Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Noen kvelder var hun alene. Da satt hun i tusmørket og
stirret ut i tomme luften, ganske urørlig. Fru Eliassen hadde
banket på hos henne en slik kveld, og da ingen svarte, åpnet
hun døren. Der satt hun. Urørlig. Nesten nifst var det. Hun
tente et stearinlys og snakket med fru Eliassen, men da hun
gikk igjen, gjorde ikke frøkenen det minste tegn til å foreta
seg noe ordentligere enn bare å sitte slik. En merkelig pike
var hun.
Etter noen måneder kom ikke Gregersen lenger. Fru
Eliassen kunne ikke riktig huske siste gangen han var der,
det måtte ha vært en kveld som andre, noe oppgjør hadde i
hvert fall ikke hun hørt. Han simpelthen sluttet med å komme.
Og hun? På en måte ble hun litt livligere, muntrere, men
det var noe nervøst med den munterheten, noe engstelig.
Men det skulle ikke forundre henne, om det ikke nettopp var
frøken Johanne selv som hadde bedt ham gå. Hun kunne nok
være litt vanskelig av seg, og ganske merkelig som sagt.
Nei, det ble ikke stort de snakket sammen, frøken Vogt
og hun. Hun hadde så få ord, frøken Vogt. Få og avsluttende.
Når hun svarte på noe, selv om det ikke var et ordentlig
svar i det hele tatt, var det alltid endelig, det var ingenting å
spørre videre om. Hun la en slags stillhet rundt seg, noe util-
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892