Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

- Det er fint å tro det. Det er bare ikke sant. Han snylter
på deg, det er det han trenger, og det skal du være for god til
å la ham gjøre. Og det du vil gi, det kan han ikke ta imot, for
han ser det ikke.
- Men hvis jeg er glad i ham?
- Så gir du det. Da gir du alt . . . ikke sant?
- Det heter jo det.
Musikken var forsvunnet, stemmer lød lavt og langt borte
fra ned til dem.
- Jeg synes synd på ham.
- Er det nok?
Det ble så meget, så mye uro, så mange spørsmål i henne.
Hun vendte ansiktet mot ham. Han hadde tatt av seg brillene,
ansiktet var forandret. Yngre, mer nakent. Hun grep
armen hans, hardt og med begge hender. Leppene hans var
tørre, kjølige som natten rundt dem. Det var fast og trygt
så nær ham. Han la henne forsiktig ned på fjellet, lente seg
over kroppen hennes, og øynene traff så tett at det var vondt
å se på ham.
- Du klarer det, sa han. - Fordi du må klare det. Det blir
verre det som venter deg med ham, enn det du får alene.
- Alene, gjentok hun.
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892