Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

ting som alltid er her. For henne er det lukten av en gammel
sommer, og hun mister taket på det modige smilet.
Hvorfor stå og huske bare det beste, det er glemsel, det
er løgn. Her hendte vonde ting også.
En gang bodde han her, i mange dager bodde han her,
mens hun holdt til i huset. De holdt seg unna hverandre, for
å slippe å slåss. Og kvelden hun endelig gikk ned til ham,
hun hadde drukket for å gjøre det, og alle de stygge forslåtte
ordene de slengte til hverandre. De berget restene den natten,
vrakrestene, mer var det ikke. Hun husker dette også,
men hun husker det uten å kjenne noe. Det er det andre, det
gode, som gjør vondt å huske.
Hun blir stående i de støvete solstrimene, hun har fanget
en lyd og står med hodet fullt av den, lyden av en motor,
som et lavt jevnt åndedrett hun kjenner hver tone i. Hun hører
lyden stilne, hører båten gli inntil bryggen, det lille støtet
mot treverket, en trosse som legges ut, den slikkende lyden
av vannet rundt båtsiden, skritt. Skritt på bryggen utenfor,
rolige, de samme som før. Og lyden av dem er ikke lenger
bare i hodet, de fyller kroppen, vibrerer gjennom henne
som en rytme, en musikk. Det er for varmt med duffelcoaten,
men hun tør ikke ta den av, redd for å lage lyder.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892