelpe den andre? Pudderdåse, 

nøkler, portemonné . . . det var så personlige ting. 

Men da piken løftet det lyse hodet igjen og sa muntert: - 

Huff for et rot! bøyde hun seg og plukket opp sammen med 

henne. Det lå noen brev der også, det virket som piken ikke 

så dem, hun tok bare de andre tingene og til slutt lå brevene 

igjen, da måtte hun ta dem, for de lå nærmest henne. Hun 

kjente skriften igjen straks, rakte den andre konvoluttene 

med et værsågod. Øynene møttes, der de ennå satt bøyet 

begge to. 

- Takk, sa den andre, det glimtet lyst i øynene, som i triumf. 

Det var et farlig glimt, et hun var uforberedt på hos denne 

piken. Hun hadde ikke gitt seg, hun var av dem som ville 

vente og aldri gi seg. 

Situasjonen løste seg opp, piken fikk kåpen på, og gikk. 

Alene. 


Igjen var hun hos Andreas, de danset igjen, og hun hadde 

en deilig hemmelighetsfullhet. Hun var glad fordi han ingenting 

hadde fortalt, det gjorde ham finere, det gjorde alt 

finere. 

Da de lukket seg inn på den lille hybelen igjen, og han 

strakte hånden ut for å slå på lampen innenfor døren, la hun 

hånden sin fort på hans og stanset ham. 

Et øyeblikk stod han uviss i halvmørket, før han snudde 

seg mot henne. Hun følte at han spurte, at han undret seg. 

En pike sier ja, tenkte hun, når hun ikke lenger tør si nei. 


Sjung om studentens... 

De hadde vært mange ved kafébordet. Brukte kaffekopper, 

middagstallerker, ølglass med tørt skum i stod tilbake. De 

andre var gått etterhvert, tilbake til lesesaler, hjem til en hybel, 

avsted til et møte. 

Så er det bare de to som sitter her. Snart reiser den ene 

seg, han eller hun, henter yttertøyet på stativet. Nei, jeg får 

komme meg avgårde . . . 

Hun røker, ser på de tunge snefillene som synker utenfor, 

på menneskene som glir forbi vinduet. Jeg burde vaske 

håret, tenker hun og stryker hånden gjennom det. 

Han har pipen, da er man alltid beskjeftiget. Avisene har 

han vært gjennom, alle sammen. Annonsene også. 

- Nå, sier han, - skal du ikke hjemover. 

- Jo, sier hun, - jeg burde vel det. 

I et gufs ser hun hybelen, kjenner den om seg som en 

frost, slik den er når hun låser opp. Fremmede, steilende 

vegger og de kjølige kastene fra vinduet, som om en kald 

mørk sjø står utenfor. Lukten fra parafinbrenneren. Og skrit- 


tene i den gamle trappen, trinnenes sukk og sladder, unge 

klaprehæler som har hastverk, langsomme subbende såler, 

og ustøe, nølende, og barneføtter. Mange slags skritt, og alle 

går forbi. I grunnen kan det være det samme med håret. 

- Og du? spør hun, spør det glatt og likegyldig, men hun 

ser ut av vinduet. 

Han røker en stund, er sindig, har tid, ser på armbåndsuret. 

- Jeg burde vel jeg også. Har en del jeg skulle vært gjennom 

i kveld. 

Hun nikker. Til snefillene. Til ingenting. 

Ryddepiken kommer med brett, hun stabler tallerker og 

kopper, klirrer, rasler, så tørker hun bordplaten med en klut 

og bærer ut. 

Han lager en grimase, hever øyebrynene, en anerkjennende 

geip ved munnen. 

- Fin, sier han etter piken, - passe avrundet. 

Hun stønner litt, smiler overbærende. 

- Jajasan, han tar en av avisene igjen, annonsesiden. - 

Jeg lurer på om jeg heller skal gå på kino. En western kanskje, 

en western simpelthen. 


Hun trommer neglene mot bordplaten, lager en lett 

marsjtakt. 

- Ja, gjør det. 

Han smatter på pipen, den er dødd ut og han må til med 

fyrstikkene, han myser mot henne gjennom røkskyene mens 

han tenner. 

- Og du, sier han med pipen i munnen, - du ser vel ikke 

westerns. 

- Helst ikke. 

Han smiler, en flyktig skygge bare, skyggen av en ironi 

ved den smale og litt svake munnen. 

Hun trommer, knuser sigaretten. 

- Nå. Han smatter på pipen, hun tenker hvor uanfektet 

man blir med en pipe. 

- I hvert fall skal jeg ha et glass øl til. Han sier det så det 

lyder av moden overveielse. - Kanskje du holder meg med 

selskap? 

- Gjerne det. 

Mens han er ved disken etter ølet, tenker hun på alt hun 

burde gjøre, idag og alle andre dager. Lese, lese hardt, komme 

videre, øyne slutten en gang. Hun begynte så godt, hadde 

iveren. Nå går det på viljen, kanskje mest på uviljen. Hun 


fusker dagene unna, lyver litt i noen brev hjem. Det går bra, 

hun arbeider, hun har det godt. Og så videre. Kjærlig hilsen. 

Joda, hun arbeider. Men aldri nok, aldri lenger så det monner. 

Lesesalen, hybelen, forelesningene. Kaféene, kino. Bøker, 

pensum. Penger, kroner og øre. Ørene, ikke minst dem, 

vær forsiktig med ørene. Kalenderen som tynnes ut, et nytt 

semester, et semester som blir gammelt, blir det forrige, og 

ingen eksamen. Men lesesalen, hybelen, forelesningene . . . 

Han kommer med ølet, avleverer glasset med et servilt 

betjeningsbukk, er litt morsom. 

- Skål! Han drikker, ser ut som han har det bra. 

Hun smiler matt, ølet er altfor kaldt, hun begynner å hutre 

av det. 

Den som var litt pen, litt lekker og velstelt. En time hos 

frisøren, en varm bruntone i håret for vinteren, et nytt plagg 

eller to, noe deilig, litt luksuriøst. En frisk parfyme, en duft 

av sommer og solvarme blomster, og en riktig sjokkfarve på 

neglene. Så hadde man kanskje glede av å sitte her med et 

glass øl og være kvinne og litt for øyet. 

Hun kikker i pudderdåsen, i det melete speilet. Gusten 

og uten glans er hun, det korte håret farveløst, livløst. Hun 


farer hardt frem med kvasten, frisker på leppene også og 

streker opp øyebrynene. 

- Det er det verste jeg vet, sier han og peker med pipen 

mot pudderdåsen. - Makeup ved kafébord. 

- Jaså, sier hun mens hun knytter halstørkleet om hodet 

og dytter håret inn i det. 

- Og slike tøyplagg om hodet er også ille. 

Hun drikker øl, slipper å svare. 

- Men du er ikke så verst i grunnen. 

- Neida. 

Han har tømt glasset, han har hatt et par glass før, det 

merkes på ham. Men det gjør ham visst ikke glad lenger, 

dette ølet. Han har lagt pipen fra seg, sitter og fomler med 

fyrstikkesken, formålsløs plukking, og han henger litt med 

hodet. Nakken er svært pen, smal, ungdyraktig, kledd i glatt 

voksgul hud. Håret, uryddig, litt for langt, beksvart. Han er 

av den bleke og pene, noe feminine typen. Briller. Og lange 

urolige hender. 

Han ser på armbåndsuret. 

- Nå er det for sent å gå på kino. 


Dette ølet gjør ikke henne godt heller. Hun drikker seg 

til en uro, en rastløshet. Ønsker plutselig at han ikke går, at 

de kan sitte her og sludre og ølle, la tiden gå, sammen. 

- Så burde man kanskje se å få gjort noe isteden. Han 

klør seg i hodet, støtter hånden under haken, ser forbi henne. 

- Ja, sier hun. 

Hjemover nå, i slapsete gater og grå senvinter. Butikkvinduenes 

matte skinn ut i den pjuskete kvelden, brun søle 

og sand og snevelling på fortauet, skoene som blir våte, kalde 

føtter. Og så inn med vått tøy på et kaldt rom, fyrstikker 

fort, skru opp veken, og så lukten. Den rå fattige lukten av 

parafin. Ullstrømper, ullgenser, krype tett opptil brenneren, 

krølle seg som et vått dyr ved varmen. Og så bøkene, stampe 

gjennom noen sider, radioen nedenunder, skritt i trappen, 

skritt forbi. Lydene fra de andre leilighetene, barnegråt, 

kjøkkenskrammel, musikk, stemmer, lyder av hjem . . . boken 

nå, sidene, setningene . . . hugg tak i dem, vri en mening 

ut av dem, les, les . . . 

Han har hentet en øl til, sitter og snur seg etter serveringspiken. 


Det gjør ingenting at de ikke snakker om noe, de sitter 

bare her, ved samme bordet, og er bare litt mer enn en tom 

stol for hverandre. Og nå går han vel snart. Eller sitter han 

også og fryser for en hjemvei og et tomt rom? Sitter han 

også og holder på denne utsettelsen? 

Han mumler noe av en sang, dasker rytmen med fyrstikkesken 

i duken. Pen stemme, og det er noe spesielt ved 

måten han bruker den på, når han snakker også. Noe dempet, 

bevisst forsiktig, det gir en underlig virkning av uimotsigelighet. 

Han avbryter seg selv med en tørr knipsing i fingrene. 

- Nei, han tømmer den siste slanten, - nå får det være 

slutt. 

Han rydder sammen pipe og tobakk, plukker med seg en 

avis, reiser seg. 

- Og du? Blir du sittende? 

Hun rister på hodet, tømmer glasset. 

Utenfor kommer han på at han må hente noen bøker, 

før han går hjem. Banner så smått, spør om hun kanskje blir 

med. Så driver de sammen nedover fortauet, det drypper 

tunge snefiller på dem som smelter mot ansiktet, det er som 

den mørke ettermiddagen slikker på dem med kalde små 


tunger. Bilene spruter tung søle inn på fortauet, butikkene er 

stengt og ligger livløse og lyser slitent ut i kvelden. Mennesker 

går forbi, dukker hodene i det våte været, kalosjer slafser 

i sørpen. 

Han plystrer en melodi, ikke glad nettopp, men han 

plystrer. Hun fryser og er rund i ryggen inne i kåpen, drasser 

på bagen med bøker og et brød i en pose. I grunnen er det 

ikke så verst, å subbe i sånt vær, sammen med noen. 

Han ber henne vente i gangen, mens han stikker opp 

trappene etter bøkene. Hun rusler frem og tilbake, det er stille 

på denne tiden, hun går forbi oppslagstavlen, har lest det 

hele før, driver tanketom i korridoren. Ærverdig, gammel 

korridor, ødslige halvskitne vegger, ennå med mange våte 

fotspor på stengulvet. En sang lyder dempet et stykke borte 

fra, det må være studenterkoret som øver. Det er de samme 

strofene som gjentas, melodien er liksom forvridd, det 

er en av understemmene de øver på. Nå kjenner hun den 

igjen, synes hun kan skjelne ordene også. Sjung om studentens 

lyckliga dar, låtom oss fröjdas i ungdommens vår . . . 

Det stopper der, og det samme igjen, sjung om studentens 

lyckliga . . . Hun kan ikke stå imot, får ikke tid til å lage 

motstand, gråten kaster seg gjennom henne, hun står stille, 


agen dumper i gulvet, velter. Hun presser hendene mot ansiktet, 

struper lyden, vil ikke, vil ikke dette. Gråten skaker 

henne, er en vond hvirvel i brystet, et ømt press i kjevene. 

Hun støtter seg til veggen, gjemmer seg, dunker pannen mot 

den kalde murflaten. 

Det er for sent å skjule det, han står der og griper skulderen 

hennes. 

- Men hva er det? Er du syk, er det hendt noe? 

Hun kan ikke snakke, rister på hodet mot veggen. Hånden 

hans slipper, han står rådvill og ser på henne. 

- Kjære deg, ikke gjør det . . . og vesken din. 

Han finner en redning i den, bøyer seg og plukker opp 

bøkene, brødpakken, legger det på plass i vesken, reiser seg 

igjen. 

- Hold opp nå, hva? Hør her, nå tar vi en tur hjem til 

meg, en kopp varm te eller noe sånt, bare prater og har det 

hyggelig. Hva sier du til det? 

Hun nikker, får endelig tak på det, får svelget unna, glatter 

ansiktet, trekker pusten skjelvende. Hun snur hodet da 

hun går forbi ham, har travelt i kåpelommen etter lommetørkle. 

- Det er ikke langt, sier han, - bare ti minutter. 


Det blir ikke sagt stort, men tausheten er litt anderledes 

nå, ikke bare tom. Han prøver plystringen igjen, men det 

klinger ikke riktig og han slutter nesten straks. Han har bøkene 

sine under armen og bagen hennes i den andre hånden. 

Så hyggelig han er. Snill. Hun får lyst til å klemme ham 

om armen, gjøre noe varmt og plutselig mot ham. Men hun 

fortsetter å subbe stille ved siden av ham, rund i ryggen og 

med hendene i kåpelommene. Hun begynner å kose seg med 

en lun liten følelse av å bli tatt vare på. 

Det er en høy murgård, de tar heisen opp og det er altfor 

lyst i den, men han ser ikke på henne, han leter gjennom 

lommene etter nøkkel. I entréen står luften stille med mat og 

tobakk i, og noe annet - parfyme. Rommet hans er det minste 

hun har sett noen bo i, kort og smalt. Og de få tingene der 

inne er underlig tause og uten uttrykk. Lyse gardiner, glatte 

vegger, bøkene sirlig på rad i hyllen, en divan med glattstrøket 

teppe, en stol, et lite bord. Ved vinduet krabber en 

eføy nedetter veggen, en reproduksjon av van Gogh over divanen. 

En lampe med gulaktig pergamentskjerm på det lille 

bordet. Denne sirligheten, denne knappe orden, er den hans, 

eller er det ivrige vertinnehender som pusler i rommet når 


han er ute? Det ligner ikke helt ham, svarthårete uryddige 

gutten. 

- Er du ofte her? 

Hun sitter i den eneste stolen, varmer hendene på radiatoren, 

han har hengt yttertøyet i entréen. Lukker døren etter 

seg, forsiktig. 

- Nei minst mulig. 

- Så ordentlig du har det. 

Han trekker på skulderen. 

- Men det ligger sentralt, sier han, som en undskyldning 

liksom. Han dumper ned på divanen, men spretter opp 

igjen. 

- Det var den teen ja. 

- Jeg kan hjelpe deg. 

Han vifter avvergende med hånden. 

- Bli sittende du, så fikser jeg den. Han lukker seg ut, 

stille. Hun hører lav radiomusikk fra siderommet, fra stuen 

antagelig. En symfonikonsert, tett ullent tonebrus. Hun bruker 

tiden til et tak med pudderkvasten igjen, etterpå kikker 

hun i bokhyllen, leser på ryggene. Cervantes, Dagermann, 

Hamsun, Martin A. Hansen, Joyce, Wolfe . . . 


Han kommer med rykende te, setter koppene fra seg på 

bordet, har glemt teskjeer, må ut igjen. Så sitter de der, rører 

i hver sin kopp, klirrer. 

- Jeg kjenner ølet ennå, sier han, - dette skal bli godt. 

Hun har fått fyr på en sigarett, det er som å sitte på fanget 

hans, å sitte to på dette rommet. Det er noe beklemmende, 

nesten uanstendig i det. 

- Nå, smiler han hyggelig, - kommer du deg? 

Hun nikker, ser på det lille smilet hans. Det er ikke bare 

hyggelig, det er ikke bare smil, men hun får ikke tak i det. 

- Skjønner ikke hva som gikk av meg, sier hun, for å si 

noe. 

Han leter etter pipen, klapper på bukselommene, må 

ut på gangen og lete i frakken. Så stapper han tobakk med 

langsomme og likevel rastløse hender, lener seg mot veggen. 

Han har rene, litt unnvikende øyne bak brillene. 

Hun snur seg mot bokhyllen igjen, leser på ryggene for å 

gjøre noe. De hører skritt i entreen, tunge klaprende skritt på 

høye hæler. De går til kjøkkenet og litt etter tilbake til stuen. 

Han gjør et likegyldig kast med hodet, rister den svarte luggen. 


- Hvis du vil . . . han smatter på pipen, - så kan jeg lese 

litt for deg. 

Han strekker en hånd i bokhyllen, rekker det fra der han 

sitter, spankulerer med hånden over de sirlige ryggene, frem 

og tilbake, som om han leter, det slår henne at hånden hans 

liker å gjøre det, det ligger noe i bevegelsen, en nytelse, kanskje 

en følelse av rikdom. Så plukker han ut en smal bok, 

blar litt, tygger på pipen. 

Det er dikt. Det er Lagerkvist. Og det er Söderberg. Da 

vet hun det, dette med stemmen hans, så dempet, forsiktig, 

en stemme til dikt. Det er som den klapper ordene, stryker 

forsiktig på dem. Og det synker til hvisking, til rasling i 

sprøtt løv. Og til sist: 

- Dina ögon äro så bara 

fryser du inte om dem 

så kall och hård är världen 

du skall inte se på den. 

Det suser i vannrørene, fjern motordur fra gaten, dempet 

snakk i radioen innefra. Han klapper boken sammen, stikker 

den på plass i hyllen. 

Hun stirrer på reproduksjonen over divanen. En gammel 

mann i vidbremmet hatt, hendene hviler på knærne, det er 


hendene han har malt, mest dem. Gamle brukte hender, et 

menneskeliv ligger med ansiktet åpent i disse hendene. 

Hun kjenner han stirrer nå, at han vil ha tak i blikket 

hennes. Hun vil gjerne se på ham, se hvordan han stirrer, 

men klarer ikke møte de klare øynene, og er redd for smilet 

hans, den lille skyggen ved munnvikene. 

Han griper hånden hennes, er varm og forunderlig barnslig 

i grepet. Klossete, og hun synes hun må hjelpe ham og 

legger også den andre hånden om hans, om håndleddet og 

kjenner årene som myke knudrete stier under huden. 

- Kom hit da, sier han og trekker henne til seg. Han kysser 

henne fort, har harde tørre lepper, det flammer i huden 

etter munnen hans. Han løsner tørkleet om hodet hennes, 

stryker hånden gjennom håret, og hun klamrer en hånd om 

nakken hans, den smale fine nakken der huden er stram og 

tynn, som drueskinn, tenker hun. Han er fort og prøvende 

med hendene, uviss og litt engstelig. Og det er hastverk i 

dem, som han er redd hun vil riste dem av seg. 

Små slitte tanker myldrer i hodet hennes, men hun vil 

ikke tenke dem, ikke nå. Dette kan bli noe annet, noe varmt 

og plutselig, uten små baktanker, uten frossen beregning. 

Dette er bare å gi og få i en kald kveld med våte drypp uten- 


for. Det er små føtter som tasser mot vindusbrettet, en senvinter 

som sukker og småsnakker mot vinduet. Radiatoren 

sprer sin jevne tørre varme, og hun har denne nakken mellom 

hendene, denne tynne guttenakken å kjærtegne. Hun 

hører pusten hans i stillheten, radioen er blitt stum derinne. 

Nakken glipper fra henne, han reiser seg. 

Et par skritt ut på gulvet, og lyden. Den klorer seg fast i 

henne, biter hull på noe, og størkner et stykke hukommelse. 

Lyden av en nøkkel, klikket av et stykke metall som faller 

på plass i låsen. Idet han bøyer seg over henne, strekker han 

en hånd mot lampen og slår av lyset. 

Hun fryser plutselig, ligger stiv og fryser, synes ikke 

varmen fra radiatoren når henne, synes huden hans er kald 

mot kroppen. Det blir galt og vondt og bare elendig. Han har 

ikke annet enn kreftene å sette i det, han klarer det ikke, han 

hvisker: 

- Hun kan høre oss. 

Han tenker på vertinnen. 

Det er så galt, og det er som noe knuser isen i henne, en 

medynk for ham. Hun kan ikke dele dette med ham, det er 

for ynkelig. Hun må hjelpe ham, bli med, lyve litt mykhet 

og noen kjærtegn. Hun er lettet når det er over. 


- Det var ølet, jeg drakk for mye, mumler han ved siden 

av henne. Hun er glad det er mørkt, så slipper hun å smile, 

slipper ømheten og det han venter å se. 

Utenfor tasser det vått på vinduet, og tettere. Det blir 

kanskje ordentlig snevær til natten. Så blir morgenen lettere 

å møte, en fremmed morgen i en ubrukt verden, liksom uten 

sammenheng med kvelden før. 

Mens hun kler på seg, tenner han lyset. 

- Så pen du er, sier han, er varm og modig nå. Hun smiler 

litt, han smiler også, og hun ser hva som er i dette smilet 

hans, hva som har vært der hele tiden. Dette draget rundt 

den myke litt svake munnen, forakt. 

Hun gjør seg fort ferdig, får et slags hastverk. 

- Skal jeg ikke følge deg? spør han. Han har åpnet døren 

til klesskapet, det er et speil på innsiden, han driver en kam 

gjennom det uryddige håret. 

Hun rister på hodet, er ute i gangen etter kåpen, knytter 

tørkleet om hodet igjen, er klar til å gå. Ved døren står 

bagen hennes med bøkene, han rekker henne den. 

- Og brødet ditt, sier han, - her er det. 


Han gir henne pakken, det er som han får en tanke mens 

han står med den brune papirposen, og han tar henne fort om 

skuldrene, stryker kinnet mot hennes. 

- Omforladelse, sier han lavt, - jeg skulle ikke gjort det. 

Hun står med vesken i den ene hånden, brødpakken i den 

andre, har ikke noe å svare. 

Så er hun alene i de nattlige gatene, sneen faller tettere 

og er ikke så stor og våt lenger, natten brer lyse laken over 

gater og hustak. 

Vi må låse døren . . . vertinnen kan høre oss. Slå av 

lyset. Det var ølet . . . Omforladelse. Dina ögon äro så 

bara . . . 

Hun går langsomt, og det snedekte fortauet gir ingen lyd 

til skrittene. Hun går i en hvit, synkende, lydløs natt. Og hun 

har ingen hast, hun har et rom som venter, en tålmodig fiende 

som venter, et tomt rom med gammel parafinos i det kalde 

mørket. 

Dina ögon äro så bara . . . 

Ikke det, det gjør vondt å kjenne ordene gjennom seg, 

vondt som gråt en ikke får grått. Ikke det, noe annet. 

Låtom oss fröjdast i ungdommens vår . . . 

Det er bedre, det er jo muntert, nesten til å nynne. 


Låtom oss fröjdast i ungdommens vår . . . 


Ungt par ved vindusbord 

- Fem øre for tankene dine, sa hun og pustet en grålett sky 

av sigarettrøk forbi ham. 

Han hentet blikket fra stranden og sjøen utenfor. 

- Jeg tenkte bare at det er august. 

- Og så? 

- Det var ikke mer. 

- Tenkte du så lenge på det? 

Han nikket. Flere ganger og fraværende. 

- Tenkte du for eksempel ikke at nå er det akkurat denne 

uken i august? 

- Hvorfor skulle jeg det? 

Og øynene hans var utenfor igjen. 

- Fordi vi har lengtet til denne uken. 

Han svarte ikke, han så ut som han ikke hørte. 

- For eksempel? fortsatte hun, og nå prøvde stemmen 

seg, var lavere. 

- Fordi jeg har lengtet til den, sa den enda lavere, men 

med en pigg et sted. 


- Det er så stille her, sa han, - så dødt. Det er visst bare 

oss på hele hotellet? 

- Var det ikke derfor vi reiste hit? Det er tomt og trist på 

slike dumme små hoteller i august. Men du kjeder deg? Eller 

altså, jeg kjeder deg? 

Stemmen var stadig lav, som om det hissige i tonefallet 

ikke angikk henne. 

Endelig så han opp. Det var et stikk av oppgitthet i de 

lyse øynene. 

- Men kjære deg, Magni. 

- Du er selskapssyk, er du. Som om vi ikke har nok av 

andre ellers. Det var derfor vi reiste hit, var det ikke? 

- Magni, alvorlig talt. 

Hun så bort. Det smale ansiktet var stramt og forurettet. 

Rundt munnen en sår likegyldighet, blikket stivt, stengt. 

Etter en stund en slank hånd gjennom håret, litt fingring 

med det tynne kjedet om halsen. 

- Om forladelse, Peter. Men du er så spredt, er liksom 

ikke hos meg. 

- Magni, lille venn, klappet stemmen hans, - vi må snart 

komme over dette. Vi skal gifte oss og må tenke på litt annet 

også. Jeg kan ikke kjæle deg ustanselig. 


- Jo! 

Og nå er det noe som lever i henne, hun kjenner det som 

en hard bunt krymper inne i seg. 

- Jeg trenger det, jeg må ha deg hele tiden. Vite det, høre 

det også. Ja, jeg er blitt en sånn pusekatt, et dumt og plagsomt 

kjæledyr, men . . . men det er du som har gjort meg 

slik, du som ville ha meg slik . . . 

Hun brakk sammen over bordet, ga seg inn i en skakende, 

lydløs gråt. 

Han klappet hodet, strøk det mørke håret bakover igjen, 

trøstet så smått. 

--- 

Utover kvelden ble det mange i den lange spisesalen 

med alle vinduene vendt mot stranden og sjøen. De kom allesteds 

og ingensteds fra, mennesker i lett lyst sommertøy. 

Med høye stemmer og latter flokket de seg rundt bordene, 

flasker og glass ble brakt inn, orkesteret begynte å spille. 

Matlukten bredte seg fra kjøkkenet, stemmene ble høyere, 

latteren lystigere, luften tetnet, i de åpne vinduene beveget 

gardinene seg svakt. 

Det var allerede en lang stund siden de hadde sagt noe. 

Hun var litt fortapt over ikke å kjenne noen av alle disse 


fremmede, som satt hun utenfor en selskapslek. De hadde 

spist, tømt en flaske. Vinen duvet i henne, hun kjente seg 

tung og likegyldig. 

Han satt med en slags ubevegelig overlegenhet, blikket 

gled halvåpent rundt i rommet. Han hadde røkt opp det meste 

av sigarettpakken. 

Skal vi ta en flaske til? spurte han. 

Hun nikket sløvt, han snudde seg etter kelneren. 

Straks etter reiste han seg for å gå på toalettet. Et øyeblikk 

følte hun seg enda mer fortapt, men like etter rislet det 

som en rolig befrielse gjennom henne, hvor godt det var å 

være alene. Hun satt stille, med øynene i sommerkvelden 

utenfor. En dyp søvnaktig slapphet spredte seg, hun tenkte 

det var en god følelse, lente seg inn i den og nøt den. 

Hun måtte ha sittet og døst en god stund, da plutselig en 

uro brast ut i kroppen. En rastløs nervøsitet. 

Det var noen som så på henne. En kløende fornemmelse 

i ryggen, men også en varme som flakket gjennom henne. 

Han stod midt på gulvet, var nettopp kommet? Ikke høy, 

men tettvokst. Tynn i håret, kraftige briller, et rolig vedvarende 

blikk i det brede ansiktet. 

Ingen smil, øynene lå taust mot hverandre. 


Da hun snudde seg igjen, var hun tørr i munnen. Hendene 

skalv da hun tente sigaretten. 

Peter satt der. Hun hadde ikke merket at han kom. Hånden 

hans grep vant rundt flasken, han skjenket i glassene, 

skålte. Tente en sigarett, drakk igjen. Han satt med det samme 

uttrykket, en overbærende arroganse, var opptatt av å 

late som han ikke så, dem han så på. 

Han stod der ikke lenger. Hun visste det, kjente hvor han 

var, i samme rommet, men et annet sted. 

Hun stirret på Peter. Det tok lang tid før han kjente blikket 

på seg. 

- Peter, når skal vi gifte oss? 

En liten forundring tok form i ansiktet hans, en forundring 

hun husket fra før, en han laget seg. 

- Men kjære deg, det vet du da. Så fort vi får et sted å 

bo. 

- Får et sted å bo, gjentok hun stille. 

- Ja? Han lot uanfektet, bortsett fra den lille forundringen 

han stadig holdt fast på. 

Et øyeblikk satt hun taus. Så på ham, tok et slags mål. 

- Peter. 

- Ja? 


- Men vær da ærlig for en gangs skyld. 

Hun var lav ennå, med en skjelv av amperhet. 

- Ikke sitt slik og se dum og overrasket ut. Du er ikke 

det. Du er lur, og vil ikke røpe deg. 

- Alvorlig talt, Magni. 

Hun brente i kroppen, dette mennesket bak henne, alle 

menneskene omkring. Vinen, den tette luften. Hun tok glasset, 

bestrebet seg på å ta det langsomt. Rolig nå. Han fattet 

ikke utbrudd, da hadde han bare smilet og forundringen, 

som så han noe komisk, noe teatralsk. 

- Jeg vil bare så gjerne vite det, Peter. Vite sikkert hvor 

jeg har deg, om jeg har deg. 

Stemmen var blitt ustø, hun ventet litt, hvisket da hun 

fortsatte. 

- Jeg vet ikke om du egentlig vil gifte deg med meg. Og 

vet du det selv, Peter. 

I lette flagrende glimt så hun vennene hans, unge menn 

med tykke lommebøker og mange piker. Pene piker som 

kom og gikk, noen ble. Ventet og ble. En av dem var hun 

blitt. Restaurantene. De lange vurderende blikkene nedover 

andre kvinner. Og moren. Moren hans. Det tynne gustne 

mennesket, skjev og sliten i figuren, og med en evig blid 


stillferdighet for sønnen. Var han urimelig, så lo hun. En liten 

hjelpeløs, skurrende latter. En fattig og nedverdigende 

liten latter som skulle glatte over, redusere det vonde til en 

spøk som ingen trodde på. Han hadde denne forundringen, 

moren hadde latteren. Selv hadde hun ikke skaffet seg noe 

ennå. Eller hadde hun ikke? Hadde hun ikke fått seg en taushet, 

en vond stillhet der tingene slo innover, rev nye sår, slet 

gamle arr . . .? En taushet som utad var et kampmiddel, et 

forsvar, fordi den satte sluttstrek. 

Et øyeblikk, et grelt blitzaktig sekund, syntes hun å se. 

At han aldri kunne trekkes ut av det, ikke ut av noe. Han 

hadde vokst seg fast mellom vennene og restaurantbordene, 

lenket seg til hjemmet med sitt overbærende tyranni. Han 

hadde liksom mistet besluttsomheten og lysten til å ta en beslutning, 

et sted på veien. 

Hun hadde ventet, nei ikke ventet, men håpet å møte et 

alvor da hun så opp. Han smilte, det lille forundrede var blitt 

bredt og lattermildt. 

- Kjære Magni, vet du hva jeg synes? Jeg synes du snakker 

tøys. Godt fylletøys. Du blir jo ør av vin, og alvorlig talt 

pus, dette mener du ikke. 


Skuffelsen, nei den var ikke større enn ellers. Den kjente 

tomheten, den som fort og hardt kvelte ørsmå håp. Det nyttet 

ikke å si mer, han glapp forbi likevel. 

Han løftet glasset og smilte. 

Var det triumf i smilet, eller fattigslig lettelse bare? Hun 

kjente sitt eget over glasset, en grimase som stakk i munnvikene. 

Hun brydde seg ikke om at han så hvor stygt det var. 

Og hun satt taus. 

Han drakk ut. Røkte langsomt og lenge på sigaretten. 

Altså var han litt fornærmet. 

Hvis jeg går fra ham? Tanken sirklet urolig rundt i hodet. 

Hun visste ikke lenger hva som var hva. Hva som var 

ømhet, hva som var lengsel etter ømhet, hva som måtte holdes 

på, hva som måtte flyktes fra. Hun var redd disse tankene. 

