Søndag ettermiddag - Nannestad videregående skole

Jovisst, det begynte å hende ting. Men gode og gledelige
kunne man neppe kalle dem. Stadig var hun ute om kveldene,
og bare sjelden kom hun alene tilbake. Besøket varte
til ut i de små timer, det ble drukket og snakket der inne.
Ikke så å forstå at det var slike voldsomme kalaser, det var
vel bare et par stykker av dem. Men her foregikk ting, og
det i et anstendig hus. Hadde det bare vært den samme kavaleren,
så kunne man til en viss grad undskyldt piken. Men
neida, de varierte så å si fra kveld til annen. Forferdelig var
det, å se hvordan den pene piken gikk i hundene der inne.
Så lå hun og sov da, hele formiddagen, var så vidt en snartur
etter brødet og margarinpakken, og så satt hun der til det
ble kveld. Og det samme om igjen. Mathiesen på spisestuen
ble ganske uutholdelig etterhvert, de kunne ikke møtes
i leiligheten uten at han beklaget seg. Og fru Eliassen lovet
å ta affære, joda, nå skulle det settes en stopper for trafikken
. . . Men hun fikk det aldri til når hun møtte det bleke
ansiktet og de mørke øynene som stirret både forbi henne og
rett gjennom henne. Det stemte ikke dette, denne uhumskheten
om natten med dette pene triste ansiktet. Men naturligvis,
hun måtte foreta seg noe snart, om ikke annet så for
Mathiesens skyld. Hadde hun nå enda undskyldt seg litt, frø-
idSalesOrderLine=-1 eva nordbye, smedstuvn.2, 2030 Nannestad, bibliotekar@nannestad.vgs.no, 90618892