Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Men . . .
- Boris, kom.
Hun hadde allerede snudd seg fra ham og begynte å gå.
Han fulgte etter dem, kom opp på siden av henne.
- Hvorfor har De en hund De er redd for? ville han vite,
han kastet forte sideblikk på den lukkede profilen.
Hun svarte ikke straks. Hun gikk langsomt med hunden
luntende på den andre siden, blikket fulgte de lange flate
markene utover.
- Kan De bli kvitt alt De er redd for? sa hun. Han hadde
ikke noe svar straks, hun ventet visst heller ikke noe. Han
undret seg, og sideblikkene ble lengre og nysgjerrigere.
Hun var kledd i en lang mørk frakk og gikk i lærstøvler.
Hun hadde et eiendommelig ansikt, et av disse mørke,
sjeldne kvinneansiktene som kler å være usminket. Et kaldt
vakkert ansikt, eller han visste sikkert at hun hadde vært meget
vakker, men hun gjorde ingenting med det for å minne
om det. Hun var eldre enn ham, men det var noen lange trette
linjer i ansiktet som gjorde det eldre enn det burde være.
Og det var en ro i det, en ro som nesten ble uhyggelig fordi
den fantes i en så ung kvinnes ansikt. Den la noe forstenet
og meget kjølig over de fine trekkene. Han la merke til
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892