De slo hull i muren. En mur hun ærgjerrig hadde bygd 

opp, bygd opp på trass og vilje, på ønske og lengsel, en mur 

som het: jeg er glad i ham. 

Hvis hun slo den istykker, da slo hun også mer istykker. 

Noe i ham. Noe han ennå hadde, en mulighet. Rette seg opp, 

se menneskene i øynene, arbeide for noe, med rolige hender. 


Herregud. Hendene hans. De måtte alltid gjøre noe. Befamle 

noe. Bleke, rastløse. Tynne, fortvilte. De svettet, en 

stadig kald klam svette, lyse små duggdråper som alltid lå i 

håndflaten. Hvor hun hadde villet trøste dem, roe dem, stilne 

dem . . . 

Alene, slo det gjennom henne. Alene igjen? 

Isnende tomhet, letingen etter noe å fylle den med, de 

paniske forsøkene, lurvetheten, nedverdigelsen. Og redselen 

falt som en kald skygge, frøs henne ned til å bli liten og myk 

og hjelpeløs. 

Hun grep hånden hans, strøk sakte på den, smilte seg inn 

i øynene hans. 

- Peter? 

Han var ennå litt fornærmet i ansiktet, men det løste seg 

opp mot hennes bedende, nesten barnslige. 

- Om forladelse, Peter? Jeg mente ikke å ødelegge kvelden. 

- Naturligvis ikke, Magni. Drukket litt for meget? 

- Nei for lite! Hun lo lavt. 

- Skål, smilte hun, fuktet leppene med vin, drakk langsomt 

og nytende. 


- Det var akkurat som jeg kom i bakrus før jeg kom i rus. 

Men nå vil vi ruse meg, vil vi ikke? 

De hadde det nesten som før. Som om vi virkelig er forelsket 

igjen, tenkte hun. 

- Undskyld. 

Stemmen var dyp. Tydelig, bestemt. 

Hun behøvde ikke se opp. Peter var brydd, han så kald 

og avvisende ut. 

- Kunne jeg få en dans? 

Nå så han på henne, varmen slo liksom ned ovenfra. 

- Magni? Peter så spørrende på henne, i grunnen ikke 

spørrende, mest ergerlig, men med et høflig spørsmålstegn. 

Hun hadde visst at hun ville. Men hun visste ikke at hun 

turde, før hun plutselig hadde reist seg, mens hun stadig 

hadde sett på Peter, og sagt takk. 

Han gikk langsomt etter henne til dansegulvet. Hun ble 

stående et øyeblikk og vente på ham. Armene hans sluttet 

tett omkring henne. De beveget seg sakte og rytmisk mellom 

de andre. Han så på henne hele tiden, blikket hennes stod 

stivt i luften forbi skulderen hans. De var nærmere hverandre, 

pusten hans varmet det ene øret, beveget litt på hårene 

omkring. 


Hun så bort til Peter. Han nappet øynene fort til seg. 

Men hun hadde sett det. Noe klemt og vondt. Han kunne 

ikke ta slikt. 

- Han tar seg nær av det, sa den rolige stemmen ved øret 

hennes. 

- Hvorfor gjør du det? sa den. 

Nå måtte hun se opp, og blikket bar ikke, det skalv mot 

hans. 

- Hva da? sa hun og kjente seg stiv og løgnaktig. 

Han sa ikke mer, men hadde et vitende, lukket smil ved 

munnen. 

Musikken stanset. De ble stående. 

- Nå? sa han, og smilet åpnet seg. Ble liksom nysgjerrig. 

Det lå en avgjørelse i øyeblikket. Den lå og ventet, i det 

samme hun visste det, var hun ikke nervøs lenger. 

- Skal vi ikke danse litt til, sa hun. 

- Gjerne. En liten lystighet lekte i stemmen. Da musikken 

begynte, så hun at Peter reiste seg. Han går, tenkte hun 

fort, redd. Men han gikk bort til et annet bord, smilte og 

snakket med en ung pike. Like etter var også de på dansegulvet. 


Da de danset forbi hverandre, hadde han det travelt med 

piken. 

- Stakkar, sa stemmen. Den var ikke ironisk. 

- Hvem? 

- Han. Deg. Alle sammen forresten. 

Plutselig stanset han. Tok hånden hennes, kjente på den 

glatte ringen. 

- Dere er ikke gift? 

- Nei, bare forlovet. 

- Nå så. 

Beroliget? Var det ikke slik han hørtes? De danset igjen. 

De var tett sammen og hun slapp den gode svakheten løs i 

kroppen. 

- Skal vi gå ut? spurte han. 

Hun gikk foran ham nedover gulvet, gjennom garderoben, 

ut den åpne døren. 

Natteluften stod sval og blå utenfor. De gikk ned mot 

stranden, vannflaten lå taus, den kalde rene lukten av sjø var 

rundt dem, musikken fra dansesalen gled forsiktig ut. 

De var nede ved vannkanten, de høye hælene sank tungt 

i sanden, hun tok skoene av, bar dem i hånden. 


De kom bort til de flate knausene, hun samlet skjørtet 

under knærne da de satte seg. 

- Dere har det ikke helt godt sammen, sa han. Hun undret 

seg fort over at han ikke spurte det. 

- Hvordan det, brast ordene ut av henne, straks angret 

hun dem. Hun ville ikke skjule seg for ham, visste instinktivt 

at her var noe å finne. Men da måtte han finne henne. 

Det var som han hadde overhørt det hun sa, som han 

ventet på noe annet. Igjen visste hun en avgjørelse ventet. 

Det var lett å smette forbi, være forundret, litt naiv bare. 

- Det er sant, sa hun lavere, og etter en urolig pause: - Vi 

har det ikke så godt lenger. 

- Dere har holdt sammen lenge? 

- En god stund. 

De satt, ingenting hendte rundt dem, natten duvet blå og 

lydløs. 

- Jeg tror dere har holdt sammen for lenge. 

- Hvordan kan du tro det? 

Hun måtte ta det samme taket gjennom seg. Ærlig nå, 

ikke feig. Det var noe som måtte åpnes, blottlegges. Noe 

vondt som måtte ut. 

- Vi har kanskje det, sa hun. 


- Det er vondt for deg å snakke om det? 

Det lå en omsorg i stemmen, den gjorde henne så godt, 

og gjorde henne så liten og trygg at hun ble varm bak øynene. 

- Det er vondt fordi jeg er redd. 

Han nikket ut i mørket. 

- Vi er redde for det alle sammen, sa han, men han sa det 

mer til seg selv. 

- Og hvorfor skal det være slik? utbrøt hun, - hvorfor 

skal det være så vondt å være alene? 

- Kanskje bare fordi vi ikke er skapt til det. 

- Er det så enkelt? 

- Ja, tror du ikke? 

Hun frøs, krøp tettere sammen om seg selv. 

- Man har liksom et slags ansvar også, sa hun. 

- Ikke overfor dem. 

- Dem? 

- Slike som han. Parasittene. De som ikke trenger oss, 

men bare bruker oss. Misbruker . . . 

- Jeg tror han trenger meg. 

- Du er ung ennå, du tror nok det. 

- Ja? 


- Det er fint å tro det. Det er bare ikke sant. Han snylter 

på deg, det er det han trenger, og det skal du være for god til 

å la ham gjøre. Og det du vil gi, det kan han ikke ta imot, for 

han ser det ikke. 

- Men hvis jeg er glad i ham? 

- Så gir du det. Da gir du alt . . . ikke sant? 

- Det heter jo det. 

Musikken var forsvunnet, stemmer lød lavt og langt borte 

fra ned til dem. 

- Jeg synes synd på ham. 

- Er det nok? 

Det ble så meget, så mye uro, så mange spørsmål i henne. 

Hun vendte ansiktet mot ham. Han hadde tatt av seg brillene, 

ansiktet var forandret. Yngre, mer nakent. Hun grep 

armen hans, hardt og med begge hender. Leppene hans var 

tørre, kjølige som natten rundt dem. Det var fast og trygt 

så nær ham. Han la henne forsiktig ned på fjellet, lente seg 

over kroppen hennes, og øynene traff så tett at det var vondt 

å se på ham. 

- Du klarer det, sa han. - Fordi du må klare det. Det blir 

verre det som venter deg med ham, enn det du får alene. 

- Alene, gjentok hun. 


- Du skal ikke vente hjelp fra noen. Du trenger å være 

alene, trenger å fryse litt. 

- Hvorfor? hvisket hun. 

- Det skjønner du etterpå. 

Han strøk henne gjennom håret, de tørre langsomme 

hendene strøk huden, øynene, halsen. 

- Magni! 

Ropet var ikke langt borte. Hun reiste seg opp, han ble 

liggende mot knausen. 

- Ja? 

- Kommer du? 

- Ja, Peter. Snart, tilføyde hun. 

Hun lente seg ned mot ham. Kroppen skalv. 

- Fryser du? 

- Jeg er redd. Redd for ham, skjønner du? 

Han la armene om henne. 

- Du er redd for å gjøre ham vondt? 

- Det også. Men jeg er redd han vil . . . gjøre meg noe. 

- Han gjør ikke det. Det har han ikke fantasi til. Eller 

mot til. 

- Men nederlag nok til. 


Hodet falt inn mot brystet hans, noen korte hikst ble 

presset ned i jakken. Med begge hender om ansiktet, løftet 

han det opp mot sitt, lot henne gråte mot det. En gråt som 

var sakte og lettende, som ble god fordi den ble tatt imot. 

Han kysset det våte ansiktet. Og plutselig smilte hun, et 

undrende pikeaktig smil. 

- Hva heter du? spurte hun. 

- Jo. 

- Jo? Så rart. 

Hun satte seg opp, hendene stelte i håret, glattet i ansiktet. 

- Nå skal jeg gå. 

- Ja, sa han. 

De stod ved siden av hverandre, hun holdt skoene i hendene. 

- Det er mye annet også, sa han stille, - mye fint og 

varmt. Men det er som en må ha frosset for å finne det. 

- Men vi må lete etter det, må vi ikke? 

Øynene hennes stod klare og blanke. 

- Jo, vi må. Og så må vi våge å ta det, når det er der. 

Hun nikket. Øynene hennes var forbi, ute i natten der det 

blå var blitt slitt og tynnere. 


- Jeg er ikke redd, sa hun langsomt, ikke for ham. 

- Nå må du gå. 

Hun syntes hun så noe i øynene hans, en sårhet som gled 

gjennom dem, en viten, en tretthet. 

- Adjø, sa hun. - Og kanskje vi sees? 

- Kanskje. 

Sanden var kald å trå i, og hardere. Hun syntes hun kjente 

det krydrete draget av høst i nattluften. Hun suget den 

dypt inn. 


Maskerade 

Et av disse vellykkede kunstproduktene . . . 

Han betraktet henne med den motvillige nysgjerrighet 

slike kunstige åpenbaringer fanger en inn i. 

Sølvskimmer på øyelokkene, skygger, streker og sverte 

om øynene - det hele dyktig utført i lillanyanser. Huden 

tett og blekt pudret, det korte blonde håret tilbakestrøket i en 

luftig liksom tilfeldig frisyre, der hvert hårstrå var plassert 

like gjennomtenkt som brikkene i et parti sjakk. De mørke 

klærne ga også en illusjon av diskresjon, mens de i virkeligheten 

fremhevet den spinkle kroppens linjer på den mest utspekulerte 

sympatiske måte. 

Kunstprodukt. Men avgjort av de mer vellykkede. 

Inntil han oppdaget munnen hennes. En deilig bitter 

munn hadde hun, behendig malt og fortegnet den også, men 

malingen hadde ikke klart å dekke skuffelsen og sorgen, det 

lå nakent og hjelpeløst ved leppene hennes. En munn uten 

ungdom, uten sødme, en brukt munn. 


Hun satte seg ved et av bordene vis à vis. Den bløte rødlige 

lyskjeglen fra lampen sank dempet over henne, snodde 

sølvstriper i håret, la myke skygger i det bleke ansiktet. 

Hun er typen som studerer belysningen før hun velger 

bord, før hun plasserer seg, tenkte han kynisk for å sette på 

plass den intense nysgjerrigheten han kjente vokse i seg. 

Kelneren kom, med menykart, med vinkart. Hun tok det 

ene, vinkartet. Brukte bare et øyeblikk, som om hun lette etter 

et merke hun hadde glemt, sa et par ord til kelneren, det 

hele uten smil, uten bevegelser. 

Hendene lå rolige på bordet. Like rolige som om det var 

et par hansker hun hadde lagt fra seg. Det forundret ham. 

Kvinner pleide alltid foreta seg noe med hendene ved et restaurantbord. 

Plassere veske, hansker, flytte på blomstervasen 

eller saltbøssen, finne frem sigaretter eller liste opp pudderdåse 

og kikke i speilet, tvinne fingre, kjenne etter ringene, 

plukke på armbånd og denslags. Hennes foretok seg ingenting. 

De lå som to veldresserte mynder på den hvite duken, 

smale bleke med lakkerte negler og flere ringer, fra stenen i 

en av dem skjøt små grønnblå lyn. 

Hun så på ham. Naturligvis. Slik som han stirret. Han 

snappet blikket fort til seg, senket det i avisen igjen. Så ro- 


lige de øynene var, som om hun satt der med en viten om 

ham, om alle. Han så opp fra avisen igjen, øynene var der 

stadig, men de ble anderledes nå, med et slags smil, en spydighet. 

Igjen rømte han ned i avisen. Jo, han følte det som en 

flukt - han kjente blikket hennes på seg en god stund etterpå. 

Vinglasset hennes kom, en mørk tung vin. 

Nåda. Nå skal hun vel begynne. Med ett eller annet. Løfte 

glasset langsomt og dramatisk, sprike pikant med lillefingeren, 

fukte leppene, nippe nytende til vinen, siden snurre 

glasset tankefullt mellom hendene, se seg adspredt omkring, 

kaste et nervøst blikk på armbåndsuret, kanskje finne frem 

et brev . . . 

Nei. Hun satt urørlig. Stirret noen sekunder på glasset, 

som om hun overveide noe. Så merket hun øynene hans på 

seg, løftet sine, og han rakk akkurat tidsnok ned i avisen. 

Pokker også, til utspekulerte tricks. Dette kunne ikke 

fortsette. Enten fikk han holde opp med denne tafatte stirringen, 

eller så fikk han betale drinken, ta frakken og gå. Eller 

. . . 

Hun grep etter glasset idet han så opp, fort og med begge 

hender, satte det til munnen og drakk halvparten. Øynene 


møttes, nå smilte den deilige bitre munnen også, ikke spydig 

som øynene, men et undskyldende enkelt smil som ga ham 

et plutselig mot. 

- De må undskylde meg . . . god aften . . . egentlig vet 

jeg ikke helt hva som går av meg . . . 

Han stod ved bordet hennes, støttet seg til det, kjente den 

søte lammende parfymen, stirret inn i all den velplasserte 

makeupen, følte seg et sekund ganske døddrukken. 

- Jaså, sa hun, - vet De ikke det. 

Som om hun i hvert fall visste det. 

- Værsågod sett Dem, sa hun fort, - slik De står må alle 

tro at jeg blir antastet. 

Hun smilte beroligende, litt ertende. Han syntes han kom 

seg av det smilet. Han satte seg, ennå med stemmen som en 

varm tone i ørene, den var dyp, hes, liksom med sand i. 

- Egentlig pleier jeg visst ikke å antaste damer heller . . . 

- Hopp over det, sa hun. 

- Javisst. 

De ble sittende og se på hverandre, et øyeblikk virket 

det som om noe av sikkerheten gled av henne, noe uvisst, 

halvt engstelig flakket over de lyse øynene. Så tok hun dem 


til seg, senket dem mot hendene, som igjen var rolige slanke 

mynder på duken. 

Han vinket på kelneren, bestilte en flaske vin. Vekslet et 

fort spørrende blikk over bordet, hun nikket. 

- Jeg burde vel presentere meg . . . 

- Nei, avbrøt hun, - det er ikke nødvendig. 

Det var som om den lille angsten strøk over henne 

igjen. 

- Ikke det? 

- Det er bedre uten. Så er vi friere, ikke sant? Det oppstår 

alltid noe ved navn. Assosiasjoner . . . et eller annet 

slags stengsel . . . bånd . . . vi kan klare oss uten, ikke sant? 

- Som De vil. 

- Takk. 

Hun så skrått og snart opp på ham, uten koketteri, et lyst 

glimt av ironi traff ham. 

- Ellers kan De spørre om hva De vil. 

- Så? 

- De ser svært nysgjerrig ut. 

- Det er jeg også. På Dem, innrømmet han. 

- Noe spesielt? 

- Alt sammen. Og selve situasjonen også. Eller . . . 


- Eller pleier jeg kanskje å treffe menn på denne måten, 

mener De? 

- Tja, noe sånt ja . . . ikke fordi jeg tror det. 

- Godt. 

- De er ikke typen på det. 

- Og hva er jeg typen på? 

- Den begynner å bli litt utydelig. Straks De kom, ventet 

jeg kavaleren - eller kavalerene - i kjølvannet. Men De var 

alene. Det forkludret bildet. Dessuten begynner jeg å tro at 

De også har ett eller annet innenfor makeupen. 

- Og det hadde De ikke regnet med. 

- Nei. 

- Kanskje regnestykket ikke blir så vanskelig likevel, sa 

hun lavt. 

- Hva mener De? 

- Det får De finne ut selv. 

Kelneren kom med vinen, det ble skjenket i nye glass. 

- Skål, sa han og løftet glasset mot henne. 

Hun tok igjen det merkelige grepet om glasset, fort og 

med begge hender, nikket til ham, drakk dypt. 

- Så pussig De drikker. 

Hun senket hodet, stirret på hendene. 


- Det er fordi jeg er redd . . . jeg skjelver på hendene. 

- Redd? De virker ikke slik? 

- Nei, jeg er ganske kald i hjernen, men resten . . . 

Han kjente en plutselig varme, strøk hånden hennes forsiktig, 

den var kjølig og glatt. 

- Prøv nå, sa han, - prøv med en hånd . . . 

Hun kikket på ham, smilte en skjev krok av et smil, så 

tok hun glasset, løftet det langsomt i høyre hånd, den skalv, 

glasset vibrerte svakt og slo små krusninger i vinen. 

- Det går fint, sa han. - Vent til De blir nitti, da kan De 

begynne med begge hender. 

Hun lo, tonen var mørk og lav som stemmen, og med 

samme fascinerende heshet. 

- En sigarett? 

- Gjerne. 

- Jeg trodde ikke De røkte. 

- Joda . . . men det var dette med hendene. Jeg blir helt 

umulig i hendene, når det er noe . . . noe ekstra. Nerver. 

Bare tull og tøys. 

Han tente for henne, betraktet de bleke, smale fingrene 

som ennå dirret svakt, og ringene hun hadde. Det var en 


glatt ring også, men på venstre hånd og sammen med en annen, 

en bred siselert i gull. 

- Er De gift? sa han fort, svært tilfeldig. 

Hun hevet de buede markerte øyebrynene, det skinte i 

grått og sølv på øyelokkene. 

- Separert, sa hun. 

- Nåvel. 

Han lot dette ene kjølige ordet synke i seg. Separert. Det 

stemte i grunnen ganske godt. Den unge separerte fruen en 

tur på byen en aften, en liten adspredelse fra den ensomme 

leiligheten, kanskje et lite eventyr, kanskje noe som kunne 

bli begynnelsen til en fortsettelse. Han begynte å forstå 

regnestykket hennes. 

- De kan godt spørre hvorfor. Hun satte et stramt blikk, 

liksom med glass i, rett på ham. - Man pleier å ville vite 

hvorfor, ikke sant? Det er plutselig noe som angår alle hvorfor 

et ekteskap går i stykker, men det er de færreste som bryr 

seg om hvorfor et ekteskap i det hele tatt holder. Nei, jeg 

sier det ikke for å være vemmelig, jeg vet det er slik, jeg er 

sånn selv - med samme nysgjerrighet på andres ulykke. 

Skål. Hun avbrøt seg selv, tok glasset med en hånd som 

ikke skalv lenger, drakk besluttsomt til bunns. 


- Nå? De er ikke nysgjerrig? 

- Jo. 

- Vel . . . Hun trakk dypt av sigaretten, lot røken sive 

sakte mellom leppene, de ble svært bitre av det, nesten drevne. 

Det kledte henne det også, gjorde henne farligere. 

- Han slo meg ikke, kom ikke full hjem og sånt heller. 

Men han bedro meg - ustanselig og svært lite diskret. Akkurat 

på den måten som sårer mest. Det var kvinner jeg kjente 

også, alle visste om det til slutt. Og da begynner det å bli litt 

vanskelig å holde hodet høyt. 

Han satt taus et øyeblikk. Lyttet mer etter stemmen enn 

ordene, den var klemt sammen nå, til noe mindre og tynnere. 

Det er vondt for henne å snakke om det, men hun trenger det 

kanskje, tenkte han. 

- Er det viktig det da, sa han. 

- Hva da? 

- Å holde hodet høyt. 

Hun lo nervøst, en annen latter, koldere, kunstigere. 

- Skal De snakke ydmykhet og ta til takke med det man 

får og sånn? Så snakker De for stengte dører. Jeg har ikke 

ydmykhet, har ikke bruk for den heller. Jeg vil eie. Og bli 

eiet. Det er det hele. En liten dumhet nå og da, ja kanskje en 


dumhet med litt følelser i også, det kan jeg ta. Men ikke dette 

. . . å bli tråkket på ustanselig, nesten planmessig. 

- Så? 

- Det virker slik. Jeg tror ikke han har behov for all denne 

kjærligheten han stjeler til seg . . . det er noe annet . . . 

noe jeg ikke forstod, og ikke kunne fortsette å leve med. 

- Fordi det såret Dem. 

Hun nikket kort. 

- Så foretrekker De å slikke sårene i ensomhet, og aldri 

komme til å forstå? 

- Gjerne det. Men jeg kan glemme. 

- Kanskje. 

- Jeg vil glemme det. Og så gå videre. 

- Men De er jo glad i ham. 

Øynene møtte hans, først med en fort forundring, så var 

glassbitene i dem. 

- Det er bare en overgang. 

Så kynisk er hun ikke. Men hun kan trenge det, skal hun 

komme gjennom alt sammen. Jeg skal ikke ta motet fra henne. 

Hun knuste sigaretten i askebegeret, langsomt, omhyggelig. 

Det slo ham at det hun gjorde, ville hun gjøre ordent- 


lig, at det var vilje i henne. Men det var også noe annet, en 

angst, en svakhet. 

Han skjenket i glassene, de skålte. Etterpå la hun hendene 

pent fra seg på bordet. Han likte at hun var så rolig med 

dem, det ga henne vekt, betydning. 

- Og De? Jeg snakker bare om meg selv. 

- Jeg har heller ikke Deres problemer. 

- Neivisst. 

Etter et øyeblikks taushet, sa han rolig med øynene stivt 

over bordet: 

- Jeg har hans. 

De lyse øynene utvidet seg, to store kalde glassbiter traff 

hans og holdt dem fast. 

- De er altså gift? 

Hun virket ikke overrasket, fortsatte å granske ham med 

samme uttrykksløse ro. 

- Kanskje det er den samme historien, sa han, fikk rykket 

blikket til seg og begynte å fingre med sigarettpakken. 

- Og hvordan er den? Stemmen var lav, spent. 

- En kvinne man har, og likevel aldri har. Noe man leter 

etter og ikke finner. Så begynner man å lete andre steder 

også. 


- Hva mener De egentlig? 

- De forstår sikkert. Hvis De vil forstå det. 

- Jeg forstår det slik at De snakker om . . . skuffelse. 

Man trodde man skulle finne noe, så finner man det ikke likevel. 

Så begynner man med noe annet, med andre. Og det 

er det jeg ikke kan være med på. 

- De har forstått noe av det . . . skuffelsen. Men De har 

ikke forstått lengselen. Håpet om virkelig å finne noe en 

dag, på en eller annen måte, noe som kan vise en veien videre 

- eller tilbake. 

Hun satt taus en liten stund. Så sa hun: 

- Jeg tror ikke på det. Jeg tror ikke alle disse villfarelsene 

- som De kaller å lete - kan føre frem til en fortsettelse. 

Ikke til noen god fortsettelse. Så meget er blitt ødelagt underveis, 

følelser og godhet som er trampet i stykker. 

- Ja, nikket han, - for de fleste er det vel slik. Men noen 

klarer å vokse underveis, noen lærer å føle akkurat da, og 

kanskje føle på den riktige måten . . . med hele seg. 

- Så er ikke jeg blant dem. Og ikke han heller. Da er det 

nytteløst. 

Hun var kjølig og bitter i stemmen. 

- De er så sikker. 


De smale øyenbrynene hevet seg, det så ut som om hun 

ville si noe, men tok det i seg. 

Han skjenket igjen i glassene, det var en god beskjeftigelse 

å ha i disse pausene hennes. Det var en spesiell taushet 

i dem, en utfordring. 

Hun nippet til glasset et par ganger, så var det som om 

hun bestemte seg og tok en dyp svelg, glasset var halvtømt. 

Hun smilte. 

- Det gjør så godt. Man får slik en deilig varm rus av vin. 

Har De noe imot at jeg drikker meg en liten rus? 

- Slett ikke, hvis jeg får slå følge? 

De smilte til hverandre over glassene, tømte dem. Han 

fylte i på ny, tente sigarettene for dem begge. 

- De er ikke redd lenger? 

- Nei, ikke nå lenger. 

Stemmen hennes var plutselig svært mørk og svært hes. 

Han undret om hun kanskje spilte litt på den, og fant det 

forsåvidt rimelig om hun gjorde det. 

- Jeg er så modig at jeg snart tør si hva jeg heter. 

Hun lo litt, mykt og mørkt. 

- Nei, ikke gjør det, bad han. - Jeg liker det så godt slik. 

- Skål da, navnløse. 


- Skål, kvinne uten navn. 

Da hun satte glasset fra seg, var smilet borte. Alvoret 

som bredte seg over det pene pudrete ansiktet, var ikke påtatt. 

- I grunnen har De jo rett, sa hun stille. - Man har hverandre, 

og man har slett ikke hverandre. Man har hverandre 

mindre og mindre. Blir borte for hverandre, og det er så 

umulig å finne tilbake igjen. Jeg tror vi er altfor sløve med 

hverandre, innfanget i hverdagen og fjerne fra . . . underet, 

fra undringen, fjerne og fremmede fra selve kjærlighetens 

vesen. Og det begynner visst straks den første rusen slipper 

tak i oss, og vi skal fortsette selv . . . og siden blir alt bare en 

dårlig bakrus. Vi vet ikke hva kjærlighet er . . . og vi vil ikke 

lære det . . . fordi . . . vi har trodd noe annet, sett for oss noe 

som vi aldri fant, simpelthen fordi det ikke finnes, fordi det 

ikke er slik. Og det vil vi ikke være med på . . . Å, jeg synes 

synd på ham . . . ja, jeg synes synd på meg selv også, vi har 

ikke funnet frem noen av oss . . . og jeg føler det så vondt, 

det er virkelig som en fysisk smerte, at jeg ikke kunne bli 

nok for ham . . . og den følelsen orker jeg ikke lenger, den 

gjør meg liksom mindre og hardere for hver dag, mindre og 

mer mislykket . . . 


Han så på munnen mens hun snakket. Så deilig den var, 

en munn å elske. Så smal av skuffelse, hard av bitterhet, så 

vitende. 

Hun tok glasset, drakk langsommere nå. 

- Vet De hva, sa hun, og det lå liksom et lyst slør over 

øynene, en tåke. - Jeg syntes det var så enkelt før. Det var 

bare et spørsmål om ærlighet. Bare det. Da kom man helskapt 

gjennom alt. Om man nevnte tingene ved rette navn, 

ikke gjemte noe under stolen. Ikke tidde seg til løgner. Akkurat 

det . . . tausheten . . . det blir den verste løgneren til 

slutt. Og nå . . . nå er det bare taushet igjen av meg. Bare 

løgn igjen. Jeg ville ikke at det skulle bli slik, men så trodde 

jeg liksom at jeg reddet noe, tok vare på noe . . . på det som 

var tilbake. Men med taushet kan man aldri redde noe, bare 

utsette det uunngåelige. Jeg var så naiv at jeg trodde det var 

litt klokt med denne tausheten, litt stolt og fint liksom . . . 

men slik taushet . . . vet De hva den er? Den er bare feighet. 

Og angst. Det er hele stoltheten! 

Hun presset frem den kalde lille latteren. Den samlet ansiktet 

hennes igjen, det hadde falt sammen mens hun snakket, 

hadde dradd seg i et tungt uttrykk. Nå løftet hun det på 

plass igjen, og anla noe utydelig drømmende, noe som ikke 


kunne møte blikket hans. Han gjettet at det var fordi hun 

holdt på å gråte. 

- Jeg hører gjerne på Dem, sa han, - men for Deres egen 

skyld . . . skulle vi ikke snakke om noe annet? Noe lystigere, 

hva? 

Hun nikket, og med antydningen av et smil ved munnvikene. 

Han så at de skalv litt. 

- Skål da, sa han. 

- Skål. 

De snakket en stund om andre ting, om svært andre ting. 

Han husket det ikke så nøye etterpå. Det var noe om viner, 

om utland, bøker . . . de snakket seg gjennom hele vinflasken. 

Hun fikk farge i ansiktet, en lys rødme som gjorde det 

yngre og mykere, øynene skinte. Og stemmen ble hesere, 

kanskje litt for hes til å være helt vakker, men han var betatt 

av den, nøt den på samme måte som han kunne nyte en slags 

sakte musikk i moll. 

Lyset blunket i restauranten. De lot overrasket begge to, 

var tiden gått så fort . . . Men begge hadde de visst ventet på 

det, slik man venter på et tegn, et signal. 

- Tja . . . hva nå? smilte han, og kjente seg merkelig matt 

og nummen. 


- Ja, hva nå? gjentok hun ertelysten. 

- Jeg følger Dem hjem. 

- Til hotellet, rettet hun. 

Han hadde ikke spurt om hvor hun bodde, hadde bare 

gått ut fra at hun hørte hjemme i byen, hun passet liksom i 

den. Men hun bodde utenbys, forklarte hun, var her bare for 

å ordne forskjellig. 

Og så går hun alene på restaurant om kvelden. For et 

trist foretagende, for et nesten desperat foretagende . . . 

- Blir De lenge? 

- Noen dager. 

Hun reiste seg, han gikk etter henne til garderoben. Hun 

gikk svært pent, lette sikre skritt. 

I drosjen sa de ingenting, røkte hver sin sigarett. Bynattens 

kunstige lys flammet forbi, et og annet kulørt glimt fanget 

ansiktene deres, strøk en hastig farge på og forsvant. Det 

var som om de ble trukket inn i et urolig sug, noe hektisk og 

hissende, i disse ustanselige skiftende lysblaffene, et sakte 

og magisk fyrverkeri. 

Han betalte drosjen utenfor hotellet, hun stod der litt 

utålmodig og skuttet seg i den tynne kåpen. 

- Blir De ikke med opp? 


Hun sa det svært selvfølgelig. 

- Gjerne. 

Han prøvde å holde samme tonen, men kjente den merkelige 

nummenheten, som om han ble andpusten i hele 

kroppen. 

Hotellet var av de pene, som man sier. Tepper i trappen, 

mahogny, dempet belysning. Værelset var romslig, rolig og 

upersonlig møblert, men påfallende ubebodd. Mer ubebodd 

enn hotellværelser flest. En flaske vermouth stod på bordet, 

det var drukket ganske lite av den. Et par ukeblader, en avis, 

noen kosmetikksaker, en hårbørste, et par feminine krukker 

(hvorfor hadde hun forresten ikke denslags på badet?), var 

det eneste han kunne oppdage av personlige eiendeler. Kufferten 

stod vel i skapet. 

