Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Han var ikke som en viss herr Gregersen denne her, han
brydde seg ikke med å sette radioen på for å skjerme samtale
eller annet. Og det ble snakket lenge og meget. Fru Eliassen
hadde aldri hørt frøken Johanne si så meget noen gang.
Hva de snakket om? Jovisst er det lydt i slike gamle leiligheter,
men en kan da ikke høre alt heller. Men det var en masse
rart snakk om musikk og kunst og denslags, høyttravende
og vanskelig. Og om andre ting som var enda vanskeligere
å begripe, det var liksom så utflytende og ubestemt . . .
det var ansvar og frihet og plikt og moral . . . og litt sørgelig
måtte det visst også være, for det hørtes tydelig at frøken Johanne
gråt. Og det hadde hun aldri gjort før, aldri her. Riktig
sårt og pent gråt hun, men det gikk da over, og endte med
nydelige klimp fra gitaren, og etterpå var det ganske stille alt
sammen.
Og han gikk ikke. Det ble både morgen og formiddag,
og han gikk aldeles ikke. Endelig viste frøken Johanne seg
på kjøkkenet, hun kokte kaffe og stelte ganske uforstyrret
frokost til to på et brett. Og det mens hun, fru Eliassen, stod
og så på. Det var virkelig ganske freidig. Enda hun var ikke
slik heller. Hun tenkte vel ikke over det på den måten, fant
kanskje ikke noe påfallende i det. Ja, det livet hun hadde ført
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892