Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

fru Eliassen? Jeg trodde det var et anstendig hus jeg losjerte
i, og med mitt anstrengende arbeid . . . Naturligvis, naturligvis,
herr Mathiesen, det skal ikke gjenta seg, De må virkelig
undskylde . . . Som om det var hun som hadde hatt kalas
til lyse morgenen! Han skulle sannelig ikke være så kjekk på
det, Mathiesen, i denne hybelnødens tid.
Etter dette holdt frøkenen seg hjemme noen kvelder.
Ganske alene. Det virket som om hun ventet på noen. Av og
til kunne det høres svake klimp på gitaren, famlende uvante
toner. Hun satt vel i tusmørke da, eller med stearinlyset sitt,
og stirret ut i tomme luften. Og tok seg kanskje et glass øl i
all enkelhet. Mat stelte hun i hvert fall ikke, det måtte være
annet hun levde av.
Så begynte hun å gå ut igjen om kveldene, og kom sent
hjem, alene. En kveld hun var ute, kom det besøk til henne.
Ryggen. Stemmen. Et rolig ansikt, og så den varme stemmen:
Om frøken Vogt ikke var hjemme? Nei, dessverre. Nå
så. Ja, det var en gitar. Han skulle gjerne hente den. Noe
skjedde i fru Eliassen akkurat da. Hun var ikke i stand til
å forklare det, men det var som om hun plutselig følte at
den gitaren ikke måtte ut av huset, ikke uten gjennom frøken
Vogts hender. Det ville være et slags tyveri ellers, falt
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892