Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Et av parene gled tett forbi. De var svært unge, piken
danset med lukkede øyne og ved munnen hadde hun et litt
stramt uttrykk, som om hun prøvde å la være å smile, prøvde
å ikke vise hvor godt hun hadde det.
Hun kjente en plutselig misunnelse da hun så det. Piken
er forelsket, tenkte hun, og vi står her, så kloke, så trygge og
tomme utenfor.
- Har du lyst til å danse, sa han, - jeg er ikke særlig
flink.
Hun nikket, glad fordi han hadde følt ønsket hennes.
De danset, hun la ikke særlig merke til hvordan, hun merket
bare at hun danset. Han var ingen, var noen, en levende
kropp i rytme med hennes egen. Det var godt.
Musikken snudde igjen til en hard og hakkende rytme,
da danset han dårlig og det irriterte henne. Hun ville foreslå
at de ventet litt, men da så hun ham. Så hvordan ansiktet
knyttet seg i konsentrasjon, hvordan han slet med takten.
Det gikk sårt og dulmt gjennom henne, som en slags kvalme.
Det var som å måtte ta imot noe en ikke liker, man blir
bare lei seg på den andres vegne. Hun brød seg slett ikke
om hvordan han danset, de kunne bare ledd av det. Men her
danset han med bittert, rasende alvor, hun kjente at det gjor-
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892