Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

hun, jeg ville så gjerne . . . ikke det engang fikk jeg beholde
. . . Og så ble det borte i gråt og tårer alt sammen.
Det var det. Og siden så ikke hun frøken Johanne. Men
hun kom seg visst, en slektning av henne var oppom og betalte
den siste husleien og sa opp hybelen. Samme ettermiddagen
kom han tilbake, i følge med en annen ung mann som
fru Eliassen vel skulle dra kjensel på, Gregersen. Martin
Gregersen. Og de tok med seg sakene hennes.
Joda, fortalte slektningen, det stod bra til med frøken
Vogt, hun var vel hjemme fra sykehuset, det vil si hun var
på landet og rekreerte, og så skulle hun hjem etterpå, ja,
hjem, la han til med vekt på, og sendte fru Eliassen et blikk
som hun slett ikke likte. Et kaldt og hårdt blikk var det.
Ja, det var altså det. En riktig lei historie som sagt, sørgelig.
Også det pene pikebarnet. Og fru Eliassen kunne slett
ikke være enig med venninnene sine i at det tross alt endte
ganske bra. Hun syntes slutten var noe av det vondeste ved
det hele, men det kunne hun ikke forklare nærmere.
Ennå husket hun tanken som slo ned i henne da denne
Gregersen og slektningen hentet sakene. Hyener, sa det i
henne, hvor hun nå i all verden hadde det ifra. Et mørkt og
stygt innfall var det, og hun stod og tenkte det flere ganger.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892