Hun tok av seg kåpen, slengte den over en stol. Han stod 

litt tafatt med frakken i hendene, hun nikket mot sengen, og 

han la den der. 

Hun skjenket i to glass, rakte ham det ene. 

- Værsågod sett Dem. 

Han satte seg i en av lenestolene. 

- Pent hotell, hva? Men temmelig trist likevel, synes De 

ikke? sa han i et forsøk på å få samtalen i gang igjen. 


- Jo. Man blir så fryktelig hjemløs på hoteller. Men skål 

da. 

Hun drakk med begge hender igjen. Han lot som om han 

ikke så det. Men hun drakk temmelig dypt også. Så gikk hun 

rastløs over gulvet, frem og tilbake, og satte seg brått ned i 

den andre stolen. 

- Jamen si noe da! 

Hun stirret mot ham med store øyne, munnen skalv. 

- Hva skal jeg si? 

- Et og annet. Ikke sitt slik og se på meg. Å gud, hva 

må De tro om meg? Legger an på vilt fremmede menn på 

restaurant, trekker dem med på hotell etterpå . . . du godeste 

. . . 

Stemmen brakk av midt på, hendene klamret om ansiktet, 

hun gråt høyt og ubehersket. 

- Men kjære Dem . . . ta det ikke slik . . . hør nå her . . . 

jeg tenker slett ikke slik . . . jeg . . . 

Han følte seg ganske hjelpeløs, gikk bort til henne, klappet 

henne klosset over håret, stod der og fomlet med dumme 

ord, mens hun fortsatte å gråte like uhemmet. Han satte 

seg på armlenet, la armen om de ristende skuldrene, lente 

hodet inntil hennes, strøk det myke håret. Han sa ingen- 


ting mer, bare ventet på at hun fikk grått fra seg. Og mens 

de satt slik, kjente han hvor god hun var å holde i, så spinkel 

og myk. Gråten stilnet etterhvert, hun glattet over ansiktet 

med hendene, prøvde liksom å rydde opp i det. Hun hadde 

en slags undskyldning i uttrykket da hun så opp, hun var 

blekere, øynene blankere, renere. Det meste av makeupen 

var borte, munnen var svært gammel. 

Han ble så varm av denne munnen igjen, den var så naken, 

så levende. Han kysset den et par ganger, forsiktig og 

alene om kysset. Så ble hun med ham, et fort hett lite sekund, 

trakk ansiktet vekk, gjemte det ved jakken hans. Han 

tvang det opp igjen, fikk henne motstridende med i et nytt 

kyss. Men denne gangen rev hun seg løs etterpå, reiste seg, 

gikk rundt på gulvet. Han gikk etter henne, la armene rolig 

om henne. 

- Nei? sa han og løftet ansiktet hennes mot seg. 

- Nei, gjentok hun stille. 

Han nikket. Kysset henne lett på håret, slapp henne. 

Han gikk bort til bordet igjen, tømte glasset. 

- Så er det vel best jeg går. 

Hun nikket. Hentet frakken hans fra sengen. 

- Og takk skal De ha, sa hun. 


- Jeg ser Dem gjerne igjen, sa han. 

Hun ristet på hodet, smilte svakt. 

- Nei vel. Han tok hånden hennes. 

- Adjø. 

- Adjø. 

Da han kom ut i natteluften kjente han hvordan vinen 

duvet i kroppen. Han drakk den friske luften grådig inn, det 

ville gjøre godt med en nattlig spasertur. Men det ble likevel 

for langt å gå helt hjem til hybelen. Også en idé av ham 

forresten . . . gi seg ut for å være gift . . . det pleide være omvendt. 

Men det hadde falt ham inn at de ble mer i samme 

båt, at han kanskje kunne hjelpe henne litt på den måten. Så 

hadde han sagt det . . . en løgn i all velvillighet. 

Nåja -. Han ble stående litt utenfor hotellet, så husket 

han drosjeholdeplassen kvartalet nedenfor. Han gikk langsomt 

nedover gaten, stanset ved stolpen med den gule telefonboksen 

og ventet. Ikke en bil å se. Han trasket frem og 

tilbake på fortauet, gatene lå øde. Han stirret adspredt på 

vindusutstillingen i de små forretningene som holdt til ved 

holdeplassen. 

Stakkars lille kvinne. Han følte en klump i seg ved tanken 

på henne, noe som lignet dårlig samvittighet. Men hva 


kunne han egentlig ha gjort fra eller til? Hun fikk snakket 

om det som plaget henne, kanskje fikk hun ryddet litt opp i 

det også. Han var en anonym og brukbar tilhører. Og så . . . 

så fikk hun brukt ham i sitt lille arrangement med sin moral 

og sin desperasjon. Han hadde gjort det han kunne, ingen 

grunn til klump i brystet. Og likevel. Noe var som det ikke 

skulle være. Han følte seg urolig og opprevet. 

Endelig en bil. Men drosjen kjørte forbi, han så ergerlig 

etter den, oppdaget at den stanset ved hotellet. Nåvel, så var 

den bestilt. 

Noen kom ut av porten der oppe . . . skrådde over fortauet, 

smatt inn i bilen. Det var henne. Han var ganske sikker, 

på tross av avstanden. De lette raske skrittene . . . kåpen . . . 

I det samme svingte en bil inn på holdeplassen. Han rev 

opp døren. 

- Kjør etter den drosjen, men hold litt avstand - uten å 

miste den. 

Sjåføren gryntet. Tenkte vel sitt om denslags. 

Han følte en dump spenning, samtidig som han ikke likte 

seg noe særlig. Dette var visst ikke helt fint, ikke helt etter 

spillereglene. Men hennes regler . . . det var det som interesserte 

ham nå. Han tente en sigarett, så at hånden skalv i 


flammen fra fyrstikken. I det samme husket han at hun ikke 

hadde noen kuffert da hun gikk inn i bilen. 

Han la ikke merke til hvor de kjørte, stirret som hypnotisert 

på de røde ulmende baklyktene på drosjen foran. Men 

de var kommet ut av sentrumsgatene, inn på roligere, mindre 

opplyste forstadsveier. Det var blitt trær og hekker langs 

veikantene, stakitter, villaer. Han kastet et blikk ut av sidevinduet, 

det så ut til å være et av de bedre strøkene. De fleste 

av husene var noe eldre, men ga et solid og velholdent preg, 

såvidt han kunne se i mørket. 

Drosjen foran hadde saktnet farten, svingte inn en sidevei. 

- Rolig nå, sa han til sjåføren. Drosjen hadde stanset et 

stykke inn i sideveien. 

- Vent her, bad han og gikk ut av bilen, passet på å lukke 

døren stille. Så gikk han sakte bortover, skjult i skyggen av 

den høye hekken. 

Hun gikk ut av drosjen, døren smalt i, motoren brummet 

og bilen gled videre. Han hørte den kalde metallyden 

av en jernport, hørte skrittene hennes i grusen oppover innkjørselen. 

Han gikk fortere, rakk såvidt å se henne låse seg 

inn. Han stod skjult bak portstolpen, så opp mot det store 


pene huset, det lyste dempet fra de brede vinduene i første 

etasje. Lette lyse gardiner hang i tunger om rutene, dekket 

dem ikke. En skikkelse gikk forbi det ene vinduet, en mann. 

Straks etter en skikkelse til, hennes. Hun stod stille et øyeblikk, 

strøk seg gjennom håret. Den andre skikkelsen gled 

forbi, tilbake til den delen av rommet han var kommet fra. 

Han satte seg like ved vinduet, silhuetten tegnet seg tydelig 

gjennom de lyse åpne gardinene, det var ikke vanskelig 

å se at han satt med en avis. Hun ble stående litt til, så gled 

skikkelsen hennes nærmere, helt bort til vinduet, et rullegardin 

ble trukket ned. Det samme gjentok seg med de to andre 

vinduene. Huset ble liggende med blinde, blekt lysende 

øyne ut mot gaten. 

Han ble stående ennå noen sekunder. Men her var bare 

stillheten tilbake. Et blindt hus og en stor taushet. 

Så begynte han å gå, ganske sakte, tilbake til drosjen 

som ventet. 


Ingenting er hendt 

Hun står ved oppvasken, hun har stått der lenge alt. Og hun 

tar i tingene med valne fraværende hender, hun har vasket 

og skylt den samme tallerknen flere ganger uten å merke 

det. 

- Men mor da, ta deg sammen! 

Hun skvetter til av den skarpe pikestemmen. 

- Nå har jeg spurt deg to ganger og du svarer ikke 

engang, har du strøket blusen min eller har du ikke? 

- Hva? Nei jeg har visst ikke det, jeg glemte det tror jeg. 

Hun ler en flyktende usikker latter og gir omsider slipp 

på tallerknen. 

- Å du glemmer snart allting du. Jeg må ha blusen nå, 

jeg skal jo ha den på danseskolen! 

Moren nikker, tørker hendene i forkleet, så åpner og lukker 

hun et par skapdører før hun finner strykejernet og får 

satt i kontakten. 

- Nå må du henge i altså, klokken er fem alt, roper Elin, 

fra badet nå. 


Moren småsnakker med den lille som stabber i lekegrinden 

på kjøkkenet, hun er ved oppvasken og tar noen tallerker 

igjen, men går ifra for å stryke blusen. Jernet er ikke 

varmt nok og det tar tid å få fasong på plagget. - Men mor, 

fort deg litt da! Elin vimser rundt på kjøkkenet med blankbørstet 

hår og foldeskjørt, venter utålmodig på blusen. Den 

lille i grinden er heller ikke fornøyd, han sutrer og strekker 

armer mot moren. 

- Såså lille venn, vente littda,prøver moren ågodsnakke. 

Elin napper blusen til seg straks den er ferdig, og moren 

løfter den lille ut av grinden og lar ham krabbe på gulvet. 

Han er lys og lubben med loddent dunhode og smilehull 

i hendene, han klasker de små håndflatene i gulvet og kravler 

rommet rundt. Moren vasker opp igjen og ser stadig over 

skulderen etter den lille på gulvet. 

Det ringer på døren. 

- Det er Kjersti, mor, roper Elin, - jeg må stikke nå jeg! 

Moren er som snarest ute i entréen. 

- Skal jeg passe lillegutt idag, spør piken og gjør et fort 

kniks. 

- Tja jo . . . Elin, Elin! roper hun etter henne i trappen, - 

Elin, har du penger da, til trikken? 


- Jada! roper hun tilbake, stemmen skingrer hult i oppgangen, 

skoene klakker fort nedover. 

- Skal jeg? spør piken igjen. 

- Hva? Moren står et øyeblikk, tar hånden til hodet, stryker 

tinningen og håret. 

- Skal jeg passe ham? 

- Ja . . . jo . . . kanskje det, en liten stund bare. 

Så er det på med bukser og genser og lue, og ned de tre 

etasjene med den lille på armen, mens Kjersti kommer etter 

med dyne og pledd. Moren setter selen fast på ham i vognen, 

dytter teppene godt om ham, småsnakker: - Såså lillegutt, 

nå skal du ut å trille, ikke bli så lenge da Kjersti, det blir fort 

mørkt vet du. Og da piken triller avsted med gutten: - Vær 

forsiktig da, Kjersti! 

Hun blir stående og se etter dem, helt til hun får øye 

på en av nabofruene som kommer over gårdsplassen. Hun 

skynder seg opp trappene, hører skrittene til den andre etter 

seg, men skynder på, vil ikke snakke med noen. Å, disse 

trappene, de er blitt så tunge, det blir liggende en verk i leggene 

etter dem. 

Så trist stuen er uten gardiner, avkledd. Hun må prøve 

å skynde seg litt, få strøket disse gardinene før kvelden og 


få hengt dem opp. Men denne oppvasken, herregud hun blir 

aldri ferdig med noe, og vannet er blitt kaldt. Hun tapper i 

varmt vann mens hun stryker en våt hånd over tinningen, det 

hamrer i hodet. Den som kunne legge seg, hvile, hvile . . . 

ikke tenke på noe, hvile. Kanskje kan hun legge seg nedpå 

en liten stund når hun er ferdig med oppvasken, lillegutt er 

jo ute og Elin på danseskolen og Hans er også ute. Men var 

det ikke en masse hun skulle ha gjort . . . det er disse gardinene, 

og det er trappen. Hun må vaske den idag, forrige uke 

glemte hun den helt. Eller kanskje Elin kunne . . . når hun 

kom hjem . . . nei hun får heller ta den selv. 

Hun slipper ut vannet og tørker sakte i kummen, hun 

gjør også et forsøk på å rydde i kjøkkenet. En stabel med 

sengetøy ligger ferdig rullet på benken, den har ligget i flere 

dager, hun bør visst få den på plass. Men hun går til kjøkkenvinduet 

og blir stående der, strekker seg for å se mest 

mulig av veien som fører til boligblokkene. Han er svært sen 

idag, de kunne ikke vente lenger med middagen. Men hun 

holder maten varm til ham, nyrer, bare for å glede ham. Hun 

ser på veien, på barna som leker der nede, på folk som kommer, 

og bilene. Hun står fjern og synker bort fra seg selv, 

mens minuttene går, går forbi henne. Hun hører ikke barna 


som støyer i oppgangen, eller kompressorduren utefra, der 

de borer ut tomtene for flere boligblokker. Blikket glir livløst 

over den nye asfalten, oppover de høye betongveggene 

og over firkanten med tynt nytt gress som allerede gulner 

der nede. 

Dette vonde suset i hodet. Hun går fra vinduet og ut på 

badet, leter i medisinskapet etter tabletter men finner ingen. 

Og som hun ser ut. Hun ser det sluknede ansiktet i speilet, 

slitt og trett. Det er en stund siden hun var pen, siden hun 

var den nette velstelte konen som hadde tid til å være noe 

for ham. Idag har hun ikke gredd håret engang, har glemt 

det, har ikke hatt tid. Den andre er nok ikke slik, hun blir 

aldri slik, hun er . . . hva var det nå hun skulle gjøre? Nei 

hun har ikke annet å gjøre enn å vente. Hun vimser rundt 

i kjøkkenet, jo maten holder seg varm. Legge seg ned en 

stund nå, kanskje få sove litt, om natten blir det smått med 

søvnen. Men hun blir liggende spent og lysvåken på sofaen, 

stirrer i luften, ligger og kjenner på hodet, det er som det 

surrer fluer i det. 

Hvorfor er han så sen hver dag . . . nei ikke tenk på det, 

hun har ikke hørt på det de har sagt til henne heller, har ikke 

villet høre på sånt. Disse fluene . . . en sverm av dem . . . de 


gjør det vanskelig å få tenkt en tanke gjennom. Det smetter 

fra henne, blir borte før hun får tak i det. 

Det ringer på døren, to kraftige klemt, da er det ikke 

ham. Hun farer opp, og det er Hans. Han er sulten, må ha litt 

brød, så skal han ut igjen. 

- Så stygt det er uten gardiner, sier gutten mens hun 

smører på brød til ham. 

- Hva? Hun ser opp fra benken. - Å ja, de kommer snart 

opp igjen, jeg hadde visst glemt dem . . . Og igjen den svake 

flyktende latteren. 

Gutten trykker brødskivene sammen, tømmer et glass 

melk og løper ned trappene igjen. 

Slik er det. De kommer og går, de bruker henne, så går 

de igjen. Og hun er her bestandig, hun går liksom og venter 

bestandig. 

Men lillegutt, hvor blir det av ham da? Snart mørkt utenfor, 

og kjølig. Hva var det nå hun tenkte på . . . hva var det 

hun skulle gjøre . . . dette tøyet, rydde det vekk . . . Men 

kommer han ikke snart? Hun strekker seg i vinduet, prøver 

å skimte skikkelsene der nede i tusmørket. Det er blitt stille 

på byggeplassen, barnestemmene fra gårdsplassen sking- 


er skarpt. Så hører hun skrittene i trappen, kjenner den faste 

lette rytmen. En nøkkel i låsen, endelig. 

Han nikker såvidt, snur seg og legger hatten på hyllen, 

henger av frakken. Så er han på badet og vasker seg, hun 

vimser på kjøkkenet, vimser med maten. 

- Nå, sier han og kaster et blikk inn i stuen, - ikke gardiner 

idag heller. Han rister på hodet, oppgitt. 

- Jeg skal stryke dem nå, sier hun fort, engstelig. 

- Det sa du igår også. 

Hun står med ryggen til, ved komfyren. 

- Nå må du sette deg, det er deilig mat til deg. 

- Jeg har spist, sier han og går inn i stuen. 

- Men . . . men . . . Hun følger etter ham, står hjelpeløs 

med et lokk i den ene hånden, - det er jo nyrer som du er så 

glad i. 

- Jeg har spist sier jeg. 

Hun står litt, virrer med hodet og løfter hånden som for å 

lage en bevegelse, men lar den falle slapt ned. 

- Jaja så får du heller få dem i morgen. 

Til det sier han ingenting, han klapper på brystlommen 

i jakken, finner sigarettene der, han har dem i etui. Smekker 

opp låsen, griper en sigarett, knappe presise bevegel- 


ser. Lighteren har han i en annen lomme, han vet nøyaktig 

hvilken, men skjelver han ikke litt på hånden, er det ikke en 

anelse av en dirring mens han tenner? Han har lagt det ene 

benet over det andre, lener seg tilbake, ser på henne mens 

han blåser røk mot henne. 

- Nå, du har vel ventet. 

Tja jo, hun har da det, men han er ofte sen. Hun står med 

dette lokket, fingrer med det, og stryker tinningen. 

- Jeg skal forresten straks gå igjen, sier han. 

- Å skal du det . . . Hun får det plutselig travelt, - jeg får 

rydde vekk maten jeg da. 

- Nei vent litt, sier han etter henne, men hun er på kjøkkenet 

alt. Han reiser seg og går etter. 

- Jeg må snakke med deg, han står i døren og ser på henne, 

men hun har det travelt med grytene på komfyren. 

- Jeg må snakke med deg nå, sier han bestemt, litt sint. 

- Dette går ikke lenger, vi må snakke ut om tingene, jeg må 

få klarhet i dette. Du forstår da hvordan det er fatt, det nytter 

ikke bare å tie stille. 

- Men gutten da, lillegutt! avbryter hun høyt, forskrekket. 

- Han er ute ennå! 

Hun stirrer på ham med vide lyse øyne. 


- Nå skal du høre på meg, sier han og griper armen hennes, 

- vi må få snakket ut om dette, forstår du ikke det? 

Han snakker tydelig og innstendig, som til et barn. Men 

det ringer på døren. 

- Det er sikkert lillegutt! Hun springer ut for å åpne. 

Han har satt seg i stuen igjen, sitter stiv og sirlig med sigaretten 

når hun kommer med gutten. Den lille er trett og 

sutrete, hun pludrer nervøst med ham og strever med plaggene. 

Sigaretten dirrer igjen, men hun ser ikke, hun hverken 

ser eller hører. 

- Hun vil ha klarhet i det hun også, sier han og slår asken 

av sigaretten med en knapp bevegelse, - det går ikke på denne 

måten lenger. 

- Så lille venn, nå skal du få mat og legge deg i gode 

sengen . . . Hun trykker den lubne barnekroppen inntil seg, 

legger ansiktet i det dunete hodet, trekker pusten dypt som 

det er en duft hun suger av det. Så reiser hun seg og tar den 

lille med på kjøkkenet. 

Mens hun sitter og mater barnet, står han i døren, stram 

og blek. 

- Jeg har ikke tid lenger, sier han, - det nytter jo ikke å 

snakke til deg. 


Hun møter det smale blikket hans, møter det med en lys 

tåke i øynene. 

- Du skal ikke vente meg hjem i kveld. Han blir stående 

ennå et øyeblikk, som om han venter på noe. Men hun har 

barnet på fanget og ser bare det. I det samme døren smekker 

i etter ham, setter hun barnet på gulvet og skjuler seg bak 

kjøkkengardinet. Hun skimter skikkelsen, ser ham forsvinne 

i mørket mellom gatelyktene. Hun blir stående, hun ser på 

ingenting, har gjemt seg i tåken sin. 

Den lille vekker henne med gråt, hun løfter ham opp, 

legger ansiktet i det myke hodet og vugger en gammel rytme 

med kroppen. Da hun har fått barnet til sengs går hun frem 

og tilbake mellom rommene, det er stadig noe hun skal huske, 

men får ikke tak i det. 

Hun ligger på sofaen med et underlig myldrende hode, 

da barna kommer. 

- Er du syk, mor, sier Elin. 

- Jeg er sulten, sier gutten. 

De slenger tøyet fra seg på stolene, det står friske gufs 

av dem fra høstkvelden utenfor. 

Hun er ikke riktig bra nei, de får klare seg selv, får ta seg 

mat og klare det selv. 


De støyer og snakker på kjøkkenet, blir uvenner om noe, 

men hun hører det ikke. Hva var det som hendte? Ingenting 

hendte, han bare gikk igjen og det har han gjort ofte. Ingenting 

å bry seg med, ingenting å tenke på. Men hva var 

det hun skulle, det var så meget, bare hun nå finner utav 

det. Hun rusler rundt i stuen, stryker hånden over bordplaten, 

tegner en figur i støvlaget på mahognyen, ser det tydelige 

sporet etter fingeren og tegner flere. Barna ståker omkring 

henne, leter etter aviser og tretter om hvem som skal 

ha dem. Etterpå søler de med vann på badet og knuser noe 

der ute, et glass kanskje, men hun sier ingenting, det er som 

hun ikke har noe med det. På kjøkkenet har de rotet brød og 

pålegg utover, det er melkeskvetter på gulvet, men hun lar 

det være. Iblant setter Elin kvikke skråblikk på henne, og 

hun hysjer også på broren som plystrer gjennomtrengende 

på badet. Og plutselig roer de seg, det er som om de er blitt 

enige om noe og går tause og fremmede rundt henne. Hun 

synes de lister seg, lurer på henne. Og unnvikende, forsiktige 

trekker de seg inn på rommet sitt. 

Så stille det blir. Ingen rop, ingen gråt, ingen som maser 

om noe, ingen maskiner utenfor. Det er en plutselig og farlig 

stillhet som hun ikke er forberedt på. Radioen, litt lyd fra 


adioen. Hun skrur den på for full styrke, en mannsstemme 

skraller i stuen. Det var bedre. 

- Men mor da! Elin stikker et forskrekket ansikt i døråpningen, 

- er du gal, skal du vekke lillegutt! 

Moren har stanset midt på gulvet, står skremt. 

- Hva? 

- Men radioen, mor! Du kan ikke ha den så høyt! Elin 

springer til apparatet og skrur ned lyden. 

Moren ler den lille latteren, engstelig, undskyldende. 

Hun går til vinduet, støtter albuene i vinduskarmen og hviler 

hodet i hendene. 

- Mor . . . Elin står bak henne, liten i stemmen, står i 

nattkjole og barbent, - har vi gjort deg noe, mor? 

Moren svarer ikke, stirrer tomt gjennom de nakne rutene. 

- Mor! Elin rister henne i armen. - Har vi gjort deg noe, 

mor? Er du ikke bra? 

Moren vender ansiktet mot henne, har bare trettheten og 

tåken i øynene, hun rister sakte på hodet. 

- Det er ingenting, sier hun, - ingenting er hendt, det er 

ikke noe å bry seg om. 

- Hva mener du? 


- Ingenting hører du. 

Elin står et øyeblikk, undrende. 

- Du er ikke syk altså, er det sikkert? 

- Helt sikkert. 

- Godnattda mor. 

- Godnattda. 

Hun blir stående i vinduet, kjenner på hodet. Det er så 

lett og tynt der inne og verkingen er anderledes, spissere liksom. 

Hun går sakte gjennom stuen, avisene ligger strødd utover 

etter barna og yttertøyet ligger ennå slengt over stolene. 

Men hun har ikke noe med det. På kjøkkenet stanser hun, 

kjemper en oppgitt kamp med de glatte halene som smetter 

i hodet hennes, smetter fra henne. Blikket faller på bunken 

med rullet sengetøy, hun griper fatt i den, redd for å glemme 

hva hun skal med den. På terskelen til stuen stanser hun, 

stirrer mot de mørke nakne vinduene, der stuen står utenfor 

som i et dystert speil. Hun vil ikke se det slik, det er stygt 

med alt dette mørket, med denne natten som gaper ondskapsfullt 

i vinduene. Laknene . . . naturligvis. Hun får plutselig 

travelt, klatrer på stoler ved vinduet, hekter lakenet fast 

over gardinstangen, så klyver hun ned, går baklengs innover 

i rommet og betrakter resultatet, nikker med seg selv. Kan- 


skje skulle hun pynte opp litt mer, gjøre det pent og hyggelig 

til han kommer. Hun vimser til vinduet igjen og henter 

en av potteplantene, en stor tagget kaktus og setter den midt 

på bordet. Hun oppdager tegningene i bordplaten, skakker 

på hodet og ser på dem, det er ennå plass til flere og hun lar 

fingrene gli ettertenksomt i det tynne støvteppet. 

Han kommer vel snart . . . Tanken vekker henne, gjør 

henne travel. Hun må stelle seg, pynte seg selv også. På 

badet famler hun uvant med stifter og farger, det er så lenge 

siden, eller er det ikke det? De lyse øyebrynene blir sorte 

og kludrete, leppestiften glir utenfor og gjør munnen unaturlig 

stor. Hun dynger på pudder, det drysser nedover forkleet 

men hun merker det ikke. Håret glemmer hun, og det har 

ikke vært kam i det hele dagen. Men hun nikker forekommende 

til speilbildet, er fornøyd. Hun er jo blitt en ganske 

annen. 

I stuen flyter det musikk fra radioen, men hun vil heller 

ha stemmer og skrur til en utenlandsk stasjon, hva de sier 

vet hun ikke, men de snakker, de er her. 

Herregud så trett hun er. Men hun må vente, må vente. 

Hun faller tungt ned i stolen, ned i hans stol, noen klesplagg 

henger på den, hun slenger dem på gulvet. Det er bedre i ho- 


det, hun er bare så skrekkelig trett. I bena, opp hele kroppen, 

i hodet også. 

Snart kommer han, nå skal hun bare sitte her og vente, 

være glad og rolig og vente. Ingenting er hendt og snart 

kommer han. Øyelokkene blir tunge, glipper fra henne, hodet 

duver et par ganger mot brystet, hun gjør noen forsøk på 

å holde det oppe, men det er så tungt, så tungt, og det faller 

fra henne igjen, siger mot skulderen og finner støtte der. 

Og slik sovner hun. 


To alminnelige mennesker 

Til å begynne med er alt bare katastrofe. Man gjentar de meningsløse, 

forvirrende ordene, prøver å avtvinge ordene en 

mening ved stadig å gjenta dem. 

Hun er død. Nå er hun død. Hun døde plutselig. 

Ingen forstår det. De sier det var en ulykke. Men var det 

det? 

Vi vet med oss selv at det ikke var. Vi sier det ikke, men 

vi går rundt i stuen og vet det sammen. Det var ingen ulykke. 

Det var en løsning. 

Tanken er ikke lenger lammet av sjokket. Det er blitt 

stille i huset, vi har ikke så meget å si hverandre, vi som 

ennå bor her, vi har for meget å tenke på. Begge setter vi 

mosaikken sammen, kanskje slik at begge bildene ligner 

hverandre. Vi vet jo det samme, og det vi ikke vet, er vi 

også sammen om. Bare han der nede, i kjelleren under oss, 

vet noe annet, noe mer. Og ham våger ingen av oss å spørre.--- 


Hvem var hun? 

Vi vet lite. Hun var så stille, så tilbakeholden. Hun sa 

lite, hun foretok seg lite. Hun hadde en jordstripe hun stelte, 

et bitte lite stykke jord som hun elsket. Det var det eneste 

merkelige ved henne. 

Hun var gift med ham der nede. 

Det er et par år siden de kom til oss. Nygifte, unge, sammen 

om et beskjedent lass innbo. Alminnelige i tøyet begge 

to, stillferdige, høflige. 

Henrik Fjell og frue. Men hun het aldri Fjell når vi tenkte 

på henne, navnet passet ikke, var liksom flere nummer for 

stort, for tungt. Birgitte Fjell, Birgitte het hun hos oss, bare 

sjelden fru Fjell, og da sa vi alltid lille fru Fjell. 

Hun stod der tynn og liten, uanselig, i dårlig konfeksjon, 

med rødlig, trist permanent. Men med gylne skinnende 

øyne, man så bare øynene. De skinte, men ikke av ungdom 

og drømmer, noe annet, noe finere, vi visste ikke hva. 

Og han. Alminnelig, tillitvekkende. Lyshåret og lysøyd. 

Et hode høyere enn henne, grovere bygd, kraftig. Hendene 

var veldige. Det slo oss at ikke bare navnet, men også mannen, 

var noen nummer for stor, for sterk kanskje, for henne. 

Men det var hun som ga oss det faste håndtrykket. 


--- 

Så stelte de i stand et lite hjem der nede, i de små kjellerstuene 

under oss, to lave trange rom, et mørkt lite kjøkken. 

Vi var aldri der nede, vi hadde ingenting å gjøre der, 

de bad oss heller ikke. Men det var hyggelig der, så hyggelig 

som det kunne bli, det visste vi av det lille vi så. I de to 

stuevinduene hengte hun opp gule gardiner, det ble vel mer 

sol på en måte med dem, og i kjøkkenet smårutete blåtøy. 

I alle karmene var det blomster, små velstelte potteplanter, 

blomstrende i alle farger. De var så nette og pene vinduene 

hennes, og rutene alltid skinnende blanke. Av de få og enkle 

møblene de hadde med, forstod vi at det var koselig på samme 

måten som i vinduene. 

De kom fra en av byene lenger sør. Bare han hadde dialekten 

med seg, den lyse liksom med sang i. Hun var vel annet 

steds fra, hvor visste vi ikke. Hun var ikke slik at man 

spurte. 

De kom fra en by, til det lille stedet vårt, som ikke er 

stort annet enn et stoppested på jernbanen. Sagbruket, et 

par mindre bedrifter, jordene og gårdene utover, og skogen 

der jernbanelinjen skjærer seg gjennom. Og sydskråningen 

oppover fjellsiden, der de få husene ligger. Fremmede som 


kommer hit, skal gjerne til sagbruket, men ikke han, Henrik 

Fjell. Han var ansatt ved jernbanen. Av alle steder var han 

kommet hit. Så måtte de vel ha ønsket seg det slik, stille og 

smått. Ensomt. 

--- 

I to år bodde de her. Og svært lite hendte på de årene. 

Det var aldri gjester hos dem, de gikk aldri noen steder 

selv. Han hadde sine vakter på stasjonen, så gikk han hjem. 

Hun gjorde sine beskjedne innkjøp på butikken, så gikk hun 

hjem. Hun laget mat, stelte det lille hjemmet, var i husveggen 

med blomsterbedet sitt når det var årstid til det. 

Om det var noe unaturlig i dette, i denne stillestående og 

meget enkle tilværelsen? Nei, vi tenkte aldri det. Vi merket 

lite til dem, vi hadde andre ting å tenke på. De bare bodde 

der i kjelleren, vi merket det nesten ikke. Dessuten lever alle 

rolig og litt ensomt på slike småsteder. 

En dag kom en mann. 

En gjest til de unge i kjelleren. Han var lang og mager, 

lyslugget, litt lurvete, med et svært smil fylt av kraftige tenner 

som stod langt fra hverandre. Han hadde en egen sleng i 

fotlaget, noe uvørent, likeglad, vi tenkte han var sjømann. 


Han kom en kveld mens Henrik Fjell var på nattskift. 

Han ble der om natten. De snakket meget sammen, han og 

Birgitte, vi syntes også vi hørte en gråt, hennes. Det var 

taust etterpå. 

