Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

og urørlig og bare tok imot. Han ville si noe, og det var som
hun visste det før han fikk begynt, hun la en fort, kjølig hånd
over munnen hans og ristet på hodet.
- De har rett, sa hun, en skygge av et smil spøkte i ansiktet,
- vi kan bli syke begge to.
Hun rev seg løs, ropte på hunden. Han grep etter henne
igjen, men hun vred seg unna. Og plutselig stod hunden der
og knurret mot ham. Hun snudde seg og begynte å gå, det så
ut som hun sprang da hun ble borte for ham.
---
Neste dag kom hun ikke.
Og ikke dagen etter, og ikke dagen etter den igjen. Men
noe annet var kommet til ham, det slo brått ned i ham da han
stod tilbake i regnet og så henne løpe over markene. Han
hadde sett henne før, i en virkelighet virkeligere enn denne
nære forblåste og regntunge kvelden. Han hadde lest om
henne, et stykke blod og hud og nerver, opplevd, gjenskapt.
Og det var bare en som kunne ha skrevet det.
Han husket ikke boken, men erindringen om henne slo
klar og lysende ned i ham, som om den heftige berøringen
med henne hadde avdekket den. Han rotet febrilsk i hukommelsen
for å finne beretningen frem, men bildet ordene had-
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892