Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

umlet gjennom alt han burde foreta seg, alt han burde si henne.
Han var besatt av henne, men våget ikke annet enn gå
her og leie henne, som en lydig skjødehund.
Kveldshimmelen hang tung og lav over markene, det
trakk opp til regn og vinden stod kald mot dem. Hun måtte
fryse der hun gikk med åpen krave og naken hals, han tenkte
at han skulle gi henne skjerfet sitt. Men ikke det engang fikk
han sagt.
Da de første store regndråpene falt, ville han si noe, men
hun ga ham et lett trykk på armen, et tegn til at han skulle
la være. Regnet falt tettere, det suste og sang i gresset, hun
gikk og nøt det, løftet ansiktet og lot seg skylle av regnet.
Det mørke håret ble liggende som en glatt hette om hodet og
i en lang våt hale nedover ryggen. De var gjennomvåte begge.
- Nei, sa han, - De kan bli syk av dette.
Han stanset. Hun også, og vendte det våte ansiktet mot
ham, stod stille og så på ham.
Hun var en annen denne dagen, mykere, snillere, det var
det som ga ham motet. Han trakk henne inntil seg, det våte
hodet var kaldt mot ansiktet hans, hun stod stille, ventet.
Han kysset henne fortvilet, ubehersket, mens hun stod stiv
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892