Noe måtte ha hendt den natten. 

Men dette hendte senere, det hendte like før ulykken. 

--- 

Vi har aldri hatt noen have. 

Det er dårlig med jord i denne skråningen, mest fjell. Vi 

orket ikke slitet med å fylle på jord, slik andre har gjort. Det 

klamrer seg noen tapre busker nedenfor huset, det gror mose 

i fjellsprekkene, og vi har utsikten til jordene og skogen. Det 

er nok for oss. 

Lille fru Fjell spurte en dag på vårparten, om hun fikk 

lov å lage en liten have utenfor huset? Hun ville gjøre det 

selv, hun hadde ikke annet å gjøre. 

Naturligvis, ville hun ha det strevet, så værsågod! 

Tusen takk, sa hun. Smilte et fort, sjenert smil med smale 

lepper og litt dårlige tenner, ett av de få vi har sett henne 

smile. 

Så hentet hun jord, i bøtter. En bøtte i hver hånd, søkk 

fulle. Gang etter gang tok hun turen nedover skråningen 


med tomme bøtter, opp igjen med fulle. Utrettelig, seig. Det 

måtte være jern et sted inne i de tynne senete armene. 

Etter flere dagers jordhenting, hadde hun fylt opp langs 

hele husveggen. Hun jevnet jorden ut til et langt bed, rundet 

det av, klappet det til, kjærtegnet det med jordete hender. Så 

var det gjødsel og frø og løker og bittesmå planter, og vannbæring 

og stell og tildekking i frostnetter, og fine runde stener 

som markerte hvor bedet sluttet. Hun var i husveggen 

ustanselig, enten hun nå gjorde noe der, eller bare overvåket 

det hele. 

Han gjorde aldri noe der. Han kastet såvidt et blikk på 

bedet når han kom hjem fra stasjonen. 

Men sannelig ble det bedet verdt et blikk etterhvert. 

Noen riktig have var det ikke, det må innrømmes, men et 

praktfullt bed, ingen hadde penere. Sneklokker og krokus 

kom først i hennes bed, flere dager før andre fikk dem 

frem. Utover våren, hele sommeren og langt utover høsten, 

blomstret det duftende og fargefullt i bedet hennes, det var 

en egen hektisk villskap over disse blomstene. Og aldri et 

ugresstrå å se, aldri en vanskjøttet plante. Hun kunne nok 

fått til både tomater, salat og andre nyttige vekster, men det 

prøvde hun ikke. Hun hadde bare blomster. Da det blomst- 


et på sitt aller rikeste, sommerstid, sa hun at vi gjerne måtte 

plukke litt. Vi gjorde det, en søt liten bukett, kornblomster 

og erteblomster var det visst. Ved et tilfelle overrasket 

vi øynene hennes, de gylne skinnende øynene, før hun rakk 

å ta dem til seg, det gjorde henne vondt å se blomstene bli 

plukket. Vi gjorde det aldri mer, hun gjorde det heller aldri 

selv. 

Hun gikk i en kortermet blå og hvitstripete forklekjole 

hele sommeren, de magre armene ble brune, det ble også en 

gyllen splitt på brystet, der forkleet var åpent, og ansiktet, 

gyllent med bittesmå lysebrune flekker. Hun ble nesten pen 

om sommeren. Vinterstid var hun gusten, uten farger, bare 

det gule skimmeret i øynene. 

--- 

Det var meget rolige mennesker å ha i huset. 

Vi likte at de var stille og tilbakeholdne, intim omgang 

med leieboere ønsket vi ikke. 

Han gikk det nå forresten an å snakke litt med. Sånn 

jevnt og dagligdags om været og arbeidet og togforsinkelser. 

Han hadde også en latter, noe høy og brå, som han gjerne lot 

høre. Med henne var det bare ja og nei og goddag og god- 


natt. Etter et par forsiktige forsøk på å holde en slags samtale 

i gang, ga vi opp, det var for vanskelig. 

Men de to snakket jo sammen. Det er lydt i huset, så vi 

hørte stemmene iblant. Men meget var det ikke. Og mest 

han. 

Han hadde et trekkspill, noen ganger spilte han på det. 

Valser, koselige trygge trekkspillåter. 

I to år bodde de her. Og svært lite hendte på de årene. 

Første gangen noe hendte, var en gang han spilte på 

trekkspillet. Det kan ha vært et halvt års tid etter at de flyttet 

inn. 

Det var om ettermiddagen, ved kaffetid, han var midt 

i en hyggelig vals, da vi hørte stemmen hennes. Det var 

uvant, rart, vi trodde vi hørte feil. Hun hadde liksom ropt 

noe, noe fort og tynt, nesten et skrik. Valsen fortsatte. Da 

skrek hun igjen. Denne gangen høyere, så høyt at vi ikke 

kunne unngå å oppfatte ordene. 

- Hold opp! Hold opp! For Guds skyld hold opp! skrek 

hun. 

Musikken stanset brått, lyden ble kappet over. Han sa 

noe, han skrek ikke. 


- Jeg orker det ikke! Jeg visste ikke om det fryktelige 

trekkspillet! ropte hun. Så hørte vi dunket av trekkspillet 

som ble slengt i gulvet og den rare falske lyden av belgen 

som falt sammen, og samtidig lyden av gråten hennes, noen 

tynne fortvilte hikst som snart stilnet i den tunge stillheten 

der nede. 

I dagene som fulgte hendte det forunderlige at han stadig 

spilte på trekkspillet. Hver ettermiddag, lenge. Han hadde 

aldri spilt så ofte før. Helt pent var det ikke å høre på lenger, 

om det nå skyldtes medfarten instrumentet hadde fått 

da det gikk i gulvet, eller hva. Ikke var repertoaret så stort 

heller, det ble etterhvert nokså enerverende med de samme 

trekkspillåtene fra kjelleren. Vi overveiet om vi skulle snakke 

med ham, men før vi kom så langt, var det plutselig slutt. 

Ikke en strofe lenger, aldri siden en lyd fra trekkspillet. Sant 

å si savnet vi det ikke heller. 

Og alt fortsatte som før. Vi hadde vel glemt den lille episoden, 

om ikke dette forferdelige var skjedd. Nå trekker vi 

frem alt som er hendt, for å finne forklaring. 

Senere hendte noe annet. Det var om våren, og det hendte 

om natten, eller i hvert fall meget sent på kvelden. 


Vi hørte stemmene deres fra soverommet, som lå rett under 

vårt. De snakket svært høyt sammen, noe de aldri pleide 

gjøre. Ordene var ikke til å høre, bare de siste, dem som hun 

skrek. 

- Men jeg tør ikke! Jeg tør ikke, hører du! 

Straks etter hørte vi en dør bli åpnet og lukket, i vinduet 

så vi henne, bøyd over den mørke jordstripen mot husveggen, 

hun hadde det blåstripete forkleet over nattkjolen. Hun 

ga seg til å stelle de små plantene som var ved å vokse i disse 

dagene, hun stelte dem rolig, som om hun satt der midt på 

dagen. Siden oppdaget vi at hun rett som det var hadde vært 

ute om natten hos plantene sine. 

--- 

Så hendte ikke mer. Ikke mer som vi vet om. Ikke før i 

sommer, da gjesten kom, denne mannen med smilet og de 

slengende skrittene. 

Hun var alene da han kom. Hun hadde nettopp gjort seg 

ferdig i husveggen, og gått inn for kvelden. 

Vi vet ikke hva som ble sagt og gjort, får vel aldri vite 

det heller. Og ikke hvorfor hun gråt, og hvorfor det var så 

stille etterpå. 


Da Henrik Fjell kom hjem utpå morgensiden fra nattskiftet, 

ble det snakket igjen. Det var bare mannsstemmer 

da. Iblant var det en som lo, det var visst den fremmede. Det 

var også noe klirring i flasker og glass. Hun hadde vel lagt 

seg til å sove, siden vi ikke hørte henne. Nokså uvant var alt 

dette, en gjest der nede var i seg selv en sensasjon, uro og 

høyt snakk utover morgensiden var like merkelig. 

Omsider ble det stille. Det lød tydelige snorkelyder, 

det måtte være den fremmede. Straks etter hørte vi noe annet, 

noen ubestemmelige lyder utenfor husveggen, noe som 

knaste og raslet, og en stemme som mumlet lavt. I vinduet 

så vi Henrik Fjell - i blomsterbedet. Med store tunge sko 

trampet han ned Birgittes lille have, hele hennes og sommerens 

mesterverk. Han mumlet avbrutte setninger og dempede 

eder de minuttene det tok ham å tråkke ned plantene. Så 

gikk han inn. 

Vi fikk ikke sove mer, oppbrakte og engstelige var det 

som om vi ventet at noe mer ville skje. Det var snart dag, en 

grå diset sommerdag som ventet der utenfor. 

Vi var stadig i vinduet, for å holde vakt, for å passe på 

om det var noe vi kunne avverge, noe vi kunne hjelpe med. 


Det var ennå stilt i kjelleren, da Birgitte kom ut. Akkurat 

som vanlig kom hun, i det stripete forkleet, med de nakne 

sommerbrune armene, liten, ung og sterk. Hun så det med 

det samme, et skrik vrengte seg i strupen før hun trykket 

hendene hardt mot munnen. Slik stod hun urørlig noen sekunder. 

Det var vondt å se, vi ville gå ned til henne, trøste 

om vi kunne, men idet vi skulle gå fra vinduet, sprang hun. 

Rundt huset, veien nedover skråningen til sagbruket, jernbanen 

og husklyngene der nede, sprang fort og lett på de flate 

sandalene, snudde seg ikke, bare sprang, som om det var noe 

hun måtte rekke før det ble for sent. Vi så henne forsvinne i 

husklyngen. 

Det var siste gang vi så henne. 

Hun hadde sprunget ned til jernbanelinjen, måtte ha 

sprunget langs den et stykke, var kommet til planovergangen 

ved skogsveien, der må hun ha ventet en stund, for nattekspressen 

sørfra er aldri så tidlig ute. Den visste hun om, den 

ventet hun på, det tunge hvinende ekspresstoget som aldri 

stanser hos oss. Ekspressen kom denne dagen også, hun ble 

påkjørt i overgangen, så kunne det se ut som en ulykke. Hun 

ønsket det vel slik. 


Men noen ulykke var det ikke. Det var en løsning. Men 

på hva? 

Det er over en uke siden. Hun er begravet også nå. Henrik 

Fjell bor under oss, taust rugende over sin sorg, over slaget 

som rammet ham. Vi venter ham opp her når som helst, 

han kommer vel for å si opp leiligheten, han skal nok flytte 

fra stedet etter dette. 

--- 

Herregud. Hva kan en liten menneskehjerne forstå? Vi 

kan tro og vi kan gjette, vi kan narre oss selv til å vite. Men 

hva forstår vi? Hva aner vi av dypet, av det mørke sluket under 

ting som skjer? 

Litt jord som ble et stykke have, et stykke skjønnhet. 

Et trekkspill som forstummet. 

Noen som gråt i natten. 

En mann som kom. En fremmed med mye å snakke om, 

med latter, med flaskeklirr - en fremmed som forsvant like 

fort som han kom. 

Og et menneskeliv mindre. Et lite alminnelig menneske 

som ikke kunne leve lenger. 

--- 

Så kommer Henrik Fjell. 


Det er kveld, han går tungt i trappen, banker på døren. 

Han har drukket, det lukter av ham, han er heller ikke stø 

i kroppen, han er vel ikke vant til stort. 

Han synker ned i stolen, liksom lettet over å ha fått kroppen 

brakt i sikkerhet. 

- Jaja, sier han. - Jaja, gjentar han og stryker en stor tung 

hånd over pannen, der det lyse håret henger svett og ugredd 

ned. 

- Jeg får se til å komme bort herfra, sier han, grøtet i 

stemmen. Det lyse blikket er rødsprengt, han klorer det fast 

mot et bilde på veggen. 

Det kler ham aldeles ikke å være beruset, det er som om 

denne rusen avdekker noe grovt og ustelt i selve hans vesen, 

noe vi aldri har tenkt oss hos denne rolige alminnelige mannen. 

Vi nikker forståelsesfullt, midt i all vår uforståenhet. 

- Det var sørgelig, sier en av oss, noe skal man jo si. 

Han nikker, men liksom ikke så tung lenger. 

- Men det måtte vel gå slik, før eller siden, sier han, sier 

han til bildet på veggen. Han livner til, fomler i lommene etter 

noe, etter tobakken, ruller seg en vanskapt sigarett med 

store valne fingre, fomler etter fyrstikker, finner ingen. Vi 


gir ham esken, han tenner, begynner å snakke mens røken 

velter i små skyer ut mellom leppene. 

- Hun var jo ikke riktig klok, sier han. - Men det skjønte 

vel dere også. 

Vi rister på hodene, uforstående. 

- Ikke det? Han retter de rødsprengte på oss, vantro, ser 

fra den ene til den andre. 

- Neinei, fortsetter han, - det syntes kanskje ikke sånn 

utenpå. Men jeg forstod det lenge. Det måtte være noe galt 

med henne. Så stille og folkesky, tålte ingenting, ikke et 

stakkars trekkspill engang. Var ikke til å snakke til etterhvert, 

og mindre og mindre sa hun selv også. Bevares, jeg 

holdt på å bli tussete selv jeg. Også denne haveflekken hun 

stelte sent og tidlig. Det var noe sykt i det også, noe unaturlig. 

Han er kommet godt i gang nå. Ser på oss mens han 

snakker, et hardt blikk fra et menneske som vet at det har 

rett, som skal forklare noen uforstående stakkarer de enkleste 

sannheter. Iblant tar han forte drag av sigaretten, søler 

aske på gulvet, men merker det ikke. 

Herregud, tenker vi, hva er det for et lite helvete de har 

stelt i stand for hverandre i stillheten dernede. 


- Det var enda godt han kom, denne broren hennes, og 

fortalte hvordan det hang sammen, ellers hadde jeg aldri fått 

vite det. 

- Broren? sier vi begge. Var det broren hennes, denne 

mannen som kom? 

- Javisst. Hvem skulle det ellers være? En venn kanskje, 

en kjæreste? Ha! Han ler en vond grumsete latter. 

- Jomen sa jeg kjæreste ja, fortsetter han, denne gangen 

til bildet på veggen. - Hun var ikke til å komme nær på slutten. 

Orket det ikke, sa hun. Og før det var låten at hun ikke 

turde. Hun turde ikke få barn. Men er ikke det unaturlig da? 

Men nå skjønner jeg det også, hun var redd ungene skulle 

bli gærne, akkurat som hun selv. Jomen var det godt at broren 

kom ja, og ryddet opp i uhumskheten. 

- Hva var det broren fortalte? 

- Han? Han fortalte bare sannheten han. Sånn litt i fylla 

var det jo, dere vet, sjøfolk som går i land og sånn, men av 

fulle folk og barn . . . ja, jeg hadde aldri møtt noen av folkene 

hennes før, hun hadde bare denne broren, og ofte hadde 

ikke de sett hverandre heller. Han på sjøen, og hun på asylet. 

- Asylet? gjentar vi. Det går noe kaldt gjennom rommet. 


- Hva skal man ellers kalle det? Asyl var det ja, med en 

stor gård til, hun var med på gårdsarbeidet den siste tiden. 

Til meg sa hun at hun hadde vært tjenestepike på gård! Og 

at hun likte stillhet og ro, var litt redd mange mennesker. Jeg 

ble glad i jenta, snill og rolig som hun var, og jeg har aldri 

vært noe for storbyer selv. Jeg var glad da vi kom hit, trodde 

vi skulle få det bra. Men hun var som en skygge å leve sammen 

med, jeg forstod mindre og mindre av henne. Og at hun 

holdt meg for narr hele tiden, og aldri turde fortelle hvem 

hun egentlig var, det gikk hardt innpå meg. Kanskje har hun 

rømt fra det galehuset også, hva vet jeg? Kanskje skulle hun 

vært der hele tiden. 

Sigaretten er sloknet, han gjør ikke flere forsøk på å tenne 

den, lar den brune fuktige stumpen henge i munnviken 

mens han snakker. 

- Jaja, sier han, - visst var det sørgelig, men det måtte gå 

sånn. Det er det hele. Og nå får jeg komme vekk herfra, prøve 

å glemme disse triste årene, begynne forfra . . . 

- Javisst . . . Vi nikker, prøver få til noe deltagende, forstående 

i de forvirrede ansiktene. 


- Javisst, gjentar en av oss, klamrer seg liksom til dette 

greie tomme ordet. Vi har ikke annet å si, og Henrik Fjell 

har visst ikke mer å si. 

Han belager seg på å gå, strammer seg opp i stolen, gjør 

et mislykket forsøk på å komme noenlunde edru opp av den, 

men synker tilbake. Så tar han bedre sats og kommer ganske 

støtt opp på bena. Han står og svaier et sekund, ennå med 

sigarettstumpen i munnviken, med de veldige hendene dinglende 

langs siden, og med øynene på døren. Ønsker seg visst 

vel ute av den. Så går han de få skrittene mot den, tar etter 

klinken, men treffer ikke. I stedet for å prøve igjen, støtter 

han hånden tungt mot dørkarmen og blir stående. Ennå med 

ryggen til, begynner han å snakke igjen. Han er mørk og 

grøtet i stemmen. 

- Denne broren hennes . . . mumler han, - det var en annen 

ting han fortalte. Men det var nok bare tøys. En stygg 

historie fra for lenge siden, sa han. Det var om en jente, en 

stakkars vettskremt jente som ble dratt inn i skogen av tre 

karer, men så byttet de på å spille trekkspill, så ingen hørte 

at hun skrek. Hun . . . denne jenta . . . ble litt rar av det, ble 

sendt vekk. Og denne jenta . . . nei, det var visst bare tøys 

og fylleprat, han ble nokså full på slutten, broren. Og etter 


at han hadde fortalt det ble han så rar, han lo og bråkte og 

prøvde liksom lage en vits av det, en grov historie liksom. 

Nei, det kunne nå aldri være sant . . . 

Han retter seg opp, tar etter dørklinken igjen, og denne 

gangen finner han den. Han snur seg ikke, mumler et utydelig 

godnatt og lukker etter seg. 

Og vi hører de tunge skrittene hans ned trappen. 


Barndom 

Moren hadde stått i vinduet hele kvelden. Hun stod der da 

det ble mørkt også. 

Det begynte da de skulle spise middag, først skulle de 

vente, så skulle de spise, nei, de skulle vente litt likevel. Det 

var hyggeligst om de var her alle tre, moren og hun var enige 

om det. Også så god mat som de skulle ha. Kjøttkaker og 

stuet kål og tyttebærsyltetøy. Hun hadde vært i kjelleren og 

hentet det syltetøyglasset, ett av de aller siste. 

Hun likte ikke å gå i kjelleren. Kjelleren var som natten, 

bare at der nede så hun natten med øynene åpne, i sengen 

lukket hun dem. Det var smale mørke ganger der nede, 

og mange mørke kroker og mange lukkede dører. Verst var 

døren til bryggerhuset, den var alltid halvåpen, og det var 

mørkt og vått der inne. Om natten bodde en kone der som 

kokte småbarn i bryggepannen, men det var forresten bare 

tøys, det var sånt som de skremte hverandre med. Men hun 

likte ikke bryggerhuset, helst ville hun ikke se inn i dørsprekken, 

hun skyndte seg bestandig forbi, men kunne ikke 


la være å kikke fort inn. Det var sånn vrien lås til matboden, 

en hengelås som var rusten og som måtte ha nøkkelen i seg 

på en helt bestemt måte, ellers ville den ikke. Og aldri husket 

hun hvordan den måten var, hun rev og sloss med den, 

vrikket og vridde, syntes hun stod der veldig lenge og kikket 

fort rundt seg mens hun strevet med låsen. I dag hadde den 

slått seg helt vrang, hun fikk visst gå opp igjen. Uff, det var 

så dumt det også. Mor ville bare le av henne og si hun var 

redd, og etterpå ville hun fortelle det til far, og han ble nok 

ergerlig, hun som var guttejenta hans, fordi han bare hadde 

henne og ikke noen gutt. Og guttejenter var ikke redde, 

de var jo nesten gutter de. Fingrene var blitt såre og frosne, 

men hun kjente seg rar og svett på kroppen. Det var så mange 

lyder i kjelleren, det snakket i krokene. Og plutselig gikk 

låsen opp, det var liksom en stemme i den også, den sukket 

hest og åpnet seg. Så hadde hun ikke lagt merke til det nå 

heller, hva som gjorde at den åpnet seg. Hun famlet langs 

hyllene i den lille matboden, redd for musefellene, ennå husket 

hun den gangen hun tok i en. Den smalt ikke sammen 

om fingrene hennes, for den hadde smelt sammen alt, og det 

var en liten musekropp hun tok på i mørket, det var kaldt og 

bløtt, og skriket ble bare et vondt hikk i halsen. 


Hun skulle ta det minste glasset, hadde moren sagt. Hun 

fant et lite, men det var jordbærsyltetøy, det neste var tyttebær, 

men det var nok ikke det minste. Hun tok det likevel, 

og smekket låsen fort sammen og sprang gjennom de trange 

gangene og opp den bratte trappen, først når hun låste kjellerdøren 

var det over, da var hun reddet. 

Moren ble ergerlig. 

- Sa jeg ikke at du skulle ta det minste glasset? At du 

aldri kan høre. 

Moren hadde begynt å vente da. Var i vinduet flere ganger 

før potetene var ferdig. 

Hun lot som ingenting, lot som hun ikke skjønte hvem 

moren ventet på. Det var det beste, ellers ble hun ergerlig 

igjen og sa at hun maste og sånn. Hun satte seg på kjøkkenbenken, 

da kunne hun se ned i bakgården og på barna som 

lekte der. Det var ikke noe særlig, de kranglet om noe, ropte 

og dyttet til hverandre, hun var glad hun ikke var der. Det 

luktet godt fra grytene, stekelukt med pepper i, den varme 

søte lukten fra kålen, fra muskatnøttene. Kjøkkenet var så 

pent, ettermiddagssolen stod skrått inn vinduet, alt ble lunt 

og snilt på kjøkkenet da. Det var nesten som at mor var glad 

og lattermild og stekte vafler og ga henne den første ryken- 


de varme platen, alle de fem sprø vaffelhjertene som smøret 

smeltet på. Nesten like godt. Bordet stod dekket med 

blåtøysduk og hvite tallerker med blå kant på, og tyttebærsyltetøyet 

skinte rødt og blankt i glasskålen. Bare far kunne 

komme snart. 

- Jeg tror vi får spise nå, sa moren, - du er vel sulten. 

- Vi kan godt vente litt til, mor. 

- Jaja, sa moren mens hun løftet på lokkene og så etter 

maten. 

Så ventet de igjen. Moren stod i stuevinduet mot gaten, 

var på kjøkkenet noen ganger og passet maten. Hun sa ingenting, 

hun myste med øynene som om hun så ekstra godt 

på alle som gikk der nede. De hørte trikken hver gang 

den kom i gaten nedenfor, det hvinte alltid i svingen, og 

like etter kom så mange mennesker rundt hjørnet, at det var 

helt sikkert at det nettopp var en trikk som kom. Hun stod 

i vinduet sammen med moren, vinduet var smalt og det ble 

trangt for begge. Når hun stod på tærne, klarte hun å se over 

blomsterpottene, men hun så bare dem på det andre fortauet, 

og ikke dem som skulle inn i gården deres. Hvis hun stod på 

en stol kunne hun se hele gaten, men det fikk hun ikke lov 


til. Hun var for stor til å stå på stoler, og så var hun for liten 

til å se ordentlig uten stol, det var litt juks. 

- Ikke kleng sånn på meg, sa moren og skubbet til henne, 

- og pass deg for blomstene. 

Gaten ble stille. Lenge. Det var nesten ikke mennesker i 

den. De hørte stemmene fra barna inne i gården, men det var 

ikke mange stemmer, de var gått inn for å spise middag. 

- Nå er det nok trikkestans igjen, sa moren, - det hender 

bestandig i middagstiden. 

Da er det derfor han ikke kommer, hadde hun liksom 

sagt. Men det var ikke helt til å tro på. 

Å, det luktet så godt fra kjøkkenet. Hun var fryktelig sulten, 

og bare ikke maten ble kald. 

Endelig, der hørte de trikken, det tynne hvinet i svingen. 

- Jo, sa moren, - det har nok vært trikkestans, det kommer 

så mange. 

Hun så bare dem på det andre fortauet, og der kom ikke 

han. 

- Nei, vi får spise, sa moren. 

Potetene smakte litt vondt, smakte kasserolle, det andre 

var godt. Men det ble liksom ikke så godt som det skulle 

vært, når ikke far var med. Hver gang de hørte trikken, reiste 


moren seg og gikk til stuevinduet. Hun kom tilbake uten å si 

noe. 

- Takk for maten. 

- Velbekomme, ble du mett da? 

- Mm, veldig. 

Moren ryddet av bordet, farens tallerken ble stående. 

- Skal jeg hjelpe deg å vaske opp, mor? 

- Jeg gjør det fortere alene tror jeg. 

Hun helte rykende vann fra den store vannkjelen opp i 

baljen. 

- Jeg synes du skulle gå ut og leke, det er så fint vær. 

- Æsj nei, jeg har ikke lyst. 

- Ikke lyst? 

- Det er ikke noen ute heller, de spiser middag. 

- Tøys. De er ute igjen nå, se i vinduet. 

De var der. Men hun hadde ikke lyst. 

- De er så dumme at. Bare bråker, jeg vil heller være 

inne. 

Moren slengte håndkleet til henne. 

- Bare bestikket og lokkene da, sa hun, - resten tar jeg 

selv. 


Hun begynte å tørke etterhvert som moren la gafler og 

kniver på brettet, de var helt varme og glatte, hun klarte såvidt 

å ta i dem. Etterpå ryddet hun alt sammen på plass i 

skuffene og skapet, tallerker og glass også, ett og ett glass av 

gangen, og hun gjorde ikke noe galt. 

- Takk for hjelpen, sa moren, - du begynner å bli flink, 

sa hun også. Det var til å bli snill av inne i seg, nesten som 

nystekte vafler. 

- Og nå kan du vel gå ut. 

- Jeg må på do, sa hun. Fant nøkkelen og rullen i skapet, 

og lukket døren etter seg, passet på ikke å smelle med den. 

Låsen til dodøren i trappen var mye snillere. Det var et 

stort hull og en stor hyggelig nøkkel, og trappen var ikke 

farlig heller. Der var hun liksom sammen med alle de andre 

i huset, noen gikk i trappen og lukket opp dører, noen gikk 

ned, og det var stemmer og lyder fra leilighetene, skramling 

på kjøkkenet, sus i vannkraner, radioer som spilte musikk. 

Utenfor dørene stod melkeflasker og gummistøvler, og avisen 

lå på matten. Det lille doet hadde en lyspære som hang 

i ledning fra taket, det ble veldig lyst der inne, som om det 

var en sol som hang i ledningen. Veggene var grønne og litt 

skitne, på gulvet lå en bit brunrutete linoleum, ikke så stor at 


den gjemte hele gulvet, men rutene var så morsomme, sånn 

skjeve og litt på skrå, hun hoppet paradis på dem med tankene, 

mens hun satt der. En papplate stod med tegnestift på 

døren. Husk å slåkke lyset, stod det med tykke blyantbokstaver, 

og det husket nok alle, for det var det eneste å se på. 

Da hun kom ned, stod moren i vinduet igjen. 

- Bare det ikke er hendt noe, sa hun. - Uff, jeg skulle 

visst gått ned i butikken og ringt til verkstedet, men nå er 

butikken stengt. 

- Han kommer nok snart, våget hun seg, - kanskje det er 

trikkestans igjen? 

Moren svarte ikke, hørte kanskje ikke. 

- Det er nok trikkestans igjen, gjentok hun, - tror du 

ikke, mor? 

- Uff, ikke mas, sa moren. 

Hun krøllet seg i lenestolen, trakk i halvstrømpene, de 

kunne nesten bli knestrømper. Hun oppdaget et nytt myggstikk, 

nå hadde hun fem med det på armen. 

- Han er nok blitt forsinket i dag, sa moren. 

Forsinket. Det var et ord hun tok tak i, ett hun hadde hørt 

mange ganger. Det var litt trygt ennå, i det ordet. Moren var 

ikke helt sint da, ikke helt lei seg. Det ble verre når hun sa: 


At han ikke kan komme! Og aller verst når hun bare mumlet: 

Å herregud . . . Ennå var han bare forsinket, å, bare, bare 

han kunne komme nå! Da ble det ikke så leit likevel, ikke 

ordentlig vondt, kanskje ble det nesten godt. Så hyggelig 

som de kunne hatt det nå. Spist den deilige maten sammen, 

etterpå hvilte faren på divanen mens hun sprang og kjøpte 

avisen og moren kokte kaffe. Så drakk de kaffe, hun også, 

melk med litt kaffe i og en sukkerbit fikk hun også, til å 

dyppe. Og kanskje hadde de fersk loff med godt smør på, og 

etterpå kunne de gå en tur sammen, så pent vær som det var. 

Moren tok på seg den blå kåpen som hun så så glad ut i, og 

faren tok på slips og hun skulle spasere fint og veloppdragent 

mellom dem, ikke hoppe og springe og mase. De kunne 

gå i parken, eller nedover i byen kanskje og se i butikkvinduene 

og ønske seg fine ting og late som de kjøpte alt de 

hadde lyst på. Eller kanskje de kunne gå til tante Gina som 

lo med hele kroppen og hadde blomstrete kjole og blomstrete 

stoler og små sprø kaker i en blomstrete boks i kjøkkenskapet, 

også hadde hun en kjempestor bunke med ukeblader, 

og dem fikk hun lov til å bla i så mye hun ville, da satt hun 

pent og stille og maste ikke, og mor og far ble ikke ergerlige 

på henne eller noen ting. 


- Hvorfor sitter du der og henger? Moren var sint i stemmen. 

- Hvorfor er du ikke ute og leker? Har du gjort noe 

galt? 

Hun ristet på hodet, tuklet med halvstrømpene, og klorte 

hull på det nye myggstikket. 

- Har bare ikke lyst vel. 

I det samme hørte de trikken, moren så ut av vinduet 

igjen. Solen var borte, men det var lyst lenge ennå. Barna 

skulle nok være ute en stund til. Forresten hørtes det ikke ut 

som de hadde det særlig morsomt. 

- Kan vi ikke lese litt da, mor? prøvde hun forsiktig, - i 

den boken vi begynte på igår? 

Moren ristet på hodet. 

- Jeg orker ikke nå. 

- Men den var så spennende, å, kan vi ikke da? Bare 

littegranne? 

- Ikke mas sånn! Moren dunket hånden i vinduskarmen. 

- At han ikke kan komme, sa hun. Og det sa hun liksom til 

seg selv. 

Hun var ferdig med myggstikket, reiste seg og gikk litt 

frem og tilbake, klødde i kroppen. Løftet på duken og kikket 

under det runde lille bordet, om det lå et blad der hun ikke 


hadde sett. Men det var bare de samme, med de samme bildene 

hun hadde sett før. 

- Ikke noe rot, sa moren over skulderen. 

Hun satte seg på divanen, la seg på den også, prøvde å 

turne, så stille at moren ikke hørte det. Ellers fikk hun høre 

at hun ødela fjærene og krøllet divanteppet. Så lå hun helt 

stille og bare kikket opp i taket, men der var det bare noen 

fluer å se på. 

- Tenk her ligger store jenta og drar seg midt på lyse dagen! 

Er du syk, hva? 

- Ja . . . hun dro litt på det, dette var visst eneste redningen, 

- jeg føler meg ikke helt bra . . . kanskje jeg spiste for 

mye middag? 

