Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

lige de øynene var, som om hun satt der med en viten om
ham, om alle. Han så opp fra avisen igjen, øynene var der
stadig, men de ble anderledes nå, med et slags smil, en spydighet.
Igjen rømte han ned i avisen. Jo, han følte det som en
flukt - han kjente blikket hennes på seg en god stund etterpå.
Vinglasset hennes kom, en mørk tung vin.
Nåda. Nå skal hun vel begynne. Med ett eller annet. Løfte
glasset langsomt og dramatisk, sprike pikant med lillefingeren,
fukte leppene, nippe nytende til vinen, siden snurre
glasset tankefullt mellom hendene, se seg adspredt omkring,
kaste et nervøst blikk på armbåndsuret, kanskje finne frem
et brev . . .
Nei. Hun satt urørlig. Stirret noen sekunder på glasset,
som om hun overveide noe. Så merket hun øynene hans på
seg, løftet sine, og han rakk akkurat tidsnok ned i avisen.
Pokker også, til utspekulerte tricks. Dette kunne ikke
fortsette. Enten fikk han holde opp med denne tafatte stirringen,
eller så fikk han betale drinken, ta frakken og gå. Eller
. . .
Hun grep etter glasset idet han så opp, fort og med begge
hender, satte det til munnen og drakk halvparten. Øynene
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892