- Vil du legge deg da? 

- Mm. 

Moren var borte hos henne, kjente på pannen. 

- Du har ikke feber i hvert fall. 

Det var akkurat som hun var ergerlig fordi hun ikke hadde 

feber. 

- Men jeg har litt vondt i maven, sa hun, ynket seg litt 

også. Og det var nesten sant, hun hadde litt vondt, når hun 

kjente ordentlig etter. 


- Jaja, det går vel over. Du får vaske deg da, og husk tennene. 

På kjøkkenet fant hun håndkleet og vaskebaljen i skapet, 

satte den på taburetten og helte forsiktig litt varmt vann 

oppi, så blandet hun kaldt vann fra springen og gjorde alt 

langsomt. Hun vasket halsen og ørene også, og langt oppover 

armene. Ikke fordi hun likte det, men fordi hun hadde 

så god tid. Etterpå tømte hun vannet, ryddet tingene på plass 

og begynte å pusse tenner. Hun bestemte å pusse hver tann 

fem ganger, først fem ganger med tannkrem og så fem ganger 

bare med vann. Da tok det skrekkelig lang tid. 

- Hva er det du somler sånn med, hørte hun moren fra 

stuen. 

- Ingenting. 

- Ikke søl vann på gulvet. 

Det hadde hun gjort. Men hun fant kluten i skurebøtten 

og skyndte seg å tørke opp, så fortsatte hun med tennene. 

Gjennom det åpne kjøkkenvinduet hørte hun barnestemmene, 

det var nesten til å føle seg ordentlig syk av, å vaske og 

legge seg mens alle var ute. 

- Nå må du bli ferdig da! 


Jada. Nå var hun ferdig. Hun gikk inn til moren og stilte 

seg opp bak henne. 

- Er jeg fin nå? 

Moren kastet et fort blikk over skulderen, nikket, snudde 

seg til vinduet igjen. 

På soverommet fant hun pyjamasen i sengen, la klærne 

fra seg på stolen, satte skoene pent ved siden av hverandre 

og følte seg som sånne snille barn i sanger, da hun krøp under 

dynen. Om mor bare ville lest litt nå, da kunne det bli 

nesten godt alt sammen. 

- Kom da, mor. 

Litt etter stod moren i døren. 

- Nå, er du i seng alt. 

Moren kom bort til sengen og strøk henne over kinnet. 

- Natt da, ungen min, håper du ikke er ordentlig syk 

vel? 

- Bare bittelite granne. 

Hun satte seg opp i sengen, slo armene om moren og 

klemte henne. Mm . . . det var deilig, mors ansikt, og lukten 

. . . den beste i verden, bedre enn nøtter og vafler og allting. 

Ingen andre mammaer eller tanter eller noen luktet 

sånn. 


- Så vennen min, nå må du sove godt. 

Moren kneppet den øverste knappen i pyjamasen, strøk 

håret hennes bak ørene, bredde dynen godt om henne. Mors 

hender som var så flinke, kunne allting, alt ble så lett når de 

gjorde det. Så var hun ved vinduet og trakk ned den mørke 

rullegardinen, hun kikket ut på gaten, før hun trakk i gardinsnoren. 

- Natt da, mor. 

- Natt da, du. 

Hun var ikke noe trett. Ikke var det ordentlig mørkt heller, 

det kunne hun se gjennom rullegardinen, den ble så 

vemmelig da. Det ble så mye rart i den, troll og trær og ansikter, 

en heks med mange neser var det også. Noen ganger 

var rullegardinen morsom å se på når det var litt lyst utenfor, 

nå var den bare stygg. Å, det var et stort ansikt der som så 

på henne, det var kommet i kveld. Best å lukke øynene. 

Så kjedelig alt sammen var. Og leit. Først nå kjente hun 

hvor fryktelig leit det var. Hun ble tykk i halsen og tårene 

kom nesten med en gang, og det gjorde ingenting for ingen 

kunne se det. Hun trykket ansiktet ned i puten, så ikke moren 

skulle høre noe. Å, at far skulle gjøre sånt, så dumt det 

var, så veldig leit. Men . . . kanskje var det ikke slik i dag? 


Kanskje var han bare forsinket, og alt ble bra likevel! Det 

kunne jo hende. Jo, det var nok sånn, også var alt godt likevel, 

både i dag og i morgen og alle dager. Hun ble nesten 

glad igjen av å tenke det, sluttet å gråte også. 

Men aftenbønnen da, den hadde hun nesten glemt. Kjære 

Gud jeg har det godt, mumlet hun fort inni seg, takk for alt 

som jeg har fått, pass på liten og på stor. Gud bevare far og 

mor . . . og kjære Gud vær så snill at far kommer hjem nå, 

nå med en gang og bare er forsinket, vær så snill, amen. 

Huff. Så ble det bare trist igjen. Hun måtte ned i puten 

en stund til. At ikke Gud kunne høre da, i hvert fall han. At 

ikke han kunne gjøre noe. 

Barna var ikke ute lenger. Det begynte å bli helt mørkt 

også, og de stygge tingene på gardinen var ikke å se lenger. 

Men de var der jo. Nå skulle hun lagt seg likevel, da burde 

hun bli trett snart og sovne. Men hun fikk ikke sove, enda 

hun lå med øynene helt lukket og bare pustet. Det var lyst 

våkent inni henne. 

Først satte hun seg opp i sengen, uten å knirke, moren 

stod sikkert i vinduet der inne, så gikk hun forsiktig ut av 

sengen, listet musestille bort til vinduet og gløttet ut gjennom 

en tynn sprekk mellom rullegardinen og vinduskarmen. 


Her var det ikke blomsterpotter, hun kunne se mye bedre 

her, hvis det ikke hadde vært for gardinen. Hun turde nesten 

ikke komme nær den, for den var sånn som sladret, som 

sprakte og snakket bare hun såvidt var nær den, og plutselig 

kunne den finne på å smelle helt opp også. 

Det var stille i gaten, lyktene var tent. Ingen biler og ingen 

sykler, bare noen mennesker som spaserte, og ingen 

barn. Hun hørte trikkene, men det var nesten ingen som kom 

rundt hjørnet nå. Det ble kjedelig å stå sånn og kaldt på bena. 

Hun listet tilbake til sengen og klatret opp i den, den 

snille sengen med de hvite sprinklene. Snart var hun for stor 

til den, da skulle hun ligge på divanen i stuen, hadde mor 

sagt. Det ble nok ikke særlig morsomt, å ligge alene der hele 

natten. Her stod mors og fars seng tett ved siden av hennes, 

om hun bare hadde fått ligge litt i den, da hadde hun sovnet 

med en gang. Hun var liksom ikke så alene i den. Men det 

var bare da hun var liten, at hun fikk lov til det. 

Hun lå og stirret i taket, prøvde å huske noe hyggelig. 

Hun tenkte på når far tok henne med på verkstedet noen 

ganger, og viste henne hva han gjorde for noe hele dagen. 

Da var det andre menn som arbeidet der, de hadde sånne 

fryktelige skitne klær, og de fikk lov til å bli så skitne de 


are ville, sa far. Også var det biler der, og busser, og alle 

sammen var gått i stykker. Nei noen skulle visst bare vaske 

seg, og det var det morsomste å se på. De sprutet masse 

vann på hele bilen og det ble sånne forte bekker rundt den, 

og dem seilte hun fyrstikker i. Far syntes det var veldig kjekt 

på verkstedet, han likte godt å gjøre i stand bilene. Du skulle 

vært gutt, sa han, så skulle jeg lært deg mye rart. Men kunne 

ikke piker gjøre i stand biler da? Nei, far trodde ikke det, og 

de kunne jo ikke bli så skitne heller, og det forstod hun. Mor 

syntes ikke det var noe kjekt med verkstedet, du kunne finne 

deg et bedre arbeid, sa hun noen ganger. Det svarte ikke faren 

på, eller også ble han sint. 

Hun hadde visst sovet litt likevel. 

Men hun våknet da han låste opp, han hadde ikke ringt 

på, de to glade klemtene han pleide ringe, og døren smelte 

han hardt igjen etter seg. 

Å, nå ble det nok ordentlig vondt. Hun satt i sengen, lysvåken, 

med dunkende hjerte og et vondt sus i ørene. Hun 

kjente lydene, hørte at han hengte opp jakken, den klirrende 

lyden av kleshengeren på messingknaggen, at han sparket 

av skoene i gangen og tok i kjøkkendøren. Der ute skramlet 

moren med grytene. De sa ingenting. Så hørte hun vann- 


kranen, visste at faren vasket ansiktet og hendene i masse iskaldt 

vann og sølte vann på gulvet. Og ingenting sa de. Hun 

hørte at faren spiste, hørte kniven som skrapte i tallerknen, 

og hørte moren hente baljen og begynte å vaske opp. 

Hun satt urørlig i sengen, våget nesten ikke puste, for å 

høre alt som hendte der ute. Ennå var det bare lydene, faren 

som spiste, moren som vasket. Hun satt stiv og stille, med 

klamme hender og varm i ansiktet. Nå var faren ferdig med 

å spise, moren vasket tallerknen hans og den siste gryten, 

hun visste det, hadde sett det mange ganger, morens forte 

og flinke hender, nå var de forte og sinte, hun sølte vann på 

gulvet hun også. Så var hun ferdig, tømte baljen i vasken, 

ryddet vekk tingene, bråkte med tingene. 

Morens stemme. Nå begynte det. Hun kunne ikke høre 

hva de sa, men faren sa ingenting. Moren fortsatte, snakket 

høyere. Noen av ordene var til å skjønne nå. 

- . . . tenker ikke på oss, sa hun, og: - hvordan skal dette 

gå . . . fortvilet, skammelig er det . . . vil ikke mer . . . 

Det var ord hun hadde hørt før, ord hun kunne, uten helt 

å forstå dem. Ville ikke mer? Hva var det moren ikke ville 

mer? Ikke lage mat til ham og vente sånn? Men far måtte da 

få mat, han som arbeidet hardt hele dagen. 


Nå snakket hun veldig høyt, ropte visst. 

- Hører du, jeg vil ikke dette lenger! Nå må det være 

slutt! Jeg tar ungen og reiser vekk, forstår du? 

Faren hysjet på henne. 

- Hun sover, sa moren, - nå skal du høre på meg. Neste 

gang du kommer sånn, kommer du til tomt hus, forstått? Og 

vi kommer ikke tilbake, aldri tilbake! 

Å, mor, du må ikke si sånt, det er farlig, mor, det er 

stygt! Reise vekk? De kunne da ikke reise fra far? Og hvor 

skulle de reise hen da? Vekk - hva var det for slags sted tro? 

- Ti stille med det skvalderet! hørte hun faren, nå snakket 

han høyt også, - du blir aldri voksen, du med dette reise 

vekk-tøyset ditt, livet er ikke sånn, skjønner du ikke det! 

Han snakket litt utydelig, hadde liksom så mye rart i 

stemmen. 

- Hva er det da? ropte moren. - Fyll og spetakkel? 

Brennevin og dårlige kamerater! Skitne klær, skittent arbeid, 

lite penger og aldri noe hygge! 

Faren sa noe. Men han sa det lavt, truende liksom. 

- Jeg sa det ja! ropte moren. 

- Si det en gang til, sa faren, ropte visst faren. 

- Skittent arbeid! Skittent, lusebetalt, lumpent arbeid! 


Stolen skrapte. 

Nå! Hun for ut av sengen, styrtet til døren, snublet gjennom 

stuen, rev opp kjøkkendøren, stod hvit i ansiktet med et 

hjerte som hadde sluttet å slå i den skjelvende kroppen, og 

stirret på dem, uten å få en lyd opp av halsen. 

Faren hadde grepet moren om begge armene, ristet henne. 

De stirret på hverandre med vonde øyne, å, så stygge de 

var i ansiktene. 

- Bare gjør det! skrek moren. - Bare gjør det også! Bare 

slå meg om du tør! 

En lyd klemte seg ut av den lille strupen, et klemt skrik, 

mer et hikst enn et skrik. Da så de henne, begge to. 

- Ja, gjør det! ropte moren, - gjør det mens ungen din ser 

på! 

Han stirret på moren, så sint hadde han aldri vært før, 

da slapp han henne, slengte henne fra seg så hun tumlet mot 

bordet. Faren ble stående og vakle et øyeblikk, strøk hånden 

over ansiktet, som om han var syk. 

Tennene klapret i munnen hennes, hjertet begynte å slå 

igjen, det hamret og dunket i hele kroppen, hun var svimmel 

og kvalm, det var som hun hadde kjørt karusell. 

Faren kom bort til henne, bøyde seg over henne. 


- Sover ikke du, sa han. Det luktet surt og sterkt av ham, 

men det var far, stor og varm, han var kommet hjem, alt var 

over, alt ville bli godt igjen. Hun dunket hodet mot brystet 

hans og slapp all gråten løs. Mellom de høye hulkene hørte 

hun morens snufs, hun satt ved kjøkkenbordet med hodet i 

armene . . . ja, nå ble det snart godt alt sammen. 

- Så så, sa faren, klappet hodet hennes, - nå må du gå og 

legge deg, du må sove nå vet du. 

Hun nikket, tørket ansiktet med håndbaken, faren fant 

lommetørkleet sitt, det var rutete og luktet bensin og var godt. 

Han leide henne inn på soverommet, gryntet og småsnakket 

mens han bredde dynen om henne. Etterpå kom moren 

også, klappet henne, bredde dynen akkurat sånn den skulle 

være. Så var hun alene, ennå med hakk i pusten, men fryktelig 

trett, så trett at hun kjente hvordan søvnen trakk henne 

nedover med det samme hun lukket øynene. 

Hun hadde visst sovet altfor lenge. 

Faren var gått på arbeidet alt. Moren holdt på å tørke 

støv og vanne blomstene. Det var masse sol ute. Så pen mor 

var i dag. Den blå kjolen med alle de små hvite fuglevingene 

i. Hun var så snill også, blid og hyggelig, men på en rar 


måte, akkurat som hun ikke var her ordentlig, men et annet 

sted. 

Å, hun var så tung og ør etter all sovingen, og det ble altfor 

mye sol i øynene. Moren vasket henne, fordi det skulle 

gå litt fortere, så kledde hun på seg og satte seg ved kjøkkenbordet. 

Moren skar brød til henne, nynnet en sang mens hun 

gjorde det. Hun satt bare stille på taburetten og så på, hun 

så på fuglevingene i kjolen, på de bare armene. Moren stod 

og smilte litt også, men ikke til henne. Det var noe rart med 

denne gladheten, noe vondt, fremmed, hun skjønte den ikke. 

Det var en snillhet som ikke var riktig. 

Hun ble så tung og svimmel inni seg, hun forstod ikke 

hva det var, men kjente det gjorde vondt. 

Da gjorde hun det. 

Plutselig hugg hun tennene i den ene armen, bet hardt 

gjennom morens hud, hadde munnen full, bet så det ble ømt 

i tennene. Langt borte fra hørte hun morens skrik, langt borte 

var det liksom hun kjente morens grep i hårluggen. 

Først da tennene hadde sluppet taket, og hun så det runde 

merket i armen med blå og røde søkk etter tennene, forstod 

hun at hun hadde gjort det. 


Du er akkurat den samme 

Det var virkelig fortvilet. 

Men hva annet kunne hun si. Man sier nå engang ikke, 

dessverre du, men det passer ikke, når ens beste venninne 

ringer, og det er år siden sist. 

Herregud. Og slik det så ut her. 

Hendene gled oppgitt gjennom håret, hun hadde ennå 

ikke hatt kam i det, inne i hodet banket det ømt, halsen snurpet 

seg sår og tørr. 

Herregud. Aller først en drink. 

Kjøkkenbenken bugnet av oppvask, hun lette febrilsk etter 

et rent glass, måtte skylle et av de brukte under springen, 

fant en konjakkflaske - tom. Nå. Men gin da. Hun blandet 

halvparten gin og appelsinsaft i glasset og tømte det fort i 

seg. 

Ennå stod hun i morgenkåpen, overveide om hun skulle 

kle seg først, men begynte i steden å tappe varmt vann i 

oppvaskkummen. Fra søppelbøtten stanket det surt av rekeskallene, 

hun slo opp kjøkkenvinduet, fikk oppvasken unna, 

ryddet febrilsk rundt i stuen, plukket tomflasker, tømte aske- 


egre, slengte vekk den flekkete duken, feide det verste av 

ryene. Så fór hun over gulvet med langkosten og ristet til 

slutt opp putene i sofaen. 

På vei til badet vrengte hun av morgenkåpen, under 

dusjen tenkte hun på hva hun skulle ta på seg. Hun som nesten 

ikke eide klær, men hun kunne se fiks ut i hva som helst, 

når hun var i det rette humøret. 

Ikke et par hele nylonstrømper engang, det eneste paret 

røk i går. Og skjørtet - hun måtte gni vekk de styggeste flekkene, 

presse litt på det. Men lykkeligvis, blusen hang ren i 

skapet, lindegrønn og kjølig, det var som en frisk cocktail 

med en slik bluse. 

Foran badespeilet tok hun fatt på makeupen. Det måtte 

omhyggelige effekter til idag, for å dekke sporene etter 

natten, denne natten og alle de andre -. Underlagskrem, rouge, 

pudder, øyenskygge - men forsiktig, rynkene og de mørke 

ringene var ikke til å fremheve, aller minst i dagslys. En 

anelse svart på vippene, et strøk av den brune stiften over 

brynene, og så den rosa lebestiften, ennå hadde hun rester av 

den mørkerøde fra igår. Det lange håret var samlet bak, det 

var pent når hun bare gad gjøre det. Tro om Edit ville se at 


hun hadde bleket det? Til sist noen dråper av den gode eau 

de colognen. 

Ennå kunne det være noen minutter igjen. Hun rakk turen 

ned i butikken også, ferske rundstykker, frukt, sigaretter, 

et par tulipaner. De pyntet godt opp i stuen, ren duk og nye 

lys i messingstakene, rommet virket ikke så utlevd. 

Utmattet sank hun ned i stolen. Kjente hodet igjen, tørken 

i halsen, var som snarest på kjøkkenet en tur, blandet en 

drink til og skylte den ned med et par globoid. Hun stod ved 

kjøkkenvinduet, kjente trettheten vike for en slapp varme, 

og tente sigaretten med en hånd som skalv litt. Idet hun tok 

første draget, ringte dørklokken. 

- Edit! Så hyggelig! 

- Maja! Goddag. 

De omfavnet hverandre fort, litt sjenerte begge. Det var 

rart å se hverandre igjen, alt var så lenge siden. 

Til å begynne med gikk det godt, frasene fikk et visst 

innhold, det var nok av spørsmål og svarene flagret kvikt fra 

dem begge. 

De var kommet inn i stuen, Edit stod der og så seg om. 

- Så koselig dere har det, sa hun. - Så hjemlig og levende, 

sa hun også. 


Men hun hadde dette blikket som smøg til krokene, som 

stjal seg omkring, til vinduene som formiddagssolen skinte 

støv og regnværsstriper frem på, til de ustelte potteplantene, 

gulvet med de umiskjennelige dottene, støvlaget på 

lampeskjermer og bøker. Maja følte sine pynt oppeffekter 

gjennomskuet, kanskje kunne det hele tatt seg anstendig ut i 

lampelys. 

- Så godt du ser ut, sa Maja. - Du er akkurat den samme. 

Nei, hun smigret ikke. Edit så pen ut. Pen på den rolige 

måten hun alltid hadde vært. Med det samme korte mørke 

håret, ikke så blankt i glansen, men penere klippet, penere 

lagt enn før. Og det var ikke mye alder i det runde ansiktet, 

bare de første fine antydninger ved øynene. Men blikket 

var anderledes, det blanke havblå blikket som liksom hadde 

skint av gode drømmer. Det var blitt tomt og fraværende. 

- Jeg har det også godt, Maja, svarte hun. - På mange 

måter altfor godt tror jeg. 

- Hva mener du med det? Kan man få det for godt da? 

- Ja tror du ikke? 

De tidde litt. Edit satt med ansiktet vendt bort, Maja så 

på henne, så hele henne og den solide velstand som preget 

henne. Drakten, snittet, kvaliteten, skoene, splitter nye, 


hansker og veske i mykt dyrt skinn, små perler i ørene, diamantringen, 

armbåndsuret i gull. Alt i orden. Pen fin frue. 

Edit! Lubne lille Edit, lattermild og drømmende, sprudlende 

av rare fantasier og naive planer for fremtiden. Edit med sin 

poesi og sin ånd og en leende forakt for materiell streben. 

Her satt hun, avslipt og pent avslanket, så pen og fin frue. 

Det var underlig, komisk! 

- Men Edit da, lo hun smått, - har du fått mer enn du ville? 

Det var svært! 

Den andre strammet til, det var ingen munterhet hos 

henne. Hun lukket seg om et stivt lite smil. Det rykket smått 

ved munnen, som i tynne nerver hun ikke mestret. 

- Ikke akkurat slik, men jeg synes . . . jeg tror . . . hun 

gikk vill i ordene, flakket med øynene, - jeg synes liksom at 

jeg . . . at vi har fått svært meget i forhold til mange andre, 

nesten for meget. Og . . . at det ikke er de riktige tingene en 

får liksom . . . Hun avbrøt seg selv med en kort latter. - Huff, 

jeg snakker visst tøys. Men du, fortsatte hun og prøvde smilet 

igjen, med disse munnvikene, så underlig stive, - du er 

den samme, Maja, like pen og flott. 

Pen og flott . . . Hva mente hun? Hun kunne disse 

kvinneblikkene, de fikk med seg alt. Strømpene som var 


aknet, skoene gått skjeve, skjørtet, jo, hun hadde nok sett 

det som var å se. Blikket hennes ble hengende ved munnen, 

den var kanskje for ungdommelig denne lebestiften, den 

skimrende rosafarven klarte ikke å gjøre leppene riktig unge 

lenger. 

- Å du da, sa hun fort, smilte, smigret likevel. 

Men ordene ga henne en uro, hvisket sitt ekko i henne. 

Pen og flott . . . Jovisst, det var det hun ennå fløt på. Ordene 

rev noe opp i henne, kravlet seg ned til gamle tanker, 

vonde tanker. Alt hun engang var, alt hun engang skulle 

blitt. Kjapp i munnen, kvikk i hodet, satte merker etter seg 

der hun gikk. Frimodig, åpen, full av dristige meninger. Og 

musikken. Så iherdig hun arbeidet engang, studerte, gjorde 

fremskritt, konserten var innen rekkevidde . . . og så . . . så 

gikk det bare slik det ofte går, livet selv satte et pent og pyntelig 

punktum. 

Hun traff Willy, en brå forelskelse, slik hennes forelskelser 

gjerne var. Hun ble med barn, de giftet seg og flyttet 

sammen på Willys hybel. Det var en rar tid å tenke på, vanskelig 

var den ofte, men rik. Hun hadde ennå gnisten da, troen 

på å komme videre. Han også. De øvet sammen, hjalp 

hverandre, trøstet hverandre og trampet på hverandre, det 


hørte med, og det var godt det også. Så fikk de et barn til, 

større leilighet måtte de også skaffe seg. Den første hadde 

såvidt begynt å stabbe omkring, da hun satt med et spebarn 

ved brystet igjen. Det var visst da det raknet for henne, taket 

glapp. To små barn å stelle, en stor leilighet å holde i orden, 

og Willy som stadig måtte ta ekstrajobber for å holde det gående. 

Det ble hverken tid eller penger til hennes utdannelse. 

Og Willy var aldri der, det var ingen som oppmuntret, ingen 

som skjelte henne ut. Han hadde nok med sitt, han var trett 

og likegyldig. Og likegyldigheten var verst, ingenting kunne 

drepe så sakte og grundig som den. Nå satt hun her, hadde 

ikke engang småbarn å undskylde seg med lenger, og hun 

var stadig ingenting. Hun var pen og flott . . . 

Edit stirret fraværende på henne, gjennomhullet en fasade 

som ennå var antagelig. 

- Nå skal vi ha en kopp te i hvertfall, hun knuste sigaretten 

i askebegeret, - det er gjort på et øyeblikk. 

- Jeg kan ikke bli lenge, sa Edit, stirret gjennom det støvete 

vinduet, - jeg har noe å ordne idag, noen papirer -. 

- Javisst, det er vel litt av hvert å ordne når man en sjelden 

gang er i byen. 


Hun var glad for å slippe vekk en stund, somlet med tekoppene 

på kjøkkenet. Hva var det egentlig hun kom for? 

Visste hun noe, hva hadde hun hørt om dem? Herregud, 

hvor fjerne og skyggeaktige gamle venner ble, spøkelser 

som forvirret, som nesten skremte en stakkar. Lite, ingenting, 

var igjen av alt de hadde sammen engang, og ingen av 

dem var blitt det de drømte. Nå har vi bare nederlaget sammen, 

og det er ikke noe å vise frem. Helt riktig er det ikke 

gått for Edit heller, den tanken gjorde henne sikrere igjen. 

Hun satte kopper og tekanne på bordet, en kurv med 

rundstykker. 

- Forsyn deg nå, Edit, de er ferske. Men du er vel vant til 

finere servering! 

- Å Maja, sa hun fort, - om du visste . . . 

Maja så opp idet hun skjenket teen, forundret, smilende. 

- Hva da? 

- Nei . . . bare om du visste . . . hvor hyggelig jeg synes 

dette er. Hun rørte lenge og adspredt i koppen. 

- Ja, det var svært hyggelig å se deg igjen, Edit, synd at 

du skal bo så langt borte. 


Det var farlig sagt, det innbød til svar. Ringene kunne 

spre seg dit Edit bodde også, hun visste saktens mer enn hun 

lot som. 

- Vi har det ganske hyggelig her inne, fortsatte hun, febrilsk, 

redd for å slippe den andre til, - større forhold vet du. 

Masse hyggelige mennesker, festlige mennesker. Du kan tro 

det var litt av et slag her igår. Musikere for det meste, Willy 

spiller jo på restauranten, og du vet den atmosfæren med 

fest og mennesker og sånn, man er liksom ikke opplagt til å 

gå rett til sengs etter slikt arbeid. Så blir det ofte et nachspiel 

hos en eller annen, improvisert og lettvint vet du, men bevares 

så moro det kan bli! Ja, jeg stikker ofte ned på restauranten 

om kvelden, ungene sover jo, og det blir så tomt og tufsete 

her . . . 

Hun snakket videre, skravlet om alle sine mennesker, 

fortalte muntre episoder, plasserte sine «navn», de mer eller 

mindre berømte og beryktede, krydret og anrettet det hele 

svært fikst. 

Den andre lyttet smilende, nippet til teen, så venninnen 

blussende og glad i beretningen. 


Maja fortalte om en av vennene, en ung fiolinist, han var 

så begavet, hadde nylig konsert, glimrende kritikk, kjempesuksess. 

- Og du da, spurte Edit, - får du spilt noe selv? 

Det søkk fort i henne. Slik det alltid gjorde når noen 

plukket på det ømme arret. Men det var sjelden noen spurte 

nå, og det lille søkket gjorde ikke så vondt lenger, hun hadde 

lært å ta det. 

- Tja, litt blir det da. Ikke så meget som jeg kunne ønske, 

men så har jeg jo elevene. Man lærer av å lære bort også. 

- Men konserten da, prøvde Edit forsiktig. 

Maja tok det fint, hun lo. 

- Å blås, Edit! Konserten du! Den er nok utsatt på ubestemt 

tid. Jeg spiller faktisk ikke for æren og berømmelsen 

lenger, musikken i seg selv er nok for meg. Og når man ser 

hvor lite de igrunnen har igjen for alt slitet, disse som skaffer 

seg æren og berømmelsen, ja da misunner jeg dem ikke! 

Men du da, Edit? Skulle ikke du også bli berømt? Herregud 

du, som vi drømte! 

Edit nikket, dette sammenklemte smilet, det var ikke godt 

å se på, satt hun ikke der med ironi i munnvikene, gjennomskuet 

henne og var overbærende? 


- Men kjære deg, her sitter jeg og skravler hele tiden, nå 

er det sannelig din tur. 

Ja. Edit fortalte. Om Johan, hvor flink han var, firmaet 

hvor godt det gikk. Om barna, så store og dyktige de også, 

målbevisste, akkurat som faren. Det solide hjemmet, vennene. 

Bridgeklubb og bilturer. Unektelig ble det nokså smått 

og grått det hun hadde å fortelle, og det var liksom så fort 

gjort. Eller gjorde hun det bare fort og fremmed for å bli ferdig 

med det, som en lekse hun ramset seg gjennom? Sa hun 

noe annet enn det hun egentlig sa? Var det ikke en undertone 

et sted, en hard tone som klang fremmed, ny hos henne. 

Og ironi igjen, denne gangen var hun sikker, et lite, spisst 

strøk av ironi som kastet skygge etter det alminnelige snakket. 

Du vet, Johan er så dyktig, han klarer alt, han klarer seg 

alltid. En annen stakkar føler seg nesten til overs. Og så den 

plutselige knappe latteren. 

Det var vel mer nerver enn mystikk, selv satt hun her og 

var oppspilt, det var jo bare hverdag og småting Edith snakket 

om. Hva hadde vel hun av problemer i sitt polstrede miljø, 

beskyttet som et barn! 

Men hennes eget liv . . . herregud, et lurvete rot, alt 

fløt og ingenting stod fast. Først var det pengene som aldri 


strakk til, Willys jobber, hennes elever. Ustadige og utrygge 

innkomster. Men det var blitt bedre etterhvert, etterhvert 

som Willy også ga opp musikken og gjorde seg et levebrød 

av den. Men de lærte aldri å bruke penger, de bare brukte 

dem. Aldri ble det spart til noe ordentlig, alt ble klattet vekk, 

selskaper, drinker, restauranter, småturer hit og dit, planløst 

og tilfeldig, og aldri noe til overs. 

Likevel kunne hun ikke undskylde seg med økonomien 

lenger, strengt tatt behøvde hun ikke ta disse elevene. 

Hun likte ikke undervisningen heller, ofte var timene det 

rene mareritt, hakkende etyder i et bakruset hode, og trett og 

uopplagt som hun alltid var om dagen, kviknet først til utover 

kvelden. Noen god pedagog var hun neppe. Men hun 

fortsatte . . . fordi disse timene etterhvert ble hennes eneste 

ved pianoet, hennes siste bånd til musikken. Hun klarte 

ikke å slite det over, ut fra en uklar angst om å måtte se noe i 

øynene da, tilstå. 

Og barna. Så store at de kunne gi henne arbeidsro. Hun 

skubbet dem fra seg, ikke for å arbeide, men for å være kvitt 

dem, for å få fred . . . De fikk penger til kino, de fikk være 

ute, de fikk være hos venner. For å få fred . . . til hva? Hun 

orket ikke ha dem rundt seg, følte hun kanskje at barna gjen- 


nomskuet henne, og hun skammet seg og sendte dem vekk? 

Ungene maste, hun maste, Willy som ble ergerlig, tok frakken 

og gikk, før han egentlig behøvde. Så satt hun der alene. 

Det stod alltid en flaske i skapet - og det stod alltid et piano 

i stuen. Hun ble sittende med drinken, med sigarettene, med 

blader og bøker. Så gikk hun rastløs rundt i leiligheten, ryddet 

med seg småting som lå og fløt, fant seg et eller annet 

huslig gjøremål, vasket noen strømper, pusset et speil, strøk 

en duk, planløst, tilfeldig. Så var den kvelden også gått . . . 

eller var ved å begynne. Hun stelte seg, tok en drink til, kikket 

inn til barna, så gikk hun ned til byen. Kanskje på en 

kino, kanskje på en kafé hvor hun traff kjente. Og som oftest 

endte hun på restauranten hos Willy, med en drink igjen, 

mens hun ventet på ham. Etterpå ble de sittende sammen, 

ofte ble det mange ved bordet, og ofte fortsatte det hele etter 

stengetid. 

Venner? Fantes det en venn blant disse tilfeldige 

bekjentskapene? Restaurantmennesker, kafémusikere, halvkunstnere 

og ganske alminnelige døgenikter. Det hendte 

at en og annen berømthet forvillet seg blant dem, så hadde 

de et nytt navn å vifte med, og kjente sin egen litenhet en- 


da mer knusende, drakk seg enda fullere enn vanlig . . . en 

usedvanlig vellykket aften, litt av et slag! 

Og morgenene. De sviende brutale morgenene å våkne 

opp til. Hjernen som langsomt klarnet, og opp av det tunge 

grumset steg hukommelsen. Det gjaldt å skyve det fra seg, 

ikke huske hva man sa og gjorde, så og hørte . . . skubbe det 

vekk, tenke på noe annet, reparere på rusen fra igår . . . ta 

seg sammen, gjøre noe ordentlig! Inntil kvelden kom, med 

rastløsheten, fortvilelsen som ikke var til å være alene hjemme 

med. Hva har hun ikke gjort i mange av disse forvirrede 

nettene. Bedratt Willy, javel, men ikke mer enn han bedro 

henne. Men hvilken måte! Så tilfeldig, så likegyldig og inderlig 

kynisk. Alt var trampet ned, ingenting hadde reisning 

lenger. 

Og imens satt Edit der og snakket smått om seg og sitt, 

og var igrunnen bare kjedelig. Iblant nikket hun, distré, høflig, 

lot som hun hørte etter. Kanskje Edit forstod det, hun 

var ikke spennende, hun hadde ikke dramaer å berette. De 

ble sittende en stund til, med løst snakk om ingenting. Samtalen 

ebbet ut, pausene ble vanskelige. Edit glattet skjørtet 

med urolige hender, hun så på de runde pikehendene, de var 

de samme, lubne og ubrukte, men med denne rastløsheten 


nå. En solstrime traff hånden og ble splintret i diamantstenen. 

Men vielsesringen, hun hadde ikke den. Nå først la hun 

merke til at den ikke var der, men det betydde vel ingenting. 

Mange sluttet med ring etterhvert, sluttet med denne naive 

skikken. Men Edit . . . Hun husket ringen, den var spesiell, 

bred og tykk i rødaktig gull, en usedvanlig vakker ring. 

Hadde hun ikke tenkt å komme seg avsted snart? Hun så 

stadig på armbåndsuret, hun hadde jo denne avtalen. Endelig 

stod de ute i entreen, hadde begynt å ta farvel med hverandre, 

lovet å skrive til hverandre. 

- Du, sa Edit og kastet blikket fort i hennes, - det var noe 

jeg gjerne ville si deg . . . ville snakke med deg om . . . 

Maja snudde seg brått, det gikk en frysning i henne, den 

hastige skrekken strøk over henne, den hun alltid kjente når 

noen ville si henne sannhetsord, gi henne råd hun ikke hadde 

bedt om. Herregud, så hadde Edit merket noe, visste noe. 

- Å, nå tror jeg sannelig barna kommer fra skolen, synes 

jeg hører dem nede i gården. 

Hun var som snarest på kjøkkenet, lente seg ut av vinduet. 


- Nei, jeg tok visst feil . . . jaja, Edit, det var virkelig koselig 

å se deg igjen, nå må du ikke la det bli så lenge til neste 

gang . . . også skriver vi, hva? 

Edit nikket. 

- La oss det, Maja. Og ha det godt da . . . 

De ga hverandre en slags klem, flyktig, sjenert, trykket 

hender, smilte. Sa adjø, sa det flere ganger. Og endelig kunne 

hun lukke døren. 

Hun trakk pusten dypt. 

Det var det. Gudskjelov. Slike gamle venner trivdes best 

på avstand, de ble så anderledes etterhvert, eller de gjorde en 

selv så anderledes, vippet balansen for en. 

Hun gikk ut på kjøkkenet, blandet en sterk drink, tømte 

den i et par slurker. Like etter var barna der, bråkende og 

sultne, maste om ikke middagen var ferdig. 

- Du mamma, sa gutten, - det stod en dame og gråt nede 

i trappen. Stod og strigråt midt på blanke dagen! 

- Jaså, sa hun fraværende, - det var vel en eller annen 

som var kommet inn fra gaten, kanskje hadde hun drukket 

også. 

- Nei, det hadde hun ikke det. Men det har du. 


Hun smelte til ham over kinnet, men det var som hånden 

brant seg da den traff huden, hun tok den til munnen, bet i 

knokene, stirret på gutten. 

- Hva var det du sa, spurte hun, blek i stemmen. 

- Jeg sa at det stod en dame og gråt nede i trappen, sa 

gutten. 

Hun bet hardere i knokene, tennene skalv mot dem, hun 

kjente at dette klarte hun ikke å holde på. Så brakk hun sammen 

over kjøkkenbenken, og gjemte seg i en vond, lydløs 

gråt. 


Septemberdag 

En grønn og forløyen september klamrer seg ennå til sommeren, 

laget en morgen med tynn sol gjennom den kjølige 

tåken. Denne september spradet ennå grønn og frekk over 

holmene og skrittet langt over kløfter og myrsøkk der små 

biter av sommeren lå og døde. 

Hun står på det lille akterdekket, lytter til motorens jevne 

slag, til det glidende bruset langs båtsidene, det er som en 

samtale fra for lenge siden. Hun er glad for den varme duffelcoaten, 

den gjør henne vel både for ung og kjekk, men 

den er varm og hun er dypt i lommene på den og kjenner 

den kalde morgenen i ansiktet, hun synes det er som høsten 

puster på henne. 

Sommertrafikken er forbi, hun er eneste passasjer, her er 

bare kassene med proviant til de fastboende. Hun er lettet, 

glad for å slippe blikkene og nysgjerrigheten. Det har bare 

gjort henne godt å se øyene utover, de er et pent stykke landskap, 

ingenting mer. Og det er det hun står og er glad for. 


Men idet båten glir inn det smale lune sundet, og hun 

skimter odden med naustet, stinger det vondt gjennom henne, 

hun lukker fort øynene, som om noe kommer for brått 

til henne. Så lar hun blikket stryke de små fiskerhusene og 

sommerhyttene i knausene på begge sider av sundet, det er 

ingenting å lukke øynene for, bare til å smile et tungt smil 

til. 

Båten legger inntil, det knirker sprukkent i gammelt treverk, 

hun venter til varene er lempet i land, har ingen hast. 

På bryggen blir hun stående, hører båten bakke fra, står stille 

og ser mot odden, denne flate lyse odden, glattskurt og blek 

i fjellet, som om hun venter at noen skal hente henne. 

En pike kommer nedover veien, kommer skramlende 

med en tralle, hun er i hvitt forkle med ulljakke over. Hun 

stanser ved kassene, nikker og smiler, morgenfrisk med 

masse lyserødt på leppene, så begynner hun å lempe varene 

over i trallen. 

- Skal jeg hjelpe deg, sier den andre. 

- Takk for det, piken smiler lyserødt. De skramler med 

kassene, får alt plassert i trallen som ser farlig tunglastet ut. 

- Den klarer du vel ikke alene. 


- Nei, kanskje du tar i et tak, det er ikke langt. De begynner 

å dra oppover veien, piken vil gjerne prate. Det er greit 

om sommeren, sier hun, da er det alltid hjelp å få opp bakken, 

du vet, alle sommergjestene. 

- Det er stille her nå, sier den andre, kaster blikket fort 

mot de få husene de passerer, engster seg for ansikter bak 

gardiner. 

- Uff ja, det er så tomt og stille her etter sommeren, men 

det blir jo en vane det også. 

Butikken er blitt større og finere, med en slags utstilling 

i vinduet og mye i hyllene. De har fått kassene inn, og piken 

er travel med å rydde, det er vaskepulver og såpestykker 

som skal sirlig på rad i hyllene, grønnsaker som skal i 

nettingkassene ved vinduet, brød og bakervarer, esker med 

sjokolade, hermetikk, hun er rask og geskjeftig og vil gjerne 

snakke. 

Den andre går litt frem og tilbake, trekker inn den rare 

varme lukt av landhandel, denne lune blanding av alt, ferskt 

bakverk og grønnsåpe, tobakk og nymalt kaffe, ost og øl og 

kjøttvarer og nye tøyruller. 

- Skal De besøke noen, sier piken med ryggen til og 

stabler hermetikkbokser i hyllen. 


- Tja, kanskje det, svarer hun adspredt, har fått fyr på en 

sigarett, har den andre hånden i lommen, klamrer den om 

noe, et stykke papir, ser ut vinduet, ser mindre av odden herfra, 

såvidt mønet av naustet. Og båten kan hun ikke se. 

Piken snur seg og ser på henne, hun er kjapp i øynene og 

har en underleppe som hun skyver frem, mistroisk. 

- Jeg tenkte kanskje å finne en hyttetomt. 

- Jaså, sier piken, - jo, det er visst noen igjen ennå. De 

skal vel til Fjære da, det er han som setter ut tomter her. 

- Fjære, gjentar hun og passer på å ha øynene ut vinduet. 

Noen fluer surrer rundt i karmen, er store og langsomme 

i morgensolen. 

- Ja, Fjære setter stadig ut tomter, det er han alle går til. 

De skal vel dit De også da? 

Hun trekker av sigaretten, kniper øynene sammen. 

- Det ville ikke være så dumt det kanskje. 

Piken har fått varene på plass, børster av forkleet med 

lange røde hender, strammer beltet rundt livet og stryker det 

lyse flisete håret bakover, har god tid og ingen kunder på 

morgenen. 

- Fjære, gjentar hun ved vinduet, lager et lite spørsmålstegn 

etter navnet. 


- Mm, Martin Fjære, sier piken med hendene i håret. - 

Det er synd at han setter bort alle holmene. 

- Så? 

- Det sier alle. Det blir hytter på hver knaus til slutt, i 

hvert fall burde han vente litt og få bedre betalt, men han er 

ikke videre smart av seg. 

Hun lener seg fortrolig over disken, blir stor og rund i 

det kjappe blikket. 

- Kanskje han ikke er helt . . . helt i form når De treffer 

ham. Han drikker nokså mye, men det skal De ikke bry Dem 

om, han er grei for det. Og han har noen fine holmer igjen. 

Hun ser på piken, tenker at hun bør gå. Men piken er 

kommet i gang, står bristende av god sladder og fortsetter 

lavt: 

- Stakkars mann, han har det ikke lett skal jeg si Dem. 

Det er synd på ham. Flott kar, forstår De, og penger hadde 

han også, nå drikker han unna det meste. Ikke er det noe 

greie på fisket hans heller, alt ble ødelagt for ham den gangen. 

Piken kaster iblant kvikke skråblikk gjennom den åpne 

døren. 


- Det var denne jenta som ødela alt for ham. Om de var 

gift eller hva de var, det vet visst ingen, men de bodde da 

sammen noen år. Alle kunne fortalt ham at det måtte gå galt, 

men De vet hvordan det er. 

Hun trekker resignert på skulderen, har denne underleppen 

fremme igjen, hun er ung og vis og har sanket adskillig 

sladder ved disken. 

- Ja, han var uheldig stakkar. Det var flere som kikket 

etter ham, men så kom denne jenta fra byen, sommergjest, 

og begynte å fly etter stakkaren. Hun var visst bra å se på, 

flott og moderne og sånn, men ellers . . . hun gjør en flat avvergende 

bevegelse med hånden, - helt håpløs. Det ble bare 

spetakkel, og det var noe alle visste på forhånd, sånt går jo 

ikke. 

- Sånt? spør den andre rolig, med en lav undertone. 

- Ja? Piken ser kjapt og skrått på henne. - Sånt, gjentar 

hun bestemt, setter ordet ordentlig på plass. 

- En skrullete jente fra byen med rare ideer og tull og 

tøys, også en sånn ordentlig kar som Martin Fjære. Ikke 

holdt hun huset i stand for han, hun satt heller i en fluktstol 

og solte seg og leste, og så spaserte hun rundt omkring som 


en sommergjest, ennå snakker folk om de klærne hun gikk 

med. Nei, henne var det bare tøys med. 

- De kjente henne De da, spør den andre, uten undertonen, 

men med et smil. 

- Jeg var jo bare jentungen den gangen, men jeg har hørt 

hva alle andre sier. Det var vel ingen som kjente henne, ingen 

var bra nok for henne her. Hun hadde venner i byen, og 

de kom om sommeren, og da foregikk det litt av hvert. Verst 

ble det etter at ungen døde, de fikk en liten gutt, men han 

døde, lungebetennelse var det visst. 

Hun har snudd seg til vinduet igjen, kniper øynene sammen, 

har en ny sigarett i munnen. Disse fluene er gode å se 

på, de svirrer sine dovne sirkler og vil en aldri til livs. 

- Hun begynte å drikke, det sier folk i hvert fall, fortsetter 

piken, hun har vridd opp en klut og tørker disken. - Jeg 

vet ikke hvor mye som er i det, folk sier så mye, sier hun, 

undskyldende nå, usikker kanskje på interessen fra henne 

ved vinduet. 

- Han var nok glad til da hun reiste, men det var for sent, 

han var ferdig, ødelagt. Hadde han ikke hatt disse holmene å 

selge, er det ikke godt å forstå hva han skulle levd av. Det er 


da synd og skam å se hvordan en kjekk kar som han drikker 

og roter seg gjennom livet. 

Hun er rask med hendene og kluten over hyllene, rask i 

blikket også, følger stadig med veien og med henne ved vinduet. 

- Her, sier hun og rekker den andre en skål, - bruk dette 

til askebeger. 

- Takk. Hun knuser sigaretten halvrøkt, nikker, prøver 

det lille smilet. 

- Det er best jeg kommer meg avsted. 

- De skal ned til Fjære da? 

Hun nikker og ser på piken. Er alt på vei ut, da piken roper 

etter henne: 

- Men kan De veien da? 

Hun stanser såvidt i døren, nikker og smiler igjen, den 

rare skyggen av et smil. 

--- 

Dagen er blitt varmere, den klare septembersolen har 

trasset seg gjennom morgenkulden, hun går med solen mot 

seg, lukker øynene og leker den lille leken at det er sommer, 

midtsommer, bare en lukker øynene og kjenner solen varme 

huden. 


Her er blitt flere hytter, de er nye og påtrengende, men 

som hun nærmer seg odden synes alt uforandret. Han har 

ennå ikke solgt fra seg ensomheten. Her ligger bare det lyse 

lave huset, med uthuset og det røde naustet nedenfor. Tunet 

ligger gressvokst, så smått gulnende, det må være en stund 

siden han brukte ljåen. Hun blir våt, solen har ikke klart å 

slikke opp morgenduggen i det lange gresset. 

Han er ikke her, båten ligger heller ikke inne. Hun driver 

omkring mellom husene, vet at døren står ulåst, men kvier 

seg. Hun ser det gamle tråkket i gresset mellom hus og uthus, 

det er underlig å se det, som et ansikt i gresset. 

Hun går nedover mot bryggen, den smale stenete stien. 

Sjøen er rolig, surkler smått under bryggen, det er sjøfuglskrik 

i luften. Hun finner en tomkasse, setter den inntil 

naustveggen, der sitter hun og lener seg mot den ru mønjede 

veggen, lukker øynene mot solen, leker den lille leken om 

sommeren igjen. Om midtsommeren. 

Naustet . . . 

--- 

Det var naustet hun fikk leie den sommeren. Nei, han 

brukte ikke leie bort, ikke var naustet egnet til å bo i heller. 

Men hun var kjekk og lot seg ikke feie av, hun sto og svaiet 


i lyst sommertøy, blinket med øynene mot solen, var brun på 

armene og på ryggen, og sa men kjære, istedenfor et telt altså? 

Her er jo både tak og vegger, sa hun og var glatt og gyllen 

i en kjole som nesten ikke var noen kjole. 

Joda, hun fikk det til. Hun rigget i stand i naustet, med 

sovepose og primus og klaget ikke. 

Han holdt seg unna, gikk rundt og var værbitt og utilnærmelig, 

var ikke til å få i gang den minste prat med. Gjorde 

hun seg noen småærend opp til huset, fikk han henne avgårde 

så fort det lot seg gjøre. Spurte hun om å få være med 

ut og trekke garnet, var det plent nei. 

Lange sommerdager, dirrende av sol, hun lå på bryggen 

med noen ørsmå plagg på kroppen, han skrittet blindt over 

henne, uten et ord, når han skulle i båten. 

Så holdt hun seg unna, gjemte seg vekk, hun også. Og 

han gjorde seg påfallende flere ærend forbi naustet. 

Det var bare de to på odden, han i huset, hun i naustet, 

og det var heller ikke mange meterne mellom dem. Men de 

hadde ikke sett hverandre på mange dager, da han kom en 

kveld. Disse skrittene hans nedover stien, trygge slentrende, 

og de samme skrittene frem og tilbake på bryggen, hun hadde 

lagt vekk boken, var krøpet i soveposen. Nå satt hun rett 


opp og ned, med en brann i seg som slikket etter disse skrittene, 

stanset de, fjernet de seg, hun satt urørlig, satt naken i 

en sovepose en varm sommernatt, kaffebrun på hele kroppen, 

het i huden etter solen og med en brennende uro for en 

fiskers slentrende kveldstur på en brygge. 

Så stod han i døren og så på henne. 

Hun rørte seg ikke, gjorde ingenting for å dekke seg. 

Ansiktet kunne hun ikke se, bare den brede silhuetten i døråpningen. 

Han stod der, hun satt, han var en ubevegelig støtte i den 

dunkle firkanten av sommernatt, ennå ville han ikke gi seg. 

Sekunder, minutter? 

Så lente han seg mot dørkarmen og sa: 

- Har du ikke mer å vise frem? 

Det stod en djevel i denne naustdøren, og det var en djevel 

som svarte borte i soveposen. 

- Jo, sa den og reiste seg langsomt opp, og der stod den, 

myk og smal, svart i huden. Da hadde hun bare én tanke: 

Går du nå så dreper jeg deg. 

Han sa ikke mer, han kom sakte og uten lyd mot henne, 

og ble stående og stirre henne ned i ansiktet, mens de stod 

slik og pustet mot hverandre, sa han noe lavt: 


- Du har en føflekk der. 

Han strøk en hånd bak øret hennes, stod stille og strøk 

en føflekk i bevisstløse sekunder. 

- Du har et arr der, hvisket hun og krøp med en hånd inn 

der skjorten var åpen i brystet. 

--- 

Det nytter ikke å lukke øynene og leke sommer, vannet 

står som en stor kald munn og puster på henne. Hun skutter 

seg på kassen ved veggen, reiser seg og går frem og tilbake 

på bryggen. På bryggekanten stanser hun og møter et svimmelt 

bilde av seg selv i vannflaten. Den solsvidde langbente 

jentungen er vanskelig å lete frem, hun ser seg blek og magret, 

småfrysende i et tungt vinterplagg. 

Det er blitt år siden hun var her, siden han kjørte henne 

innover i båten, en klam grå dag på senvinteren, de tok et 

taust, fiendtlig farvel, hadde slitt og skrubbet til nervene lå 

åpne i huden på dem begge. 

Hun går her med dette papiret i lommen, et stykke papir 

med noen ord på, et spørsmål bare, men det lyder som et 

rop. Hun har ikke klart å lukke ørene for det, det er det samme 

ropet som har presset i henne selv, men som hun aldri 

har gitt lyd til. Det ville likevel ikke hjelpe. Det er løgn og 


glemsel å tro noe annet. Hun er kommet for å si ham det, for 

å minne ham om det. 

Kom en dag i sommer, la meg få snakke med deg? 

Sommeren er gått, poststempelet er blitt gammelt på 

konvolutten, det er september. Og han venter vel ikke lenger. 

Hun har villet det sånn, enda hun visste hva hun hadde å 

svare, straks brevet var lest. 

Nå griper en undring fatt i henne mens hun driver omkring 

på bryggen, hvorfor ventet hun så lenge? For å overveie, 

var det ikke det hun hadde forklart seg selv? Eller var 

det sommeren hun var redd for å møte igjen her ute, redd for 

gjenferd på holmer og i naust. Eller er det den gamle måten 

hun har plukket opp igjen, måten å leke vilt på, gjemme seg 

bort, vente -. 

Hun stanser foran døren til naustet, måler den med øynene, 

som en fiende, en felle. Hun smiler med seg selv, det lille 

tunge smilet, å herregud, smiler hun liksom. Så løfter hun 

kroken av og åpner og går inn. Hun blir stående midt på gulvet, 

lar blikket følge de glisne veggbordene, de er ru og mørke 

og lyset renner inn i sprekkene, striper av sol som støvet 

danser langsomt i, inn i dette gode tusmørket. Det lukter sjø 

og tjære, en tung salt lukt av uforanderlighet, av de samme 


ting som alltid er her. For henne er det lukten av en gammel 

sommer, og hun mister taket på det modige smilet. 

Hvorfor stå og huske bare det beste, det er glemsel, det 

er løgn. Her hendte vonde ting også. 

En gang bodde han her, i mange dager bodde han her, 

mens hun holdt til i huset. De holdt seg unna hverandre, for 

å slippe å slåss. Og kvelden hun endelig gikk ned til ham, 

hun hadde drukket for å gjøre det, og alle de stygge forslåtte 

ordene de slengte til hverandre. De berget restene den natten, 

vrakrestene, mer var det ikke. Hun husker dette også, 

men hun husker det uten å kjenne noe. Det er det andre, det 

gode, som gjør vondt å huske. 

Hun blir stående i de støvete solstrimene, hun har fanget 

en lyd og står med hodet fullt av den, lyden av en motor, 

som et lavt jevnt åndedrett hun kjenner hver tone i. Hun hører 

lyden stilne, hører båten gli inntil bryggen, det lille støtet 

mot treverket, en trosse som legges ut, den slikkende lyden 

av vannet rundt båtsiden, skritt. Skritt på bryggen utenfor, 

rolige, de samme som før. Og lyden av dem er ikke lenger 

bare i hodet, de fyller kroppen, vibrerer gjennom henne 

som en rytme, en musikk. Det er for varmt med duffelcoaten, 

men hun tør ikke ta den av, redd for å lage lyder. 


Skrittene er stanset, er det noe han har glemt, noe han 

står og tenker på, noe han har fått en anelse av? 

Han vet det, han vet at jeg er her. Alene, levd sammen 

med dette stykke sjø og holmer, vet han i kroppen når noe er 

hendt her. 

Men han venter, står han og samler seg for noe? Endelig 

glir døren til side, han fyller firkanten av sol, han stirrer 

rett på henne, spiller ingen forbløffelse, men står der med et 

flakkende uttrykk, noe som ligner forlegenhet, og noe som 

ligner . . . glede. Han nikker, stryker en hånd gjennom håret, 

som for å foreta seg noe, og hun blir stående og stirre på 

denne hånden. Herregud, den er den samme og hun hadde 

glemt den. Mørk i huden, stor og smal, så forunderlig fremmed 

fra det han bruker den til, de var aldri en fiskers hender. 

Engstelig lar hun blikket slippe den og stirrer i brystet hans, 

der huden ligger bar mellom tøyet. Hun famler nervøst i tankene, 

noe må det være å klamre seg til. 

- Takk for brevet, sier hun, men er matt i stemmen, og 

lav, altfor lav, det var ikke slik hun skulle si det, det er noe 

som lyver for henne, eller det er noe hun ikke klarer lyve. 

Han nikker, står og leter i ansiktet hennes, søker over 

hele henne, ser gjenferd i et naust. Øynene hennes skinner, 


hun er blitt varm i det bleke ansiktet, hun går et skritt mot 

ham, tenker ta ham i hånden, lage et goddag og hyggelig å 

se deg, men får ikke ordene til og stanser. Hånden hans farer 

gjennom hårluggen igjen, det tette rødbrune håret som 

alltid er for langt, alltid deler seg midt i hodet og faller i en 

stri bue til hver side. Det mørke ansiktet er ganske nær, det 

er kommet trette og vonde tegn i det. Det tar henne som en 

sorg, som svimmel medfølelse å se disse tegnene i ansiktet 

hans. Hun får en sår følelse av å se sitt eget liv speile seg i 

dette ansiktet. 

- Jeg har ventet på deg, sier han, det er mørkt i ordene. 

Hun nikker, har ikke stemme til mer, står og skjelver under 

en hånd som har funnet noe bak øret hennes. Han griper 

også hånden hennes og legger den mot brystet, og forbi det 

grove stoffet treffer hun huden, varm, glatt med et brått søkk 

i. 

--- 

De har ryddet i huset, har tatt et godt tak sammen, det 

er blitt en slags fasong på rommene igjen. Hun har vært ute 

etter rognebærkvister og marehalm også, som hun pynter 

med. 


Det så ille ut da de kom inn i det lille kjøkkenet. Det var 

rot og oppvask og mannfolkstell. Og tomflasker. Ikke prøvde 

han gjemme bort noe heller, stod der i døren og så på 

henne, ventet på hvordan hun ville ta det. Så gjorde hun det 

lille kastet med skuldrene, smilte fort, han kjente igjen bevegelsen, 

den betydde: blås i det! 

Han snudde seg, kanskje smilte han litt også, og begynte 

å rydde sammen flaskene. Hun kunne ikke stå der og se 

på bare, men ryddet benken, og etterpå var det naturlig å ta 

oppvasken, og han feiet gulvet og plukket opp rotet innover 

i stuen. Det hele gikk fort og hyggelig med små bemerkninger 

om ingenting. Det var godt å foreta seg noe, det var lettere 

å gjøre noe sammen, enn å snakke sammen. 

De sitter ved vinduet, ser sjøen og holmene, og dagen 

som snart synker ned i skumringen. 

Der ute er alt det samme, en fiskerskøyte tøffer smått 

gjennom sundet, hun har sett det før, akkurat slik, det er et 

nøyaktig utklipp av det som har vært. Den bleke solrødmen, 

kveldsbrisen som krøller seg i vannflaten, måkene etter båten. 

Og det rører ved et kaldt tomrom i henne, hun var aldri 

hjemme her, alltid en fremmed som stedet nektet ta opp i 

seg. Det er et stykke fortid som hun sitter og fryser ved. 


Kurvstolen er også den samme, med snakksomme knirk 

for minste bevegelse hun gjør. Og kaffelukten, stillheten 

med måkeskrikene og de jevne dunkene fra båten. 

Han har ikke sagt stort. Men han ser ofte på henne, hun 

merker blikket når hun har sitt andre steder. Hva ser han etter? 

Hun er blitt eldre, og kanskje anderledes. Roligere, i 

hvert fall utenpå. Men hva leter han etter? Det er ikke noe å 

finne, så er det heller ikke noe å snakke om. Han ser at hun 

sitter og er gjest, at hun skal videre. Det nytter ikke å leke 

spøkelser i et naust en forvirret solstund, det nytter ikke å 

sitte her og leke bruddstykker av ting som var. Hun er fremmed, 

slik hun alltid var. Men denne gangen skal hun ikke 

trosse seg til å bli. 

Hun synes han har en skjelv i hendene når han løfter 

koppen, det får henne til å tenke på tomflaskene, på butikksladderen. 

Ellers er han svært rolig, men det er noe vondt i 

denne roen, hun kan ikke ta det, men tenker på angst. 

Dette brevet er ikke stort å snakke om. Det er det samme 

hun selv har følt, de kunne gjøre et forsøk, men hun tror 

ikke på det. Hun er mer fremmed enn hun noen gang var her 

ute, det er bare å bøye nakken. En ny lyd treffer stillheten, 

en ny lyd som også er gammel, de korte støtene fra rutebå- 


ten, signalet. Den er på vei utover, om en halvtimes tid legger 

den inntil her. 

Hun ser på armbåndsuret, møter øynene hans når hun ser 

opp. Jo, det er angst i denne roen, hun så den nå, så halen av 

den i det lille sekundet før han fikk samlet ansiktet igjen. 

- Ikke tenk på båten, sier han. 

- Men det er jo den siste? 

Han nikker. 

- Jeg skal kjøre deg innover. Han stryker gjennom luggen 

igjen, den lange fine hånden, hun ser på den, blikket 

hennes blir hengende ved håndleddet, det er noe på innsiden 

av det. Et merke, en rød svullen stripe, som etter et sår som 

nylig er grodd. 

Hun vil si noe om det, spørre, men en tanke slår ned i 

henne, den treffer henne med et dumpt støt, gjør ondt i henne. 

Men hun skyver det fra seg, vegrer seg for det. Så sier 

hun ingenting om det. 

De snakker smått og tomt om ingenting. Slipper ikke 

hverandre innpå, som om de sitter og passer på noe begge. 

Holder fast på seg selv, redde for å miste taket, for å gå i feller. 

Hun smuger seg til å se på dette håndleddet, men han 

passer visst på det, skjuler det i skjorteermet. 


- Det er vel best å komme innover før det blir mørkt, sier 

hun. 

- Ja, det er nok best. 

Han har reist seg, driver omkring i stuen, hendene i lommene, 

stirrer på veggene. De tunge skrittene i stillheten er et 

dystert ekko av skritt for lenge siden. Hun rydder sammen 

koppene, klirrer med dem, lager hverdag, går ut på kjøkkenet 

og setter tingene fra seg, uvilkårlig slik hun alltid gjorde 

det, kaffekjelen på komfyren, koppene på benken, melkeflasken 

i spiskammeret og det harde smellet med skapdøren 

for å få den helt inntil. Han har stanset vandringen på gulvet, 

står stille som det er noe han lytter til. 

Så henter hun tøyet, bruker tid til å ta på seg, han gjør 

seg også klar. 

Den sene dagen er kjølig, luften er skarpt høstlig, sjøen 

lukter forunderlig nær og ren. En kald kveldsvind stryker 

over vannet, og spredte fugleskrik slynger seg under den 

dunkle himmelen. Så får han motoren i gang, det er bare lyden 

av den og ikke nødvendig å si noe. En tidlig måne henger 

som en blek mynt over sjøen. 


Han sitter på benken rett imot henne, hun merker dette 

lange blikket, ønsker han kunne si noe, et eller annet alminnelig. 

Det ligger tomflasker i båten også, de singler mot hverandre 

på bunnen, han gjør ingenting med dem. Båten ligger 

støtt i sjøen, dukker mykt i bølgene, reiser seg, dukker. Den 

går smått, hun synes å huske at den kunne gå fortere. Sitter 

han der og gjør turen lengre, forhaler et stykke tid? Det er 

vel hun som husker feil, eller motoren som er blitt dårligere. 

Hun fryser og prøver å fange den lille varmen fra motoren, 

men den blåser liksom vekk. Hun får fyr på en sigarett, 

kryper tett sammen på benken, stirrer i sjøen. Hun kan ikke 

annet enn huske en annen hjemreise, hun fryser med disse 

gamle tankene og rister dem av seg. 

Han sitter i tung profil, underleppen henger, han ser stivt 

mot fastlandet som kryper sakte nærmere. De sitter sammen 

i taushet og i motorens jevne myke dunk. Denne gangen 

er de ikke fiender, de er fremmede, og det er visst like 

vondt. Hun gruer, vet ikke hva som skal sies, har ingenting å 

si ham. 


Etter tomme evigheter i sjøen glir båten til land, hun er 

fremme. Blek og stivfrossen tar hun hånden hans og mumler 

ord om ingenting. Han nikker og ser på henne. 

- Takk for at du kom, sier han endelig, står med hånden 

hennes, hun synes ikke hun kan rive den fra ham, men den 

ligger stiv og død i hans, og han slipper den. 

På bryggen vinker hun smått og klossete til ham, der båten 

rygger og glir utover. Han vinker ikke tilbake, han sitter 

med ryggen til. Hun blir stående og se etter ham, hun står og 

ser hvor liten og hjelpeløs båten virker på avstand, et lite kar 

i sjøen med et menneske i. Hun har en vond sammenklemt 

følelse, hun husker angsten som glapp forbi i øynene hans, 

de lange blikkene, tiggende som et dyrs. 

Lyden av motoren hugger etter henne, som tusen rappe 

piskeslag, hun kan ikke unngå å høre at rytmen er en annen, 

ennå med hodet fullt av de jevne slitne motordunkene fra turen 

innover, og så disse sinte korte slagene, som en puls som 

slår for fort. Hun står på bryggen og stirrer, følger den lille 

tingen der ute, står frysende om én tanke: Snu, snu, kjære 

deg, nå må du snu . . . Hun venter på å se den slakke buen 

båten skal gjøre og sette kursen mot øyene, men den flykten- 


de tingen der ute tegner ingen bue i sjøen, men en rett stripe 

på den mørke hvirvlende vannflaten, rett mot havgapet. 


Fabel 

Første gangen han så kvinnen med hunden var en høstdag 

på markene. En av de korte forblåste dagene han trasket sine 

planløse turer, tom og trett i hodet, bare gikk der og drakk 

luften av høst. 

Hun gikk med lange skritt gjennom det gule høye gresset. 

Hunden fulgte tett ved siden av henne, som om den voktet 

hvert skritt hun tok. Den var stor og mørk med et tungt, 

kraftig hode. Plutselig kastet den over i sprang, bykset over 

markene, rett mot ham. Den luktet ikke på ham, men ble stående 

et par skritt borte, olm i de mørke øynene, med utspilte 

nesebor og knurre hest. 

Han hørte henne rope, men lavt, han hørte ikke hva. 

Nesten straks, men noe motvillig, snudde hunden og travet 

langsomt tilbake til henne. 

De skrådde fort over markene, en høy kvinne med en 

kraftig hund ved siden, begge forsvant bak et høydedrag. 

--- 

Ta det med ro, hadde legen sagt. Ingen bøker, intet arbeid. 

Ro og hvile. Javisst. Han hvilte seg gjennom dagene i 


dette kalde ensformige landskapet, så han var nær ved å dø 

av det. Han hadde tatt det for hardt med studiene den siste tiden, 

det hevnet seg med angst og hetetokter og annen elendighet. 

Det var ikke bare studiene. Det var Liza også. Det begynte 

da hun gikk fra ham, og han kastet seg over de forsømte 

studiene med syk energi for å komme unna det andre. 

Nå var det verste over. Men ennå hendte det han våknet 

midt i den bunnløse nattestillheten på den lille gården, med 

restene av en vond drøm i kroppen og med hodet kravlende 

av såre slitte tanker. Liza. Så godt vi hadde det, alt vi hadde 

foran oss . . . Så ville hun ikke vente lenger, hun hadde ventet 

lenge nok. Nå var hun på trygg vei inn i ekteskapet. Men 

om hun angret en dag likevel . . . ekteskap er ikke det samme 

som kjærlighet . . . og kom tilbake. Så små og ynkelige 

var tankene hans blitt, hender som klamret seg til strå. 

--- 

Han møtte dem igjen. 

Ennå var det høst, markene lå visne og våte, gresset slått 

flatt av regnet. Den rå sløraktige tåkedisen som pleide være 

i disse traktene, snodde seg i en lav tynn skystripe over det 

flate landskapet. 


Hunden sprang også denne gangen mot ham, stirret og 

knurret. 

- Boris, kalte hun. En lav rolig stemme, men navnet nådde 

ham denne gangen. Hunden vendte tilbake til henne, 

sammen kom de mot ham. Hun stanset, så på ham. Hunden 

brummet en mørk lang tone, det rykket i snuten, et glimt av 

kraftige gule tenner flerret mot ham. 

- Boris, sa hun med en hard snert i ordet. Hunden tidde. 

Stadig stirret hun ham i ansiktet. 

- Er De redd den? 

- Ja. 

Han så på henne da han svarte, for å ha et slags mot i det 

minste. 

- Den liker meg visst ikke, la han til, for å glatte over tilståelsen. 

Etter en kort stillhet sa hun med samme kjølige ro: 

- Den liker ikke meg heller. 

- Er De også redd den? spurte han fort. 

Det skjedde noe ved munnen hennes, et grin, noe som 

kunne ligne forakt, men ble til et lite smil, og i grunnen så 

det trist ut. 

- Ja. 


- Men . . . 

- Boris, kom. 

Hun hadde allerede snudd seg fra ham og begynte å gå. 

Han fulgte etter dem, kom opp på siden av henne. 

- Hvorfor har De en hund De er redd for? ville han vite, 

han kastet forte sideblikk på den lukkede profilen. 

Hun svarte ikke straks. Hun gikk langsomt med hunden 

luntende på den andre siden, blikket fulgte de lange flate 

markene utover. 

- Kan De bli kvitt alt De er redd for? sa hun. Han hadde 

ikke noe svar straks, hun ventet visst heller ikke noe. Han 

undret seg, og sideblikkene ble lengre og nysgjerrigere. 

Hun var kledd i en lang mørk frakk og gikk i lærstøvler. 

Hun hadde et eiendommelig ansikt, et av disse mørke, 

sjeldne kvinneansiktene som kler å være usminket. Et kaldt 

vakkert ansikt, eller han visste sikkert at hun hadde vært meget 

vakker, men hun gjorde ingenting med det for å minne 

om det. Hun var eldre enn ham, men det var noen lange trette 

linjer i ansiktet som gjorde det eldre enn det burde være. 

Og det var en ro i det, en ro som nesten ble uhyggelig fordi 

den fantes i en så ung kvinnes ansikt. Den la noe forstenet 

og meget kjølig over de fine trekkene. Han la merke til 


et lite skrått arr på underansiktet, like ved munnen. Hun var 

barhodet, håret var sort med blått skinn i, det slo ham at det 

kanskje var farget. Det falt langt og glatt nedover ryggen, 

litt floket av vinden. Hun hadde heller ingenting på hendene. 

I den ene hånden hvilte halsbåndet, fingrene var hvite og 

smale, neglene kortklipte, ingen ringer. Bare i ørene, en tynn 

blank gullring i hvert øre. 

Han følte sin stumhet og stirring pinlig. Men hun kan 

be meg forsvinne, tenkte han trassig. Dessuten kan hun bare 

sette hunden på meg. 

- De går ofte her? spurte han forsiktig. 

- Hver dag. 

- De bor kanskje i nærheten? 

- Ja. 

Det var ikke uvennlighet i tonefallet, men de korte svarene 

fikk ham til å kjenne seg uvel. Hun gikk som en søvngjengerske, 

ikke en eneste gang så hun ned, og aldri trådte 

hun feil på tuene eller i myrsøkkene. 

- Jeg går også ofte her. Han prøvde seg i en lettere, mer 

dagligdags tone. - Jeg bor nemlig like ved, der nede -. Han 

pekte over skulderen, men hun snudde seg ikke. 


- Jeg har en slags ferie, fortsatte han, - fra byen, fra arbeidet 

og . . . nervene. 

- Jaså, sa hun. - Ja adjø, vi må videre. 

Dermed satte hun avsted, i lange hastige skritt med hunden 

småløpende ved siden. 

Han ble stående forvirret tilbake. Med en flau følelse av 

å ha trengt seg på og blitt dyttet på plass igjen. 

Senere, på den lille gården hvor han hadde leiet seg inn 

med nervene og rekonvalesensen, ble han gående og tenke 

på henne. 

En merkelig kvinne. 

Slik kunne kvinner også være, tenkte han med den unge 

manns undring. Så fjerne og kjølige, og med dette mørket 

omkring seg, som et dragsug. Så anderledes fra hans lille Liza, 

en gyllen liten barnekvinne med et bløtt pikeansikt myldrende 

av små smilerynker . . . en liten drømmepike. Og denne 

andre. En fabelkvinne, heksen fra eventyret, gudinnen fra 

myten. 

--- 

Senere traff de hverandre ofte. 


Det var alltid på markene, aldri på samme sted, likevel 

behøvde han ikke lete etter henne. Det var som han visste 

hvor hun ville gå, det virket som ordløse avtaler. 

De første gangene var hun svært taus, henvendte seg 

mest til hunden. Det ble ham som snakket, ikke meget, de 

kunne gå lange stunder uten et ord. Plutselig kunne hun få 

hastverk og forsvinne, uten forklaring, uten undskyldning. 

Det var vanskelig å få henne til å snakke. Han kom forsiktig 

innpå det en gang. Han var alltid forsiktig, usikker 

på hvor han egentlig befant seg, når han prøvde nærme seg 

henne. 

- De snakker ikke meget? sa han. 

Da snudde hun hodet, så på ham, det glimtet en undring 

i øynene. 

- De liker kanskje ikke å snakke? Til fremmede, mener 

jeg? 

- Jeg er ikke vant til det. Det var underlig stille i stemmen. 

- Denne hunden Deres, begynte han. 

- Den er ikke min, avbrøt hun. Blikket var langt borte. 

- Så? 

- Den er hans. 


Hun gikk fortere, som om hun ville gå fra ham denne 

gangen også. Han skyndte på, holdt trassig følge. 

- Deres mann kanskje? 

Hun nikket. 

- Jeg trodde ektefolk regnet ting for våre, ikke hans eller 

mitt. 

- Ting!utbrøthunhardt.-Ektefolk!Detlødsometfnys. 

- Undskyld, sa han fort, - jeg mente ikke å fornærme 

Dem. 

- Fornærme? 

Hun gjentok ordet med samme forakt. Han følte seg latterlig, 

følte at hun kunne vri hvert ord han sa til det grinte 

med vrangen ut. 

- Eller plage Dem på noen måte da, sa han. 

- Hva mener De da? 

- Ingenting. Jeg liker å gå her sammen med Dem, snakke 

med Dem om De vil. Det er det hele. 

De ble gående i taushet. Til slutt så hun på ham, et langt 

vurderende sideblikk. For første gang ble han sikker på at de 

mørke øynene var vennlige. 

De gikk et godt stykke før noe ble sagt. Iblant sprang 

hunden unna dem, kretset om på markene med senket hode 


og snuten i bakken. Til tross for den tunge kroppen virket 

den forbausende lett når den løp. 

- Hva er det for slags hund? spurte han. 

- Boris? Hun så fort på ham, mistroisk. - Vet De ikke 

det? 

- Nei. 

- Blodhund. 

- Blodhund? Nå var han mistroisk. - Jeg trodde de bare 

eksisterte i kriminalfilmer. Har alminnelige mennesker blodhunder 

da? 

- Nei. 

Taushet. Langsomme skritt gjennom det våte tunge gresset. 

Han kjente et kaldt gys, som om en stor fugl flakset forbi 

ham. 

Så satte hun øynene i ham, smale med isglimter i. 

- Vet De hva blodhunder brukes til? 

- Menneskejakt? 

- Det også. Jakt etter blodspor. De har en høyt utviklet 

teft for blod. På jakt brukes de til å oppspore såret vilt. De 

følger blodsporene -. 

- Jaså, undret han seg, - det var interessant. 

- Interessant! hugg hun til. - Det er motbydelig! 


- Hva da? spurte han lavt, letende og redd. 

Hun snudde ansiktet bort, han oppfattet noe forpint, noe 

hun ville gjemme. 

- Alt sammen, sa hun sakte, mens hun stirret sløvt foran 

seg. - Han og hunden og hele det forbannede livet der oppe. 

Ordene kom hest og langsomt. 

- Hvorfor går De ikke fra ham? 

Hun så på ham, igjen med dette draget av undrende forakt. 

- Jeg går hver dag, svarte hun. 

- Og kommer tilbake hver dag, fortsatte han, med et brått 

mot etter at hun hadde slått denne revnen i muren. 

De gikk videre, han var engstelig for at hun plutselig ville 

si farvel og gå fra ham. Men hun fortsatte i samme tempo, 

til hans forundring var det også hun som begynte å snakke 

igjen. 

- Jeg trenger ham, sa hun sakte. - Kanskje trenger jeg hatet 

også. Noen ganger ser jeg meg selv som en narkoman, 

tigger om giften, som om jeg er hypnotisert av hatet. Det er 

på en måte bare gjennom det jeg virkelig lever. 

- Og han? Han skjøt spørsmålet som et prosjektil inn i 

den lille pausen, redd hun ikke ville fortelle mer. 


- Jeg er en nødvendighet for ham, fortsatte hun fjernt, 

nesten likegyldig. - En uunnværlig substans i den forgiftede 

atmosfæren. Symbiose, er det ikke det det heter? Symbiose, 

gjentok hun undrende, - er det ikke merkelig hvor lidenskapsløst 

alt blir når man setter et vitenskapelig navn på 

det. 

Etter en stillhet, tett av tause spørsmål, våget han det 

ene: 

- Hvorfor giftet De Dem med ham? 

Hun tidde, lot som hun ikke hadde hørt. 

- Boris, ropte hun, ropte det slik hun pleide, både med 

piskesmell og engstelig kjærtegn i navnet. Hun stanset og 

hunden satte seg og stirret tungt på henne. 

- Boris, sa hun, liksom for å si noe, for å snakke til noen. 

Men det var en underlig klang i stemmen, en hete blaffet 

gjennom ordet. Hun bøyde seg, satt og strøk det kraftige hodet 

med begge hendene, og enda en gang hvisket hun navnet. 

Hunden knurret lavt, som om den følte seg utrygg ved 

denne plutselige hengivenhet. 

- Kan De forstå det, sa hun mens hun stirret på hunden, - 

at man kan elske og hate et dyr som ham. 


Han kunne ikke svare, han stod med en urolig følelse av 

at han opplevet noe uvirkelig. Så reiste hun seg brått opp, og 

de fortsatte å gå. 

- Det bare ble slik, sa hun ut i luften, med den fjerne 

roen igjen. - Og jeg var lei omstreiferiet og lengtet kanskje 

etter fast grunn under føttene. 

- De snakker som en sigøynerske. 

- Enn om jeg var? 

Hun så fort på ham, tok blikket tilbake da hun fortsatte. 

- Jeg var ved sirkus. Det hadde De ikke trodd? Han har 

polert meg, skrapt vekk de siste rester av en frihet jeg hadde. 

Hun lo litt, nærmest overbærende. 

- Det var det han ville, forstår De, skape meg. Han skulle 

være Gud om igjen. Jeg skal temme deg og skape et rasedyr, 

sa han. 

Hun lo igjen, denne gangen var latteren sårere. 

- De ser resultatet. 

Hva hun gjorde ved sirkuset? Forskjellig, det som trengtes. 

Var pen pike i silke, var rytterske, harems-kvinne, medium. 

På slutten opptrådte hun sammen med en knivkaster. 

- En slik som kastet knivene mot Dem? 


- Nettopp. 

- Var De ikke redd? 

- Bestandig. Det var det han ble så fengslet av - han. 

Han satt der hver kveld, tett ved manesjen, bare for å se 

knivkasternummeret. 

Hun slo halsbåndet mot lærstøvelen, et tørt rapp for 

hvert skritt. 

- Forresten lyver jeg, fortsatte hun i samme likegyldige 

tone, - jeg kjente ham fra før. Han forfulgte meg da jeg rømte 

med sirkuset. Og siden har vi forfulgt hverandre. 

- Men hvorfor? Hvorfor? Stemmen hans skar i fistel. 

- Hvorfor? Hun gjentok ordet med en skuldertrekning, 

det rykket i det lille blåaktige arret ved munnen. Så strøk 

hun en hånd over pannen og glattet håret med en adspredt 

bevegelse. Plutselig vendte hun ansiktet mot ham og satte et 

par smale skinnende øyne i ham. 

- Dette må De aldri fortelle noen. De må aldri fortelle 

noen at De har snakket med meg. 

Hun sa det på en egen drevende måte og med dette brennende 

blikket i ham, det ga ham en underlig uvirkelig følelse, 

som om han ble hypnotisert. 

--- 


Det var underlige dager. 

Han glemte nervene, han merket ikke lenger den ødslige 

ensformigheten i tilværelsen på gården eller den knugende 

uforanderligheten i det lange, flate landskapet. 

Han ble gående omkring i en feberaktig trance, bare med 

denne fremmede kvinnen i tankene, oppslukt av henne og 

det uhyggelige livet hun levde. Når han kom fra disse møtene, 

vandret han fortumlet omkring, som i svimmel rus. 

Var det sant det hun fortalte? Han fant ingen grunn til 

å tvile på det. Hennes uttrykksløse fortvilelse, den tause 

desperasjon, grep ham dypere enn alle kvinnetårer. 

Han følte en sviende hjelpeløshet når han var sammen 

med henne, han ønsket seg mange år eldre, at han var en 

klok og moden mann som visste å ta denne kvinnen. Men 

ville det hjulpet? Han ante vagt at nettopp fordi han var så 

ung, så ufarlig, hadde hun sluppet ham innpå seg. 

Når det led utpå ettermiddagen, vandret han rastløs fra 

det ene til det andre, ventet utålmodig på skumringen. Hun 

våget ikke dagslyset lenger. 

Hunden var alltid med, den hadde vendt seg til ham og 

gjenkjente ham på lang avstand. Selv om den ikke viste ham 

noen hengivenhet, knurret den aldri mot ham lenger. Han 


var luft for den, en utmerket ordning syntes han selv. Videre 

fortrolig kunne han aldri bli med dette svære blodtørstige 

dyret. 

Han oppdaget sjelden noe til hennes påståtte redsel for 

hunden. Tvert imot trodde han å øyne et skjult men meget 

varmt forhold mellom de to. Hunden adlød hennes minste 

ordre, og øynene hennes kunne følge dyrets bølgende sprang 

over markene med et uttrykk han aldri så hos henne ellers, 

det var kjærlig, nesten sårt. 

Da han en gang spurte hvor de bodde, gjorde hun et fort 

kast med hodet, antydet retningen, og sa kort: - Den store 

gården. 

Han hadde en uklar erindring fra de første dagene han 

gikk omkring her, før han traff henne, det var mens han ennå 

gikk sine nedbrutte sløve turer. Han hadde gått langt en av 

dagene, og et sted skimtet han noe som kunne være en meget 

stor gård, bare skimtet et utydelig omriss gjennom tåken 

som lå tett den dagen. 

Hun fortalte at han hadde arvet det hele, gården, jorden, 

pengene. Eneste sønn, sa hun. 

Ofte ble han liggende våken om nettene, kavet med forvirrede 

tanker. Han lette etter stikkord som kunne forkla- 


e, prøvde lage små nøkkelspørsmål for å få henne til å røpe 

seg. Og stadig ble tankene splintret av plutselige bilder, av 

drømmer han lå våken med. Holde henne inntil seg, la hendene 

gli gjennom det lange svarte håret, kjenne den kalde 

ensomme munnen under fingertuppene, stryke leppene over 

det lille arret, dette mørke hemmelige arret ved munnen, 

noen ganger skalv det og var det mest uttrykksfulle hun hadde. 

Mens han lå slik, kunne det falle ham inn at hun slett 

ikke eksisterte, hun var en fabelkvinne i en syk manns fantasi. 

Nervene, angsten og ensomheten, hadde diktet henne 

opp. 

Men hun var virkelig nok. 

Neste dag kom hun som vanlig i skumringen, alltid i den 

lange mørke frakken, i lærstøvler og barhodet. Og det bleke 

usminkede ansiktet, kaldt, lukket. Om hun var glad for å 

møte ham? Hun avviste ham ikke. 

Mens han gikk henne i møte en ettermiddag som de andre, 

fikk han en brå fornemmelse av å ha sett henne før han 

noensinne traff henne på markene. Han slo det straks fra 

seg. Jeg begynner å bli litt gal, det er det hele, tenkte han. 

Men følelsen slapp ikke taket i ham. 


Han prøvde stadig, men alltid forsiktig, å få henne til å 

fortelle mer, helst om mannen. Hun gjorde det nødig, helst 

foretrakk hun å gå i taushet. Når hun snakket, var det mest 

om ting som ikke angikk hennes private tilværelse. Han 

oppdaget tidlig at hun hadde lest meget, og hennes betraktninger 

var ofte slående og originale. 

Han spurte om det var så at mannen drev gårdsbruket? 

Til det ristet hun på hodet. Han hørte de lette, langsomme 

skrittene ved siden av seg, gresset som slikket vått etter 

støvlene hennes. Endelig sa hun: 

- De skulle ikke spørre så meget. De vil aldri forstå dette 

likevel. 

Det ble igjen en taushet. Han spurte ikke, han ventet. Etterhvert 

hadde han lært noe om tausheten hennes, den var av 

flere slag. Ofte var den avvisende, endelig, men den kunne 

også være tid hun trengte, hun sa aldri noe uoverlagt. Denne 

gangen visste han at hun tidde mer i tankefullhet, enn i taushet. 

- Han er ikke et alminnelig menneske, fortsatte hun rolig. 

- De får ikke plass til ham i et vanlig regnestykke. 

- Hvem er han? Han prøvde å snakke i hennes uforstyrrelige 

tone, men stemmen var andpusten. 


- Sannsynligvis kjenner De ham, svarte hun, ansiktet 

hennes var skjult i kveldsmørket. - Han skriver, han har oppnådd 

meget. Men privatlivet er lukket område, ingen slipper 

inn. De har aldri sett et bilde av ham, aldri lest en biografisk 

linje. Han er aldri utenfor eiendommene, de er store 

nok. Kanskje er han også stor nok. Og jeg tror han er redd. 

Det demret noe for ham, denne tussmørke fuktige kvelden 

på markene. Hadde han ikke hørt om denne mannen, 

lest noe . . . nei, han kunne ikke gripe det, stolte ikke lenger 

på hukommelse eller intuisjon. For alt han visste kunne det 

eksistere flere som innrettet seg slik, som barrikaderte seg 

med ensomhet. 

- Er De noen gang andre steder? 

- Nei. 

- Nekter han Dem det? 

Hun svarte ikke, men han ga seg ikke, gjentok spørsmålet. 

- Jeg har ingenting å gjøre andre steder. 

- Men savner De ikke mennesker? 

- Jeg trodde ikke det. 

- Men? 


- De hører selv slik jeg snakker. Og det er ikke Dem som 

har narret meg, jeg ville det selv. Jeg var nysgjerrig på hvordan 

det tok seg ut i ord. 

- Og hvordan låt det? 

- Usant, det er ikke slik. Jeg har ikke løyet, men ordene 

har. Det gjør de nesten alltid. Bare han får dem til å snakke 

sant, det er som om han har inngått en hemmelig og grusom 

avtale med dem. 

Heller ikke mens hun fortalte alt dette, myknet hun. Hun 

var i kjølig og uforstyrrelig balanse, en marmorkvinne. 

Det hendte hun kalte hunden til seg og satte den i bånd, 

når de gikk hjemover. Hun hadde halsbåndet i frakkelommen 

den dagen det hendte. Idet hun tok etter halsbåndet, 

fulgte noe annet halvveis ut av lommen. Det søkk i ham, han 

måtte late som om han ikke hadde sett det. Hun kalte på Boris, 

festet halsbåndet på hunden og gikk fra ham. 

Han kunne ikke glemme det. Det ble en urolig natt. 

Gjenstanden han hadde sett stikke ut av lommen var det 

sorte riflete skjeftet på en pistol. 

--- 

Så kom dagen som skulle bli den siste. 


Det var skjedd en forandring med henne, han så det 

straks. Utrolig nok så hun glad ut denne dagen. Det var også 

skjedd en liten men effektfull forandring i klesdrakten. Den 

mørke frakken hadde hun naturligvis, men den var åpen i 

halsen, og kragen på en hvit bluse var brettet ut. Hun hadde 

heller ikke de strenge tynne gullringene i ørene, de virket 

så katolske, men lyse skimrende perler. Det virket meget sobert, 

og liksom lystigere. Hun hadde også bundet håret sammen 

i nakken, det bleke ansiktet trådte frem i rene, rette linjer, 

igjen fikk han den underlige fornemmelsen av å ha sett 

henne før. Ansiktet var så stille denne gangen, det kalde forpinte 

uttrykket var løsnet. 

- De ser glad ut idag, utbrøt han overrasket. 

- Ja, hun smilte litt, - det er jeg også. Og idag skal vi 

ikke snakke, idag skal vi bare gå, og De kan holde meg i 

hånden. 

Varm forundring blusset gjennom ham. Han hadde aldri 

berørt henne, det var plutselig så meget, at hun med denne 

gode roen la hånden sin i hans. Han ville hatt vanskelig for å 

si noe, det ble så meget bare å gå slik. 

Hun gikk med skyggen av et smil flakkende over ansiktet, 

som om hun hadde noe godt å tenke på. Han tenkte fort- 


umlet gjennom alt han burde foreta seg, alt han burde si henne. 

Han var besatt av henne, men våget ikke annet enn gå 

her og leie henne, som en lydig skjødehund. 

Kveldshimmelen hang tung og lav over markene, det 

trakk opp til regn og vinden stod kald mot dem. Hun måtte 

fryse der hun gikk med åpen krave og naken hals, han tenkte 

at han skulle gi henne skjerfet sitt. Men ikke det engang fikk 

han sagt. 

Da de første store regndråpene falt, ville han si noe, men 

hun ga ham et lett trykk på armen, et tegn til at han skulle 

la være. Regnet falt tettere, det suste og sang i gresset, hun 

gikk og nøt det, løftet ansiktet og lot seg skylle av regnet. 

Det mørke håret ble liggende som en glatt hette om hodet og 

i en lang våt hale nedover ryggen. De var gjennomvåte begge. 

- Nei, sa han, - De kan bli syk av dette. 

Han stanset. Hun også, og vendte det våte ansiktet mot 

ham, stod stille og så på ham. 

Hun var en annen denne dagen, mykere, snillere, det var 

det som ga ham motet. Han trakk henne inntil seg, det våte 

hodet var kaldt mot ansiktet hans, hun stod stille, ventet. 

Han kysset henne fortvilet, ubehersket, mens hun stod stiv 


og urørlig og bare tok imot. Han ville si noe, og det var som 

hun visste det før han fikk begynt, hun la en fort, kjølig hånd 

over munnen hans og ristet på hodet. 

- De har rett, sa hun, en skygge av et smil spøkte i ansiktet, 

- vi kan bli syke begge to. 

Hun rev seg løs, ropte på hunden. Han grep etter henne 

igjen, men hun vred seg unna. Og plutselig stod hunden der 

og knurret mot ham. Hun snudde seg og begynte å gå, det så 

ut som hun sprang da hun ble borte for ham. 

--- 

Neste dag kom hun ikke. 

Og ikke dagen etter, og ikke dagen etter den igjen. Men 

noe annet var kommet til ham, det slo brått ned i ham da han 

stod tilbake i regnet og så henne løpe over markene. Han 

hadde sett henne før, i en virkelighet virkeligere enn denne 

nære forblåste og regntunge kvelden. Han hadde lest om 

henne, et stykke blod og hud og nerver, opplevd, gjenskapt. 

Og det var bare en som kunne ha skrevet det. 

Han husket ikke boken, men erindringen om henne slo 

klar og lysende ned i ham, som om den heftige berøringen 

med henne hadde avdekket den. Han rotet febrilsk i hukommelsen 

for å finne beretningen frem, men bildet ordene had- 


de skapt av henne flyktet forvillet inn i hans egne opplevelser 

med henne. 

Han streifet urolig omkring på markene, regnet kom stadig 

i disse dagene, korte kraftige skurer i et ellers mildt småregn. 

Dryppende våt kom han hjem hver kveld, nedslått, 

men med et håp for neste dag, et håp som ble mindre for 

hver kveld. 

Hva var hendt? 

Hadde den eiendommelige tyrannen hun levde sammen 

med oppdaget møtene og sperret henne inne? Sperret 

inne . . . han kunne ha gjort det som verre var. Og pistolen 

. . . Han lå søvnløs og opprevet om nettene, tankene kretset 

i samme forvridde floker. Han måtte få vite hva som var 

skjedd, hva som var hendt henne. 

Den fjerde dagen var beslutningen tatt. Den hadde tatt 

form og vokst i ham disse ensomme kveldene på markene 

og i de søvnløse nettene. 

Han trengte ikke spørre om vei. Retningen visste han, 

stedet hadde han så godt som sett selv. Her var dessuten 

ikke andre storgårder, det var ikke mulig å ta feil. 

Han gikk tidlig på formiddagen, nå kunne han ikke vente 

lenger, han orket ikke en ny skuffelse på markene om kvel- 


den. Det var et godt stykke å gå, men han var blitt vant med 

å gå i denne tiden. Han passerte de mindre gårdsbrukene, la 

marker og eng bak seg, gikk på den gamle kjøreveien som lå 

leiret og tung etter regnet. Gikk? Han løp, sprang lange stykker 

av gangen, måtte saktne og samle pust, og småsprang videre, 

syntes han ingen tid hadde å miste, han hadde allerede 

ventet for lenge. Det regnet stadig, men et bløtt småregn 

som var svalt å haste gjennom. 

Konturene av gården trådte uklart frem i det grå været, 

lange lave bygninger, en allé av kortvokste, forblåste trær 

førte opp til hovedbygningen. Det virket stort og vakkert på 

avbalansert måte. Han hadde tenkt seg det strengere, mer 

fiendtlig i uttrykket. Fra uthusene hørte han kakling av høns, 

det var en beroligende lyd. En stor grå katt luntet over den 

gruslagte gårdsplassen og kom seg i ly for regnet. 

Hoveddøren var ikke låst, den stod og slo litt i vinden, 

innefra hørte han tydelig lyden av en radio, en monoton opplesning, 

antagelig nyheter. Han fant dørhammeren, en tung 

affære i messing, som han betraktet nervøst mens han ventet. 

Radioen ble taus, skritt nærmet seg. 

En mann stod i døren. Han stirret inn i et taust, mørkt 

ansikt. Han var spinkel og lut i kroppen, men høy. Han had- 


de tynt sort hår og lyse, brune øyne. Det stod en merkelig 

styrke av blikket, det var stivt og ubevegelig. Munnen var 

smal og sammenbitt, de tynne stramme leppene virket underlig 

brutale. 

- Unnskyld at jeg kommer, utbrøt han andpusten, - hvor 

er hun, hun bor her, gjør hun ikke? 

- Hvem snakker De om? spurte mannen rolig. Han hadde 

en forbausende lys stemme, den kledde ham ikke. 

- Hvem? Navnet vet jeg ikke, men jeg kjenner henne. En 

ung mørk kvinne, hun hadde alltid hunden med seg, og hun 

hadde et arr her . . . Han pekte fort med en hånd som skalv 

mot haken. 

- Og hvem er De? spurte mannen kort. Han lente seg til 

dørkarmen, gjorde ikke tegn til å slippe ham inn. Han presenterte 

seg, snublende og brydd. 

- Jeg har aldri hørt om Dem. 

Han hang avslappet i døråpningen, den hengslete kroppen 

var smal og velformet, men ynkelig spinkel. 

- Men hun kjenner meg! Hvor er hun? 

Mannen målte ham likegyldig med det dyreaktige, urørlige 

blikket. 

- Hun er her, og De treffer henne ikke. 


- Men hør, jeg må treffe henne! Det er viktig, hører De. 

Han tok et skritt frem, mannen i døren rørte seg ikke. 

- Hun tar ikke imot noen, sa han langsomt. - Min søster 

er ikke frisk. Nervene . . . Han gjorde en lett bevegelse mot 

hodet med en lang hvit hånd. - Nervene går litt i stykker for 

henne iblant. 

- Deres søster? 

Den andre nikket. Han ble ikke klar over om mannen så 

ham i øynene eller stirret på noe i ansiktet hans. Det gjorde 

ham enda mer forvirret. 

- Men mannen? Mannen hennes, hvor er han? 

- Hun har aldri hatt noen. 

Han kjente seg svimmel, syntes at en av de gamle vonde 

hetetoktene nærmet seg. 

- Jeg forstår ikke, sa han matt. 

- Ikke det, sa den andre kort. - Så bør De heller gå. En 

regnværstur vil gjøre Dem godt, De ser ikke frisk ut. 

- Takk, det hjelper snart. Men la meg få se henne, bare et 

øyeblikk, jeg skal ikke plage henne. 

- Dessverre. Den lyse stemmen formet ordet som et lett 

piskesmell. - Det lar seg ikke gjøre, hun er meget nedfor. 

Det gikk sterkt innpå henne at hunden døde. 


- Er den død? 

- Det visste De ikke? Hun skjøt den for et par dager siden. 

Nærmest et uhell, hun tar seg meget nær av det. 

- Skjøt hun Boris? 

- Boris? Han smilte et smalt blekt smil. - Hvor har De 

det fra? Hunden het Robin, vi har aldri hatt noen annen. 

- Jaså, men . . . det var merkelig . . . jeg trodde . . . Han 

stotret med ordene, forvirret og elendig. Han kjente plutselig 

trettheten etter den lange turen, hodet var som et svimmelt 

tomrom. Han stod og stirret dumt på den andre, det slo ham 

at mannen hadde et glassøye, det var lysere i brunfarven enn 

det andre. 

- De bør komme Dem avsted, det regner ikke så meget 

nå. 

Det banket et sted i huset, et par korte slag, og en stemme 

ropte, det var henne. 

Det gled en hastig bevegelse over det smale ansiktet, 

men han rørte seg ikke. 

- Det er min søster, han sa det med samme lyse, kjølige 

stemme, - hun roper på meg, jeg må se til henne. 

- Får jeg se henne, bare et . . . 


- Nei, jeg vet hva som er best for henne. Jeg beklager, 

men det er best De går. 

Mannen nikket såvidt og lukket døren. 

Den ble ikke låst på innsiden, og han ble stående og stirre 

på døren. Han hadde aldri stått foran en mer låst dør. 

Det suste en vond dans i hodet, han lukket øynene, prøvde 

samle seg. Det ene ordet, det ene ordet hun hadde ropt. 

Det var ikke mulig at han hadde tatt feil. Han kjente det 

igjen, kjente tonen i det, kjente snerten og angsten igjen i 

det. 

Hun hadde ropt Boris. 


Søndag ettermiddag 

Søndag ettermiddag. 

Kaffe. 

Utenfor står sommerdagen og glipper, gul i lyset, varm 

og stille. Verandadøren er åpen, gardinene henger livløse. 

Nå og da en fuglestemme, spredt og liten, som om den er 

der bare for å sette sin tynne lille strek under stillheten. Fra 

hovedveien en lang fjern brummen, den stiger og synker og 

er der bestandig. 

Avisene. Slik de ser ut søndag ettermiddag, krøllete, og 

midtsidene løsnet. Askebegeret fullt, fyrstikker, aske og sigarettstumper, 

flest av dem med det røde bittet på. 

- Mer kaffe? 

Han svarer ikke, bak avisen. 

- Mer kaffe? 

Han senker avisen. 

- Sa du noe? 

- Mer kaffe sa jeg. 

- Neitakk. 


Hun setter kannen fra seg med et dunk, et tydelig dunk. 

Så tenner hun en sigarett igjen, røker et par korte drag, kjenner 

hvor tørt og vondt det smaker og knuser sigaretten i 

askebegeret. 

- Jeg har visst røkt altfor mye idag. 

Rasling i avisen. 

- Hm? Ja, du røker nok altfor mye. 

Hun svarer ikke, ser ut av vinduet, uten å se. Slår etter 

en flue som svirrer dovent over bordet, treffer ikke, lar den 

være. Så betrakter hun hendene sine, små velstelte kontorhender, 

hver negl et omhyggelig resultat av forsiktighet, filing 

og ny blank lakk. Hun gir seg til å prøve hver enkelt av 

dem mot tommelfingeren, som for å prøve styrken i dem, 

det lager en tørr liten klaprelyd. Hun sitter adspredt og knepper 

denne tørre rytmen med neglene. 

Han slenger avisen fra seg. 

- Men hold opp med det der da! 

Hun ser på ham, med en rynke mellom øynene. 

- Dårlige nerver, hva? 

Han svarer med et kort fnys, strekker seg i stolen. Hun 

ser ut av vinduet igjen. Øynene glir tomme rundt i stuen 

mens hun sier: 


- Kan vi ikke finne på noe da. 

Han har lagt hendene under nakken, stirrer i taket. 

- Hva da. 

- Æsj, hvasomhelst. Bare sitte her da. Søndag og fint vær 

og allting. 

- Mm. 

- Men så finn på noe da vel. 

- Hva da? 

- Hva da, hva da! For en fantasi! 

- Finn på noe du som har den da. 

- Javel. 

En fort pause, så sier hun lett, tilfeldig: 

- Vi kunne jo kjøre en tur. 

Han stønner. 

- Spar meg er du snill. 

- Sånn er det! Jeg skulle finne på noe, ikke sant? 

- Finn på noe annet. 

- Det er ikke noe annet. Det er for tidlig å gå på kino og 

for varmt også. Ikke kan vi be noen, for jeg har ikke noe å 

by på. Og ikke har vi noen å gå til, som vi ikke nettopp har 

vært hos. Forresten er de ute og biler alle sammen. Altså 

kjører vi også en tur. 


- Det er det verste du kan be meg om, det vet du. Jeg 

kjører hele uken, hundrevis av mil på denne fordømte asfalten. 

- Det gjør ikke jeg. 

- Nei, du er heldig. Så ta bilen og kjør alene. 

- Alene! 

Hun slenger ordet vekk. 

Han tar avisen igjen, men bare blar i den nå. 

- Vi kunne kanskje gå en tur, sier han mellom sidene. 

- Gå? Nei, det har jeg ikke lyst til. 

- Hvorfor ikke? 

- Jeg hadde tenkt å ta de nye skoene. 

- Og de er ikke til å gå i. 

- Nei ikke sånn. De nye skoene og den nye drakten, gjøre 

meg litt fin og sånn og være sammen med deg. Ha det 

hyggelig, ta en kopp kaffe et sted kanskje. 

Hun furter så smått mellom ordene, er litt søt og forsakt. 

- Vi har jo nettopp drukket kaffe. 

- Ikke vær sånn da, så vrien. Vi har bare lørdag og søndag 

sammen, kan vi ikke ha det litt hyggelig da. 

Han strekker seg igjen. 

- Jeg har det hyggelig her jeg. Hjemme. 


- Ja du så. Stuegrisen. 

Hun er ikke helt heldig med tonefallet. 

- Stuegrisen min, legger hun til, nesten ømt, smiler litt 

også. 

- Ja, sier han, sier han til taket. 

- Jaja, sier han litt etterpå, - så får vi ta den turen da. 

Han har motoren i gang, sitter i bilen og venter da hun 

kommer trippende over grusen. Ny drakt og nye sko. Ny 

makeup i ansiktet. Parfymen fyller bilen straks hun setter 

seg inn, den er mørk og tung, parfyme for en fest, ikke for 

en biltur, men hun har vel sine tanker med den. 

- Det tok tid, sier han. 

- Ble jeg ikke fin da? Han ser forbi henne, over skulderen 

og rygger ut. 

- Joda, sier han. 

På hovedveien smeller bilene forbi i begge retninger, to 

lange rette ormer, knurrende, laget i blanke fargete ledd. Det 

går en stund før et ledd blir så langt at de kan smette inn i 

ormen. Han gir gass, får farten opp, hun følger den spede viseren 

der den glir forbi tallene og blir stående og liksom riste 

på hodet mellom sytti og åtti. 


Hun fanger et glimt av ansiktet sitt i frontspeilet, litt for 

mørk i pudderet, for mye svart på øyevippene også. Men ansiktet 

er ennå ungt. Nokså ungt i hvert fall. Små rene trekk, 

et ansikt som vil holde seg lenge, et som livet liksom ikke 

synes på. Det er slett ikke nødvendig å pudre det slik. 

Han sitter bak rattet, rolig, har øynene på veien foran. 

Asfalten. Den han er så lei av. Den skrukkete endeløse 

elefanthuden som kryper landet gjennom. Og for ham er 

bare asfalten, bredden av den, hullene i den, bilene på den. 

Bare den mørkegrå uttrykksløse huden, en bred remse av ingenting. 

Det er sommer rundt dem. Men de glefser forbi, i samme 

fart som alle de andre. Hun ser det blomstrer i havene, ser 

gamle frukttrær stå tunge med lyse blomstermasser, ser dører 

og vinduer stå åpne, noen steder sitter mennesker mellom 

trærne der inne og ser trafikken som raser forbi. Det er grønt 

i trærne og grønt i bakkene, blankt kraftig forsommergrønt. 

Og etterpå er det langsomme dyr som gresser i lubne dalsøkk, 

rolige brune kropper i et bølget hav av grønt, grønt. 

- Så pent det er, sier hun. 

- Ja. 


- Så deilig at det er sommer, sier hun, - snart har vi ferie 

også. 

- Mm. 

Nei noen ordentlig ferie ble det jo ikke. De hadde ikke 

råd til det i år, hadde nok med innskuddet for den nye leiligheten. 

Men de hadde bilen, kunne reise avsted hver dag. 

Kunne være sammen hver dag. 

Det var godt å tenke på. Hun som var alene hele uken. 

Den forte frokosten alene, bussen, kontoret. Og etterpå små 

innkjøp og middagen alene. Speileggene, hermetikken. Eller 

kafeteriaene, den dårlige maten, selvbetjeningen. Nakne 

brett, papirservietter, stålbestikk, skramlingen fra disken. 

Respatex og plast og stålrør. Og så ettermiddagene. Pusling 

i en leilighet som ingen brukte, som ingen rotet til. Radioen 

som surret og pratet og som hun aldri hørte på, men som 

var et slags vesen, et selskap. Ukeblader, sigaretter. Og telefonen. 

Venninnene. En kopp te, smørbrød og litt sladder. 

Og så de ensomme kinoturene, verst var det å komme hjem 

til den tomme leiligheten etterpå. Den var så uhyggelig da, 

fiendtlig. Enda hun tente alle lampene og satte på radioen 

med en gang. 

Bare han kunne slippe å reise så mye. 


Men det var ikke til å snakke om. Han fikk aldri så godt 

betalt for noe annet, uten reisene. Bilen hadde han også nå, 

det var en av fordelene ved å reise. Noe annet var ikke til å 

tenke på. Ikke ville de klare avdragene på lånet heller. 

- Hvor skal vi kjøre hen da, sier han. 

- Hvorsomhelst. Et sted vi kan få litt å spise kanskje, 

bare et smørbrød eller noe. Er det ikke et nytt hotell her et 

sted. 

- Spar meg for hoteller. 

- Nå, sier hun kort og furter litt, tenker på den nye drakten 

og skoene. Det er så altfor meget for en landsens kafé. 

- Det er en ny kafeteria i nærheten, sier han. 

- Spar meg for kafeteriaer, gjentar hun i hans tonefall. 

De kan ikke annet enn le litt. 

Hun blir plutselig varm av det, glad. Det er så lenge siden 

de lo av noe. 

- Blås i det, vi tar kafeteriaen, smiler hun og klemmer 

fort rundt armen hans. 

Det er ennå en lang remse elefanthud å svelge før kafeteriaen. 

Og den lave bilen spiser seg fremover med frisk appetitt, 

glatt og jevn i duren. Det er varmt, han har rullet ned 

det ene vinduet, men luften står likevel stille i bilen, står tett 


og tørr. Hun ruller ned vinduet på sin side også, bare litt, og 

det blir en smal spalte av frisk blåst. Det går utover frisyren, 

men det får være. Motoren knurrer lavt, enstonig, landskapet 

sklir forbi, er grønt, er sommer, har hastverk forbi. Så saktner 

han farten, peker. 

- Der er det. 

Bilene står tett utenfor, og inne sitter folk i begge etasjer 

og drikker kaffe og spiser kaker og smørbrød. Stedet er 

nytt og spraglete. Hun kan det straks hun kommer inn, som 

om hun har vært der ofte. Stålrør og plast, glatte mønstrete 

bordplater uten duk, disken med selvbetjeningen, jukeboksen, 

farvene som roper iltert til hverandre. En papegøye av 

et rom, en moderne og effektiv papegøye. 

Drakten og skoene er visst bra nok, folk snur seg. Hun 

finner et ledig bord ved vinduet, mens han er ved disken. Utsikten 

er parkeringsplassen og veien der trafikken tordner 

videre. Et par med en liten gutt sitter ved neste bord, hun hører 

gutten: 

- Kan vi ikke sitte ute da? 

- Det blir for kaldt, sier moren. 

- Det er så varmt så, sier gutten, - kan vi ikke sitte ute 

da. 


Han kommer med kaffe og smørbrød, pølseskivene krøller 

seg, tørre og uten håp etter en lang søndag i disken. 

- Bra sted dette, sier han og lar blikket slentre rommet 

rundt. 

- Jada. 

Hun ordner med kaffekopper og asjetter, prøver å gjøre 

det litt hyggelig på den glatte bordplaten. 

- Det går visst bra også, mye folk her. 

- Mm. Hun går løs på pølsesmørbrødet. Det skramler 

vondt og metallisk fra disken, fra skuffene med bestikket. 

- Kan jeg ikke få en is da, sier gutten. 

- Du fikk jo nettopp en, sier faren. 

- Kan jeg ikke få en til da. 

- Ikke mas sånn, sier moren oppgitt, hun er rød i ansiktet 

og solbrent på skuldrene. 

De spiser uten å si noe. Hun skjenker mer kaffe og han 

ser på henne mens hun gjør det. Og hver gang hun gjør denne 

hverdagslige bevegelsen husker hun noe han sa en gang. 

En av disse småtingene som henger seg fast i hodet et sted 

og alltid er der, enda så dumme de kan være. Det var så pent 

og kvinnelig å se på når hun skjenkte, sa han. Men det er 

lenge siden. 


Noen har satt i gang jukeboksen, en slager de ikke kjenner 

skyller i en skur av støy gjennom rommet. Den klarer 

nesten å overdøve det stadige skramlet fra disken og bruddstykkene 

av fremmede stemmer omkring dem. 

Hun ser på ham, vil smile til ham, men finner ikke blikket 

hans. 

Så sliten han ser ut. Han sitter med alt det gule lyset fra 

vinduene i ansiktet, ingen skygge som gjemmer noe, bare 

lys og bare tretthet. Han begynner å se gammel ut, stikker 

det vondt i henne. Men vi er da unge. Med angst kaster hun 

blikket rundt i ansiktet hans, leter nølende etter det hun ikke 

vil finne, men som er der likevel. Trette furer ved munnvikene, 

tynne skarpe streker ved øynene, og den fine huden 

under dem med det mørke vonde i. Det er ikke noen dagers 

tretthet som sitter i disse små skyggene, det er årene. Og dette 

trette mørket under øynene hans er kommet for å bli. Årene, 

de forferdelige årene er det. Årene når ingenting hender, 

årene som bare går og langsomt plyndrer en. 

- La ungen få en is da, så vi slipper dette maset, sier moren 

ved siden av. Han sitter taus og ser på bilene som suger 

seg til asfalten, sluker den som grådige dyr der de glefser 


forbi i begge retninger. Kanskje ser han på bilene som står 

parkert og studerer merkene og de nye modellene. 

Si noe til meg, snille deg, si noe. Bare navnet mitt eller 

noe. Eller bare smil litt . . . 

Han finner frem sigaretter og fyrstikker, byr henne men 

glemmer å tenne for henne. Hun gjør det selv og han merker 

det ikke. Han har snudd seg mot rommet. Øynene glir sakte 

og slitne fra bord til bord. Hun følger det, venter på det. 

Blikket stanser og det er som om noe våkner i det, en slags 

nysgjerrighet. Hun snur seg og finner det han ser på. Piken 

bak kafeteriadisken, en ung tynn pike, blond, kvikk i øynene. 

Piken har også oppdaget blikket, har innkassert det, spiller 

uanfektet men kan ikke dy seg for snare sideblikk. 

Det synker fort og smertende i henne. Det er slik. Han er 

slik. Ikke tenk på det, det spiller ingen rolle. Han kommer jo 

tilbake hver uke, hver lørdag kommer han. Og hver mandag 

reiser han igjen. 

De har spist, kaffekannen er tom. Han ser på klokken. 

- Vi får vel kjøre igjen, sier han, - jeg skal tidlig avsted i 

morgen. 


Bilen har stått i solen, heten reiser seg som en dirrende 

vegg når de åpner dørene. De kjører med gjennomtrekk, 

snart hjelper det. 

Skog. Lysende grønt bladverk flimrer forbi med mørke 

strenge skygger av gran og furu imellom. Den samme veien 

tilbake, det er biler foran dem og biler i et langt buktende 

geledd etter. 

Hun sitter og gruer for dagene som kommer, synes plutselig 

hun ikke har krefter til å komme gjennom dem. Den 

som kunne legge seg ned og sove, sove seg gjennom hele 

uken og ikke våkne før han er der igjen. Men ennå er det en 

kveld igjen, og en natt. Og en liten bit av en morgen også. 

En kort frokost og han kjører henne til kontoret. Har ikke 

lov å stanse der hun skal av, det blir adjø i all hast, motoren 

i gang, streifet av et kinn, bilklemt bak dem, en håndbak såvidt 

over ansiktet, døren åpnet, så, nå må du forte deg, adjø 

da, så står hun på fortauet og vinker, han har nok med bilen 

og trafikken, men kanskje ser han i frontspeilet. 

- Kan vi ikke stanse her, sier hun. 

- Hvorfor det? 

- Bare stanse litt, gå ut et øyeblikk, det er så pent her. 


Han grynter motvillig, ser på armbåndsuret, men får ingen 

hjelp av det. 

- Vi kan ikke stoppe sånn midt i trafikken, sier han. 

- Joda, hun er blitt ivrig, peker forover, - der kan vi kjøre 

inn til kanten. 

Han svarer ikke, men saktner farten. 

Det er skog på begge sider, lysflimrende løvskog og 

skogbunn med tørre lyder og varm lukt av sommer. 

- Er det ikke deilig, sier hun og går foran ham innover. 

Så ser hun seg selv, i fin drakt og selskapssko, trippe innover 

en skog og hun føler seg ynkelig. 

Lyset splintres gjennom løvverket, faller flekkete og 

urolig ned til dem. Hun stanser og snur seg mot ham, han ser 

forundret på henne, vil si noe. Men hun er rask med en liten 

hånd over munnen hans, den andre glir rundt nakken og hun 

klynger seg til ham. Han står tung og forbløffet, vil stadig si 

noe. Hun lar leppene nippe til ansiktet, små myke napp og 

puster varmt mot halsen hans. 

- Hva er det som går av deg, sier han. 

Hun vil ikke høre, er tett mot ham og tvinner de små 

hendene om nakken hans, lager lave lyder mot huden. 


- Du er gal, de kan se oss fra veien, mumler han i håret 

hennes. 

Hun smiler og er svai og myk mot ham, og har ham. De 

er sammen på den tørre bunnen av kvist og lyng og sprø lyder, 

i regnet av solflekker, og et lite sekund er hun glad og 

synes hun kjenner et slags mot igjen. Men det varer ikke, for 

det er ikke godt, det er fort og nesten sint, hun er et ingenting, 

noe han må gjennom, få unnagjort. Han dekker over 

det etterpå, stryker håret hennes, kysser ansiktet. Men det er 

ingenting, det er som omforladelse. 

Gråten kommer stille og liksom langt innenfra, som om 

den begynte dypt nede i henne for lenge siden, uten lyd, og 

stiger langsomt opp i henne. Hun kjenner det tynne stoffet i 

skjorten hans bli vått under ansiktet, han sier ingenting, men 

stryker ennå håret hennes. Han lar henne gråte uten å blande 

seg i det, står utenfor og venter. Langsomt synker gråten tilbake, 

hun ligger stille og ser på ham med røde øyne. 

- Så så, sier han, - det er da ikke noe å gråte for. 

Han stryker håret hennes igjen da han legger til: 

- Vi har det da godt. 

Hun ser på ham og ser forbi ham, øynene svir ennå. Så 

nikker hun, sakte, liksom til noe annet enn det han har sagt. 


Hun skyver armen hans bort, reiser seg og går foran ham tilbake 

til veien. Han følger taust etter. Da de kommer til bilen 

går han rundt den og åpner døren for henne, det er noe han 

ikke pleier å gjøre. 

Han starter opp igjen, og hun tenner en sigarett. Den 

smaker godt etter gråten. Og hun kjenner seg rolig og lykkelig, 

som om gråten har brettet ut en grå flate i henne. Igjen 

finner de sin plass i den lange travle bilkøen, han har satt på 

radioen, det er kveldsnyheter og ingen av dem hører etter, 

bare lytter adspredt til den monotone opplesningen som til et 

velkjent stykke musikk. 

Hun ser på ham fra siden, han er taus og ubevegelig, 

innadvendt og enda lenger fra henne. Ansiktet er blekt og 

slitent. 

De tar av fra hovedveien og kjører langsomt inn på grusen 

mellom de nye blokkene og rekkehusene. Hun ser en 

katt bevege seg langs veikanten, et spraglet lite dyr, den glir 

langsomt over veien, har tid nok, er suveren på kattens måte. 

Det er ikke mange meterne mellom bilen og dyret, men det 

glir i samme dovne rytme skrått over veien. Det suser mørkt 

i motoren, farten øker brått, bilen skjener fremover og byk- 


ser til siden, rett mot det lille langsomme dyret. Ingen lyd, 

bare et bløtt søkk under hjulene. 

Han gjorde det, tenker hun tomt, han ville gjøre det. Hun 

snur seg fort og ser den stille blodige bylten. 

- Du drepte den, sier hun, forundret. 

Han snur seg ikke, sitter sammenbitt med blikket på veien 

foran. Det vokser en vanskelig liten taushet i bilen, bare 

fylt av den synkende motorlyden. 

- Jeg så den ikke, sier han. 

Hun vil si noe, begynner på et ord, men tar det i seg, det 

blir såvidt til et kort gisp. 

- Jeg så den ikke, gjentar han, trassig i stemmen, idet han 

slår av tenningen og går ut av bilen. 

Hun sitter noen tomme sekunder, da velter det seg plutselig 

i henne, en brå, blind bølge. Og hun river bildøren opp, 

springer forbi ham på veien og når frem til den lille bylten 

som ligger der, før ham. Hun kaster seg over den, som om 

hun er redd han skal hindre henne, løfter den varme kroppen, 

det er vått og glatt i hendene. Han stanser og stirrer 

blekt. 

- Hva går det av deg, sier han, - tenk på klærne dine. 


- Ikke rør den, sier hun med matt liten stemme og knuger 

den glatte bylten inntil seg. 

- Den er jo død, sier han, smal, sint i øynene, - kast den 

vekk hører du. Det er jo bare en katt. 

Hun svarer ikke, men ser på ham, et langt undrende 

blikk og i tausheten lyder ordene hans om igjen, kanskje hører 

han dem selv, han er vikende, liksom brydd og sier: 

- Men hva skal du med den? 

- Ingenting, sier hun lavt, - bare begrave den. Han trekker 

oppgitt på skuldrene, snur og går tilbake til bilen. Hun 

ser ryggen hans, den strever med å se sint og rettferdig ut, 

men er bare trassig, hjelpeløs. Hun lukker øynene og biter 

gråten i seg. 

- Elskede, hvisker hun fremfor seg og ordet svir i henne. 

Så går hun etter ham med den livløse bylten i armene. 


Etterord 

Søndag ettermiddag med et kattelik i lasten 

Tittelnovellen i Bjørg Viks debutsamling handler om et par 

på biltur. Etter kvinnens mislykkete forsøk på å finne tilbake 

til en forelsket stemning, avsluttes turen med at mannen 

kjører over en katt. Uforstående kritiserer han kvinnen som 

bærer katteliket med seg til bilen for å ta det med hjem og 

begrave det. Denne litt merkelige, men tilsynelatende hverdagslige 

handlingen, får en symbolsk funksjon i novellen. 

Den døde katten representerer varmen og samhørigheten i 

forholdet som er borte. Sympatien er på kvinnens side, hun 

må få rom til å sørge over tapet. Stemningen i denne novellen 

er symptomatisk for samlingen som helhet. Kvinnens 

lengsel etter erotisk likeverd med mannen står sentralt, men 

hun blir ikke forstått. 

Det er mye tilbakeholdt erotikk i denne debutsamlingen. 

Den unge Bjørg Vik leste og lot seg inspirere av forfatteren 


Agnar Mykle, men der Mykle opphøyer seksualitet i nærmest 

religiøse termer, blir dette fremstilt på en atskillig mer 

nøktern måte i Viks skrivekunst. Dette er kanskje ikke så 

merkelig. For kan en ung, kvinnelig forfatter utlevere seg 

selv? Tørre å skrive litt mer rufsete? Det er noe søkende ved 

disse første novellene sammenlignet med resten av forfatterskapet. 

Vi har Bjørg Viks egne ord for at det var vanskelig å 

debutere som kvinnelig forfatter for førti år siden. Fordommer 

og ikke minst selvkritikk, satte grenser for hva som passet 

seg for en ung dame. Den grensesprengende kunstnerrollen 

har vært forbeholdt det mannlige geniet og posøren. Å 

satse på egen skrivekunst som levebrød var (og er) et stort 

skritt å ta. 

Bakgrunnen for Bjørg Viks debut finner vi kanskje beskrevet 

i romantrilogien om kunstnerspiren Elsi Lund. Som i utviklingsromaner 

flest, er Elsis vei mot kunsten både lang og 

ikke helt tornefri. Familie og kjærester oppmuntrer lunkent 

den unge piken til å satse på utdannelse, men motstanden 

settes inn når det viser seg at Elsi virkelig har tenkt å gjennomføre 

planene om å bli skribent. Den siste romanen i serien, 

Elsi Lund, avsluttes med at hovedpersonen får antatt 

sin første novelle i tidsskriftet «Magasinet for Alle». Den- 


ne novellen kaller hun «Hybel med egen inngang». Brevet 

fra Nils Johan Rud varmer og inspirerer Elsi til å fortsette 

med skrivegjerningen: «Kjære Elsi Lund. Takk for novellen. 

«Hybel med egen inngang» er en fin og levende ting, 

som vi med glede bruker i Magasinet. Historien er kanskje 

litt sår, men troverdig. Vi sender Dem kr. 200,00 i honorar 

og ønsker Dem velkommen igjen. Vennlig hilsen Nils Johan 

Rud.» 

Elsi Lund har vokst opp i forholdsvis enkle kår og er opptatt 

av å flytte for seg selv, finne et eget rom der hun kan utvikle 

evnene sine og ha et privatliv. Virginia Woolfs banebrytende 

essay, «Et eget rom», tar opp betydningen for en kvinne 

i å finne et rom for seg selv i både konkret og abstrakt 

betydning av ordet. Dette kan tolkes som hovedbudskapet i 

den første novellen i Søndag ettermiddag, «En lei historie». 

Det er lett å tenke seg denne teksten som en parallell til Elsi 

Lunds «Hybel med egen inngang». Historien er verken identisk 

med Elsi Lund, eller Bjørg Viks eget liv, selv om den 

er inspirert av hybeltilværelsen til den unge skribenten. Hovedpersonen, 

frøken Johanne Vogt, får kjenne på kroppen 

hva det vil si å prøve å leve et selvstendig liv på sin nye hybel. 

Etter å ha brutt med forloveden, startet studier og skeiet 


ut med festing og mannlige bekjentskaper, blir hun til slutt 

«straffet» med en abort og blir hentet av eksforloveden og 

en slektning. Etter naturalistisk inspirasjon (?) viser forfatteren 

fram en ulykkelig skjebne som leseren forventes å 

sympatisere med. Fortellergrepet gjør novellen interessant. 

Alt blir fortalt gjennom den snokete hybelvertinnen. Selv 

om hun er skeptisk til livsførselen, stiller hun seg til slutt på 

ungjentas side når hun finner henne blødende, oppløst i tårer. 

Og håpet er der når kvinner kan støtte hverandre. 

Bjørg Vik har et bedre tak på miljøskildring og dialog enn 

de fleste debutanter. Allerede som ung kvinne må hun ha besittet 

en unik observatørevne og psykologisk innsikt. Selv 

om ikke alle tekstene engasjerer like mye, er det noe som 

griper tak i en ved lesningen likevel. Det er muligens det 

ektefølte? Novellene tar for seg hverdagslige situasjoner der 

sårbare vanlige mennesker har problemer knyttet til å forholde 

seg til andre. Viks skrivekunst viser tydelig tilknytting 

til eldre forbilder som Cora Sandel og Torborg Nedreaas 

både i tematikk og fortellerteknikk, men tekstene peker også 

framover mot en ung og moderne forfatter som Hanne Ørstavik. 

Ørstavik har blant annet i romanen Like sant som jeg 


er virkelig gitt en betydningsfull beskrivelse av en ung kvinnes 

kamp for å finne et rom for seg selv. 

Det skulle være mulig også i dag å kjenne seg igjen i tematikken 

i Bjørg Viks første tekster. For noen år siden raste 

Fittstim-debatten, der unge svenske, og etter hvert norske, 

feminister viste hvordan unge kvinner fremdeles lar seg 

undertrykke av de knallharde forventningene til dem som 

både tenkende og seksuelle vesener. Er kvinner frigjorte i 

dag? Tar de valgene selv? Mulighetene er der, men dersom 

man leser debattspaltene i ungdomsbladene i dag, finner 

man noen av de samme problemstillingene som i Viks noveller: 

Har en ung jente sex fordi hun ønsker det selv, eller 

for å «beholde» kjæresten? Den siste tanken som farer gjennom 

hodet til hovedpersonen i novellen «Når en pike sier 

ja» er: «En pike sier ja, tenkte hun, når hun ikke lenger tør si 

nei.» I «Sjung om studentens . . .» må den unge jenta «lyve 

litt mykhet og noen kjærtegn» når hun blir med en medstudent 

hjem på nachspiel på hybelen. Det blir en uoverstigelig 

barriere for mange kvinner å kommunisere sine egentlige 

ønsker og lyster. Er det mulig å være så hudløs og nær et 

annet menneske at man kan klare å fortelle hvordan man egentlig 

har det? Også en del av dagens kvinner har nok måttet 


egrave et kattelik, eller to, når drømmene ikke lar seg forene 

med virkeligheten. 

Det er flott at Søndag ettermiddag blir trykket opp på nytt 

40 år etter at den kom ut for første gang. Bjørg Vik er en 

forfatter med en stor og trofast leserskare, og mange av disse 

vil nok glede seg over et gjensyn med novellene. For mange 

lesere vil det være ekstra interessant å lese debutsamlingen 

etter å ha levd seg inn i trilogien om Elsi Lund. Novellene er 

spennende både som et historisk dokument over norsk hverdagsliv 

skildret av en ung og klok observatør, og som kimen 

til et langt og fargerikt forfatterskap der mange av de første 

motivene går igjen. I et intervju med Harriet Eide i Dagbladet 

5. desember 1994, avslører forfatteren at en del av novellene 

er «skisser til romanene der jeg slår opp et større lerret. 

Nils Johan Rud sa at novellen er intensjonen, romanen 

fullbyrdelsen». Bjørg Viks skisser står seg godt fremdeles, 

og er spesielt interessante i lys av den senere karrieren der 

hun utvikler den presise miljøskildringen og dialogen til stor 

skrivekunst. Deilig er det også at hun lar humor og seksualitet 

få lov til å utfolde seg litt friere etterhvert. 


Live Løveid

Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?